NO891403L - Nye forbindelser. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører nye p<->laktamholdige forbindelser,

deres fremstilling og anvendelse, og spesielt en ny klasse av penicilliner. Disse forbindeler har antibakterielle egenskaper og benyttes derfor ved behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr forårsaket av et bredt område av organismer.

US-A-3.622.569, US-A-4.416.880, US-A-4.782.162 ,

US-A-4.500.716, GB-A-2.173.194 og JP-A-2.215.593 åpenbarer 3-laktam-antibiotika som inneholder en substituert akrylamido-sidekj ede.

Vi har nå funnet en spesiell klasse av penicillin-

antibiotika som inneholder en substituert akrylamido-sidekjede som er i besittelse av høy antibakteriell aktivitet og har et høyt nivå av stabilitet overfor bakterielle B-laktamaser.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer følgelig en

forbindelse av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:

hvor X er hydrogen eller en gruppe NHR<1>, hvor R<1>er hydrogen eller en amino-beskyttende gruppe, og R er eventuelt substituert C5_8-cykloalkyl eller cykloalkenyl.

Substituenter for en cykloalkyl- eller cykloalkenylgruppe inkluderer C^.g-alkyl, f.eks. metyl eller t-butyl. Alkylgruppen kan f.eks. være knyttet i 2-posisjon til ringen.

Ytterligere egnede substituenter for en cykloalkyl- eller cykloalkenylgruppe inkluderer hydroksyl, C^.g-alkoksy, aryl,

metylen som eventuelt er substituert med halogen, halogen og trifluormetyl.

Brukt her inkluderer betegnelsen "aryl" fenyl og naftyl

som eventuelt er substituert med opp til 5, fortrinnsvis opp til 3, grupper valgt blant halogen, C^_6-alkyl, fenyl,

C1_6-alkoksy, halogen (C^g) -alkyl, hydroksyl, amino, nitro, karboksyl, C1_6-alkoksykarbonyl,<C>^g-alkoks<y>karbon<y>l-(C^.g) - alkyl, C^g-alkylkarbonyloksy eller C^.g-alkylkarbonylgrupper.

Fortrinnsvis er X gruppen NHR<1>.

Spesielt har estere av forbindelser av formel (I) blitt funnet å gi et høyt nivå av oral absorpsjon.

Forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen kan eksistere i to eller flere tautomere former, f.eks. slike som har de nedenstående delstrukturer:

Det skal forstås at alle tautomere former av forbindelsen av formel (I) er inkludert innen omfanget av oppfinnelsen.

Egnede amino-beskyttende grupper R<1>er slike som er velkjent på fagområdet som kan fjernes under konvensjonelle betingelser uten avbrytelse av resten av molekylet.

Eksempler på amino-beskyttende grupper R<1>inkluderer C^g-alkanoyl; benzoyl eller benzyl som eventuelt er substituert i fenylringen med én eller to substituenter valgt blant C1_4-alkyl, C1_4-alkoksy, trifluormetyl, halogen eller nitro; C1_4-alkoksykarbonyl; benzyloksykarbonyl eller trityl substituert som for benzyl ovenfor; allyloksykarbonyl, trikloretoksykarbonyl eller kloracetyl.

Spesielle verdier av R innen foreliggende oppfinnelse inkluderer cykloheksyl, cyklooktyl, cykloheks-3-en-l-yl, 2-metylcykloheksyl og 4-t-butylcykloheksyl.

Eksempler på egnede farmasøytisk akseptable in vivo-hydrolyserbare estergrupper inkluderer slike som nedbrytes lett i det menneskelige legeme og etterlater mor-syren eller dens salt. Passende estergrupper av denne type inkluderer dem som har delformel (i), (ii), (iii) og (iv):

hvor Ra er hydrogen, C-^g-alkyl, C3_7-cykloalkyl, metyl eller fenyl, R*3 er<C>1_6-alkyl, C-^g-alkoksy, fenyl, benzyl, C3_7-cykloalkyl, C1_6-alkyl-C3_7-cykloalkyl, l-amino-C-L.g-alkyl eller 1-(C^-g-alkyl) amino-C^g-alkyl; eller Ra og R<b>danner sammen en 1,2-fenylengruppe som eventuelt er substituert med én eller to metoksygrupper; R<c>representerer C^g-alkylen som eventuelt er substituert med metyl eller etyl, og Rd og Re representerer uavhengig C^-g-alkyl; Rf representerer C^-g-alkyl; R9 representerer hydrogen eller fenyl som eventuelt er substituert med opp til 3 grupper valgt blant halogen, C^_6-alkyl eller C1_6-alkoksy; og X er (fortrinnsvis o) oksygen eller (fortrinnsvis o eller pJNH.

Eksempler på passende in vivo-hydrolyserbare estergrupper inkluderer f.eks. acyloksyalkylgrupper, f.eks. acetoksymetyl, pivaloyloksymetyl, a-acetoksyetyl, a-pivaloyloksyetyl, 1-(cykloheksylkarbonyloksy)prop-l-yl og (1-aminoetyl)karbonyl-oksymetyl; alkoksykarbonyloksyalkyl, f.eks. etoksykarbonyloksy-metyl og a-etoksykarbonyloksyetyl; dialkylaminoalkyl, spesielt di-lavere-alkylaminoalkyl, f.eks. dimetylaminometyl, dimetyl-aminoetyl, dietylaminometyl eller dietylaminoetyl; lakton- grupper, f.eks. ftalidyl og dimetoksyftalidyl; og estere knyttet til et annet P-laktam-antibiotikum eller til en P-laktamaseinhibitor.

En ytterligere passende farmasøytisk akseptabel in vivo-hydrolyserbar estergruppe er den som har følgende formel:

hvor R<2>er hydrogen, C^g-alkyl eller fenyl.

Visse in vivo-hydrolyserbare estere av forbindelser av formel (I) har vist seg å bli spesielt godt absorbert via den orale vei, mer spesielt acyloksyalkyl-, f.eks. cx-acetoksyetyl-, esterne.

Passende farmasøytisk akseptable salter av karboksylgruppen av forbindelsen av formel (I) inkluderer metallsalter, f.eks.

av aluminium, alkalimetallsalter, f.eks. av natrium eller kalium, jordalkalimetallsalter, f.eks. av kalsium eller magnesium, og ammonium- eller substituert- ammoniumsalter, f.eks. slike sammen med lavere alkylaminer, f.eks. trietylamin, hydroksy-lavere-alkylaminer, f.ks.2-hydroksyetylamin, bis-(2-hydroksyetyl)-amin eller tris-(2-hydroksyetyl)-amin, cykloalkyl-aminer, f.eks. dicykloheksylamin, eller med prokain, dibenzylamin, N,N-dibenzyletylendiamin, 1-efenamin, N-etyl-piperidin, N-benzyl-P-fenetylamin, dehydroabietylamin, N,N'-bisdehydro-abietylamin, etylendiamin eller baser av pyridintypen, f.eks. pyridin, kollidin eller kinolin, eller andre aminer som er blitt anvendt for å danne salter med kjente penicilliner og cefalosporiner.

Noen av forbindelsene som fremstilles i henhold til oppfinnelsen kan bli krystallisert eller rekrystallisert ut fra løsningsmidler som f.eks. metanol. I slike tilfeller kan det dannes solvater. Foreliggende oppfinnelse inkluderer innen sin ramme støkiometriske solvater inklusive hydrater såvel som forbindelser som inneholder variable mengder av vann som kan bli produsert ved slike prosesser som lyofilisering.

Siden forbindelsene av formel (I) og deres salter og

in vivo-hydrolyserbare estere er ment brukt i farmasøytiske preparater, vil det lett bli forstått at de hver blir tilveie-bragt i i alt vesentlig ren form, f.eks. minst 60% ren, mer passende minst 75% ren og fortrinnsvis minst 85%, spesielt minst 95% ren (% er på vekt/vektbasis). Urene preparater av forbindelsene av formel (I) og deres salter kan anvendes for fremstilling av de mer rene former som anvendes i de farma-søytiske preparater; disse mindre rene preparater av forbindelsene av formel (I) og deres salter bør inneholde minst 1%, mer passende minst 5% og fortrinnsvis 10-49% av en forbindelse av formel (I) eller et salt derav.

Forbindelser fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse kan eksistere enten som syn- eller anti-isomerer, eller de kan eksistere som blandinger av syn- og anti-isomerer som inneholder minst 75% av én slik isomer, eller fortrinnsvis minst 90% av én slik isomer.

Her refererer betegnelsene syn og anti til konfigurasjonen av gruppen OR med hensyn til karboksamidogruppen, idet syn-konfigurasjonen (av og til kalt Z-konfigurasjonen) betegnes slik: og anti-konfigurasjonen (av og til kalt E-konfigurasjonen) avbildes slik:

Foretrukne forbindelser fremstilt i henhold til foreliggende oppfinnelse er syn-isomerene av formel (IA):

hvor R og X er som definert tidligere.

Forbindelsene av formel (I) kan fremstilles ved å behandle en forbindelse av formel (II) eller et salt derav:

hvor aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted, og R<3>er hydrogen eller en lett fjernbar karboksyl-blokkerende gruppe; med et acyleringsmiddel som stammer fra syren av formel (III): hvor Y er en gruppe av formel:

eller en gruppe som kan omdannes til denne, og R og X er som definert med hensyn til formel (I).

Hvilken som helst av de følgende reaksjoner i hvilken som helst passende sekvens kan så bli utført: (i) fjerning av en eventuell amino-beskyttende gruppe R<1>; (ii) fjerning av en eventuell karboksyl-blokkerende gruppeR3; (iii) dannelse av et farmasøytisk akseptabelt salt; (iv) omdannelse av en karboksylgruppe til en esterfunksjon, f.eks. en in vivo-hydrolyserbar ester; (v) omdannelse av gruppen Y til en gruppe av formel

Passende grupper som tillater acylering å finne sted og som eventuelt er til stede på aminogruppen i utgangsmaterialet av formel (II) inkluderer N-silyl-, N-stannyl- og N-fosforgrupper, f.eks. trialkylsilylgrupper, f.eks. trimetylsilyl-, trialkyltinngrupper, f.eks. tri-n-butyltinn-grupper av formel -PR<a>R<b>hvor Ra er alkyl, halogenalkyl, aryl, aralkyl, alkoksy, halogenalkoksy, aryloksy, aralkoksy eller dialkylamino, R*3 er det samme som Ra eller er halogen, eller Ra og RD danner sammen en ring; og passende er slike fosforgrupper -P(OC2H5)2. - P(C2H5)2.

Passende karboksyl-blokkerende derivater for gruppen C02R<3>i formel (II) inkluderer salter og ester-derivater av karboksyl-syren. Derivatet er forstrinnsvis ett som lett kan splittes ved et senere stadium av reaksjonen. Passende salter inkluderer metallsalter, f.eks. slike av natrium, kalium og litium, idet et foretrukket salt er natriumsaltet.

Passende esterdannende karboksyl-blokkerende grupper er slike som kan fjernes under konvensjonelle betingelser. Slike grupper for R<3>inkluderer benzyl, p-metoksybenzyl, 2,4,6- trimetylbenzyl, 3,5-di-t-butyl-4-hydroksybenzyl, benzoylmetyl, p-nitrobenzyl, 4-pyridylmetyl, 2,2,2-trikloretyl, 2,2,2-tribrometyl, t-butyl, t-amyl, difenylmetyl (benzhydryl), trifenylmetyl, adamantyl, 2-benzyloksyfenyl, 4-metyltiofenyl, tetrahydrofuran-2-yl, tetrahydropyran-2-yl, pentaklorfenyl, p-toluensulfonyletyl, metoksymetyl, en silyl-, stannyl- eller fosfor-holdig gruppe, f.eks. som beskrevet ovenfor, et oksim-radikal med formel -N=CHR<4>hvor R<4>er aryl eller heterocyklisk, eller et in vivo-hydrolyserbart ester-radikal slik som definert ovenfor.

Karboksylgruppen kan bli regenerert fra hvilken som helst av de ovennevnte estere ved vanlige metoder som er passende for den spesielle R<3->gruppe, f.eks. syre- og base-katalysert hydrolyse, eller ved enzymisk-katalysert hydrolyse, eller ved hydrogenering under betingelser hvor andre deler av molekylet er uaffisert.

Et reaktivt N-acylerende derivat av syren av formel (III) anvendes i ovennevnte prosess. Gruppen R<3>i syren av formel (III) , når den er til stede, vil bli valgt slik at gruppen NHR<1>ikke reagerer når karboksylgruppen i (III) blir omdannet til det nevnte N-acylerende derivat. Således kan i mange - skjønt ikke alle - av de passende N-acylerende derivater av syren (III) som er detaljert nedenunder, R<1>ikke være hydrogen.

