NO872206L - Intraokylaert kirurgisk instrument. - Google Patents

Description

OPPFINNELSENS BAKGRUNN

Foreliggende oppfinnelse vedrører kirurgiske, intraokulære instrumenter og, nærmere bestemt, instrumenter som er bestemt for vitrektomi-kirurgi og utstyrt med frem- og tilbakebevegelige kniver.

Det kan iblant være nødvendig å foreta operativ fjerning

av en del av øyets glasslegeme, for å eliminere ugjennomsiktige soner av legemet, blod, netthinnevev og lignende. Glasslegemet har en gelé-aktig konsistens, og det er derfor nødvendig at de deler som skal fjernes, blir rent bortskåret fra resten av glasslegemet. Ved én metode for fjerning av deler av glasslegemet benyttes et kirurgisk instrument med tynne, koaksiale rør som innføres i den sone av glasslegemet som skal fjernes. Ytterrøret har en åpning med en skarp skjærekant på rørets innerside, mens innerrøret har en skarp skjærekant på yttersiden. Den del av glasslegemet som skal bortskjæres, trekkes inn i ytterrøråpningen under påvirkning av sugekraft som overføres til innerrøret, og denne del avskjæres ved at innerrørets skjærekant føres forbi ytterrørets skjærekant i en frem- og tilbakegående bevegelse.

Det er viktig at skjærekantene på de frem- og tilbakegående rør i slike instrumenter er nøyaktig sammenpasset av hensyn til en tilfredsstillende skjærevirkning. Hvis skjærekantene ikke samvirker perfekt, oppstår risiko for at en del av glasslegemet kan fastklemmes mellom innerrørets yttervegg og ytterrørets innervegg. Dette er en alvorlig situasjon, fordi vev som fastklemmes vanskelig kan bortskjæres rent fra den øvrige del av glasslegemet, og fortsatt bevegelse av instrumentet kan påføre glasslegemet en strekk-spenning som kan skade netthinnen.

Ulike anordninger har vært frembrakt med henblikk på nøyaktig innstilling av skjærekantene på innerrør og ytterrør, slik at en del av glasslegemet skal kunne bortskjæres med rent snitt. Ved de fleste av de hittil kjente anordninger er dette forsøkt oppnådd ved opprettelse av minimal klaring mellom det ytre skjærerørs innervegg i tilgrensning til det indre skjærerørs yttervegg langs hele rørlengden. Selv om dette arrangement medvirker til oppnåelse av riktig innstilling av rørene i den sone hvor skjærekantene møtes, vil det imidlertid oppstå en betydelig friksjon mellom de to rørvegger.

I et forsøk på å overvinne friksjonsproblemet under opprettholdelse av korrekt innretting ved skjærekantene, er det i U.S.-patentskrift 4.246.902 beskrevet et ytterrør hvor et langsgående parti er bortskåret mellom de to rørender. Friksjonen som ellers ville ha oppstått mellom det bortskårede parti og innerrøret, blir selvsagt eliminert på denne måte, men den del av friksjonen som skyldes bevegelsen av de gjenstående ytterrørpartier mot innerrøret opprettholdes, og den minskede konstruksjonsstyrke som følge av fjerningen kan også meføre vanskeligheter. Særlig vil bortskjæringen av et større, langsgående parti av det ene av skjærerørene kunne øke dette rørs fleksibilitet i slik grad at den nøyaktige skjærekant-innstilling går tapt.

Videre er de kjente anordninger av denne type generelt fremstilt på en måte som øker prisen og gjør kassering etter én gangs bruk utenkelig i praksis. Anordningen ifølge U.S.-patentskrift 4.246.902 er således stort sett komplisert med flere gjengede deler.

SAMMENFATNING AV OPPFINNELSEN

Det er derfor et formål ved foreliggende oppfinnelse å frembringe et intraokulært operasjonsinstrument som er innrettet for vitrektomi-kirurgi og utstyrt med en frem- og tilbakebevegelig skjæreanordning, hvor innerrørets og ytterrørets skjærekanter er nøyaktig innstilt med henblikk på optimal bortsnitting av en del av glasslegemet.

