NO921556L - Madrass - Google Patents

Abstract

Madrass, især for sykehussenger, bestående av skumstoff med flere lag som har samme eller ulik spesifikk tetthet og utøver ulik motstand mot kompresjon. Det øvre lags (2) liggeflate (1) er definert med langsgående og tverrgående spor (innsnitt) (3, 4) i kvadere (10) med en størrelse som er avhengig av kroppsbelastningen, og det første lags (2) nedre flate har en bølgestruktur (12) som strekker seg inn i en tilsva- f rende bølgestruktur (13) i et nedre lags (11) øvre flate og samvirker elastisk med dette. Kvadrenes (10) overflate i liggeflatens (1) hode-, rygg- og sete- områder er proporsjonal med flatebelast- ningen på grunnlag av disse kroppsdeler og større enn de øvrige områder. Kvad- renes (10) overflate tiltar fra det sentrale område mot liggeflatens (l) kantområde og er igjen større i det ytterste kantområde. Tverrsnittene av de spor (3) som danner kvadrene, har rek- tangel-, og/eller pære- og/eller dråpe- form.

Description

Oppfinnelsen angår en madrass, især for sykehussenger, bestående av skumstoff med flere lag som har samme eller ulik spesifikk tetthet og ulik kompresjonsmotstand.

Menneskets sunnhet er vesentlig avhengig av at legemet i tilstrekkelig grad regenereres ved søvn. I denne forbindelse er en fysiologisk korrekt liggestilling en viktig forutsetning da viktige kroppsfunksjoner underbygges ved korrekt liggestilling, eksempelvis blodgjennomstrømmingen gjennom vevet, støtte eller avlastning av virvelsøylen og muskulaturen. På tilsvarende måte bevirker en ikke- kroppstilpasset liggestilling skader på legemet og dets funksjoner. For en kroppskorrekt liggestilling må det tas hensyn til to vesentlige trekk ved legemet, nemlig den for et friskt menneske S-formet virvelsøyle og de enkelte legemsdelers ulike vekter. Således danner hodeområdet samt rygg-og setesonene de tunge kroppsdeler som ved kjente liggesystemer overfører hele kroppsvekten til underlaget, mens ryggpartiene mange ganger ikke understøttes. For å avhjelpe denne mangel tilpasses lister og fjærende rammer til legemets S-form og er i tillegg innstillbare for å kunne oppnå individuell tilpasning. Sykehussenger har imidlertid ikke en slik individuell tilpas-ningsmulighet .

De fjærende egenskaper er imidlertid ved systemer med lister og fjærende trerammer og også madrasser med fjærer, ensartet over liggeflatens lengde og bredde, slik at det oppstår ulike trykkbelastninger til tross for kroppens geometriske tilpasning. Dersom det ytre anleggstrykk er større en blodgjen-nomstrømmingens trykk, oppstår forstyrrelser av blodgjennomstrøm-ming som ved en frisk person under søvn, vil være av relativ kort varighet da det under søvnen foregår fortløpende en omlagring av legemet. Ved en sengeliggende person som er hindret i bevegelse, eksempelvis på en intensiv stasjon eller etter en operasjon, oppstår trykksteder på legemet som kan føre til en livstruende tilstand.

Årsakene til dette og manglende ved kjente liggesystemer er i og for seg kjent og det er allerede utprøvet ulike systemer for å unngå disse, men disse har imidlertid ikke klart å løse problemet fullstendig.

Viktig informasjon

Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.

Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.

Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.

Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

Således ble det eksempelvis utviklet "vannmadrasser" som i stor utstrekning skal tilpasse seg legemets form. Da vannet imidlertid er uelastisk og den nødvendige elastisitet kun kan frembringes av vannbeholderen, er resultatene ikke tilfredsstil-lende. I tillegg kommer at madrassen skal ha en tilstrekkelig gjennomlufting for å sikre pusteaktiviteten. Dette er især av stor betydning for personer som på grunn av deres sunn-hetstilstand eller deres handikap, i utstrakt grad lider under svetteutsåndring. En ikke-pusteaktiv madrass hindrer fordampnin-gen, hvormed hudskader i ugunstige tilfeller kan oppstå.

