Solbeskyttelse er beskyttelse mot de ultrafiolette solstrålene (UV-stråler) som påvirker huden og kan gi solskader. Kroppen har flere mekanismer selv som beskytter mot skadelig soleksponering. Det er også flere solbeskyttende midler som kan brukes.
Solbeskyttelse brukes for å unngå ulike former for lysutslett, solforbrenning og hudkreft.
Naturlige systemer
Fra naturens side er det flere forhold som gjør at skadevirkningene av UV-stråler reduseres. De to viktigste faktorene er hudens fargestoff melanin, og den beskyttelsen som ligger i overhudens flerlagede cellelag med forhornede celler ytterst. Se huden.
Melanin
Melanin absorberer UV-stråler, og beskytter spesielt hudcellenes kjerner ved at pigmentkornene (melanosomene) er plassert som en paraply over cellekjernene. Ved soling vil pigmenteringen øke, og derved graden av beskyttelse.
Hornlaget
Hornlaget har også en sterkt filtrerende virkning på UV-stråler. Ved soling vil tykkelsen av dette laget øke. Naturlig bruning kombinert med fortykkelsen av overhuden kan gi en økt toleranse for UV-stråler på rundt 30 ganger, svarende til solfaktor 30
Molekylære reparasjonssystemer
Til tross for melaninets og hornlagets beskyttende virkning vil en del UV-stråler trenge ned til de levende hudcellene og kunne forårsake skader. Den skadelige effekten av dette reduseres av enzymsystemer som deaktiverer frie radikaler, som oppstår som følge av UV-bestråling, og som kan forårsake skader i blant annet DNA. De skadene som likevel oppstår i DNA vil for en stor del repareres av enzymsystemer som identifiserer slike skader, klipper ut den skadede biten av DNA-kjeden og produserer en rettet kopi.
Solbrenthet
Solbrenthet er en viktig del av den naturlige beskyttelsen mot UV-stråler, fordi denne reaksjonen påvirker atferden i retning av å unngå så sterk soleksponering at denne reaksjonen oppstår. Solbrenthet kan på denne måten oppfattes som hudens egen «varsellampe» for overeksponering av UV-stråler.
Endelig kan det nevnes at menneskets oppreiste gange, kombinert med hår på hodet, gir relativt liten eksposisjon for UV-stråler, spesielt hvis solen står i senit.
Solbeskyttende midler
Den beste formen for solbeskyttelse er å unngå overdreven soleksponering. Enkle tiltak er å unngå å ligge i solen mellom klokken 11–15 når UV-bestrålingen er sterkest. Hatt med skygge og solbriller som filtrerer bort UV-stråler gir god beskyttelse i ansiktet. Brillene kan også redusere risikoen for utvikling av grå stær.
Solkrem inneholder kjemiske forbindelser som kan absorbere deler av den ultrafiolette strålingen, eller forbindelser som reflekterer UV-stråler. Stoffene har ulike egenskaper når det gjelder grad av beskyttelse og hvilke bølgelengder de beskytter mot.
Absorberende midler
Absorberende midler kalles også for kjemiske filter. Disse har den egenskapen at de trenger ned i huden og stopper UV-strålene ved hjelp av en kjemisk prosess, slik at disse ikke trenger ned i og skader huden. De viktigste stoffene blant de absorberende midlene er estere av para-aminobenzosyre (for eksempel Padimate-A og Padimate-O), cinnamater, benzofenoner, salisylater og dibenzoylmetaner. Stoffene har ulike egenskaper og beskytter mot ulike bølgelengder. De fleste preparater som er i handel inneholder flere stoffer slik at de gir beskyttelse mot både UVA og UVB. Kjemiske filter kan gi allergiske reaksjoner hos enkelte. Forskere har oppdaget en mulig sammenheng mellom noen kjemiske filtre (oxybenzone og octinoxat) og bleking av korallrevene. Bruk av solkremer som inneholder disse kjemiske filtrene er derfor blitt forbudt i enkelte områder som f.eks. Hawaii.
Reflekterende midler
Reflekterende midler kalles også for fysiske filter. Fysiske filter blir liggende som et tynt lag utenpå huden og reflekterer solstrålene. De anbefales gjerne på små barn. Dette er kremer som inneholder stoffer som for eksempel titaniumdioksydog sinkoksyd. Kremer med fysisk filter er effektive, men er fetere og føles mer klissete og er tyngre å smøre ut, enn kremer med kjemisk filter. De synes på huden, og er derfor kosmetisk sett lite akseptable.
Solfaktor
Solfaktor er et tall som angir graden av beskyttelse mot UVB. Uten solbeskyttelse vil en person bli solbrent etter en bestemt tid med en bestemt stråledose. Hvis vedkommende bruker en solkrem med faktor 10, vil det kreves 10 ganger så lang tids bestråling (det vil si soling) før vedkommende blir solbrent. Fordi forbrenningen skyldes UVB, gir tallet informasjon om graden av beskyttelse mot UVB, men sier ikke noe om eventuell beskyttelse mot UVA. I EU og i Norge er det anbefalt at solkremen er bredspektret, dvs. at den beskytter mot begge typer UV-stråler. Betegnelsen «australsk standard» betyr at minst 90 prosent av UVA-strålene filtreres bort. UVA-beskyttelsen bør være minst en tredjedel av UVB-beskyttelsen. Hvis bokstavene «UVA» vises i en sikrel på emballasjen, betyr det at produktet oppfyller minstekravet til UVA-beskyttelse. Det er imidlertid ikke er noen fast standard for angivelse for UVA beskyttelsen. PPD (Persistent Pigment Darkening) er trolig den metoden som kommer nærmest et faktortall for UVA. En PPD på 10 betyr at det tar ca. 10 ganger lengre tid før huden blir brun sammenliknet med om den ikke var beskyttet. PA (Protection of UVA) er PPD omgjort til et graderingssystem. Dette brukes ofte i Japan og Korea. Jo flere +er, jo høyere beskyttelse. PA++ er moderat beskyttelse (ca. 4-8 PPD), PA+++ (ca. 8-16 PPD) er høy beskyttelse og PA++++ (16 + PPD) er veldig god beskyttelse mot UVA-stråler.
Kreft
I dyreforsøk er det vist at solkremer reduserer risikoen for utvikling av hudkreft av typen plateepitelkarsinom. Derimot er det ikke bevist at det reduserer risikoen for utvikling av føflekkreft, som er den farligste formen for hudkreft, og som har vist en meget sterk økning siden 1950-årene. Det er til og med blitt hevdet at solkremer kan øke risikoen for denne type hudkreft, fordi solkremer gjør det mulig for folk å oppholde seg mye lenger i solen enn hva de kunne ha gjort uten solkrem. På grunn av relativt dårligere beskyttelse mot UVA enn UVB, vil UVA-dosen som huden utsettes for, kunne bli vesentlig større enn hva den ville ha blitt uten bruk av solkrem. Hudens «varsellampe», det vil si evnen til å bli rød, blir så å si skrudd av.
Den beste forebyggingen er trolig å benytte solkremer ved sterk soleksposisjon, men unngå vesentlig større eksposisjon enn man ville gjort uten solkrem. Det er svært viktig at barn beskyttes mot sol. Uforsiktighet med sol i barndommen kan trolig ha betydning for utvikling av hudkreft senere i livet.