En foretrukken amino-beskyttende gruppe R<1>i mellomproduktet av formel (III) er kloracetyl, og denne R<1->gruppe kan passende bli fjernet fra produktet av formel (I) ved behandling med natrium-N-metylditiokarbamat.

Passende N-acylerende derivater av syren (III) inkluderer halogenider av syren (III) , fortrinnsvis syrekloridet eller

-bromidet. Acylering med et syrehalogenid kan utføres i nærvær av et syrebindingsmiddel, f.eks. et tertiært amin (f.eks. trietylamin eller dimetylanilin), en uorganisk base (f.eks. kalsiumkarbonat eller natriumbikarbonat), molekylsikter (f.eks. 4 ångstrøm) eller et oksiran, som binder hydrogenhalogenid som er frigjort i acyleringsreaksjonen. Oksiranet er fortrinnsvis et C^.g)-1,2-alkylenoksyd - f.eks. etylenoksyd eller propylen-oksyd. Acyleringsreaksjonen hvor det anvendes et syrehalogenid kan utføres ved en temperatur i området -50 til +50°C, fortrinns vis -20 til +20°C, i vandig eller ikke-vandig miljø, f.eks. vandig aceton, vandig tetrahydrofuran, etylacetat, dimetylacet-amid, dimetylformamid (DMF), acetonitril, diklormetan, 1,2-dikloretan eller blandinger derav. Alternativt kan reaksjonen utføres i en ustabil emulsjon av vann-ublandbart løsningsmiddel, spesielt en alifatisk ester eller et keton, f.eks. metylisobutyl-keton eller butylacetat.

Syrehalogenidet kan bli fremstilt ved å omsette syren

(III) med et halogeneringsmiddel (f.eks. klorerings- eller bromeringsmiddel), f.eks. fosforpentaklorid, tionylklorid eller oksallylklorid.

Alternativt kan N-acyleringsderivatet av syren (III) være et symmetrisk eller blandet anhydrid. Passende blandede anhydrider er alkoksymaursyreanhydrider, eller anhydrider med f.eks. karbonsyremonoestere, trimetyleddiksyre, tioeddiksyre, difenyleddiksyre, benzosyre, fosforsyrer (f.eks. fosforsyre eller fosforsyrling) eller alifatiske eller aromatiske sulfon-syrer (f.eks. metansulfonsyre respektive p-toluensulfonsyre). Når et symmetrisk anhydrid anvendes, kan acyleringsreaksjonen bli utført i nærvær av en organisk base, f.eks. 2,6-lutidin som katalysator.

Når et blandet anhydrid anvendes, blir N-acyleringsderivatet fortrinnsvis fremstilt i nærvær av en organisk base, f.eks. trietylamin og/eller N ,N-diisopropyletylamin, i et passende løsningsmiddel som f.eks. DMF ved mellom -50°C og romtemperatur. Alternativt kan N-acyleringsderivatet bli fremstilt av et alkalimetallsalt av syren av formel (III), f.eks. natriumsaltet, i et passende løsningsmiddel, f.eks. DMF, ved mellom -50"C og romtemperatur. N-acyleringsderivatet av syren av formel (III) som således er avledet, kan så bli omsatt med en forbindelse av formel (II). Acyleringsreaksjonen kan passende bli utført ved -50'C til +50°C i et passende løsningsmiddel, f.eks. vann, acetonitril eller DMF, ved en temperatur på ikke mer enn 0°C. Reaksjonen kan bli utført i nærvær av en passende base, f.eks. trietylamin eller natriumhydrogenkarbonat.

En ytterligere fremgangsmåte for å danne N-acyleringsderivatet av syren av formel (III) hvor X er hydrogen eller et beskyttet NH2, er å behandle syren av formel (III) med en løsning eller suspensjon forhåndsdannet ved tilsetning av et karbonylhalogenid, fortrinnsvis oksalylklorid, eller et fosforyl-halogenid, f.eks. fosforoksyklorid, til et halogenert hydro-karbon-løsningsmiddel, fortrinnsvis diklormetan, som inneholder et lavere acyl-tertiært amid, fortrinnsvis N,N-dimetylformamid. N-acyleringsderivatet av syren av formel (III) som således er utledet, kan så bli forårsaket å reagere med en forbindelse av formel (II). Acyleringsreaksjonen kan bekvemt bli utført ved -40' til +30°C, om ønsket i nærvær av et syrebindingsmiddel, f.eks. trietylamin. En katalysator som f.eks. 4-dimetylamino-pyridin, kan eventuelt også bli tilsatt. Andre passende acyleringsmidler som stammer fra syren av formel (III) er tioestere av formel (IV)

hvor R og R<1>er som definert tidligere og

representerer en 5- eller 6-leddet heterocyklisk ring, som kan inneholde, i tillegg til nitrogenatomet, 1 eller 2 ytterligere heteroatomer, valgt blant oksygen, nitrogen og svovel, og som kan være substituert eller fusjonert til en benzenring som selv kan være substituert.

Spesielle acyleringsmidler som stammer fra syren av formel (III) er tioesterne (IVa) eller (IVb)

hvor R og R<1>er som definert tidligere.

Forbindelser av formel (IVa) og (IVb) kan fremstilles ved behandling av syren (III) med henholdsvis 2,2'-dipyridyldisulfid eller 2,2'-dibenzotiazolyldisulfid, i nærvær av trifenylfosfin, analogt med de metoder som er beskrevet i EP-A-0037380. I forbindelser av formlene (IVa) og (IVb) kan R<1>bekvemt være hydrogen.

Andre passende N-acyleringsderivater av syre (III) inkluderer syreazidet; de aktiverte estere som stammer fra cyanometanol; p-nitrofenol; 2,4-dinitrofenol; tiofenol; halogenfenoler, inklusive pentaklorfenol; monometoksyfenol; N-hydroksysuksinimid; N-hydroksybenzotriazol eller 8-hydroksy-kinolin; eller inkluderer amider som f.eks. N-acylsakkariner, N-acyltiazolidin-2-tion eller N-acylftalimider; eller en alkyliden-iminoester fremstilt ved omsetning av syren (III) med et oksim.

Andre reaktive N-acyleringsderivater av syren (III) inkluderer de reaktive mellomprodukter dannet ved omsetning in situ med et kondenseringsmiddel som f.eks. et karbodiimid, f.eks. N,N'-dietyl-, dipropyl- eller diisopropylkarbodiimid, N,N'-di-cykloheksyl-karbodiimid, eller N-etyl-N'[3-(dimetylamino)-propyl]-karbodiimid; en passende karbonyl-forbindelse, f.eks. N,N'-karbonyldiimidazol eller N ,N' - karbonylditriazol; et isoksazoliniumsalt, f.eks. N-etyl-5-fenylisoksolinium-3-sulfonat eller N-7-butyl-5-metylisoksa-zoliniumperklorat; eller et N-alkoksykarbonyl-2-alkoksy-l,2-dihydrokinolin, f.eks. N-etoksykarbonyl-2-etoksy-l,2-dihydro-kinolin. Andre kondenseringsmidler inkluderer Lewis-syrer

(f.eks. BBr3- C5H5); eller et fosforsyre-kondenseringsmiddel, f.eks. dietylfosforylcyanid. Kondenseringsreaksjonen utføres fortrinnsvis i et organisk reaksjonsmedium, f.eks. metylenklorid, dimetylformamid, acetonitril, alkohol, benzen, dioksan eller tetrahydrofuran.

Forbindelser av formel (III) kan fremstilles ved metoder som er analoge med dem som er beskrevet i US-A-3.622.569, US-A-4.416.880, US-A-4.500.716 og EP-A- 0 161 617.

Spesielt kan forbindelser av formel (III) bli fremstilt ved kondensering av et aldehyd av formel RCHO med en ester, f.eks. metylesteren, av syren YCH2COOH, hvor R og Y er som tidligere definert.

Syren av formel YCH2C00H hvor Y eventuelt er beskyttet 2-amino-tiazol-4-yl, og dens estere, menes å være nye forbindelser og utgjør et ytterligere aspekt av oppfinnelsen. Fremstilling av dem beskrives nedenunder i eksemplene.

Hvilken som helst av de følgende reaksjoner i enhver passende sekvens kan så bli utført:

(i) omdannelse av Y til en gruppe av formel:

(ii) separasjon av E- og Z-isomerer, (iii) deaminering av en gruppe av formel: (iv) fjerning av en beskyttende gruppe R<1>når den er til stede, og (v) hydrolyse av en ester av syren av formel (III).

Kondensasjonsreaksjonen blir typisk utført ved lave temperaturer, f.eks. ca. -20°C, i nærvær av en slik base som piperidin, eller ved tilbakeløpskjøling med eddiksyre-piperidin, katalyse i benzen eller toluen og azeotropisk fjerning av vann.

Separasjon av E- og Z-isomerer kan bli utført ved kromatografi, f.eks. ved silikagel-kromatografi under anvendelse av et etylacetat/heksan-løsningsmiddelsystem.

Fremgangsmåter for deaminering av en aminotiazolgruppe for å gi en tiazolgruppe er kjent og beskrevet i J. Chem. Soc., 1973, 541, (J. Cadogan og G. Molina).

Fordelaktig kan fjerning av R<1>, når R<1>er en beskyttende gruppe som f.eks. N-acyl, og hydrolyse av estergruppen bli utført i et enkelt trinn, f.eks. ved tilbakeløpskjøling med overskudd av base, f.eks. natriumhydroksyd, i et vandig løsningsmiddelsystem, f.eks. vandig dioksan.

Y kan være hvilken som helst passende gruppe, men det foretrekkes at Y er en a-halogenacetylgruppe (eller en acetyl-gruppe som kan være cx-halogenert) , hvis omdannelse kan bli utørt ved kondensering med eventuelt N-acylert tiourinstoff. Kondenseringsreaksjonen blir typisk utført ved forhøyde temperaturer i et inert løsningsmiddel, f.eks. dimetylformamid.

Aldehyder av formel RCHO er kommersielt tilgjengelige eller kan oppnås ved å oksydere kommersielt tilgjengelige alkoholer, under anvendelse av et passende oksydasjonsmiddel, f.eks. pyridiniumklorkromat eller -dikromat.

Aldehyder av formel RCHO kan også bli oppnådd ved å deforetre en tilsvarende enoleter av formelR=CHOR<11>hvor er alkyl, f.eks. metyl.

Forbindelser av formel R=CHORi:L kan fremstilles ved en analog metode med den som er beskrevet i EP-A-O 159 784.

Visse av forbindelsene av formel (III) er nye, og disse nye forbindelser og deres derivater utgjør også del av foreliggende oppfinnelse.

Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer også et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav og en farmasøytisk akseptabel bærer. Preparatene inkluderer slike som har form tilpasset for oral, topisk eller parenteral bruk og kan benyttes for behandling av infeksjon i pattedyr inklusive mennesker.

De antibiotiske forbindelser som her er beskrevet kan sammensettes for administrering på enhver bekvem måte for bruk i human- eller veterinær-medisin, i analogi med andre antibiotika, og oppfinnelsen inkluderer derfor innen sin ramme et farmasøytisk preparat som omfatter en forbindelse av formel (I) ovenfor sammen med en farmasøytisk bærer eller eksipient.

Preparatet kan lages for administrering av hvilken som helst vei, f.eks. oral, topisk eller parenteral. Preparatene kan være i form av tabletter, kapsler, pulver, granulat, halspastiller, krem eller flytende preparater, f.eks. orale eller sterile parenterale løsninger eller suspensjoner.

De topiske blandinger kan f.eks. presenteres som salver, kremer eller lotioner, øyesalver og øye- eller øredråper, impregnerte dressinger og aerosoler, og kan inneholde passende konvensjonelle additiver, f.eks. konserveringsmidler, løsnings-midler for å hjelpe på penetrering av drogen og mykningsmidler i salver og kremer.

Blandingene kan også inneholde forlikelige konvensjonelle bærere, f.eks. krem- eller salve-basiser og etanol eller oleylalkohol for lotioner. Slike bærere kan være til stede i fra ca. 1 og opp til ca. 98% av blandingen. Mer vanlig vil de utgjøre opp til ca. 80% av blandingen.

