[go: up one dir, main page]

Clara og Cutler

To barn med Downs syndrom. Syndromet er blant annet kjennetegnet av et karakteristisk utseende. Det er for eksempel vanlig å ha smale og skråttstilte øyeåpninger, hudfold over den indre øyevinkelen og stor tunge. Personer med Downs syndrom er ofte korte av vekst.

Downs syndrom er en tilstand med utviklingshemming som skyldes økt mengde materiale av kromosom 21. Det vanligste er at personen har et ekstra kromosom 21.

Faktaboks

Etymologi

Navn etter den britiske legen John Langdon Down som beskrev tilstanden i 1866.

Tilstanden forekommer ved cirka 1 av 800 fødsler. Jo eldre kvinnen er når hun blir gravid, jo større er sannsynligheten for å få barn med Downs syndrom.

Personer med Downs syndrom har et karakteristisk utseende, med blant annet smale og skråstilte øyne, rundt hode, stor tunge, og korte hender og føtter. Personer med syndromet har forsinket utvikling, men det er stor variasjon i funksjonsnivå.

Forventet levealder var i 2020 om lag 60 år og denne forventes å øke.

Årsaker

Trisomi 21
Downs syndrom skyldes overtallig kromosommateriale på kromosom 21. Her er alle kromosomene til en celle presentert. Som regel har man to av hvert kromosom. Her ser man tre eksemplarer av kromosom 21.
Trisomi 21
Av /Avdeling for medisinsk genetikk, Oslo universitetssykehus.

Downs syndrom skyldes i 95 prosent av tilfellene at personen har et helt kromosom 21 ekstra. Vanligvis har mennesker fått ett kromosom fra mor og ett fra far. Personer med Downs syndrom har imidlertid en ekstra kopi av kromosom 21, altså tre stykker. Dette kalles derfor for en trisomi, av gresk tri-, 'tre'.

Omkring fire prosent av personer med Downs syndrom har ikke et helt kromosom 21 ekstra, men en ekstra bit av kromosomet har festet seg på et annet kromosom. Dette kalles en translokasjon. Disse får samme typer symptomer som dem med vanlig trisomi 21.

Én prosent av alle med Downs syndrom har en såkalt mosaikktilstand. Det vil si at de har noen celler med trisomi 21, og andre celler med et normalt antall kromosomer.

Sannsynlighet

Sannsynligheten for å få barn med Downs syndrom stiger hos moren fra hun er omkring 35 år. For en kvinne på 35 år er sannsynligheten for å få et barn med kromosomavvik, inkludert Downs syndrom, omkring 0,5 prosent. Det er dessuten sjansen for å få barn med Downs syndrom som øker mest etter hvert som kvinnen blir eldre. Hos kvinner i 38-årsalderen er sannsynligheten fordoblet, ved 40-årsalderen stiger den mot to prosent, og for kvinner rundt 45 år ligger den på om lag fem prosent.

Sannsynligheten for å føde et barn med Downs syndrom blir høyere jo eldre kvinnen er. De aller fleste barn med Downs syndrom fødes imidlertid av yngre mødre, ettersom det er denne aldersgruppen som får flest barn. Dersom man har fått ett barn med Downs syndrom, er sannsynligheten for gjentagelse rundt 0,5–1 prosent i et senere svangerskap. Unntak gjelder dersom en av foreldrene er bærer av en translokasjon.

Symptomer

En atlet konkurrerer under det første verdensmesterskapet for idrettsutøvere med Downs syndrom. Lekene ble arrangert i Firenze, Italia i 2016 og inkluderte grener som svømming, synkronsvømming, friidrett, tennis, bordtennis, judo og gymnastikk, og hadde deltagere fra 35 land. Organisatorene, Sports Union for Athletes with Down Syndrome (SU-DS), har bedt om at lekene blir en egen klasse innen paralympiske leker.
/SCANPIX.