Det er derfor oppfinnelsens oppgave å frembringe en madrass som fremviser en progressiv fjærkarakteristikk som står i avhengighet av den partielle belastning av kroppens deler og som samtidig bevirker en tilstrekkelig lufting og pusteaktivitet over hele liggeflaten.

Løsningen av denne oppgave består ved den innled-ningsvis nevnte madrass i at det øvre lags liggeflate er oppdelt i kvadre ved hjelp av langsgående og tverrgående spor, hvor kvadrenes størrelse avhenger av belastningen fra legemsdelene og den nedre flate i det første lag har bølgeform som strekker seg inn i en tilsvarende bølgestruktur i det nedre lags øvre flate og virker elastisk sammen med dette.

Ifølge oppfinnelsen er overflaten av kvadrene i hode-, rygg- og seteområdet av liggeflaten, proporsjonal med flatebelastningen på grunnlag av de tilsvarende legemsdeler, større enn i de øvrige områder. Herved oppnås at de tunge legemsdeler frembringer en inntrengningsdybde i skumstoffet som riktignok ikke er lik de lettere kroppsdeler inntrengningsdybde, men som tilnærmet tilsvarer disse. Ved dette trekk kan alle kroppsdeler bidra til anlegget, slik at det trykk som utøves av underlaget mot legemet, fordeles tilnærmet ensartet og trykkspisser elimineres og det således i stor utstrekning uforstyrret en gjennomblødning av legemets periferiområder.

I en videreutvikling av oppfinnelsen avtar overflaten av kvadret fra liggeflatens sentrale område til kantområdet og er i det ytterste kantområdet igjen større. På denne måte beholdes i madrassens ytre sider en bred kantstrimmel som tjener til å øke sittestabiliteten. Sporenes tverrsnitt har ifølge oppfinnelsen rektangulær form og/eller pæreform og/eller dråpeform, slik at det foreligger ulik størrelse av støtten for et kvader og dermed ulike fjærkraftvirkninger. Samtidig oppstår ulike store horisontale luftkanaler som i stor grad begunstiger madrassens"pusteaktivitet. Avhengig av behovet kan de nevnte tverrsnittsformer kombineres, eksempelvis slik at det i overflaten foreligger et rektangel formet spor hvis bunn har kalott-eller pæreform.

Ved videreutvikling av oppfinnelsen har madrassens nedre lag høyere spesifikk tetthet og styrke og dermed en mindre fjærelastisitet enn det øvre lag, slik at det derved dannes en progressivt tiltakende fjærelastisitet.

Denne begunstiges ifølge oppfinnelsen ved en bølgefor-met struktur av de to lag, idet det første lags nedre flate har en bølgestruktur som strekker seg inn i en tilsvarende bølge-struktur i det nedre lags øvre flate og samvirker elastisk med dette. Her er amplituden for det nedre lags bølge større enn amplitudene for det øvre lags bølger og bølgetoppene er alle bredere enn de overfor disse liggende bølgedaler, slik at bølgene danner luftkanaler og klemmer mot hverandre gjensidig ved belastning og derved frembringer en progressiv fjærvirkning. Da det nedre skumstofflag har en større spesifikk tetthet og styrke og dermed en større stivhet enn det øvre lag, kan det øvre lags bølgestruktur trenge inn i det nedre lags bølgestruktur med tiltakende trykk, idet bølgesystemet likeledes utvikler en tiltakende motkraft og således utøver et progressivt kraftforløp.

I en utførelse av oppfinnelsen er de to lag ikke klebet til hverandre slik at det mellom lagene foreligger en mulighet for bevegelse som bremses av de ulikt utformede bølgeformer.

I en modifisert utførelse av oppfinnelsen kan lagene også punktklebes. Ved et slikt tiltak må det imidlertid tas hensyn til følgende. For å desinfisere madrassene gjennomføres en termisk behandling hvor opp til 105°C oppnås. Her kan det oppstå en ulik oppførsel mellom klebestoff og skumstoff, noe som i størst mulig grad unngås ved valg av klebestoffet. Også det løsningsmiddel som frigjøres kan medføre ulemper.

Madrassens skumstoff har i det minste i ett lag celler med åpne porer slik at det i tillegg til luftkanalene sikres en tilstrekkelig pusteaktivitet.

