NO861686L

NO861686L - Varmeforseglbare flersjiktfolier med lav gassgjennomtrengelighet og anvendelse av foliene som forpakningsmaterialer.

Info

Publication number: NO861686L
Application number: NO861686A
Authority: NO
Inventors: Ingo Schinkel; Juergen Boehner
Original assignee: Wolff Walsrode Ag
Priority date: 1985-06-12
Filing date: 1986-04-29
Publication date: 1986-12-15
Also published as: AU5712286A; FI861954A0; CA1241263A; DE3520944A1; KR870000172A; US4668575A; TR22842A; EP0208075B1; EP0208075A3; DE3665421D1; BR8602090A; ATE46107T1; DK217586D0; EP0208075A2; HUT48521A; FI861954A; ZA864364B; YU75186A; DK217586A; DD247181A5

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører en varmeforseglbar, strukket flersjiktfolie som på grunn av sine gassbarri re-egenskaper egner seg som forpakningsfolier for slike varer som krever liten gassgjennomtrenge-lighet og armomabeskyttelse.

Anvendelsen av komposittfolier av polyolefiner med et forseglbart sjikt av etylenhomo- eller -kopolymerisater som forpakningsfolie har lenge vært kjent. Det er også allerede forsøkt å forbedre gassgjennomtrenge-ligehten av slike komposittfolier ved innbygging av et sjikt av forsåpet etylenvinylacetat. Følgelig er det i DOS 2 644 209 beskrevet en komposittfolie av polypropylen, et klebeformidlingssjikt av modifisert polyolefin, et sjikt av forsåpet etylenvinylacetatkopolymerisat og eventuelt et varmeforseglbart sjikt av polyolefiner. Ifølge beskrivelsen i E-OS 0 062 815 er det lykkes å forbedre bearbeidelsesegenskapene for disse komposittfoliene i betydelig grad. For noen anvendelsesområder for disse foliene er imidlertid den temperaturen hvorved tilstrekkelig faste forseglingssømmer dannes for høy og/eller gassbarri re-egenskapene ikke fullstendig tilfredsstillende.

Følgelig foreligger den oppgaven å tilveiebringe flersjiktfolier, spesielt forpakningsfolier, som ikke bare oppviser en meget lav begynnende forseglingsrtemperatur, høy forseglingsfasthet og gode optiske egenskaper, men også en utmerket meskinerbarhet på de vanlige forpakningsmaskinene av forskjellige typer og utmerkede gassbarri re-egenskaper.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved tilveiebringelse av en varmeforseglbar, i det minste mono-aksialt strukket flersjiktfolie av propylenpolymerer som basis-sjikt, som på misnt én overflate har anordnet en sjiktkombinasjon som fra utsiden mot basis-sjiktet er sammensatt av A) et varmeforseglbart yttersjikt av

a) 66,5 til 94,5, fortrinnsvis 78 til 89,1 vekt-% av et liniært, statistisk etylenkopolymerisat av lav tetthet (LLDPE), b) 5 til 30 vekt-%, fortrinnsvis 10 til 20 vekt-% av en lavmolekylær, med LLDPE forenelig harpiks, med unntak av en lavmolekylær harpiks av a-olefiner med høyst 3 C-atomer, som f.eks. en lavmolekylær polyetylen eller polypropylen, c) 0,3 til 2, fortrinnsvis 0,5 til 1 vekt-% av en blanding av en polyetylenvoks og en oksazolinvoks, d) 0,2 til 1,5, fortrinnsvis 0,4 til 1 vekt-% polydiorganosiloksan, og

e) eventuelt vanlige additiver og hjelpestoffer,

hvorved summen av komponentene a) til d) alltid må utgjøre 100

vekt-%,

B) eventuelt et sjikt av en propylenpolymer,

C) et klebeformidlingssjikt inneholdende modifisert polyolefin,

D) et gassbarri resjikt på basis av forsåpet etylenvinylacetatkopolymerisat med 40 til 85 mol-% vinylacetat-enheter som er forsåpet i en grad på minst 90%, E) et klebeformidlingssjikt inneholdende modifisert polyolefin, og eventuelt F) et sjikt av LLDPE og eventuelt komponentene b) - e) i de angitte

mengdene,

hvorved basis-sjiktet på den andre overflaten eventuelt bærer et forseglbart sjikt A, en sjiktkombinasjon A til E eller en sjiktkombinasjon A til F, en sjiktkombinasjon B til D eller en sjiktkombinasjon E og D eller et sjikt av en blanding av polymerene i sjiktene C og D.

