NO884542L - Anordning ved oppdrettsanlegg for marine dyr, saerlig fisk. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår et oppdrettsanlegg for marine dyr, særlig fisk, omfattende en beholder med fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt beregnet til å fylles med vann til et visst nivå. Anlegget kan være landbasert eller bestå av en tett beholder eller pose som er nedsenket i vann.

Den største delen av de oppdrettsanlegg for konsumfisk som finnes i dag er såkalte fiskemærer, som er plassert i sjøen. Disse mærene består av en nettpose og vannet fornyes ved hjelp av den naturlige strømmen i vannet. Det er således sterke begrensninger når det gjelder lokaliseringen av slike oppdrettsanlegg, da det for det første må være tilstrekkelig sterk strøm, uten at den må være for sterk, det må ikke være for mye sjø, og det må ikke være for grunt eller for inne-stengt. Oppdrettsanlegg av denne art er en meget sterk belastning på miljøet i sjøen. Oppdrettsanleggene forurenser i meget stor grad på grunn av ekskrementer fra fisken og f6r-rester som strømmer ut i det omkringliggende vannet gjennom nettposens vegger. Fisk i fangenskap blir lett utsatt for forskjellige sykdommer og parasitter, og det brukes derfor store mengder medikamenter i forbindelse med oppdretts-næringen. Disse medikamentene gis ofte i foret, og vil spre seg i omgivelsene der medikamentene inntas av vill fisk, sjøfugl og dyr, f.eks. oter, som Jakter på fisken i mærene eller utenfor mærene. Det kan lett tenkes at det vil kunne oppstå resistente bakteriegrupper som kan medføre uoppret-telig skade i miljøet og som også kan overføres til mennesker. Fisken i de åpne mærene er dessuten utsatt for smitte fra villfisk, og for parasitter. Sterk algevekst, store forekomster av maneter og lignende kan bevirke katastrofal fiskedød i mærene.

Hensikten med foreliggende oppfinnelse er først og fremst å eliminere de ovennevnte ulempene og å optimalisere fiskeopp-drett både når det gjelder landbaserte anlegg og vannbaserte anlegg. Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved et oppdretts anlegg av den innledningsvis nevnte art som erkarakterisertved kombinasjonen av følgende trekk: a) at det er tilsluttet en sirkulasjonspumpe med inntak nær beholderens bunn og utløp nær vannoverflaten i beholderen, b) at det er tilsluttet tilførselsledning eller -ledninger for friskt vann og avløp for å tilveiebringe en fornyelse av

vannet over tid,

c) at innløpet fra pumpen er rettet tangentielt eller tilnærmet tangentielt inn i beholderen for tilveiebringelse

av en konstant, sirkulerende strøm i vannet,

d) at det i bunnen er anordnet en brønn for oppsamling av ekskrementer og forrester og andre forurensninger, og e) at det til brønnen er tilsluttet en sugeledning for fjerning av forurensningene.

Ytterligere trekk og fordeler fremgår av de uselvstendige kravene.

Ved hjelp av anlegget ifølge oppfinnelsen oppnås en rekke fordeler. For det første får man kontroll over miljøet, både i selve anlegget og det omkringliggende miljøet når det dreier seg om vannbaserte anlegg. Den stående hvirvelen i beholderen eller bassenget vil samle faste partikler sentralt ved bunnen og vil oppfanges i brønnen, hvorfra forurensningene kan transporteres bort gjennom sugeledningen.