Tabletter og kapsler for oral administrering kan være i enhetsdose-presentasjonsform og kan inneholde konvensjonelle eksipienter som f.eks. bindemidler, f.eks. sirup, akasiegummi, gelatin, sorbitol, tragant, eller polyvinylpyrrolidon; fyll-stoffer, f.eks. laktose, sukker, maisstivelse, kalsiumfosfat, sorbitol eller glycin, tabletterings-smøremidler, f.eks. magnesiumstearat, talk, polyetylenglykol eller silisiumdioksyd; smuldremidler, f.eks. potetstivelse; eller akseptable fuktemidler som f.eks. natriumlaurylsulfat. Tablettene kan bli belagt i henhold til metoder som er velkjente i normal farmasøytisk praksis. Orale flytende preparater kan være i form av f.eks. vandige eller oljesuspensjoner, løsninger, emulsjoner, siruper eller eliksirer, eller de kan bli presentert som et tørt produkt for rekonstituering med vann eller andre passende vehikler før bruk. Slike flytende preparater kan inneholde konvensjonelle additiver, f.eks. suspenderingsmidler, f.eks.

sorbitol, metylcellulose, glukosesirup, gelatin, hydroksyetyl-cellulose, karboksymetylcellulose, aluminiumstearatgel eller hydrogenert spiselig fett, emulgeringsmidler, f.eks. lecitin, sorbitanmonooleat, eller akasiegummi; ikke-vandige vehikler (som kan inkludere spiselige oljer), f.eks. mandelolje, oljeaktige estere, f.eks. glycerol, propylenglykol eller etylalkohol; konserveringsmidler, f.eks. metyl- eller propyl-p-hydroksybenzoat eller sorbinsyre, og, om ønsket, konvensjonelle smakssettende eller farvende midler.

Stikkpiller vil inneholde konvensjonelle stikkpille-baser, f.eks. kakaosmør eller annet glycerid.

For parenteral administrering fremstilles fluide enhetsdose-former ved å anvende forbindelsen og en steril vehikkel, idet vann foretrekkes. Forbindelsen, avhengig av den vehikkel og konsentrasjon som anvendes, kan enten bli suspendert eller oppløst i vehiklen. Ved fremstilling av løsninger kan forbindelsen bli oppløst i vann for injeksjon og filter-sterilisert før fylling i en passende glassbeholder eller ampulle og forsegling.

Fordelaktig kan slike midler som et lokal-anestetikum, konserveringsmiddel og pufringsmidler bli oppløst i vehiklen. For å forsterke stabiliteten kan preparatet bli frosset etter fylling i glassbeholderen og vannet bli fjernet under vakuum. Det tørre, lyofiliserté pulver blir så forseglet i glassbeholderen, og en ledsagende glassbeholder med injeksjonsvann kan bli levert for å rekonstituere væsken før bruk. Parenterale suspensjoner blir fremstilt på i alt vesentlig samme måte med unntagelse av at forbindelsen blir suspendert i vehiklen istedenfor å bli oppløst, og sterilisering kan ikke bli utført ved filtrering. Forbindelsen kan bli sterilisert ved eksponering for etylenoksyd før suspendering i den sterile vehikkel. Fordelaktig blir et overflateaktivt eller fuktemiddel inkludert i preparatet for å lette ensartet fordeling av forbindelsen.

Preparatene kan inneholde fra 0,1 vekt%, fortrinnsvis

10-60 vekt%, av det aktive materiale, avhengig av administreringsmetoden. Hvis preparatet omfatter enhetsdoser, vil fortrinnsvis hver enhet inneholde 50-500 mg av den aktive ingrediens. Den dosering som anvendes for behandling av voksne

personer, vil fortrinnsvis variere fra 100 til 3000 mg pr. dag, f.eks. 1500 mg pr. dag, avhengig av måten og frekvensen av administrering. En slik dosering tilsvarer 1,5-50 mg/kg pr. dag. Passende er doseringen fra 5 til 2 0 mg/kg pr. dag.

Ingen toksikologiske effekter er indikert når en forbindelse av formel (I) administreres i det ovennevnte doseringsområde.

Forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen erkarakterisert vedøket stabilitet overfor 3-laktamase-produserende organismer sammenlignet med syntetiske penicilliner i kommersiell bruk, f.eks. amoxycillin.

Forbindelsen fremstilt i henhold til oppfinnelsen av formel (I) kan derfor bli anvendt som det eneste terapeutiske middel i preparater som her er beskrevet, eller kan anvendes i kombinasjon med andre antibiotika eller med en e-laktamase-inhibitor.

Fordelaktig omfatter preparatene også en forbindelse av formel (V) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en ester derav:

hvor A er hydroksyl; substituert hydroksyl; tiol; en gruppe av formel S02R<5>hvor R<5>er C^-g-alkyl; substituert tiol; amino; mono- eller di-hydrokarbyl-substituert amino; mono- eller di-acylamino; en eventuelt substituert triazolylgruppe; eller en eventuelt substituert tetrazolylgruppe som beskrevet i EP 0 053 893.

Et ytterligere fordelaktig preparat omfatter en antibiotisk forbindelse som her beskrevet og en farmasøytisk akseptabel bærer eller eksipient sammen med en e-laktamase-inhibitor av formel (VI) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav: hvor B er hydrogen, halogen eller en gruppe av formel:

hvor R<6>og R<7>er like eller forskjellige og hver er hydrogen, C^.g-alkoksykarbonyl eller karboksyl eller et farmasøytisk akseptabelt salt derav.

Ytterligere passende ø-laktamase-inhibitorer inkluderer 6-alkyliden-penem av formel (VII) nedenunder:

eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav, hvor R<8>og R<9>er like eller forskjellige og hver representerer hydrogen, eller en Ci_iQ-hydrokarbon-eller heterocyklisk gruppe som eventuelt er substituert med en funksjonell gruppe; ogR<10>representerer hydrogen eller en gruppe av formel Ra eller -SR<a>hvor Ra er en eventuelt substituert C^.^Q-hydrokarbon- eller heterocyklisk gruppe, som beskrevet i EP-A-0 041 768.

Andre passende e-laktamase-inhibitorer inkluderer 6B-brom-penicillansyre og salter og in vivo-hydrolyserbare estere derav og 63-jodpenicillansyre og salter og in vivo-hydrolyserbare estere derav.

Slike preparater som her beskrevet, som omfatter en

P-laktamase-inhibitor, lages på konvensjonell måte.

Oppfinnelsen inkluderer også en fremgangsmåte for behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker og dyr, som omfatter å administrere en terapeutisk effektiv mengde av en antibiotisk forbindelse fremstilt i henhold til oppfinnelsen.

Antibiotiske forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen er aktive mot et bredt område av bakterier, spesielt er de anvendelige for behandling av luftveis- og urinveis-infeksjoner hos mennesker og ved mastitt hos kveg. Det skal understrekes at en spesiell fordel ved disse forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen er deres stabilitet overfor e-laktamase-enzymer, og de er derfor effektive over P-laktamase-produserende organismer.

De antibiotiske forbindelser fremstilt i henhold til oppfinnelsen er aktive mot både Gram-negative og Gram-positive organismer inklusive E.coli, spesielt ESS og NCTC 10418; H.influenzae, spesielt Ql og NEMC 1; S.aureus, f.eks. Oxford, Russel og MB 9; S.pyogenes, f.eks. CN10; S.agalactiae, f.eks. 2798; S.pneumoniae, f.eks. PU7 og 1761; og B.catarrhalis,

f.eks. Ravasio.

De følgende eksempler illustrerer fremstilling av de her beskrevne forbindelser.

Eksempel 1

Natrium- 6P- fZ- 2- f2- aminotiazol- 4- yl)- 3- cykloheksyl1 - propenamidopenicillanat

(a) Metvl-( E, Z )- r2-( 2- klor- l- oksoetvll- 3- cvkloheksyl1- propenoat

Metyl-4-kloracetoacetat (7,53 g), cykloheksankarboksaldehyd (5,33 g), piperidin (0,13 ml) og iseddik (0,36 ml) ble omrørt i benzen (10 ml) under tilbakeløp, med en vannseparator, i 2h. Etter denne tid viste reaksjonen seg ved t.l.c. å være komplett. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle seg og ble tatt opp i eter. Denne løsning ble vasket tre ganger med vann, én gang med saltvann, tørket, filtrert og inndampet slik at man fikk en mobil, gul olje. Denne ble flash-kromatografert på Si02under eluering med etylacetat/heksan-blandinger slik at man fikk 2,50 g av det ønskede produkt (blandede isomerer);

C(CDC13, 90MHz) 0,8-2,0 (10H, 2m) , 2,0-2,86 (1H, m) , 3,75 + 3,81 (3H, 2s), 4,32 + 4,35 (2H, 2s), 6,84 + 6,91 (1H, 2d, J=llHz). Isomer-forhold 4:3.

(b) Metvl-( E. Z )- r 2-( 2- acetamidotiazol- 4- vl)- 3- cykloheksyl 1- propenoat

Metyl-(E,Z)-[2-(2-klor-l-oksoetyl)-3-cykloheksyl]propenoat (3,70 g) og N-acetyltiourinstoff (1,785 g) ble omrørt i tørt dimetylformamid (DMF) (10 ml) ved 80-90aC i 2H, da reaksjonen viste seg ved t.l.c. å være komplett. Blandingen ble avkjølt, fordelt mellom etylacetat og vann, og den organiske fase ble vasket fire ganger med vann, én gang med saltvann, tørket, filtrert og inndampet slik at man fikk en gummi. Denne ble kromatografert på Si02under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, slik at man først fikk den krystallinske Z-isomer (1,92 g) , smp. 146-149°C (fra eter/heksan) ; vmax(CHC13) 3425, 1710 (br), 1560 (sh), 1535, 1510 (sh) cm"<1>; c(CDCl3, 250MHz) 1,24-1,73 (10H, 2M) , 2,18 (3H, s) , 2,55 (1H, m) , 3,86 (3H, s) , 6,55 (1H, d, J=10Hz), 6,93 (1H, s), 9,88 (1H, br s):

(Funnet: C 58,5; H, 6,5; N, 9,3; S, 10,3. C15H2o<N>2<0>3s krever:

C, 58,4; H, 6,5; N, 9,1; S, 10,4%). Ytterligere eluering av kolonnen ga E-isomeren (0,85 g), som ble skjelnet hovedsakelig ved c6,93 (1H, d, J=10Hz).

(c) Metyl- 2- acetamidotiazol- 4- acetat

Metyl-4-kloracetoacetat (11,54 ml), N-acetyltiourinstoff (11,8 g) og 4A molekylsikter (10 g) ble omrørt i tørt, destillert dimetylformamid (DMF) (50 ml) ved 50°C, i 23h. Etter dette tidsrom viste reaksjonen seg ved t.l.c. å være komplett. Blandingen ble avkjølt og filtrert gjennom en dikalitt-pute. Resten ble vasket med DMF og tetrahydrofuran og de resulterende filtrater fortynnet med vann. Denne løsning ble vasket fem ganger med etylacetat; de organiske vaskevann ble kombinert, tørket, filtrert og inndampet slik at man fikk en gul olje. Denne ble triturert under vann hvoretter det dannet seg et

hvitt utfellingsprodukt. Dette ble avkjølt til det var komplett og det resulterende faststoff filtrert fra, vasket med kaldt vann og tørket slik at man fikk det ønskede produkt (14,63 g) som et hvitt, krystallinsk faststoff, smp. 122-123°C (fra etylacetat/heksan); vmax(nujol) 3175 (w), 1740, 1655,

1560 og 1543 cm"<1>; c[(CD3)2SO, 60MHz] 2,1 (3H, s), 3,6 (3H, s), 3,7 (2H, s) og 6,9 (1H, s). (Funnet: C, 44,9; H, 4,7; N, 13,4; S, 15,3. C8H10<N>2O3S krever: C, 44,9; H, 4,7; N, 13,1;

S, 15,0%). Mor-væskene ble konsentrert til lite volum og avkjølt slik at man fikk en ekstra innhøsting av det ønskede materiale (2,54 g) som var litt mindre rent, ved NMR.

(d) Metyl-( E. Z )- r 2-( 2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3- cykloheksyl 1- propenoat

Metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (1,07 g), cykloheksankarboksaldehyd (0,61 ml), iseddik (0,29 ml) og piperidin (0,49 ml) ble omrørt i benzen (10 ml) under tilbakeløpskjøling, med en vannseparator, i 3 dager. Ved t.l.c. viste reaksjonen da nær fullførelse; reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle seg og ble inndampet til lite volum. Inndampningsresten ble tatt opp i etylacetat og vasket tre ganger med vann, én gang med saltvann, tørket, filtrert og inndampet til et skum. Dette ble flash-kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, slik at man først fikk Z-isomeren som en olje (0,580 g). Denne ble triturert under heksan, og litt eter ble tilsatt. Det resulterende faststoff ble filtrert fra slik at man fikk den faste Z-isomer (0,525 g) [spektraldata registrert i eks. lb]. Ytterligere eluering av kolonnen ga den ikke-krystallinske E-isomer (0,597 g) [spektraldata registrert (samme referanse)].

