NO880759L - Langrennsbinding. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en langrennsbinding med en holdeanordning for eventuelt elastisk fjærende fastholding i bindingen av en skistøvels fremspring, en grunnplate mot hvilken skistøv-elens såle kommer til anlegg når skistøvelen settes ned, samt en hælplate.

En slik binding ble gjort kjent gjennom US 4 512 594. Ved denne kjente binding gjør den elastisk fjærende holdeanordning en sikkerhetsutløsing mulig.

Ved disse og liknende bindinger hvor de elastisk fjærende holdeanordninger ikke muliggjør noen sikkerhetsutløsing, men kun tjener for å lette skiløpingen, er det ofte ønskelig, eksempelvis for å overvåke en effekttrening o.l., å ha en angivelse av de tilbakelagte skritt eller en angivelse av den ved de enkelte skritt frembrakte fras tøtskraft.

Det er et mål for oppfinnelsen å frembringe en binding av den innledningsvis nevnte type som muliggjør en fremvisning av de tilbakelagte skritt og, hhv. eller den utøvede frastøts-kraft.

Ifølge oppfinnelsen oppnås ved at på som sådan kjent måte en måleverdivandler benyttes som reagerer på fysikalske størrelser og avgir elektriske signaler og som er forbundet med en bearbeidningskopling som styrer en anviseranordning, idet målevandleren er anordnet i eller under måleplaten eller hælplaten eller imidlertid i den elastisk fjærende utformede holdeanordning.

Ved dette trekk er det mulig å beregne de tilbakelagte skritt, og hhv. eller den derved benyttede frastøtskraft, idet konstruktivt meget enkle løsninger fremkommer for de foreslåtte plasseringer av måleverdivandleren og måleverdivandleren videre i stor utstrekning er beskyttet mot skade.

Ved plassering av måleverdivandleren i en grunnplate er det mulig både å beregne antall tilbakelagte skritt, i det minste tilnærmet og også å måle frastøtskraften. Ved anordning av måleverdivandleren i hælplaten oppnås riktignok en spesielt enkel konstruksjon, men herved er kun beregning av antall skritt mulig, og ikke frastøtskraften.

Ved anordning av måleverdivandleren i den fjærende holdeanordning er det mulig å plassere alle deler av innretning ifølge oppfinnelsen på et lite rom, idet man derved kan unngå fritt liggende forbindelsesledninger.

Ved de fysikalske størrelser måleverdivandleren reagerer på, kan det være tale om krefter, men også om strekninger for deler av måleverdivandleren som beveges under gjennomfør-ingen av et skritt av løperen, eller om vinkelforhold. Herved kan imidlertid også slike strekningsregistreringer benyttes for å bestemme krefter. I dette tilfelle kan den kraft som virker mot en del beregnes på grunnlag av den målte strekning og kunnskap om f jærkonstanten for den del som overvåkes av registreringsanordningen.

Med de foreslåtte trekk er det mulig, avhengig av dimensjoneringen av behandlingskretsen, å fremvise de tilbakelagte skritt, eller den derved frembrakte frastøtskraft. Herved er det i ethvert tilfelle mulig å beregne verdier som tilsvarer de krefter som er frembrakt, på grunnlag av måleverdivandlerens tilsvarende signaler.

I FR 2 510 898 ble det allerede foreslått, ved en alpinbinding, å benytte en elektronisk fremviseranordning for fremvisning av innrastingsfjærens forspenning. Av dette kan imidlertid kun bindingens holdekraft avhengig av de gitte forhold, frembringes. Især kan endringer av utløsningskreftene, hhv. innstillingsverdiene tydeliggjøres eksempelvis betinget ved et snebelegg.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan bear-beidningskretsen utformes som integrator som har forkoplet en bryter for hurtigverdier og som har integrert signaler i måleverdivandleren, som overstiger en bestemt verdi. På denne måte kan antallet tilbakelagte skritt beregnes, da hvert skritt er forbundet med en, til tider, frastøtskraft, eller en avbøyning av foten, idet det herved oppstår en endring av avstanden mellom en del av støvelen fra skien, hhv. en endring av vinkelen mellom skisålen og skien oppstår.