Ved en ytterligere utførelse av oppfinnelsen er hele

nr

madrassen anordnet i et elastisk nett på en slik måte at alle skumstofflag er fiksert. På denne måte kan man unngå å benytte klebestoff i det hele tatt. Nettet er ifølge oppfinnelsen så elastisk at madrass-skumstoffets overflatespenning ikke forster-kes mens dets overflatefriksjon reduseres til minimum. På denne måte forbedres i vesentlig grad påføring og avtrekking av madrasstrekket da skumstoff overflaten utøver en stor friksjon mot tekstilstoffet.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av tegningen som viser flere utførelser, og hvor figur 1 viser perspektivisk den øvre del av et skumstoff lag i en madrass, figur 2 viser et delsnitt gjennom et øvre og et nedre skumstofflag i en madrass og figur 3 viser et grunnriss på madrassen skjematisk for tydeliggjøring av fordelingen av kvaderflater.

Slik det fremgår av figur 1 forløper spor eller innsnitt 4 og 3-i lengderetningen og i tverretningen i skumstoff lagets 2 liggef late 1, slik at det dannes kvadre 10. De langsgående og tverrgående spor 4 og 3 har i forhold til hverandre delvis samme og delvis ulike avstander, slik det senere vil bli beskrevet i sammenheng med figur 3.

Formen av sporene eller innsnittene bidrar vesentlig til det dannede kvaderets 10 fjærelastiske egenskap. Det kan dannes pæreformede eller dråpeformede spor eller også spor med parallelle sidevegger. Det kunne også fremstilles kombinasjoner av disse utførelser, avhengig av hvilke f jærelastiske dimensjoner som ønskes. Således kan eksempelvis sporet være utformet som rektangel med en bunn i form av en kalott eller en pære.

Slik det fremgår av figur 1 danner de pæreformede, kalottformede eller også dråpeformede innsnitt eller spor 7 og 8 et kvader med et smalt rot- eller fotområde 9 som bevirker en tilsvarende mindre fjærkraft. På denne måte kan enhver ønsket fjærkraftvariasjon fremstilles i de nødvendige områder. Samtidig foreligger på grunn av pæreformen eller kalottformen en tilsvarende stor luftkanal som på en fordelaktig måte begunstiger gjennomluftingen og dermed pusteaktiviteten.

Slik det fremgår av figur 2 består madrassen ved denne utførelse ifølge oppfinnelsen av to deler, hhv. lag 2 og 11 som er forbundet uten klebing ved hjelp av en bølgeformet struktur. Bølgestrukturen 12 i det øvre lag, som befinner seg på motstående side av liggef laten 1, griper herved inn i bølgestrukturen 13 som befinner seg i det nedre lags 11 øvre flate. Det nedre lags 11 materiale har en høyere spesifikk tetthet og styrke og dermed en mindre fjærelastisitet enn det øvre lags materiale.

Bølgestrukturene 12 og 13 atskiller seg fra hverandre geometrisk ved at det ved trykkbelastning på det øvre lag fremdeles står tilstrekkelig fjærvei til rådighet. Dette oppnås ved at amplituden A for det nedre lags 11 bølger er større enn amplituden B for det øvre lags 2 bølger og bølgetoppene C er bredere enn bredden av de ovenfor liggende bølgedaler D, slik at bølgene danner luftkanaler 14 og 15 med ulik størrelse og klemmes mot hverandre ved belastning. Herved oppnås en progressiv fjærvirkning, dvs. en kontinuerlig økning av fjærkraften ved økende belastning. Da de to lag ikke klebes til hverandre, oppnås en bevegelse ved trykkbelastning. På grunn av bølgestrukturens ulike geometrier lukkes først de mindre luftkanaler 15 ved trykkbelastning, slik berøringsflatene og dermed fjærkreftene, økes progressivt. Tilsvarende oppnås en lukking av kanalene 14 ved ytterligereøkning av belastningen. I tillegg til denne fordelaktige fjærvirkning, bidrar også disse luftkanaler til utlufting og dermed til økning av pusteaktiviteten.

