NO885426L

NO885426L - Kinolinderivater, samt fremgangsmaate ved fremstilling derav.

Info

Publication number: NO885426L
Application number: NO88885426A
Authority: NO
Inventors: Jun-Ichi Matsumoto; Akira Minamida; Tohru Hirose; Junji Nakano; Shinichi Nakamura
Original assignee: Dainippon Pharmaceutical Co
Priority date: 1987-12-11
Filing date: 1988-12-06
Publication date: 1989-06-12
Also published as: FI885722A; CS270600B2; DK688888A; CS817288A2; KR890009912A; DK688888D0; AU2676688A; FI885722A0; EP0319906A2; NO885426D0; IL88617A0; EP0319906A3

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et nytt kinolinderivat som har meget god antibakteriell aktivitet, fremgangsmåter for fremstilling av dette, og en antibakteriell forbindelse som inneholder denne.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse er kinolinderivater som er representert ved følgende generelle formel : hvor R^er en lavere alkylgruppe som har 1-5 karbonatomer, en cykloalkylgruppe med 3-6 karbonatomer eller en eventuelt substituert fenylgruppe, X er et hydrogenatom eller et halogenatom, Z er :

hvor R2, R3, R4, R5og R6er like eller ulike og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe

med 1-5 karbonatomer og n er 0 eller 1,

eller en ester av denne eller et salt av derivatet eller esteren.

I formelen (1) over er eksemplene på halogenatomer klor eller fluor og fluor er spesielt foretrukket. Alkylgruppen kan være rettkjedet eller forgrenet og kan være f.eks.

metyl, etyl, propyl, isopropyl, butyl, sekundært-butyl, iso-butyl, t-butyl eller pentyl.

Forbindelsen i formel (1), dens estere og salter av disse, vil i det følgende gå under fellesbetegnelsen forbindelsene i foreliggende oppfinnelsen.

Disse forbindelsene kan også foreligge som hydrater og er derfor inkludert i foreliggende oppfinnelse.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse inkluderer forbindelser som har asymmetriske karbonatomer (for eksempel karbonatomet som alkylgruppen er bundet til når R3er en alkylgruppe med 1-5 karbonatomer i formel 1) og derfor eksisterer i optisk aktive former.

Forbindelsen inkluderer derfor D-isomerer, L-isomerer og blandinger av disse.

Noen av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse har flere asymmetriske karbonatomer ( f.eks. de to karbonatomene som R3og R4er bundet til, når både R 3 og R4er alkylgrupper med 1-5 karbonatomer) og kan derfor opptre som stereo-isomerer med forskjellig konfigurasjon.

Disse stereoisomerene og deres blandinger er inkludert i forbindelsene i foreliggende oppfinnelse.

Esterne av forbindelsene med formel (1) inkluderer for eksempel alifatiske estere, spesielt lavere alkylestere med 1-5 karbonatomer, som f. eks. metyl og etylestere og estere hvor alkoholgruppen lett kan spaltes av in vivo og omdannes til forbindelse (1), f.eks. acetoksymetylestere, pivavoylok-symetyl estere, etoksykarbonyloksyetyl estere, cholinestere, aminoetylestere ( som f.eks. dimetyl-aminoetylestere eller piperidinoetylestere), 5-indanylestere, ftalidylestere og hydroksyalkyestere ( som f.eks. 2-hydroksyetylestere og 2,3-dihydroksypropylestere).

Saltene av forbindelsene med formel (1) eller salt av deres estere kan betraktes som salt dannet mellom forbindelsen med formel (1) eller dens ester med en farmasøytisk anvendelig syre eller base. Eksempler på saltene inkluderer saltene av forbindelse med formel (1) eller deres estere med uorganiske syrer som f.eks. saltsyre og fosforsyre, med organiske syrer som f.eks.eddiksyre, melkesyre, oksalsyre, succinsyre,

metansulfonsyre, maleinsyre, malonsyre og glukonsyre, med sure aminosyrer som f.eks. aspartamsyre og glutamsyre, med metaller som f.eks. natrium, kalium, kalsium, magnesium,

sink og sølv, med organiske baser som f.eks. dimetylamin, trietylamin, di-cykloheksylamin og bensylamin, og med basiske aminosyrer som f.eks. lysin og arginin.

Teknikkens stand med hensyn til farmakologisk effektive forbindelser vil kort bli diskutert.

Europeisk publisert patentsøknad nr. 78.3 62 og dens tilsvarende japanske publiserte patentsøknad nr. 74667/1983 beskriver l-cyklopropyl-6-fluor-1,4-dihydro-4-okso-7-piperazinyl-kinolin-3-karboksylsyrer representert ved formel

(10) :

hvor R er H, CH3, C2H5eller HOCH2CH2-, og deres farma-søytisk anvendelige syre-addisjons salter eller hydrater.

Europeisk publisert patentsøknad nr. 113093 og dens korresponderende japanske publiserte patentsøknad nr.

13 0880/1984 beskriver forbindelser representert ved følgende

formel (11) :

hvor R-^-l er H eller en eventuelt OH-substituert alkylgruppe med 1-12 karbonatomer,R12,R13,R14 og R<15>er like eller forskjellige og hver representerer en alkylgruppe med 1-14 karbonatomer forutsatt at minst en avR<12>tilR<15>

er alkylgruppen,

deres farmasøytisk anvendelige syre-addisjons salter, alkalimetaller eller alkaliske jordmetallsalter eller hydrater.

U.S. patent nr. 4,556,658 og dens korresponderende japanske publiserte patentsøknad nr. 212474/1984 beskriver forbindelser representert ved den følgende generelle formel (12)

hvor -representerer radikaler inkludert eventuelt substituert piperazinyl eller pyrrolidinyl og dere farmasøytisk anvendelige salter. U.S. patentsøknad nr. 4,665,079 og dens korresponderende japanske publiserte patentsøknad nr. 21477 3/1985 beskriver forbindelser representert ved følgende generelle formel (13)

hvorZ<31>representerer en spesifikk pyrrolidinyl eller en spiro-amino gruppe, eller andre heterosykliske grupper,X3<1>er CH, CCl, CF, N etc, Y<31>er H, F, Cl, Br, R31er H,C;l_<6>alkyl, eller et kation, og R32er C1_4alkyl, vinyl,

alkylhalogenid, C2-4<hy>droksyalkyl eller C3_6cykloalkyl, eller en farmasøytisk anvendelig syreaddisjons- eller base-salt derav.

