NO870454L - Generator for roerledning. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører produksjon av elektrisk kraft fra dynamisk energi i et fluid som transporteres gjennom en strømningsledning eller rørledning, og vedrører nær-mere bestemt produksjon av elektrisk kraft på fjerntliggende steder i en strømningsledning eller rørledning benyttet for transport av fluider.

Elektrisk kraft behøves for mange operasjoner som utføres i forbindelse med produksjon, oppsamling og fordeling av fluider og forskjellige strømningsmedia i petroleumsindustrien. Eksempelvis krever flere-brønnsoppsamlingsutstyr elektrisk kraft for kontrollpaneler for varmere og prosessutstyr, separator-kontrollpaneler, varmere for tanker og strømningsledninger, brannbekjempelse, gassdetektorsystemer, elektrohydrauliske pumper, kjemiske injeksjonspumper, telemetriutstyr og mikro-prosessorbaserte kontrollsystemer. Elektrisk kraft er også nødvendig ved fjerntliggende brønner såsom karbondioksydpro-duserende og-injiserende brønner, gassinjeksjonsbrønner og vanninjeksjonsområder. Elektrisk kraft er nødvendig for å aktivisere justerbare strømningsledningsdyser, strømningsled-ningsvarmere, sikkerhetssystemer og mikroprosessorbasert telemetriutstyr. Elektrisk kraft er nødvendig for rørledning-er, nær rørledningsventiler for kraft til kontrollsystemer for ventilaktivatorer, ledningsbruddsysterner, elektrohydrauliske kraftpakker og telemetriutstyr. For havbaserte anvendelser er elektrisk kraft nødvendig for navigasjonssystemer såsom tåkelurer, navigasjonslys og kommunikasjonssystemer. Kort sagt finnes det mange forskjellige fjerntliggende steder hvor kontinuerlig elektrisk kraft eller intermittent elektrisk kraft er nødvendig for å utføre operasjoner i petroleumsindustrien. På mange av disse steder er det uøkonomisk å benytte motordrevne generatorer. Solcellepaneler har vært benyttet for å gi elektrisk kraft på fjerntliggende steder. Til havs har man lagt sjøkabler for å bringe elektrisk kraft til fjerntliggende steder.

Forskjellige tidligere kjente anordninger er blitt benyttet

i et forsøk på å produsere elektrisk kraft fra dynamisk energi i et arbeidsfluid som strømmer gjennom en rørledning i petro-

leumsindustrien. Disse systemer har vanligvis benyttet løpe-hjul eller turbinrotorer montert i strømningsledningen med aksen forløpende enten parallelt med eller sammenfallende med strømningsledningens akse for å gi tilstrekkelig akselkraft til å drive en vanlig elektrisk generator. Eksempelvis har det vært benyttet akseldrevne likestrømsgeneratorer forsynt med permanente magneter, børster og kommetator drevet av koak-siale boreslamsturbiner nede i borehull i en borestreng for å gi kraft til borehullslogging og annet utstyr.

I tillegg til konvensjonelle aksialstrømningsturbiner har akselkraft også blitt produsert i andre anvendelser ved bruk av impulsturbiner som har tatt kraft fra fluider som påvirker turbinene ved deres periferi. Impulsturbiner drevet av en rekke dyser plassert langs periferien av et kammer som inneholder turbinen er vist i US patent nr. 4 060 336 og 4 150 918.

Intet tidligere kjent apparat som benytter en turbindrevet generator til å omdanne dynamisk energi i et arbeidsfluid i en strømningsledning til elektrisk kraft er kjent hvor den turbindrevne generator kan monteres og demonteres mens fluidet strømmer gjennom ledningen. Videre har ingen av de tidligere kjente anordninger et valgfritt fluidomløp som kan føre fluid rundt turbinen når elektrisk kraft ikke er påkrevet og som tillater valgfri aktivisering av turbinen etter ønske.

