NO900375L - Dokumentmanipulasjon i et databehandlingssystem. - Google Patents

Description

Innenfor mye av dagens forretningsdrift, er nå forskjellige oppgaver automatisert ved hjelp av datamaskiner. Eksempelvis muliggjør en ordbehandler reorganiseringen og omskrivningen av dokumenter uten å skrive om på ny slik det er kjent fra tidligere. I tillegg, kan forskjellige dokumenter organise-res og lagres ved hjelp av et datamaskinarkiveringssystem som tillater henting ved navn, ved kronologisk eller alfabetisk orden, eller ved hjelp av annen brukerønsket identifikasjon. Et annet eksempel er et postsystem på et nettverk av datamaskinterminaler som tillater melding å bli sendt til og fra brukere av nettverket. Dessuten kan et telefonsystem kobles til et postsystem som i sin tur setter telefonmel-dinger i stand til å bli lagret og senere formidlet til brukeren. Disse og andre datamaskinanordninger muliggjør at forskjellige daglige kontoroppgaver kan gjennomføres hurtigere og mer effektivt.

Imidlertid krever de fleste datamaskinanordninger at brukeren er datamaskinlærd og å lære kommandoer for å dirigere datamaskinen til å utføre de ønskede oppgaver. I mer nylige datamasklnutviklinger, omfatter brukersamvirke med datamaskinen, eller, slik det generelt betegnes innenfor teknikken, brukergrensesnitt, menyer eller en rekke av kommandoer fra hvilke det kan velges. For hvert beslut-ningsøyeblikk under bruken av en datamaskin, blir en passende meny fremvist for brukeren for å klarmelde til brukeren om tilgjengelige riktige kommandoer i øyeblikket. Brukeren trenger kun å velge kommandoen fra menyen som vil dirigere (delvis eller fullstendig) datamaskinen til å utføre den ønskede oppgave. P.g.a. menyen tilveiebringer de riktige mulige kommandoer, trenger brukeren ikke å måtte huske eller minnes kommandoer til datamaskinen. Derfor anses menyer å gjøre datamaskinanordninger mer "brukervennlige".

Selv om valgene på en meny generelt er beskrivende uttrykk som er skrevet i former som er mer vanlige for vårt daglig-dagse språk enn i et kodet eller teknisk datamaskinspråk, kan de beskrevede uttrykk i begynnelsen ikke ha noen mening, eller idet minste den riktige mening for én førstegangsbruker eller en bruker som ikke er datamaskinlærd. Brukeren trenger å lære den respektive betydning av hvert menyvalg.

I tillegg, byr innmatningsanordningen gjennom hvilke brukeren kommuniserer kommando eller menyvalg til datamaskinen på forskjellige kompleksiteter. Eksempelvis krever et tastatur kjennskap til posisjonen for hver tast, for at en bruker skal kunne bruke tastaturet med dyktighet. En mus, som er en relativ-bevegelseanordning, krever en viss øye-hånd-koor-dinering og betjenes av unaturlige bevegelser, slik som enkelt- eller dobbeltklikklng på passende tidspunkter som må huskes av brukeren.

I tillegg, gjør kontoransatte ikke bruk av datamaskinanordninger p.g.a. tiden og kompleksiteten med å lære og betjene disse anordninger.

Følgelig er det et behov for å gjøre datamaskinanordninger, og særlig de for kontorbruk, mer "brukervennlige", og lett brukbare særlig for førstegangs og datamaskinulærde brukere.

Den foreliggende oppfinnelse omhandler en datamaskinanordning som tilveiebringer et grafisk basert brukergrensesnitt som simulerer en kontorpult og en brukers samvirke med elementene på pulten. Generelt blir den beskrevne datamaskinanordning anvendt ved hjelp av en terminal eller et nettverk av terminaler i et digitalt behandlingssystem. Hver terminal tilveiebringer typisk en monitorskjerm som fremviser forskjellige bilder for brukeren, et tastatur som muliggjør skrevet innmatning til det digitale databehandlingssystemet, og en elektronisk posisjonspeker som muliggjør ytterligere brukersamvirke med det digitale behandlingssystemet, men på en naturlig måte. For hver terminal kan en audioinnmat-nings/utmatningsenhet også kobles til terminalen for å gi audioinnmatning til det digitale behandlingssystemet. Dessuten kan hver terminal kobles til en skriver, en avsøker og/eller en faksimilesender og mottaker.

Det naturlige formatet ved hjelp av hvilket brukeren kommuniserer med datamaskinen via den elektroniske posisjonspekeren er et aspekt ved brukergrensesnittet ifølge den foreliggende oppfinnelse. Generelt samvirker brukeren med behandlingssystemet via en elektronisk posisjonspeker i fire bruksmetoder for posisjonspekeren. Et elektronisk digltali-seringsbord tjener som en skriveoverflate på hvilken posisjonspekeren anvendes og rommelig tilsvarer på en en-til-en-måte med bildet som vises på monitorskjermen. Andre overflater, innbefattende monitorskjermen, kan alternativt tjene som skriveoverflaten. Den første fremgangsmåten for bruk av posisjonspekeren, betegnet som "berøring og løfting" muliggjør valget av en fremvist gjenstand. En ende av posisjonspekeren berøres og fjernes fra posisjonen på digitaliseringsbordet som tilsvarer posisjonen for et ønsket element fremvist på monitorskjermen som angitt med en markør. "Berøring og løft" bruken av posisjonspekeren etterligner den kjente trykk- og slippbevegelsen som man anvender når man foretar et valg fra en maskin med nedtrykkbare knapper.

I en andre bruksfremgangsmåte, blir en ende av posisjonspekeren beveget over overflaten av digitaliseringsbordet, mens den er i kontakt med dette, for å bevege et fremvist element til en forskjellig posisjon i skjermbildet som angitt med en markør. En slik bruksfremgangsmåte, for å oppnå den beskrevne effekt, er intuitiv for endog den mest ukjente bruker og betegnes som "berør og flytt" bruksmetoden. I en tredje bruksmetode skriver brukeren med en skrivespissende av posisjonspekeren på den samme måte som han ville skrive med en blyant eller penn. Slik skrivning tilveiebringer kommentarer til et fremvist dokument eller skaper et nytt dokument. Den fjerde bruksmetoden involverer en utviskerende av posisjonspekeren og muliggjør utvlskningen av kommentarer som er generert av skrivespissenden. Utviskerenden anvendes på den samme måte som en "blyanttopputvisker. Således tilveiebringer de tredje og fjerde bruksmetodene for. posisjonspekeren de mest vanlige forventede resultater.

P.g.a. at de foregående bruksmåter av posisjonspekeren består av kjente bevegelser og strøk med hvilken hvilken som helst person er kjent og fortrolig med, og som frembringer naturlige forventede resultater, er samvirket med behandlingssystemet via posisjonspekeren og digitaliseringsbordet lett og naturlig oppnåbart.

En andre del av brukergrensesnittet som omhandlet ved den foreliggende oppfinnelse er et skjermbilde i et datamaskinar-beidsområde som benevnes brukerens systempult, som adskiller seg fra brukerens kontorpult, og fremvises på terminal-monitorskjermen til å gi en representasjon av samtlige dokumenter og hjelpemidler som vanlig er til brukerens disposisjon. Generelt er det to hovedbilder som fremvises på monitorskjermen for brukeren under bruken av posisjonspekeren ved den foregående beskrevne måte. Selvfølgelig kan terminalens tastatur og en monitor anvendes til å kjøre forskjellige programmer og tilveiebringer tallrike andre funksjoner, og derfor kan andre bilder fremvises på monitorskjermen. Det er i tillegg til disse andre bilder, at den foreliggende oppfinnelse tilveiebringer pultbildet (dvs. skjermbildet av brukerens systempult) og et kommentarsessjon-bilde under bruk av posisjonspekeren som et skrive- og utviskningsredskap. Kommentarsessjonsbildet og operasjonene for behandlingssystemet som er knyttet til det bildet er omtalt i detalj i US-PS nr. 200,091 av Levine et al. for "Document Annotation and Manipulation in a Data Processing System" overdratt til asignataren for den foreliggende oppfinnelse og her innbefattet ved henvisning. Den foreliggende oppfinnelse fokuserer på pultbildet og tilhørende operasjoner 1 behandlingssystemet.

Det er det naturlige bruksformatet for posisjonspekeren sammen med pultbildet og dens operasjoner som gir brukergrensesnittet ifølge den foreliggende oppfinnelse, som emulerer hverdagssamvirket mellom en person og hans kontorpult. Som et resultat, er datamaskinanordningen ifølge den foreliggende oppfinnelse en grad "vennligere" enn den menydrevne eller andre av dagens anordninger.

I en foretrukket utførelsesform viser pultbildet (dvs. skjermbildet av brukerens systempult) et redusert bilde eller "stempel" av en side av hvert dokument på brukerens systempult eller datamaskinarbeidesområde. Hvert stempel tjener som en entydig, direkte representasjon, som er faktisk bilde eller har bildemessig likhet med et bestemt dokument på brukerens systempult, i motsetning til en indirekte symbolsk indikasjon, slik som et prefabrikkert standard ikon ifølge kjent teknikk som anvendes for samtlige dokumenter av en viss type og som identifiserer et bestemt dokument kun ved et navn eller tittel som er knyttet til ikonet. Slik som det brukes her, betyr uttrykket "ikon" ikke bilde. Dessuten, betyr uttrykket "dokument" forskjellige informasjonsark, uansett om et enkeltside- eller flersidedokument er involvert, og et "informasjonsark" innbefatter en datasubstans som ikke er et ikon og innbefatter eksempelvis en skjerm full av data som kan genereres av et hvilket som helst normalt kjørende program.

Fortrinnsvis er stempelene dannet av en bildereduksjonsplan som reduserer helskjermbildet av en side av et dokument til et stempelstørrelsebilde. I det enkleste tilfellet av et sort og hvitt (eller mørkt og lyst) bilde, bestemmer reduksjonsplanen tilstanden for et bildeelement (sort eller mørkt relativt hvitt eller lyst) i stempelstørrelsebildet fra de relative tellinger av sortbildeelementer og hvitbilde-elementer i en korresponderende gruppe av bildeelementer i helskjermbildet og i nabollggende grupper av bildeelementer i helskjermbildet. I særdeleshet, bestemmes et stempelbllde- element til å være hvitt dersom den hvite tellingen (dvs. antallet av hvite bildeelementer) i den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer er større enn den gjennomsnittlige hvite telling av de hosliggende grupper av opprinnelige bildelementer. Stempelstørrelsebildets bildeelement er sort dersom den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer har en sort telling (dvs. antallet av sorte bildeelementer) enn den gjennomsnittlige sorte telling av de hosliggende grupper av opprinnelige bildeelementer. Og, hvor den hvite eller sorte telling av den korresponderende gruppe av opprinnelige bildeelementer er den samme som den gjennomsnittlige telling av de hosliggende grupper av opprinnelige bildeelementer, er så tilstanden av stempelstørrelsebildets bildeelement sort dersom den sorte telling av den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer overskrider en forutetablert terskel (eksempelvis halve av bildeelementene i den korresponderende gruppen). Alternativt kan reduksjonsplanen kreve at sorte/hvite tellinger av den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer avviker med en forutbestemt mengde fra de gjennomsnittlige sorte/hvite tellingene i de hosliggende grupper.

I tilfellet med RGB (rød, grønn, blå) fargebilder, er reduksjonsplanen mer komplisert p.g.a. at fargingen av hvert stempelbildeelement kan velges fra flere farger i motsetning til den sorte eller hvite tilstand i tilfellet med sorte og hvite bilder. I den foretrukne utførelsesform er fargingen av et stempelbildeelement fargen av den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer hvor samtlige av de opprinnelige bildeelementene i den gruppen har den samme fargen. Dersom de opprinnelige bildeelementene i den korresponderende gruppen har forskjellige farger, bestemmes det så hvorvidt de hosliggende andre gruppene av opprinnelige bildeelementer som har de samme fargede opprinnelige bildelementer overalt i en gruppe har de samme fargede bildeelementene som hverandre. Dersom så er tilfellet, bestemmes så fargingen av stempelbildelementene ved å understreke forskjellen i gjennomsnittsfarge for den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer relativt fargen av de hosliggende andre gruppene som har de samme fargede opprinnelige bildeelementer overalt. Ellers blir farging av stempelbildeelementet bestemt fra gjen-nomsnittsfargen av det opprinnelige bildeelementet i den korresponderende gruppen.

Stemplene kan stables eller omordnes på systempulten ved brukerens manipulering av hvert stempel med "berør og flytt" bruksmetoden for den elektroniske posisjonspekeren. Hele stempelet beveger seg på en måte som tilsvarer mønsteret i hvilket brukeren beveger (dvs. drar), en ende av posisjonspekeren relativt den forutdefinerte skriveoverflaten. Hele bildet av stempelet fremvises i bevegelse på monitorskjermen, fra en begynnelsesposisjon via mellomliggende posisjoner til en avsluttende posisjon, under omordning og stabling av stempelet på systempulten.

En bestemt anordning av stempelene danner en Innrettet stabel av stempler. Når en gruppen av stempler er en slik innrettet stabel, kan hele stabelen beveges ved hjelp av brukeren med "berør og flytt" bruksmetoden for posisjonspekeren som virker på tilsynelatende sideregioner av stabelen. Alternativt må en innrettet stabel av stempler kobles til hverandre ved hjelp av festeorganer, slik som en papirklemme eller heftstift, før hele stabelen kan beveges ved hjelp av "berør og flytt" bruksmetoden for posisjonspekeren. Fortrinnsvis, i en innrettet stabel av stempler, kan stemplene fjernes fra stabelen på en ovenfra-nedadmåte, dvs. kun det øvre stemplet i en stabel kan fjernes fra stabelen ved "berør og flytt" bruken av posisjonspekeren, og det påfølgende stempel blir det øvre stemplet i den resterende stabelen osv.

En "berør og løft" bruk av posisjonspekeren på et stempel gir valg av stemplet. Eksempelvis, gir en "berør og løft" av posisjonspekeren på et stempel ved toppen av en stabel (innrettet eller ikke innrettet) eller totalt ustablet et fullt skjermbilde av det tilhørende dokument. En "berøring" av posisjonspekeren på et stempel innenfor en ikke-innrettet stabel av stempler bevirker stemplet til å bli bragt til toppen av stablen.