Et annet formål ved oppfinnelsen er å redusere friksjonen mellom innerveggen av det ytre skjærerør og ytterveggen av det indre skjærerør i en frem- og tilbakebevegelig glasslegeme-skjærer.

Et ytterligere formål ved oppfinnelsen er å frembringe et vitrektomi-instrument som kan fremstilles lettvint og billig, for å kunne kasseres etter én gangs bruk.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er disse formål, og andre som vil fremgå av det etterfølgende, oppnådd ved frembringelse av et intraokulært operasjonsinstrument med et langstrakt innerrør som i en første ende er aksialt bevegelig forbundet med et håndstykke, mens det i ytterenden er anordnet en skjærekant. Et langstrakt ytterrør som forløper koaksialt med innerrøret, er i en første ende forbundet med håndstykket og i ytterenden forsynt med en skjærekant. En første klaring er opprettet mellom innerrøret og ytterrøret i en første, bakre sone og en andre sone i tilgrensning til skjærekantene som derved bibeholdes i skjærende stilling i forhold til hverandre. En andre klaring, større enn den første klaring, er anordnet i en tredje sone mellom den første og den andre sone.

KORT BESKRIVELSE AV TEGNINGENE

Figur 1 viser et sideriss, delvis i snitt, av det intraokulære operasjonsinstrument ifølge oppfinnelsen. Figur 2 viser et detaljert riss, delvis i snitt, av skjæreelementene i instrumentet ifølge figur 1. Figur 3 viser detaljerte riss av den fremre hette på instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 3a viser et fremre enderiss, figur 3b et sideriss og figur 3c et bakre enderiss. Figur 4 viser detaljerte riss av mantelen på instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 4a viser et fremre enderiss og figur 4b et sideriss, delvis i snitt. Figur 5 viser detaljerte riss av den bakre hette på instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 5a viser et fremre enderiss og figur 5b et sideriss, delvis i snitt. Figur 6 viser detaljerte riss av tappdelen av stemplet i instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 6a viser et sideriss og figur 6b et fremre enderiss. Figur 7 viser detaljerte riss av en muffedel i stemplet i instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 7a viser et sideriss og figur 7b et fremre enderiss. Figur 8 viser detaljerte riss av en brikke for anvendelse i stemplet i instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 8a viser et øvre planriss og figur 8b et sideriss. Figur 9 viser detaljerte riss av spisshette- og hylseenheten i instrumentet ifølge figur 1, hvor figur 9a viser et enderiss,

figur 9b et sideriss, delvis i snitt, figur 9c et fremre enderiss og figur 9d en detalj ved et hjørne som er angitt ved en sirkelpil d i figur 9b.

Figur 10 viser et uttrukket sideriss av håndstykket med demontert spisshette- og hylseenhet.

DETALJERT BESKRIVELSE AV DEN FORETRUKNE UTFØRELSESFORM

Som generelt vist i figur 1, omfatter det intraokulære operasjonsinstrument 100 ifølge foreliggende oppfinnelse en sylindrisk yttermantel 102 som er lukket forrest med en fremre hette 104 og bakerst med en bakre hette 106. Et stempel 108 er innmontert i yttermantelen mellom den fremre hette 104 og den bakre hette 106, og en demonterbar spisshette- og hylseenhet 110 er forbundet med forsiden av den fremre hette. En skjæreanordning 112 er fastgjort til et håndstykke bestående av yttermantelen 102 med innmonterte deler. Uttrykket "håndstykke" er i beskrivelsen generelt benyttet om et apparat hvorpå skjæreanordningen er montert.

Det fremgår av figur 2 som viser skjæreanordningen detaljert, at denne omfatter et ytre skjærerør 200 og et indre skjærerør 202. Det indre skjærerør forløper koaksialt med det ytre skjærerør, og kan beveges glidende i frem- og tilbakegående retning i ytterrøret.

Begge rørene er i én av sine ender forbundet med håndstykket, og ytterenden 204 av innerrøret og ytterenden 206 av ytterrøret er forsynt med hver sine skjærekanter. Innerrørets skjærekant 208 er anordnet ved rørets ytterspiss. Skjærekanten er ringformet og avgrenser en åpning 210 hvorigjennom sugekraft kan overføres. I en typisk versjon er innerrøret 202 tilvirket av rustfritt stålrør av 23-tykkelse med en ytterdiameter på 0,63 mm.

Ytterrørets 200 ytterende 206 er lukket i ytterspissen 212, og skjæreåpningen 214 er avgrenset i ytterenden. Skjæreåpningen er sirkelformet og omfatter skjærekanten 216 som typisk er tilslipt i en vinkel på ca. 45° . Som vist, kan innerrøret 202 beveges frem og tilbake i aksialretning, hvorved skjærekanten 208 på innerrøret vil beveges glidende langs skjærekanten 216 på ytterrøret. Ytterrøret 200 er typisk fremstilt av rustfritt stål eller lignende, eksempelvis rustfritt stålrør av 20-tykkelse med en ytterdiameter på

0,88 mm og en innerdiameter på 0,68 mm.

Et viktig trekk ved foreliggende oppfinnelse er størrelsen av klaringen mellom ytterrørets innervegg 218 og innerrørets yttervegg 220. En første klaring 222 er opprettet mellom de to vegger i en første, bakre sone 224 i tilgrensning til håndstykket, og en andre sone 226 i tilgrensning til skjærekantene. En andre klaring 228 er opprettet i en tredje sone 230 som strekker seg mellom den første sone 224 og den andre sone 226.

Den første klaring 222 er slik valgt at innerrøret 202 er trangt innpasset i ytterrøret 200. På grunn av den snevre innpasning i den andre sone 226, bringes skjærekantene 208 og 216 i tett anlegg mot hverandre, og den snevre innpasning i den første sone 224 gir ytterligere sikkerhet for korrekt innstilling av kantene. Klaringen i disse soner er typisk ca. 0,006 mm.

Ved den viste, foretrukne versjon er den første sone 224 beliggende ved den ene ende 272 av ytterrøret, men er forøvrig anordnet bakenfor den tredje sone 228, for oppnåelse av de gunstige resultater innenfor oppfinnelsens rammer.

Ved den tredje sone 228 er diametrene av ytterrørets innervegg 218 og innerrørets yttervegg 220 slik valgt at klaringens breddeøker. Klaringen av øket bredde strekker seg over størstedelen av ytterrørets lengde og gir relativt liten friksjon mellom rørveggene. Denøkede klaring har en bredde som typisk varierer mellom 0,05 og 0,08 mm. Ved en foretrukket utførelsesform, som vist i figur 2, er de ulike klaringer opprettet ved at ytterrøret 200 er utbøyd i sonene 224 og 226, men den første og den andre klaring kan opprettes på andre måter, f.eks. ved redusering av diameteren av innerrørets yttervegg 220 langs den tredje sone, hvilket også ligger innenfor oppfinnelsens ramme.

Instrumentet ifølge foreliggende oppfinnelse kan fremstilles lettvint og billig med presspasningsdeler, og kasseres etter én gangs bruk. Som det fremgår av figur 2, er ytterrøret 200 fastholdt i den fremre hette 104 ved presspasning. Denne fremre hette er støpt av syntetisk harpiks, så som akrylnitril- butadin-styrenharpiks (ABS) og avgrenser en radialt utvidbar aksialkanal 234 med en diameter noe mindre enn diameteren av ytterrørets 200 yttervegg 236. Ytterrøret 200 blir således forbundet med den fremre hette 104 ved at en del av røret pressinnpasses i hetten hvoretter ytterrøret fastholdes i stilling under påvirkning av et lett trykk som utøves av aksialkanalen mot røret.

Den fremre hette 104 er vist mer detaljert i figur 3. Hetten omfatter en stort sett sylindrisk sidevegg 300, en flens 302 som er anbrakt foran veggen og en tapp 304 som er anordnet på forsiden 306 av flensen. Tappen 304 er forsynt med en ringformet bøssing 308, og et fjærkammer 310 er avgrenset i det bakre endeparti 312. Utløpskanaler 314 utgår fra baksiden 312 på hver side av fjærkammeret 310, strekker seg i langsgående retning langs sideveggen 300 og utmunner i yttersiden 316 av flensen 302. Forsiden 306 avgrenser et spor 318 for opptakelse av spisshette- og hylseenheten 110.