Eventuelt kan sjiktene A og C og/eller sjiktene B og C og/eller sjiktene E og F eller sjiktene C og D og/eller sjiktene D og E være forenet i ett sjikt ved blanding av de tilsvarende polymerene.

Basis-sjiktet og det eventuelt tilstedeværende sjikt B i den forseglbare flersjiktfolien ifølge oppfinnelsen består av en propylenpolymer som inneholder inntil høyst 10 vekt-% av en ytterligere ot-olefin med høyst 8 C-atomer, fortrinnsvis etylen. Fortrinnsvis anvendes en isotaktisk propylen med en tetthet på 0,9 til 0,91 g pr. cm<3>og en smelteflyteindeks på 1 til 4 g/10 minutter ved 230°C/21,6 N (ifølge DIN 53 735). Fortrinnsvis består basis-sjiktet og sjiktet B av den samme polymeren.

Basis-sjiktet kan inneholde 3-15 vekt-%, fortrinnsvis 8-12 vekt-% av additiver som er uforenelig med propylenpolymeren, fortrinnsvis et uorganisk additiv som CaCC^, SiC^, Na-Al-silikat og/eller TiC^, hvorved en opakisering av folien oppnås.

Det kan imidlertid også finnes et organsik uforenelig additiv i basis-sjiktet, fortrinnsvis polystyrol, polymetylmetakrylat, polytetrafluoretylen og/eller kopolymerer av disse forbindelsene. Uforenelig betyr i denne sammenheng at slike polymere additiver oppviser et annet smeltepunkt og/eller en annen strekkoppførsel enn propylenpolymeren, og at det ved orienteringsprosessen kommer til opprivning av polymermatriksen og dermed til dannelse av hulrom, på samme måte som dette finner sted ved anvendelse av uorgansike additiver.

Hovedbestanddelen i det forseglbare sjiktet og eventuelt sjiktet E, er en liniær, statistisk etylenkopolymer med lav tetthet som fremstilles ved

kopolymerisasjon av etylen med inntil 12 mol-%, fortrinnsvis 2-8 mol-% a-olefiner med C3- Cjq. fortrinnsvis med propylen, buten-1, penten, heksen, okten, nonen, decen eller 4-metylpenten-l, spesielt foretrukket er 1-buten, heksen eller okten, ved polymerisasjonsbetingelser hvorved man normalt oppnår polyetylen med høy tetthet, dvs. ved lave trykk og temperaturer og i nærvær av organometalliske katalysatorer. Fremgangsmåter til fremstilling av liniære etylenkopolymerisater med lav tetthet er beskrevet i US-patentene nr. 36 45 992 og 40 11 382. Etylenkopoly-merisatene som anvendes ifølge oppfinnelsen skal oppvise en tetthet under 0,94, fortrinnsvis en tetthet fra 0,900 til 0,925, spesielt fortrinnsvis 0,903 til 0,92 g/cm<3>.

Som lavmolekylære, med LLDPE forenelige harpikser kan det anvendes naturlige eller syntetiske harpikser med et mykningspunkt fra 60 til 180 'C, fortrinnsvis 80 til 100 "C. Harpikser ansees som forenelige når de kan blandes i forseglingssjiktet i en konsentrasjon på inntil 30 vek-% uten at de optiske egenskapene for folien påvirkes i negativ retning. For dette formålet kan det anvendes kollofonium, dammarharpikser, terpentinharpikser, hydrokarbonharpikser, ketonharpikser, fenolharpikser, klorerte, alifatiske eller aromatiske hydrokarbonharpikser. Disse harpiksene er beskrevet i Ullmanns "Encyclopådie der technischen Chemie", bind 12, 1976, side 525 til 555.

Representanter for naturlige harpikser er kollofonium- og dammarharpikser. Førstnevnte kan utvinnes ved avdestillering av terpentinolje fra harpikser fra furu eller rotstokker. Herunder forstås kollofonium-ester samt modifisert kollofonium som dehydrert, hydrert eller frak-sjonert kollofonium.

Dammarharpisker er også naturlige harpikser som utgjør fargeløse til gule stoff, som også kan utvinnes ved naturlig harpiksdannelse.