Dessuten, i den foretrukne utførelsesform, tilveiebringer brukerens systempult kurver, mapper og/eller lignende for å holde stempler som er valgt av brukeren. Kurvene er av to typer, aktive og passive. Aktive kurver kan aksesseres overalt i nettverket av terminaler som kommuniserer med brukerens lokale terminal. Hver aktiv kurv er merket med navn som kan gjenkjennes overalt i nettverket. Brukeren, som er eieren av den aktive kurven, autoriserer andre brukeres tilgang til den aktive kurven. I et slikt tilfelle, kan en autorisert bruker på en annen terminal av nettverket aksessere innholdet i den aktive kurven samt tilføye til innholdet i kurven. En passiv kurv kan kun anvendes av brukeren av den lokale terminalen.

I en utførelsesform muliggjør en mappe brukerbetraktning av stempler som befinner seg deri, mens ordenen av stemplene opprettholdes.

En annen kurv som er merket "i kasse" er tilveiebragt på brukerens systempult. Denne kurv anvendes for å levere post og nye dokumenter til brukeren, og er koblet til den elektroniske posttjenesten. I-kassekurven avviker fra aktive kurver ved at aktive kurver kan aksesseres av andre brukere i nettverket kun i hht. autorisasjon fra den lokale brukeren.

I tillegg, til å velge hvilke brukere som skal ha tilgang til hvilke aktive kurver, utpeker den lokale brukeren bestemte typer av rettigheter og automatiske prosesser til de aktive kurvene pr. valgte bruker. Disse tildelbare rettigheter muliggjør de valgte brukere å aksessere resp. aktive kurver på forskjellige måter, og de tildelbare prosesser muliggjør at valgte brukere kan alfabetisere, tidsordne eller på annen måte manipulere innholdet i resp. aktive kurver. Eksempler på tildelbare er "sett rettigheter" som setter en valgt bruker i stand til å tilføye elementer til innholdet i en bestemt aktiv kurv. "Ta rettigheter" setter en valgt bruker i stand til å hente elementer fra en bestemt aktiv kurv. "Spør om rettigheter" setter en valgt bruker i stand til å spørre og oppnå informasjon om innholdet i en bestemt aktiv kurv. "Rettigheter til å kopiere" setter en valgt bruker i stand til å oppnå en kopi av samtlige eller deler av innholdet i den aktive kurven.

Brukerens systempult tilveiebringer også hjelpemidler som brukeren kan velge å bruke i forbindelse med dokumentenes stempler for å oppnå visse effekter. Eksempelvis muliggjør et søppelbeholderikon kastingen av et ønsket dokument via dets korresponderende stempel. Et annet eksempel er et sett av hjelpemidler som gir valgfrie funksjoner i det digitale behandlingssystemet. De foretrukne valgfrie funksjoner eller applikasjoner innbefatter "alt gjort", "avsøker", "notatblokk", "skriver", "info", "kopierer" og "post". "Alt gjort" applikasjonen setter en bruker i stand til å gå tilbake til og gjenoppta kjøringen av et suspendert program som først kjørte før systempultbildet ble fremvist for hvordan bruk. "Notatblokk" applikasjonen anroper en kommentator (dvs. en kommentarsessjonsskjerm og funksjoner derav og gir et blankt nytt dokument som skal skapes og kommenteres av kommentatoren. "Skriver" applikasjonen setter en bruker i stand til å ha et dokument av et valgt stempel skrevet på en skriver. "Info" applikasjonen setter en bruker i stand til å oppnå historien og sammensetningen av et dokument som tilsvarer et valgt stempel. Brukeren velger en applikasjon ved en berør- og løftebruksmetode for posisjonspekeren på den posisjonen som tilsvarer det resp. ikonet i tilfellet av applikasjonene "alt gjort", "avsøker" og "notatblokk". I tilfellet med anroping av "skriveren", "posten" (dvs. det elektroniske postsystemet) eller "kopiereren", beveger brukeren stemplet for det ønskede dokumentet ved bruk av berørings- og flyttbruksmetoden for posisjonspekeren og anbringer stemplet på de resp. ikonet. Likeledes, for å kaste et dokument, anbringes det tilsvarende stemplet på et ikon for en søppelbeholder ved hjelp av "berør og flytt" operasjonen for posisjonspekeren.

"Info" applikasjonen anropes av brukeren som beveger og plasserer det resp. ikonet for applikasjonen på et stempel for dokumentet om hvilket informasjon er ønskelig.

Et annet sett av hjelpemidler som tilveiebringes av systemets pultbilde innbefatter pultverktøy for å operere på stempler og underliggende dokumenter. Eksempler er en stiftemaskin og stiftfjerner. Ikoner representerer slike hjelpemidler og flyttes ved hjelp av posisjonspekeren til ønskede stempler. Ved plassering og etterlating av hjelpemiddelikonet (stiftemaskin, stiftfjerner) på en stabel av stempler, blir dokumentene av stemplene stablet eller nedstablet tilsvarende .

Andre hjelpemidler for nettverkkommunikasjoner eller kommunikasjoner til en fjerntliggende faksimile, kan eksempelvis også tilveiebringes på systempulten.

For å tilveiebringe den foregående manipulering av stempler, kurver og hjelpemidler i tillegg til å omordne elementene på systempulten, representeres hver kurv og hjelpemiddelelement av et ikon hvor noe av dette har forskjellige regioner som gir forskjellige funksjoner. I tilfellet av kurver, har hver kurv fire tilsynelatende sidekantregioner, slik som øvre, nedre, høyre og venstre sider. Innenfor de fire tilsynelatende sideområder ligger en tilsynelatende dokumentmottagel-seregion i hvilken elementer anbringes som skal holdes i kurven eller ut av hvilken elementer tas fra kurven ved berør- og flyttoperasjonen for posisjonspekeren. Kurven kan omplasseres ved en berør- og flyttbruk av posisjonspekeren på en hvilken som helst synlig del av de foregående deler av kurven. Dessuten er hver kurv forsynt med et tilsynelatende areal for å merke kurven under anvendelse av utviskings- og skriveoperasjonene for posisjonspekeren og/eller skriving fra tastaturen.

I tilfellet av søppelbeholderikonet, har ikonet en basis-region ved hjelp av hvilken ikonet flyttes med posisjonspekeren anvendt i "berør og flytt" operasjonsmodusen. Ikonet har også et tydeliggjort tilsynelatende lokk via hvilket en henting fra søppelbeholderen foretas ved en initiell berøring og løfting av posisjonspekeren på lokket av ikonet.

De foregående og andre formål, trekk og fordeler ved oppfinnelsen vil fremgå av den etterfølgende mer bestemte beskrivelse av en foretrukket utførelsesform av oppfinnelsen, som vist i de vedlagte tegninger. Disse tegninger er ikke nødvendigvis i målestokk, idet vekt i stedet er lagt på å illustrere oppfinnelsens prinsipper. Fig. 1 er et skjematisk riss over et databehandlingssystem som omfatter den foreliggende oppfinnelse. Fig. 2a-2f er illustrasjoner av et pultbilde som fremvises under bruken av systemet i fig. 1. Fig. 3 er en illustrasjon av en instruksjonsside for kommunisering via en faksimile som er koblet til systemet i fig. 1. Fig. 4a-4b er illustrasjoner over en bildereduksjonsplan som anvendes i systemet i fig. 1. Fig. 4c er en illustrasjon over en alternativ bildereduksjonsplan . Fig. 5 er et blokkskjema over de forskjellige applikasjoner som utføres av systemet i fig. 1. Fig. 6a-6b er blokkskjema over databasen som anvendes i pultbildet i fig. 2a-2f. Fig. 7 er et flytskjema over en overvåkeroppgave for å realisere operasjoner av pultapplikasjonen for systemet i fig. 1. Fig. 8 er et flytskjema over en dlgitaliseringsbordoppgave for å realisere pultbildet i fig. 2a-2f.

Rent generelt omhandler den foreliggende oppfinnelse grafisk basert brukergrensesnitt i en datamaskinanordning som simulerer en pult, henvist til som brukerens systempult, og brukersamvirke med elementer på pulten. I et hovedskjerm-bilde av grensesnittet (i det etterfølgende "pultbildet"), er pulten vist med "papir" dokumenter, kurver og/eller mapper for å holde dokumenter I brukerønsket orden, og forskjellige hjelpemidler, slik som, men Ikke begrenset til, en stiftemaskin, middel for å postsende dokumenter, en søppelbeholder, og middel for å tilveiebringe blankt papir. Alle elementer på den viste pulten er bevegelige og er i stand til å bli anbragt i en hvilken som helst posisjon på pulten ved bevegelser av en posisjonspeker på en skrivende overflate som etterligner menneskelige bevegelser som griping av et element, bevegelse av et element og peking mot et element for å etablere valget av elementet. Elementene indikeres på skjermbildet for brukerens systempult ved hjelp av ikoner eller illustrerende representasjoner, og bevegelser av posisjonspekeren relativt et element er angitt i skjermbildet ved hjelp av forskjellige markører.

I særdeleshet er papirdokumenter vist på brukerens systempult ved hjelp av reduserte bilder, og elementer som tilveiebringer er prosess eller aktivitet er representert på brukerens systempult ved hjelp av ikoner. Visse ikoner har forskjellige regioner som, med en viss behandling, gir forskjellig operasjon eller bruk av elementet som representeres av ikonet. Eksempelvis blir ikonet for en kurv omplassert ved en berørings- og flytteoperasjon av posisjonspekeren på en hvilken som helst synlig del (dvs. udekket av andre ikoner og/eller reduserte bilder) av ikonet, og ikonet muliggjør merking av kurven ved hjelp av en berørings- og løfteopera-sjon av posisjonspekeren på det utpekte merkeområdet for ikonet som følges av en skrivings/utviskingsbruk av posisjonspekeren på dette. Derfor tilveiebringer forskjellige deler av ikonet forskjellige effekter med hensyn til operasjon av posisjonspekeren med disse.

De foregående og andre trekk ved den foreliggende oppfinnelse er beskrevet i nærmere detalj og vil lettere forstås med henvisning til et databehandlingssystem som omfatter den foreliggende oppfinnelse og som er vist i fig. 1. Databehandlingssystemet 20 innbefatter en datamaskinterminal 10 med et tastatur 12 og en fremviserenhet 18, en elektronisk posisjonspeker 14 med to ender og et elektronisk digitaliseringsbord 16, hvor samtlige er koblet til og drives av en digital prosessor 22. Den digitale prosessoren 22 kan være av multi-oppgavetypen, men en enkelt-oppgavetype antas i beskrivelsen av den foretrukne utførelsesform. Fortrinnsvis er en audioenhet som har en inngangs- og utgangsport, slik som et telefonapparat 24, også koblet til terminalen 10 for å kombinere audioinformasjon med visuell informasjonsinnmatning via posisjonspekeren 14 og tastaturet 12. I tillegg, er en faksimile og/eller nettverksender og mottaker 51 koblet til terminal 10 for tilveiebringe ytterligere kommunikasjonsmid-del .

Slik som anvendt her, refererer "faksimile" seg til metoden for å overføre bilder eller trykksaker ved hjelp av elektroniske midler under de standarder som er angitt av "the International Telegraph and Telephone Consultative Committee"

(Konsultativ kommite for internasjon telegraf og telefon-virksomhet).

Det forstås at fremviserenheten 18 tilveiebringer en videofremviser som ikke er begrenset til en CRT av raster-typen og som kan være en fremviserenhet av LCD eller gassplastmatypen eller av annen fremviserteknologi.

Posisjonspekeren 14 anvendes på en øvre plan overflate av digitaliseringsbordet 16 til å utføre visse oppgaver, slik som omplassering av fremviste elementer, eller å velge et fremvist element for ytterligere behandling. Virkningene av posisjonspekeren 14 på overflaten av digitaliseringsbordet 16 fremvises på fremviserenheten 18 og posisjonene på digitaliseringsbordet har en en-til-en korrespondanse med bildet 26 som fremvises på fremviserenheten 18. Således, når brukeren anvender posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordets overflate, blir en bilderepresentasjon av hva brukeren gjør med posisjonspekeren tilveiebragt i bildet 26 på fremviserenheten 18.

I alternativet, kan digitaliseringsbordet og fremviserenheten 18 være en enkelt enhet, slik at posisjonspekeren 14 betjenes direkte på fremviserenhetens 18 skjerm.

Den elektroniske posisjonspekeren 14 og digitaliseringsbordet 16 kan generelt være av den type som er beskrevet i US patentene 4 644 102, 4 582 955 og 4 577 057, samtlige til Blesser et al. I slike systemer innbefatter digitaliseringsbordet et gitter av ledende elementer og posisjonspekeren inneholder en elektrisk spole. Spolen i posisjonspekeren blir induktivt koblet til gitteret i digitaliseringsbordet ved å energisere enten spolen eller gitteret med et AC spenningssignal. Spenningssignalet som induseres i den andre komponenten blir så målt og anvendt til å bestemme posisjonen av posisjonspekeren relativt gitteret. De entydige trekk ved den elektroniske posisjonspekeren 14 og digitaliserings bordet 16 Ifølge den foreliggende oppfinnelse er angitt 1 detalj i relatert US patentsøknad nr. 200,091 og er kun oppsummert her.

Posisjonspekeren 14 med to ender opererer fra den ene eller andre ende, skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28. Når enten skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 er i tett nærhet (ca. 2 cm eller mindre) til overflaten av digitaliseringsbordet 16, avføles den enden og angis i bildet 26 av fremviserenheten 18 ved hjelp av en representativ markør. To faktorer anvendes for å avføle nærheten av den ene eller andre av endene 28, 30 på posisjonspekeren 14 til digitaliseringsbordets 16 overflate. Faktorene innbefatter en høydeposisjon langs en akse som er perpendikulær til digitaliseringsbordets overflate (dvs. z-akse) som detektert av kretsene 1 digitaliseringsbordet 16 og en trykkindikasjon avfølt av en trykktransduser i posisjonspekeren 14.

Fortrinnsvis omfatter digitaliseringsbordet 16 en x- og y-aksesamplingkrets, hvor x og y er ortogonale akser i planet for digitaliseringsbordets overflate, og en separat z-aksesamplingskrets. x- og y-akse- og z-aksesamplingskretsen opererer på en forutbestemt plan og genererer signaler som omdannes til respektive digitale verdier. De digitale verdiene anvendes i et forhold som er kjent innenfor teknikken til å gi en indikasjon av posisjon for posisjonspekeren 14 relativt digitaliseringsbordet 16 langs x, y og z-aksene.