Sideveggen 300 av den fremre hette er svakt konisk med mindre diameter i sonen ved baksiden 312 enn i sonen ved flensen 302. Diameteren i sonen ved flensen er litt større enn innerdiameteren av yttermantelen 102 og diameteren i sonen ved baksiden 312 er mindre enn yttermantelens innerdiameter. Vinkelen for sideveggen 300 vil på denne måte lette innføringen av den fremre hettes bakre endeparti i forenden av yttermantelen, og inngrepet mellom den fremre hette og yttermantelen opprettes ved presspasning. Aksialkanalen 234 er støpt i ett med hetten, og tjener som middel for montering og styring av skjæreelementene, som vist i figur 2.

Den sylindriske yttermantel 102 er vist mer detaljert i figur 4. Mantelen er tilvirket av metall og fortrinnsvis av ekstrudert aluminiumsrør. Sideveggen 402 er i én versjon forsynt med en innadragende kile 404. Det kan omønskelig være anordnet en kanal 406 for opptakelse av endelokket 106. Da den skal tjene som håndstykke, vil yttermantelen vanligvis være riflet i rombe-mønster, for lettere å kunne fastholdes.

Den bakre hette 106 er, i likhet med den fremre hette 104, støpt av syntetisk harpiks, så som ABS, og er dimensjonert for opprettelse av presspasning i det bakre endeparti av ytter mantelen 102. I versjonen ifølge figur 5, er endelokket således utstyrt med en sidevegg 500 som avsmalner mot forsiden 502. Grunnet den reduserte dimensjon av veggen 500 i sonen ved forsiden 502, kan endelokket lett innføres i yttermantelen. Det er videre anordnet en flens 504, og når endelokket 106 innføres, slik at flensen 504 bringes i anlegg mot mantelveggen 402, vil det opprettes en presspasning som følge av denøkte diameter av det bakre parti av veggen 500 i tilgrensning til flensen.

Endelokket avgrenser tre kanaler, som vist i figur 5. En aksialkanal 506 er støpt i ett med lokket, og tjener for styring av innerrøret 202. Som vist i figur 1, er det bakre endeparti 118 av innerrøret 202 innført gjennom baklokket og fastgjort til det fleksible rør 120 som kan forbindes med en sugekilde, for fjerning av bortskårne deler av glasslegemet.

En andre kanal 508 fungerer som et innløp som gjennom en ledning 126 forbindes med en trykkgasskilde for tvinging av stemplet i fremadgående retning. Kanalen 510 er forsynt med innergjenger 512 for opptakelse av en justerskrue 114 med riflet ende 116.

Stemplet 108 består i en foretrukket utførelsesform av tre deler. Tappdelen 600 er vist i figur 6, muffedelen 700 er vist i figur 7 og brikken 800 er vist i figur 8. Tappdelen 600 omfatter et hode 602 og en stamme 604. Ytterveggen 606 av hodet 602 avgrenser et langsgående spor 608, og aksialkanalen 610 er støpt i delen. Stemplet består av egnet syntetisk harpiks, så som ABS, slik at aksialkanalen 610 kan utvides i radialretning. Det er valgt en diameter for aksialkanalen 610 som er litt mindre enn ytterdiameteren av innerrøret 202, slik at innerrøret fastholdes av stemplet ved presspasning.

Muffedelen 700 er stort sett sylinderformet og likeledes fremstilt av egnet syntetisk harpiks, så som ABS. Muffedelen avgrenser en kanal 702 med en diameter som er litt mindre enn diameteren av tappdelens stamme 604, slik at de to deler sammenføyes ved presspasning. En skråkant 612 på tappdelens stamme 610 medvirker til fastgjøringen.