Forbindelsene med formel (10), (11), (12) og (13) har ingen substituenter ved 5-posisjonen på kinolinringen som formlene viser.

Europeisk publisert patentsøknad nr. 276700 og dens korresponderende japanske publiserte patentsøknad nr.

2 01170/1988 beskriver forbindelser som er representert ved følgende formel (14)

hvorY<41>er COOH,CN, estergruppe eller en amidgruppe, X<41>er H, N02, alkyl eller halogen, X<44>er H, halogen eller alkyl og ((1)) s.5 representerer en eventuelt substituert

heterosyklisk gruppe,

og farmasøytisk anvendelige hydrater, salter eller estere derav.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse viser utmerket antibakteriell aktivitet og et bredt spekter i in vitro tester. De er meget aktive ikke bare mot Gram-negative bakterier som inneholder Pseudomonas aeriqinosa og slekten Seratia. men også Gram-positive bakterier som inneholder Streptococci og Methocillin-resistente Staphylococcus aureus, på hvilke konvensjonelle antibakterielle forbindelser av kinolintypen har en relativt lav aktivitet. I tillegg er de meget aktive overfor glukose-nonfermentorer, anaerober og slektene Mycoplasma. Chlamydia og Mvcobacterium som det

ellers finnes få aktive medisiner mot.

forbindelsene i foreliggende oppfinnelse viser en utmerket beskyttende effekt in vivo på topiske eller systemiske infeksjoner forårsaket av forskjellige bakterier og lav toksisitet i generelle toksisitetstester på dyr. forbindelsene i foreliggende oppfinnelse er derfor anvendelige som antibakterielle forbindelser oralt eller ved injeksjoner.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er å fremskaffe nye kinolinderivater med formel (1) og deres farmasøytisk anvendelige estere og salter.

En annen hensikt er å frembringe nye kinolinderivater (1) og deres farmasøytisk anvendelige estere og salter som har utmerket antibakteriell aktivitet in vitro og in vivo både mot Gram-positive og Gram-negative bakterier.

Det er også hensikten å frembringe forbindelser som har et bredt antibakterielt spekter og som viser utmerket aktivitet mot slektene Mycoplasma og Chlamydia.

Foreliggende oppfinnelse frembringer en fremgangsmåte ved fremstilling av disse nye forbindelsene.

I tillegg er hensikten med foreliggende oppfinnelse

å frembringe en farmasøytisk blanding som inneholder en effektiv mengde av forbindelsen med formel (1) eller dens farmasøytisk anvendelige ester eller salt.

Det er også hensikten å frembringe en fremgangsmåte ved behandling av bakterielle infeksjoner på varm-blodige dyr, noe som også inkluderer det å tilføre forbindelsene i foreliggende oppfinnelse eller en farmasøytisk blanding av disse til dyret.

Andre hensikter og deres fordeler vil bli beskrevet i følgende beskrivelse.

Fremgangsmåten ved fremstilling av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse beskrives i det etterfølgende.

A. SUBSTITUSJONSREAKSJON.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved reaksjon mellom en forbindelse representert ved følgende generelle formel

hvor X±er et halogenatom, Y er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, R-^og X

er definert med hensyn til formel (I),

og en forbindelse representert ved følgende generelle formel

hvor Z er definert over.

Denne reaksjonen kan utføres ved røring av utgangsforbindel-sene (II) og (III) ved 10-180<0>C ved fra 10 minutter til 24 timer i et inert løsningsmiddel. Eksempler på inerte løsningsmidler inkluderer alkoholer som etanol, eter som f.eks. dioksan, tetrahydrofuran og 1,2-dimetoksyetan, aromatiske hydrokarboner som benzen, toluen og xylen, acetonitrill, dimetylformamid, dimetylsulfoksid, pyridin og vann.

Ovennevnte reaksjon utføres fortrinnsvis i nærvær av en syreakseptor ved å benytte utgangsforbindelse (III) i like mengder eller i et lite overskudd med hensyn til utgangsforbindelse (II). Dersom det er ønskelig kan utgangsforbindelse (III) benyttes i overskudd for at den kan virke som syreakseptor.

Eksempler på syreakseptorer er natriumhydrogenkarbonat, natriumkarbonat, kaliumkarbonat, trietylamin, diisopropyl-etylamin, 1,8-diazabicyklo(5.4.0)undecen-7 (DBU) og pyridin.

Utgangsforbindelse (III) som benyttes i denne reaksjonen, kan om mulig benyttes i en beskyttet form med en beskyttende gruppe beskrevet i reaksjon C som følger senere, hvoretter den beskyttende gruppen kan fjernes på en kjent måte etter reaksjonen.

Utgangsforbindelse (II) kan fremstilles ved fremgangsmåten beskrevet i eksempel 1-3 eller ved fremgangsmåter som overensstemmer med disse.

B. HALOGENERING VIA DIAZONIUMSALT.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved diazotering av en forbindelse representert ved følgende generelle formel :

hvor R^, Y og Z er definert over

og halogenering av det resulterende diazoniumsalt.

Diazoteringsreaksjonen utføres ved røring av komponent (IV) og en diazoteringsreagens vanligvis med kjøling, i vann, et organisk løsningsmiddel som etanol, tetrahydrofuran, dioksan, acetonitril eller eddiksyre, eller en blanding av disse med vann, med eller uten en syre som f.eks. saltsyre, svovelsyre, fosforsyre eller salpetersyre.

Eksempler på diazoteringsreagenser er salpetersyrling, nitritter som f.eks. natriumnitritt, organiske salpetersyrling derivater som isoamylnitritt eller t-butylnitritt, og nitrosyl svovelsyre.

Halogeneringsreaksjonen utføres ved å røre den resulterende diazoniumforbindelsen, med eller uten isolering, og en halogeneringsreagens ved 0-150<*>C i et løsningsmiddel som beskrevet over, og i tilfellet med fluorinering, ved å dekomponere det resulterende diazoniumsaltet.

Eksempler på halogeneringsreagenser er kobberklorid, kobber-saltsyre, tetrafluor-borsyre, heksafluor-fosforsyre og heksafluor-flussyre.

Dekomponeringen utføres ved oppvarming av diazoniumsaltet til 50-170 °C direkte eller i fortynning eller et organisk løsningsmiddel. Eksempler på fortynningsmidler er sand, bariumsulfat og natriumfluorid. Eksempler på løsningsmidler er petroleumseter, cykloheksan, n-heptan, benzen, toluen, xylen, bifenyl, kloroform, tetraklormetan, etylacetat, dioksan eller kinolin.

Utgangsforbindelse (IV) som benyttes i denne reaksjonen kan, om mulig, brukes i en form beskyttet av en beskyttende gruppe som beskrevet i reaksjon C, og som fjernes etter reaksjonen på kjent måte.

Utgangsforbindelse (IV) kan fremstilles ved en fremgangsmåte som beskrevet i eksempel 4 og 5 eller ved tilsvarende metoder. C. FJERNING AV AMINOBESKYTTENDE GRUPPE. Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan fremstilles ved å fjerne den beskyttende gruppen ved solvolyse (også hydrolyse) eller ved reduksjon av en forbindelse representert ved følgende formel

hvor R-l, X og Y er definert tidligere og Z' er

hvor R2<1>og R5• representerer en beskyttende gruppe og R3, R4, Rg og n er definert tidligere.

Den beskyttende gruppen kan være enhver beskyttende gruppe som kan fjernes uten å ødelegge strukturen til forbindelsene i foreliggende oppfinnelse.

Grupper som vanligvis benyttes som beskyttende gruppe for aminogruppen ved kjemiske reaksjoner hos peptider, aminosuk-ker, nukleinsyrer eller beta-laktam forbindelser kan benyttes i foreliggende oppfinnelse.

De amino-beskyttende gruppene kan avspaltes ved solvolyse (inkludert hydrolyse) eller ved reduksjon, avhengig av de beskyttende gruppers egenskaper.

Spesifikke eksempler på beskyttende grupper som kan elimineres ved solvolyse inkluderer acylgrupper som f.eks. formyl, acetyl, trifluoracetyl, substituerte eller ikke-substituerte alkoksykarbonylgrupper som etoksykarbonyl, t-butoksykar-bonyl, benzyloksykarbonyl, p-metoksybenzyloksykarbonyl og beta-(p-toluensulfonyl)-etoksykarbonyl, en tritylgruppe, en trimetylsilylgruppe, en o-nitrofenylsulfenylgruppe, en difenylfosfinylgruppe og en tetrahydropyranylgruppe.

Denne reaksjonen utføres i et løsningsmiddel ved 0-150 "C med eller uten nærvær av en katalysator som f.eks. en syre eller en base.

Eksempler på syrer er uorganiske syrer som f.eks. saltsyre, hydrogenbromid, svovelsyre og fosforsyre; organiske syrer som f.eks. eddiksyre, trifluoredikksyre, maursyre og toluensulfonsyre; Lewis syrer som f.eks. bor-tribromid og aluminiumklorid. Eksempler på baser er hydroksider som f.eks. natriumhydroksid og bariumhydroksid; karbonater som f.eks. natriumkarbonat og kaliumkarbonat; alkalimetallalkok-sider som f.eks. natrium-metoksid og natrium-etoksid; og natriumacetat. Vanligvis benyttes vann som løsningsmiddel. Avhengig av forbindelsens egenskaper kan det benyttes andre løsningsmidler som f.eks. etanol, dioksan, etylenglykol-dimetyleter, benzen eller edikksyre, eller en blanding av et slikt løsningsmiddel med vann.

Eksempel på beskyttende grupper som kan elimineres ved reduksjon inkluderer arylsulfonylgrupper som p-toluensul-fonyl; en metylgruppe substituert med fenyl eller benzylok- sy, som f.eks. bensyl, trityl eller benzyloksymetyl, arylmetoksykarbonylgrupper som f.eks. benzyloksykarbonyl og p-metoksybenzyloksykarbonyl; og etoksykarbonyl-halogenid-grupper som f.eks.<p>,P,P-trikloretoksykarbonyl og P-iodetoksykarbonylgrupper.

Denne reaksjonen benytter forskjellige reaksjonsbetingelser avhengig av egenskapene til den beskyttende gruppen som skal elimineres. For eksempel kan reaksjonene utføres ved å behandle forbindelsen med en hydrogenstrøm i et inert løsningsmiddel ved 10-60 °C i nærvær av katalysatorer som f.eks. platina, palladium eller Raney-nikkel ( katalytisk reduksjon) eller ved å behandle forbindelsen med metallisk natrium i flytende ammoniakk vanligvis ved -50 til -20 °C; eller ved å behandle den med et metall som f.eks. sink i eddiksyre eller en alkohol som f.eks. metanol.

Eksempler på løsningsmidler i den katalytiske reduksjonen inkluderer etylenglykol-dimetyleter, dioksan, dimetylformamid, etanol, etylacetat og eddiksyre.

Utgangsforbindelse (V) er en ny forbindelse og kan fremstilles ved reaksjon A og B.

I de tilfellene hvor forbindelsene i foreliggende oppfinnelse fremstilt ved de nevnte reaksjoner er estere, kan de omsettes til forbindelser med formel (I) ved å hydrolysere estergruppen på en kjent måte. Dersom det er nødvendig, kan forbindelsene med formel (I) estrifiseres på en kjent måte og danne estere av forbindelsene med formel (I).

Farmasøytisk anvendelige salter av forbindelsene med formel (I) eller deres estere kan fremstilles ved å behandle forbindelsene med formel (I) eller estere av disse med syrer, eller med baser eller metallsalter. Passende syrer for saltdannelse inkluderer f.eks. saltsyrer, fosforsyre, eddiksyre, melkesyre, oksalsyre, succinsyre, metansulfonsyre, maleinsyre, malonsyre, gluconsyre, aspartamsyre og glutamsyre. Anvendelige baser eller metallsalter inkluderer f.eks. hydroksider som natriumhydroksid, kaliumhydroksid, metallkarbonater som f.eks. natriumkarbonat og kaliumkarbonat, sinkklorid, sinksulfat, sinknitrat og sølvnitrat.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse fremstilt som nevnt over, isoleres og renses ved kjente metoder og avhengig av betingelsene dette skjer under, kan de dannes som salter eller frie syrer og avhengig av hva som er ønskelig.

