auskultasjon

Ved auskultasjon av lungene skiller man særlig mellom de følgende lydene:

• pipelyder – kjennetegner blant annet astma
• knatrelyder – ved blant annet lungebetennelse, lungefibrose og hjertesvikt
• gnidningslyd – ved pleuritt
• bronkial blåst – ved blant annet lobær lungebetennelse

Ved auskultasjon av hjertet kan man høre bilyder som er karakteristiske for ulike typer hjerteklaffdefekter. Bilyder som opptrer i hjertets systole, det vil si når hjertemuskelen trekker seg sammen, kan tyde på:

• at aortaklaffen har en forsnevring (aortastenose) og altså ikke åpner seg fullstendig
• at mitralklaffen ikke lukkes fullstendig, kalt mitralinsuffisiens
• manglende lukking av ductus arteriosus, forbindelsen mellom aorta og lungearterien hos nyfødte
• medfødt innsnevring av aorta, coarctatio aortae
• defekter i skilleveggen mellom forkamrene eller hjertekamrene

Diastoliske bilyder, som opptrer i hjertets fyllingsfase, er svakere, og kan tyde på en ufullstendig lukking av aortaklaffen (aortainsuffisiens) eller at mitralklaffen har stivnet (mitralstenose).

Ved auskultasjon av buken kan man høre lyder som er typiske for tarmslyng (ileus). Ved kraftige, klingende tarmlyder vil man mistenke ileus som skyldes et mekanisk hinder for passasje av tarminnholdet. Ved manglende eller svært sparsomme tarmlyder mistenker man paralytisk ileus, det vil si manglende sammentrekning av tarmen som følge av for eksempel bukhinnebetennelse.

Over blodårene kan man høre lyder som tyder på at det finnes trange partier i for eksempel halsarteriene eller nyrearteriene.

• legeundersøkelse
• stetoskop
• palpasjon
• perkusjon