Figur 3 viser madrassen i grunnriss. Avstanden fra sporene eller innsnittene 4, som forløper i lengderetningen over liggeflaten 1, er forskjellig, til de dertil parallelt forløpende spor eller innsnitt, nemlig i avhengighet av den ulike belastning fra ulike legemsdeler. Således er avstanden mellom sporene 4 i det midtre område tilnærmet over tre kvadre like store og tiltar mot madrassens kant, slik at det derved dannes mindre kvaderflater. De ytre kvaderflater som forløper omkring madrassen har imidlertid en større kvaderflate som i det vesentlige tilsvarer størrelsen av de sentrale områder i hver kvaderrekke. Ved dette tiltak oppnås øket sittestabilitet.

Avstanden mellom de på tvers av liggeflaten 1 for-løpende spor eller innsnitt 3 er i området med de tyngre legemsdeler, nemlig hodeområdet 16 og seteområdet 17 større, slik at det dannes større kvadere 18, mens avstanden mellom de tverrgående spor 3 er mindre i liggeflatens 1 skulder- og benområder 19 hhv. 20 og det derved fremkommer mindre kvadere 19. Den del av madrassens liggeflate 1 som er innrettet for det lettere skulderområde 19 er således utformet mykere enn hofte-, virvelsøyle- og seteområdet 17. På denne måte oppnås en tilpasning av madrassen til de ulike belastninger fra de liggende kroppsdeler, slik at alle liggende kroppsdeler bidrar til å bære og den spesifikke flatebelastning dermed minskes.

Med denne utforming oppnås således at trykkdybden i liggeflaten 1 ikke eller kun i ubetydelig grad, er større for de tyngre kroppsdeler enn for de lettere kroppsdeler, slik at hele kroppsflaten ligger an og det spesifikke flatetrykk mot de tyngre kroppsdeler nedsettes.

Claims (10)

1. Madrass, især for sykehussenger, bestående av skumstoff med flere lag som har samme eller ulik spesifikk tetthet og ulik kompresjonsmotstand, KARAKTERISERT VED at det øvre lags (2) liggeflate (1) er definert med langsgående og tverrgående spor (innsnitt) (3, 4) i form av rettvin klede parallel^gr^ m^ i^ eder eller kvadere (10) med en størrelse som er avhengig av belastningen fra legemet, fog hvor det første lags (2) nedre flate har en bølgestruktur (12) som forlø per inn i en tilsvarende bølgestruktur (13) i et nedre lags (11) øvre flate og samvirker elastisk med dette.

2. Madrass ifølge krav 1, KARAKTERISERT VED at overflaten av kvadere (10) i liggeflatens (1) hode-, rygg- og seteområdet er proporsjonal med flatebelastningen på grunnlag av disse kroppsdeler og større enn i de øvrige områder.

3. Madrass ifølge krav 1-2, KARAKTERISERT VED at overflaten av kvadrene (10) utad fra det sentrale område, avtar mot liggeflatens (1) kantområde og igjen er større i det ytterste kantområde. -

4. Madrass ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at tverrsnittet av de spor (3) som begrenser kvadrene har rektangulær og/eller pære- og/eller dråpeform.

5. Madrass ifølge krav 4, KARAKTERISERT VED at sporenes tverrsnitt i madrassens lengderetning har en annen tverrsnitts-form enn sporene i tverretningen.

6. Madrass ifølge krav 1-5, KARAKTERISERT VED at det nedre lag (11) har en høyere spesifikk tetthet og/eller styrke og dermed en mindre fjærelastisitet enn det øvre lag (2).

7. Madrass ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at ampli tuden (A) for det nedre lags (11) bølger er større enn amplituden (B) for det øvre lags (2) bø lger og at bølgespissene alle er bredere enn de motsatt liggende bø lgedaler (OD), på en slik måte at bølgene danner luftkanaler (14, 15), klemmes mot hverandre ved belastning og gir en progressiv fjærvirkning.

8. Madrass ifølge krav 1-7, KARAKTERISERT VED at skumstoffet omfatter minst ett lag med celler med åpne porer.

9. Madrass ifølge krav 1-8, KARAKTERISERT VED at disse befinner seg i et elastisk nett eller trekk som fikserer alle skumstofflags posisjon.

10. Madrass ifølge krav 1-9, KARAKTERISERT VED at det første lags (2) nedre flate har en bølgestruktur (12) som strekker seg inn i en tilsvarende bølgestruktur (13) i et nedre lags (11) øvre flate og er punktklebet eller punktsveist til dette.