Ifølge et ytterligere trekk ved oppfinnelsen kan bereg-ningskretsen være utformet som et spissverdilager, som registrerer de trykkspisser som oppstår ved hvert skritt, og som kan stilles tilbake til en verdi nær 0 etter ethvert fall i måleverdivandlerens signaler. Denne beregningsmetode for de signaler som kommer fra måleverdivandleren, muliggjør over-våkingen av den ved hvert skritt utøvede frastøtskraft, idet hermed også en tilsvarende overvåking av en idrettspersons treningseffekt, er mulig. Herved foreligger også muligheten til å overføre disse verdier trådløst til en anviseranordning.

En ytterligere utforming ifølge oppfinnelsen ligger i at måleverdivandleren er utformet i to deler, idet en av disse deler er anordnet i, hhv. på grunn- eller hælplaten, og den andre del på grunnlegemet , eller hvor den ene del er anordnet på utløseranordningen og den andre del på fjæren, hhv. på holdebøylen, og at den ene del er dannet av en permanentmagnet, og den andre del av en hallsone, eller av en annen sensor som påvirkes av et magnetfelt. Med en slik anordning kan, i det minste tilnærmet, den ved hvert skritt utøvede frastøtskraft beregnes.

Ved en spesielt foretrukken utførelse av oppfinnelsen, kan fremviseranordningen være forbundet med en velger som muliggjør omkopling av fremvisermodus.

Oppfinnelsen beskrives på grunnlag av tegningen hvor fig. 1 viser et blokkskjema over innretningen ifølge oppfinnelsen, fig. 2 viser i sideriss spissen av en skistøvel som skal festes, fig. 3 viser en vertikalsnitt gjennom utførelsen av en binding i åpen tilstand, fig. 4 viser en utførelse ifølge fig. 3 i lukket tilstand, fig. 3a og fig. 4a viser en binding ifølge utførelsen på fig. 3 og 4 , hvor kun måleverdivandleren er anordnet på et annet sted, fig. 5 viser et grunnriss tilsvarende fig. 2 og fig. 6 viser grunnrisset til fig. 4, idet klinken er fjernet delvis.

Fig. 1 viser et blokkskjema av en innretning for anvis-ning til tilbakelagte skritt eller av de trykkspisser som oppstår ved de enkelte skritts fraspark, slik den foreligger for bindingen ifølge oppfinnelsen.

Denne innretning har en måleverdivandler (30) som omformer de krefter som opptrer eller de avstander eller vink-elstillinger som fremkommer mellom de enkelte deler i en binding som har en elastisk fjærende holdeanordning, til tilsvarende elektriske signaler. Denne måleverdivandler 30 er forbundet med en beregningskopling 31 som via en av/på bryter 32 valgfritt kan aktiveres, idet denne bryter danner forbindelsen

til en ikke-vist strømkilde.

Bearbeidningskoplingen 31 er forbundet med en fremviseranordning 33 hvis driftstype kan omkoples ved hjelp av en velgerbryter 34. Bearbeidningskoplingen 31 kan hensiktsmessig være dannet i det vesentlige av en integrator med en forkoplet grenseverdibryter. På denne måte integrerer integratoren alle måleverdivandlerens 20 utgangssignaler som overskrider grense-verdinivået. Dette muliggjør eksempelvis en angivelse av de tilbakelagte skritt.

Videre kan bearbeidningskoplingen 31 i tillegg til eller i steden for integratoren, ha en lageranordning for spissverdier, som registrerer de trykkspisser som oppstår ved hvert skritt på grunn av frasparket fra skien og som ved ethvert fall i måleverdivandlerens 30 tilsvarende signaler, tilbakestilles til en verdi nær null. Med en slik bearbeidningskopling kan de enkelte skritts trykkspisser registreres. Disse verdier kan ved tilsvarende valg av fremviseranordningens 33 driftstype, fremvises direkte ved hjelp av velgerbryteren 34, eller dersom dette eksempelvis for overvåking av en idrettsmanns trening er ønsket, overføres ved hjelp av en ikke-vist sender til en i avstand anordnet fremviseranordning som eventuelt også bearbeider disse verdier ytterligere. Disse verdier kan eksempelvis formidles over en bestemt tid. Dette kan selvfølgelig også foregå i bearbeidningskoplingen 31.

Fig. 3, 3a, 4, 4a viser muligheter for anordningen av måleverdivandleren 30 i en binding.

Den på fig. 2-6 viste binding gjør det mulig å feste en skistøvel 22 som har en relativt kort såleforlengelse 6 1 hvilken gjennomgående åpninger 23 er anordnet for opptak av låsetapper 2 på bindingen (2 og 5).