Stereoisomerene til forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan isoleres ved vanlige metoder som fraksjonert krystall-isasjon eller kromatografi. Det er mulig å fremstille forbindelser som har spesifikke konfigurasjoner ved reaksjonene som er beskrevet over ved å benytte utgangsfor-bindelser som har en korresponderende konfigura-

sjon.

De optisk aktive isomerene av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan separeres ved kjente metoder.

Forbindelsene (I), deres salter og estere, er alle nye forbindelser som er verdifulle som antibakterielle reagenser siden de har en høy antibakteriell aktivitet.

Forbindelsene (I) og deres salter kan ikke bare benyttes som medisiner for mennesker og dyr, men som fiskemedisin, jordbrukskjemikalier og konserveringsmidler for matvarer. Esterne til forbindelsene (I) er selvfølgelig verdifulle som utgangsmaterialer for fremstilling av forbindelsene (I). Når esteren enkelt kan omdannes til forbindelsene (I) in vivo, kan de ha en tilsvarende effekt og også være anvendelige som antibakterielle reagenser.

Når forbindelsene i foreliggende oppfinnelse anvendes som antibakteriell reagens for mennesker, anbefales det at de benyttes i doser på 5 mg til 5 g pr. dag, en eller flere ganger daglig, selv om dosen kan variere avhengig av alder, kroppsvekt, pasientens symptomer og medisineringsmetode etc. Forbindelsene kan gis oralt eller parentalt.

Forbindelsene i foreliggende oppfinnelse kan gis i den fremstilte pulverform, men de benyttes vanligvis i en farmasøytisk behandlet form sammen med farmasøytisk anvendelige hjelpestoffer. Spesifikke eksempler på farmas-øytisk behandlede former er tabletter, løsninger, kapsler, granulater, pellets, pulver, siruper, injeksjoner og salver. Disse produktene fremstilles ved kjente metoder.

Hjelpestoffer for oral medisinering er de som vanligvis benyttes til formulering ved farmasøytiske metoder og som ikke reagerer med forbindelsene i foreliggende oppfinnelse, som f.eks. stivelse, mannitol, krystallinsk cellulose, CMC Na, vann, etanol etc. Hjelpestoffer ved injeksjon er dem som vanligvis benyttes, som f.eks. vann, isoton natriumklorid-løsning og transfusjonsløsninger.

De væsker og salver som er fremstilt som nevnt over, kan også benyttes ved lokal behandling i oto-rhino-laryngologi eller ophtalmologi.

EKSEMPLER.

De etterfølgende eksempler illustrerer fremstillingen av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse.

REFERANSEEKSEMPEL 1. l-Cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre. (1) 32 g 2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzosyre, en kjent forbindelse, ble behandlet med tionylklorid (27.5 g) og dimetylformamid (0.5 ml) og ga 30.8 g 2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoylklorid. Kokepkt. 77-80°C (19 mm Hg). (2) Forbindelsen over (30.8 g) ble omsatt med dietyl-etoksymagnesiummalonat og ga dietyl-2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoylmalonat (43.9 g). Vann 8400 ml= og p-toluensulfonsyre monohydrat (0.40 g) ble satt til esteren over, og blandingen ble refluksert i 2 timer. Etter avkjøling ble blandingen nøytralisert med en mettet, vanndig løsning av natriumbikarbonat og ekstrahert med kloroform. Ekstraktet ble tørket og fordampet ved redusert trykk. Residuet ble renset ved silikagel kromatografi og resultatet var etyl-2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoylacetat (23.5 g, kokepkt. 122-128 °C (5 mm Hg)). (3) En blanding av forbindelsen over (6.0 g), eddiksyre anhydrid (5.5 g) og etyl ortoformat (4.8 g) ble refluksert i 3 timer. Blandingen ble dampet inn til tørrhet ved redusert trykk. Produktet ble så løst i isopropyleter (70 ml) og tilsatt cyklopropylamin (1.23 g) ved romtemperatur. Blandingen ble rørt i 1 time. Blandingen ble tilsatt n-Heksan og de utfelte krystallene ble filtrert fra. Rekrystallisasjon fra n-heksan ga etyl-3-cyklopropylamino-2-(2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoyl)akrylat (7.4 g, smeltepkt. 76-77 °C). (4) Forbindelsen over (7.4 g) ble løst i tetrahydrofuran (70 ml) og tilsatt kalium-t-butoksid (2.4 g) med iskjøling. Etter 1 times røring ble det tilsatt isvann, og utfelte krystaller ble samlet opp. Rekrystallisasjon fra etylacetat ga etyl-l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylat (5.5 g, smeltepkt. 176-177 °C). (5) Forbindelsen over ble tilsatt en blanding (50 ml) bestående av konsentrert svovelsyre, iseddik og vann (1:8:6), og blandingen ble rørt 1 time ved 100 "C. Etter avkjøling ble det tilsatt vann og de utfelte krystaller ble samlet opp.

Rekrystallisasjon fra acetonitrill ga l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor^5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (4.2 g, smeltepkt. 242-243 °C).

REFERANSEEKSEMPEL 2.

6,7,8-trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

(1) På samme måte som beskrevet i referanseeksempel 1 ble

etyl-2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoylacetat (6.0 g), eddiksyre anhydrid (5.5 g), etyl-ortoformat (4.( g) og 2,4-difluoranilin (2.78 g) omsatt og dannet etyl-3-(2,4-difluor-anilino)-2-(2,3,4,5-tetrafluor-6-metylbenzoyl)-akrylat (7.9

g), som ble rekrystallisert fra n-heksan. Smeltepkt. 69-71

•c.

(2) Forbindelsen over (7.5 g) ble behandlet med kalium-t-butoksid på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 1 (4) og gav etyl-6,7,8-trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylat (6.5 g), som ble rekrystallisert fra etylacetat. Smeltepkt. 152-154 °C. (3) Forbindelsen over (6.0 g) ble behandlet på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 1 (5) og ga 6,7,8- trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (5.1 g, smeltepkt. 217-219 °C).

REFERANSEEKSEMPEL 3.

l-cyklopropyl-6,7-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

(1) 200 g 2,4,5,6-tetrafluor-isoftalnitrill, en kjent forbindelse, ble omsatt med dietylmalonat (160 g) i nærvær av kaliumfluorid og ga 2,5,6-trifluor-4-(dietoksykarbonyl-metyl)-isoftalnitrill (332 g) som olje. (2) Forbindelsen over (181 g) ble hydrolysert med 60 % svovelsyre og ga 4-karboksymetyl-2,5,6-trifluorisoftalsyre (125 g, smeltepkt. 212-214 °C). (3) Forbindelsen over (28 g) i dimetyl sulfoksid, ble oppvarmet til 14 0 °C i nærvær av trietylamin og ga 3,4,6-trifluor-2-metylbenzosyre (13 g, smeltepkt. 114-115 °C). (4) Forbindelsen over (24 g) ble behandlet med tionylklorid og ga 3,4,6-trifluor-2-metylbenzoylklorid (kokepkt. 98-100 °C (40 mm Hg)).

Denne forbindelsen ble omsatt med dietyl-natrium-malonat i tørr toluen og ga dietyl-(3,4,6-trifluor-2-metylbenzoyl)-malonat. Denne forbindelsen ble tilsatt vann og en katalytisk mengde p-toluensulfonsyre og blandingen ble refluksert i 4 timer og ga dietyl-(3,4,6-trifluor-2-metyl-benzoyl)-acetat som en olje (15.2 g, kokepkt. 112-116 'C (3 mm Hg)). (5) Forbindelsen over (5.0 g) ble behandlet med etyl-ortoformat og eddiksyreanhydrid og ga etyl-3-etoksy-2-(3,4,6-trifluor-2-metylbenzoyl)-akrylat (4.5 g, smeltepkt. 79-80 °C). (6) Forbindelsen over (4.25 g) ble løst i tetrahydrofuran (35 ml) og kalium-t-butoksid (1.53 g) ble tilsatt med iskjøling. Blandingen ble rørt i 15 minutter ved romtemperatur, hvoretter 100 ml isvann ble tilsatt. De utfelte krystaller ble samlet opp og tilsatt kloroform og vann. Kloroformsjiktet ble separert fra og tørket over anhydrøs natriumsulfat. Kloroform ble dampet av under redusert trykk og produktet ble rekrystallisert fra acetonitrill og ga etyl-l-cyklopropyl-6,7-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylat (3.59 g, smeltepkt. 198-200 °C). (7) En blandingen av forbindelsen over (3.3 g), iseddik (8 ml), vann (6 ml) og konsentrert svovelsyre (1 ml) ble oppvarmet til 120 "C i 1 time med røring. Etter avkjøling ble det tilsatt vann (50 ml) og de utfelte krystallene ble samlet opp og vasket med vann. Rekrystallisering fra acetonitrill ga etyl-l-cyklopropyl-6,7-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (2.85 g, smeltepkt. 229-231 °C).

EKSEMPEL 1.

l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

En blanding bestående av l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.5 g), cis-2,6-dimetylpiperazin (0.61 g) og pyridin (30 ml) ble refluksert i 4 timer. Løsningen ble fordampet og det faste stoffet ble tilsatt etanol. De utfelte krystallene ble filtrert fra og løst opp i 3 % vanndig eddiksyre. Løsningen ble behandlet med aktivt kull, justert til pH 8.0 med 1 N natriumhydroksid og avkjølt med is. De utfelte krystallene ble samlet opp, vasket med vann og tørket. Produktet var l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.42g, smeltepkt. 200-202 °C) [Saltsyre , smeltepkt. 290-295 "C (dekomponent)].

EKSEMPEL 2.

l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og 2-metylpiperazin (0.54 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.40 g, smeltepkt. 188-191 °C).

EKSEMPEL 3.

l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og vannfri piperazin (0.50 g) ble omsatt som beskrevet i eksempel 1 og ga l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.42 g, smeltepkt.

210-211 °C)

EKSEMPEL 4.

7-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og 3-aminopyrrolidin (0.7 ml) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 7-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.43 g, smeltepkt. 232-234 °C).

EKSEMPEL 5.

7-(3-aminoetyl-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og 3-aminometyl-pyrrolidin (0.50 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 7-(3-aminoetyl-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.42 g). Forbindelsen smeltet ved 109-112 'C, størket og smeltet igjen ved 178-179 °C.

EKSEMPEL 6.

l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) - 1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

l-cyklopropyl-6,7,8-trifluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre og 1-metyl-piperazin ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 1-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (smeltepkt. 228-229 °C).

EKSEMPEL 7.

6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

6,7,8-trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og vannnfritt pierazin (0.50 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.40 g, smeltepkt. 274-277 °C).

EKSEMPEL 8.

6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(3-metyl-l-piperazinyl )-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

6,7,8-trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og 2-metylpiperazin (0.50 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(3-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.32 g, smeltepkt. 236-238 °C).

EKSEMPEL 9.

6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

6,7,8-trifluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.50 g) og cis-2,6-dimetyl-piperazin (0.50 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 1 og ga 6,8-difluor-1-(2,4-difluorfenyl)-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.51 g, smeltepkt. 134-136 °C, 240-243 °C).

EKSEMPEL 10.

l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

En blanding bestående av l-cyklopropyl-6,7-difluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (300mg), vannfri piperazin (660 mg) og pyridin (5 ml) ble refluksert i 45 minutter.Løsningen ble fordampet ved redusert trykk. Produktet ble tilsatt acetonitrill og kjølt med is. De utfelte krystallene ble filtrert og løst i 4 % vanndig natrium hydroksid. Løsningen ble justert til pH 8.0 med 10% vanndig eddiksyre og avkjølt med is. De utfelte krystaller ble samlet opp, vasket med vann og tørket. Produktet var 1-cyklopropy1-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (332 mg, smeltepkt. 223-234

•C)

Produktene i eksempel 11-15 ble fremstilt på samme måte som i eksempel 10.

EKSEMPEL 11.

l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 229-23CC.

EKSEMPEL 12.

l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(3-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 208-211°C.

EKSEMPEL 13.

l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(cis-3,5.dimetyll-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 245-246 °C.

EKSEMPEL 14.

7-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 268-271 "C.

EKSEMPEL 15.

7-(3-aminometyl-l-pyrrolidinyl)-l-cyklopropyl-6-fluor-5-mety1-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 207-210 'C.

EKSEMPEL 16.

l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-

4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

(1) l-cyklopropyl-6,7-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og 1-acetyl-piperazin ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 10 og ga 7-(4-acetyl-1-piperazinyl)-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (smeltepkt. 276-277 °C). (2) En blanding bestående av forbindelsen over og 2 0% saltsyre ble refluksert i 5 timer. Blandingen ble behandlet med aktivt kull og fordampet ved redusert trykk. Produktet ble tilsatt acetotonitrill og de utfelte krystaller ble filtrert av. Produktet var l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Smeltepkt. 233-234 °C.

REFERANSEEKSEMPEL 4.

7-(4-acetyl-l-piperazinyl)-8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-mety1-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

(1) Til en blanding bestående av 7-(4-acetyl-l-piperazinyl) -l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (20 g) og eddiksyre anhydrid (200 ml) ble det tilsatt dråpevis en blanding av rykende salpetersyre (40 ml) og eddiksyre anhydrid (80 ml) ved temperatur lavere enn 12 °C under iskjøling. Blandingen ble rørt i 3 0 minutter og tilsatt isvann. De utfelte krystaller ble samlet opp og vasket med vann. Rekrystallisering fra kloroform-etanol ga 7-(4-acetyl-l-piperazinyl)-1-cyklo-propyl-6-fluor-5-metyl-8-nitro-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (13.3 g, smeltepkt. 243-244 °C). (2) Forbindelsen over (0.55 g) i iseddik (20 ml) ble hydrogenert ved 60 °C over en 5% palladium-karbon katalysator (80 mg). Etter at en teoretisk mengde hydrogen var absorbert, ble katalysatoren filtrert av og filtratet ble dampet inn til tørrhet under redusert trykk. Produktet ble tilsatt vann og kloroform, kloroformsjiktet ble separert fra og fordampet under redusert trykk.

Rekrystallisering av produktet fra kloroform-etanol ga 7- (4-acetyl-l-piperazinyl)-8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.35 g, smeltepkt. 140-142 °C).

REFERANSEEKSEMPEL 5.

8- amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. (1) l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (1.7 g) ble omsatt med rykende salpetersyre (3.4 ml) og iseddik (21 ml) på samme måte som beskrevet i referanseeksempel 4 (1) og ga l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-8-nitro-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.7 g) som ble rekrystallisert fra kloroform-etanol. smeltepkt. 238-240 (2) Forbindelsen over (0.61) ble hydrogenert på samme

måte som beskrevet i referanseeksempel 4 (2) og ga 8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.38 g) med smeltepkt. 211-212 "C.

EKSEMPEL 17.

8-klor-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

(1) En blanding bestående av t-butylnitritt (0.42 g) og acetonitril (30 ml) ble oppvarmet til 65 'C og tilsatt kobberklorid (0.38 g). Denne blandingen ble tilsatt 7-(4-acetyl-l-piperazinyl)-8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (1.0 g) og blandingen ble rørt ved 65 'C i 35 minutter. Etter at de uløselige komponentene var filtrert fra, ble filtratet inndampet til tørrhet ved redusert trykk og det faste produktet ble tilsatt vann og kloroform.

Kloroformsjiktet ble separert fra, tørket over natriumsulfat og inndampet ved redusert trykk.

Det faste produktet ble renset ved kolonne-kromatografi og ga 7-(4-acetyl-l-piperazinyl)-8-klor-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.31 g) som ble rekrystallisert fra kloroform-etanol. Smeltepkt. 214-215 °C. (2) En blanding bestående av forbindelsen over (0.25 g) og 15 % saltsyre ble refluksert i 5 timer. Blandingen ble behandlet med aktivt kull og inndampet under redusert trykk. Det faste produktet ble rekrystallisert fra etanol-vann og ga 8-klor-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.16 g, smeltepkt. > 300 °C).

EKSEMPEL 18.

8-klor-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) -1, 4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (1.8 g) ble omsatt på samme måte som beskrevet i eksempel 17 (1) og ga 8-klor-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl) -1, 4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.62 g, smeltepkt. 225-227 °C (dekomp.)).

EKSEMPEL 19.

l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

En blanding bestående av 8-amino-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0.2 g) og IN saltsyre, avkjølt til 0 °C, ble tilsatt en løsning bestående av natriumnitritt (0.42 g) i vann (2 ml). Til denne blandingen ble det tilsatt 60% heksafluor-fosforsyre (2 ml) ved mindre enn 5 °C, og blandingen ble rørt i 10 minutter. De utfelte krystaller ble samlet opp og vasket suksessivt med etanol, kloroform og eter. En blanding bestående av krystallene og n-hexan (50 ml) ble oppvarmet til 80 °C i 3 0 minutter med røring. Krystallene ble samlet opp og tilsatt kloroform og vann. Etter at vannsjiktet var nøytralisert, ble kloroformsjiktet separert fra og tørket over natriumsulfat. Løsningen ble dampet inn ved redusert trykk og det faste produktet ble renset ved kolonne-kromatografi og ga l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(4-metyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre (0-07 g, smeltepkt. 228-229 °C).

Eksempel 2 0 til 22 illustrerer farmasøytiske blandinger hvor de aktive ingredienser er forbindelsene i foreliggende oppfinnelse.

EKSEMPEL 20.

Forbindelse i foreliggende oppfinnelse 250 g Stivelse 50 g Laktose 35 g

Talkum 15 g

Komponentene ble blandet med etanol, granulert og fylt i 1000 kapsler i henhold til vanlige metoder.

EKSEMPEL 21.

Forbindelse i foreliggende oppfinnelse 250 g Stivelse 54 g Kalsium-karboksymetyl cellulose 40 g

Mikrokrystallinsk cellulose 50 g Magnesiumstearat 6 g

Komponentene ble blandet med etanol, granulert og det ble fremstilt 1000 tabletter ved en kjent metode med en masse lik 400 mg.