I tillegg, blir skrivespissenden 30 og utviskerenden 28 på posisjonspekeren 14 vekselvis drevet ved hjelp av en digitaliseringsbordprosessor. Når en ende flyttes inn i og avføles i nærheten av digitaliseringsbordets overflate, drives akkurat den enden. Den drevne posisjonspekerenden reagerer på fire forskjellige operasjonsmåter til å gi forskjellige effekter. En "berør og løfte" operasjon anvendes for å velge et element som oppvises på fremviseren heten 18. Fortrinnsvis, så snart skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 danner kontakt med digitaliseringsbordets overflate, defineres "berørings-" delen av operasjonen, men brukeren må løfte posisjonspekerens ende 28, 30 fra digitaliseringsbordets overflate Innenfor det påfølende sekund eller så, for å definere "løfte" delen av operasjonen. Dersom brukeren forsinker løftingen av posisjonspekerens ende 28, 30, blir "berør og løft" operasjonen ikke anropt og ingen effekt oppstår.

En "berør og flytt" operasjon setter brukeren i stand til å bevege et fremvist element hvor som helst i billed 26 på fremviserenheten 18. Operasjonen anropes når brukeren plasserer skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 på digitaliseringsbordets overflate og beveger posisjonspekerens ende 28, 30 mens den holdes i kontakt med digitaliseringsbordets overflate i mer enn et forutangitt antall av bildeelementer, eksempelvis 4 bildeelementer.

Den tredje og fjerde operasjonsmåten avhenger av den posisjonspekerenden som drives. I tilfellet av skrivespissenden 30 på posisjonspekeren 14, vil bruk av enden 30 på en skrivende måte innføre markeringer på et valgt fremvist dokument. I tilfellet med utviskerenden 28 drevet, vil utvisking med utviskerenden 28 slette visse skrivespissende-markeringer eller deler derav. I særdeleshet, tillater utviskerenden 28, når den drives alene, operasjon på en måte som fjerner markeringer eller deler derav som er blitt gjort ved hjelp av skrivespissenden 30 innenfor den samme sessjon av skrivning/utviskning på et valgt fremvist element. Dessuten fjerner utviskerenden 28 markeringer i et bredere bånd enn båndet i hvilket skrivespissenden 30 skriver. Hvorvidt bevegelse av posisjonspekeren bevirker skrivning/utviskning eller bevegelse av et element, avhenger av hvorvidt en skriveoverflate fremvises og hvorvidt markøren er ved kanten eller midten av skriveoverflaten.

Posisjonspekeren 14 kan valgfritt være av andre utformninger, f.eks. med enkeltarbeidsende. Idet tilfellet kan utvisking tilveiebringes gjennom tastaturoperasjoner eller lignende.

Markørindikasjoner av ovenfor beskrevne operasjoner av posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordet 16 er tilveiebragt ved hjelp av kjente metoder. I den foretrukne utførelsesform blir en markør som ligner en spisset blyantspiss fremvist når en skriveoverflate fremvises og skrivespissenden 30 på posisjonspekeren 14 anvendes så for skrivning, og en utvisker øvre markør fremvises når utviskerenden 28 på posisjonspekeren 14 brukes for utviskning. Som generelt vist i flg. 2a, blir en markør 69 som etterligner en hånd med pekefingeren plassert på en pekende måte, fremvist når en skriveoverflate ikke fremvises og den ene eller andre ende av posisjonspekeren 14 anvendes i "berør og løfte" metoden for å velge et fremvist element. Markør 69 beveger seg i samsvar med posisjonspekerens 14 bevegelse under operasjon på "berør og løft" måten.

En lukket knyttet hånd markør 301 fremvises når den ene eller andre enden av posisjonspekeren 14 anvendes til å gripe og flytte et fremvist element i "berør og flytt" brukesmåten som er vist i fig. 2b. Nærmere bestemt kan markøren 301 anvendes til å gripe et dokumentstempel, kurv eller hjelpemiddel på pulten, eller kan anvendes til å gripe kanten av en fremvist skriveoverflate for å bevege overflaten. Andre markører kan anvendes for å tilveiebringe en illustrerende indikasjon av måtene som posisjonspekeren 14 anvendes.

Som vist i fig. 2a-2e, er pultbildet 32 sentralt for de forskjellige oppgaver og applikasjoner for systemet 20 og tjener som den visuelle delen av grensesnittet mellom brukeren og den digitale prosessoren 22. I en foretrukket utførelsesform tilveiebringer pultbildet 32 en brukers systempult 36 som representerer datamaskinarbeidsområdet for brukeren og fremkommer som bakgrunnen for pultbildet 32. På systempulten 36 gir pultbildet 32 miniatyriserte bilder eller stempler 34 over forskjellige dokumenter som er blitt skapt og/eller kommentert ved hjelp av kommenteringsevnene for systemet 20, idet visse dokumenter av disse hadde opprinnelse fra en skjermfangning av bildet som fremvises under avbrudd i et program. Selv om stempelrepresentasjonene av dokumentene er særlig lik ikoner, er stemplene 34 mer funksjonelle og informative enn Ikoner. I særdeleshet blir forskjellige direkte behandling og direkte manipulering av stempler 34 i pultbildet 32 oppnådd ved å anvende de forskjellige posi-sjonspekeroperasjonene på stemplene.

Eksempelvis kan et helskjermbilde av et dokument betraktes på skjerm 26 fra pultbildet 32 ved valg av det korresponderende stempel 34. Valg av et stempel 34 under pultbildet 32 oppnås ved berøringen og løftingen av en ende av posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer en posisjon innenfor grensene av det korresponderende stempel 34 i pultbildet 32. Ved fullførelse av berørings- og løfteopera-sjonen for posisjonspekeren 14, blir et helt skjermbilde av dokumentet fremvist på fremviserenheten 18. Deretter kan dokumentet kommenteres i helskjermbilde ved hjelp av posisjonspekeren 14 som opereres på sine skrive- og ut-viskningsmåter, ved hjelp av tastaturet 12 og ved hjelp av audioinnmatning gjennom audioenheten 24.

Også stemplene 34 i en brukers dokumenter kan direkte flyttes rundt på systempulten 36 av brukeren som betjener skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 på posisjonspekeren 14 på "berør og flytt" måten med hensyn til en hvilken som helst region innenfor grensene av stemplene 34 som er vist i fig. 2b. Det betyr, for å omplassere stempel 34, at brukeren peker med og anbringer en ende 28, 30 av posisjonspekeren 14 på en posisjon på digitaliseringsbordets overflate som tilsvarer en posisjon på eller innesluttet innenfor grense 35 av det ønskede dokumentstempel 34 som fremvist i pultbildet 32, trekker posisjonspekerens ende 28, 30 over overflaten av digitaliseringsbordet 16 til den ønskede posisjon på digitaliseringsbordet 16 som tilsvarer den ønskede avslut-ningsposisjon i pultbildet 32, og fjerner posisjonspekerenden 28, 30 fra digitaliseringsbordets overflate.

Under trekkingen av posisjonspekerens ende 28, 30 over digitaliseringsbordets overflate, viser fremviserenheten 18 stemplet 34 av det ønskede dokument flyttet fra sin initielle posisjon, gjennom forskjellige mellomposisjoner, til den ønskede posisjon på systempulten 36 i samsvar med trekkingen av posisjonspekerens ende 28, 30 over overflaten av digitaliseringsbordet 16. Når brukeren løfter enden 28, 30 av posisjonspekeren 14 vekk fra overflaten av digitaliseringsbordet 16, stopper brukeren operasjon av posisjonspekeren i "berør og flytt" måten og avslutter således evnen til å flytte dokumentstemplet 34 på systempulten 36. Fortrinnsvis er markøren 301 som viser en nær knyttet hånd belyst hosliggende en side av dokumentstemplet 34 ved hjelp av hvilket stemplet synes å bli flyttet som vist i fig. 2b. Den nær knyttede håndmarkøren 301 og hosliggende dokumentstempel 34 beveger seg i det samme mønsteret langs pultbildet som skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 beveger seg langs digitaliseringsbordets overflate.

Ved flerbruk av "berør og flytt" operasjon som er beskrevet ovenfor, kan dokumentstempler 34 også stables i visse ønskede grupper som er etablert av brukeren. Innenfor en stablet gruppe av stempler 34, kan et stempel 34 automatisk bringes til toppen av stabelen ved en berøring av en posisjonspeker-ende på digitaliseringsbordposlsjonen som tilsvarer en synlig del (dvs. ikke skjult innenfor stabelen) av stemplet 34. Valg av stemplet 34 på toppen av stabelen, ved den tidligere beskrevne berør- og løftebruksmetoden for posisjonspekeren 14 gir et helt skjermbilde av det dokument som er representert ved stemplet 34.

Ved stabl ing av stemplene 34, dersom de ytre kanter av grensene 35 for hvilke som helst to delvis stablede stempler er innenfor en forut definert distanse fra hverandre, vil prosessoren 22 så automatisk innrette de to stemplene til å danne en Innrettet stabel 71, som vist i flg. 2b. Eventuelle andre stempler 34 som er anbragt på stablen 71 innenfor de forut definerte grensekantgrenser blir også automatisk innrettet med resten av stemplene i stablen 71. Andre innrettede stabler 71 kan dannes på lignende måte.

En innrettet stabel 71 oppfører noe lik et enkeltstempel. Særlig oppnås bevegelse av hele stabelen 71 ved hjelp av berørings- og flytteoperasjonen av posisjonspekeren 14 på sideregioner 73 av den innrettede stabel, og valg av øvre stempel 75 i stabelen gir et helt skjermbilde av det tilhørende dokument. Stemplet 75 på toppen av den innrettede stabelen 71 er det eneste stemplet i stabelen som kan velges og/eller fjernes fra den innrettede stabelen 71 ved hjelp av posisjonspekerens operasjoner. Den grafiske representasjon av den automatiske innretning av stempler 34 betegnes som "napping til" p.g.a. stemplene innenfor de forutdefinerte sideregiongrenser av hverandre synes å samvirke med hverandre på en måte som hurtig plasserer en nøyaktig på toppen av den andre. Etter som stabelen 71 gror, blir inkrementære forskyvninger mellom stemplene i stabelen tilveiebragt for å gi en 3-D illustrasjon av stabelen.

I tillegg til de forskjellige stempler 34 av dokumenter, gir pultbildet 32 indikasjoner av forskjellige oppbevaringssteder for dokumenter og forskjellige tilbehør som representerer operasjoner av prosessor 22 som brukeren kan velge til å utføre fra brukerens systempult 36, slik som senere beskrevet. Et oppbevaringssted er fortrinnsvis merket "inn-kassen" 63 og tjener som en kurv for mottagelse av alle nye dokumenter som skapes av brukeren og eventuell post som sendes til brukeren ved hjelp av elektronisk post, slik som vist i fig. 2c. I-kassen er globalt kjent og tilpasses det forutetablerte elektroniske postsystem, og er således tilgjengelig for postformål overalt i et nettverk av terminaler til hvilket systemet 20 hører. Vanlige adres-seringsteknikker anvendes.

Brukeren-eieren av systempulten 36 kan etablere andre kurver på systempulten 36 i to typer. Begge typer av kurver, aktive og passive, holder stempler 34 valgt av brukeren og gir middel for å organisere elementer, særlig stempler 34, på systempulten 36, slik som vist i fig. 2c. En aktiv kurv 40 kan aksesseres overalt i nettverket av terminaler som kommuniserer med den lokale terminalen 10 for brukeren-eieren. Derfor, kan aktive kurver 40 holde elementer tilveiebragt for den lokale brukeren av andre brukere. Hver aktiv kurv 40 er merket med et brukerspesifisert navn som er gjenkjennbart for andre brukere i nettverket. Prosessor 22 kan følgelig gi en globalt aksesserbar adresse som tilsvarer den benevnte kurven.

For hver aktiv kurv 40, angir brukeren-eieren av den aktive kurven til prosessoren 22 de andre brukerene som er autorisert til å aksessere den aktive kurven. I tillegg, angir brukeren-eieren ønskede automatiske prosesser og spesielle rettigheter for hver valgt bruker av en aktiv kurv 40. De automatiske prosessene setter de valgte brukerene I stand til å alfabetisere, kronologisk ordne eller på annen måte manipulere Innholdet i en resp. aktiv kurv. De bruker-eierspeslfiserbare rettigheter setter de valgte brukere i stand til å aksessere resp. aktive kurver på forskjellige måter. I særdeleshet angis "sett rettigheter" til prosessoren for å sette en valgt bruker i stand til å tilføye elementer til en bestemt aktiv kurv 40. "Ta rettigheter" er angitt for å sette en valgt bruker 1 stand til å hente elementer fra en bestemt aktiv kurv 40. "Spør om rettigheter" er angitt til å sette en valgt bruker i stand til å spørre og oppnå informasjon om innholdet i en bestemt aktiv kurv 40. "Rettigheter til å kopiere" er angitt for å sette en valgt bruker i stand til å oppnå en kopi av det eksisterende innhold i en bestemt aktiv kurv 40. En eller en kombinasjon av de foregående automatiske prosesser og/eller rettigheter kan angis for hver bruker pr. aktiv kurv 40.

Typiske datastrukturer og styreorganer anvendes av prosessor 22 til å bestemme hvilke brukere som har hvilke automatiske prosessene og/eller rettigheter til hver aktiv kurv 40. Ved etablering av en aktiv kurv 40, blir brukerene som er satt i stand til å aksessere kurven og de automatiske prosessene og/eller rettighetene for hver valgte bruker, og navnet på de aktive brettet 40 automatisk (dvs. ved hjelp av prosessormidlet) listet i hver valgte brukers elektroniske telefonbokliste. Fortrinnsvis blir navnet på den aktive kurven 40 og de bestemte automatiske prosesser og/eller rettigheter til kurven for den bestemte bruker opplistet under navnet for brukeren-eieren av den aktive kurven 40. Flere navn på aktive kurver, hver med flere valgte rettigheter, kan således fremkomme 1 den angitte brukerens telefonbokliste under andre brukeres navn.