Bindingen for feste av en slik støvel har en holdebøyle 2 med en grunnplate 7 og griper over såleforlengelsens 6 kant på skistøvelen 22 og fikserer dermed denne i vertikal retning. For å hindre skistøvelens langsgående og dreiebevegelse sam-virker en dreiedel 3 som bærer låsetappen 2 på tydelig vist måte, med holdebøylen 1, se især fig. 3 og 4. Både holdebøylen 1 og dreiedelen 3 er opplagret på en tverraksel 4 , idet en fjær 5 med anleggsarmer, dreier holdebøylen 1 i den på fig.

3 viste stilling oppad, så sant dette ikke hindres av en fjærende holdeanordning 10, 11 som beskrives i det etterfølgende. Dreiedelen 3 ligger under påvirkningen av en fjær 11 som sam-tidig via et motlager 15 støttes mot et vertikalt fremspring 12 på dreiedelen 3 samt en klinke 10, an mot det til skien festede grunnlegeme 18 som bærer tverrakselen 4. Klinken 10 og fjæren 11 danner sammen den fjærende holdeanordning 10, 11 . Ved innstiging i den på fig. 3 viste åpne binding, skyves skistøvelen 22 på skrå inn i holdebøylen 1, idet den inn i holdebøylen ragende klinke 10 frigjøres ved en tilsvarende utsparing 6a i såleforlengelsen 6. Deretter dreies ski-støvelen sammen med holdebøylen 1 nedad til den på fig. 4 viste stilling og holdes fast av låsetappene 2 som trenger gjennom låseforlengelsens 6 gjennomgående åpninger 23. Klinken 10 som er dreibar om akselen 19, glir derved over holdebøylens 1 kant 24 og raster til slutt inn i dennes avsats 20. Dermed er bindingen lukket og holdebøylen samt dreiedelen 3, som sammen fastholder såleforlengelsen 6, kan sammen dreies oppad mot fjærens 11 virkning omkring tverrakselen 4.

En meget gunstig mulighet for anordningen av måleverdivandleren 20 ifølge oppfinnelsen er dens anbringelse i grunnlegemet 18, i, hhv. under bunnplatens 2 område, slik dette er vist på fig. 3a og 4a. Herved befinner måleverdivandleren 30 seg i skiløperens fotballeområde. Ved denne anordning er det også mulig meget nøyaktig å registrere trykkspissene ved frastøt fra skien.

Anordningen av måleverdivandleren kan ifølge oppfinnelsen også gjennomføres under eller i hælplaten, idet en slik anordning imidlertid kun er hensiktsmessig når det ønskes informasjon om glideprosessen. Da denne utforming kun adskiller seg fra den på fig. 3a og 4a viste utførelse ved en forskyvning av måleverdivandleren i skiens lengderetning, er dette ikke spesielt vist.

En mulighet for anordningen av måleverdivandleren 30 på den fjærende holdeanordning 10, 11 beskrives i det etter-følgende .

Måleverdivandleren 30, eksempelvis i form av en piezo- elektrisk plate, kan slik det er vist på fig. 3 og 4 , klebes på det område av klinken 10 som raster inn i avsatsen 20, hhv. i det av avsatsen begrensede skår, hhv. på den endeflate som avgrenser dette område. Måleverdivandleren 30 som er anordnet på denne måte, er hensiktsmessig dekket av en på denne klebet beskyttelsesplate 30'. Når hælen løftes fra skien, slik det foregår ved hvert skritt, økes trykket mot målevandleren 30 og dermed endres dens utgangssignal.

En variant av plasseringen av måleverdivandleren 30 på den fjærende holdeanordning 10, 11 består i å anordne denne i området for fjærens 11 støtte. Her kan således både en kraftregistrator, eksempelvis en pietzoelektrisk kraftregistrator, benyttes, og også en kapasitiv eller induktiv veiregistrator som overvåker fjærens 11 bevegelse. På denne måte kan dreiedelens 3 vinkelstilling i forhold til skiens overflate fastslås, og ved kunnskaper om denne fjærs 11 fjærkonstant, også den kraft som virker mot fjæren. Med en slik anordning kan i det minste tilnærmelsesvis, også den frasparkkraft beregnes som utøves ved hvert skritt.