EKSEMPEL 22.

Forbindelse i foreliggende oppfinnelse 50 g Melkesyre 120 g

Komponentene ble oppløst i destillert vann til et volum på 10 liter. pH i løsningen ble justert til ca. 4 med en vanndig natriumhydroksid-løsning og løsningen ble fylt i 10 ml ampuller for å få en injeksjonsdose.

De kjemoterapeutiske aktiviteter og enkelte andre egenskaper til forbindelsene i foreliggende oppfinnelse er vist i eksemplene 23-28.

Forbindelsene som ble testet var følgende :

Forbindelse 1 : l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(3,5- dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4- oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse 2 : l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse 3 : 7-(3-amino-l-pyrrolidinyl)-1-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-l,4-dihydro-4-okso-kinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse 4 : l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse 5 : l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse A : l-cyklopropyl-6-fluor-7-(1-piperazinyl)-

1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre. Forbindelse B : l-cyklopropyl-6,8-difluor-7-(1-piperazinyl) -1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse C : l-cyklopropyl-6,8-difluor-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

Forbindelse D : 8-cyano-l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre.

EKSEMPEL 23.

Den antibakterielle aktiviteten in vitro er vist i tabell 1. Tallene i tabellen viser minimum inhibitorielle konsentrasjoner (MIC) (pg/ml), beregnet for fri base.

Disse konsentrasjonene ble bestemt ved dobbel agar-fortynning metoden, anbefalt av Japan Society of Chemotherapy (Chemotherapy, 29(1), 76(1981)), som benytter Mueller-Hinton agar. En engde av en kultur av forsøksorganismer som hadde står over natten i Mueller-Hinton løsning, ble inokkulert i 10 milliliters medikamentholdige lag i petriskåler. Det bakterielle inokkulatet inneholdt cirka IO<6>colonyl-dannende enheter. Bakteriell vekst ble observert etter 20 timers inkubasjon ved 37 °C.

MIC ble definert som den laveste medikamentkonsentrasjon som hindret synlig bakterievekst.

EKSEMPEL 24.

Antichlamydia-aktiviteten er vist i tabell 2. Tallene viser minimum inhibitoriell konsentrasjon (MIC) , (jjg/ml) , beregnet for fri base.

Konsentrasjonen ble bestemt på følgende måte :

Friske McCoy celler ble kultivert i Eagle's minimum essential medium (EMEM) (Flow) supplert med 4 % fetal bovin serum og 0.03 % L-glutamin.

Cellene ble trypsinert og suspendert i det samme kultur-mediet med en cellekonsentrasjon på 1-2*IO<5>celler/ml. 1 ml av cellesuspensjonen ble pipettert til flatbunnede plastrør (14 mm diameter) som inneholdt et dekk-glass (12 mm diameter) . Rørene ble inkubert i 5 % CC>2/luft ved 36 "Ci 2 0 timer. 0.5 ml av en chlamydial-suspensjon (ca. 1-4*10<3>inklusjonslegeme dannende enheter) ble tilsatt i hvert rør, som deretter ble sentrifugert ved 1500 x g i 60 minutter. Rørene ble inkubert i 1 time ved 3 6 °C. Mediet ble byttet ut med 1 ml EMEM supplert med 8 % fetal bovin serum, 0.03 % L-glutamin, 1 pg/ml cykloheksimid, 0.5 % glukose og medika-menter med varierende konsentrasjoner. Etter videre inkubering i 40-48 timer, 36 °C, ble cellene på dekk-glassene farget med Giemsa's løsning. Inklusjonslegemer i cellene på dekk-glassene ble observert med et mikroskop med en forstørrelse på 200-400. MIC ble definert som den laveste medikamentkonsentrasjonen på dekk-glassene hvor det ikke var noen inklusjonslegemer i noen av cellene.

EKSEMPEL 25.

Antimycoplasmaaktiviteten er vist i tabell 3. Tallene i

tabellen viser minimum inhibitoriell konsentrasjon (MIC), (pg/ml), beregnet for fri base.

Konsentrasjonene ble bestemt ved dobbel agar-fortynning

metoden. Mediet som ble benyttet var Chanock-løsning og agar (PPLD-løsning og agar (Difco) blandet med 20 % hesteserum og 10 % frisk gjærekstrakt). En 2-3 dager gammel løsningskultur av organismene ble fortynnet med Chanock-løsning til en

celletetthet på ca. IO<6>celler/ml. En lengde (ca. 1 ym) og organismefortynningen ble avsatt flekkvis på 10 ml medi-kamentholdig Canock agar i petriskåler ved å bruke en multippel inokkulator (Cathra International). Petriskålene ble inkubert ved 37 °C i 7 dager og 2 dager for henholdsvis Mycoplasma pneumonia og andre Mycoplasma spp.

Inkuberingen ble utført anaerobt ved hjelp av Gaspak anaerobisk system (BBL) for M. buccale, M. fermentans, M. hominis, M. orale og M. salivarium, og aerobt for andre Mycoplasma spp. MIC ble definert som laveste medikamentkonsentrasjon som ikke ga noen detekterbar vekst av organismer.

EKSEMPEL 26.

In vivo virkning mot systemiske infeksjoner i mus er vist i tabell 4.

Hver forbindelse ble suspendert i 0.4 % karboksymetyl-cellulose. Hver av suspensjonene ble innført oralt i mus som var infisert med testorganismene som er nevnt under. Gjennomsnittelig effektiv dose (ED50) ble beregnet ved probit analyse. Verdiene i tabellen viser ED50(mg/kg), kalkulert for fri base.

Eksperimentelle betingelser

Mus : mus av hankjønn (Std-ddY) med vekt ca. 20 g. Infeksjon :

Streptococcus pyuogenes A65

Intraperitonal infeksjon med 3*IO<7>celler pr. mus suspendert i hjerne hjerte infusjonsløsning.

Pseudomonas aeruginosa 12.

Intraperitonal infeksjon med ca. 5*10<3>celler pr. mus suspendert tryptosoy-løsning med 4 %

mucin.