Ved å sirkulere vannet gjennom en mammutpumpe vil man få en rensing av vannet. Mammutpumpen virker Jo ved at det blåses inn store mengder luft som stiger opp gjennom et vertikalt rør som bobler. Fisken opptar over gjellene surstoff fra vannet og skiller ut CO2samt urinprodukter, særlig i form av ammoniakk. Når CC^-holdige og ammoniakkholdig vann suges inn i mammutpumpen vil C02-gassen bli opptatt av de oppstigende luftboblene. Det samme vil i en viss utstrekning skje når det gjelder ammoniakk og andre stoffer. Det viktigste er imidlertid at vannet blir befridd for C02. Denne luften som strømmer inn ved overflaten i bassenget er luftanriket slik at man hele tiden får ny tilførsel av oksygenrikt vann. Vannet i oppdrettsanlegget sirkuleres således hele tiden og blir befridd for CO2og anriket med luft. Det tilføres hele tiden mindre mengder nytt vann, vesentlig for å holde ammoniakkinnholdet i vannet på et akseptabelt nivå. Ved at det bare brukes små mengder nytt vann vil det være hensikts-messig å holde en høyere temperatur i anlegget, i det minste under perioder av året. I den forbindelse kan det benyttes en varmepumpe, idet varmen i avløpsvannet og/eller varmen i det omkringliggende vannet kan utnyttes, når det dreier seg om et vannbasert anlegg.

Anlegget ifølge oppfinnelsen vil dessuten egne seg meget godt som landbaserte anlegg, noe som ut fra en rekke andre forhold er meget fordelaktig. Innvendingen mot landbaserte anlegg har vært at pumping av gjennomstrømmende vann fra en nær-liggende vannkilde har vært meget energikrevende. Ved anlegget ifølge oppfinnelsen sirkulerer vannet gjennom mammutpumpen uten å kreve energi for løfting av vannet, og nytt vann tilsettes bare i små mengder og krever således liten energi. Anlegget blir helt kontrollert når det gjelder påkjenning på det ytre miljøet, og også når det gjelder påvirkning av det ytre miljøet på fisken i anlegget.

Når det gjelder havbaserte anlegg vil den lille mengden vann som skal til for å fornye vannet i bassenget kunne tas fra fjernereliggende steder; dersom f.eks. overflatevannet er forurenset eller for kaldt eller for varmt, kan vannet tas fra dypereliggende lag. På grunn av at det dreier seg om små vannmengder blir pumpekostnadene relativt beskjedne.

Det knytter seg helt spesielle interesser til anlegget i områder der det finnes varmt grunnvann. I et anlegg ifølge oppfinnelsen, lokalisert i et område der det er tilgang på varmt grunnvann, kan det oppdrettes konsumfisk av meget verdifulle arter som har høy pris på markedet. Det tenkes da i først rekke på stør, som betales 2-3 ganger så høyt som laks på et internasjonalt marked. Støren krever en vann-temperatur på omkring 25°C, og dette kan meget lett oppnås ved hjelp av varmt grunnvann i sydeuropeiske land der det er rik tilgang på varmt grunnvann i relativt beskjeden dybde under bakkenivået.

Ifølge en videreutvikling av oppfinnelsen kan det knyttes karpedammer til anlegget. Ledningen fra den ved bunnen plasserte brønnen føres til karpedammen og det samme gjelder vann fra utløpet fra beholderen. Disse ledningene vil føre store mengder næringsstoffer til vannet i karpedammene. Karpene i en karpedam tilføres ikke for, men lever uteluk-kende på de vekstene som gror i karpedammen. For å få tilstrekkelig vekst må det tilføres store mengder næringsstoffer. Disse næringsstoffene kan ifølge oppfinnelsen nå tilføres gratis fra oppdrettsanlegget.

Oppfinnelsen skal i det følgende forklares nærmere under hen-visning til tegningen som skjematisk viser en utførelsesform for et oppdrettsanlegg ifølge oppfinnelsen.

Figur 1 viser oppdrettsanlegget sett i perspektiv med noe av veggen skåret bort, og

figur 2 viser oppdrettsanlegget sett rett ovenfra.