Som hydrokarbonharpikser betegner man polymerisater av karbon og hydrogen som utvinnes ved karbontjære-destillasjon ved spaltnings-prosesser av nafta- henholdsvis gassolje fra kokerigass eller fra terpentinolje. Typiske representanter for disse harpiksene er cumeronharpikser, jordoljeharpikser, terpenharpikser, styrenharpikser, cyklo-pendtadienharpikser. Under cumeronharpikser forstår man hydrokarbonharpikser som oppnås fra kokerigass eller ved polymerisasjon av harpiks-dannere, som er til stede i steinkulltjæredestillasjonene, hvorved modifiserte cumeronharpikser kan oppnås ved kopolymerisasjon med fenol.

Ved spaltning av nafta- eller gassolje får man den råstoff-basisen hvorfra jordoljehapriksen kan utvinnes. Harpiksdannende forbindelser er bl.a. buten, butadien, penten, piperylen, isopren, cyklopendadien, dicyklopenta-dien, alkylbenzener, metylcyklopentadien, metyliden, naftalinstyrolinden, vinyltoluen, metylstyren.

Homopolymerer med lav molekylvekt av styren og ytterligere kopolymerer som cx-metylstyren, vinyltoluen og butadien er også egnede som lavmolekylære harpikser.

Cyklopentadienharpiksene avledes fra steinkulltjæredestillater og fraskilte jordoljegasser. Polymerisatene oppnås ved at man utsetter de umettede forbindelsene for høye temperaturer i lengere tidsrom.

Terpenharpiksene utvinnes ved polymerisasjon av terpender som f.eks. av P-pinen, a-pinen, dipenten, limonen, myzen, bormylen, kamfen og liknende terpener.

De klorerte alifatiske eller aromatiske hydrokarbonene inneholder generelt 30 til 70 vekt-% klor og er kjent under betegnelsen klorvokser, henholdsvis er avledet fra bifenylklorid, terfenyl eller blandinger derav.

De nevnte hydrokarbonharpiksene kan også anvendes som modifiserte produkter, hvorved en modifikasjon er mulig ved kopolymerisasjon med spesielle monomerer, eller ved reaksjon med ytterligere polymerisater, men spesielt en hydrering eller delhydrering av de umettede bestand-delene i harpiksene. Fortrinnsvis anvendes hydrerte hydrokarbonharpikser på basis av cyklopentadien.

Også fenolharpikser som oppnås ved omsetning av fenoler og aldehyder er egnede. Ved siden av fenol kan kreosol, xylenol, parafenylfenol kon-denseres med formaldehyd, furfurylaldehyd eller acetaldehyd.

Som komponent c) inneholder det forseglbare sjiktet A) en blanding av polyolefinvoks, fortrinnsvis en polyetylenvoks og en oksazolinvoks, fremstilt fra stearinsyre og en aminoalkohol. Som aminoalkohol anvendes fortrinsvis trishydroksymetylaminometan. Begge blandingskomponentene kan anvendes i et bredt blandingsområde, fortinnsvis i et blandforhold på 1:1.

Videre inneholder det forseglbare sjiktet polydiorganosiloksaner og blandinger derav, som ved 25"C oppviser en kinematisk viskositet på minst 100 mm^ pr. sekund. Egnede polydiorganosiloksaner er polydi- alkylsiloksaner , polyalkylfenylsiloksaner, olefinmodifiserte siloksanoljer, polyetermodifiserte siloksanoljer, olefin/polyetermodifiserte silikonoljer, epoksymodifiserte silikonoljer og alkoholmodifiserte silikonoljer, polydi-alkylsiloksaner med fortrinnsvis Cj til C4i alkylgruppen, spesielt polydimetylsiloksan er meget velegnet. Fortrinnsvis skal polydiorgano-siloksanene oppvise en kinematisk viskositet på minst 10^ mm^/sekund ved 25 °C, spesielt fortrinnsvis på minst 10^ mm^/sekund.

Gassbarri resjiktet D dannes fortrinnsvis av et etylen/vinylacetat-kopolymerisat som består av 40 til 85 mol-%, fortrinnsvis 60 til 75 mol-% vinylacetat-enheter, som er forsåpet i en grad på minst 90%, fortrinnsvis mer enn 95 mol-%. Grenseviskositetstallet [a] for polymeren, målt i en oppløsningsmiddelblanding av 85 vekt-% fenol og 15 vekt-% vann skal fortrinnsvis ligge mellom 0,07 og 0,17 l/g, spesielt fortrinnsvis mellom 0,09 og 0,15 l/g.

Gassbarri resjiktet som spesielt tjener som oksygen- og/eller aroma-barri resjikt, kan også inneholde ytterligere polymerer med gassbarri re-egenskaper som f.eks. polyvinylalkohol eller polyamider. Spesielt egnet er blandinger av etylen/vinylalkohol-kopolymerer og 10 - 60 vekt-% av de nevnte polymerene. Som polyamid egner seg spesielt polyamid 6,12 eller polyamid 6,6.