Personer med Downs syndrom har et karakteristisk utseende, men det kan variere noe. Vanlige kjennetegn er:

  • smale og skråttstilte øyeåpninger
  • hudfold over den indre øyevinkelen (epikantus)
  • rundt hode, av og til med flatt bakhode og rikelig med nakkehud
  • små ører
  • tunge som virker større enn vanlig på grunn av slapphet (hypotoni) i ansiktsmuskulatur
  • liten nese med flat neserot
  • hender og føtter som er korte og brede
  • lillefingeren som ofte er kort og kroket
  • firefingerfure i håndflaten (bare én tverrgående hudfold)
  • sparsomt utviklede kjønnskjennetegn

Gjennomsnittshøyden til personer med Downs syndrom er redusert i forhold til forventet ut fra midtforeldrehøyde. Mange har hyperfleksible ledd og lavere muskelspenning (hypotoni) enn normalt. I tillegg har mange med Downs syndrom medfødte hjertefeil, der atrioventrikulær septumdefekt og ventrikkelseptumdefekt er de vanligste. De kan som regel opereres. En del har dessuten komplikasjoner knyttet til mage-tarmkanalen, og det er økt hyppighet av Hirschsprungs sykdom. Hyppigheten av blodkreft og infeksjoner er økt. Personene har tendens til luftveisinfeksjoner, ofte med nedsatt hørsel som følge. Hypotyreose (lavt stoffskifte) kommer iblant snikende, og er vanskelig å oppdage.

Personer med Downs syndrom viser forsinket utvikling, både psykisk og fysisk, og det er økt forekomst av autisme og demens. Det er stor variasjon i grad av symptomer og funksjonsnivå. Personer med Downs-mosaikk får som regel mildere trekk fra syndromet.

Diagnostikk

Downs syndrom kan diagnostiseres ved kromosomundersøkelse etter fødsel eller ved fosterdiagnostikk. Det er flere måter å gjøre undersøkelsen på.

Etter fødsel gjør man det enten ved å studere celler fra en blodprøve i mikroskop, eller ved DNA-baserte tester av blodprøven.

Hos gravide kvinner kan en blodprøve av kvinnen med høy grad av sikkerhet vise om fosteret har Downs syndrom ved bruk av såkalt NIPT. Det sikreste resultatet får man likevel ved morkakeprøve eller fostervannsprøve.

Prognose

Levealderen hos personer med Downs syndrom var i 2020 rundt 60 år og forventes å øke ytterligere. Tidligere døde mange tidlig av de komplikasjonene som kan følge med tilstanden. Slike komplikasjoner kan i dag i større grad forebygges eller behandles.

Forening

Downs Syndrom Norge er en interesseorganisasjon for personer med Downs syndrom og folk med interesse for tilstanden.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (3)

skrev Hanne Uteng

Hei
Vil bare påpeke at det er en myte at alle med Downs syndrom er kortvokste. De er nok kortere enn gjennomsnittet, men det øvrige arvematerialet vil også spille inn. Selv om personer med Downs syndrom har noen karakteristiske trekk, har de som andre også store likhetstrekk med sine foreldre.
Tunga er heller ikke (tilsynelatende) større, men munnhulen er høyere på mange, og muskeltonusen er lavere. Dette kan gjøre at det ser ut som tunga er for stor for munnhulen. Opptrening av munnmotorikk og tannregulering vil i de fleste tilfeller gjøre at tunga finner plass i munnen. Slik det står i denne teksten kan det misoppfattes.
Kanskje det også kan stå i eller under Prognose at mennesker med Downs syndrom i stor grad kan leve gode liv med litt ekstra tilrettelegging i hverdagen? Mye har skjedd for denne gruppen mennesker de siste 20 årene, og det bør kanskje speiles i en slik artikkel, som man antar er en kvalitetssikret kilde.

svarte Synøve Kamøy

Hei, Hanne! Takk for ditt grundige og gode innspill. De vil bli hensyntatt når denne artikkelen, og kategorien den ligger under, blir oppdatert i disse dager.

Vennlig hilsen,
Synøve Kamøy

skrev Benedicte Paus

Hei, takk til Hanne, jeg har korrigert dette med kroppshøyde og tunge. I tillegg har jeg fjernet ordet "sykdomsbilde" og erstattet med "symptombilde". Jeg er enig i at mange med Downs lever gode liv med litt ekstra tilrettelegging, men i ordet prognose oppfatter jeg at det er medisinsk prognose som gjelder, og der finnes det fortsatt en del vanlige medisinske problemer som jeg tror bør nevnes.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg