NO882764L - Preparater for overflatebehandling. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører fremgangsmåter for overflateliming av papir eller lignende produkter, etter tørking, og videre en fremgangsmåte for fremstilling av behandlingspreparater for slike formål. Overflateliming benyttes normalt for å supplere virkningen av konvensjonelle limpreparater som påføres på utørket papir, for å tilveiebringe et konsistent høyt nivå av vannavvisning i papiret.

Et problem som kanoppstå som en følge av påføring av et konvensjonelt overflatelimpreparat på papir er en reduksjon i friksjonskoeffisienten for denlimte overflaten. Dette problemet er spesielt fremherksende når limprepreparatet innbefatteret syntetisk limmiddel, såsom alkylketendimer. Problemet kan føre til vanskeligheter i den etterfølgende bearbeidelsen av papiret, f.eks. på grunn av utglidningav papirlag mellom valsene.

Det er nå oppdaget at når papir overflatelimes med en polyoksyalkylenester av en forsterket kolofoniumharpiks viser det behandlede produktet en høyere friksjonskoeffisient. Overflatelimprosesser basert på denne oppdagelsen antas å være nye og følgelig tilveiebringes det, ifølge et trekk ved foreliggende oppfinnelse, en fremgangsmåte for liming av papir som innbefatter påføring av en polyoksyalkylenester av en forsterket kolofoniumharpiks på overflaten av papiret.

Esterne som er nyttige ved utførelse av oppfinnelsen kan oppnås ved forestringen av en såkalt forsterket kolofoniumharpiks med en polyoksyalkylenglykol. Forsterket kolofoniumharpiks er en kolofoniumharpiks som" er modifisert ved reaksjon med en dienofil, såsom en a,ø-umettet, organisk syre, eller anhydridet av en slik syre. De vanligst anvendte dienofilene er de syrene og anhydridene som innbefatter fra 3 til 10, og fortrinnsvis fra 3 til 6, karbonatomer, de mest foretrukne dienofilene er maleinsyre, maleinsyreanhydrid og fumarsyre. Mengden dienofil som omsettes med kolofoniumharpiks kan variere innenfor vide grenser, f.eks. fra 3 til 7 vekt-#, basert på vekten av kolofoniumharpiksen, mer vanlig og fordelaktig ligger mengden i området fra 3 til 18 vekt-#, og mest foretrukket fra 3 til 11 vekt-# av kolofoniumharpiksen. Denne reaksjonsgraden for kolofoniumharpiksen og dienofilen kan representere fullstendig forsterkning, dvs. den maksimalt mulige mengden dienofil omsettes med kolofoniumharpiksen, men vanligvis representerer den delvis forsterkning av kolofoniumharpiksen.

Kolofoniumharpiks er et fast harpiksformig materiale som opptrer naturlig i oleoharpiksen av furutrær. Den oppnås fratre hovedkilder; gummikolofoniumharpiks, dvs. oleoharpiks-ekstrudatet fra levende furutrær, trekolofoniumharpiks, dvs. oleoharpiksen oppnådd i gamle stubber av furutrær og fra tallolje, som er et biprodukt innenfor kraftpapirindustrien. Kolofoniumharpiksen innbefatter en blanding av kolofoniumharpikssyrer, hovedsakelig abietinsyre, pimarinsyre og palustrinsyre, sammen med en mindre mengde hydrokarboner og alkoholer av høy molekylvekt. Komponentene av kolofoniumharpiksen separeres normalt ikke før forsterkning, og må ikke separeres for å oppnå formålene ved foreliggende oppfinnelse. Den foretrukne kolofoniumharpiksen for anvendelse i forsterk-ningstrinnet ifølge foreliggende fremgangsmåte er gummikolofoniumharpiks .

Produktet som oppnås ved forsterkningsreaksjonen, dvs. den forsterkede kolofoniumharpiksen, innbefatter en blanding av de treverdige syrene som opnås som produkter av Diels-Alder addisjon av dienofilen til kolofoniumharpiksssyrene, sammen med eventuelle uomsatte kolofoniumharpikssyrer, normal sammen med de gjenværende komponentene av kolofoniumharpiksen. Komponentene i denne forsterkede kolofoniumharpiksreaksjons-blandingen separeres normalt ikke før forestringstrinnet utføres med en polyalkylenglykol. Anvendelsen av polyoksyetylenglykoler er foretrukket. Polyoksypropylenglykoler og blandede polyoksyetylen/polyoksypropylenglykolger kan anvendes, men produktene avledet fra disse er mindre egnede for anvendelse 1 fremgangmsåtene ifølge oppfinnelsen og er derfor ikke foretrukne. Forestringstrinnet kan utføres ved å anvende en hvilken som helst av de konvensjonelle teknikkene som anvendes for forestring av ikke-flyktige karboksylsyrer og alkoholer. Typisk smeltes den forsterkede kolofoniumharpiksen og polyalkylenglykolen tilsettes, eventuelt i nærvær av en forestringskatalysator, såsom sinkoksyd. Fortrinnsvis oppvarmes blandingen til en temperatur i området fra50 til 300°C, fortrinnsvis fra 100 til 200"C, under en inert atmosfære såsomnitrogen i et tidsrom i området fra 0,5 til 5 timer, fortrinnsvis fra 1 til 3 timer.

De foretrukne polyetylenglykolene for anvendelse i foreliggende reaksjon er de som har en gjennomsnittlig molekylvekt i området fra 200 til 1000 (hvilket tilsvarer en etoksyleringsgrad på fra 4,5 til 23,0), og mer foretrukket i området fra 400 til 600. I tilfeller hvor oppfinnelsen utføres ved å gjøre bruk av andre polyalkylenglykoler er de foretrukne glykolene de som har den samme alkoksylerings-graden som de foretrukne polyetylenglykolene.

Mengden av polyalkylenglykol som anvendes i forestringen er fortrinnsvis minst tilstrekkelig til å produsere monoesterne av den forstrekede kolofoniumharpikssyren eller syrene som er til stede i kolofoniumharpiksen. Det er antatt at polyalkylenglykolen reagerer preferensielt med karboksylsyre-gruppene som er til stede i de forsterkede kolofonium-harpikssyrene, som er avledet fra dienofilen tilsatt under forsterkningsreaksjonen. Produktetav forestringsreaksjonen kan innbefatte en blanding av mono- og diesterne av den forstrekede kolofoniumharpiksen og monoesterne av eventuelle uforsterkede kolofoniumharpikssyrer som er til stede, så vel som eventuelle andre uforestrede syrer, og slike blandinger kan benyttes i fremstillingen av preparatene ifølge oppfinnelsen, dvs. uten separasjon.

Visse av prosuktene fra forestringsprosessen er enten faste stoffer eller meget viskøse væsker som ikke lett kan inkorporeres i et limpreparat. Denne tendensen er spesielt fremtredende når polyalkylenglykolen som benyttes i forestringsreaksjonen har en relativt lav molekylvekt, f.eks. mindere enn 600. I slike tilfeller kan det, for fullt ut å oppnå fordelene ved oppfinnelsen, i praksis være nødvendig å blande forestringsproduktet med en tilstrekkelig mengde av et inert oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel, som tjener til å redusere dets viskositet til et akseptabelt nivå. Følgelig er et foretrukket trekk ved denne delen av oppfinnelsen innbefatning av et inert oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel i papirbehandlingspreparatet. Eksempler på egnede fortynningsmidler innbefatter furuolje og kolofonium-harpiksolj e.

Selv om fortynningsmidler eller viskositetsreduserende midler såsom furuolje og kolofoniumharpiksolje ereffektive har de relativt sterke aromaer, spesielt sistnevnte, og kan benyttes i slike mengder at de gir en terpentinlignende lukt til behandlede papirprodukter. En annen effektiv klasse av oppløsningsmidler eller fortynningsmidler for faste eller viskøse flytende produkter av forsterket kolofoniumharpiks er representert ved polyalkylenglykolene per se, såsom de foretrukne polyetylenglykolene. Følgelig er en hensiktsmessig fremgangmsåte for å frembringe den ønskede reduserte viskositeten i et papirbehandlingspreparat for fortyn-ningsformål å benytte en tilstrekkelig mengde av den samme polyalkylenglykolen som anvendes i det tidligere forestringstrinnet.

Fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse innbefatter fortrinnsvis også påføring av en stivelse på overflaten av papiret. Dette kan utføres før, under eller etter behandling med det forsterkede kolofoniumharpikspreparatet selv. Stivelsen som anvendes i fremgangsmåtene ifølge oppfinnelsen kan være hvilke som helst av anioniske, ikke-ioniske eller kationiske stivelser, som de som i dag anvendes til overflateliming. De foretruken stivelsene for foreliggende anvendelse er de kationiske stivelsene. Eksempler på stivelser som kan benyttes i preparatene ifølge foreliggende oppfinnelse er kvarterniserte stivelser, spesielt kvarterniserte maisstivelser, som de som selges under betegnelsene "Cato 160" og "Stalok 140" og produktene som selges under betegnelsene "Resistamyl K20" og "Hicat SP50".

Polyalkylenglykol-kolofoniumharpiksesterne kan anvendes, og anvendes fortrinnsvis, i forbindelse med et retensjonshjelpemiddel i papirbehandlingsprosessen. Det er oppdaget at anvendelsen av et eller flere av de valgte retensjonshjelpemidlene, i kombinasjon med esteren, tjener til å gi overlegen liming, dvs. en høyere grad av væske-avvisning, til papiret, samtidig som det øker friksjonskoeffisienten for papiret. Slike fremgangmsåter som innbefatter anvendelsen av både et forsterket kolofoniumharpiksesterpreparat og et retensjonshjelpemiddel utgjør et foretrukket trekk ved foreliggende oppfinnelse. De foretrukne retensjonsmidlene for anvendelse ved utførelse av oppfinnelsen er (1) polyalu-miniumklorider, (2) polyamid/epiklorhydrin-harpiks-kondensater, som de som selges under betegneslen "BC767", (3)urea/formaldehydharpikskondensater som de som selges under betegnelsen "BC768", (4) modifiserte polyeteriminer, som de som selges under betegnelsen "Polymin SK", (5) polyakrylamider, som de som selges under betegnelsen "Percol 280L", (6) melamin/formaldehydkondensater, som de som selges under betegnelsen "L6504", (7) dicyandiamidformaldehyd-kondensater, som de som selges under betegnelsen "Fixing Agent FP45" (BASF), (8) dimetylamin/epiklorhydrin/etylen-diaminpolymerer, som de som selges under betegnelsen "Percol 1597", og (9) "papermakers alum" (aluminiumsulfat). De mest foretrukne retensjonshjelpemidlene er polyaluminiumkloridene, spesielt de som enten har formelen: hvor x har en verdi i området fra 1,35 til 1,65 og y har en verdi på 3—x, eller formelen:

hvor x har en verdi i området fra 1,35 til 1,65, y har en verdi i området fra 0,08 til 0,15 og z har en verdi på 3-(x+y). En spesiell type av polyaluminiumklorid som kan benyttes som et retensjonshjelpemiddel er godt representert ved beskrivelsen i europeisk patentsøknad 145686 og ved de som fremstilles ved fremgangsmåtene beskrevet i europeisk patentsøknad 181847.

Overflatelimingsprosesen ifølge foreliggende oppfinnelse gkan utføres ved å anvende en hvilken som helst av de fremgangsmåtene som er kjent innen teknikken. Mest hensiktsmessig påføres esteren ved hjelp av limpressen, men den kan også påføres ved elektronisk spraying, gardinbelegging eller ved hjelp av "calender stack water-box", i limingsdelen av en papirfremstillingsanlegg. Den foretrukne påføringsfrem-gangsmåten er å utmåle esteren kontinuerlig i limpressekretsen. Mengden ester som innføres kan variere innenfor vide grenser, men generelt vil mengden være tilstrekkelig til å tilveiebringe et opptak på fra 0,02 til 1,0 vekt-56 av produktet av forestringsreaksjonen (den forsterkede kolo-foniiumharpiksesteren), basert på den tørre vekten av det behandlede papiret. Som angitt ovenfor vil produktetav forestringsreaksjonen kunne være, og er vanligvis, en blanding innbefattende estere og uomsatte syrer, og virk-nignen av dette produktet som et friksjons-modifiserings-middel og også som et overf latelim, vil variere i en viss grad avhengig av sammensetningen av blandingen. Denne variasjonen kan hensiktsmessig ignoreres ved bestemmelsen av den optimale mengden av enhver spesiell blanding som skal anvendes i en spesiell limingsprosess.

Mengden stivelse som anvendes i limingsprosessen når denne foretrukne utførelsen av oppfinnelsen utføres, er fortrinnsvis slik at den vil tilveiebringe et opptak i området fra 3,0 til 12 vekt-5é stivele, basert på den tørre vekten av papiret.

Retensjonshjelpemiddelet som også anvendes i den foretrukne formen av fremgangsmåten ifølge foreliggende oppfinnelse kan også innføres ved et hvilket som helst hensiktsmessig punkt i 1improsessen, og mest hensiktsmessig ved utmåling av retensjonshjelpemiddelet i limpressekretsen. Mengden av retensjonshjelpemiddel som anvendes kan variere innenfor vide grenser, men generelt vil mengden være tilstrekkelig til å opprettholde forholdet mellom den tørre vekten av retensjonshjelpemiddelet og den tørre vekten av polyoksyalkylenesteren i området fra 1:1 till:20, og mest foretrukket i området fra 1:1 til 1:10.

Fremgangsmåtene ifølge foreliggende oppfinnelse kan anvendes for å behandle og å lime både ikke-alunbehandlet papir og ikke-alunbehandlet papp.

Oppfinnelsen skal illustreres ved hjelp av de følgende eksemplene.

Eksempler A-C beskriver fremstillingen av forsterkede kolofoniumharpiksråstoffer. Eksempler 1-8 beskriver fremstillingen av de forsterkede kolofoniumharpiksglykolesterne ifølge oppfinnelsen. Eksempler 9-22 beskriver fremstillingen av papirbehandlingspreparater ifølge foreliggende oppfinnelse ved å regulere viskositeten av de valgte kolofoniumharpiks-esterproduktene. Eksempler 23-56 beskriver anvendelsen av de forsterkede kolofoniumharpiksglykolesterne som overflate-behandlingspreparater og, spesielt, som overflatelim. Eksempler 56-76 beskriver anvendelsen av de forsterkede kolofoniumharpiksglykolesterne som forbedringsmidelr for friksjonskoeffisienten. Ring- og ball-forsøket som er nevnt utføres som beskrevet i I.P. 58 (1965). Alle prosentan-givelser og deler er uttrykt ved vekt, med mindre annet er angitt.

Eksempler B og C ble utført i det vesentlige som beskrevet i eksempel A, men med variasjoner i de parametrene som er angitt ved henvisningstallene (i)-(x) i tabell I.

Eksempel A

(i) 3000 deler av (ii) kinesisk gummikologoniumharpiks ble oppvarmet under omrøring til en temepratur på (ili) 175"C og deretter ble (iv) 480 deler av (v) maleinsyreanhydrid tilsatt. Når tilsatsen var fullstendig ble blandingen holdt ved (vi) 175°C i (vil) 6 timer under omrøring. Porsjonen fikk deretter avkjøles til romtemepratur. Den forsterkede kolofoniumharpiksen hadde da en vannoppløselig syreverdi ekvivalent med (viii) 2,7 mg kaliumhydroksyd pr. gram produkt og et mykningspunkt, bestemt ved ring- og ball-testen, på

(ix) 119-120°C.

Eksempler 2-8 ble utført i det vesentlige som beskrevet nedenfor for eksempel 1, men med variasjon av parametrene (i) til (ili) som angitt i tabell II.