I motsetning til de aktive kurver, kan en passiv kurv 42 aksesseres kun av brukeren av den lokale terminalen 10. En bruker etablerer en passiv kurv 42 ved å tilveiebringe et lokalt navn, dvs. et som ikke er kjent overalt i et hvilket som helst nettverk av terminaler.

Slik som vist i fig. 2c, vil samtlige ikoner for kurvene (inn-kasse 63, aktive kurver 40, passive kurver 42) generelt fremtre som rektangulære i form med en sentral region 48 for mottagelse av dokumentstempler eller andre elementer. En annen del 44 av den rektangulære formen tilveiebringer en skriveoverflate eller merkingsområde for et ønsket navn som skal innføres. I tilfellet med passive kurver 42 er brukeren i stand til direkte å skrive med posisjonspekeren 14 eller til å taste med tastaturet 12 i merkingsområdet 44 et ønsket navn for kurven. Fortrinnsvis, initierer en berørings- og løftebruk av posisjonspekeren 14 på en posisjon på digitaliseringsbordet 16, som tilsvarer en posisjon på merkingsdelen 44, en vinduprosess for merking av kurven 42. Vinduet er fortrinnsvis størrelsen av merkelappdelen 44. Innenfor det Initierte vinduet, blir en blyantspiss eller utvlskermarkør vist og en påfølgende skrivebevegelse ved hjelp av skrivespissenden 30 på digitaliseringsbordposisjonen, som tilsvarer merkingsdelen 44 på kurven, genererer det brukervalgte navnet for kurven på den delen av kurven i brukerens håndskrift. På tilsvarende måte, ved å plassere en skrivende markør 46, med berørings- og flyttebruksmåten for posisjonspekeren 14, på merkingsdelen 44 og deretter å skrive kurvens navn via tastatur 12, frembringer en maskinskrevet versjon av kurvens navn på merkingsdelen 44. Dessuten, kan en kombinasjon av skrivning via tastatur 12 og skrivning med posisjonspeker 14 til å frembringe kurvens navn på merkingsdelen 44 av kurven anvendes. Posisjonspekermarkeringer eller deler derav, kan utviskes ved hjelp av å gni utviskerenden 28 på posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer de ønskede poslsjonspekemarkeringer eller deler derav i pultbildet 32. En menyoppfangning fra en meny som er knyttet til vinduet muliggjør avslutningen av vinduprosessen som initieres til å merke kurven og returnerer brukeren til pultbildet 32 med kurven merket som ønsket.

I tillegg, for hvert kurvikon 63, 40, 42, blir en hvilken som helst del av kurven som ikke er dekket av noe stempel eller element som holdes av kurven, anvendt til å omplassere kurven på brukerens systempult 36 ved hjelp av berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren 14, på den samme måten som et stempel 34 omplasseres. Det vil forstås at dersom kurven holder et stempel eller andre elementer, beveger innholdet seg med omplasseringen av kurven som forventet med en dagligdags kurv som holder papirer på en kontorpult. Slik omplassering av kurven 40, 42, 63 med posisjonspekeren 14 skiller seg fra skrivingen på kurven med posisjonspekeren 14 p.g.a. den regionale del av kurvikonet på hvilket brukeren handler med posisjonspekeren 14. Dessuten, når en bruker manuelt henter et stempel 34 fra en kurv under anvendelse av berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren 14 på stemplet 34, må brukeren operere på eller Innenfor stempel-grensen 35 for å bevege stemplet 34 ut av kurven (fig. 2c). Prosessor 22 gjenkjenner slik henting av et stempel 34 fra en kurv til å være forskjellig fra omplasseringen av kurven som holder stemplet ved posisjonspekeren som opererer på stemplet 34 relativt en synlig del (dvs. udekket) av kurven.

Andre stempelholdingselementer kan anvendes i stedet for eller i kombinasjon med kurvene 40, 42. Eksempelvis kan kurvene 45 anvendes for likeledes å holde stempler i en brukerønsket orden, som vist i fig. 2d. En berøring og løfting av posisjonspekeren 14 på en merkingsdel av en mappe 45 initierer en vinduprosess for merking som er lik den som er beskrevet ovenfor for kurver 42. En berøring og løfting av posisjonspekeren 14 på en gjenværende del av mappen 45 velger mappen slik at mappen åpner seg og viser stemplene som befinner seg deri. Stemplene 34 kan beveges fra en frontside opposisjon på den høyre siden av den åpne mappen til en frontside nedposisjon på den venstre side av mappen, ved hjelp av berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren 14 på stemplene 34 i mappen 45. Slik operasjon av stemplene

34 i mappen tillater brukeren å avsøke gjennom stemplene, mens ordenen av stemplene opprettholdes. Dette trekk ligner de kjente aksjoner som anvendes med reelle papirer som skal holdes i en ønsket orden innenfor en mappe eller lignende. Med berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren, kan andre stempler tilføyes en ønsket side av mappen 45 som automatisk antar en respektiv frontside opp eller frontside nedposisjon for ytterligere å sikre vedlikehold av den ønskede orden. Stempler 34, når de fjernes fra mappen 45, inntar en frontside opposisjon for å muliggjøre individuell fremvisning i pultbildet 32. Mappen 45 lukkes ved hjelp av en berøring og løfting av posisjonspekeren på en synlig del av innsiden av mappen. Mappen, åpnet eller lukket, omplas seres i pultbildet 32 ved hjelp av berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren 14 på den gjenværende (dvs. ikke merkende) del av mappen 45.

Andre oppbevaringsstedsområder i pultbildet 32 er utpekt av ikoner merket med navn for andre brukere i kommunikasjon med terminalen 10 for brukeren. Disse nevnte oppbevaringsstedikoner 50 tjener som utgående postsllpp for brukeren til å sende dokumenter til en bestemt bruker, slik som vist i fig. 2c. Å sende dokumenter til andre brukere som ikke har et tilhørende benevnt oppbevaringssted på brukerens systempult 36, anvendes det pre-eksisterende elektroniske postsystem for et nettverk av terminaler. En ikon som representerer en postboks 52 forsyner brukeren med tjenestene i det elektroniske postsystem.

For å poste et dokument til en bruker gjennom et benevnt oppbevaringsstedikon 50 eller å be om tjenestene i det elektroniske postsystemet, anvender brukeren "berør og flytt" bruksmetoden for skrivespissenden 30 eller utviskerenden 28 på posisjonspekeren 14 på posisjonen på digitaliseringsbordet 16 som tilsvarer en posisjon på stemplet 34 av dokumentet som ønskes postet. Brukeren beveger stemplet 34 på det ønskede dokumentet og anbringer stemplet på toppen av det benevnte oppbevaringsstedikonet 50 eller på toppen av postkasseikonet 52 i pultbildet 32. Når brukeren løfter posisjonspekeren 28, 30, utfører prosessoren 22 den elektroniske postingen tilsvarende under anvendelse av kjente elektroniske postmeto-der.

I den foretrukne utførelsesform der et stempel 34 etterlates på postkasseikonet 52, vil dette aktivere en send-postrutine som gir et grafisk grensesnitt i form av en adressebok 83 som er vist i fig. 2e. Adresseboken 83 tjener som en arbeidssta-sjonkatalog over alle brukere i systemet 2 i fig. 1 eller for et nettverk av slike systemer. Når send-postrutinen aktiveres, viser prosessoren 22 en illustrasjon over en vanlig adressebok 83 med bokstaverte faner anordnet i alfabetisk orden langs en side av adresseboken 83. For å velge en mottaker for dokumentet som er representert ved stemplet 34 som anvendes til å aktivere send-postrutinen, åpner brukeren adresseboken 83 til navnet for den ønskede mottaker. Dette skjer ved at brukeren berører og løfter en ende av posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer skjermposisjonen for den bokstavforsynte fanen 85 som indikerer den første bokstaven i det siste navnet for den ønskede mottakeren. Ved slik aksjon, blir den valgte fanen 85 belyst i omvendt videoform for å indikere til brukeren at bokstaven som er angitt på fanen 85 er blitt valgt. Navnene på potensielle mottakere/brukere av systemet 20 hvis siste navn begynner med den valgte bokstav i alfabetet, fremvises sammen med deres telefonnummer og navner på hvilke som helst av deres kurver som brukeren har adgang til.

Brukeren velger en mottakers navn, fra den fremviste siden i den åpnede adresseboken 83, ved berørings- og løftebruken av en ende av posisjonspekeren 14. For å hjelpe til med øye-håndkoordinering under valg med poslsjonspeker 14, blir området som fremvises rundt et opplistet navn belyst i omvendt videoform når posisjonspekerens ende er plassert nær digitaliseringstabellposisjonen som tilsvarer det listede navn. Så snart et listet navn velges, fremkommer en stjerne ved siden av det listede navnet. På den samme måten kan brukeren velge andre mottakere til samtidig å motta dokumentet av angjeldende stempel ved å endre sider og velge ønskede navn på forskjellige sider i adressebok 83. En mottaker kan løses fra valget på den samme måte som han ble valgt. Dessuten, er et valg 81 for å droppe/ikke sende noen post tilgjengelig bestandig for å tillate brukeren å kansellere postsendingsprosessen. Etter at alle ønskede mottakere er blitt valgt, vil en endelig berørings- og løftebruk av posisjonspekeren 14 til å velge en send post mulighet 79 muliggjøre at postsendingsprosessen utføres.

I den foretrukne utførelsesform, er det verdifullt å være 1 stand til å poste et dokument som omfatter tekst, grafikk, bilder, skrevne kommentarer og taledata mellom forskjellige arbeidsstasjoner eller terminaler 10. På hver arbeidsstasjon anvender system 20 en rutingsrutine for pakking og overføring av filer som er knyttet til et stempel på et dokument fra terminalen 10 til en nettverktjener eller relevante anord-ningsdrivere. Rutedirigeringsrutinene pakker, i et forutbestemt format som er godtagbart av nettverktjeneren eller anordningsdriverene, de nødvendige filer som innbefatter en indeksfil, bildedatafil, grafikkfil, tekstfil og skrevne kommentarer og taladatafiler. Indeksfilen holder adressene for de ønskede mottakere. Rutedirigeringsrutinene overfører den formaterte pakken til nettverktjeneren sammen med adressene for de valgte mottakere. Det foruteksisterende elektroniske postprogram, i kommunikasjon med nettverktjeneren, gjenkjenner den overførte pakke og mottakeradressene, og leverer deretter filene i dokumentet til passende kurver (dvs. i-kasse 63 eller benevnt aktiv kurv 40) på systempulten for de valgte mottakere.

Adressen for en valgt mottaker kan være en nettverkhukommel-sesadresse, et faksimi 1enummer, et PC lokalnettnummer, et PBX identifikasjonsnummer, og/eller en standard data modem-adresse. I tilfellet av en faksimileadresse, omdanner rutedirigeringsrutinene tekstfilene og kommentarene fra vektor til rasterbildeform under pakking som skyldes kun-blldehåndterlngskravet i faksimilemaskiner.

På den samme måte anvender systemet 20 på hver arbeidsstasjon 10 rutedirigeringsrutinen for mottakelse og oppakking av post som er sendt til den lokale brukeren. I særdeleshet, vil rutedirigeringsrutinen gi klarmelding til brukeren om innkommende post og linjen over hvilken posten sendes til systemet 20. Rutedirigeringsrutinene tilveiebringer så nødvendig kvitterings- og tidsstyringsprotokoll mellom systemenes 20 nettverktjener eller anordningsdriver som betjener sendeparten over et PC LAN eller nettverklinje. Når sendeparten kommuniserer over en faksimilelinje, er ingen slik kvitteringsprosedyre mulig, og derfor sendes bildedata uten forsinkelse til faksimilemaskin 51 som er koblet til system 20. Ved mottakelse av den innkommende pakke, oppnår rutedirigeringsrutinene fra den mottatte pakken de nødvendige filer som er knyttet til det angjeldende dokumentet, og anbringer deretter filene i lokalhukommelse. Stemplet som representerer den mottatte posten fremvises i "i-kassen" 63 i pultbildet 32 for den mottakende brukeren for å indikere til brukeren at ny informasjon er tilgjengelig fra hans systempult 36.

For ytterligere å forsyne brukeren med en grafisk Indikasjon av prosessoren 22 som sender post og/eller mottar post, kan et bilde av en postsekk vises under utførelse av rutedirigeringsrutinen for hvert dokument som sendes eller mottas. Postsekken er vist med innføringen eller fjerningen av stykker av papir, som hver representerer en forskjellig fil som er knyttet til et dokument, for å gi en indikasjon av antallet av filer i hvert dokument.

For å realisere kommunikasjon via faksimile fra system 20, kobles et faksimilearodemkort til prosessoren (f.eks. en personlig datamaskin) som støtter arbeidsstasjonterminalen 10 (fig. 1) eller en alenestående faksimilemaskin 51 tilpasses arbeidsstasjonens digitale prosessor 22. Med den ene eller andre konfigurasjon installert på en første og andre eller ytterligere arbeidsstasjoner 10, er nevnte første og andre arbeidsstasjoner 10 i stand til å kommunisere med hverandre via faksimile. De data som er 1 stand til å bli formidlet i dette tilfellet er ikke bare bildedata. I stedet er taledata, tekstdata, bildedata og alle skrevne kommentarer for et dokument i stand til å bli sendt frem og tilbake mellom to arbeidsstasjoner 10 via respektive faksimilemaskiner. Dette oppnås ved hjelp av en nettverktjener eller anordningsdriver som kommuniserer med modemet i faksimilema- skinen og således forbigår den opprinnelige fremstilte faksimileprotokoll som krever at kun maskingjenkjennbare bilder sendes og/eller mottas.

I tillegg, gjøres kommunikasjon ved hjelp av en bruker fra en fjerntliggende faksimile til hans arbeidsstasjon 10 mulig ved hjelp av den foregående konfigurasjon. Kommunikasjon initieres av en særlig utformet instruksjonsside som er vist i fig. 3. Brukeren fullfører instruksjonssiden ved å levere et antall av den fjerntliggende faksimilen som han anvender og de ønskede kommandoer, slik som "send meldinger i i-kassen". Så snart fullført, sendes instruksjonssiden gjennom den fjerntliggende faksimilen til faksimilen som er koblet til brukerens arbeidsstasjon. Rutedirigeringsrutinen på brukerens arbeidsstasjon 10 er programmert til å gjenkjenne den spesielle instruksjonssiden, og pakker deretter de angitte kommandoer fra instruksjonssiden inn i riktig form for behandling av prosessoren 22. I sin tur, søker prosessor 22 det bestemte pultelementet eller systempulten 36 og oppnår de ønskede dokumenter eller manipulerer de bestemte dokumenter etter ønske.

