NO864929L - Snekjetting. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en snekjetting med en indre og en ytre sidekjetting og hovedsakelig L-formede bøyler, idet den indre og ytre sidekjetting er festet til et ben av en bøyle i hver ende og eventuelt også stedvis langs sin lengde.

Snekjettinger av denne type, og for så vidt også alle andre kjente snekjettinger, må monteres i to etapper dersom de skal kunne spenne om hele hjulets omkrets.

Først blir kjettingen hengt over hjulet og de frie ender forbundet med hverandre. Da hjulet står på marken blir en del av hjulet, nemlig anleggsflaten mellom hjulet og marken, ikke dekket av snekjettingen. Deretter kjører man noen hjulomdreininger inntil snekjettingen har fordelt seg jevnt langs hjulets omkrets. I neste omgang må man stige ut påny og etterstramme kjettingen.

Dersom kjettingen blir slik dimensjonert at den ikke helt omslutter hjulets omkrets, kan den monteres i ett trinn. Slike snekjettinger er imidlertid farlige ved bremsing, fordi hjulet da vil dreie seg så lenge til et sted uten snekjetting berører marken, hvoretter hjulet blokkerer. En snekjetting som ikke omspenner hjulet fullstendig er således verdiløs ved bremsing.

Fra CH-PS nr. 556 251 er det allerede kjent å for-binde den egentlige snekjetting med hovedsakelig L-formede bøyler for å lette monteringen og forhindre sammenfiltring av kjettingen. Imidlertid lider også denne snekjetting av ovennevnte mangler, spesielt må den monteres i to etapper.

Det er formålet med foreliggende oppfinnelse å

tilveiebringe en snekjetting som er monterbar i ett trinn og som fullstendig omspenner hjulet.

Denne oppgave er ifølge oppfinnelsen løst ved en snekjetting av den innledningsvis nevnte type, hvor bøy-lene med sitt andre ben er dreibart festet til en basisplate, og at bøylene som endene av sidekjettingene er festet til, er forspennbare mot hverandre ved hjelp av en f jaer innretning.

Monteringen av snekjettingen ifølge oppfinnelsen skjer på følgende måte: Bøylene klappes sammen og legges på hjulet med benene som sidekjettingene er festet til. Deretter blir bøylene ført fra hverandre inntil de ytterste bøyler, dvs. bøylene som endene av sidekjettingene er festet til, berører marken. Deretter blir disse to bøyler forspent av fjærinnretningen. Etter disse få håndgrep kan kjøringen fortsette. Under de påfølgende hjulomdreininger fordeler snekjettingen seg likt rundt dekket og spenner seg selv ved hjelp av fjærinnretningen. Etterspenning av snekjettingen blir dermed unødvendig.

Snekjettingen er egnet for alle typer kjøretøyer som trenger en glidebeskyttelsesanordning, fra lette kjøretøyer til tunge kjøretøyer. Spesielt når snekjettingen skal anvendes for tunge kjøretøyer er det hensiktsmessig at det på de bøyler som endene av sidekjettingene er festet til, er anordnet en automatisk lås som forbinder bøylene når de berører hverandre. Derved er snekjettingen sikkert festet til dekkene selv ved store drivkrefter. Ved lette kjøretøyer er denne lås unødvendig selv når drivkraften overskrider fjærinnretningens kraft, fordi kjettingen hindres i å gli på dekket på grunn av dettes profil .

Det er fordelaktig at bøylene som sidekjettingenes ender er festet til er lengre enn de andre bøyler, slik at opplagringen av bøylene i montert tilstand på basisolaten ligger utenfor hjulets midtpunkt. Ved hjelp av dette opp-nås det at bøylene ikke ligger direkte an mot dekket under snekjettingens montering, slik at snekjettingen ikke så lett fanges opp i dekkets profil. Først i montert tilstand ligger bøylene an mot dekket.