Videre kan måleverdivandleren også utformes i to deler. Således kan eksempelvis måleverdivandleren være dannet av en liten permanentmagnet og eksempelvis en halvsonde eller en annen sensor som reagerer på et magnetfelt, idet en av disse deler kan være anordnet i grunnplaten 7 og den andre i grunnlegemet 18. Ved løfting av skistøvelen fra skiens overflate slik det foregår ved gjennomføringen av et skritt, fører endringen av avstanden mellom en slik måleverdivandlers to deler til endring av utgangssignalene.

For åpning av bindingen er kun nødvendig å utøve en tilsvarende kraft mot klinkens 10 fordypning 16, eksempelvis ved hjelp av en skistav, og derved dreie klinken 10 ut av holdebøylens 1 avsats 20. Deretter dreies holdebøylen 1 så langt opp at låsetappene 2 ikke lenger rager inn i åpningene 23 .

Slik det især fremgår av fig. 4a og 6, er det mulig å holde den beskrevne binding meget nær skien ved at holdebøy-lens 1 grunnplate 7 har en utsparing 8 gjennom hvilken dreiedelens 3 plateformede del 9 er ført ved bindingens lukkede tilstand. Hverken skruene 17 som holder grunnlegemet 18 fast til skien, eller dreiedelen 3 eller den på grunnlegemet 28 anordnede måleverdivandler 30 krever derved en avstand mellom skistøvelen og skien utover tykkelse av grunnlegemets 18 nedre del og tykkelsens av dreiedelens 1 bunnplate 7.

Claims (7)

1. Langrennsbinding med en holdeanordning for eventuell elastisk fjærende holding av en forlengelse av en såle eller et fremspring på en skistøvel som skal holdes i bindingen, en grunnplate mot hvilken skistøvelens såle kommer til anlegg når skistøvelen settes ned, og en hælplate, KARAKTERISERT VED at den omfatter en måleverdivandler (30) som på kjent måte påvirkes av fysikalske verdier og avgir elektriske signaler og som er forbundet med en bearbeidningskopling (31) som styrer en fremviseranordning (33), og at måleverdivandleren (30) er anordnet i eller under grunnplaten (7).

2. Langrennsbinding med en holdeanordning for eventuell elektrisk fjærende fastholding av en forlengelse av sålen eller skistøvelen på en skistøvel som skal holdes i bindingen, og en hælplate, KARAKTERISERT VED at en måleverdivandler (30) som på kjent måte påvirkes av fysikalske verdier og avgir elektriske signaler, er forbundet med en bearbeidningskopling (31) som styrer en fremviseranordning (33), og at måleverdivandleren (30) er anordnet i eller under hælplaten.

3. Langrennsbinding med en holdeanordning for eventuell elastisk fjærende fastholding av et fremspring på en såle eller skistøvel på en skistøvel som skal holdes i bindingen, og en hælplate, KARAKTERISERT VED at en måleverdivandler (30) som på kjent måte påvirkes av fysikalske størrelser og avgir elektriske signaler, er forbundet med en bearbeidningskopling (31) som styrer en fremviseranordning (33), og at måleverdivandleren (30) er anordnet i, hhv. på den elastisk fjærende holdeanordning (10).

4. Langrennsbinding ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at bearbeidningskoplingen (31) er utformet som integrator og har en forkoplet grenseverdibryter, og som har integrert måleverdivandlerens (30) signaler som overstiger en bestemt verdi.

5. Langrennsbinding ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at bearbeidningskoplingen (31) er dannet av et spissverdilager som registrerer de trykkspisser som oppstår ved hvert skritt, og som ved hvert fall i måleverdivandlerens (30) sig naler, tilbakestilles til en verdi nær null.

6. Langrennsbinding ifølge krav 1-3, KARAKTERISERT VED at måleverdivandleren er utformet i to deler, idet en av disse deler er anordnet i, hhv. på grunn- eller hælplaten, og at den andre del er anordnet på grunnlegemet, eller at én del er anordnet på klinken og den andre del på fjæren, hhv. holdebøylen, og at den ene del er dannet av en permanentmagnet og den andre del er dannet av en hallsonde eller en annen sensor som reagerer på et magnetfelt.

7. Langrennsbinding ifølge krav 1-6, KARAKTERISERT VED at anviseranordningen er forbundet med en velgerbryter (34) som muliggjør omkopling av fremvisermodusen.