I tilfellet av en kommando om å hente visse dokumenter, pakker rutedirigeringsrutinen de data som ble oppnådd fra prosessor 22 med det fjerntliggende faksimiletallet som tidligere ble tilvelebragt av brukeren på instruksjonssiden og sender dataene til den fjerntliggende faksimilen. Brukeren ved den fjerntliggende faksimilen mottar deretter dokumentene han ba om på instruksjonssiden.

Det forstås at forskjellige og tallrike kommandoer kan, på tilsvarende måte kommuniseres til brukerens arbeidsstasjon 10 fra denne fjerntliggende faksimilen. Eksempler på utvalget av kommandoer og således omfattende styring over brukerens systempult 36 er instruksjoner for å omordne elementer i pultbildet 32, instruksjoner for å hente dokumenter av stempler i pultbildet 32, instruksjoner for å tilveiebringe et eksisterende bilde av pultbildet 32 for å hjelpe brukeren med å beslutte ytterligere instruksjon, og kombinasjoner derav. Dessuten, kan det eksisterende bildet av pultbildet 32 som tilveiebringes til den fjerntliggende brukeren fra arbeidsstasjonen 10 retursendes (dvs. fra den fjerntliggende brukeren til arbeidsstasjonen 10) med ytterligere instruksjoner fra brukeren.

I pultbildet 32 er det også tilveiebragt, slik som vist i fig. 2c, "skriver" ikon 72. Ved bruk av berør- og flytt-operasjonspekeren 14 på et stempel 34, beveger brukeren stemplet 34 for det ønskede dokumentet og plasserer stemplet 34 på skriverens ikon 72. Etter at brukeren beveger stemplet

34 til skriverikonet 72, og løfter posisjonspekerens ende 28, 30 fra digitaliseringsbordets overflate, utfører prosessoren 22 en rutine for å tilveiebringe skrivning av dokumentet som er representert ved stempel 34 på en tilkoblet skriver.

I en foretrukket utførelsesform, blir en illustrasjon av trykknappstyringer 78 som vanlig anvendes ved typiske fotokopieringsmaskiner fremvist for å oppfordre brukeren til å innføre antallet av kopier som ønskes generert, som vist i fig. 2f. For å velge et ønsket antall, bruker brukeren "berør og løft" bruksmetoden på en ende av posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer den viste knapp 82 som betegner ønsket antall av kopier. En markør 80 som illustrerer en hånd med en utstrukket pekefinger etterligner "berør og løft" bevegelsen av posisjonspekeren 14 og gir illusjonen av brukeren som nedtrykker den ønskede knapp 82 slik han normalt ville gjøre på en fotokopierings-maskin. Etter innføring av antallet ønskede kopier, fullfører brukeren anmodningen om dokumentskrivning ved å berøre og løfte posisjonspekerenden på korresponderende startknapp 77. Ved fullførelse av en anmodning om dokumentskrivning, skrives dokumentet i papirform på en lokal skriver som er koblet til prosessoren 22, og det korresponderende stempel 34 returneres automatisk til sin posisjon på systempult 36 forut for anmodningen om skrivning.

Omplassering av skriverikonet 72 i pultbildet 32 skjer ved å operere posisjonspekeren på berør- og flyttmåten på en hvilken som helst del av ikonet 72 lik omplassering av oppbevaringsstedikoner 50, 52 og/eller stempler 34 i pultbildet 32.

Kopieringsmaskinikont 87 som også er vist i fig. 2c opererer på en måte som er tilsvarende operasjonen av skriverikonet 72, men gir et duplikat av et ønsket dokument via dets korresponderende stempel 34. Ved bruk av berørings- og flyttebruksmåten for posisjonspekeren 14, flyttes det ønskede stempel 34 til skriverikonet 72. Når brukeren løfter posisjonspekeren 14, tilveiebringer prosessoren 22 genererin-gen av et duplikat av stemplet som er plassert på kopierings-maskinikonet 87 og returnerer stemplet 34 til dets posisjon på systempult 36 forut for anmodningen om å kopiere dette. Det genererte duplikatstemplet fremvises først i inn-kassen 63 eller under kopiereren 87, eller på et annet passende sted i pultbildet 32.

Omplassering av kopiererikonet 87 er det samme som omplassering av skriverikonet 72.

Søppelbeholderikonet 74 tilveiebringer middel for å anbringe dokumenter som vist 1 2c. Omplassering av søppelbeholderiko-net 74 skjer ved en berørings- og f lyttingsbruk av posisjonspekeren på en basisdel 86 av ikonet som fortrinnsvis fremheves når den pekes på av markøren som tilsvarer arbeidsenden på posisjonspekeren 14. Anbringelse av et dokument utføres ved å anbringe et korresponderende stempel 34 på den viste søppelbeholderen 74 under anvendelse av berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren på det ønskede stempel 34. Når brukeren forlater stemplet 34 på søppelbeholderikonet 74, lagrer prosessoren stemplet tilsvarende. En påfølgende plassering av posisjonspekerens ende over lokket 84 på søppelbeholderikonet 74 bevirker lokket 84 til å bli fremhevet til å indikere for brukeren at et stempel er blitt anbragt i søppelbeholderen. Fjerning av et anbragt element skjer ved at brukeren berører en posi-sjonspekerende 28, 30 på en digitaliseringsbordposisjon som tilsvarer søppellokket 84 og beveger posisjonspekerens ende 28, 30 til kontakt med digitaliseringsbordets overflate til en posisjon som tilsvarer et område utenfor søppelbeholder 74. Det siste element som er blitt plassert i søppel-beholderen 74 er det første elementet som hentes ved den foregående metode. Annen ordning av elementer for henting kan anvendes, avhengig av datastrukturen som anvendes for å realisere søppelbeholderen 74 som, generelt, er et platela-gerområde.

Ifølge det foregående, må prosessor 22 skille behandling gjennom lokket 84 fra det til basisen 86 i søppelbeholderen 74.

Andre ikoner i pultbildet 32 gir prosessoroperasjoner for å tilveiebringe et nytt stykke papir (f.eks. for å skape et nytt dokument) 76, til å avsøke inn i system 20 et ønsket bilde 89 og returnere til et arbeidsprogram 38 som vist i fig. 2c. Valg av disse operasjoner skjer ved at brukeren berører og løfter en ende 28, 30 av posisjonspekeren 14 på posisjonen på digitaliseringsbordet 16 som tilsvarer skjermposlsjonen for de respektive ikoner 76, 89, 38. Ytterligere detaljer ved prosessoroperasjonene for til-veiebringelse av et nytt stykke papir og for å returnere til et arbeidsprogram, er tilveiebragt i den tidligere nevnte US patentsøknad nr. 200,091. Prosessoroperasjonen for avsøkning av et bilde opererer fortrinnsvis en avsøker som er koblet til prosessoren 22 1 arbeidsstasjon 10. Bildet som avsøkes kan fremvises på fremviserenhet 18 under avsøkningen. Ved fullførelse av avsøkningen tillater et menyplukk eller annet middel brukeren å gå tilbake til pultbildet 32 med et stempel av det avsøkte bildet levert til inn-kassen 63.

Som vist i fig. 2c, viser pultbildet 32 også et ikon 55 for å tilveiebringe informasjon som er spesiell for dokumentet som tilsvarer et ønsket stempel 34. Ikonet 55 beveges til det ønskedet stempel med berørings- og flytteoperasjonen for posisjonspekeren 14. Ved slipping av ikonet 55 på stemplet 34, genererer prosessoren 22 tekst som angir hvem som har kommentert dokumentet, når og grunninnholdet i kommentarene, og således dokumentets kompileringshistorie. Ikonet 55 blir deretter automatisk returnert til sin posisjon før det ble flyttet til det ønskedet stempel.

Ikonet 55 kan omplasseres i pultbildet 32 slik som ovennevnte ikoner og stempler 34.

To ytterligere hjelpemidler som er tilveiebragt av pultbildet 32 er en stiftemaskin 88 og en stiftf jerner 90. Likesom de andre hjelpemidlene, kan ikoner for stiftemaskin 88 og stiftfjerner 90 omplasseres ved hjelp av berør- og flyttoperasjonen av posisjonspekeren 14 og er operative ved hjelp av en plassering av ikonet relativt et ønsket stempel. Begge hjelpemidler opererer på en lignende måte og krever at deres ikoner flyttes til angjeldende stempler i stedet for stemplene som flyttes til deres ikoner for operasjon. Fortrinnsvis anbringer brukeren en ende av posisjonspekeren 14 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer sidene av stiftemaskinikonet 88 (eller stiftfjernerikonet 90) og beveger stiftemaskinikonet 88 (eller stiftfjernerikonet 90) med berørings- og flytteoperasjonen av posisjonspekeren 14 til de tidligere stablede stempler 34 som representerer dokumentene som ønskes stiftet (ikke-stiftet). I tilfellet av stifting, er stemplene som tidligere er plassert i brukerene i en innrettet stabel den orden som er ønsket for stifting. I tilfellet av avstifting, holder stabelen av stempler stemplene 34 i en orden som er fiksert av en foregående stifting. Så snart et stiftemaskinikon 88 (stiftfjernerikon 90) plasseres over den ønskede stabel av stempler 34, som skal stiftes (avstiftes), løfter brukeren posisjonspekerens ende 28, 30 fra digitaliseringsbordets overflate. Ved løftingen av posisjonspekerens ende vil prosessoren 22 stifte (avstifte) stemplene 34 og korresponderende dokumenter. Stiftemaskinikonet 88 (stiftfjernerikonet 90) bringes automatisk tilbake til sin posisjon i pultbildet forut for å bevege dette til den ønskede stabel av stempler.

Så snart de er sammenstiftet, virker stemplene 34 som forventet. D.v.s. de sammenstiftede stempler beveger seg samlet og er i stand til å bli stiftet med enkeltstempler 34, stablede stempler 34 og/eller stiftede stempler. Nylig ustiftede stempler 34 går tilbake til sin form forut for stifting. De kan være enkeltstempler eller tidligere stiftede stempler som kan være ytterligere ustiftet. Derfor oppfører stemplene seg på en måte som simulerer oppførselen av papirdokumenter i hverdagsbruk og brukergrensesnitt i pultbildet 32 tilveiebringer datamasklnautomatisering av hverdagsbruk uten kompliserte kommandoer eller kompleks bruker-til-datamaskinprotokoll.

Det foregående har beskrevet bestemte tilbehør og prosessoroperasjoner som er tilveiebragt i pultbildet 32. Generelt er disse tilbehør av tre klasser av bevegelige ikoner: pultverktøy (f.eks. stiftemaskin), applikasjoner som er aktivert med et dokument (f.eks. post, søppelbeholder), og applikasjoner som er aktivert uten et dokument, (f.eks. notatblokk, alt gjort). Imidlertid, kan andre typer av hjelpemidler, slik som faksimileoverføring av dokumenter innbefattes og tilsvarende realiseres.

Dessuten, ved initiering av systemet 20, kan de forskjellige ikoner som tilsvarer de forskjellige hjelpemidler forutordnes langs en eller flere sider av systempulten 36. Alternativt kan et gjeldende lnitielt pultbilde 32 Inneholde inn-kassen 63 og et grensesnitt av katalogtypen med hvilket brukeren anbringer en ordre, dvs. velger ønskede hjelpemidler. Ikoner for valgte hjelpemidler fremkommer i inn-kassen og blir deretter fjernet fra inn-kassen og anordnet på systempulten 36 av brukeren som betjener posisjonspekeren 14 i berørings-og flyttmodusen. I et hvilket som helst tilfelle etter lnitielt å ha oppnådd hjelpemiddel ikoner på systempulten 36, kan ikonene deretter omordnes ved hjelp av brukeren ved berørings- og flyttoperasjonen for posisjonspekeren 14. Også, som beskrevet ovenfor, kan stemplene 34 og kurvene likeledes omordnes av brukeren etter ønske. Dessuten opprettholder pultbildet 32 den nye oppstillingen av elementer inntil brukeren omordner elementene på ny. Slik frihet for omplassering av elementer på systempulten 36, med den tro at elementene vil forbli i en oppstilling inntil de beveges av brukeren, forbedrer dessuten simuleringen av en brukeres samvirke med en vanlig dagligdags pult.

Hvert stempel 34 er faktisk et redusert bilde av en side i det korresponderende dokument som stemplet representerer. I en foretrukket utførelsesform, blir det opprinnelige bildet

(eksempelvis 1024 bildeelementer ganger 1024 bildeelementer)

av en dokumentside redusert med en faktor lik 8 ti å danne 128 bildeelementer ganger 128 bildeelementers stempelbilde. Reduksjon med en faktor av andre størrelser ville være egnet. Mest viktig, gir det reduserte bildet en tilstrekkelig illustrasjon av det korresponderende dokument til å bli lett gjenkjennbart av brukeren ved et første blikk med massive mørke eller lyse områder som fremtrer massive og med tynne linjer og andre detaljer overdrevet slik at de i realiteten fremkommer i redusert bilde. Slik visuell identifikasjon simulerer det samme i hverdagssamvirke med en vanlig pult.

I tilfellet av sorte og hvite bilder, dvs. bilder dannet av binære bildeelementer som er enten "på" (hvite) eller "av"

(sorte), kunne bildet reduseres ved ganske enkelt å skape et sort (av) eller hvitt (på) bildeelement av det reduserte

bildet avhengig av hvorvidt antallet av sorte bildeelemente i den korresponderende blokk av bildelementer av det større bildet overskrider en viss forutdefinert terskel. Imidlertid kan mer informasjon beholdes for å lage stempler som er mer gjenkjennbare ved å anvende en viss form for kontrastforøk-ning i reduksjonsprosessen.

