botulisme

Det finnes syv forskjellige typer av bakterien Clostridium botulinum, A til G, som produserer hvert sitt spesielle toksin. Disse toksinene har liknende virkning. Det er særlig typene A, B, E, og F som har forårsaket forgiftning av mennesker, mens typene C og D spiller en større rolle hos dyr.

Toksinet påvirker nervesystemet og gir lammelser i muskulatur. Det er utviklet antitoksiner til bruk i behandling av forgiftning.

Inntak av botulismetoksin fra mat kan gi forgiftning med et akutt og dramatisk forløp. Symptomene oppstår som regel i løpet av noen timer (inntil 36 timer).

Det første tegnet er ofte lammelser i ansiktsmuskulaturen, som for eksempel hengende øyelokk. Lammelser av åndedrettsmuskulaturen er oftest årsaken når sykdommen får dødelig utgang. Pasienter med tegn på botulisme skal raskt til sykehus, og det er viktig å varsle andre som har spist samme mat. Behandlingen inkluderer injeksjon av antitoksin og opprettholdelse av respirasjonen.

Spedbarnsbotulisme forekommer hos barn under ett år (spedbarn under seks måneder er mest følsomme) som ikke har utviklet en funksjonell tarmflora. Tilstanden skyldes bakterievekst i tarmen med sekundær toksinproduksjon. Inntak av honning er den mest kjente årsaken.

Symptomene er langsomt innsettende i løpet av dager og uker (inntil tre uker), og første symptom er ofte forstoppelse. Muskelsvakhet hos spedbarn sees som nedsatt sugekraft ved amming, hengende øyelokk og nedsatt ansiktsmimikk.

Sårbotulisme er forårsaket av bakterievekst og sekundær toksinproduksjon i sår uten tilgang på oksygen. Tilstanden forekommer oftest hos injiserende rusmisbrukere. Symptomene er langsomt innsettende (inntil tre uker) og det er ofte lammelser nær såret tidlig i forløpet.

• botulinumtoksin
• bakterier
• forgiftning
• matforgiftning
• antitoksiner