Eksempel 1

(ii) 300 deler av den forsterkede kolofoniumharpiksen fra (i) eksempel A ble tilsatt til en reaksjonskolbe utstyrt med et termometer, mekanisk rører, glassrør for å tilveiebringe en strøm av nitrogengass under overflaten, destillasjonshode, kondensator og mottagerenhet, og (ili) 256 deler polyetylen-glykol av gjennomsnittlig molekylvekt (iv) 600 ble deretter tilsatt og oppvarmet. Når det hele var smeltet ved ca. 100-130°C ble strømmen av nitrogengass innført, røreren ble startet og oppvarmingen ble fortsatt inntil en temperatur på 140-150°C var nådd. Blandingen ble deretter holdt ved 140°C til 150°C i 1 timer. Produktesteren fikk deretter avkjøle til romtemperatur under fortsatt nitrogengjennomstrømning.

Produktesterne ble deretter blandet med et viskositets-undertrykkelsesmiddel 1 henhold til den relevante viskositeten av esteren.

Eksemplene 10-22 ble utført i det vesentlige som beskrevet nedenfor for eksempel 9, men parametrene (i)-(ii) varierte som vist i tabell III.

Eksempel 9

(i) 7 deler av kolofoniumharpiks-esterproduktet fra eksempel 1 ble blandet ved romtemperatur med (ii) 3 deler furuolje. Den resulterende bladningen var en klar, mobil lysebrun væske.

Eksempler 24-55 ble utført i det vesentlige som beskrevet nedenfor for eksempel 23, men med parametrene (i)-(viii) variert som vist i tabell IV.

Eksempel 23

Dette eksemplet illustrerer oppfinnelsen ved først å beskrive fremstillingen av en stivelsesoppløsning, den etterfølgende tilsatsen av kolofoniumharpiksesteren/furuolje-blandingen som lim med et retensjonshjelpemiddel og anvendelsen av denne stivelses/kolofoniumharpiks-estersuspensjonen for å lime papir. (i) 100 g kationisk stivelse "Stalok 140" ble tilsatt til 1000 g vann og det hel ble oppvarmet til 90° til 95° C og deretter holdt ved 90° til 95°C i 30 minutter inntil stivelsen var oppløseliggjort. Stivelsesoppløsningen hadde en konsentrasjon på (ii) 10 vekt-# stivelse.

100 g av denne stivelsesoppløsnignen ble deretter tatt ved en temperatur på mellom 50° og 60° C og en rører med høy hastighet ble neddykket i væsken og omrøring med høy hastighet ble startet. 2 cm<5>av en 1 vekt-# oppløsning av (ili) polyaluminiumklorid (som AI2O3) ble deretter tilsatt til stivelsesoppløsningen, hvilket ga en samlet konsentrasjon i stivelsesoppløsningen av AI2O3på (iv) 0,02 vekt-#. 0,14 g av kolofoniumharpiksester/furuolje-blandingen fra (v) eksempel 9, ble deretter tilsatt til stivelsesoppløsningen og ga en aktiv 1imkonsentrasjon på (vi) 0,1 vekt-#. En prøve av ulimt eller ubehandlet papir ble veid, ført gjennom denne stivelses/kolofoniumharpiks-estersuspensjonen, tørket av og igjen veid. Fra vektforskjellen kan opptaksmengden beregnes og, idet limkonsentrasjonen er kjent, ble mengden lim avsatt, i dette tilfellet funnet å være (vil) 0,04 vekt-$ faste stoffer, på fibre. Det behandlede papiret ble deretter ført rundt en oppvarmet tørkerved 100°C (4 minutters oppholdstid), fikk kondisjoneres i 10 minutter og ble deretter undersøkt med henblikk på vanngjennomtrengning ved (viii) en Cobb-test

i 1 minutt. Dette eksemplet ble gjentatt og den midlere Cobb-verdien for de to forsøkene var 22,9.

I eksempler 40 til 47 kan (a) til (h) videre beskrives som følger;

(a) modifisert polyetylenimin (BASF)

(b) polyakrylamid (Allled Colloids)

(c) polyamid/amin/epiklorhydrid-kondensat (British

Industrial Plastics)

(d) urea/formaldehyd-kondensat (British Industrial

Plastics)

(e) melamin/formaldehyd-kondensat (British Industrial

Plastics)

(f) dicyandiamid/formaldehyd-kondensat

(g) dimetylamin/epiklorhydrin/etylendiaminpolymer (Allied

Colloids )

(h) "Papermakers" alun = aluminiumsulfat.