Oppfinnelsen omfatter således en anordning for bruk i konvertering av dynamisk energi i et fluid som strømmer i en ledning, strømningsledning eller rørledning, til elektrisk energi som er tilgjengelig på forutbestemte steder mellom endene av ledningen, hvilken anordning omfatter en turbin som drives av fluidet som strømmer i ledningen, hvilken turbin er koblet til en elektrisk generator. Et separat organ såsom et ventilhus er innlemmet i strømningsledningen på hvert forutbestemte sted, og turbinen og generatoren kan være festet til ventilhuset. Ventilhuset omfatter et avledningsrørapparat for å omdirigere i det minste en del av strømmen i ledningen i en bane på tvers av ledningen. Det omdirigerte fluid bringes til kontakt med rotasjonsturbinen for å produsere roterende kraft ut fra trykkfallet i arbeidsfluidet, gjennom en dyse plassert inntil periferien av turbinen. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen roterer turbinen om en akse som forløper på tvers eller perpendikulært på aksen av fluidledningen eller strømningsledningen. En omløpspassasje som står i forbindelse med ventilhuset og kan forskyves mellom en første og andre stilling tilveiebringer midler for å omdirigere fluid fra kontakt med turbinen. Denne, omløpspassasje kan forskyves til en stilling hvor den gir forbindelse mellom det oppstrøms og det nedstrøms parti av ledningen. Når omløpspassasjen gir forbindelse mellom ledningens oppstrøms og nedstrøms partier kan turbinen og generatoren fjernes fra ventilhuset uten å forstyrre strømmen gjennom kanalen eller rørledningen. Bruk av et ventilhus som har dette interne omløpsparti gir også mulighet for anbringelse av en turbingenerator på ethvert sted hvor et ventilhus er innlemmet i ledningen på ethvert tidspunkt under ledningens bruk. Omløpspartiet eller glideventilen påvirkes utenifra slik at omløpspartiet eller glideventilen kan forbli lukket inntil det blir nødvendig å aktivisere turbingeneratoren.

Til bedre forståelse av oppfinnelsen skal den beskrives nær-mere under henvisning til det utførelseseksempel som er vist på vedføyede tegninger. Fig. 1 er et snitt gjennom en rørlednings-turbingenerator og -ventilhusmontasje innlemmet i en strømningsledning på et forutbestemt sted.

Fig. 2 er et snitt langs linjen 2-2 på fig. 1.

Fig. 3 er et riss av ventilhuset med omløpsventilen i lukket stilling, hvor turbinen og generatoren er blitt fjernet fra ventilhuset. Fig. 4 viser en typisk installasjon som benytter turbingeneratoren i en strømningsledning nær et brønnhode benyttet for å gi kraft til en mikroprosessorbasert elektrohydraulisk kontrollpakke for en enkelt brønn.

Den elektriske turbindrevne rørledningsgenerator 2 omfatter

i den foretrukne utførelse av oppfinnelsen et ventilhus 4, som er innlemmet i en strømningsledning eller rørledning 6, og en elektrisk generator 8, en turbin 10 og en glide- eller sluseventilinnretning 18 og 20, innbefattende en omløpsseksjon 18c. Turbinen 10 og generatoren 8 kan være montert på ventilhuset 4 . I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen ut-gjøres strømningsledningen 6 av en konvensjonell strømnings-ledning eller rørledning benyttet for transport av petrole-umsfluider såsom råolje. Eksempelvis kan ledningen 6 være en rørledning som forløper over lengre distanser til lands, eller den kan utgjøres av en ledning i et oppsamlingssystem plassert i et oljefelt som har flere produserende brønner. Vanligvis, men ikke nødvendigvis, vil ledningen 6 omfatte et overflateparti hvor det er adkomst for befestigelse, fjerning eller vedlikehold av kraftgeneratoren. Ventilhuset 4 har flensfoirsynte partier 4a i hver ende og midler for å oppta en flerhet bolter 12 for befestigelse og innlemmelse.av ventilhuset 4 i strømningsledningen. Ventilhuset 4 er blitt innlemmet, i strømningsledningen på et tidspunkt hvor det ikke strømmet noen fluider i angjeldende parti av strømningsled-ningen. Således kan ventilhuset 4 innlemmes i en ny rørled-ning på et eller flere forutbestemte steder hvor elektrisk kraft senere vil trenges. Ventilhuset 4 kan innsettes i strømningsledningen 6 uavhengig av generatoren 8 og turbinen 10. Derfor kan generatoren 8 og turbinen 10 festes til ventilhuset 4 etter den opprinnelige installasjon av ventilhuset 4 når behovet for elektrisk kraft oppstår.

Ventilhuset 4 har en første eller oppstrøms strømningspas-sasje 14 som er innrettet med strømningspassasjen gjennom den oppstrøms seksjon av rørledningen eller kanalpartiet 6.