Egnede blandinger er også slike blandinger som er beskrevet i EP 0064330 Aj og EP 0063006 Aj, hvor det for fremstilling av gassbarri resjikt anvendes blandinger av etylen/vinylalkohol-kopolymerer og polyamider som i tillegg inneholder egnede myknere.

Til fremstilling av klebeformidlingssjiktene anvendes fortrinnsvis modifiserte polyolefiner. Fortrinnsvis er dette homo- eller ko-polyolefiner med karboksylgrupper som f.eks. polypropylen eller polyetylen som inneholder påkoblet minst én monomer fra gruppen av a-,p-enkelt, umettede dikarboksylsyrer, somn f.eks. maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre og deres syreanhydrider, syreestere, syreamider og syreimider, kopolymerisater av etylen med a-,e-enkelt, umettede karboksylsyrer, som akrylsyre, metakrylsyre og/eller deres metallsalter (Zn, Na) og/eller deres alkyl(Cj-C4)estere eller tilsvarende påkoblede polymerer av de nevnte monomerene på polyolefiner som polyetylen eller polypropylen; eller partielt forsåpede etylen/vinylacetat-kopolymerisater som eventuelt er sammenpolymerisert med en monomer av de ovenfor nevnte, umettede syrene og oppviser en lav forsåpningsgrad, eller blandinger av de nevnte polymerisatene.

Spesielt foretrukket er polyolefiner som'polypropylen eller kopolymerisater av propylen og etylen med maksimalt 1,0 vekt-% påkoblet oc-,p<->enkelt, umettet dikarboksylsyreanhydrid som maleinsyreanhydrid eller deres forsåpede kopolymerisater, eventuelt blandet med polyolefiner.

Dersom klebeformidlingspolymeren enten innarbeides i det forseglbare sjiktet A og/eller i sjiktet B eller i gassbarri resjiktet D, så anvendes fortrinnsvis inntil 40 vekt-%, fortrinnsvis 25 til 30 vekt-%, beregnet på basis av den sjiktdannende polymeren.

En utrustning av sjiktene med vanlige additiver og hjelpemidler som f.eks. glidemidler, antiblokkeringsmidler og antistatika i vanlige mengder er mulig. Følgelig kan det anvendes umettede fettsyreamider, mettede fettsyreamider som f.eks. stearinsyreamid, erucasyreamid, med polymeren i forseglingssjiktet uforenelige termoplastiske polymerer som f.eks. polyamid-12, uorganiske avstandsholdere som SiO^, CaCO^, eller anti-statiske forbindelser som langkjedede, alifatiske, tertiære aminer, som eventuelt kan være enkeltumettede, som etoksylerte, tertiære aminer, f.eks. N,N-bis-(2-hydroksyetyl)(Cj2til<C>i6)-alkylamin.

Flersjiktfoliene ifølge oppfinnelsen kan fremstilles ved vanlige fremgangsmåter som laminering, besjiktning eller smelte(ko)ekstrudering, hvorved kombinasjonen hvorav det forseglbare sjiktet består kan fremstilles ved hjelp av "Masterbatch", men fortrinnsvis ved direkte sammenblanding.

Flersjiktfoliene ifølge oppfinnelsen strekkes i det minste mono-aksialt, fortrinsvis bi-aksialt. Herved foretas lengdestrekkingen fortrinnsvis i forholdet 5:1 til 7:1 og tverrstrekkingen i forholdet 7:1 til 10:1.

Flersjiktfoliene ifølge oppfinnelsen oppviser fortrinnsvis en total tykkelse på 10 til 100 um, spesielt fortrinnsvis på 25 til 50 um, hvorved basis- sjiktet og det eventuelt tilstedeværende sjikt B utgjør den overveiende andelen av sjikttykkelsen.

Flersjiktfoliene ifølge oppfinnelsen egner seg spesielt som forpaknings - materiale for oksygenømfintlige næringsmidler og som aromabeskyttelse, og kan for dette formålet være utstyrt med trykkede imformasjoner og med opprivingsbånd.

I de følgende eksemplene ble følgende forsøksmetoder anvendt til bestemmelse av de angitte verdiene.

Mattheten ble bestemt ifølge ASTM D 1003-52.