(e) Z-[ 2- f 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- cvkloheksyl]- propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propenoat (1,92 g) ble oppløst i dioksan (20 ml). IM NaOH (31 ml) ble tilsatt og blandingen omrørt ved 95°C i 3h, da reaksjonen viste seg ved t.l.c. å være komplett. Blandingen ble avkjølt og inndampet til tørrhet. Resten ble tatt opp i vann og vasket to. ganger med eter (hver organisk fase ble tilbakevasket med litt vann). Den kombinerte vannfase ble surgjort med 5M HC1 til pH 4, hvoretter det dannet seg et fint, blekt utfellingsprodukt. Dette ble avkjølt til det var komplett og utfellingsproduktet filtrert fra, vasket med iskaldt vann og tørket slik at man fikk det ønskede produkt (1,34 g); vmax(KBr) 3600-2200 (br,) 1690 (Sh), 1629, 1560, 1528 cm<-1>; c[(CD3)2CO, 250MHz] 1,26-1,71 (10H, 2m), 2,63 (1H, m), 6,46 (1H, d, J=10Hz), 6,52 (1H, s).

(Funnet: M 252,0929.<C>12H16<N>2°2S krever: M 252,0932).

(f) Natrium- 6P-[ Z- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- cvkloheksyl]-propenamido<p>enicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propensyre

(0,50 g) og l-hydroksybenzotriazolmonohydrat (0,32 g) ble

omrørt i tørt DMF (6 ml) ved 0<*>C mens N,N'-dicykloheksylkarbodi-imid (0,43 g) ble tilsatt. Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til romtemperatur og ble omrørt under argon i 2,75h.

T.l.c. viste at aktiv ester hadde dannet seg. Blandingen ble filtrert inn i en omrørt løsning av 6-aminopenicillansyre (0,50 g) og IN NaOH (2,30 ml) i H20 (6 ml) (filtrert faststoff ble vasket med frisk DMF). Blandingen ble omrørt ved romtemperatur i 2,5h, da t.l.c. viste at reaksjonen var komplett. Blandingen ble filtrert, faststoffet vasket med vann og THF og filtratet inndampet til tørrhet, ble tatt opp i vann og justert til pH 8 med NaHC03(vandig). Vannfasen ble vasket to ganger med etylacetat:eter (1:1) (tilbakevasking hver gang med vann). De kombinerte vandige ekstrakter ble surgjort til pH 2 med IM HC1 og ekstrahert inn i etylacetat. Denne organiske fase ble vasket to ganger med vann og deretter omrørt over vann mens NaHC03(vandig) ble tilsatt til pH 6,5. Fasene ble separert og den organiske fase vasket én gang med vann. De kombinerte vandige ekstrakter ble inndampet til lite volum og frysetørket slik at man urent produkt (330 mg). Dette ble kromatografert på HP20SS slik at man fikk tittel-penicillinet (75 mg);

<v>max (KBr) 1765, 1655 (sh), 1609, 1526 cm<-1>; c(D20) 1,21-1,66 (10H, 2m), 1,51 og 1,61 (6H, 2s), 2,24 (1H, m), 4,23 (1H, s), 5,60 (2H, dd), 6,15 (1H, d, J=10Hz), 6,44 (1H, s); m/e 473

(MH<+>), 495 (MNa<+>).

Eksempel 2

Natrium- 6P-[ Z-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3- cvklooktyl]-propenamido<p>enicillanat

(a) Metvl-( E. Z^- r 2- f2- klor- l- oksoetvU- 3- cvklo-oktyl 1- propenoat

Metyl-3-okso-4-klorbutanoat (3,0 g) og cyklooktankarboks-aldehyd (2,82 g) ble omrørt med piperidin (0,05 ml) under argon ved -20'C. For å forenkle røringen ble blandingen tillatt å oppvarme seg langsomt til -10-0°C. Etter 4h ble reaksjons blandingen fortynnet med etylacetat og vasket med iskald IM saltsyre (3x), vann og saltvann. Inndampning av den tørkede ekstrakt ga en nesten farveløs olje (5,7 g) som ble underkastet kromatografi på silikagel under eluering med 2% etylacetat i heksan, hvilket ga produktisomerene (0,84 g). Det var mulig å separere enkelt-isomerene, men eksperimentelt ble de lettere separert i neste stadium. Den først eluerte isomer viste<v>max(CHC13) 1710 (br s), 1630, 1465,1435 cm-<1>; c(CDCl3, 250MHz) 1,40-1,80 (14H, m) , 2,59 (1H, m) , 3,80 (3H, s) , 4,37 (2H, s) og 7,04 (1H, d, J=llHz). Den annen eluerte isomer ble skjelnet hovedsakelig ved?6,97 (1H, d, J 11Hz). Funnet: M, 272,1182. C14H21<0>3C1 krever: M, 272,1180.

(b) Metyl-( E. Z)- f 2-( 2- acetamidotiazol- 4- vl)- 3- cyklooktyl1- propenoat

Metyl-(E ,Z)-[2-(2-klor-l-oksoetyl)-3-cyklooktyl]-propenoat (1,12 g) ble oppløst i vannfritt dimetylformamid (2 ml) og oppvarmet med N-acetyltiourinstoff (0,49 g) ved 90°C. Etter l,25h indikerte t.1.c.-analyse komplett forbruk av utgangsmaterialet. Reaksjonsblandingen ble avkjølt, hellet på isvann og ekstrahert med etylacetat. Den organiske fase ble separert, vasket med vann (3x) og saltvann, tørket og inndampet til en gul olje (1,25 g). Kromatografi på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, ga først den krystalline Z-isomer (0,44 g), smp. 142-143'C (fra etylacetat/heksan),

<v>max (KBr) 3413(w), 1719, 1655, 1560 cm-<1>;c(CDCl3, 250MHz) 1,40-1,80 (14H, m), 2,20 (3H, s), 2,83 (1H, m), 3,86 (3H, s), 6,64 (1H, d, J 11Hz), 6,92 (1H, s) og 9,63 (1H, br s).

(Funnet: C, 61,0; H, 6,8; N, 8,3; S, 9,4. C17<H>24N203S krever: C, 60,7; H, 7,1; N, 8,3; S, 9,5%). Videre eluering ga den ikke-krystalline E-isomer (0,21 g) som ble skjelnet hovedsakelig ved?7,05 (1H, d, J 11Hz).

(c) Z-[ 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3- cyklooktyl1- propensyre

Metyl-Z-[2-(-acetamidotiazol-4-yl)-3-cyklooktyl]-propenoat (252 mg) i renset dioksan (2,5 ml) ble oppvarmet med IM natriumhydroksyd (2 ml) ved 90-95°C. Etter 5h indikerte t.1.c.-analyse i det vesentlige komplett omdannelse til et enkelt, mer polart materiale. Løsningen ble inndampet til tørrhet, oppløst i vann og vasket to ganger med eter, idet det ble tilbakevasket hver gang med litt vann. De kombinerte vandige ekstrakter ble surgjort til pH 3 ved anvendelse av 5M saltsyre og deretter avkjølt til fullstendig utfelling. Faststoffet ble filtrert, vasket med vann og tørket slik at man fikk lysebrunt materiale (200 mg) som ble renset ved oppløsning i fortynnet vandig natriumhydroksyd fulgt av gjenutfelling med vandig saltsyre. Filtrering, vasking med vann og tørking ga ren syre (158 mg);\»max (KBr) 1695, 1628, 1565 og 1530 cm-<1>;C[(CD3)2SO, 250MHz] 1,25-1,75 (14H, m),2,67 (1H, m), 6,37(1H, d, J=10Hz), 6,37 (1H, s) og 7,04 (2H, br, s).

(Funnet: M, 280,1246. C14H2oN202S krever: M, 280,1246).

(d) Natrium- 6P-\ Z- 2- f 2- aminotiazol- 4- vl)- 3- cyklooktyl1-propenamidopenicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cyklooktyl]-propensyre

(280 mg) og 1-hydroksybenzotriazolmonohydrat (160 mg) ble oppløst i vannfritt dimetylformamid (2 ml) og omrørt ved 0°C. N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (215 mg) ble tilsatt og blandingen tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur. Etter 2h ble utfellingsproduktet filtrert fra og filtratet tilsatt dråpevis til en løsning av 6-aminopenicillansyre (260 mg) i vann (1 ml) som inneholdt IM natriumhydroksyd (1,2 ml). Røring ble fortsatt ved omgivelsestemperatur; etter 2,5h indikerte t.l.c-analyse fullstendig forbruk av utgangsmaterialet. Reaksjonsblandingen ble filtrert, filtratet ble inndampet til nesten tørrhet og resten fordelt mellom vann og eter:etylacetat, 1:1. Vannfasen ble separert, den organiske ekstrakt ble tilbakevasket med vann og hele sekvensen gjentatt én gang. De kombinerte vandige ekstrakter ble surgjort til pH 3,8, og det kom da en lett avsetning av faststoff. Blandingen ble avkjølt og filtrert; utfellingen ble vasket med vann og tørket til et off-white faststoff (392 mg). Kromatografi på silikagel ble utført med etylacetat:propan-2-ol:vann, 10:3:1 som elueringsmiddel.

Produkt-rike fraksjoner ble fastslått ved t.l.c, konsentrert til lite volum, justert til pH 6,5-7,0 med natriumhydrogen-karbonatløsning, konsentrert igjen og lyofilisert slik at man fikk penicillin-natriumsaltet (334 mg). De tidlige kolonne-fraksjoner inneholdt ren Z-isomer; senere fraksjoner inneholdt 5-10% E-isomer som fastslått ved NMR. Z-isomeren viste<v>max(KBr) 1765, 1650 (sh), 1611, 1521 cm-<1>; c[(CD3)2CO + D20, 1:1, 250MHZ]1,40-1,80 (14H, m), 1,55, 1,63 (6H, 2s), 2,53 (1H, m) , 4,22 (1H, s) , 5,65 (2H, dd), 6,25 (1H, d, J 11 Hz) og 6,42 (1H, s); m/e 501 (MH<+>), 479 (MH-Na + H+) .

Eksempel 3

Natrium- 6P- Z- r 2-( tiazol- 4- yl)- 3- cvkloheksvl1- propen-amidopenicillanat

(a) Z- f2-( tiazol- 4- yl)- 3- cvkloheksyl] propensyre

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propensyre (Eks.l; 126 mg) ble oppløst i tetrahydrofuran (3 ml) og tilsatt dråpevis en omrørt løsning av amylnitrat (117 mg) i det samme løsningsmiddel (3 ml) ved 60"C. (Kfr. J.Cadogan og G. Molina, J.Chem.Soc, 1973, 541). Etter omrøring ved samme temperatur i lh ble løsningen inndampet til nesten tørrhet, oppløst i etylacetat (10 ml) og vasket én gang med vann. Surt materiale ble ekstrahert med fortynnet natriumhydrogenkarbonatløsning (5x10 ml), og så ble de basiske ekstrakter surgjort til pH 2 med HC1 og re-ekstrahert med etylacetat (20 ml). Den organiske ekstrakt ble vasket med vann, saltvann, tørket og inndampet til en rød olje (59 mg). Kromatografi på silikagel, under eluering med metanol/kloroform-blandinger, ga tittelsyren som en blekrød gummi (22 mg); c(CDCl3, 90MHz) 0,9-1,9 (10H, m), 3,2 (1H, m)

6,74 (1H, d, J 10Hz) , 7,43(1H, d, J 2Hz) og 8,77 (1H, d,

J 2Hz).

(b) Natrium- 6P- Z- f 2- ( tiazol- 4- yl) - 3- cykloheksyl ] - propen-amidopenicillanat

Z-[2-(tiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propensyre (80 mg) og 1-hydroksybenzotriazol (54 mg) ble opplost i dimetylformamid (2 ml). Løsningen ble omrørt ved 0' C mens N,N'-dicykloheksyl-karbodiimid (73 mg) ble tilsatt, deretter tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur og omrørt i 2h. Det utfelte faststoff ble filtrert og filtratet tilsatt en løsning av 6-aminopenicillansyre (86 mg) i vann (1 ml) som innholdt IM NaOH (0,4 ml). Denne blanding ble omrørt ved omgivelsestemperatur i 2h, hvoretter t.1.c.-analyse indikerte fullstendig reaksjon. Blandingen ble filtrert, filtratet ble inndampet til tørrhet og resten fordelt mellom vann som inneholdt litt natriumhydrogenkarbonatløsning og eter:etylacetat, 1:1 (2x10 ml). Hver organiske vask ble tilbakevasket med litt vann, og den totale vannfase ble surgjort til pH 2 og ekstrahert med etylacetat (2x2 0 ml). Den organiske ekstrakt ble vasket med vann (4x), så ble vann tilsatt og pH-verdien justert til 7 under røring ved anvendelse av natriumhydrogenkarbonatløsning. Vannfasen ble separert, den organiske fase ble vasket med en ytterligere porsjon vann og hele vannfasen lyofilisert slik at man fikk rått produkt (161 mg). Kromatografi på silikagel, under eluering med etylacetat:isoproanol:vann-blandinger ga tittel-penicillinet (112 mg);<v>max (KBr) 1769, 1662, 1661, 1506 cm<-1>; c(D20, 250MHz) 1,10-1,40 og 1,50-1,80 (10H, 2m), 1,51, 1,61 (6H, 2s), 2,34 (1H, m), 4,22 (1H, s), 5,63 (2H, dd), 6,40 (1H, d,

J 10Hz), 7,42 (1H, d, J 2Hz) og 8,92 (1H, d, J 2Hz); m/e 436 (MH-Na + H<+>), 458 (MH<+>).