Eksemplene 57-76 ble utført i det vesentlige som beskrevet nedenfor for eksempel 56, mens parametrene (i) til (vii) ble variert som vist i tabell V.

Eksempel 56

Dette eksemplet illustrerer anvendelsen av kolofonium-harpiksglykol/furuolje-blandingene som forbedringsmidler for friksjonskoeffisienten ved at det beskriver fremstillingen av en stivelsesoppløsning, den senere tilsatsen av kolofonium-harpiksester/furuolje-blandingen som limet, med et retensjonshjelpemiddel og anvendelsen av denne stivelses/- kolofoniumharpiks-estersuspensjonen for å behandle papir for å forbedre den statiske friksjonskoeffisienten.

Basispapiret som ble benyttetfor å bestemme en eventuell slik forbedring i den statiske friksjonskoeffisienten var "prbit" hvitt bånd A4 papir på 85 g fra Wiggins Teape Stoney Wood Mill. Papiret limes ved våtpartiet med en syntetisk limketen-dimer og hadde en statisk friksjonskoeffIsient på 0,26-0,28 ogen 1 minutts Cobb-verdi på 20-22 i ubehandlet tilstand, (i) 100 g kationisk stivelse "Stalok 140" ble tilsatt til 1000 g vann og det hele ble oppvarmet til 90° til 95 °C under omrøring og holdt ved 90° til 95°C i 30 minutter Inntil stivelsen var oppløseliggjort. Stivelsesoppløsningen hadde en konsentrasjon på (II) 10 vekt-# stivelse. 100 g av denne stivelsesoppløsningen ble deretter bragt til en temperatur på mellom 50° og 60° C og en rørermed høy hastighet ble neddykket i væsken og omrøring av høy hastighet ble startet. 2 cm<3>av en 1 vekt-# (ili) polyaluminiumkloridoppløsning (som AI2O3) ble deretter tilsatt til stivelsesoppløsningen, hvilket gir en total konsentrasjon I stivelsesoppløsningen av AI2O3på (iv) 0,02 vekt-#. 0,25 g av kolofoniumharpiks-ester/furuoljeblandingen fra (v) eksempel 9 ble deretter tilsatt til stivelsesoppløsningen, dette gir en aktiv limkonsentrasjon på (vi) 0,17 vekt-#. Et ark av det keten-dimer-limte "Orbit" hvitt bånd A4 papiret ble veid, ført gjennom denne stivelses/kolofoniumharpiksestersuspensjonen, tørket av og på nytt veid. Fra vektforskjellen kan opptak beregnes og, i det limkonsentrasjonen var kjent, ble mengden lim avsatt i det tilfellet funnet å være (vil) 0,1 vekt-# faste stoffer på fiber. Det belagte papiret ble deretterført rundt en opvarmet tørker ved 100°C (4 minutters oppholdstid), fikk kondisjoneres i 10 minutter og ble deretter undersøkt med henblikk på statisk friksjonskoeffisient ved anvendelse av apparaturen som er kort omtalt nedenfor: Enheten består avet flatt sjikt hvorpå prøvene plasseres forfor undersøkelse. På toppen av prøven plasseres en vekt på 1 kg. Når enheten startes driver en elektrisk motor en stav til å skyve vekten langs det flate sjiktet.

Kraften som kreves for å bevege vekten absorberes avb en fjær som har en numerisk skala gradert fra 0 til 100. Når vekten begynner å bevege seg slås drivmotoren av og en avlesning foretas på skalaen. Drivstaven returneres til utgangs-posisjonen før det neste forsøket.

Den statiske friksjonskoeffisienten f.eks. 56 ble funnet å være 0,47. Tre ytterligere bestemmelser ga resultater mellom 0,46 og 0,49. Den gjennomsnittlige statiske friksjonskoeffisienten for alle fire bestemmelsene var 0,47.