Til bestemmelse av klarheten glansen for folien ble det anvedt en fotoelektrisk glansmåler ifølge dr. B. Lange, Berlin, bestående av en lav-voltsglødelampe og en kondensator som belyser prøven under 45°og en under 45°til måleplanet stående arm med blender og fotocelle. Tilkoblet er et fint regulerbart viserapparat (mikro-ampermeter) som i tillegg inneholder strømtilførselen for glødelampen og en innretning for å holde spenningen konstant. Glansen er definert som den under 45°regulært reflekterte lysandelen i prosent, relativt til et overflateforsølvet speil som 100% standard. Ved undersøkelsen av glansen plasseres det på glassmåleren en polert, svart glass-skive som mellomstandard, fordi sølvspeilstandarden ikke er bestandig mot anløpning forårsaket av luftforurensninger. Denne oppviser nøyaktig 5% av glansen for en overflateforsølvet speilglassplate. Galvanometerutslaget på fotocellen av glansmåleren innstilles deretter ved hjelp av reguleringspotensiometre ved hjelp av svart glass mellom standarden for å oppnå en forbedret av-lesningsnøyaktighet for mikro-inndelingen. Folien som skal undersøkes plasseres på tvers av løperetningen, relativt til den optiske aksen for glansmåleren, plant over mattsvart fotopapir under glansmåleren og måles på fem feilfrie steder. Man deler galvanometerutslaget på ti og angir middelverdien. Klarheten for en folie er definert fra den etter to gangers passasje av folien under 45°iværende lysandelen i prosent, relativt til innstillingen av måleapparatet på 100% uten prøvefolie. For dette formålet plasserer man glansmåleren uten prøvefolie på en polert, høyglansforkrommet jernplate og innstiller galvanometerutslaget for fotocellen av glansmåleren ved hjelp av reguleringspotensiometere på 100 skaladeler. Fra folien som skal undersøkes skjærer man på tvers av banebredden i lengderetningen ved hjelp av en metallsjablong fem prøvebånd (3 x 15 cm) og disse legges ved siden av hverandre over to 9 mm høye, 29,5 mm brede messingtrinn som befinner seg i avstand 53 mm på den forkrommede jernplaten og galvanometermåleren stilles med sin bunnåpning over dette. På galvanometeret kan man nå direkte avlese klarheten for folien i prosent. Man angir middelverdien av enkelt-verdiene.

Til bestemmelse av fastheten av forseglingssømmen måles forseglings-fastheten ved høyt forseglingstrykk. Med forseglingsfasthet forstås den kraften som er påkrevet for å skille en under definerte betingelser (50 N pr. cm^, 0,5 sekunder, glatte forseglingsbjelker) og ved de i tabellen angitte forseglingstemepraturene fremstilt forseglingssøm. Forseglings-fastheten angis i Newton og gjelder et 15 mm bredt prøvebånd.

Målingen av O^-gjennomtrengeligheten gjennomføres ifølge DIN 53 380.

Eksempel

Til fremstilling av den i tabellen angitte flersjiktfolien ble det for sjiktene A i 98,6 vekt-% av en blanding bestående av 80 vekt-% av et etylenkopolymerisat med 6 mol-% okten og med en tetthet på 0,911/cm<3>, et smelteområde på 120 - 125 "C og en smelteindeks på 7 g/10 min. ved 190"C/21,6 N og av 20 vekt-% av en hydrert, polycyklisk harpiks på basis av cyklopentadien ("Escorez 5000") med en molekyl vekt (Mn) på 520 og et mykningspunkt på 85°C innarbeidet 0,5 vekt-% av en 1:1 blanding av polyetylenvoks og oksazolinvoks, 0,3 vekt-% polydimetylsiloksan med en kinematisk viskositet på 10^, 0,5 vekt-% N,N-bis-(2-hydroksyetyl)-(C2-Cj^-alkylamin og 0,1 vekt-% silisiumdioksyd, denne blandingen ble på samme måte som en modifisert polypropylen som inneholder 0,7 vekt-% forsåpet, kondensert maleinsyreanhydrid og oppviser en smelteindeks på 5 g/10 min. ved 250°C/21,6 N, som klebeformidlingssjiktene C og E og et etylen/vinylacetat-kopolymerisat med 55 mol-% vinylacetatenheter, som er forsåpet en grad på 96%, som gassbarri resjiktet D og den ovenfor nevnte blandingen for sjiktet A som sjiktet F ble ko-ekstrudert, forbundet og strukket ved kjente fremgangsmåter med basisfolien av polypropylen (av tetthet 0,905 g/cm<3>, med smelteindeksen 3,3 g/10 min. ved 230°C/21,6 N) som på den andre overflaten dessuten forbindes med et varmeforseglbart sjikt A av den nevnte blandingen, slik at det oppnås en på begge sider forseglbar komposittfolie med en lengdestrekking i forholdet 5:1 og en tverrstrekking i forholdet 10:1.