I den foretrukne utførelse er innerdiameteren av den oppstrøms passasje 14 lik innerdiameteren av den oppstrøms ledningssek-sjon. En lignende nedstrøms passasje 26 står i forbindelse med den nedstrøms strømningsledning 6. I den foretrukne ut-førelse er den andre eller nedstrøms strømningspassasje 26 koaksial med den oppstrøms eller første passasje 14. Mellom endene av ventilhuset 4 strekker det seg en tversgående vegg eller skillevegg 78, som adskiller den første eller oppstrøms passasje 14 fra den andre eller nedstrøms passasje 26. I utførelsen vist på fig. 1 er en plugg 70 som inneholder en dyse 68 innsettbar i skilleveggen 78. Dysen 68 gir direkte forbindelse mellom den oppstrøms strømningspassasje og ned-strøms strømningspassasje 26. Pluggen 70 kan fjernes og erstattes med en massiv plugg for å forhindre direkte forbindelse mellom strømningspassasjen 14 og strømningspassasjen 26. Slik det vil fremgå av det følgende, er bruken av en plugg, f.eks. såsom pluggen 70 med dysen 68, relatert til de relative strømningshastigheter i kanalen 6 og turbinen 10.

Den midlere skillevegg 78 skaper en tversgående tredje strømningspassasje 16, som står i direkte forbindelse med den oppstrøms passasje 14. I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen strekker den tversgående passasje 16 seg perpendikulært på aksen av den oppstrøms strømningspassasje 14 og aksen av den rørformede kanal 6. Strømningspassasjen 16 åpner uten-for hovedventilhuset 4, og på fig. 1 er den vist innrettet med en strømningspassasje 18a som befinner seg i en forskyvbar glider eller sluse 18 som kan festes på toppen av ventilhuset 4. En fjerde strømningspassasje 24, som også strekker seg på tvers av kanalens 6 akse, er plassert på motsatt side av skilleveggen 78 i forhold til den tredje strømningspassasje 16.

I den foretrukne utførelse av oppfinnelsen har strømningspas-sasjen 24 en diameter som er lik eller større enn diameteren av den nedstrøms strømningspassasje 26 som strømningspassasjen 24 står i forbindelse med. Strømningspassasjen 24 åpner i den øvre overflate av ventilhuset 4 i den flate som er i kontakt med den forskyvbare glider 18 festet til ventilhuset 4.

En mottrykksventil 72 er plassert i det nedre parti av ventilhuset 4 og står på den ene side i forbindelse med den opp-strøms strømningspassasje 14. Mottrykksventilen eller tilbakeslagsventilen 72 kan omfatte en vanlig tilbakeslagsventil som har et stempel eller en kule som er fjærbelastet til anlegg mot et ventilsete i denne. Den fjærbelastede kule eller stempel (ikke vist) holdes i kontakt med ventilsetet for å forhindre fluidstrømning fra nedstrøms siden av ventilen 7 2 inn i den oppstrøms strømningspassasje 14. Når trykket i den oppstrøms strømningspassasje 14 er tilstrekkelig til å over-vinne fjærbelastningen mot kulen, tvinges kulen bort fra sitt sete og tillater strømning fra den oppstrøms strømningspas-sas je 14 inn i tilbakeslagsventilen 72. Når trykkdifferensialet mellom den første og andre strømningspassasje som virker på tilbakeslagsventilen 72 når et forutbestemt nivå, åpner ventilen slik at omdreiningstallet og dreiemomentet av turbinen holdes innenfor forutbestemte grenser. En aksialt for-løpende kanal 74, som står i forbindelse med nedstrøms siden av tilbakeslagsventilen 72, møter en tversgående strømnings-passas je 76. Den tversgående strømningspassasje 76 står i sin tur i forbindelse med de nedstrøms strømningspassasjer 24 og 26. Strømningspassasjen 74 er boret i siden av ventilhuset 4 og krysser strømningspassasjen 76 som er boret fra den nedre flate av ventilhuset 4. Strømningspassasjene 72 og 76 er forsynt med plugger for å tette strømningspassasjene.

En sluse- eller glideventil omfatter to plane metallseksjoner 18 og 20. Den nedre glideventilseksjon eller -skive 18 er plassert i kontakt med den øvre flate på ventilhuset 4. En første sylindrisk åpning 18a er innrettet med ventilhusets strømningspassasje 16 i den stilling som er vist på fig. 1.