Eksempel 4

l- acetoksyetvl- 6P- Z- f2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3-cykloheksyl1- propenamidopenicillanat

6P-Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propenamido-penicillansyre (0,15 g) i vannfritt dimetylformamid (1 ml) ble behandlet med trietylamin (0,093 ml) og så omrørt ved 0°C mens

1-brometylacetat (0,084 g) ble tilsatt. Blandingen ble tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur og ble omrørt i 2h, hvoretter t.1.c.-analyse viste svært lite utgangsmateriale. Blandingen ble fortynnet med etylacetat (5 ml) og vasket sekvensielt med 5%ig vandig sitronsyre, saltvann, mettet vandig natriumhydrogenkarbonat og igjen med saltvann (3x). Den endelige organiske fase ble tørket og inndampet til en blekgul olje, som ble underkastet kromatografi på silikagel under eluering med etylacetat:heksan, 1:1. De aktuelle fraksjoner ble oppsamlet og inndampet til en klar olje som stivnet ved triturering med eter slik at man fikk tittel-esteren (77 mg);Mmax(KBr) 1765, 1656, 1612, 1523 cm"<1>; c[(CD3)2CO], bl.a., 1,54, 1,65 (6H, 2s), 4,41, 4,44 (1H, 2s), 5,68, 5,80 (2H, 2dd), 6,22 (1H, d, J=10Hz), 6,36 (1H, br s), 6,40 (2H, br s, D20 utbyttet), 6,91 (1H, m) , 8,10 (1H, d, J=7,5Hz, D20 utbyttet); m/e 537 (MH<+>).

Eksempel 5

Natrium- 6P- f fZ- 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3-( 2- metyl)-cvkloheksyl1- propenamido]- penicillanat

(a) ( E, Z )- 1-( metoksvmetvlen)- 2- metylcvkloheksan

(Metoksymetyl)trifenylfosfoniumklorid (3,43 g) ble suspendert i vannfritt tetrahydrofuran (10 ml) og omrørt under argon ved 0'C. IM litiumheksametyldisilazid i det samme løsningsmiddel (10 ml) ble tilsatt via en sprøyte, og blandingen ble tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur under røring i 0,5h, ble deretter avkjølt til -10'C mens 2-metylcykloheksanon (1,20 ml, 1,12 g) ble tilsatt. Etter røring ved 20°C i I6h ble reaksjonsblandingen fortynnet med vann og ekstrahert med eter (2x). De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk rått produkt som ble flash-kromåtografert på silikagel, under eluering med N-heksan. Produkt-rike fraksjoner ble analysert ved t.l.c, oppsamlet, inndampet og utsatt for Kugelrohr-destillasjon slik at man fikk enoleteren (0,76 g) som en praktisk talt 1:1

blanding av E- og Z-isomerer; ^max (CHC13) 1680, 1460 og 1450 (sh) cm"<1>; c(CDCl3, 60Mhz) 1,05 (3H, 2d), 1,20-2,10 (9H, m), 3,50 (3H, 2s) og 5,70 (1H, br s).

(b) Metvl-( E. Z)- r2-( 2- acetamidotiazol- 4- vl)- 3-f 2- metyl) cvkloheksvl]- propenoat

(E,Z)-1-(metoksymetylen)-2-metylcykloheksan (0,76 g) i en blanding av tetrahydrofuran (5 ml), vann (5 ml) og metanol)

(2 ml) ble omrørt med toluen-4-sulfonsyrehydrat (1,0 g) ved omgivelsestemperatur. Da ingen enoleter kunne sees ved t.l.c, ble løsningen konsentrert til lite volum, nøytralisert med mettet vandig NaHC03og ekstrahert med eter (2x). De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørket og inndampet til en nesten farveløs olje (0,50 g) som viste c(CDCl3, 60MHz), bl.a., 9,8 (0,5H, d) og 10,0 (0.5H, s). Dette materiale ble kondensert med metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (0,85 g) i henhold til metoden i Eks. l(d). Flash-kromatografi av det rå produkt (0,95 g) på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, ga først tittel-Z-esteren (85 mg) som en 1:1 blanding av isomerer; g(CDCl3, 250MHz), bl.a., 2,22, 2,23 (3H, 2s) , 3,85 (3H, s) 6,49 (1H, d, J=10Hz) og 6,80-7,00 (1H, m). Ytterligere eluering ga E-esteren (77 mg); c(CDCl3, 250MHz), bl.a., 2,21, 2,22 (3H, 2S), 3,73 (3H, 2s), 6,81, 6,82 (1H, 2s) og 6,92 (1H, d, J=llHz).

(c) Z- f2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- f 2- metyl) cvklohaksyll-propensyre

Mety1-Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(2-metyl)-cykloheksyl]— propenoat (80 mg) ble hydrolysert med IM natriumhydroksyd (5 ekv.) som beskrevet i Eks. l(e). Etter surgjøring med 5M HC1 til pH 2 ble produktet ekstrahert med etylacetat (2x) og de kombinerte organiske ekstrakter vasket med vann (2x) og saltvann, deretter tørket og inndampet til tørrhet. Flash-kromatograf i av resten på silikagel, under eluering med etylacetat:isopropanol:vann-blandinger, fulgt av samling og inndampning av aktuelle fraksjoner, ga tittel-syren (39mg), isomerer); g[CD3)SO, 250MHz] 0,79 (3H, 2d, J=7Hz), 1,00-1,80 (9H, m) , 2,08, 2,68 (1H, 2m), 6,19, 6,51 (1H, 2d, J=10,5Hz), 6,35, 6,37 (1H, 2s), 7,01 og 7,05 (2H, 2br s).

(Funnet: M, 266,1092. C13H18<N>202S krever: M, 266,1089). (d) Natrium- 6e-[ r Z- 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)— 3- f 2 —

metvl) cvkloheksyl1- propenamidol- penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(2-metyl)-cykloheksyl]-propensyre (35 mg) ble koblet til 6-aminopenicillansyre (34 mg) ved hjelp av den aktive esterprosess som er beskrevet i Eks. l(f). Det rå produkt (39 mg) ble renset ved flash-kromatograf i på silikagel, under eluering med etylacetat:iso-propanol:vann, 15:3:1, deretter 10:3:1 og endelig 5:3:1. Produkt-rike fraksjoner ble fastslått ved t.l.c, kombinert, konsentrert til lite volum, justert til pH 6,5 under anvendelse av vandig NaHC03og frysetørket slik at man fikk tittel-penicillinet (41 mg) som en blanding av isomerer; vfflax (KBr) 1767, 1660 (sh), 1610, 1526 og 1510 cm"<1>; c[(CD3)2C0+D20, 1:1], bl.a., 0,85-0,95 (3H, m), 1,00-2,00 (9H, m), 1,59, 1,64, 1,65 (6H, 3s) , 2,68 (1H, m) , 4,23, 4,24 (1H, 2s) , 5,71 (2H, m) , 6,15, 6,18, 6,55 (1H, 3d, J=10-llHz) og 6,42 (1H, s); m/e 465 (MH-Na+H<+>) og 4 87 (MH<+>).

Eksempel 6

Natrium- 6g- r F Z- 2 - ( 2- aminotiazol- 4- vl) - 3-- f 4- trans- t-butyl)- cvkloheksyl1- propenamido]- penicillanat

(a) ( R. S)- 1-( metoksymetylen)- 4- t- butylcykloheksan

(Metoksymetyl)-trifenylfosfoniumklorid (5,14 g) ble omsatt med 4-t-butylcykloheksanon (2,31 g) i tetrahydrofuran (4 ml) som beskrevet i Eks. 5(a). Etter kromatografi ble det rå produkt (2,4 g) underkastet Kugelrohr-destillasjon slik at man

fikk enoleteren (1,33 g); vmax(CHC13) 1690 og 1365 cm-<1>; c(CDCl3), bl.a., 0,85 (9H, s), 3,55 (3H, s) og 5,85 (1H, br s).

(Funnet: C, 79,25; H, 12,2.<C>12<H>22° krever: C, 79,1; H, 12,1%).

(b) Cis- ocftrans-( 4- t- butyl) cykloheksankarboksaldehvd

(R,S)-1-(metoksymetylen)-4-t-butylcykloheksan (1,25 g) ble omrørt med toluen-4-sulfonsyrehydrat (1,52 g) i tetrahydrofuran:vann (1:1, 10 ml) ved omgivelsestemperatur. Etter 2 9h, da intet utgangsmateriale var synlig ved t.l.c, ble mettet vandig NaHC03(20 ml) tilsatt og blandingen ekstrahert med eter (2x). De kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk tittel-aldehydet (1,11 g) som en blanding av cis- og trans-isomerer; vmax(CHC13) 2720 (m), 1720, 1450 og 1365 cm-<1>; c(CDCl3, 60MHz), bl.a., 0,85, 0,90 (9H, 2s) og 9,8 (1H, m). (Aldehydet var beskrevet av B. Cross og G.H. Whitham, J.Chem.Soc, 1960, 3892) .

(c) Metyl-( E. Z)-[ 2- f2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3- ftrans-4- t- butyl) cykloheksyl]- propenoat

En blanding av cis- og trans-(4-t-butyl)-cykloheksankarboksaldehyd (1,11 g) ble kondensert med metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (1,41 g) som beskrevet i Eks. l(d). Det rå produkt (2,36 g) ble flash-kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, slik at man først fikk Z-esteren (0,68 g), smp. 181-183'C (fra etylacetat/heksan);<v>max (KBr) 1717, 1659, 1559 og 1433 (m) cm-<1>;c(CDCl3, 400 MHz) 0,85 (9H, s), 0,95-1,35 (5H, m), 1,82 (4H, ca. t), 2,19 (3H, s), 2,48 (1H, m), 3,87 (3H, s), 6.52 (1H, d, J=10Hz), 6,92 (1H, s) og 9,73 (1H, br s). (Funnet: C, 63,3; H, 8,0; N, 7,7; S, 8,4; M, 364,1828. Cig<H>28<N>203S krever: C, 62,6; H, 7,7; N, 7,7; S, 8,8%; M, 364,1821). Ytterligere NMR-analyse viste 1,4-diaksial kobling for protonene ved både 1- og 4-posisjonene i cykloheksanringen, hvilket tillot at 1,4-trans-konfigurasjonen ble fastslått. Fortsatt eluering av kolonnen ga E-esteren (0,64 g), smp. 189-191°C (fra etylacetat/heksan); c(CDCl3, 400MHz), bl.a., 0,80 (9H, s), 6,84 (1H, s) og 6,90 (1H, d.

J=10Hz). (Funnet: C, 62,7; H, 8,1; N, 7,5; S, 8,4.

C19<H>28<N>2°3S krever: C, 62,6; H, 7,7; N, 7,7; S, 8,8%).

(d) Z- f 2- f2- aminotiazol- 4- Yl)- 3-( 4- trans- t- butyl)-cvkloheksyl]- propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-(trans-4-t-butyl)-cykloheksyl]-propenoat (3 64 mg) ble hydrolysert med IM natriumhydroksyd (5 ekv.) som beskrevet i Eks. l(e). Etter surgjøring med 5M HC1 til pH 3,7 separerte det ut et hvitt faststoff; etter avkjøling til fullstendig utfelling ble faststoffet filtrert, vasket med litt kaldt vann og tørket slik at man fikk syren (271 mg) vmax(KBr) 1617, 1562 og 1527 cm-<1>;c[(CD3)2SO, 250MHz] 0,83 (9H, s), 0,90-1,25, 1,65-1,85 (9H, 2m), 2,33 (1H, m), 6,25 (1H, d, J=10Hz), 6,37 (1H, s) og 7,03 (2H, br s).

(Funnet: M, 308,157<1.>C16H24N202S krever: M, 308,1559).