Claims (40)

1. Fremgangsmåte for overflateliming av papir eller lignende produkter, karakterisert ved at papiret, etter delvis tørking, behandles med et preparat Innbefattende en polyoksyalkylenester av en forsterket kolofoniumharpiks, hvorved friksjonskoeffisienten for den behandlede papirover-flaten økes.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at behandlingspreparatet innbefatter produktet oppnådd ved omsetning av kolofoniumharpiks med en dienofil og underkaste den resulterende forsterkede kolofoniumharpiksen forestring med en polyoksyalkylenglykol.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 2, karakterisert ved at kolofoniumharpiksen er valgt fra en eller flere av gummikolofoniumharpiks, trekolofoniumharpiks og tallolje og komponentene underkastes forsterkning uten å separeres.

4. Fremgangsmåte ifølge krav 2 eller 3, karakterisert ved at kolofoniumharpiksen som underkastes forsterkning er gummikolofoniumharpiks.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 2, 3 eller 4, karakterisert ved at dienofilen er valgt fra a,p-umettede organisk syrer og anhydridene av slike syrer.

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ved at dienofilen omfatter fra 3 til 10 karbonatomer.

7. Fremgangsmåte ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at dienofilen er valgt fra maleinsyre, maleinsyreanhydrid og fumarsyre.

8. Fremgangsmåte Ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 7, karakterisert ved at mengden av dienofil som omsettes med kolofoniumharpiks ligger i området fra 3 til 20 vekt-$, basert på vekten av kolofoniiumharpiksen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at mengden av dienofil ligger i området fra 3 til 18 vekt-%, basert på vekten av kolofoniumharpiksen.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at mengden av dienofil ligger i områdetfra 3 til 11 vekt-#, basert på vekten av kolofoniumharpiksen.

11. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 11, karakterisert ved at kolofoniumharpiksen omsettes med dienofilen på en slik måte at det bevirkes i det minste delvis forsterkning av kolofoniumharpiksen .

12. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 2 til 11, karakterisert ved at produktet som oppnås ved omsetning av kolofoniumharpiksen med dienofilen underkastes forestring uten separasjon.

13. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den forsterkede kolofoniumharpiksen forestres ved omsetning med minst en polyoksyetylenglykol, polyisopropylenglykol, polypropylenglykol eller en blanding derav.

14 . Fremgangsmåte ifølge krav 13, karakterisert ved at den forsterkede kolofoniumharpiksen forestres ved omsenting med en eller flere polyoksyetylenglykoler med en gjennomsnittlig molekylvekt i området fra 200 til 1000.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at den ene eller flere polyoksyetylenglykoler har en gjennomsnittlig molekylvekt i området fra 400 til 600.

16. Fremgangsmåte Ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den forsterkede kolofoniumharpiksen foresres ved omsenting med en poly-alkylenglykolkomponent som har en alkoksyleringsgrad i området fra 4,5 til 23,0.

17. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at mengden polyalkylenglykol som benyttes minst er tilstrekkelig til å gi monoesteren av den forsterkede kolofoniumharpikssyren.

18. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at preparatet som benyttes for å behandle papiret innbefatter et inert oppløsningsmiddel eller fortynningsmiddel i en mengde som er tilstrekkelig til å redusere viskositeten av produktet fra f orestringsreaksjonen.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at furuolje, kolofoniumharpiksolje eller en polyalkylenglykol benyttes som et viskositetsreduserende middel for oppløsning eller fortynning av det foretrede forsterkede kolofoniumharpiksproduktet for anvendelse.

20. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at behandlingspreparatet påføres på papiret ved hjelp elektronisk spraying, gardinbelegging eller "calender stack water-box".

21. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at behandlingspreparatet påføres på papiret ved hjelp av limpressen.

22 . Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at behandlingspreparatet utmåles kontinuerlig i limpressekretsen.

23. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at et preparat innbefattende en stivelse også påføres på papiret.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at stivelsen er kationisk.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 23 eller 24, karakterisert ved at stivelsen er en kvarternisert mais-stivelse.

26. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 23 til 25, karakterisert ved at mengden stivelse som anvendes i behandlingen er tilstrekkelig til å tilveiebringe et opptak i området fra 3,0 til 12 vekt-& stivelse, basert på den tørre vekten av papiret.

27. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det forsterkede kolofoniiumharpiksesterpreparatet benyttes for å behandle papiret sammen med et retensjonshjelpemiddel , hvorved overlegen liming av papiret oppnås.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 27, karakterisert ved at retensjonshjelpemiddelet velges fra polyaluminium-klorider, polyamid/epiklorhydrinharpikskondensater, urea/- formaldehydharpikskondensater, modifiserte polyeteriminer, polyakrylamider, melamin/formaldehydkondensater, dicyan-diamid/formaldehydkondensater, dimetylamin/epiklorhydrin/- etylendiaminpolymrer og "papermakers alum".

29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at retensjonshjelpemiddelet er et polyalumninium-klorid som har formelen: Al(0H)x (Cl)y hvori x har en verdi i området fra 1,35 til 1,65 og y = 3-x, eller formelen: Al(0H)x (S04 )y(Cl)z hvori x har en verdi i området fra 1,35 til 1,65, y har en verdi i området fra 0,08 til 0,15 og z = 3-(x+y).

30. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 29, karakterisert ved at retensjonshjelpemiddelet utmåles i limpressekretsen.

31. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 27 til 30, karakterisert ved at retensjonshjelpemiddelet benyttes i en mengde som er tilstrekkelig til å opprettholde forholdet mellom den tørre vekten av retensjonshjelpemiddelet og den tørre vekten av den forsterkede kolofoniumharpiksesteren innenfor området fra 1:1 til 1:20.

32. Fremgangsmåte ifølge krav 31, karakterisert ved at forholdet holdes i området fra 1:1 til 1:10.

33. Fremgangsmåte Ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at behandlingspreparatet påføres i en mengde som er tilstrekkelig til å gi et opptak i området fra 0,02 til 1,0 vekt-# av esterreak-sjonsprodukt, basert på den tørre vekten av det behandlede papiret.

34. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at det behandlede papiret er ikke-alunbehandlet papir, eller ikke-alunbehandlet papp.

35. Papir eller papp, karakterisert ved at det er underkastet behandling ved en fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av de foregående krav.

36. Fremgangsmåte for fremstilling av et kjemisk reparat egnet for anvendelse ved overflatebehandling av papir og papp og innbefattende produktet oppnådd ved å underkaste kolofoniumharpiks som er forsterket ved omsetning med en dienofil, forestring med en polyoksyalkylenglykol, karakterisert ved at (a) en kolofoniumharpikskomponent valgt fra gummikolofoniumharpiks, trekolofoniumharpiks, tallolje og blandinger derav forsterkes ved omsetning med en dienofil valgt fra a,e-umettede, organiske syrer og anhydrider derav, slik at det bevirkes i det minste delvis forsterkning av kolofoniumharpikskomponenten og (b) det resulterende forsterkede kolofoniumharpiksproduktet underkstes reaksjon, eventuelt i nærvær av en forestringskatalysator, med en polyalkylenglykol ved en temperatur i området fra 50° C til 300° C under en inert atmosfære i et tidsrom i områdetfra 0,5 til 5 timer.

37. Fremgangsmåte ifølge krav 36, karakterisert ved at mengden dienofil som omsettes med kolofoniumharpiksen ligger i området fra 3 til 20 vekt-%, basert på venten av kolofoniumharpiksen.

38. Fremgangsmåte ifølge krav 36 eller 37, karakterisert ved at kolofoniumharpiksen omsettes med dienofilen, slik at det bevirkes i det minste delvis forsterkning av kolofoniumharpiksen.

39. Fremgangsmåte ifølge krav 36, 37 eller 38, karakterisert ved at den forsterkede kolofoniumharpiksen forestres ved omsetning med minst en polyo ksyetylenglykol, polyisopropylenglykol, polypropylenglykol eller med en blanding derav.

40. Fremgangsmåte ifølge et hvilket som helst av kravene 36 til 39, karakterisert ved at mengden av polyalkylenglykol som benyttes minst er tilstrekkelig til å gi monoesteren av den forsterkede kolofoniumharpikssyren.