Medisinering : to ganger, umiddelbart og 6 timer etter infeksjon.

Observasjon : i 7 dager.

EKSEMPEL 27.

En suspensjon bestående av hver av forbindelsene i foreliggende oppfinnelse i varierende konsentrasjoner ble gitt oralt til mus av hankjønn (ddY) med en dose på 0.1 ml pr. 10 g kroppsvekt. Antall døde mus ble opptalt etter 7 dager og gjennomsnittelig dødelig dose (LD5Q, mg(kg) ble bestemt i henhold til Behrens-Kaerber metoden.

Resultatene er vist i tabell 5.

EKSEMPEL 28.

En løsning bestående av forbindelse 1 ble gitt oralt til mus i en dose på 5 mg/kg. Urin ble samlet opp i løpet av en 24 timers periode etter medisinering. Nivået av forbindelsen i urinen ble bestemt ved tynnsj ikts cup-plated metode med Escherichia coli som indikatororganisme.

Claims

1. Kinolinderivat med formel

karakterisert ved at er en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, en cykloalkygruppe med 3-6 karbonatomer eller en eventuelt substituert fenylgruppe, X er et hydrogenatom eller et halogenatom, Z er

hvor R2 , R3 , R5 og Rg er like eller ulike og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, n er 0 eller 1, eller en farmasøytisk akseptabel ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller ester.

2. Forbindelsen i henhold til krav lkarakteris-e r t v e d at R± er en cyklopropylgruppe.

3. Forbindelsen i henhold til krav 1 karakterisert ved at X er et fluoratom.

4. Forbindelsen karakterisert ved formelen l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og dennes farmasøytisk akseptable syre-addisjons salt.

5. Forbindelsen karakterisert ved formelen l-cyklopropyl-6,8-difluor-5-metyl-7-(1- piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og dennes farma-søytisk akseptable syre-addisjons salt.

6. Forbindelsen karakterisert ved formelen l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(cis-3,5-dimetyl-l piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og dennes farmasøytisk akseptable syre-addisjons salt.

7. Forbindelsen karakterisert ved formelen l-cyklopropyl-6-fluor-5-metyl-7-(1-piperazinyl)-1,4-dihydro-4-oksokinolin-3-karboksylsyre og dennes farmasøytisk akseptable syre-addisjons salt.

8. Fremgangsmåte ved fremstilling av et kinolinderivat med formel

hvor R^ er en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, en cykloalkygruppe med 3-6 karbonatomer eller en eventuelt substituert fenylgruppe, X er et hydrogenatom eller et halogenatom, Z er

hvor R2 , R3 , R4 , R5 og R6 er like eller ulike og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, og n er 0 eller 1, eller en farma søytisk akseptabel ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller en ester karakterisert ved (i) å omsette en forbindelse med formel

hvor X;l er et halogenatom, Y er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer og R^ og X er definert ovenfor, med en forbindelse med formel

hvor X er definert over, og, dersom det er ønskelig, hydrolyse av det resulterende produkt(ii) diazotere av en forbindelse med formel

hvor R]^, Y og Z er definert over, og halogene den på denne måte fremstilte diazoniumforbindelsen, og dersom ønskelig hydrolysere av den resulterende forbindelse, eller (iii) å fjerne av beskyttende gruppe til en forbindelse med formel

hvor Rlf X og Y er definert over og Z <1> er

hvor R <1>2 og R'5 representerer en beskyttende gruppe og R3 , R4 , R6 og n er som definert over, og, dersom ønskelig, hydrolysere det resulterende produkt, og (iv) dersom ønskelig, omdanne det på denne måten fremstilte produkt til et farmasøytisk anvendelig salt derav.

9. Fremgangsmåte ved fremstilling av et kinolinderivat med formel

hvor R2 er en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, en cykloalkylgruppe med 3-6 karbonatomer eller en eventuelt substituert fenylgruppe, X er et hydrogenatom eller et halogenatom og Z er

hvor 1*2/ R3 , R4 , R5 og R6 er lik eller ulik og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, og n er 0 eller 1, eller en farma-søytisk akseptabel ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller en ester karakterisert ved å omsette en forbindelse med formel

hvor Xi er et halogenatom, Y er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, R2. 0<? x er definert over, med en forbindelse med formel

hvor Z er definert over, og om ønskelig, hydrolysere den fremstilte forbindelse og eventuell omdanne den fremstilte forbindelse til et farmasøytisk anvendelig salt derav.

10. Fremgangsmåte ved fremstilling av et kinolinderivat med formel

hvor R^ er en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, en cykloalkylgruppe med 3-6 karbonatomer, eller en eventuelt substituert fenyl gruppe, X' er et halogenatom og Z er hvor R2 , R3 , R4 , R5 og R6 er lik eller ulik og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, og n er 0 eller 1, eller en farma-søytisk anvendelig ester derav eller et farmasøytisk akseptabelt salt av nevnte derivat eller ester karakterisert ved å diazotere en forbindelse med formel

hvor R^ og Z er definert over og Y er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, og hydrogenere den på denne måten fremstilte diazoniumforbindelse og dersom ønskelig omdanne den fremstilte forbindelse til et farmasøytisk anvendelig salt av denne.

11. Fremgangsmåte ved fremstilling av et kinolinderivat med formel

hvor R;l er en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, en cykloalkygruppe med 3-6 karbonatomer eller en eventuelt substituert fenylgruppe, X er et hydrogenatom eller et halogenatom, Z er

hvor R2 og R5 representerer et hydrogenatom, R3 , R4 og R6 er like eller ulike og hver representerer et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer, og n er 0 eller 1, eller en farmasøytisk anvendeli ester av denne eller et farmasøytisk amvendelig salt av nevnte derivat eller ester karakterisert ved å fjerne den beskyttende gruppe i en forbindelse med formel

hvor R;l og X er definert over, Y er et hydrogenatom eller en lavere alkylgruppe med 1-5 karbonatomer og Z <1> er hvor R <1>2 og R'5 representerer en beskyttende gruppe og R3 , R4 , R6 og n er definert over, og dersom ønskelig, hydrolysere den resulterende forbindelse og eventuelt omdanne av den fremstilte forbindelse til et farmasøytisk anvendelig salt av denne.