Ifølge en utførelsesform av oppfinnelsen består fjærinnretningen av et forskyvbart åk som to strekkfjærer er festet til, to ruller som er dreibart lagret på basisplaten, og to forankringspunkter for tau på de bøyler som endene av sidekjettingene er festet til, idet disse tau på den ene side er forbundet med de frie ender av strekkfjærene og på den annen side er festet til forankrings-punktet på den respektive bøyle og er ført via vende- rullene. Ved forskyvning av åket blir strekkfjærene spent. Dersom tauene på forhånd er ført over rullene og forbundet med de respektive forankringer, blir dermed bøylene forspent mot hverandre ved hjelp av fjærinnretningen .

Forskyvningen av åket kan skje ved at det til åket er festet en mutter som griper inn med en spindel. Ved dreining av spindelen, noe som kan gjøres lettere ved hjelp av et kardanledd, forskyves åket.

Ifølge en annen utførelsesform av oppfinnelsen er åket forbundet med en tannstang som griper inn med et tannhjul. I dette tilfelle kan tannstangen samt åket forskyves ved hjelp av dreining av tannhjulet. Ifølge en ytterligere utførelsesform av oppfinnelsen er åket forskyvbart ved hjelp av et taljeverk eller ved hjelp av en spennbøyle via et snortrekk.

Det er hensiktsmessig at åket kan sikres i spent

stilling ved hjelp av en 1åseanordning. Ved anvendelse av en spindel kan imidlertid åket vanligvis ikke forskyves u-tilsiktet, men ved stadig vibrasjon under kjøringen er det dog mulig at spindelen dreier seg og slakker på forspen-ningen dersom en låseanordning ikke foreligger. Dertil blir spindelen eller tannstangen avlastet ved hjelp av låseanordningen.

Oppfinnelsen skal forklares nærmere under henvis-ning til de vedføyede tegninger.

Fig. 1 viser en snekjetting ifølge oppfinnelsen under pålegning;

fig. 2 - 6 viser skjematisk de forskjellige stil-linger av snekjettingen under pålegningen;

fig. 7 viser fjærinnretningen ifølge oppfinnelsen.

På fig. 1 ser man hovedsakelig bare snekjettingens ytre sidekjetting. På innsiden av dekket (ikke synlig) befinner den indre sidekjetting seg på hovedsakelig sym-metrisk måte. Endene av sidekjettingene er festet til to L-formede bøyler 2 (i det følgende kalt de ytre bøyler). L-formen på bøylene 2 ser man best på høyre del av fig. 2. Det foreligger ytterligere to L-formede bøyler 3, som er festet til punkter langs sidekjettingen (i det følgende kalt de indre bøyler). Samtlige bøyler 2, 3 er dreibart lagret til en basisplate 16.

Monteringen er skjemtisk vist på fig. 2-6. Bøylene 2, 3 legges sammenklappet over hjulet 4. Herved vil snekjettingen 1 henge ned som en bunt (fig. 2), deretter blir først de ytre bøyler 2 (fig. 3) og i neste omgang også de indre bøyler 3 (fig. 4) ført fra hverandre. Da den ytre bøyle 2 er lengre enn den indre bøyle 3, går bøylene 2, 3 klar av dekket 4 når dette gjøres. Først når kjettingen er fullstendig spent (fig. 6), ligger bøylene an mot dekket 4. Midtpunktet for lagringene av bøylene 2, 3 på basisplaten 16 befinner seg da utenfor hjulaksen. Etter at bøylene 2, 3 er ført fra hverandre (fig. 4), blir fjærinnretningen spent. Herunder virker det en kraft i retning av pilen 5 (fig. 5) på de ytre bøyler 2. Når man så kjører et stykke i retning 6 (fig. 6) med kjøretøyet, dreier de ytre bøyler 2 seg så meget at de berører hverandre. Derved er kjettingen ferdig montert. Det er ikke nødvendig å stige ut påny og etterstramme kjettingen. Det er imidlertid mulig å anordne en bolt 17 på den ene bøyle og en hake 18 Då den andre bøyle (fig. 1) som samvirker med hverandre. I anordningen vist på fig. 1 må haken være dreibar mot en fjærkraft i retning mot urviseren og være trykket mot et anslag i den viste stilling av denne fjær. Derved smekker haken 18 på plass når bøylene 2 berører hverandre.

Fjærinnretningen skal beskrives nærmere under hen-visning til fig. 7. På basisplaten 16, som bøylene 2, 3 er leddforbundet med, er det også dreibart lagret to ruller 8. I en føring 14 forbundet med basisplaten 16 er det lagret en føringsstang 13. Denne bærer i sin ene ende et åk 12, som to fjærer 7 er hektet inn i. Til den annen ende av fjærene 7 er det festet et tau 15. Dette tau 15 er ført over den respektive rulle 8 til den ytre bøyle 2. På disse bøyler befinner det seg gafler 9 e.l., som en løkke i enden av tauet 15 kan forankres til.

For spenning av fjærene foreligger det et tannhjul 19, som står i inngrep med fortanning på føringsstangen 13. Dersom tannhjulet 19 dreies mot urviseren ved hjelp av en ikke vist betjeningsanordning, skyves åket 12 oppad slik at fjærene spennes. Et tverrsteg 10 festet på føringsstangen og en hake 11 tjener til å låse åket i spent stilling. Denne hake er dreibar om en aksel 20. Når føringsstangen 13 er ført høyt nok opp, griper haken 11 inn under tverrsteget 10 og låser således førings-stangen 13 og åket 12. Ved demontering av kjettingen må haken 11 dreies et lite stykke om akselen 20 for at fjærene skal kunne avspennes. Når fjærene er spent, virker det ved hjelp av tauene 15 en kraft i retning av pilen 5 på de ytre bøyler 2, dvs. at de ytre bøyler blir trykket mot hverandre.

Claims (9)

1. Snekjetting med en indre og en ytre sidekjetting og hovedsakelig L-formede bøyler, idet den indre og ytre sidekjetting ved hver ende og eventuelt på steder langs sin lengde er festet til et ben av en bøyle, idet bøylene (2, 3) med sitt andre ben er dreibart festet til en basisplate (16), karakterisert ved at bøylene (2) som sidekjettingenes ender er festet til, er dreibare mot hverandre ved hjelp av en fjærinnretning.

2. Snekjetting ifølge krav 1, karakterisert ved at det på bøylene (2) som sidekjettingenes ender er festet til, er anordnet en automatisk lås (17, 18), som forbinder bø ylene (2) med hverandre når de berører hverandre.

3. Snekjetting ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at bø ylene (2) som sidekjettingenes ender er festet til, er lengre enn de andre bøyler (3), idet opplagringen av bøylene oå basisplaten (16) i montert tilstand ligger utenfor hjulets midtpunkt.

4. Snekjetting ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at fjærinnretningen består av et forskyvbart åk (12) som to strekkfjærer (7) er festet til, to ruller (8) som er dreibart lagret på basisolaten (16), og to forankringer (9) for tau (15) som er festet til bøylene (2) som sidekjettingenes ender er festet til, idet nevnte tau (15) på den ene ende er forbundet med de frie ender av strekkfjærene (7) og er ført over rullene (8) og er forbindbare med forankringer (9) på de respektive bøyler (2).

5. Snekjetting ifølge krav 4, karakterisert ved at åket oppviser en fast mutter som griper inn med en spindel.

6. Snekjetting ifølge krav 4, karakterisert ved at åket (12) er forbundet med en tannstang (13) som et tannhjul (19) griper inn i.

7. Snekjetting ifølge krav 4, karakterisert ved at åket er forskyvbart ved hjelp av et taljeverk.

8. Snekjetting ifølge krav 4, karakterisert ved at åket er forskyvbart ved hjelp av en spennbøyle via et snortrekk.

9. Snekjetting ifølge et av kravene 4-8, karakterisert ved at åket (12) er låsbart i spent stilling ved hjelp av en låseanordning (10, 11).