angiom

De fleste hemangiomer sitter i huden, og i så fall er eventuelle problemer rent kosmetiske. Hemangiomer kan også finnes i slimhinner og indre organer.

Hemangiomer deles inn i kapillære (blodårer med utseende som normale kapillarer), juvenile (kalles også jordbær- eller strawberry-hemangiomer) og kavernøse (også kalt portvinflekker).

Det finnes også noen multiple hemangiomsyndromer. Det ene er von Hippel-Lindaus syndrom med kavernøse hemangiomer blant annet i øyet (netthinnen), lillehjernen og/eller hjernestammen. Det andre er Sturge-Weber-Krabbes syndrom med blodåreforandringer i hjernen og huden.

Kapillære hemangiomer er de vanligste. De kalles gjerne fødselsmerker. Fargen på dem er klart røde til blå, avhengig av oksygeneringen av blodet.

Kapillære hemangiomer er oftest små, men kan bli flere centimeter i diameter. De kan øke noe i størrelse på grunn av utvidelse av blodårene eller noe vekst, men forsvinner ofte av seg selv (spontant). En variant av kapillære hemangiomer kalles senile angiomer. De er små og kommer, ofte i stort antall, med økende alder.

Juvenile hemangiomer finnes i huden hos nyfødte. Denne typen hemangiomer vokser fort i de første levemånedene, men begynner å avblekes ved ett- til treårsalderen og forsvinner fullstendig før femårsalderen i 80 prosent av tilfellene.

Kavernøse hemangiomer er bygd opp av større blodårer. I motsetning til kapillære hemangiomer forsvinner ikke de kavernøse av seg selv. De kan finnes i huden og indre organer. Av og til oppdages de i hjernen, der de etter lange tause perioder uten symptomer langsomt kan begynne å øke i størrelse og gi nevrologiske symptomer på grunn av trykket.

Lymfangiomer kan opptre nær sagt hvor som helst. En kan finne dem i blant annet hud, mediastinum, retroperitoneum og i milten. En spesiell variant finnes på halsen og i armhulen hos nyfødte og små barn.

De fleste lymfangiomer vil gå tilbake av seg selv etter noen år. Alle de nevnte forandringene mangler kapsel. Størrelsen eller lokaliseringen gjør det til tider vanskelig å fjerne dem fullstendig. Dersom de trykker på viktige strukturer, må de behandles kirurgisk, eventuelt med sklerosering eller trombosering (påføre blodpropp).

• angiosarkom
• bløtvevssvulster