Oppdrettsanlegget ifølge oppfinnelsen består av en beholder 1 med en sirkulær vegg 2 og bunn 3. Til beholderen 1 er det knyttet en mammutpumpe 4 med inntak 5 ved bunnen av beholderen 1. Utløpet 6 fra mammutpumpen er ført gjennom beholderveggen i nærheten av overflaten 7 i vannfyllingen inne i beholderen. Innløpsstussen 8 er rettet tangentielt i beholderen slik at det oppstår en hvirvlende strøm i vannet i beholderen, slik som vist med piler 9. Vannstanden i beholderen reguleres av et overløp 10. Luft til mammutpumpen blir tilført gjennom en luftledning 11 og vanntilførsel for fornyelse av vannet i beholderen er ført Inn gjennom ledninger 12.

I bunnen av beholderen er det anordnet en brønn 13 med en sil 14. Til brønnen 13 er det tilsluttet en sugeledning 15.

Ved hjelp av mammutpumpen oppnås en kontinuerlig sirkulasjon av vannet i beholderen 1. Samtidig oksygeneres vannet på grunn av luftboblingen i mammutpumpen, og vannet renses ved at CO2i vannet opptas i luftboblene som flyter opp og går ut i det fri. Gjennom tilførselsledningene fornyes vannet over tid. Vannet som tilsettes kan være oppvarmet for å holde en konstant temperatur i vannet i beholderen. Det forurensede vannet som renner ut fra beholderen gjennom overløpet 10 kan enten gå til karpedammer eller til et renseanlegg. Ledningen 15 som suger ut faste forurensninger fra brønnen 13 kan gå til opparbeidelse av gjødsel eller til karpedammer for gjødsling av disse. Den hvirvlende strømmen samler forurensninger, såsom forrester og ekskrementer for fisken sentralt i beholderen og de vil falle ned og samles opp i brønnen 13.

Som man vil forstå vil man kunne få full kontroll med et fiskeoppdrettsanlegg ifølge oppfinnelsen. Det benyttes en tett beholder eller pose, slik at ingen forurensninger tilføres det omkringliggende miljøet. Ekskrementer og forrester som faller ned i brønnen pumpes til et anlegg som ivaretar disse stoffene som gjødning. Overløpsvannet, som er meget lite forurenset, kan føres til et normalt renseanlegg for avløpsvann. Når det dreier seg om perioder der man har medisinert fisken, kan beholderen etter utført medisinering tømmes totalt og fornyes med nytt vann. Det vannet som er forurenset av medisiner kan renses i spesialanlegg.

Claims (4)

1. Oppdrettsanlegg for marine dyr, særlig fisk, omfattende en beholder (1) med fortrinnsvis sirkulært tverrsnitt, beregnet til å fylles med vann til et visst nivå (7), karakterisert ved kombinasjonen av følgende trekk: a) at det er tilsluttet en sirkulasjonspumpe (4) med Inntak (5) nær beholderens (1) bunn og utløp (6) nær vannoverflaten (7) i beholderen (1), b) at det er tilsluttet tilførselsledning eller -ledninger (12) for friskt vann og avløp (10) for å tilveiebringe en fornyelse av vannet i beholderen over tid, c) at innløpet (6) fra pumpen er rettet tangentielt eller tilnærmet tangentielt inn i beholderen for tilveiebringelse av en konstant sirkulerende strøm i vannet, d) at det i bunnen er anordnet en sentralt i beholderen beliggende brønn (13) for oppsamling av ekskrementer og forrester og andre forurensninger, og e) at det til brønnen (13) er tilsluttet en sugeledning for fjerning av forurensninger.

2. Oppdrettsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at sirkulasjonspumpen (4) er av mammutpumpetypen.

3. Oppdrettsanlegg ifølge krav 1, karakterisert ved at avløpet (10) fra beholderen (1) og sugeledningen (15) fra brønnen (13) er ført til en eller flere karpedammer eller lignende som er lokalisert nær beholderen (1).

4 . Oppdrettsanlegg ifølge krav 1 eller 2, der beholderen er plassert på land, karakterisert ved at vann-tilførselen består helt eller delvis av varmt grunnvann.