Stemplet er forsynt med en brikke 800 som bringes i tettsluttende anlegg mot yttermantelens 102 ringformede innervegg 122. I en foretrukket utførelsesform består pakningen av en brikke som er fremstilt av høy-fluorinert, syntetisk harpiks, f.eks. polytetrafluoretylen. Diameteren av yttersiden 802 er slik valgt at yttersiden vil ligge tettsluttende an mot mantelinnerveggen 122, og innersiden 804 har slik diameter at den omslutter tappdelens stamme 604. Som det fremgår av figur 1, plasseres brikken 800 mellom tappdelen og muffedelen, innen disse sammenføyes ved presspasning. I en annen versjon er stemplet forsynt med et integrerende, ringformet spor for opptakelse av en O-ring. Grunnet den tettende plassering av brikken 800 og endelokket 106 mot innerveggen av yttermantelen 102, blir det avgrenset et kammer 124 mellom brikken og endelokket.

I en foretrukket versjon er innerrøret 202 svakt bøyd i retning mot skjæreåpningen 214 i ytterrøret, typisk i en vinkel på ca. 2-3° , i en sone i tilgrensning til innerrørets ytterende 204. Ved at innerrøret er slik bøyd, vil det overføres ekstra trykk som vil bidra ytterligere til opprettholdelse av det riktige inngrep mellom skjærekantene 208 og 216. Dette ekstra trykk bidrar også til skjærekantenes selvsliping. I dette tilfellet er det nødvendig med en egnet føring som vil hindre innerrøret 202 i å rotere i forhold til ytterrøret 200. Dette er oppnådd som følge av at innerrøret 202 fastholdes av stemplet 108, og at stemplet 108 forhindres i å rotere grunnet samvirkningen mellom det langsgående spor 608 i stemplet og kilen 404 i yttermantelen. Som tydeligst vist i figur 1, vil kilen 404 beveges i sporet 608 under stemplets 108 aksialbevegelse i yttermantelen 102.

Innen trykkgass innføres i kammeret 124 gjennom innløpet 508, tvinges stemplet 108 bakover av en fjær 126 som omslutter innerrøret 202 i fjærkammeret 310. Lengden av stemplets bevegelser under påvirkning av det bakutrettede fjærtrykk reguleres med justerskruen 114 hvis spiss 128 ligger an mot baksiden av stemplet. Ved regulering av skruen 114 kan den bakutrettede lengde av stemplets og innerrørets 202 frem- og tilbakegående aksialbevegelse varieres.

Trykkgass som innføres i kammeret 124 gjennom innløpet 508, vil påføre stemplet et fremadrettet trykk som er større enn den motvirkende, bakutrettede fjærkraft som tvinger stemplet og innerrøret fremad. Stemplet og innerrøret vil bringes i frem- og tilbakegående aksialbevegelse ved periodisk tilførsel av trykkgass.

Som vist i figur 1, er det avgrenset et andre kammer 130 i yttermantelen 102 mellom den fremre hette 104 og stemplet 108. Som tidligere beskrevet, er den fremre hette 104 utstyrt med utløpskanaler som strekker seg mellom en side i kontakt med det andre kammer og yttersiden av den fremre hette. Når trykkgass overføres til kammeret 124, kan luften i kammeret 130 unnvike til omgivelsen gjennom utløpskanalene.

Hvis det er ønskelig å tilføre irrigasjonsfluidum til det indre av øyet, eksempelvis for å forebygge sammensynking avøyets forkammer når instrumentet benyttes i dette, kan spisshette- og hylseenheten 110 innpasses over ytterrøret. Spisshette- og hylseenheten er detaljert vist i figur 9.

Enheten omfatter en spisshette 900 som er støpt av syntetisk harpiks, f.eks. silikonharpiks, og hvori hylsen 902 er innleiret. Hylsen 902 er slik valgt at hylsen kan innpasses over ytterrøret 200. Spisshetten avgrenser et innløp 904 som forbindes med en irrigasjonsfluidumskilde, og hylsen avgrenser minst ett tversgående irrigasjonsutløp 906 hvorfra irrigasjonsfluidum vil innstrømme i operasjonsfeltet. En ringformet åpning 908 er anordnet i hettens bakside, og en ringformet flens 910 avgrenser et spor 912 i tilgrensning til den ringformede åpning.