I et slikt tilfelle av sort og hvitt, binære bildeelement-orglnalbllder er bildereduksjonsplanen som anvendes Ifølge den foreliggende oppfinnelse til å danne sorte og hvite stempler 34 vist i fig. 4a og 4b. Det opprinnelige bildet 65 er oppdelt i blokker 54, 56, ...70, ...n, med hver med 8 opprinnelige bildelementer ganger 8 opprinnelige bildeelementer (dvs. 64 opprinnelige bildeelementer pr. blokk). Hver blokk 54, 56, ...70, ...n tilsvarer et bildelement 54'...n' i stempelbildet 34. For enkelhet hva angår illustrasjon, anvendes samme henvisningstall for å merke 8 ganger 8 blokken av opprinelige bildelementer og det korresponderende bildelement for stempel 34, men henvisningstallet er merket for å indikere et stempelbildebildelement. Det vil forstås at hver blokk korresponderer med et forskjellig stempelbildeelement og at hver blokk av opprinnelige bildelementer har en sort telling (dvs. antallet av bildeelementer hvis tilstand er sort eller "av") og en hvit telling (dvs. antallet av bildeelementer hvis tilstand er hvit "på") som sammen utgjør 64. De relative tellinger (sort telling eller hvit telling) av blokken av opprinnelige bildelementer med hensyn til gjennmsnittstellingen av hosliggende blokker bestemmer tilstanden (dvs. sort eller hvit) for det korresponderende stempelbildelementet. Stempelbildelementer som danner randen av stemplet er alle av samme tilstand, fortrinnsvis sort.

I et bestemt eksempel, bestemmes tilstanden av stempelbildelement 62' av den sorte eller hvite telling av korresponderende blokk 62 relativt gjennomsnittlige sorte eller hvite telling av hosliggende blokker 54, 56, 58, 60, 64, 66, 68 og 70. Den sorte eller hvite telling av korresponderende blokk 62 er antallet av hhv. sorte eller hvite bildeelementer og antallet av sorte og hvite tellinger er 64, antallet av opprinnelige bildelementer som danner blokk 62. På tilsvarende måte blir de gjennomsnittlige tellinger av hosliggende blokker 54, 56, 58, 60, 64, 66, 68 og 70 bestemt av det gjennomsnittlige antall av sorte bildelementer og det gjennomsnittlige antall av hvite bildelementer i blokkene. La eksempelvis 11 av de 64 opprinnelige bildelementer i blokk 62 være sorte og 71 av de opprinnelige bildeelementer overalt i hosliggende blokker 54, 56, 58, 60, 64, 66, 68 og 70 være sorte. Blokk 62 bestemmes så til å ha en sort telling som er større enn den gjennomsnittlige sorte telling for de hosliggende blokker som ville trenge totalt 88 sorte opprinnelige bildelementer (dvs. en gjennomsnittlig sort telling lik 11 i her av de åtte hosliggende blokker) for å tilpasse den sorte telling i blokk 62. Korresponderende stempelbildelement 62' er således tildelt en tilstand av sort. På den samme måte, dersom den hvite telling i blokk 62 var større enn den gjennomsnittlige hvite telling i de hosliggende blokker, ville så det korresponderende stempelbildelement 62' bli tildelt en tilstand av hvitt. Dersom den sorte eller hvite telling i blokk 62 passer til den respektive gjennomsnittlige sorte eller hvite telling i de hosliggende blokker, er så tilstanden for det korresponderende stempelbildelement 62' sort dersom den sorte telling av blokk 62 overskrider en forutbestemt terskel, eksempelvis 32. Tilstanden av hvert ikke-grensestempelbildelement er tilsvarende bestemt fra sorte og hvite tellinger av en korresponderende blokk av opprinnelige bildelementer og blokker som er hosliggende disse.

Alternativt kan regelen være at den sorte eller hvite telling av en blokk av opprinnelige bildelementer (f.eks. blokk 62) må være større enn den respektive gjennomsnittlige sorte eller hvite telling av de hosliggende blokker (f.eks. blokker 54, 56, 58, 60, 64, 66, 68 og 70) ved hjelp av en forutbestemt mengde for at det korresponderende stempelbildelementet

(f.eks. bildelement 62') skal være hhv. sort eller hvitt. Der hvor den relative telling av den opprinnelige bildele-mentblokk (blokk 62) er ikke tilstrekkelig større enn den gjennomsnittlige telling av de hosliggende blokker til å følge den regelen, er det korresponderende stempelbildelementet (bildelement 62') sort dersom den sorte tellingen av den respektive opprinnelige bildelementblokken (blokk 62) er lik eller overskrider den hvite tellingen i den blokken (blokk 62).

Som tidligere nevnt, er den foregående bildereduksjonsplanen særlig egnet for opprinnelige bilder 65 som er sorte og hvite, i motsetning til flerfargede. I tilfellet av et flerfarget, innbefattende en gråskala, opprinnelig bilde, anvendes den følgende bildereduksjonsplan ved hjelp av den foreliggende oppfinnelse. Selv om den følgende omtale særlig illustrerer reduksjonen av et RGB (rødt, grønt, blått) bilde, forstås det at et gråskalabilde likeledes kan reduseres hvor byte-verdien av et bildelement Indikerer en lyshetsinten-sltet.

I et farget blide, dannes fargingen av hvert bildelement av en rød komponent, en grønn komponent og/eller en blå komponent i motsetning til den binære tilstand av sort eller hvit I tilfellet av sorte og hvite bilder. Hver mulig eller tilgjengelig bildelementfarging, 1 system 20, dannet av forskjellige kombinasjoner og mengder av rødt, grønt og blått, representeres fortrinnsvis nummerisk av en byte-verdi typisk i området 0 til 255, hvor en 8-bit byte anvendes til å holde byte-verdien. Hver av de 256 byte-verdlene og derfor hver bildelementfarge som er tilgjengelig i system 20 er opplistet i en fargeoppslagstabell som, for en gitt byte-verdi, Identifiserer mengden av rødt, grønt og blått i fargen som tilsvarer byte-verdien. I tillegg, blir hvert subvolum av en regularisert oppdeling av fargerom, slik som et 3-D fargerom som har ortogonale akser som representerer intensitet av rødt, grønt og blått, kartlagt til en av de 256 byte-verdiene og derfor en av de tilgjengelige bildelement-fargene i system 20. Således, fra et ønsket sett av røde, grønne og blå verdier, kan en automatisert prosedyre hurtig bestemme byte-verdien hvis oppslagstabellfarge tettest passer til den ønskede RGB kombinasjonen.

Flerfargebildereduksjonsplanen ifølge den foreliggende oppfinnelse anvender fargeoppslagstabellen og regularisert kartlegging mellom fargerom og byte-verdier til å bestemme fra et originalt flerfargebilde 57 byte-verdien og således fargingen av hvert stempelbildelement i et stempel av bildet 57 som illustrert ved det etterfølgende eksempel som fremgår av fig. 4c. Slik som den tidligere beskrevne bildereduksjonsplanen, er det opprinnelige bildet 57 oppdelt i jevne blokker med 8 ganger 8 bildeelementer som hver tilsvarer et stempelbildelement i stemplet for det opprinnelige bildet 57. Dersom samtlige av de opprinnelige bildelementene i en blokk har de samme byte-verdiene og således er den samme fargen, sies blokken å ha en massiv farge, og stempelblldelementet som tilsvarer blokken tildeles den samme byte-verdien og derfor den samme fargen. Blokkene i fig. 4c som er nummerert med en 0, 2 eller 5 illustrerer en slik massiv farget blokk hvor hvert tall betegner en forskjellig farge og lignende nummererte blokker har den samme massive farge.

Dersom en blokk omfatter bildelementer av forskjellige byte-verdier og således forskjellige farger, slik som blokk 61 i fig. 4c, så må det bestemmes hvorvidt det eksisterer en entydig identifiserbar bakgrunnsfarge i de hosliggende blokker. Dersom ingen hosliggende blokker har massive farger, eller to eller flere hosliggende blokker har massive farger som avviker fra hverandre (f.eks. blokkene med fargene 0, 2 og 5), så bestemmes det at ingen entydig identifiserbar bakgrunnsfarge eksisterer i dette området av bildet 57. I dette tilfellet, for hvert bildelement i blokk 61, er byte-verdien/fargen av bildeelementet plassert i fargeoppslagstabellen som i sin tur gir mengden av rødt, grønt og/eller blått ved fargingen av det bildeelementet. Fra de til-veiebragte mengder av rødt, grønt og blått, oppnås en summengde for hver komponent (r, g, b) for blokken 61. Summengdene (r, g, b), skalert eller tatt som gjennomsnitt etter behov, bestemmer en posisjon i den regulariserte oppdeling av fargerom som i sin tur identifiserer den mest passende av de 256 tilgjengelige farger til å representere blokk 61 i stempelbildet. Den byte-verdien/fargen tildeles stempelbildeelementet som korresponderer med blokk 61.

Dersom en blokk omfatter bildeelementer av forskjellige byte-verdier/farger, slik som blokk 93, og dersom de hosliggende blokkene som har massive farger (dvs. samme byte-verdier for hvert bildelement deri) er av den samme massive farge som hverandre, nemlig farge 0, vil det så eksistere en entydig identifiserbar bakgrunnsfarge i nærheten av de hosliggende blokker. For å bevare forgrunnsdetal jene som gis av bildeelementene i blokk 9 i motsetning til den således detekterte bakgrunn, blir 3-D fargerommet for ortogonale akser som representerer Intensitet av rødt, grønt og blått anvendt for å bestemme byte-verdien/fargen av stempelbildeelementet som tilsvarer blokk 93. Summengdene av rødt, grønt og blått i samtlige bildelementer i blokk 93 oppnås gjennom oppslagstabellen på den samme måte som beskrevet for blokk 61 ovenfor. Fra summengdene bestemmes gjennomsnittlige røde, grønne og blå mengder som definerer et første punkt i 3-D fargerommet. Byte-verdien av den detekterte bakgrunnsfargen, farge 0, anbringes i oppslagstabellen som gir tilhørende røde, grønne, blå mengder som definerer et andre punkt i 3-D fargerommet. Et punkt i 3-D fargerommet som er ennå ytterligere vekk fra det andre punktet enn hva det første punktet er, og således overdriver eller understreker forskjellen mellom den detekterte bakgrunnsfargen og fargen som består av de gjennomsnittlige røde, grønne og blå mengder i blokk 93, velges til å definere fargen av stempelbildeelementet som svarer til blokk 93. Det valgte punktet kartlegges til en byte-verdi i hht. den regulariserte oppdeling av fargerom, og den byte-verdien tildeles det korresponderende stempelblldeelementet.

De gjenværende blokker behandles tilsvarende for å gl et stempelbilde med bildeelementer farget til å danne en diagonal linje blant bildeelementene farget 0, 2 og 5 som tilsvarer blokker av de samme farger i det opprinnelige bildet.

De foregående bildereduksjonsplaner sikrer trekktilbakehold-else, dvs. bevaringen av en viss grad av detalj av det opprinnelige bildet i stempelbildet. Det kan ikke være mulig å bevare ved hjelp tidligere kjente planer temmelig fine detaljer slik som en smal eller kor forskjøvet fargelinje av det opprinnelige bildet p.g.a. det begrensede antall av bildelementer i stempelbildet. Ved de her beskrevne planer, frembringer imidlertid den smale linjen eller lette detaljer i det opprinnelige bildet en relativ effekt i stempelbildet, slik at stempelbildet som et hele er en mer detaljert eller informasjonsbevarende reduksjon av det opprinnelige bildet. Den ovenstående beskrivelse av stempelbildet som skyldes reduksjonen av det opprinnelige bildet som er vist i fig. 4c er et eksempel på graden av detalj som opprettholdes fra bildereduksjonsplanene ifølge den foreliggende oppfinnelse.

For å oppnå de foregående bildereduksjonsplaner for flerfargede eller sorte og hvite bilder, kan det nødvendige opprinnelige bildets bildeelementinformasjon oppnås fra en helsiderepresentasjon som er lagret i hukommelse. Bestemmel-sen av sumfarge av en blokk og dermed hosliggende blokker oppnås således på en linje for linjemåte etter som skjermbildet 26 fornyes. Stempelbildeelementfarger beregnes så snart den nødvendige blokkinformasjon oppnås. Når stempelbilde-elementfargene beregnes, lagres de i et adekvat dimensjonert RAM. Deretter, vil nevnte RAM tilveiebringe fremvisningen av stempelbildet 34 gjennom operasjon av behandlingssystemet 20. Trekkene i system 20 (fig. 1) er tilveiebragt ved hjelp av et kommentator-pultoppgaveprogram 25 som er skissert i fig. 5. Pultbildet 32 og funksjoner som tilsvarer disse, drives av en pultapplikasjonsrutine 19 som er en av flere applikasjonsrutiner i kommentator-pultoppgaveprogrammet 25, et program som løper i et avbrudd til eller suspensjon av tidligere løpende program. Andre applikasjonsrutiner i kommentator-pultoppgaveprogrammet 25 er for å drive kommentatoren 21, eller skriver 23 etc. Forholdet mellom pultbildet 32 og de andre nevnte applikasjoner (dvs. notatblokk, skriver, post, alt gjort, kommentator) er vist i fig. 5.

En applikasjonsavsender (ikke visti) ser over samtlige applikasjoner i kommentator-pultoppgaven. Applikasjonsavsenderen anvender et sett av koder som samtlige applikasjoner er blitt enige om, for å bestemme hvilken applikasjonsrutine som skal utføres. Koden for å be om pultapplikasjonsrutinen 19 initieres fortrinnsvis innenfra kommentatorapplikasjonen 21. I andre utførelsesformer kan applikasjonsavsenderen initialiseres med koden for pultapplikasjonsrutinen 19. Etter mottakelse av koden for pultapplikasjonsrutinen 19 og etter utførelse av den siste fordrede applikasjonsrutinen, klargjør applikasjonsavsenderen utførelse av pultapplikasjonsrutinen 19.

Lik kommentatoren 21 og andre digitaliseringsbord drevne applikasjoner, dannes pultapplikasjonsrutinen av to sub-rutineoppgaver, overvåkeroppgaven 15 (flg. 7) og bordtil-standsdiagramoppgaven 17 (fig. 8) som er beskrevet senere. Overvåkeroppgaven 15 og digitaliseringsbordoppgaven 17 deler og manipulerer en pultdatabase som holder informasjonen som holder øye med elementene som i øyeblikket er på brukerens systempult 36, innbefattende elementer i søppelbeholderen 74.