(e) Natrium- 63- r r( Z- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( 4- trans-t- butyl)- cykloheksyl1- propenamido]- penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-trans-t-butyl)-cykloheksyl]-propensyre (231 mg) ble koblet til 6-aminopenicillansyre (194 mg) ved anvendelse av fremgangsmåten for den aktive ester som i Eks. l(f). Utfelling av rått produkt (305 mg) ved pH 3,7 som beskrevet der, og kromatografi som i Eks. 5(d) ga, etter pH-justering til 6,8 og frysetørking av aktuelle fraksjoner, tittel-penicillinet (195 mg); vmax(KBr) 1767, 1655 (sh), 1610, 1524 og 1365cm-<1>;?[(CD3)2CO+D20, 1:1, 250 MHZ]0,86 (9H, s), 0,95-1,40 (5H, m), 1,59, 1,66 (6H, 2s), 1,70-2,00 (4H, m), 2,47 (1H, m), 4,24 (1H, s), 5,68 (2H, dd, J=4Hz), 6,18 (1H, d, J=10Hz) og 6,40 (1H, s); m/e 507 (MH-Na+H<+>).

Eksempel 7

Natrium- 6P- f\ Z - 2 -( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- cykloheks- 3- en-1- yl) Ipropenamidol- penicillanat. isomerer

(a) Metyl-( E. Z)- r 2-( 2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3-cykloheks- 3- en- l- vl) 1- propenoat

Metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (4,28 g), 3-cykloheksen-1-karboksaldehyd (2,42 g) , iseddik (1,15 ml) og piperidin

(1 ml) ble omrørt i toluen (50 ml) under tilbakeløp, med vannseparator, i 24h. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle seg, etylacetat ble tilsatt og blandingen vasket 2x med vann. Den organiske fase ble tørket, filtrert og inndampet til en olje. Denne ble flash-kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, slik at man først fikk den faste Z-isomer (3,1 g), smp. 163-5-165'C (fra etylacetat/heksan); vmax(nujol) 3240, 3190, 1725, 1660 og

1550 cm-<1>; g(CDCl3, 250MHz) 1,40-2,28 (6H, m), 2,18 (3H, s), 2,85 (1H, m),3,86 (3H, s), 5,70 (2H, m), 6,63 (1H, d, J=10Hz), 6,96 (1H, s), 10,08 (1H, br s). (Funnet: C, 59,1; H, 6,0; N, 9,1. C15<H>18<N>203S krever: C, 58,8; H, 5,9; N, 9,2%). Ytterligere eluering av kolonnen ga den ikke-krystalline E-isomer (1,75 g), som ble skjelnet hovedsakelig ved g7,00 (1H, d, J=10Hz).

(b) Z- f 2- f 2- aminotiazol- 4- yl) - 3- ( cykloheks- 3- en- vl) ] -

propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-3-en-l-yl)]-propenoat (1,24 g) oppløst i metanol (10 ml) ble behandlet med en løsning av natriumhydroksyd (lg) i vann (30 ml). Blandingen ble oppvarmet under tilbakeløp i 4h. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle seg, metanolen ble fordampet og den avkjølte løsning surgjort med 5M HC1 til pH 4. Utfellingen ble filtrert fra, vasket med iskaldt vann og tørket slik at man det ønskede produkt (0,91 g) ; \imax (KBr) 3700-2200 (br), 1690 (sh), 1630, 1560 og 1530 cm<-1>; g[(CD3)2So, 250 MHZ]1,35-2,17 (6H, m), 2,68 (1H, m), 5,68 (2H, m), 6,39 (1H, d, J=10Hz) og 6,42 (1H, s). (Funnet: M, 250,0793. C12H14N202S krever: M, 250,0776).

(c) Natrium- 6P- f fZ- 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( cvkloheks-3- en- l- yl)]- propenamidol- penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-3-en-l-yl)]-propensyre (0,25 g) og l-hydroksybenzotriazolmonohydrat (0,16 g) ble omrørt i tørt DMF (3 ml) ved 0'C mens en løsning av N,N'-dicykloheksylkarbodiimid (0,22 g) i DMF (2 ml) ble tilsatt. Blandingen ble tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur. Etter 3h ble blandingen filtrert inn i en omrørt løsning av trietylammonium-6-aminopenicillanat (0,38 g) i vann (2 ml) (filtrert faststoff ble vasket med friskt DMF). Etter røring i 2h ved omgivelsestemperatur ble reksjonsblandingen holdt ved -10"C i 15h. Reaksjonsblandingen ble inndampet til tørrhet og resten fordelt mellom vann og eter:etylacetat, 1:1. Vannfasen ble separert, den organiske ekstrakt ble tilbakevasket med vann og hele sekvensen gjentatt én gang. De kombinerte vandige ekstrakter ble surgjort til pH 3,9 da utfelling av faststoff (0,30 g) inntraff. Det urene produkt ble kromatografert på en kolonne av silikagel. Eluering med etylacetat:propan-2-ol:vann (5:3:1) ga produkt-rike fraksjoner som ble konsentrert til lite volum, justert til pH 7 og videre kromatografert på HP 20SS. Produkt-rike fraksjoner ble konsentrert og lyofilisert slik at man fikk penicilllin-natriumsaltet (53 mg) som en diastereomer blanding, vmax(KBr) 1768, 1610 og 1530 cm<-1>; c[(CD3)2SO, 250MHz] 0,8-2,15 (6H, m), 1,43 og 1,52 (6H, 2s), 2,58 (1H, m), 3,89 (1H, s), 5,36-5,48 (2H, m) , 5,66 (2H, br s) , 6,13 (1H, to adskilte d, J=10Hz) , 6,22 (1H, to adskilte s), 7,05 (2H, br s, utbyttet med D20), 8,90 og 8,98 (1H, d, J=7Hz, utbyttet med D20); m/e 471 (MH<+>).

Eksempel 8

Cis- og trans- natrium- 6P- rz- r2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( 4- hydroksy)- cvkloheksyl]- propenamidol- penicillanater (a) Metyl- 4-( t- butyldimetylsilyl) oksv- l- cvkloheksankarboksylat

Metyl-4-hydroksy-l-cykloheksankarboksylat (7,9 g; E.Hardegger, P. Plattner og F. Blank, Heiv.Chim.Acta, 1944, 27, 793) oppløst i vannfritt diklormetan (50 ml) ble omrørt under argon ved 0'C. Etter tilsetning av t-butyldimetylsilylklorid (8,0 g) og imidazol (5,1 g), ble blandingen tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur, og røringen ble fortsatt i 16h. Det rå produkt ble isolert ved fortynning med etylacetat, den organiske fase ble vasket med vann (3x) og med saltvann, den ble tørket og inndampet. Silikagel-kromatografi ga silyl-eteren som en farveløs mobil olje (12,9 g) som var en 3:1 cis:trans-blanding (NMR);Mmax(CHC13) 1730, 1465, 1440 og 1360 cm-1;C(CDC13, 250MHz), 0,00, 0,02 (6H, 2s), 0,85 (9H, s), 1,05-2,35 (9H, m), 3,53, 3,86 (1H, 2m), 3,63 og 3,64 (3H, 2s); m/e 272 (M<+>).

(b) r 4- f t- butvldimetvlsilvl) oksy- l- formvl1cvkloheksan

Metyl-4-(t-butyldimetylsilyl)oksy-l-cykloheksankarboksylat (1,90 g) i vannfritt toluen (10 ml) ble omrørt under argon ved -95'C og behandlet med en 1,5M løsning av diisobutylaluminiumhydrid i det samme løsningmiddel (4,6 ml). Etter å ha holdt samme temperatur i 2h ble metanol (1 ml) tilsatt, fulgt av mettet, vandig natriumsulfat (20 ml). Da blandingen hadde gjenvunnet omgivelsestemperatur, ble den filtrert og ekstrahert med eter (2x25 ml). De kombinerte organiske faser ble vasket med vann og saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk en farveløs olje som ble kromatografert på silikagel slik at man fikk aldehydet (1,25 g), fremdeles som en 3:1 cis:trans-blanding (NMR); vmax(CHC13) 1725, 1465, 1380 og 1360 cm-<1>;C(CDC13, 250MHz), 0,00, 0,02 (6H, 2s), 0,84, 0,85 (9H, 2s),

1,25-2,25 (9H, m) , 3,54, 3,87 (1H, 2m), 9,59 og 9,61 (1H, 2d);

m/e 243 (MH<+>).

(c) Cis- og trans- metvl- Z- r2-( 2- acetamidotiazol- 4- vl)- 3-r4-( t- butyldimetYlsilyl) oksvl- cvkloheksyl1- propenoat

[4-(t-butyldimetylsilyl)oksy-l-formyl]-cykloheksan

(0,76 g) ble kondensert med metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (0,64 g) som beskrevet i Eks.l(d) i 44h. Den rå produkt (1,42 g) ble kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, slik at man forst fikk 1,4-cis-Z-isomeren (71 mg); c(CDCl3, 250MHz) 0,04 (6H, s), 0,90 (9H, s), 1,40-1,80 (8H, m), 2,23 (3H, s), 2,61 (1H, m), 3,86 (3H, s), 3,96 (1H, m), 6,66 (1H, d, J=10Hz), 6,92 (1H, s) og 9,18 (1H, br. s). Videre eluering ga 1,4-Z-isomeren (137 mg); ^max (KBr) 1725, 1700 (sh), 1661 og 1559 cm-<1>; c(CDCl3, 250MHz), bl.a., 3,55 (1H, m) og 6,47 (1H, d, J=10Hz); m/e 438 (M<+>), 381 (M-C4H9<+>).

(d) Metyl- Z- r 2-( 2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3- ftrans- 4-hydroksy)- cykloheksyl1- propenoat

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-[trans-4-(t-butyldimetylsilyl) -oksy]-cykloheksyl]-propenoat (132 mg) ble oppvarmet med tilbakeløpskjoling i tetrahydrofuran (5 ml) med tetra-n-butylammoniumfluoridtrihydrat (300 mg) i 20h. Den mørke løsning ble avkjølt, hellet ned i vann og ekstrahert 2x med etylacetat, hvoretter de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med NaHC03(vandig), saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk en orange gummi (116 mg). Kromatografi på silikagel, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, ga hydroksylesteren (69 mg). (Funnet: M, 324,1145. C15<H>2o<N>2°4<s>krever: M, 324,1144); c[(CD3)2CO, 250MHz] 1,15-1,40, 1,70-2,05 (8H, 2m), 2,26 (3H, s), 2,47 (1H, m), 3,50 (1H, m), 3,84 (3H, s), 6,55 (1H, d, J=10Hz), 6,98 (1H, s) og 11,00 (1H, br s).

(e) Z- f2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( trans- 4- hydroksy)-cykloheksyl1- propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-(trans-4-hydroksycykloheksyl]-propenoat (65 mg) ble hydrolysert med IM natriumhydroksyd (5 ekv.) som beskrvet i Eks. l(e). Etter surgjøring til pH 2 ble den vandige løsning mettet med natriumklorid og ekstrahert med tetrahydrofuran (5x). De kombinerte ekstrakter ble tørket sterkt og inndampet til et halv-fast stoff som ble kromatografert på silikagel, under eluering med etylaceat:iso-propanol:vann-blandinger slik at man fikk syren som et farveløst pulver (54 mg); vmax(KBr) 1628, 1569, 1530 (sh), 1449 og

1415 cm<-1>; c[(CD3)SO, 250 MHz] 1,12-1,82 (8H, 3), 2,37 (1H, m), 3,36 (1H, m, synlig ved D20-utbytting), 4,54 (1H, be, s, D20-utbytting), 6,13 (1H, d, J=10Hz), 6,39 (1H, s) og 6,98 (2H, br s, D20-utbytting); m/e 269 (MH<+>).

(f) Natrium- 6P- fZ- f2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- ftrans- 4-hvdroksy) cykloheksyl1- propenamido]- penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-trans-4-hydroksy)-cykloheksyl]-propensyre (45 mg) ble koblet til 6-aminopenicillansyre (40 mg) under anvendelse av den aktivester-prosess som er beskrevet i Eks. l(f). Etter surgjøring med 2M HC1 til pH 2 ble den vandige fase mettet med natriumklorid, deretter ekstrahert med etylacetat:tetrahydrofuran, 1:1 (2x) og tetrahydrofuran (2x). Den organiske ekstrakt ble tørket så langt som mulig over magnesiumsulfat og filtrert, så ble vann tilsatt og pH-verdien til vannfasen justert til 7,0 med vandig NaHC03. Separasjon og lyofilisering av vannfasen fulgt av kromatografi av råproduktet på HP200SS, under eluering med vann:aceton-blandinger, deretter oppsamling og inndampning av aktuelle fraksjoner, ga penicillinet (50 mg);Mmax(KBr) 1763, 1660 (sh) , 1609, 1522 og 1450(w) cm-<1>;C(D20, 250 MHz) 1,10-2,00 (8H, m), 1,50, 1,59

(6H, 2s), 2,24 (1H, m), 3,58 (1H, brS), 4,22 (1H, s), 5,59

(2H, dd), 6,08 (1H, d, J=10,5Hz) og 6,44 (1H, s); m/e 489 (MH<+>) og 511 (MNa<+>).

(g) Z- f 2 -( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( cis- 4- hvdroksv)- cvkloheksyl 1- propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-[cis-4-(t-butyldimetylsilyl)oksy]cykloheksyl]-propenoat (71 mg) ble desilylert under anvendelse av tetra-n-butylammoniumfluorid-trihydrat (252 mg) som beskrevet i Eks. 8(d). Etter kromatografi ble produktet straks hydrolysert med IM natriumhydroksyd (5 ekv.) som beskrevet i Eks. l(e). Etter surgjøring til pH 2 med 2M HC1 ble vannfasen mettet med natriumklorid og ekstrahert med tetrahydrofuran (4x). De kombinerte organiske ekstrakter ble tørket og inndampet slik at man fikk rått produkt som ble kromatografert på silikagel, under eluering med etylacetat:iso-propanol:vann-blandinger slik at man fikk syren (29 mg); c[(CD3)2SO, 250MHz] 1,30-1,70 (8H, m), 2,50 (1H, m, delvis løsningsmiddel-formørket), 3,73 (1H, m), 6,32 (1H, d, J=10Hz), 6,38 (1H, s) og 7,01 (2H, s); m/e 224 (M-C02<+>).

(h) Natrium- 6e- fZ- f 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)-3-(cis-4-hvdroksy) cykloheksyl] propenamido] penicillanat

Z-[2-2-aminotiazol-4-yl)-3-(cis-4-hydroksy)cykloheksyl]-propensyre (27 mg) ble koblet til6-aminopenicillansyre (24 mg) under anvendelse av aktivesterprosessen som er beskrevet i Eks. l(f). Opparbeidelse og kromatografi som beskrevet i

Eks. l(f) ga tittel-penicillinet (19 mg); vmax(KBr) 1765, 1655 (sh) , 1610 og 1525 cm<-1>; c(D20, 250MHz) 1,40-1,80 (8H, m) , 1,49, 1,59 (6H, 2s), 2,37 (1H, m), 3,96 (1H, m), 4,21 (1H, s), 5,59 (2h, dd), 6,24 (1H, d, J=10,5Hz) og 6,46 (1H, s); m/e 467 (M-Na+H<+>) og 489 (MH<+>).

Eksempel 9

Natrium- 6g- r Z- r 2- f 2- aminotiazol- 4- vl)- 3- f 4- diklormetylerO - cykloheksyl1propenamido] penicillanat

(a) Metvl- 4- okso- l- cykloheksankarboksvlat

En IM løsning av kromtrioksyd i fortynnet vandig svovelsyre (17 ml) ble tilsatt dråpevis ved 20°C til en omrørt løsning av metyl-4-hydroksy-l-cykloheksankarboksylat (4,0 g) i aceton (30 ml). Overskudd av oksydasjonsmiddel ble ødelagt ved å tilsette propan-2-ol dråpevis inntil en grønn farvning vedvarte. Løsningen ble så fortynnet med vann og ekstrahert med eter

(2x), de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med vann og saltvann, deretter tørket og inndampet. Kugelrohr-destillasjon av resten ga ketoesteren (3,08 g) (W.H. Perkin, jr., J.Chem.Soc, 1904, 417); c(CDCl3, 90Mz) 1,50-2,60 (8H, m), 2,78 (1H, m) og 3,70 (3H, s).

(b) ( 4- diklormetylen- l- formyl) cykloheksan

Metyl-4-okso-l-cykloheksankarboksylat (1,04 g) ble omrørt med trimetylfosfin (6,98 g) i vannfritt acetonitril (10 ml) under argon ved CC. Karbontetraklorid (1,29 ml, 2,05 g) ble tilføyd, og blandingen, som gradvis ble en gul løsning, ble tillatt å oppvarme seg til omgivelsestemperatur. Etter 3h, da intet trifenylfosfin ble påvist ved t.l.c, ble løsningen hellet ned i vann og ekstrahert to ganger med eter, hvoretter de kombinerte organiske ekstrakter ble vasket med vann (2x) og med saltvann, tørket og inndampet slik at man fikk rått produkt. Kromatografi ga en farveløs olje (1,28 g); c(CDCl3),60MHz) 1,50-3,20 (9H, m) og 3,75 (3H, s). Dette materiale ble oppløst i vannfritt toluen (10 ml) og redusert med 1,5M diisobutylaluminiumhydrid (3,8 ml) som beskrevet i Eks. 8(b). Kromatografi ga aldehydet (0,96 g); vmax(CHC13) 1725, 1685 (m-w) og 1450(w) cm-<1>; c(CDCl3, 90Hz), 1,35-2,90 (9H, m) og 9,63 (1H, br s). (Funnet: M, 192,0106. C8H10C120 krever: M, 192,0109).

(c) Metyl- fE, 2)- r 2-( 2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3-( 4-diklormetylen) cykloheks<y>l1<p>ropenoat

(4-diklormetylen-l-formyl)-cykloheksan (0,85 g) ble kondensert med metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (0,94 g) som beskrevet i Eks. l(d), men under anvendelse av benzen (10 ml) ved tilbakeløp i 48h. Kromatografi av rått produkt (2,05 g) på silisiumdioksyd, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, ga først Z-esteren (409 mg), smp. >230°C (fra etylacetat/heksan);<v>max (KBr) 1739, 1695(w), 1646 og 1552 cm-<1>; c[(CD3)C0 250MHz] 1,31, 1,85-2,20 (8H, 2 m), 2,27 (3H, s), 2,77 (1H, m), 3,85

(3H, s) , 6,56 (1H, d, J=10Hz og 7,01 (1H, s) .

(Funnet: C, 49,7; H, 4,5; N, 7,1; Cl, 17,9; S, 8,2. C16H18C12N203S krever: C, 49,4; H, 4,6; N, 7,2; Cl, 18,3;

S, 8,2%). Ytterligere eluering ga E-esteren (567 mg),

c(CDCl3, 9 0MHz), bl.a., 6,84 (1H, d, J=10Hz) og 6,91 (1H, s).

(d) Z- F 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( 4- diklor-metvlen) cykloheksyl1propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-(4-diklormetylen)-cykloheksyl]propenoat (190 mg) ble hydrolysert ved anvendelse av IM natriumhydroksyd (5 ekv.) som beskrevet i Eks. l(e).

Etter surgjøring til pH 4 med 5M HC1 ble utfellingen filtrert, vasket med vann og tørket slik at man fikk syren (119 mg);

<v>max (KBr) 1690 (sh), 1616, 1562 og 1527 cm-<1>;c[(CD3)2SO,

250 MHz], 1,15-2,90 (8H, 3m), 2,62 (1H, m), 6,23 (1H, d, J=10Hz), 6,41 (1H, s) og 7,06 (2H, br s, D20-utbytting).

(Funnet: M, 322,0153. C13<H>14<C>12N202S krever: M, 322,0153).

(e) Natrium- 6P- rz- r2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( 4-diklormetvlen) cykloheksyl] propenamido] penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-diklormetylen)cykloheksyl]-propensyre (105 mg) ble koblet til 6-aminopenicillansyre (75 mg), under anvendelse av aktivesterprosessen [ks. l(f)]. Etter surgjøring til pH 3,5 med 2M HC1 ble det fine, gule utfellingsprodukt filtrert, vasket med vann og tørket slik at man fikk rått produkt (133 mg). Kromatografi på silikagel,

under eluering med etylacetat:isopropanol:vann-blandinger,

fulgt av samling av aktuelle fraksjoner, konsentrering til lite volum, justering til pH 7,0 med vandig NaHC03og fryse-tørking, ga penicillinet (88 m<g>);<v>max 1767 • 1660 (sh) , 1609 og 1528 cm-<1>; c[(CD3)2SO+D20, 1:1, 250 MHZ], 1,15-2,95 (8H, 3m) , 1,49, 1,58 (6H, 2s), 2,50 (1H, m), 4,10 (1H, s), 5,54 (2H, dd, J=4Hz), 6,08 (1H, d, J=10Hz) og 6,38 (1H, s); m/e 530 og 532 (M-Na+H<+>).

Eksempel 10

Natrium- 6P-[ Z- r 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3- ftrans- 4-fenvl) cvkloheksyl] propenamido] penicillanat

(a) Cis- og trans- 4- fenylcykloheksankarboksaldehvd

(Metoksymetyl)-trifenylfosfoniumklorid (5,14 g) ble suspendert i vannfritt tetrahydrofuran (THF) (15 ml) og omrørt under argon ved 0'C. En løsning av kalium-t-butoksyd (1,68 g)

i THF (15 ml) ble tilsatt dråpevis og røringen fortsatt ved samme temperatur i 0,5h. Til den resulterende mørkerøde nesten-løsning ble det tilsatt en løsning av 4-fenylcykloheksanon (2,61 g) i THF (4 ml), og så ble blandingen tillatt å gjenvinne omgivelsestemperatur og røring fortsatt i 16h. Opparbeidelse og kromatografi som beskrevet i Eks. 5(a) ga 4-fenyl-1-(metoksy-metylen)-cykloheksan (1,59 g) kontaminert med litt trifenylfosfin; c(CDCl3, 60 HMz), bl.a., 3,55 (3H, s), 5,90 (1H, br s) og 7,35 (6H, m). Dette materiale i THF (8 ml) og vann (2 ml) ble omrørt ved 20°C med toluen-4-sulfonsyrehydrat (2,50 g) i 8h. Opparbeidelse som beskrevet i Eks. 5(b) fulgt av kromatografi

på silikagel, under eluering med etylacetat i heksan-blandinger, ga aldehydet (1,29 g) som en tilnærmet 2:3 cis:trans-blanding; vmax(CHC13) 1725, 1605, 1495 og 1450 cm"<1>; c(CDCl3, 250 MHz), 1,3-2,60 (10H, m) , 7,15-7,35 (5H, m) , 9,68 og 9,79 (1H, d, J=l,5Hz og s). [M. Carissimi et al., Farmaco (Pavia) Ed.Sei. , 1965, 20, 106 (Chem.Abs., 1965, 62, 14560)].

(b) Metyl-( E, Z)- f2-( 2- acetamidotiazol- 4- yl)- 3-( trans- 4- fenyl) cykloheksyl 1 propenoat

Cis-/trans-4-fenylcykloheksankarboksaldehyd (0,56 g) ble kondensert med metyl-2-acetamidotiazol-4-acetat (0,64 g) som beskrevet i Eks. l(d). Kromatografi av det rå produkt (1,07 g) på silisumoksyd, under eluering med etylacetat/heksan-blandinger, ga forst Z-esteren (270 mg), smp. 145-147°C; c(CDCl3, 250 MHz) 1,20-1,60, 1,85-2,00 (8H, 2m), 2,22 (3H,S), 2,51 (1H, m), 2,68 (1H, m) , 3,89 (3H, s) , 6,60 (1H, d, J=10Hz) , 6,95 (1H, s) , 7,15-7,35 (5H, m) og 9,54 (1H, br s). (Funnet: M, 384,1511. C21H24N2°3S krever: M, 384,1508). Ytterligere eluering ga E-esteren (234 mg), c(CDCl3, 90MHz), bl.a. 6,85 (1H, s) og 6,93 (1H, d, J=10Hz).

(c) Z- f 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3-( trans- 4- fenyl)-cvkloheksyl] propensyre

Metyl-Z-[2-(2-acetamidotiazol-4-yl)-3-(trans-4-fenyl)-cykloheksyl]propenoat (155 mg) ble hydrolysert med IM NaOH

(5 ekv.) som beskrvet i Eks. l(e). Etter surgjøring med 5M HC1 til pH 3,5 ble utfellingen filtrert, vasket med vann og tørket slik at man fikk syren (97 mg);^max (KBr) 1695 (sh), 1616, 1560, 1528 og 1491 cm-<1>;C[(CD3)2SO, 250MHZ]1,20-1,90 (8H,

m), 2,40-2,60 (2H, 2m, delvis løsningsmiddel-formørket), 6,32 (1H, d, J=10Hz), 6,40 (1H, s), 7,05 (2H, br s, D20-utbytting)

og 7,10-7,35 (5H, m). (Funnet: M, 328,1257. C18H20N2O2S krever: M, 328,1245).

(d) Natrium- 6P- rz-[ 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( trans- 4-fenyl) cykloheksyl] propenamido] penicillanat

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(trans-4-fenyl)-cykloheksyl]-propensyre (82 mg) ble koblet til 6-aminopenicillansyre (60 mg) ved anvendelse av aktivesterprosessen [Eks. l(f)]. Etter surgjøring til pH 3,5 ble utfellingen filtrert, vasket med vann og tørket slik at man fikk råproduktet som et gult pulver (107 mg). Kromatografi fulgt av omdannelse til natriumsalt som beskrevet i Eks. 10(e) ga tittel-penicillinet (89 mg);

<v>max (KBr) 1767, 1660 (sh), 1609 og 1526 cm-<1>;c[(CD3)2SO, 250 MHz] 1,20-1,80 (8H, 2M), 1,46, 1,52 (6H, 2s), 2,46 (2H, m, delvis løsningsmiddel-formørket), 3,85 (1H, s), 5,47 (2H, m,

dd, J=3,6Hz på D20-utbytting), 6,09 (1H, d, J=10Hz), 6,24 (1H, s), 7,03 (2H, br s, D20-utbytting), 7,15-7,35 (5H, m) og 8,90 (1H, br d, D20-utbytting); m/e 527 (M-Na+H<+>).

Eksempel 11

Natrium- 6P- CZ- f 2-( 2- kloracetylaminotiazol- 4- vl-3- fcykloheks- l- enyl)] propenamido] penicillanat

(a) Metvl- fE. Z )- r 2- f2- klor- l- oksoetvl- 3-fcykloheks- 1- envl)] propenoat

Metyl-4-kloracetoacetat (10,60 g), cykloheks-l-en-1-karboksaldehyd (I. Heilbron, E.R.H. Jones, R.W. Richardson og F. Sondheimer, J.Chem.Soc, 1949, 737) (7,33 g) , piperidin

(2 ml) og iseddik (2 ml), ble omrørt i benzen (70 ml) under tilbakeløp og under argon, med en vannseparator, i l,5h. Reaksjonen ved dette tidspunkt viste seg komplett ved t.l.c. Reaksjonsblandingen ble tillatt å avkjøle seg og ble tatt opp i etylacetat. Denne løsning ble vasket to ganger med vann, tørket, filtrert og inndampet til en olje som ble flash-kromatografert på silisiumdioksyd under eluering med etylacetat/- heksan-blandinger slik at man fikk det ønskede produkt (10,78 g) som en blekgul olje (3:1 isomer-forhold); c(CDCl3, 250 MHz), bl.a. 3,76 og 3,86 (3H, 2s).

(b) Metvl- Z- f2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3-( cykloheks- 1-envl)] propenoat- hvdroklorid

Metyl-(E,Z)-2-(2-klor-l-oksoetyl)-3-(cykloheks-l-enyl)]-propenoat (2,20 g) og tiourinstoff (0,69 g) ble omrørt i metanol (20 ml) under tilbakeløp i l,75h; reaksjonen viste seg da komplett ved t.l.c. Løsningen ble konsentrert og behandlet med eter slik at man fikk den krystalline Z-isomer (1,89 g) ,

smp. 179-180,5°C (fra metanol/kloroform/heksan); vmax(nujol)

1700 og 1610 cm<-1>; c[(CD3)2SO, 250MHz] 1,50 (4H, ia), 1,79 (2H, m), 2,23 (2H, m), 3,70 (3H, s), 6,52 (1H, br s), 6,76 (1H, s), 7,47 (1H, s) og 9,35 (2H, br s, D20-utbytting).

(Funnet: C, 52,0; H, 5,7; N, 9,3; S, 10,4. C13<H>17C1N202S krever: C, 51,9; H, 5,7; N, 9,3; S, 10,7%).

(c) Z- r 2-( 2- aminotiazol- 4- yl)- 3-( cykloheks- l- enyl)]-propensyre

Metyl-Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-l-enyl)]-propenoat-hydroklorid (1,51 g), og natriumhydroksyd (0,93 g) ble omrørt i vandig metanol (1:1, 2 0 ml) under tilbakeløp i l,5h. Blandingen ble avkjølt, konsentrert, fortynnet med vann og den vandige løsning surgjort med 5M HCl til pH 4, da et fint utfellingsprodukt dannet seg. Utfellingsproduktet ble filtrert fra, vasket med iskaldt vann, deretter med eter og tørket slik at man fikk det ønskede produkt (0,85 g), smp. 146-149'C;

<v>max (KBr) 3600-2100 (br), 1620, 1570 og 1535 cm"<1>;

?[(CD3)2SO, 250 MHz], 1,43 (4H, m), 1,76 (2H, m), 2,14 (2H, m), 6,20 (1H, br s), 6,28 (1H, s), 6,88 (2H, brede, D20-utbytting) og 7,20 (1H, s). [Funnet: M, 250,0779. C12<H>14<N>202S krever: M, 250,0776].

(d) Z- r 2-( 2- klloracetylaminotiazol- 4- vl) - 3-( cykloheks- l- enyl)] propensyre

Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-l-enyl)]-propensyre (0,80 g) og molekylsikt type 4A (1,5 g) ble omrørt i N,N-dimetylacetamid (9 ml) ved omgivelsestemperatur mens kloracetyl-klorid (1,5 ml) ble tilsatt. Etter lh indikerte t.l.c. at reaksjonen var komplett. Blandingen ble filtrert og molekyl-siktene vasket med etylacetat. Filtratet ble inndampet til tørrhet og den resulterende brune olje omrørt med mettet vandig NaHC03. Blandingen ble sjiktet med etylacetat og surgjort med 5M HCl. Den organiske fase ble vasket med vann, tørket og inndampet til et fast stoff som ved trituering med eter ga det ønskede produkt (0,73 g), smp. 182-183'C; vmax(nujol) 3600-2100, 1710, 1685, 1650, 1605 og 1560 cm"<1>;?[(CD3)2SO, 250 MHz) 1,40 (4H, m), 1,55 (2H, m) 2,14 (2H, m), 4,38 (2H, s), 6,26 (1H, br s), 7,03 (1H, s) og 7,34 (1H, s).

[Funnet: M, 326.0491.<C>14<H>15ClN203S krever: M, 326,0491].

(Funnet: C, 51,5; H, 4,6; N, 8,5; S, 9,6. C14H15C1N203S krever: C, 51,5; H, 4,6; N, 8,6; S, 9,8%).

(e) Natrium- 6P-\ Z -\ 2 -( 2- kloracetylaminotiazol- 4- vl)-3-( cvkloheks- l- enyl) 1propenamido] penicillanat

Z-[2-(2-kloracetylaminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-l-enyl)]-propensyre (0,3 27 g) og trietylamin (0,16 ml) ble omrørt i tørt diklormetan (6 ml) ved -256C mens en løsning av tionylklorid (0,125 g) i diklormetan ble langsomt tilsatt. Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til omgivelsestemperatur. Etter l,5h ble løsningen inndampet til tørrhet, deretter gjenoppløst i tørt diklormetan (10 ml) og langsomt tilsatt en omrørt løsning av 6-aminopenicillansyre-trietylammoniumsalt (0,32 g) og trietylamin (15 ml) i diklormetan (10 ml) ved 0<*>C. Blandingen ble tillatt å oppvarme seg til omgivelsestemperatur. Etter 3h indikerte t.l.c. komplett reaksjon. Løsningen ble inndampet og flash-kromatografert på silisiumdioksyd under eluering med etylacetat:propan-2-ol:vann-blandinger. Penicillin-holdige fraksjoner ble inndampet til tørrhet og produktet gjenoppløst i vandig tetrahydrofuran. Penicillinløsningens pH-verdi ble justert til 7 ved tilsetning av vandig NaHC03. Konsentrering til lite volum, deretter lyofilisering ga tittel-penicillinet (0,456 g);<v>max (KBr), bl.a., 1763 cm<-1>;c[(CD3)2SO, 250 MHz] 1,25-1,70 (6H, m) , 1,30, 1,40 (6H, 2s) , 2,16 (2H, br s) , 3,94 (1H, s), 4,34 (2H, s), 5,40-5,70 (2H, m), 6,26 (1H, brede), 7,11 (1H, s) og 7,26 (1H, s).

Eksempel 12

Natrium- 6P- f Z-[ 2-( 2- aminotiazol- 4- vl)- 3- f cykloheks-l- enyl) ] propenamido] penicillanat

Natrium-6P-[Z-[2-(2-kloracetylaminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks-l-enyl)]propenamido]penicillanat (0,385 g) og

natrium-N-metylditiokarbamat (0,116 g) ble omrørt i vann (15

ml) ved omgivelsestemperatur. Etter 4h ble blandingen inndampet, gjenoppløst i en 1:1 propan-2-ol:vann-blanding og løsningen flash-kromatografert på silisiumdioksyd, under eluering med etylacetat:propan-2-ol:vann-blandinger. Produktet som inneholdt fraksjoner ble inndampet til tørrhet, penicillinet gjenoppløst i vann og pH-verdien justert til 7,5 ved tilsetning av vandig NaHC03. Lyofilisering ga tittel-penicillinet (0,187 g);

<v>max (KBr)1762, 1658 (sh), 1608 og 1509 cm"<1>;c[(Cd3)2SO,

250 MHZ]1,30-1,60 (4H, m), 1,41, 1,45 (6H, 2s), 1,78 (2H, br s) , 2,16 (2H, br s) , 3,96 (1H, s) , 5,42-5,52 (2H, m) , 6,20 (1H, br s), 6,42 (1H, s), 7,12 (1H, br s, D20-utbytting), 7,16 (1H,

s) og 7,46 (1H, m, D20-utbytting).

Ved anvendelse av de metoder som er gjengitt ovenfor, ble følgende forbindelser også laget: Natrium-6P-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(trans-4-trifluormetyl)cykloheksyl]propenamido]penicillatat. Natrium-6e-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-klorcykloheksyl-3-en-l-yl)]propenamido]penicillanat (1:1 epimer blanding]. Natrium-63-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(trans-4-metoksy)cykloheksyl]propenamido]penicillanat.

In vitro biologiske data

Claims (8)

1. Fremgangsmåte for fremstilling av en forbindelse av formel (I) eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:

hvor X er hydrogen eller en gruppe NHR <1> , hvor R <1> er hydrogen eller en amino-beskyttende gruppe, og R er eventuelt substituert C5 _3~ cykloalkyl eller -cykloalkenyl, karakterisert ved å behandle en forbindelse av formel (II) eller et salt derav:

hvor aminogruppen eventuelt er substituert med en gruppe som tillater acylering å finne sted, og R <3> er hydrogen eller en lett fjernbar karboksyl-blokkerende gruppe; med et acyleringsmiddel som stammer fra syren av formel (III):

hvor Y er en gruppe av formel:

eller en gruppe som kan omdannes til denne, og R og X er som definert med hensyn til formel (I).

2. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er C5 _8 -cykloalkyl.

3. Fremgangsmåte som angitt i krav 1, karakterisert ved at R er valgt fra gruppen som består av: cykloheksyl; cyklooktyl; 2 -metylcykloheksyl; 4-trans-t-butylcykloheksyl; cykloheks-3-en-l-yl; 4-hydroksycykloheksyl; 4-diklormetylencykloheksyl; trans-4-fenylcykloheksyl; og cykloheks-l-enyl.

4. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav for fremstilling av syn-isomeren av formel (IA), eller et farmasøytisk akseptabelt salt eller en in vivo-hydrolyserbar ester derav:

hvor R og X er som definert i krav 1.

5. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den omfatter dannelse av oc-acetoksyetylesteren av forbindelsen av formel (I).

6. Fremgangsmåte som angitt i hvilket som helst av de foregående krav, for fremstilling av en forbindelse valgt fra gruppen som består av: 6-3-[Z-2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]-propenamidopenicillansyre; 63-[Z-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cyklooktyl]propen-amidopenicillansyre ; 63-Z-[2-(tiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]propen- amidopenicillansyre ; l-acetoksyetyl-63-Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheksyl]propenamidopenicillanat; 63-[[Z-2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(2-metyl)- cykloheksyl]-propenamido]penicillansyre; 63-[[Z-2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-trans-t- butyl)cykloheksyl]propenamido]penicillansyre; 63-[[Z-2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-cykloheks-3-en-l-yl)]-propenamido]penicillansyre; cis- og trans-63-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-hydroksy)cykloheksyl]propenamido]penicillansyre; 6B-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(4-diklormetylen)-cykloheksyl]propenamido]penicillansyre; 63-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(trans-4- fenyl)cykloheksyl]propenamido]penicillansyre; 63-[Z-[2-(2-kloracetylaminotiazol-4-yl)- 3-(cykloheks-l-enyl)]propenamido]penicillansyre; og 63-[Z-[2-(2-aminotiazol-4-yl)-3-(cykloheks- l-enyl) ]propenamido]penicillansyre; og farmasøytisk akseptable salter og in vivo-hydrolyserbare estere derav.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et farmasøytisk preparat, karakterisert ved å blande en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1, med en farmasøytisk akseptabel bærer for denne.

8. Anvendelse av en forbindelse av formel (I) som definert i krav 1, for fremstilling av et medikament for anvendelse ved behandling av bakterieinfeksjoner hos mennesker eller dyr.