Flensen 910 og sporet 912 som er anordnet, tillater spisshette- og hylseenheten 110 å fastgjøres ved presspasning på forsiden 306 av den fremre hette 104. Bøssingen 308 på den fremre hettetapp 304 vil derved opptas i sporet 912 etter å ha passert gjennom flensen 910. Etter fastgjøringen vil hylsens ytterspiss 914 strekke seg til et punkt i tilgrensning til og bakenfor den andre skjærekant 216. Irrigasjonsutløpet 906, som befinner seg ved ytterspissen 914, vil likeledes plasseres i tilgrensning til skjærekanten og bakenfor denne.

Det er fortrinnsvis anordnet to diametralt motsatt beliggende irrigasjonsutløp som hver for seg danner en vinkel på 90° med skjæreåpningen 214, grunnet kilen 916 som er anordnet på baksiden av spisshetten 900. I montert tilstand er kilen 916 opptatt i sporet 318 som er avgrenset i den fremre hette 104, hvorved dreiebevegelse av spisshette- og hylseenheten i forhold til skjæreåpningen forebygges.

Ved valg av hensiktsmessige innerdimensjoner for hetten og hylsen, blir det opprettet en ringformet kanal for leding av irrigasjonsfluidum fra innløpet 904 til utløpet 906. I den viste utførelsesform har hetten innerdimensjoner som tillater irrigasjonsfluidum å strømme over tappen 304 på den fremre hette 104. Innerdiameteren av hylsen 902 er større enn ytterdiameteren av ytterrøret 200, slik at fluidet kan strømme mellom ytterrøret og hylsens innervegg. I ytterenden 914 er hylsediameteren redusert, og irrigasjonsfluidet vil derved passere gjennom irrigasjonsutløpet 906 i stedet for gjennom ytterenden.

Figur 10 viser spisshette- og hylseenheten 110 demontert fra den fremre hette 104 og fjernet fra håndstykket. Strek-punktlinjene angir hvordan spisshette- og hylseenheten 110 innpasses over det ytre skjærerør 112 og på håndstykkets fremre hette 104.

En utførelsesform av oppfinnelsen er detaljert beskrevet i det ovenstående, og det vil være åpenbart for fagkyndige at mange modifikasjoner og variasjoner kan gjennomføres uten at det avvikes fra oppfinnelsens ramme.

Claims (16)

1. Kirurgisk, intraokulært instrument, karakterisert ved at det omfatter: et håndstykke; et langstrakt innerrør som er aksialt bevegelig forbundet i en første ende med håndstykket og forsynt med en første skjærekant i en andre ende; og et langstrakt ytterrø r som er anordnet koaksialt rundt innerrø ret, forbundet i en første ende med håndstykket og forsynt med en andre skjærekant i en andre ende, hvor det mellom innerrø ret og ytterrø ret er opprettet en første klaring i en første, bakre sone og en andre sone i tilgrensning til skjærekantene, slik at skjærekantene bibeholdes i skjærestilling og hvor det er anordnet en andre klaring, større enn den første klaring, i en tredje sone mellom den første og den andre sone.

2. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den første sone er anordnet i tilgrensning til ytterrørets første ende.

3. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den første klaring har en bredde på ca. 0,006 mm.

4. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den andre klaring har en bredde på 0,05-0,08 mm.

5. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den første klaring er opprettet ved redusering av ytterrørets innerdiameter i den første og andre sone.

6. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at den første skjærekant er anordnet rundt en ringformet spiss av innerrøret, og at den andre skjærekant befinner seg på kanten av en skjæreåpning som er avgrenset i den andre ende av ytterrø ret, slik at den første skjærekant vil beveges glidende langs den andre skjærekant ved bevegelse av innerrøret i aksialretning.

7. Instrument i samsvar med krav 6, karakterisert ved at ytterø rets ytterspiss er lukket, at innerrø ret er hult og forsynt med en åpning som avgrenses av den første skjærekant, og at det gjennom innerrøret overfø res en sugekraft, for at bortskåret materiale skal oppsuges gjennom skjæreåpningen og innerrøret.

8. Instrument i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den andre ende av innerrø ret er bøyd i retning mot ytterrø rets skjæreåpning, og at instrumentet er utstyrt med en fø ring som forebygger dreiebevegelse av innerrøret.