En O-ringtetning 32 er montert i et spor i ventilhuset 4 og omslutter fullstendig både fluidpassasjen 16 og fluidpassasjen 18a, for således å sikre tetning i denne forbindelse mellom ventilhuset og glideskiven 18. En større O-ringtetning 4 0 strekker seg rundt og nær periferien av skiven 18 for ytterligere å etablere tetning mellom ventilhuset 4 og glideventilskiven 18. Et andre hull 18b strekker seg gjennom glideventilskiven 18 og er plassert i forbindelse med strømningspas-sasjen 24 i ventilhuset 24 i den utformning som er vist på fig. 1. Glideventilskiven 18 har også en annen åpning for å oppta en tapp 48, som også befinner seg i inngrep med et gjenget hull i det øvre parti av ventilhuset 4.

En andre skive 20 er plassert i overlappende kontakt med glideventilskiven 18. Den plane glideventilskive 20 har også gjengede åpninger for å oppta en tapp 46 og åpninger for tappen 48. Tappen 48 har imidlertid et hode som samvirker med en skulder på oversiden av det hull som strekker seg gjennom skiven 20. En O-ringtetning 38 strekker seg rundt periferien av skiven 18 for å tette mellom skiven 18 og skiven 20. En O-ringtetning 4 2 strekker seg langs den øvre flate på ventilskiven 18 for å sikre tetning mellom skiven 18 og skiven 20 rundt en åpning 20b som står i forbindelse med åpningen 18b i den konfigurasjon som er vist på fig. 1. En åpning 20a på den motsatte side av skiven 20 er innrettet med åpningen 18a i den konfigurasjon som er vist på fig. 1. En O-ringtetning 54 danner tetning ved forbindelsen mellom åpningene 18a og 20a.

Generatoranordningen omfatter et ytre hus 30 og en flens 44 som er sveiset eller på annen måte stivt forbundet ved hjelp av konvensjonelle midler med generatorhuset 30, idet flensen 44 er plassert overlappende med glideventilskiven 20. Flensen 44 har et hull for opptagelse av tappen 46. Det vil forstås at ytterligere tapper 4 6 kan være anordnet for stivt å for-binde generatoren med ventilskiven 20. En O-ringtetning 36 er plassert nær periferien av skiven 20 for å etablere tetning mellom skiven 20 og flensen 44. En ringformet åpning 22 er tildannet i den nedre flate av flensen 44. Slik det best vil fremgå av fig. 2, står denne ringformede åpning i forbindelse med strømningspassasjen som omfatter seksjonene 16, 18a og 20a. En ringformet skillevegg 52, som er plassert i kontakt med den øvre flate på skiven 20 ved den nedre ende av flensen 44, adskiller det ringformede hulrom 22 fra et indre hulrom 25. En dyse 28 forløper gjennom en fjernbar ringformet skillevegg 52 for å etablere forbindelse mellom det ytre hulrom 22 og det indre hulrom 25. Det indre hulrom 25 som defineres av skilleveggen 28 og av en utsparing i den øvre flate på ventilskiven 20, er sylindrisk og er innrettet til å oppta en turbinrotor 10 hvis rotasjonsakse er orientert perpendikulært på strømningspassasjene 14 og 26 i ventilhuset 4.

Turbinen 10 omfatter en rotor som er beskrevet i større detalj i US patent nr. 4 150 918, som herved medtas som referan-se. Det ytre parti av impulsturbinrotoren 10 har skovler som er innrettet med dysen 28, som beskrevet i større detalj i

US patent nr. 4 150 918, for overføring av kinetisk energi

i fluidet som strømmer fra dysen 28 til reaksjonskontakt med turbinrotoren 10, til roterende mekanisk energi som gir tilstrekkelig effekt til å drive generatoren 8. Trykkfallet gjennom dysen 28 fra det relativt høy-trykksområde i strøm-ningspassas jene 14, 16, 18a, 20a og i det ytre ringformede hulrom 22 til det relativt lavere trykk på nedstrøms siden i det indre hulrom 25, strømningspassasjene 20b, 18b, 24 og 26, gir energi til å drive turbinen. Turbinens aksel 50 strekker seg perpendikulært på strømningspassasjene 14 og 26 og på strømningspassasjen i ledningen 6, og strekker seg oppad inn i den i og for seg konvensjonelle generator 8. Rotasjon av turbinen 10 og akselen 50 gir således roterende mekanisk energi for drift av en konvensjonell generator for å produsere likestrøm. Konvensjonelle lagre 58 er plassert rundt akselen 50 på vanlig måte.

