NO862172L - Apparat og fremgangsmaate for tilkopling av forbindelsesroer - Google Patents

Description

Oppfinnelsen gjelder et tilkoblingsrør for fjern-tilkobling av forbindelsesrør, som angitt i innledningen til patentkrav 1, samt en framgangsmåte for å gjennomføre en slik tilkobling. Det siktes her til forbindelsesrør brukt for å forbinde et brønnhode eller lignende utstyr med et fartøy, for lagring, behandling o.l. Det tales her om et rør tilknyttet fartøyet e.l. her kalt "ytre rør" og et rør forbundet med borebrønnen, her kalt "indre rør".

Tilkoblingen av et undervannsforbindelsesrør til et brønnhode ved hjelp av utstyr senket ned fra overflata er f. eks. beskrevet i US-PS 3.973.625 og 4.329.085. I disse skriftene blir forbindelsesrøret som strekker seg under vann, vanligvis senket ned fra overflata ved hjelp av et utleggingsfartøy, trukket i stilling ved hjelp av en vire og deretter ført på plass og koblet til det nedsenkete utstyret ved hjelp av fjernstyrte hydrauliske mekanismer.

Ved apparatet i det første patentskriftet blir utstyret for å rette opp og forbinde de to

forbindelsesrørene senket ned sammen med produksjonstreet og forblir under vann.

I det siste patentskriftet blir et første verktøy senket ned fra overflata for å trekke inn og rette opp det første forbindelsesrøret i forhold til det andre og et annet verktøy blir så senket ned etter opptaket av det første, for å opprette forbindelsen mellom rørene. Til slutt blir også opprettingsverktøyet tatt tilbake.

Apparatet i det første patentskriftet bruker ei tippbar, men ellers sideveis faststående trakt med en innvendig kam, inn i hvilken ei leddet endekappe og en skråkant-styring (som en del av den nedre rørenden) blir trukket av viren og hydrauliske organer, for å rette inn rørenden. Deretter ble endekappa låst i trakta og rørenden ble skråttstilt slik at den kunne føres inn i et cørendeopptak for å koble de to rørledningene sammen.

I det siste patentskriftet trekkes en nedre rørende som omfatter ei faststående endekappe, opp en rampe og inn i ei leddet trakt. Hydrauliske organer trekker trakta og endekappa inn i inntrekkingsverktøyet uten hensyn til aksiell plassering, men straks delene er inne i trakta og fastlåst blir en tannstangsforbindelse brukt for å dreie trakta, endekappa og avslutningen, for å bringe avslutningen aksialt riktig på plass. Den nedre avslutningen var imidlertid klar for sluttplassering og sammenkobling av rørene.

Straks rørene var klar for sammenkobling i det kjente patentskriftet, ble inntrekkingsverktøyet tatt tilbake og et avslutningsverktøy ble derretter senket ned, idet dette var utstyrt med et hydraulisk drevet rørarrangeraent som trakk de to navene noer hverandre og plasserte en pakning mellom dem. Derretter spente roterende aktuatorer de to navene hydraulisk sammen.

I det første patentskriftet er rørkoblinga en rektangulær flens på den indre rørenden, som passer sammen med en tilsvarende flens på den ytre rørende, hvilke ble trukket og kilet sammen av hydrauliske sylindre etter at ei pakningsplate er satt inn mellom flensene.

I det siste patentskriftet blir det brukt ei klemkobling.

Det viser seg i praksis at de kjente systemene krever forbedring selv om de omfatter ei rekke gode trekk, som bør beholdes.

Hovedformålet med oppfinnelsen er således å skape et forbedret koblingssystem hvor fordelene ved kjent teknikk er beholdt. En slik fordel er knyttet til bruken av to verktøy og to arbeidstrinn.

Et annet trekk er den beskrevne leddete koblingsanordningen for å orientere og føre på plass den ytre enden, hvilken har vist seg tilfredstillende. Det er funnet at selv om dette innrettingssystemet virker bra kan strekket som skapes av lange rør være større en den hydrauliske krafta som kreves for å trekke koblingsdelene sammen i trakta, fordi strekkbelastningene og de aksielle innrettningsbelastningene påtrykkes samtidig. Som det vil bli beskrevet nedenfor, er dette problemet blitt løst ved å bevege trakta og dens kam mot rørenden etter at viren har trukket endekappa inn i første inngrep med trakta. Trakta blir så skjøvet forover med hydraulisk kraft for å rotere den ytre rørenden og arbeider ikke mot strekket bakover fra røret. Senere i trekkoperasjonen brukes hydraulisk kraft til å bevege aksialt den ytre rørende horisontalt inn i sitt opptak, men dette utføres etter at den er blitt dreiet i riktig stilling. Belastningene bakover og belastningene for aksiell innretning blir behandlet adskillt.

Det er også funnet at det ved systemet i det første patentskriftet vil den rektangulære rørflensen og kileforbindelsen virke tilfredstillende for rør med 50-75 mm, men med økende rørdiameter og økende indre trykk, eller med rør som har forskjellig diameter, vil skillekreftene forårsake ujevn belastning på den rektangulære forbindelsen, hvilket forårsaker adskillelse og lekkasje.

Et annet trekk ved dette systemet, som har vist seg utilfredstillende, går på den kippbare trakta. Det økte strekket bakover ved lenger rør vil også her begrense de aksiale belastningene som kan tåles av kippe-konseptet. Oppfinnelsen har gått bort fra denne løsningen og forbedret systemet ved å bevege trakta lineært hydraulisk mot den ytre rørenden, hvor dreieopprettning kan skape avstand til andre elementer.

Et annet problemområde gjelder fjerningen av dekslet på det ytre røret. Det er hittil blitt brukt horisontale og vertikale kiler som av og til har løsnet og forårsaket at det ytre røret har fallt tilbake på havbunnen. Problemet er blitt løst ved å bruke låsemekanismer som kan åpnes hydraulisk, i de ytre rørendene.

Av det som er beskrevet foran går det fram at oppfinnelsen bruker ei ikke-kippbar, uleddet trakt som samvirker med ei leddet endekappe som først trekkes inn i trakta med inntrekkingskabelen og låses med en lås. Deretter oppnås aksiell oppretting ved samarbeid mellom endekappa og en skråkantstyring som virker mot en kam i trakta, ved å bevege trakta hydraulisk mot enden av det ytre røret, for å oppnå aksial oppretting uten behov for lineær trekkebevegelse samtidig. Når trakta er ført til endestilling, vil den fullføre den aksielle opprettingen av det ytre røret og i senterlinje-sammenfall, slik at det bare er nødvendig å forskyve rørenden horisontalt. Det skulle være klart at oppfinnelsen utnytter hydraulikk bare for lineær bevegelse av tunge deler, bruker færre bevegelige deler enn de kjente systemene og med prinsippet med på å forlate forskyvningen av rørenden horisontalt inn i endeopptaket, blir hele operasjonen forenklet.

Oppfinnelsens prinsipp er beskrevet delvis i den karakteriserede delen av patentkrav 1, som gjelder en anordning for tilkobling av et forbindelsesrør til et annet forbindelsesrør under vann, delvis i patentkrav 7 som beskriver en framgangsmåte for å gjennomføre en slik forbindelse.

Ytterligere fordelaktige trekk ved oppfinnelsen er angitt i underkravene.