Særlig, slik som vist i fig. 6a, omfatter pultdatabasen en dobbelt-forbundet liste 92 for å indikere attributter for hvert element i pultbildet 32, en fil 11 for stempelbilder, og ikonfil 59 som inneholder de forskjellige ikoner som anvendes til å representere andre pultelementer, og en fil 13 i hvilken punktmatrisen av det eksisterende pultbildet 32 er lagret. Hver innføring 94 er en dobbeltforbundet liste 92 som beskriver et element i pultbildet 32.

I særdeleshet, som vist i fig. 6b, angir hver innføring 94 i respektive felt 96, 98 posisjonen av elementet i pultbildet 32, og hvorvidt elementet er et dokumentstempel, kurvikon, ikon for en innrettet stabel av stempler, ikon for et oppbevaringssted, eller et tilbehørikon. Dessuten angir et plasseringsfelt 67 hvorvidt elementet i øyeblikket er plassert i en kurv, mappe eller annen holdeanordning. Dersom elementet er et stempel, indikerer plasseringsfeltet 67 også hvorvidt stemplet er på toppen av eller i en stabel, eller ikke inngår i noen stabel. Også avhengig av typen av element som er angitt i typefeltet 98, tillegger prosessoren 22 visse forutdefinerte karakteristika til elementet, slik som klassen av bevegelig ikon (pultverktøy, aktivere med stempel, aktivere uten stempel) som angitt i allokert felt. Idet henseendet, dersom et stempel indikeres i typefeltet 98, tillater prosessoren 22 så ikke stemplet å forbli på toppen av ikoner for pultverktøy slik som stiftemaskinen og stiftfJerneren. Fortrinnsvis viser prosessoren 22 pultverk-tøyikonet automatisk omplassert på toppen av stemplet etter at en bruker har anbragt et stempel på pultverktøyikonet.

Filstedet for det reduserte bildet eller ikonet av elementet er angitt i et respektivt felt 100 (eller er funnet lmpllsit gjennom den fysiske hukommelseadressen for innføringen 94 i tilfellet av et stempel) for innføringen 94 ved hjelp av en adresse eller annen indikasjon av den tilhørende posisjon i stempelfilen 11 eller ikonfilen 59. Dessuten, i tilfellet av et dokumentstempel, kan en tabell over innhold (benevnt en superfil) som opplister samtlige filer, slik som talekommen-tarfiler, visuelle kommentarfiler og bildefiler, av det korresponderende dokument være lokaliserbart ved hjelp av navnet som er gitt i navnefeltet 102.

Innføringene 94 er endringsbart forbundet i orden av mest nylig anvendt element ved toppen av listen 92 til minst nylige anvendte element ved bunnen av listen 92. Hver innføring 94 har en første forbindelse til den foregående innføring 94 og en andre forbindelse til den påfølgende innføring 94, idet begge forbindelser av disse anvendes for ordning og omordning av Innføringer 94.

Det skal nå vises til fig. 7 og operasjonen av overvåkeroppgaven 15 i pultapplikasjonen 19 (fig. 5), idet det grunnlegg-ende formål ved overvåkeroppgaven 15 er å opprettholde fremvisningen av pultbildet 32. Når appllkasjonsavsenderen gir styring til overvåkeroppgaven 15, bestemmer overvåkeroppgaven først om nye dokumenter og/eller hjelpemidler og dermed nye stempler eller ikoner trengs tilføyet systempulten 36. Dersom så er tilfellet, blir det eksisterende punktmatrise-bildet 13 1 pultbildet 32 oppdagert og nye innføringer i pultlisten 92 for de nye elementer foretas tilsvarende. Så snart en oppdatert fremvisning av pultbildet 32 tilveiebringes på fremviserenheten 18, tilføyer overvåkeroppgaven 15 til inn-kassen 63 i brukerens systempult 36 stemplene 34 og/eller ikonene for de nylig mottatte filer fra kommentatorapplikasjonen 21 og/eller notatblokkapplikasjonen 27 (fig. 5), og klargjør bordoppgaven 17 (fig. 8). Deretter overvåker overvåkeroppgaven 15 tastaturet 12 (fig. 1) for innføring av fordringer for ønskede applikasjoner og overvåker digitaliseringsbordoppgaven 17 med hensyn til aktivitet. Dersom det ikke er noen aktivitet fra enten tastaturet 12 eller digitaliseringsbordet 16 via digitaliseringsbordoppgaven 17 kontrollerer overvåkeren 15 så med hensyn til innkommen post og utfører andre prosedyrer ved 29 i fig. 7. Dersom det er innkommen post eller andre bruker-ønskede oppgaver som skal utføres (slik som å tilfredsstille en ordre/fordring med hensyn til et nytt element fra systemkatalogen av pultelementer), fører overvåkeroppgaven 15 de nødvendige filer og styring til applikasjonsavsenderen. Ved retur begynner overvåkeroppgaven 15 på ny og setter den nye posten og/eller nye elementene 1 inn-kassen 63 (eller riktig aktive kurv 40 i tilfellet av noe post) og fortsetter å overvåke tastaturet 12 og digitaliseringsbordoppgaven 17.

Når digitaliseringsbordoppgaven 17 eller signaler fra tastatur 12 indikerer at brukeren har valgt et hjelpemiddel eller prosessoroperasjon som er annen enn pultverktøyet, setter overvåkeroppgaven 15 digitaliseringsbordoppgaven 17 ut av funksjon og fører til applikas;] onsavsenderen 1 identifiserer for den valgte prosessoroperasjonen og filen for et hvilket som helst dokument på hvilket prosessoroperasjonen skal operere. Deretter behandler applikasjonsavsenderen den fordrede prosessoroperasjonen.

Digitaliseringsbordoppgaven 17 (fig. 8) følger brukerens aktivitet med posisjonspekeren 14 relativt bordet 16. Digitaliseringsbordoppgaven 17 er ansvarlig for å bestemme hvilket ikon eller stempel som blir valgt, og omtegne de nødvendige deler av pultbildet 32, fremvise et ikon eller stempel som beveges, å omlokalisere ikonet eller stemplet, og å føre en valgt Ikke-pultverktøyprosessoroperasjon (slik som post, skriver eller søppelbeholderapplikasjoner) til overvåkeroppgaven 15. Digitaliseringsbordoppgaven 17 bestemmer også hvilken bruksmåte for posisjonspekeren 14 som brukeren i øyeblikket anvender.

Flytskjemaet 1 fig. 8 illustrerer operasjonen av digitaliseringsbordoppgaven 17. Når en bruker anbringer en ende 28, 30 av posisjonspekeren 14 på bordet 16 innenfor avfølingsområdet for digitaliseringsbordet 16, fremviser digitaliseringsbordoppgaven 17 en tomhåndet markør til å representere den nåværende aktivitet av posisjonspekeren 14. Når brukeren plasserer posisjonspekerens ende 28, 30 på digitaliseringsbordposisjonen som tilsvarer et stempel 34 eller ikon i pultbildet 32, tester digitaliseringsbordoppgaven 17 ved 33 i fig. 8 det trykk som utøves på den aktive enden av posisjonspekeren 14 for å bestemme hvorvidt brukeren tilsikter å anrope en viss operasjon for posisjonspekeren 14 relativt stemplet 34 eller ikonet. Dersom trykket som utøves overskrider en forutbestemt terskel, vil så digitaliseringsbordoppgaven 17 bestemme på hvilket stempel 34 eller på hvilken type av ikon (dvs. applikasjon eller holdeorgan, slik som kurv eller mappe) posisjonspekeren 14 virker. Dette oppnås ved hjelp av digitaliseringsbordoppgaven 17 som starter ved begynnelsen av den forbundne listen 92 (fig. 6a-6b) og å kontrollere hver innføring 94 for å se om den eksisterende markørposisjonen er innenfor grensene som er angitt i posisjonsfeltet 96 for innføringen. Den første innføring som finnes å ha den eksisterende markørposisjonen innenfor grensene av posisjonsfeltet 96 blir valgt.

I tilfellet av et stempel 34 som detekteres som subjektet, bestemmer digitaliseringsbordoppgaven 17 så hvilken bruksmåte som anvendes for posisjonspekeren 14 ved å teste for en skjæring mellom grensen for T Innføringen 94 og grensene for alle tidligere innføringer. Hvis det ikke er noen skjæringer, bestemmes subjektstemplet 34 å være fullt synlig (dvs. ikke innenfor en stabel, men eventuelt på toppen av en stabel) og markøren endres til et forstørrelsesglass 37 som indikerer at det tilhørende dokument vil bli fremvist dersom brukeren løfter sin hånd innenfor det neste sekund. Slik fremvisning håndteres av kommentarapplikasjonsrutinen som anropes av overvåkeroppgaven 15 etter at overvåkeroppgaven 15 mottar styring fra digitaliseringsbordoppgaven 17. Dersom brukeren ikke løfter sin hånd innenfor det sekundet, endres markøren så til en tom hånd 39.

Dersom det er noen skjæringer mellom innføringens grense og den for eventuelle tidligere innføringer 94 i listen 92, er stemplet 34 så under andre stempler 34 eller ikoner og må gjøres synlig 41 (dvs. bringes til toppen av stabelen 1 hvilken det ligger). I tilfellet av et holdeorgan som er det detekterte subjekt, dersom posisjonspekerens ende bestemmes å være plassert på et stempel innenfor holdeorganet, vil så det stemplet bli gjort fullstendig synlig (dvs. bringes til toppen av stabelen i holdeorganet), idet holdeorganet ellers flyttes i hht. brukerbevegelsen av posisjonspekeren 14. En vanlig kjent skjult overflatealgorltme anvendes til å bestemme hvilke deler av stemplet og/eller Ikonet som i øyeblikket er synlige, og derfor hvilket område av pultbildet 32 som må omtegnes. Pultbildet 32 blir fortrinnsvis omtegnet 43 ved gjentatt klipping, men andre metoder er egnet. Den skjulte overflatealgoritmen blir så anvendt til å bestemme hvilke deler av stemplene/ikonene for innføringene under den valgte innføring 94 som må tegnes. Etter denne bestemmelse, fjernes den valgte innføring 94 fra den forbundne listen 92.

Ved dette punkt, etter enten omtegningen 43 av pulten 32 eller endringen av markøren fra et forstørrelsesglass til en åpen hånd 39, vil så digitaliseringsbordoppgaven 17 bli avsluttet dersom brukeren løfter posisjonspekeren 14 fra bordet 61. I tilfellet med å ha omtegnet pultbildet 32, avsluttes digitaliseringsbordoppgaven 17 etter at den valgte innføring 94 er tilføyet begynnelsen av den forbundne listen 92. Dersom brukeren, uten løfting av posisjonspekeren 14 beveger posisjonspekerens ende 28, 30, langs digitaliseringsbordets overflate, fremviser digitaliseringsbordoppgaven 17 en gripende hånd markør og beveger bildet av stemplet ved 47, men oppdaterer ennå ikke den forbundne listen 92. Dersom brukeren deretter frigjør stemplet på toppen av en prosessor-operasjonikon av den aktiverte med dokumenttype, fører digitaliseringsbordoppgaven 17 ved 49 til overvåkeroppgaven 15 den nødvendige informasjon over stemplet og valgt prosessoroperasjon for å få den prosessoroperasjonen utført. Deretter erstatter applikasjonsrutinen som utfører den riktige operasjon stemplet til dets opprinnelige sted i pultbildet, men på toppen av en hvilken som helst stabel ved det stedet.

Dersom brukeren frigjør stemplet på toppen av andre stempler eller lkke-prosessoroperasjonikoner, blir det nye stedet notert 1 posisjonsfeltet 96 for den tilhørende innføring 94 for stemplet i den forbundne listen 92. Dersom den nye posisjon av stemplet relativt de andre stemplene/ikonene er innfor forutdefinerte innrettingsgrenser, blir så en rutine for å nappe stemplene/ikonene til hverandre utført. En hvilken som helst ny innrettet stabel som oppstår endrer typefeltet 98 for den tilhørende innføring 94. Dessuten, gjøres innføringen 94 som tilsvarer det nylige plasserte stempel/ikon til å være først i den forbundne listen 92. Det bemerkes at ettersom det ikke er noen enkelt operasjon for innføring av et stempel i stabelen, er den forbundne listen ikke bare ordnet ved siste aksesserte, men også ved stabel-dybde. Dette betyr, dersom grensene for stemplene/ikonene skjærer hverandre, at deres orden i den forbundne listen 92 bestemmer hvilken som er "på toppen av" de andre.

Dersom det detekterte subjekt er et ikon for et pulthjelpe-middel eller prosessoroperasjon, bestemmes det så ved 31 hvorvidt brukeren opererer posisjonspekeren på "berør og løft" måten for å velge prosessoroperasjonen eller på "berør og flytt" måten for å omplassere ikonet for prosessoroperasjonen. I den førstnevnte situasjon, etter at løftingen av posisjonspekeren er detektert, bestemmer digitaliseringsbordoppgaven 17 hvorvidt subjektikonet representerer en prosessoroperasjon som er valgbar uten et stempel. Dersom så er tilfelle, fører så digitaliseringsbordoppgaven 17 den nødvendige informasjon og styring til overvåkeroppgaven 15. Ellers blir digitaliseringsbordoppgaven avsluttet og startet på ny med deteksjonen av tilstrekkelig trykk på posisjonspekerens ende.

Dersom posisjonspekeren opereres i berør- og flyttmodusen relativt den underlagte prosessoroperasjons ikon, muliggjør så digitaliseringsbordoppgaven 17 fremvisningen av Ikonet som beveger seg i samsvar med brukerbevegels.e av posisjonspekeren. Deretter, dersom posisjonspekeren løftes slik at subjektikonet anbringes på et stempel, bestemmer digitaliseringsbordoppgaven 17 så om subjektikonet representerer en prosessoroperasjon som aktiveres med et stempel (idet stemplet er under subjektikonet). Dersom så er tilfelle, fører digitaliseringsbordoppgaven 17 til overvåkeroppgaven 15 styring og nødvendig informasjon for behandling av prosess-operasjonen som tilsvarer det valgte Ikon og stempel. Applikasjonsrutinen som deretter anropes av overvåkeroppgaven 15 erstatter ikonet til dets opprinnelige sted i pultbildet 32.