Generatoranordningen 8 omfatter en øvre belg 64, som omgir øvre lagre 62 plassert ved den øvre ende av turbinakselen 50. Midler er anordnet for å utligne kraften på motstående sider av lagrene 62 og lagrene 58. Et fluid er helt inn i generatorhuset, og luft har fått unnslippe fra det indre av belgen 62. En separat strømningsledning 60 strekker seg oppad i det ytre generatorhus 30 på utsiden av belgen 64. Strømningsledningen 60 står i forbindelse med det indre hulrom 25 hvori turbinen 10 og arbeidsfluidet med relativt lavere trykk foreligger. Arbeidsfluidet virker således mot utsiden av belgen og mot trykket av fluidet i dennes indre. Belgen tjener til å sikre at trykket i fluidet i det indre av generatoren er likt trykket i det indre hulrom 25 som virker i området for den nedre ende av akselen ved lagrene 58. Således vil fluidtrykket som virker mot de avtettede aksel-ender til enhver tid være balansert. Konvensjonelle elektriske komponenter 66 for å regulere kraftproduksjonen av generatoranordningen 8 er plassert ved det øvre parti av generatoranordningen i det ytre generatorhus 30. Elektriske sig-naler og kraft bringes ut gjennom en høyttrykks elektrisk kobling 56.

Fig. 3 viser konfigurasjonen av ventilhuset 4 og glideventil-skivene 18 og 20 når generatoren 8 er fjernet. Det skal poengteres at ventilskiven 18 er blitt rotert for å innrette den lateralt forløpende strømningspassasje 18c med strømnings-passasjene 16 og 24 for derved å gi direkte forbindelse fra strømningspassasjen 14 gjennom passasjen 16, gjennom passasjen 18c og gjennom passasjen 24 inn i strømningspassasjen 26.

En innsnevring kan være anordnet i passasjen 18c for å simu-lere det trykkfall som er resultatet av fluidets passasje gjennom dysen 28 for å forhindre plutselige trykkøkninger på nedstrømssiden når ventilskiven 18 lukkes. Ventilskiven 18 forskyves fra den stilling som er vist på fig, 1 til den stilling som er vist på fig. 3 ved å gripe periferien av glideventilskiven 18 ved hjelp av konvensjonelle midler og rotere ventilskiven. Rotasjon av ventilskiven 18 stoppes av tappen 48 når passasjene 18a og 18c er bragt ut av innret-ning med passasjene 16 og 24 og når omløpspartiet 18c på undersiden av glideventilskiven 18 er i den stilling som er vist på fig. 3. Når generatoren som vist på fig. 1 skal fjernes, er første trinn å rotere glideventilskiven 18 fra den stilling som er vist på fig. 1 til den stilling som er vist på fig. 3. Strømningen fortsetter i kanalen 6 gjennom passasjene 14 og 26 i ventilhuset 4, men i den konfigurasjon som er vist på fig. 3 strømmer fluidet utenom turbinen 10. Turbinen 10 og generatoren 8 kan derfor lett fjernes ved å fjerne tappen eller bolten 46 fra ventilhuset 4 mens fluid fortsetter å strømme gjennom kanalen. Generatoren 8 og turbinen 10 forbundet med denne kan også monteres til ventilhuset 4 plassert i strømningsledningen 6 når det blir nødvendig å

ta kinetisk energi ut av arbeidsfluidet for å produsere elektrisk kraft på et forutbestemt sted langs strømningsledning-en. Så snart generatoren 8 og turbinen 10 er montert, roteres glideventilskiven 18 fra den stilling som er vist på fig. 3 til den stilling som er vist på fig. 1 for å lede fluid inn i det indre hulrom 25, slik at trykkfallet gjennom dysen 28 aktiviserer turbinen 10.

Avhengig av strømningshastighetene gjennom kanalen 6 og de optimale strømningshastigheter som dysen 28 krever for å aktivisere turbinen 10, kan det være nødvendig å tilveie- bringe en kontinuerlig åpen alternativ passasje som lar fluidet passere forbi turbinen 10 kontinuerlig. Pluggen 70 som inneholder dysen 68 kan festes i skilleveggen 78 for å gi en kontinuerlig ventilering fra den høyttrykks oppstrøms strøm-ningspassas je 14 til den lavttrykks nedstrøms strømningspas-sas je 26. Det skal poengteres at trykkfallet gjennom dysen eller ventilasjonsåpningen 68 er hovedsakelig likt trykkfallet gjennom dysen 28 og over turbinen 10. Således kan en andel av fluidet i kanalen 6 benyttes som arbeidsfluid for å drive turbinen 10 og produsere elektrisk kraft, mens den gjenvær-ende andel av fluidet kan ventileres gjennom dysen 68. Dersom fluidtrykket i strømningsledningen av en eller annen grunn er større enn ventet eller fluktuerer, gir mottrykksventilen 72 et separat fluidomløp gjennom passasjene 74 og 76. Når trykket i strømningspassasjen 14 overskrider trykket i strøm-ningspassas j en 26 tilstrekkelig mye til å tvinge tilbakeslagsventilen bort fra sitt sete mot virkningen av en fjær (ikke vist), kan fluid strømme gjennom tilbakeslagsventilen direkte mellom passasjene 14 og 26. Det skal bemerkes at tilbakeslagsventilen 26 kan endres etter ønske, og pluggen 70 kan dimensjoneres for å gi den forønskede dyseåpning 68. Videre kan en massiv plugg innlemmes i veggen 78 slik at anordningen kan benyttes uten noe kontinuerlig åpent omløp.