Eksempel:

Oppfinnelsen vil nedenfor bli beskrevet nærmere under henvisning til tegningene, hvor: fig. 1 viser en typisk situasjon hvor en rørforbindelse opprettes mellom et indre rør og et ytre rør slik det er beskrevet ovenfor,

fig. 2 viser et planriss ovenfra av

røropprettingsarodulen ifølge oppfinnelsen,

fig. 3 viser et delvis oppsnittet sideriss av modulen i tig. 2, etter linje 3 - 3 i fig. 2,

fig 4. viser et planriss ovenfra av et setteverktøy

plassert over modulen i fig. 2

fig. 5 viser et sideriss som er delvis oppsnittet, og

som viser detaljer av setteverktøyet og midlene for å forbinde dem til opprettingsraodulen,

fig. 6 viser et aksialsnitt av et endestykke for det indre røret, med deksel,

fig. 7 viser et snitt etter linje 7 - 7 i fig. 6,

fig. 8A og fig. 8B viser sammen et oppdelt perspekt ivr iss av deler av trekkeverktøyet og den indre rør ende,

fig. 8C viser et forstørret riss av låsemekanismen i området til pila 8C til 8B,

fig. 9 viser et aksialsnitt som illustrere det ytre navet og dekslet, sett etter linje 9 - 9 i fig. 14

fig. 10 viser et perspektivriss som er delvis oppsnittet og forstørret i forhold til fig 8A, for å vise detaljer ved traktenheten,

fig. 11 viser et perspektivriss av deler av fig. 8, i forstørret gjengivelse for å illustrere detaljene ved mekanismen for å låse skråstyringen,

fig. 12, 13A og 13B viser perspektivriss av deler av 8A, som er forstørret for å vise detaljene ved låsemekanismen for å holde den ytre rørenden på plass i opptaket i den indre rørenden,

fig. 14 viser et perspektivriss av den ytre rørende,

fig. 15A - 15E viser detaljer som illustrerer trinnvis driften av rekkeverktøyet og den ytre rør ende,

fig. 16A og 16B viser sammen oppdelte perspektivriss av deler av tiltrekkingsverktøyet,

fig. 17 viser et sideriss av mekanismen for å ta bort dekkplata og sette inn ei tetningsplate, med tetningsplata innsatt,

fig. 18 og 19 viser perspektivriss av mekanismen for å fjerne dekkpluggen,

fig. 20 viser et perspektivriss av en del av mekanismen for å fjerne dekkpluggen, idet den samvirker med den ytre dekkplata,

fig. 21 og 22 viser sideriss av mekanismen for innsetting av tetningsplate, idet fig. 21 er sett etter linje 21 - 21 i fig. 17, men med tetningsplata utelatt, og

fig. 22 viset griperne utvidet for å frigi tetningsplata,

fig. 23 viser et enderiss, delvis oppsnittet, for å illustrere tetningsplata plassert i det indre navet,

fig. 24 viser et tverrsnitt etter linje 24 - 24 i fig. 23,

fig. 25A-E viser rekkefølgen for driften av tiltrekkingsverktøyet og forbindelsen av røret, mens

fig. 26 og 27 viser detaljer ved tiltrekkingen av rørforbindelsen, tilsvarende fig. 6.

Fig. 1 illustrerer en typisk situasjon hvor oppfinnelsen utnyttes. En undersjøisk brønn W på en havbunn er blitt boret, foringsrør nedsenket og faststøpt med et imidlertidig føringsfundament eller slammatte MM. En røropprettingsmodul AM er blitt senket ned fra en flytende rigg eller fartøy V, et skip eller, som vist en halvt nedsenket plattform, ved hjelp av føringsliner GL og forbundet med slammatta MM. Et fartøy B brukes for å senke ned et ytre rør FL med en ytre rørende O og deler av røret gitt oppdrift ved hjelp av et flyteorgan FG nær brønnen W.

Nå vil hver av underdelene som inngår i oppfinnelsen først bli beskrevet nærmere og deretter deres samvirke og funksjon.

En oversikt over oppfinnelsen omfatter beskrivelse av:

ei slammatte MM (fig. 3 og 5),

en røropprettingsmodul AM (fig. 1-5) med rørendeholdere TR (fig. 1-4, 8B, delvis vist i fig. 11-13B, 15A-15E, 16B og 25A-25E) med en indre rørendeenhet I (fig. 2 - 4, 6. 7 . 8B, 15A - 15E, 16B, 23, 24, 25A, 25E, 26 og 27), et setteverktøy (RT fig. 4 og 5) for å senke røropprettingsmodulen AM ned på slammatta MM,

Et trekkeverktøy PT (fig. 8A. 10, 13A. 13B, 15A-15E) for å opprette ytre endeenheter O (fig. 1, 8A, 8B, 15A-15E, delvis vist i fig. 16B, 25A-25E og 27) og trekke dem inn i rørendeholderne TR, samt

et tiltrekkingsverktøy MT (fig. 16A og 16B, 17-23, 25A-25E, 26 og 27) som forbinder de to rørendeenhetene slik at det opprettes fullstendige rørforbindelser.

Slammatta MM

slammatta MM eller et imidlertidig føringsfundament er det første utstyret som brukes under vann ved en slik flytende boreoperasjon. idet boringen og støpeoperasjonen gjennomføres gjennom denne, som danner referanser for disse operasjonene. Slamtuematta MM er et forholdsvis plant element 10 (vist hovedsakelig som basis linje i fig. 3 etc.) med et antall korte vertikale føringssøyler 12 hvortil føringslinene GL er festet, og den er festet til sjøbunnen. Føringslinene GL er forbundet med riggen V på overflata og brukes for føring av etterfølgende utstyr for boringen og tilkoblingsoperasjonene. Som det er vist nærmere i fig. 3 og 5 har slammatta MM også en sentral åpning 16 forsynt med ei trakt 20 (enkonisk formet føringsring) for nedsetting av ei føringshylse 22. Føringshylsa 22 er festet til et ytre brønnhodehus 24, vanligvis med en diameter på ca. 75 cm.,Blik at brønnhodehuset forlenges over oversida av slammatta, tor å tillate tilkobling av brønnhodet til

røropprettingsmodulen AM som vil bli beskrevet nedenfor. Brønnhodehuset 24 omfatter altså føringshylsa 22 og opprettingsribber 26 i trakta 20 og strekker seg oppover med et koblingsprofil 30 (omkretsspor) på sin utvendige flate nær åpningen 32 på brønnhodehuset 24. Vist i tegningen er også et tynnere, høytrykksbrønnhode 34.

Plasseringen av brønnhodehuset 24 er et av de første trinnene for opprettelsen av rørforbindelsen.

Et trekkeverktøy TT (fig. 8A og 8B, 10, 13A, 13B, 15A 15E) for å opprette ytre endeenheter O (fig. 1, 8A, 8B, 15A - 15E. delvis vist i fig. 16B, 25A - 25E og 27) og trekke dem inn i rørendekontaktene TR, samt

et tiltrekkingsverktøy MT (fig. 16A og 16B, 17 - 23, 25A - 25E, 26 og 27) som forbinder de to rørendeenhetene Blik at det opprettes fullstendige rørforbindelser.

Røropprettingsmodul AM

Røropprettingsmodulen AM er et fundament 40, vist plant og rektangulært, med en sentralt plassert åpning med ei nedoverrettet trakt 42, som er vist tydligere i fig. 5, for å bli ført ned over brønnhodehuset 24. En innvendig, sylindrisk vegg 24, som avgrenser åpningen, har ei rekke åpninger 46 gjennom hvilken låselabber 50 kan beveges inn som reaksjon på bevegelsen nedover av en låsering 52 ved aktivering av hydrauliske sylindre 54 på setteverktøyet RT, slik at fundamentet 40 låses til brønnhodehuset 24. Låseringen 52 er forsynt med vertikale søyler 56 og kan være forsynt med vertikale låseskruer 60 som aktiveres av hydrauliske aktuatorer 62 på setteverktøyet.

Opprettingsmodulen AM er hensiktsmessig holdt i avstand fra slammatta MM slik at det blir plass for trakta 42 etc, og den blir naturligvis ført på plass på slammatta MM ved hjelp av setteverktøyet RT festet til opprettingsmodulen AM med J-labber 64 som griper inn med J-slisser 66 i et ytre sylinderformet hus 70 som omslutter låseringen 52 og låselabbene 50 i opprettingsmodulen. Opprettingsmodulen har også føringssøyler 72 for føringslinene GL, hvilke passer over de korte føringssøylene 12 på slammematta og blir innstilt horisontalt med jekkskruer 74.

Opprettingsmodulen er bæreplate for rørende-koblingen TR. Når opprettingsmodulen er forberedt for påsetting på slammatta, omfatter hver av disse koblingene en indre rørendeenhet I. Rørendeenhetene er koblet til indre rør 76 som har forskjellige diametre, er lagt i sløyfe rundt det ytre huset til modulens brønnhodetorbindelse og koblet til vertikale rørender eller sentrere 80. Rørene 76 er også løsbart koblet med en rørbrakett 82 nær endekoblingen TR, for å holde endeenhetene i en tilbaktrukket stilling. Rørbraketten aktiveres hydraulisk slik at den frigjør rørene 76 på riktig tid. I denne tilbaketrukne stillingen er de indre endeenhetene holdt nær eller mot innsatser 86 som lukker et par horisontale slisser 90 i endekoblingene TR. I denne stillingen er også rørene 76 holdt tilbake mot deres naturlige forspenning mot oppretting, slik at frigjøringen av dem vil bevege endeenheten forover i forhold til den tilbaketrukne stillingen.

Opprettingsmodulen AM er fullstendig fri for fullføringstreet ("corapletion tree") og opereres forut for dette. Rørforbindelsen kan opprettes før eller etter at treet er på plass, fordi treets rør kan tilkobles de vertikale sentrererne 80.

Det skal bemerkes at de fleste av rørene 76 er et enkelt rør, selv om det kan være tale om hylser med flere rør som kan kobles til endekoblingen når de indre og ytre endeenhetene skal sammenføyes.

Setteverktøy RT

Setteverktøyet RT for setting og montering av røropprettingsmodulen AM på slammatta MM omfatter ei tøringsramme 100 med to svingbart tilkoblete, radialt forløpende armer 102 som ender i trakter 104 som samvirker med to av føringslinene GL slik at setteverktøyet RT og røropprettingsmodulen AM føres ned til slammatta MM. Setteverktøyet RT er også forsynt med en borerørkobling 106 for å senke setteverktøyet RT og den påsatte røropprettingsmodulen AM med et borerør.

Føringsramma 100 er et sylindrisk hus 110 med åpning nedover og med radialt innover-rettete J-labber 64 som kan gå i låseinngrep med J-slissene 66 i opprettingsmodulens hus 70. Svingeforbindelsen for armene 102 omfatter et bånd 112 som kan forskyves i spor 114 i huset 110. Knaster 116 begrenser armbevegelsen, som likevel tillater rotasjon av huset med borerøret slik at J-labbene kan roteres for å forbinde eller løsne labbene i forhold til slissene.

Føringsramma 110 er også forsynt med vertikalt plasserte hydrauliske låsesylindre 54, for å bevege søylene 56 festet i låseringen 52 slik at de går i inngrep, henholdsvis ut av inngrep med låselabbene 50 og brønnhodehuset 24. Føringsramma kan også ha aktuatorer 62 for å dreie låseskruene 50 slik at låseringen 60 bringes i inngrep med labbene i låst stilling. Både låsesylindrene og de hydrauliske aktuatorene er løsbart forbundet med søylene og låseskruene. Setteverktøyet er også forsynt med en hydraulisk koblingsboks 120 som inneholder slanger for tilkobling av de hydraulsike elementene til en kompressor på riggen.

Setteverktøyet RT blir løsbart festet til røropprettingsmodulen, før settingen, ved å føre J-labbene inn i J-slissene og, etter at armene 104 og traktene er ført på søylene 72 på opprettingsmodulen over føringslinene GL og borerøret er festet til borerørforbindelsen, blir opprettingsmodulen AM senket ned mot slammatta med setteverktøyet.St raks opprettingsmodulen AM er opprettet og på riktig nivå blir låsesylindrene og de hydrauliske motorene aktivertfor å senke låseringen 52 og tvinge låselabbene 50 inn i inngrep med profilet 30 på brønnhodehuset 24 slik at opprettingsmodulen låses til dette og slammatta. Når denne operasjonen er fullført blir setteverktøyet dreiet litt for å løsne J-labbene fra J-slissene og setteverktøyet tas opp til overflata med borerøret.

En liknende kobling for å låse ei ramme til føringsfundamentet ved å utnytte labber som aktiveres av en ring i inngrep med et brønnhodeprofil er vist og beskrevet i US-patentskrift 4.387.771. Dette patentskriftet viser også ei slammatte (imidlertidig føringsfundament) med føringssøyler, såvel som en vanlig gjenget kasse for tilkobling av koblingen til et borerør. I US-patentskrift 3.321.217 er det også beskrevet en liknende kobling for et brønnhodeprof il.

Indre endeenheter I

Fig. 6 og 7 viser at hver av de indre endeenhetene I omfatter et indre rørorgan 130 som er montert teleskopisk over det indre røret 76, idet det siste ender i en flens eller et nav 132. Teleskopisk anbragt på rørorganet 130 er ei innstillingshylse 134 og en aktiveringskrage 136. Ei rekke fingre 140, som er fjørforspent utover og anbragt i avstand fra flensen 132, er festet til en ende av innstillingshylsa 134. Den andre enden av innstillingshylsa 134 er forsynt med en flensbærende ringdel 142 som strekker seg utenfor aktiveringskragen 136. Aktiveringskragen er forsynt med et par radialt utragende ører 144 som blir innsatt i horisontale slisser 90 i endekoblingen TR før innsatsene 86 er plassert for å lukke endene til slissene. Endeflata til flensen 132 erforsynt med ei rekke aksialt utragende låsetapper 146 (tre vist) for å holde ein dekkplugg 150. Denne dekkpluggen 150 er forsynt med slisser 152 som er åpne nedover, for å oppta låsetappene 146, samtidig som de tillater at dekkplata fjernes vertikalt fra flensen. Dekkpluggen sin hoveddel 154 er dimensjonert slik at den dekker åpningen i flensen og er forsynt med en smal ha 1 s -

del 156 som danner en T-formet forlengelse 160, som brukes tor å løfte dekkpluggen fra flensen. Halsdelen 156 er forsynt med slisser ved 162, slik at en ende av en sentralt svingbar, fjørbelastet lås 164, i dekkplata, kan påvirkes. Den andre enden av låsen låser den nedre av låsetappene 164. Med den øvre enden av låsen ragende inn i slissen 162 vil påvirkning svinge låsen slik at den løslater tappen 164 slik at dekkplata kan fjernes og de forskjellige rørendene kobles til tiltrekkingsverktøyet MT vil bli beskrevet nedenfor.

Rørendekobling TR

Selv om røropprettingsmodulen AM har to identiske endeholdere TR skal det for enkelhets skyld beskrives en av dem i forbindelse med et trekkeverktøy og et tiltrekkingsverktøy. Det skulle være klart at et trekkeverktøy og et tiltrekkingsverktøy kreves for hver endekobling, idet hvert verktøy blir drevet separat.

Rørendeholderen TR (fig.8B og 16B) er en langstrakt parallellepiped med to sidevegger 170 og en bunnvegg 172 som er åpen oppover og ved■begge endene. De to parallelle sideveggene har horisontale innvendige flensslisser 90 som er åpne bakover for å tillate innsetting av ører 144 fra endeenheten i, og etter de bakre endene av slissene er lukket med innsatser 86, for å hindre uttrekking av ørene.

Horisontalt på linje med de to slissene 90 finnes det to horisontale endeslisser 174 som er åpne forover for å ta opp ører 176 på hver side av den ytre rørendeenheten O.

Umiddelbart bak forenden til sideveggene er to vertikale låser 180 som er forskyvbare i vertikale spor 182 og hydraulisk aktivert for å låse den ytre endeenheten O inne i endeholderen TR etter opptak i denne.

Nær tappen av hver av de ytre sideveggene finnes to blindspor 184 horisontalt på linje, beregnet for å oppta låser som finnes både i trekkeverktøyet PT og til-trekkingsverktøyet MT for å låse de respektive verktøyene på plass i endeholderen TR.

Overkanten av sideveggene 170 er forsynt med spor som vist ved 186 fot å ta opp blokker på tiltrekkingsverktøyet MT, hvilke vil bli beskrevet nærmere nedenfor, for å oppta kreftene fra de hydrauliske aktuatorene som trekker de to endeenhetene sammen.

Trekkeverktøy PT

Trekkeverktøyet PT omfatter ei føringsramme 190 (fig. 8A) utformet med kasseformet rammedeler med fire vertikale Bøyler eller B 192 for å sette ned røropprettingsmodulen AM. Antallet og plasseringen av rammedelene er utformet for å gjøre strukturen uavhengig og føringsramma 190 er forsynt med to traktfør inger 194 som samvirker med to av føringslinene GL for nedsenking på riktig plan på røropprettingsmodulen. Ei føringsskive 196 er dreibart opplagret ved bakenden av føringsramma for å kunne utføre verktøyets viretrekking som skal beskrives. Lik det ovenfor beskrevne setteverktøyet RT, er også dette verktøyet forsynt med en borerørforbindelse 106 for tilkobling til et borerør slik at verktøyet kan senkes ned på modulen AM.

Montert i føringsramma er en hovedeenhet 200 som omfatter en traktenhet 202 (fig. 8A og 7) og en låseenhet 204 for samvirke med en rørbærerenhet 206 i den ytre endeenheten O.

Hovedenheten 200 (fig.8B) omfatter altså en traktenehet 202 og en låseenhet 206, og som vist er den et langstrakt parallellepiped med to sidevegger 210 i avstand fra hverandre, en bakvegg 212 og en bunnvegg 214. Hovedenheten er åpen ved forrenden og den er der forsynt med et par nedragende ben 216. Som vist nærmere i fig. 13A og 13B omfatter disse benene 216 to par vertikalt arrangerte sylindre 220 og 222 for å operere låsene 180 på rørendekoblingen TR etter at ørene 176 på den ytre rørendeenheten O er opptatt i de horisontale sporene 174. Hvert par sylindre har en sylinder forskjøvet i forhold til de andre og forbundet med en låsemekanisme 224. Denne låsemekanismen omfatter to braketter 226 og 230 som erBvingbart forbundet med en tapp 232. Braketten 226 beveges vertikalt av sylinderen 220 mens den andre braketten svinges av sylinderen 222, som også er svingbart forbundet med sylinderen 220 og svingbart forbundet med braketten 230 for å gripe inn med den nedre flata til en labbforlengelse 234 på den vertikale låsen 180. Dette tillater sylindrene 220 og 222 å heve låsen 180 samt å senke låsen slik at den låser ørene 176 til den ytre endeenheten i rørendeholderen TR. Sideveggene er plassert i tilstrekkelig avstand til å gli over de ytre flatene til sideveggene til rørendeholderen TR på røropprettingsmodulen AM. Fig. 11 viser også den nedragende blokka 246 som griper inn med sporene 186 i rørendeholderen TR.

Traktenheten 202 (fig. 8A og 10) omfatter ei rekke tverrstrever plassert med innbyrdes mellomrom (tre vist ved 240, 242 og 244) som strekker seg mellom parallelle I-bjelker 246. Bjelkene 246 vender mot de respektive innsider av sideveggene 210 og danner et spor for glidebevegelse av traktenheten 202 på et par føringer 250 plassert på innsida av sideveggene 210 til hovedenheten 200. En kort overvegg 252 på traktenheten 202 (fig. 8A og 10) er forsynt med en sliss ved 254 for å oppta føringsskiva 196 når traktenheten er ført helt tilbake.

Traktenheten omfatter også et rørorgan 256 og en konisk munning 260. Denne munningen fører en sentreringsenhet 262 inn i den sentrale delen av rørorganet 256 og ender sammen med ytterflata 264 til tverrstreva 240. Denne flata tjener til å holde på plass ei opprettingsplate 266 etter at sentreringsenheten 262 er trukket inn i trakteenheten og låst. Opprettingsplata og

sentreringsenheten er begge en del av rørbæreren 270.

En horisontal hydraulisk sylinder 272 er plassert over rørorganet 256 og kan bevege en tapp 274 gjennom ei boring i plata 264 slik at den går inn i en boring 276 i opprettingsplata 266 for å sikre aksiell oppretting mellom plata 264 og opprettingsplata 266. Organ, såsom en ekstra tapp (ikke vist) på opprettingsplata, som aktiveres når tappen 274 går inn i boringen 276, varsler operatøren om at opprettingsplata er i riktig stilling.

Umiddelbart bak den siste sylinderen 272 finnes en vertikalt plassert sylinder 280 med en tapp 282 som kan gå inn i en boring 284 i sent reringsorganet 286 for å låse flette i låseenheten 204 når det er trukket inn i traktenheten. Inne i det rørformete organet finnes en kam 290 med sin videste åpning vendt mot munningen 260, idet den smalner av mot midten av rørorganet for å stille inn den ytre rørende 0. Kammen 290 og dens opprettingsfunksjon i traktenheten er beskrevet i US-patentskrift 3.973.625, med det unntak at kammen i dette tilfelle beveges mot endeenheten, mens den i patentskriftet var stasjonær.

Låseenheten 204 omfatter et kort rør 292 med utvendig diameter som tillater teleskopisk inngrep med rørorganet 256 og det er forsynt med en konisk åpning eller hals 294 for å motta den koniske enden til sentreringsorganet 286. Umiddelbart bak halsen 294 er røret 292 forsynt med et lås 296 som er forspent med ei fjør 300 radialt innover og dette vil bli presset radialt utover når sentreringsorganet går inn i halsen. Fjøra 300 vil presse låset 296 innover for å låse sentreringsorganet. Dette røret er også forsynt med en sliss 302 på oversida for å gi plass for skiva 196 når traktenheten og låseenheten er ført tilbake i føringsramma. Røret 292 er også forsynt med et nedragende ben 304 som er forskyvbart i og styrt av ei langstrakt sliss 306 (fig. 11) i rørorganet og ei sliss 310 i bunnveggen 312 til hovedenheten (fig. 8B). Slissen tillater uavhengig bevegelse av låseenheten i forhold til trakteenheten. Det nedragende benet 304 er forsynt med en horisontal boring 314 for å oppta en låstapp 316 aktivert av en hydraulisk sylinder 320 plassert på tvers av bevegelsen av traktenheten og låseenheten.

For å låse hovedenheten 200 på rørendeholderen TR er det plassert et par horisontalt anordnete hydrauliske sylindre 322 på yttersida av de to sideveggene 210 og er festet til forskyvbare ledd 324 som griper inn med ører 322 (for oversiktens skyld forstørret i fig. 8C) på et par lås 330 som er svingbare for å gripe inn med blindslissene 184 på endeholderen TR.

Hovedenheten. som også inneholder et par horisontalt plasserte sylindre 340 for å aktivere trakta og som beveger traktenheten sideveis, det vil si framover og et par vertikale sylindre 344 som griper inn i slisser (ikke vist)

i hovedenheten for å holde trakta i en forutbestemt stilling midtveis mellom sine endestillinger.

Porenden av rammeenheten har to kammer 350 (fig. 8A) som inneholder de fire vertikale sylindrene 220 og 222 som brukes for å låse den ytre rørendeenheten O i rørendekoblingen TR.

Endelig er traktenheten 202 forsynt med et par horisontalt arrangerte sylindre 354 (bare en er vist i omriss i fig. 10), en på hver side av rørorganet, som aktiverer løsetapper 356 gjennom boringer 360 mot flata 264 for å gå inn i tilsvarende plasserte boring 362 i opprettingsplata 266. Disse siste tappene vil løsne (frigi) rørbæreren 270 når det ønskes.

Ytre rørende O

Den ytre rørenden O omfatter en hul hovedholder (parallellepiped) 370 som inneholder et første låseelement 372 for et rørlås 374 og en andre holder 376 for ei dekkplugg 380 for en ytre flens 282 (fig. 9) plassert i rørenden. Begge de to underholderne er åpne oppover og en rørende 384 strekker seg fra den ytre flensen 382 langs hovedholderen og ut av dette, hvor den er festet til det ytre røret med en hensiktsmessig kobling. Hovedholderen er delt i to rom med en horisontal vegg 386 som skiller de to underholderne fra rommet som inneholder rørenden 384.

Rørboereenheten 270 omfatter en sentreringsdel 286 som er leddforbundet over et universalledd 390 til den vertikale opprettingsplata 266 beregnet for oppretting i forhold til traktenheten 202. Sentreringsdelen er rørformet og forsynt med en konisk nese 392 for å lette innføringen i traktenheten og har en diameter som muliggjør opptak også inne i låseenheten 204. Sentreringsdelen er dessuten forbundet med en vire 394 som er ført gjennom traktenheten og over føringsskiva 196 for å trekke sentreringsdelen inn i traktenheten. Sentreringsdelen er forsynt med en skulder 396 utformet med en innsnevret del som samvirker med det fjøraktiverte låset 296 i låseenheten, slik at sent reringsdelen låses fast. En generelt trekantet opprettingskam 400 på toppen av sent reringsdelen samvirker med kammen 290 i trakteenheten og universalleddet 390 tillater vertikal, horisontal og aksial oppretting av rørenden når trakta flyttes for å danne anlegg mot opprettingsplata.

Samvirke mellom sent reringsdelen og låseenheten og mellom opprettingskammen og kammen i trakta tilsvarer den mekanismen som er beskrevet i US-patentskrift 3.973.625, idet det henvises særlig til 12-14. Forskjellen mellom de to systemene ligger i virkningen til trakteenheten slik det er nevnt foran.

Sentreringsenheten 286 og opprettingsplata 266 er plassert over hovedholderen 370 ved hjelp av et par trekantetete knekter 402 som forbinder opprettingsplata 266 med låsen 374, også kalt en f rigjørings-mekanisme. Frigjøringsmekanismen 374 omfatter ei lita, sideåpen kasse som kan opptas i den første holderen 372 med radialt utragende låselabbér 406 (fire vist) som er aksialt forskyvbare i kassa. Kassa og labbene kan settes inn i det første holderen 372 mellom innoverrettete fingre 410 dannet i den øvre veggen som danner åpning for det første holderen 371 i hoved-holderen 370. Labbene 406 kan beveges forover d.v.s. forskyves mot holderen 376 for dekkplata, slik at de kan låses under fingrene og inne i holderen. Disse forskyvbare labbene 406 er forbundet med ei forskyvbar stang 412 plassert mellom knektene 402, til ei horisontal tverrstang 414 plassert middelbart bak opprettingsplata. Denne horisontale tverrstanga 414 strekker seg utover forbi knektene gjennom slisser 416 og er holdt i avstand fra baksida av opprettingsplata 266 når den settes inn i den tørste holderen 372 og er bevegelig mot plata når den er låst i holderen. Tverrstanga 414 kan beveges med de hydrauliske opererte tappene 356 i trakteenheten når opprettingsplata 266 ligger an mot traktflata 264. Dette forskyver labbene 406 uavhengig av fingrene 410 slik at bæreenheten 270 kan trekkes ut fra

hoveri-holderen 372.

Som vist i fig. E. 8B, 9 og 20 omfatter dekkpluggen 380, plassert i dekkpluggholderen 376, en hesteskotormet vegg 420 som griper rundt den ytre flensen 382 og er plassert i avstand fra en forvegg 422 som dekker åpningen i flensen. Fjørbelastete tapper 424 plassert i boringer 426 i dekkpluggen, hvilke griper inn i boringer 430 (en vist) i hovedholderen 370, holder dekkpluggen løsbart i dekkpluggholderen 376. Overdelen i dekkpluggen er også forsynt med et par åpninger 432 som brukes av tiltrekkingsverktøyet for å trekke ut tappene 424 og ta bort dekkpluggen. Dekkpluggen frigjøres av tiltrekkingverktøyet i en operasjon som vil bli beskrevet nedenfor.

Den ytre rørendeenheten O og en del av det ytre røret er fortrinnsvis forsynt med oppdriftselementer 434 (fig. 1 og 15A-15E) for å lette dens bevegelse når den trekkes av viren mot trekkeverktøyet.

Som nevnt generelt i forbindelse med fig. 1 er den ytre rørende enheten O forberedt ved overflata, vanligvis på rørtartøyet B. Som vist i fig. 14 blir låset 374 ført inn i den første holderen 372 og låst. Dekkpluggen 380 blir ført inn i den andre holderen 376 med sin hestesko-plate 420 rundt den ytre flensen 382 og frontplata 422 som dekker røråpningen. Rørenden 384 er festet til røret FL med en hensiktsmessig kobling og sentreringsenheten 262 blir låst til viren 394. Oppdriftsorgan er også fortrinnsvis festet på hensiktsmessig måte til den ytre rørendeenheten O og til deler av røret og heleenheten blir deretter senket ned til havbunnen, idet viren 394 blir holdt med en festeanordning på fartøyet B. Når rørendeenheten O er riktig i stilling, blir viren eller festeanordningen overført til et sted på fartøyet ("moon pool") hvor viren føres gjennom trakteenheten 202 og overføringsskiva og festes til en passende griper som blir manipulert når opprettingsmodulen senkes ned på slammatta MM. Etter at modulen AM er forbundet med slammatta MM og setteverktøyet RT er frigjort og trukket opp blir trekkeverktøyet PT senket ned og låst fast på rørendeholderen TR og den ytre rørenden er klar for trekking inn i rørendeholderen TR. Den siste operasjonen vil nå bli beskrevet trinnvis.

Drift av trekkeverktøy

Fig. 15A-E viser driften av trekkeverktøyet PT.

Fig. 15A viser trekkeverktøyet PT når det er satt ned på opprettingsmodulen AM og låst til rørendeholderen TR med viren 392 forbundet gjennom traktenheten 202 til sentreringsenheten. Forut for den stillingen som er vist i denne figuren ble traktenheten 202 hydraulisk ført helt ut av sylindrene 340, de vertikale sylindrene 344 ble koblet inn for å aktivere slisser (ikke vist), og traktenheten 202 ble deretter trukket tilbake til en midtstilling bestemt av sylindrene 344 og de samvirkende slisser, idet låsetappen 316 ble aktivert med sylinderen 320 for å låse sentreringsenheten i stilling, hvor etter sylindrene 344 ble trukket tilbake og traktenheten ført tilbake til sin opprinnelige eller helt tilbaketrukne stilling som vist. Verktøyet er da klart for inntrekkingen. Fig. 15B viser driften av viren 394 som trekker sentreringsenheten 286 og kammen 400 inn i traktenheten. På dette tidspunkt blir den vertikal sylinderen 280 aktivert for å presse tappen 282 inn i boringa 284 og låsemekanismen for sentreringsenheten, hvilken låst fast av låsetappen 316, holder sentreringsenheten 286 og styrekammen 400 fast. Universalleddet 390 virker fremdeles.

Trakteenheten er i mellomstillingen i denne operasjonsfasen. Fig. 15C viser hvordan rørenden og dekkplugg-enheten plasseres. Trakta blir igjen ført helt ut av sylindrene 340, slik at flata 264 ligger an mot opprettingsplata 266. Med denne aktiviteten vil kammen 290 i trakta samvirke med kammen 400 og rette opp rørendeenheten vertikalt, horisontalt og aksialt. I denne stillingen er ørene "176 på rørenden på linje med slissene 174 i rørendeholderen TR. I denne stillingen blir også sylinderen 273 aktivert, slik at tappen 274 går inn i boringen 276 i opprettingsplata hvilket gir varsel om riktig plassering av den ytre rørendeenheten O.

Fig. 15D viset rørendeenheten forskjøvet horisontalt

ved inntrekking av trakteenheten med sylindrene 340 inn i rørendeholderen TR, og låst hydraulisk i denne med låsemekanismen 224. Før traktenheten ble trukket tilbake ble imidlertid låsetappen 316 trukket ut for å frigjøre låsemekanismen for sentreringsenheten i sin midtstilling og sylindrene 344 ble også trukket tilbake for å tillate tilbaketrekking av traktenheten.

Fig. 15E viser det siste trinnet for trekkeverktøyet. Bæreenheten 217 blir frigjort av de hydraulisk drevne løsetappene 356 gjennom boringene 362 i opprettingsplata 266, slik at ørene 414 og labbene 406 presses bakover for å frigjøre bosreenheten fra fingrene 410 i endeholderen 370. Sylindrene 322 i enheten 324-330 blir aktivert for å løsne enheten fra låsesporene 184. Trekkeverktøyet og bæreenheten blir deretter tatt opp og utstyret gjort klart for tiltrekkingsverktøyet.

De beskrevne trinnene illustrerer forbedringene i trekkeverktøyet og dets bruk sammenlignet med kjent utstyr. Traktenheten blir hydraulisk ført ut, for å oppnå plassering for den ytre rørendeenheten O uten behov for noe linioer trekkefunksjon, hvilket fjerner belastningen som ellers måtte påtrykkes trekkeviren. Med sentreringsenheten låst og traktenheten hydraulisk ført ut er all oppretting,

vertikalt, horisontalt og aksialt, utført, slik at det siste trinnet bare er en forskyvning av rørendeenheten horisontalt inn i dens endeholder. Denne linære typen av hydraulisk påvirkning eliminerer den eksentriske trekkingen som kreves ved kjent utstyr og som påfører de hydrauliske sylindrene ekstra belastning.

Et annet viktig trekk er at inntil det siste trinnet d.v.s overføringen av den ytre rørenden til dens holder TR, kan alle trinnene medregnet låsing av opprettingsmodulen på slammatta MM, avbrytes, dersom det er påvises svikt, såsom lekkasje i de indre rørene og deres koblinger.

Tiltrekkingsverktøy MT

Tiltrekkingsverktøyet MT er vist i figurene 16A og følgende og omfatter ei føtingsramme 440 framstilt av kasseelementer 190 og forsynt med et par føringstrakter 194 som kan samvirke med føringsliner 14, en sentralt plassert borerørkobling 106 og fire vertikale ben 192 for nedsetting på opprettingsmodulen AM. Fordi kasseelementene, føringstraktene, borerørkoblingen og de vertikale benene er så like dem som finnes i trekkeverktøyet PT, er de gitt samme henvisningstall. Som ved trekkeverktøyet PT er antallet og plasseringen på kasseelementene 190 utformet for å gi utstyret uavhengighet.

Når dette verktøyet MT brukes og settes ned på opprettingsmodulen AM er den ytre rørendeenheten O blitt låst fast i rørendeholderen TR og bæreenheten 270 er blitt fjernet sammen med trekkeverktøyet PT.

I føringsramma 440 finnes en rammeenhet 442 som omfatter en underenhet 444 som skal bevirke låsing av rørkoblingen, en rammeenhet 446 som skal forskyve rørkoblingen og en monteringsenhet 450 for uttak av dekkpluggen og innsetting av tetningsplata, idet alle disse opereres hydraulisk for å utføre den endelige forbindelsen mellom det indre rører 76 og det ytre røret FL i rørendeholderen TR.

Underenheten 442 har to parallelle sidevegger 452 og en øvre vegg 454. Sideveggene 452 er plassert i tilstrekkelig avstand til å gli over de ytre flatene til sideveggene til rørendeholderen TR. Den øvre veggen 454 har to rektangulære åpninger 456 og 460 plassert i avstand fra hverandre. Åpningen 456 er en arbeidsåpning for rammeenheten 446 og den andre åpningen 460 er arbeidsåpning for monteringsenheten 450. De ytre veggene 452 er forsynt med hydrauliske låsemekanismer 322-330 for å danne inngrep med låsesporene 184 slik at underenheten kan låses fast til den indre rørendeholderen TR.

Underenheten 444 omfatter et par kanalelementer 462 anbragt med innbyrdes avdstand, hvert på et par horisontalt anordnet hydrauliske sylindre 464 og 466 plassert i par av langstrakte deksler 470 og 472 festet på utsida av sideveggene 452 på underenheten 442. Kanalelementene 462 er åpne mot hverandre og utformet for å gripe inn med ørene 144 på den indre endeenheten I, hvilke strekker seg gjennom slisser 90 i rørendeholderen (se fig. 26 og 27).

Rammeenheten 446 omfatter to I-bjelker 474 som er forbundet med ei hesteskotormet plate 476 plassert på tvers i forhold til sideveggene 452. Denne plata er åpen nedover og strekker seg ned i den første åpningen 456 i veggen 454 slik at den griper inn med ringdelen 142 i hylsa 134 på den indre endeenheten. I-bjelkene er forbundet med et par horisontalt anordnete hydrauliske sylindre 480 som med braketter 482 er festet på veggen 454.

Monteringsenheten 450 omfatter ei kasseliknende rektangulær ramme med åpning nedover og med to sidevegger 486 og en indre vegg 488 som deler det indre av ramma i to kamme 490 og 492 som er åpne nedover. Det første kammeret 490 omslutter en gripemekanisme 494 beregnet for å gripe å trekke ut dekkpluggene 150 og 380 på de respektive endeflensene. Det andre kammeret opptar en mekanisme 496 for plassering av ei tetningsplate og denne tetningsplata 500. Denne mekanismen er nedenfor kallt innsettingsmekanisme. Som vist i figurene 18 og 19 omfatter gripemekanismen 494 et par sidevegger 505 som er plassert i horisontal avstand og holdt sammen med to teleskopiske tverrstag 504. Sideveggene har to par motstående, radialt innoverrettet fingre 506 og 510 og et par motstående rektangulære åpninger ( bøyler ) 512 som også vender innover. Fingrene 510 og åpningene 512 er plassert i en sideveis avstand som er lik avstanden mellom de to dekkpluggene når de er plassert i rørendeholderen TR. Gripemekanismen 494 er bevegelig nedover ut av kammeret 490 og gjennom åpningen 460 med en vertikalt hydraulisk sylinder 514. Som vist i fig. 20 vil denne bevegelsen nedover bevirke at fingrene 506 går inn i de øvrige åpningene 432 i den ytre dekkpluggen og plasserer bøylene 512 overfor halsdelen 156 til den indre dekkpluggen 150 (fig. 7). Sideveggene 502 er bevegelige lik ei skrustikke med en horisontalt anordnet hydraulisk sylinder 516 slik at fingrene 506 beveges inn i

åpningene 432 og trekket ut tappen 424 fra boringen 430 i holderen 376 slik at den ytte dekkpluggen kan fjetnes. Som vist i fig. 20 blit denne bevegelsen av tappen utført av en av fingrene 506 som griper inn med skuldrene 520 og presser låsetappen mot trykket fra ei fjør 502. I denne stillingen vil også begge fingrene 506 gripe inn i den nedte veggen opp til åpningene 432 og løfte dekkpluggen 380 nåt dette et ønskelig. De andte fingrene 510 griper inn i den fremre veggen 422 i dekkpluggen 380 for å hindre at denne vippes over etter at denne er blitt løftet ut av holderen 376. Samtidig blir låsetappene trukket ut av boringene 430, mens bøylene 512 overlapper halspartiet 406 til de indre dekkpluggene 150 og griper inn i det svingbare låset 164, slik at dette tvinges til å frigjøre den nedre tappen 146 ved å bevege låset til den stillingen som er vist streket i fig. 7. I denne stillingen vil altså begge bøylene 512 gripe inn i undersida av forlengelsen 160 slik at dekkpluggen 150 kan løftes.

Tilbaketrekkingen av gripemekanismen med sylinderen 514 vil dermed trekke de to dekkpluggene inn i kammeret 490.

Etter at dekkpluggene er blitt trukket inn i kammerene 490 blir hele monterinsenheten 450 beveget sideveis av en hydraulisk sylinder 526 festet til dekkpluggene og til den øvre plata 554 (16B) for å føre det andre kammeret 492, gripemekanismen 496 og tettingsplata 500 over åpningen 460, nærmere bestemt føre gripemekanismen 496 og tettingsplata 50 rett over de indre flenstappene 146.

Gripemekanismen 496 omfatter et første element 530 (fig. 21-23), omtrent med tykkelse lik tettingsplata 500, med et par armer 532 påleddet. De ytre sidene av det første elementet 530 er forsynt med et spor ved 534, som er tilstrekkelig dype til at armene kan svinge om dreietapper 536. Ei hylse 540 omgir det første elementet og armene og den beveges i forhold til disse for å aktivere armene innover og utover. Denne bevegelsen oppnås ved vertikal bevegelse av hylsa 540 med en første vertikal hydraulisk sylinder 542 festet til hylsa slik at den gir relativ bevegelse mellom hylsa og det første elementet.

Denne relative bevegelsen får innerveggene i hylsa til å geipe inn i taster 544 på hver av armene slik at disse svinger utover. Når gripemekanismen 496 er i det andre kammeret 492 holdes tetningsplata 500 av armene 532 med hylsa 540 i sin nedre stilling. I denne stillingen er paret av radialt innover rettet fingre 546 på de nedre armendene opptatt i et par radiale spor 548 i tetningsplata. Samtidig er en nedover rettet knast 560 på det første elementet i inngrep i et spor 562 i tetningsplata. Dette er altså stillingen for tetningsplata og gripemekanismen når de er inne i det andre kammeret 492. Gripemekanismen 496 og tetningsplata 500 blir deretter senket fra det andre kammeret med en andre vertikal hydraulisk sylinder 564 slik at tettingsplata 500 føres på plass på låsetappene 146 på den indre flensen. Deretter trekker den første sylinderen 542 hylsa oppover i forhold til det første elementet, hvilket svinger armene 532 utover, vist streket i fig. 23, slik at tetningsplata blir frigjort. Med tetningsplata plassert på denne måten på flensen og frigjort fra gripemekanismen, kan gripemekanismen deretter trekkes tilbake til det andre kammeret med den andre sylinderen 564.

Med hensyn til tetningsplata 500, er den en ringstruktur som vist i fig. 23 og 24, med en sentral åpning 566 og et par metalliske tetningsringer 570 med V-tverrsnitt plassert i hensiktsmessige spor 572 på hver sida av tetningsplata. Disse tetningsringene utvides når de danner inngrep med de to flensene, slik at det dannes en væsketett forbindelse.

Drift av tiltrekkingsverktøyet

Fig. 25A-E illustrerer driften av

tiltrekkingsverktøyet MT.

Fig. 25A viser tiltrekkingsverktøyet MT satt ned på opprettingsmodulen AM og låst til rørendeholder TR. Hovedenheten 442 er hydraulisk koblet til rørendeholderen TR med den låsemekanismen som står i inngrep med de horisontale blindslissene 184. Denne låsemekanismen er den samme som beskrevet i forbindelse med trekkeverktøyet, henvist til under referansenummer 320-330. Underenheten 444 står i inngrep med ørene 144 og rammeenheten 446 omgir og holder hylsa 442 til den indre rørendeenheten I. Begge enhetene I og 0 er plassert i rørendeholderen TR, idet tetningsplata 500 befinner seg i kammeret 492, idet de to dekkpluggene befinner seg på de to respektive flensene og de hydrauliske sylindrene 464/466 og 480 for henholdsvis underenheten og rammeenheten, er ført helt ut.

Fig. 25B viser hvordan de to dekkpluggene er blitt fjernet og trukket tilbake til kammeret 490 og tettingsplata 500 er fremdeles i kammeret 490, men hele monteringsenheten 450 er blitt beveget hydraulisk til den andre stillingen for det neste trinnet i den hydrauliske senkning av tetningsplata 500 ned på den indre endeenheten I. Fig. 25C viser tetningsplata 500 senket ned på den indre flensen. Fig. 25D viser det indre røret 76 frigitt ved å åpne rørklemma 82 ved å aktivere en hydraulisk sylinder 580 på tiltrekkingsverktøyet, som griper inn med en del av klemmene og tappene 582, hvilket tilater den indre rørenden å bli beveget mot den ytre rørenden på grunn av elastisiteten i røret. Denne figuren viser også rammeenheten 446 etter å ha bevegt tetningsplata 500 i inngrep med den ytre flensen ved å trekke tilbake de to hydrauliske sylindrene 480. Som vist i fig. 26 beveger dette også både hylsa 134, aktiveringskragen 136 og plasserer fingrene 140 over de to flensene. Fig. 27 viser underenheten for å føre rørkoblingen sammen etter å ha beveget kragen 136 inn over begge flensene ved inntrekking av sylindrene 464/466 slik at de to flensene låses sammen i væsketett forhold.

Det neste trinnet, som vist i 25E er frigjøringen av tiltrekkingsverktøyet ved å koble inn sylinderen 322 slik at den frigjør labbene fra sporene 184, slik at tiltrekkingsverktøyet kan frigjøres fra rørendeholderen TR og tiltrekkingsverktøyet og dekkpluggene kan hentes opp.

Claims (10)

1. Anordning fot å trekke et første undervannsrør mot et andre undervannsrør og for å føre disse rørene i riktig stilling i forhold til hverandre, omfattende et trekkorgan for å trekke det første røret mot det andre, en vire festet til det første røret og som strekker seg til trekkeanordningen, hvor ei trekk-kraft overføres til viren for å trekke det første røret mot trekkanordningen, karakterisert ved at den omfatter et første opprettingsorgan (400) på det første røret og et andre opprettingsorgan (290) på trekkanordningen, idet det andre opprettingsorganet er innrettet for hydraulisk aktivering etter at trekk-krafta har opphørt, slik at det andre opprettingsorganet føres i inngrep med det første, idet bevegelsen og inngrepet retter opp det første røret i forhold til det andre.

2. Anordning i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det andre opprettingsorganet er hydraulisk operert, for å trekke det første undervannsrøret mot trekkorganet, idet det første opprettingsorganet fortrinnsvis omfatter et styreorgan, ei anleggsplate og et universalledd som forbinder styreorganet til anleggsplata, og at det andre opprettingsorganet fortrinnsvis omfatter et kammeorgan som kan gripe inn i styreorganet for å posisjonere det første røret i to av tre retninger, og ei anslagsplata (264) som danner anlegg for den første plata (266) slik at det andre røret få riktig stilling i den tredje retningen, samt at det finnes låseorgan på trekkorganet som låser det første røret til det andre opprettingsorganet og dermed fjerner muligheten for overføring av trekk-kraft fra viren til det første røret.

3. Anordning for å opprette en undervannsrørforbindelse, karakterisert ved at den omfatter et organ for å plassere en rørendeholder under vann, en første rørende plassert under vann opp til denne holderen, en andr rør ende plassert i holderen, et trekk organ koblet til holderen for å trekke den første rørenden mot holderen, en vire festet til den første rørenden og ført fram til trekkorganet, et organ på trekkorganet for å påføre ei trekk-kraft på viren for å trekke rørenden mot holderen samt en anordning på trekkorganet, hvilken kan føres ut fra dette tor å gripe den første rørenden i en stilling som ligger i avstand fra trekkorganet og som omfatter et organ for å posisjonere den første rørenden koaksialt i forhold til den andre rørenden, idet dette er utformet slik at det etter tilbaketrekking av trekkorganet etterlater den første rørenden i riktig stilling i holderen koaksialt på linje med den andre rørenden.

4. Anordning i samsvar med krav 3, karakterisert ved at organet for å påføre ei trekk-kraft omfatter en trakteenhet hvor det er ført en vire gjennom, idet viren kan forlenges til en styreanordning plassert ved overflata, og at organet som er plassert på trekkorganet som rager ut fra dette fortrinnsvis omfatter traktenheten, idet organet for å få den første rørende på plass omfatter et styreorgan og ei anleggsplate på trakteenheten og på den første rørenden.

5. Anordning i samsvar med krav 4, karakterisert ved at traktenheten omfatter et låseorgan for å låse den første rørenden delvise inn ei trakteenheten før denne forskyves slik at de to platene danner anlegg, og at den dessuten omfatter et hydraulisk organ koblet til rørendholderen fo rå trekke den andre rørendeholderen i inngrep med den første rørenden, slik at det dannes en væsketett forbindelse, idet det fortrinnsvis finnes en hydraulisk drevet anordning for å plassere et tetningsorgan mellom rørendene før de føres sammen.

6. Anordning for å opprette en undervannsrørforbindelse for å overføre væske fra en undervannsbrønn til et annet sted, med et første rør som senkes ned i vannet med rørenden opptil brønnen, idet en vire er festet til den første rørenden, og at det finnes en bæreanordning som senkes ned i vannet og er forsynt med festeorgan for fastgjøring til brønnen, og videre et sette- verktøy forbundet med bæreorganet for å senke bæreorganet og forbinde det med brønnen, karakterisert ved at den omfatter en holder på bæreorganet, et andre rør som har rørenden i holderen, et trekkeverktøy som senkes ned i vannet og festes til holderen, idet trekkeverktøyet omfatter en traktenhet som viren er ført igjennom og opp til overflata, for å overføre en trekk-kraft til en første rørende i traktorganet, en låsemekanisme i trakteorganet for å låse den tørste rørende i trakta og holde den imot ytterligere påvirkning fra viren, opprettingsorgan i traktorganet, opprettingsorgan tilknyttet den første rørenden, et hydraulisk dirvorgan på trekkeverktøyet for å bevege traktorganet mot og i inngrep med den første rørenden slik at denne føres i riktig stilling, idet bevegeslen og inngrepet forårsaker inngrep mellom de to opprett ingsorganene, at den hydrauliske sylinderen trekker i trakteenheten slik at den første rørende trekkes inn i holdere, at det finnes organer for å låse den første rørenden i holderen, et tiltrekkingsverktøy som senkes ned i vannet og forbindes med holderen, samt at tiltrekkingsverktøyet omfatter hydrauliske drivorgan for å bevege rørenden sammen slik at det dannes enV æsketett forbindelse mellom dem.

7. Framgangsmåte for å opprette en rørforbindelse under vann, hvor et første og et andrerør senkes ned opptil en undervannbrønn og hvor det første røret trekkes mot det andre røret, karakterisert ved at det påtrykkes kraft med et hydraulisk organ for å bevege et opprettingsorgan lineært slik at det første røret opprettes vertikalt, horisontalt og aksialt i forhold til det andre, og at det påføres kraft med et hydraulisk organ for å bevege det andre røret til flateanlegg mot det første røret, hvor etter det påføres kraft med et hydraulisk organ for å forbinde rørene.

8. Framgangsmåte for å opprette en undervannsforbindelse til en borebrønn, hvor det senkes ned en rørholder med et første rør slik at rørholderen plasseres på en bærer festet til brønnen, karakterisert ved at det senkes ned en opprettingsenhet med en vire forbundet til et andre rør og hvor opprettingsenheten plasseres på rørholderen, at viren trekkes fra overflata slik at det andre røret trekkes til en stilling som er delvis på linje med det første røret, at det brukes en hydraulisk kraft for å bevege opprettingsenheten mot det andre røret slik at det andre røret føres i en stilling på linje med det første røret, men i avstand fra dette, at det brukes en hydraulisk kraft for å bevege opprettingsenhet og det andre røret inn i rørholderen, samt at det brukes ei hydraulsik kraft på en koblingsanordning for å koble de to rørene væsketett sammen.

9. Framgangsmåte i samsvar med krav 8, karakterisert ved at opprettingsanordningen senkes ned på rørholderen og at den fjernes forut for nedsenking av koblingsanordningen, som deretter forbindes med rørholderen, og at det brukes en traktenhet med viren ført gjennom seg for å trekke det andre røret inn i traktanordningen, idet traktanordningen brukes for å føre det andre røret i riktig stilling, samt at opprettingsenheten forbindes med hydrauliske midler til holderen.

10. Framgangsmåte i samsvar med krav 9, karakterisert ved at koblingsanordningen forbindes med rørholderen ved hjelp av hydrauliske midler, at det utøves en hydraulisk kraft for å fjerne dekkplugger tra de to rørene og for å plassere et tetningsorgan mellom de to rørene før de kobles sammen, samt at koblingsanordningen fjernes etter at de to rørene er koblet sammen.