Den foregående bevegelse av et stempel eller ikon under en hvilken som helst del av digitaliseringsbordoppgaven 17 skjer ved hjelp av kjente metoder som fremviser hele objektet i bevegelse fra en initiell posisjon gjennom mellomposisjoner til en sluttposisjon som dikteres av brukerens operasjon av posisjonspekeren. Slik bevegelse vises også 1 en-til-en samsvar med brukeroperasjon av posisjonspekeren som i sin tur gir en direkte og naturlig følelse av manipulering av elementene på systempulten 36.

Selv om oppfinnelsen er blitt særlig vist og beskrevet med henvisning til en foretrukket utførelsesform av denne, vil det forstås av fagfolk av forskjellige endringer i form og detaljer kan foretas deri uten å avvike fra ideen og omfanget av oppfinnelsen som definert i vedlagte patentkrav. Selv den foretrukne realisering eksempelvis anvender en posisjonspeker for Innmatning og styring, har systempulten anvendelse for systemer som kun er tastaturstyrte og for systemer som anvender en mus for innmatning. Dessuten, kan systempulten samvirke med applikasjonsprogramvare som er en annen enn kommentatoren. Eksempelvis kan pulten tjene som et arkive-ringssystem for vanlig ordbehandling og regnearkprogramvare.

Claims (32)

1. Databehandlingssystem, karakterisert ved : en videofremviser, et pultbilde som er spesielt for en bruker og fremvises av videofremviseren, idet pultbildet tilveiebringer datarepresentasjoner av fremvisbare data som innehas av brukeren, og prosessormiddel som setter brukeren i stand til rommelig å manipulere datarepresentasjonen relativt hverandre i pultbildet på en måte som gir en simulering av manipulering av informasjonsark på en pult.

2. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at hver datarepresentasjon er en miniatyr av representerte fremvisbare data.

3. Databehandlingssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at prosessormidlet setter brukeren i stand til å stable datarepresentasjonen i en ønsket orden i minst en stabel og i forskjellige grader av relativ innrett-ing.

4. Databehandlingssystem som angitt i krav 3, karakterisert ved at et flertall av datarepresentasjoner som er stablet i en stabel, på en måte slik at kantene av datarepresentasjonene i stabel er innrettet med hverandre, genererer en bundet stabel, og at prosessormidlet setter en bundet stabel til å bli beveget som en helhet.

5- Databehandlingssystem som angitt i krav 2, karakterisert ved at miniatyrer er dannet på en slik måte at gjenkjennbare detaljer av de fremviste data beholdes 1 miniatyrene.

6. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at det dessuten omfatter: en posisjonspeker som setter en bruker i stand til å kommunisere til prosessormidlet forskjellige strøk som representerer forskjellige former av manipuleringer av en datarepresentasjon.

7. Databehandlingssystem som angitt i krav 6, karakterisert ved at de ønskede fremvisbare data fremvises i fullt bilde på videofremviseren ved hjelp av en relativt kort berøring av en ende av posisjonspekeren på en posisjon på en overflate som rommelig tilsvarer posisjonen for en flatedel av en respektiv datarepresentasjon av de ønskede fremvisbare data i pultbildet .

8. Databehandlingssystem som angitt i krav 7, karakterisert ved at de ønskede fremvisbare data opptar i alt vesentlig hele videofremviseren.

9. Databehandlingssystem som angitt i krav 7, karakterisert ved at brukeren kan anvende posisjonspekeren til å kommentere de ønskede fremvisbare data.

10. Databehandlingssystem som angitt i krav 6, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer bevegelige indikatorer for forskjellige brukervelgbare operasjoner som kan utføres på fremvisbare data, og en ønsket datarepresentasjon eller bevegelig indikator flyttes fra en posisjon til en annen i pultbildet ved å trekke en ende av posisjonspekeren på en overflate.

11. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer bevegelige Indikatorer på forskjellige brukervelgbare operasjoner for operasjon på fremvisbare data, og som reaksjon på en posisjonering av en datarepresentasjon på en valgt indikator, utfører prosessormidlet den operasjon som er indikert av indikatoren på de representerte fremvisbare data.

12. Databehandlingssystem som angitt i krav 11, karakterisert ved at databehandlingssystem dessuten omfatter en posisjonspeker som setter en bruker i stand til å kommunisere til prosessormidlet forskjellige strøk som representerer forskjellige former av manipulering av en datarepresentasjon, at en ønsket bevegelig indikator eller datarepresentasjon beveges fra en posisjon til en annen i pultbildet ved en trekking av en ende av posisjonspekeren på en overflate, og at plassering av datarepresentasjonen oppnås ved å trekke enden av posisjonspekeren inntil datarepresentasjonen er plassert over den valgte indikator.

13. Databehandlingssystem som angitt 1 krav 12, karakterisert ved at posisjoneringen av datarepresentasjonen dessuten oppnås ved å heve enden av posisjonspekeren fra overflaten etter at datarepresentasjonen er blitt plassert over den valgte Indikatoren.

14. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer bevegelige indikatorer over forskjellige brukervelgbare operasjoner for å operere på fremvisbare data, idet minst en indikator aktiveres ved å bli plassert og etterlatt på en datarepresentasjon, og at, som reaksjon på en plassering av en indikator på en datarepresentasjon av de ønskede fremvisbare data, prosessormidlet utfører operasjonen som er angitt med den ene Indikatoren på de ønskede fremvisbare data.

15. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer et område for mottakelse av datarepresentasjoner av fremvisbare data som nylig skal innehas av brukeren.

16. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at de fremvisbare data som er representert ved datarepresentasjonene kommer i alternativet innenfra pultbildet, innenfra databehandlingssystemet, eller fra en kilde som er utenfor databehandlingssystemet.

17. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer representasjoner over brukeretablerte holdeorganer for å holde brukervalgte datarepresentasjoner i brukerbestemt orden, og at prosessormidlet setter brukeren i stand til rommelig å manipulere holderorganets representasjoner.

18. Databehandlingssystem som angitt i krav 1, karakterisert ved at pultbildet dessuten tilveiebringer bevegelige indikatorer over forskjellige brukervelgbare operasjoner for opererlng på fremvisbare data, idet de bevegelige indikatorer innbefatter minst en bevegelig indikator i hvilken forskjellige regioner av den bevegelige indikator indikerer forskjellige brukervelgbare operasjoner.

19. Miniatyriserte bilder som er utledet av behandlingsmiddel fra et opprinnelig bilde, karakterisert ved at det miniatyriserte bildet omfatter: et flertall av bildebildeelementer, idet hvert bildebildeelement i det miniatyriserte bildet tilsvarer en gruppe av opprinnelige bildeelementer i det opprinnelige bildet, at behandlingsmidlet bestemmer farging av hvert bildebildeelement ved å understreke forskjellen mellom farging av den korresponderende gruppe av opprinnelige bildeelementer og farging av hosliggende grupper av andre opprinnelige bildeelementer i det opprinnelige bildet, slik at trekk ved det opprinnelige bildet dannet av den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer beholdes i det miniatyriserte bildet.

20. Mlniatyrisert bilde som angitt i krav 19, karakterisert ved at behandlingsmidlet bestemmer at: et bildebildeelement er lyst dersom dets korresponderende gruppe av opprinnelige bildeelementer har en større telling av lyse bildeelementer enn en gjennomsnlttstelling av lyse bildeelementer i de hosliggende andre grupper av opprinnelige bildeelementer, bildebildeelementet er mørkt dersom dets korresponderende gruppe av opprinnelige bildeelementer har en større telling av mørke bildeelementer enn en gjennomsnittstelling av mørke bildeelementer i den hosliggende andre gruppen av opprinnelige bildeelementer, og hvor den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer har den samme telling av lyse bildeelementer som den gjennomsnittlige telling av lyse bildeelementer i de hosliggende andre grupper av opprinnelige bildeelementer, idet farging av bildets bildeelement bestemmes til å være mørkt dersom tellingen av mørke bildeelementer i den korresponderende gruppen overskrider en forutdefinert terskel.

21. Miniatyrisert bilde som angitt i krav 19, karakterisert ved at behandlingsmidlet bestemmer at: fargingen av bildets bildeelement er lyst dersom den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer har en telling av lyse bildeelementer som er større enn en gjennomsnittstelling av lyse bildeelementer som er større i de hosliggende andre grupper av opprinnelige bildeelementer med en forutbestemt mengde, fargingen av bildets bildeelement er mørkt dersom den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer har en telling av mørke bildeelementer som er større enn en gjennomsnittstelling av mørke bildeelementer i de hosliggende andre grupper med en forutbestemt størrelse, og hvor den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer har omtrentlig den samme telling av mørke bildeelementer som gjennomsnittstellingen av mørke bildeelementer i de hosliggende andre grupper av opprinnelige bildeelementer, idet farging av bildets bildeelement er mørk dersom tellingen av mørke bildeelementer i den korresponderende gruppen overskrider en forutdefinert terskel.

22. Miniatyrisert bilde som angitt i krav 19, karakterisert ved at behandlingsmidlet bestemmer at: fargingen av bildets bildeelement er fargen av den korresponderende gruppen av opprinnelige bildeelementer hvor alle opprinnelige bildeelementer i den korresponderende gruppen er den samme fargen, dersom de opprinnelige bildeelementer i den korresponderende gruppen har forskjellige farger og de hosliggende andre grupper som har samme farget opprinnelige bildeelementer over alt i en gruppe har samme fargeopprinnelige bildeelementer mellom de gruppene, blir farging av bildets bildeelement en overdrevet forskjellesfarge av en gjennomsnittsfarge av gruppen av opprinnelige bildeelementer relativt fargen av hosliggende andre grupper av opprinnelige bildeelementer som har de samme fargede opprinnelige bildeelementer overalt, idet ellers fargingen av bildets bildeelement er en gjennomsnittsfarge av de opprinnelige bildeelementer i den korresponderende gruppen hvor de opprinnelige bildeelementer i den korresponderende gruppen har forskjellige farger.

23. Databehandlingssystem, karakterisert ved behandlingsmiddel, fremvisermiddel som reagerer på behandlingsmidlet for fremvisning av grafiske representasjoner av brukeraktiverbare entiteter, en pekingsanordning som innbefatter en posisjonspeker og en overflate, idet posisjonspekeren angir posisjoner på overflaten ved hjelp av en ende av posisjonspekeren og operasjoner på entitetene ved hjelp av bevegelse av enden relativt overflaten, og at operasjonene innbefatter en brukeraktiveringsoperasjon for aktivering av en entitet, idet brukeraktiveringsoperasjonen angis ved berøring av overflaten på en posisjon derpå som tilsvarer en posisjon innenfor den grafiske representasjon av entiteten og fjerning av posisjonspekeren fra overflaten.

24. Databehandlingssystem som angitt i krav 23, karakterisert ved at operasjonen dessuten innbefatter en brukerbevegelseoperasjon for å bevege en grafisk representasjon av en entitet på fremvisermidlet, idet brukerbevegelseoperasjonen er angitt ved berøring av overflaten ved en posisjon på denne som tilsvarer en posisjon innenfor den grafiske representasjon av entiteten og bevegelse av posisjonspekeren over overflaten.

25. Databehandlingssystem som angitt i krav 23, karakterisert ved at databehandlingssystemet dessuten innbefatter kommentarinn-matningsmiddel, at de bruker-aktiverbare entiteter innbefatter en grafisk representasjon av fremvisbare data, og at behandlingsmidlet reagerer på brukeraktiveringsoperasjon som utføres på den grafiske representasjon av fremvisbare data ved fremvisning av de fremvisbare data på fremvisermidlet.

26. Databehandlingssystem som angitt i krav 25, karakterisert ved at, etter at behandlingsmidlet fremviser de fremvisbare data, behandlingsmidlet dessuten reagerer på innmatninger fra kommentarinnmatningsmidlet til å kommentere de fremvisbare data.

27. Databehandlingssystem som angitt i krav 26, karakterisert ved at kommentarinnmatningsmidlet innbefatter pekingsanordningen og at, når de fremvisbare data fremvises, behandlingsmidlet reagerer på bevegelse av enden av posisjonspekeren på overflaten ved å fremvise en linje på fremviseren som svarer til bevegelsen av posisjonspekeren på overflaten.

28. Databehandlingssystem som angitt i krav 27, karakterisert ved at posisjonspekeren har en andre ende og at, når de fremvisbare data fremvises, behandlingsmidlet reagerer på bevegelse av den andre enden av posisjonspekeren på overflaten innenfor en viss distanse av linjen ved å utviske delen av linjen som er innenfor nevnte visse distanse.

29. Databehandlingssystem som angitt i krav 24, karakterisert ved at entitetene innbefatter en dataentitet som inneholder data og en funksjonentltet som utfører en operasjon på nevnte data, at operasjonene dessuten innbefatter en utførelsesfunksjon-operasjon for å angi utførelse av funksjonsentitetens operasjon på nevnte data, idet utførelsefunksjonoperasjonen angis ved å anvende brukerbevegelseoperasjonen til å bevege den grafiske representasjon av dataentiteten og den grafiske representasjon av funksjonsentiteten relativt hverandre inntil deres grafiske representasjon overlapper, og behandlingsmidlet reagerer på spesifikasjonen av utførelse-funksjonoperasjonen ved å utføre funksjonsentitetsoperasjonen på nevnte data.

30. Databehandlingssystem som angitt i krav 24, karakterisert ved at utførelsefunksjonoperasjonen dessuten spesifiseres ved å heve posisjonspekeren fra overflaten etter at den grafiske representasjon av funksjonsentiteten overlapper den grafiske representasjon av dataentiteten.

31. Databehandlingssystem som angitt i krav 23, karakterisert ved at entitetene innbefatter en funksjonsentitet som representerer en operasjon av databehandlingssystemet og at behandlingsmidlet reagerer på en aktiveringsoperasjon som utføres på den grafiske representasjon av funksjonsentiteten ved å bevirke databehandlingssystemet til å utføre den operasjon som er representert ved funksjonsentiteten.

32. Databehandlingssystem som angitt i krav 23, karakterisert ved at aktivering av en entitet resulterer i en grafisk fremvisning av et sett av valgmuligheter for aktiveringen på fremvisermidlet, at aktiveringsoperasjonen kan ytterligere anvendes til å velge valgmuligheter fra den grafiske fremvisning av settet av valgmuligheter, og at behandlingsmidlet reagerer på en slik aktiveringsoperasjon ved å utføre aktiveringen som angitt med de spesifiserte valgmuligheter.