Fig. 4 viser en illustrasjon av en typisk situasjon hvor en strømningslednings-kraftgenerator benyttes. Det vil ses at generatoren 2 er plassert i strømningsledningen 6 med ventilhuset 4 mellom ender av strømningsledningen. Strømningsled-ningen 6 strekker seg direkte fra et brønnhode 100. Elektrisk kraft som produseres av generatoren 2 kan derved benyttes til å drive en mikroprosessorbasert, elektrohydraulisk kontrollpakke 102 for en enkelt brønn. Det vil naturligvis forstås at eksempelet vist på fig. 4 utgjør kun én av mange mulige anvendelser av strømningsledningsgeneratoren som her er vist. Andre anvendelser i strømningsledninger som strekker seg direkte fra en enkelt brønn eller i brønnsamlesystemer eller i rørledninger som fører fluider fra et punkt til et annet vil være innlysende for fagmannen.

Selv om oppfinnelsen er blitt beskrevet i form av et spesielt utførelseseksempel som er vist i detalj, vil det forstås at dette er gjort kun av illustrasjonshensyn og at oppfinnelsen ikke er begrenset til dette siden alternative utførelser og bruksmåter vil være innlysende for fagmannen i lys av denne beskrivelse. Således kan det utføres modifikasjoner uten å avvike fra oppfinnelsens ramme og idé.

Claims (3)

1. Anordning for bruk i konvertering av dynamisk energi i et fluid som strømmer i en kanal til mekanisk energi, omfattende en turbininnretning for å omdanne dynamisk energi i et fluid til roterende mekanisk energi, hvilken turbininnretning omfatter et hus som definerer innløps- og utløpspas-sasjer for fluidet i dets ene endeflate, et avledningsrør som danner et parti av kanalen, hvilket avledningsrør har ikke-kommuniserende første og andre strømningspassasjer ved hver ende, som hver er innrettet med aksen av kanalen, en tredje strømningspassasje som kommuniserer med den første passasje og strekker seg på tvers av kanalens akse til en plan ytterflate på nevnte avledningsrør, og en fjerde strøm-ningspassas je som kommuniserer med nevnte andre strømnings-passasje og strekker seg på tvers av kanalens akse til nevnte plane ytterflate, midler for fjernbar montering av turbin-huset på den plane ytterflate av avledningsrøret med nevnte tredje og fjerde strømningspassasjer innrettet med hhv. tur-bininnløpspassasjen og fluidutløpspassasjen, og et glideventillegeme som på tett måte er anbragt mellom nevnte endeflate på turbininnretningen og nevnte plane ytterflate på avled-ningsrøret, hvilket glideventillegeme er angulært forskyvbart om sin akse mellom en første stilling som etablerer direkte fluidkommunikasjon mellom den tredje og fjerde strømnings-passasje for således å isolere turbinens innløp og utløp, og en andre stilling i hvilken nevnte tredje strømningspassasje kommuniserer med turbininnløpsfluidpassasjen og nevnte fjerde strømningspassasje kommuniserer med nevnte turbinutløpsfluid-passas je, hvorved mekanisk energi kan produseres på ethvert sted langs kanalen hvor et avledningsrør er plassert i kanalen og fluid kan strømme mellom seksjoner av kanalen gjennom avledningsrøret under montering og demontering av turbininnretningen i forhold til kanalen.

2. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en elektrisk generatorinnretning som er koaksialt festet til turbininnretningen og drives av denne.

3. Anordning ifølge krav 1, karakterisert ved at den videre omfatter en reduksjonsdyse som gir forbindelse mellom nevnte første og andre strømningspassasjer for å begrense trykkdifferensialet mellom nevnte tredje og fjerde strømningspassasjer.