9. Instrument i samsvar med krav 8, karakterisert ved at føringen omfatter en kile som er anbrakt på håndstykkets innervegg, og et stempel hvis sidevegg avgrenser et langsgående spor, og som er forbundet med innerrø ret, hvor stemplet er innmontert i håndstykket og innrettet for å beveges i aksialretning, slik at kilen beveges i sporet.

10. Instrument i samsvar med krav 1, karakterisert ved at håndstykket omfatter: en yttermantel som er åpen i begge ender; en fremre hette som avgrenser en aksialkanal for fastholding av ytterrøret og hvorigjennom innerrø ret er innført, hvor kanaldiameteren er litt mindre enn ytterrø rets ytterdiameter slik at ytterrøret kan pressinnpasses i aksialkanalen, og hvor den fremre hette videre omfatter en konisk yttervegg hvis diameter i forenden er litt større enn yttermantelens inner diameter, slik at den fremre hette kan pressinnpasses i yttermantelen; og en bakre hette som avgrenser en aksial kanal hvorigjennom innerrøret er innført, hvor den bakre hette dessuten omfatter en konisk yttervegg hvis diameter i den bakre ende er noe større enn yttermantelens innerdiameter, slik at den bakre hette kan pressinnpasses i yttermantelen.

11. Instrument i samsvar med krav 10, karakterisert ved at håndstykket omfatter: et stempel som er innmontert mellom den fremre og den bakre hette og som avgrenser en aksialkanal hvorigjennom innerrøret er innført og hvis diameter er litt mindre enn innerrø rets ytterdiameter, slik at innerrø ret kan pressinnpasses i kanalen, hvor stemplet videre omfatter et element som ligger tettsluttende an mot yttermantelens ringformede innervegg, for avgrensning av et kammer mellom elementet og den bakre hette; en fjæranordning for tvinging av stemplet i bakutgående retning; og et innløp til kammeret, som er forbundet med en trykkgasskilde, slik at når trykkgass innføres i kammeret, vil gassen utøve et fremadrettet trykk mot stemplet, som er større enn en motvirkende kraft fra fjæranordningen, hvorved stemplet skyves fremad når gassen innstrømmer i kammeret.

12. Instrument i samsvar med krav 11, karakterisert ved at stemplet omfatter en tappdel og en muffedel, hvor muffedelens innerdiameter er litt mindre enn tappdelens ytterdiameter, slik at delene kan sammenfø yes ved presspasning og elementet fastholdes mellom de pressinnpassede deler.

13. Instrument i samsvar med krav 11, karakterisert ved at den fremre hette avgrenser minst én utlø pskanal som strekker seg mellom en side i kontakt med et andre kammer som delvis avgrenses av stemplet, og en ytterflate av den fremre hette, slik at luft kan passere gjennom kanalen mellom det andre kammer og utsiden når stemplet beveges i aksialretning.

14. Instrument i samsvar med krav 11, karakterisert ved at den bakre hette videre avgrenser en gjenget kanal og omfatter en justerskrue med en ende som kan innføres i vekslende lengde i kammeret og som bringes i anlegg mot stemplets bakside når stemplet skyves bakover.

15. Instrument i samsvar med krav 10, karakterisert ved at det omfatter en spisshette-og hylseenhet som avgrenser et innløp for irrigasjonsfluidum, minst ett irrigasjonsutlø p som er anordnet i tilgrensning til hylsens ytterende som er plassert i tilgrensning til og bakenfor den andre skjærekant, og en kanal som forbinder innløpet med irrigasjonsutløpet, hvor enheten videre avgrenser en ringformet åpning og omfatter en ringformet flens som avgrenser et spor ved den ringformede åpning, og hvor forsiden av den fremre hette omfatter en stamme med en ringformet bø ssing som kan innpasses i det ringformede spor og derved fastholde enheten på den fremre hette.

16. Instrument i samsvar med krav 15, karakterisert ved at det omfatter en kile og avgrenser en forsenkning, hvor den ene av sporet og forsenkningen er anordnet på baksiden av spisshetten mens den annen er anordnet på den fremre hettes side i tilgrensning til nevnte bakside, slik at i hvert fall ett irrigasjonsutløp danner en vinkel på 90° med den andre skjærekant.