Sjiktoppbyggingen og egenskapene for den ferdige folien er oppført i den følgende tabellen.

Claims

1. Varmeforseglbart, i det minste mono-aksialt strukket flersjiktfolie, karakterisert ved at den består av propylenpolymerer som basis-sjikt, som på minst én overflate har anordnet en sjiktkombinasjon som fra yttersiden i retning mot basis-sjiktet er sammensatt av A) et varmeforseglbart yttersjikt av a) 66,5 til 94,5 vekt-% av et liniært, statistisk etylenkopolymerisat av lav tetthet (LLDPE), b) 5 til 30 vekt-% av en lavmolekylær, med LLDPE forenelig harpiks, med unntak av en lavmolekylær harpiks av cx-olefiner med høyst 3 C-atomer, c) 0,3 til 2 vekt-% av en blanding av en polyetylenvoks og en oksazolinvoks, d) 0,2 til 1,5 vekt-% polydiorganosiloksan, og e) eventuelt vanlige additiver og hjelpestoffer, hvorved summen av komponentene a) til d) alltid må gi 100 vekt-%, B) eventuelt et sjikt av en propylenpolymer, C) et klebeformidlingssjikt inneholdende modifisert polyolefin, D) et gassbarri resjikt på basis av forsåpet etylenvinylacetatkopolymerisat med 40 til 85 mol-% vinylacetat-enheter som er forsåpet i en grad på minst 90%, E) et klebeformidlingssjikt inneholdende modifisert polyolefin, og eventuelt F) et sjikt av LLDPE og eventuelt komponentene b) - e), hvorved basis-sjiktet på den andre overflaten eventuelt kan bære et forseglbart sjikt A, en sjiktkombinasjon A til E, en sjiktkombinasjon A til F, eller en sjiktkombinasjon B til D eller en sjiktkombinasjon E og D eller et sjikt av en blanding av polymerene i sjiktene C og D.

2. Flersjiktfolie ifølge krav 1, karakterisert ved at sjikt A består av 78 til 89,1 vekt-% av komponent a), 10 til 20 vekt-% av komponent b), 0,5 til 1 vekt-% av komponent c) og 0,4 til 1 vekt-% av komponent d).

3. Flersjiktfolie ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at komponenten a) i sjikt A og F er en liniær, statistisk etylenkopolymer av lav tetthet, som inneholder inntil 12 mol-%, fortrinnsvis 2 til 8 mol-%, a-olefiner med C3 til Cjq innpolymerisert, fortrinnsvis propylen, buten-1, penten, heksen, oksen, nonen, decen eller 4-metylpenten-l.

4. Flersjiktfolier ifølge kravene 1 til 3, karakterisert ved at komponent a) oppviser en tetthet < 0,94, fortrinnsvis fra 0,900 til 0,925, spesielt fortrinnsvis 0,903 til 0,92 g/cm <3> .

5. Flersjiktfolier ifølge kravene 1 til 4, karakterisert ved at det som komponent b) anvendes kollofonium, dammarharpikser, terpentinharpikser, hydrokarbonharpikser, ketonharpikser, fenolharpikser, klorerte, alifatiske eller aromatiske hydrokarbonharpikser, fortrinnsvis hydrerte polycykliske hydrokarbonharpikser.

6. Flersjiktfolier ifølge kravene 1 til 5, karakterisert ved at det som komponent c) anvendes en blanding av en polyetylenvoks og en oksazolinvoks, fremstilt av stearinsyre og en aminoalkohol, trishydroksymetylaminometan.

7. Flersjiktfolie ifølge kravene 1 til 6, karakterisert ved at gassbarri resjiktet D består av et etylen/vinylacetat-kopolymerisat med 60 til 75 mol-% vinylacetatenheter, som er forsåpet i en grad på mer enn 95 mol-%, og som eventuelt ytterligere inneholder polyvinylalkohol eller polyamid.

8. Flersjiktfolie ifølge kravene 1 til 7, karakterisert ved at sjiktene C og E er oppbygget av med karboksylgrupper modifiserte homo- eller ko-polyolefiner, fortrinnsvis av polypropylen og polyetylen, som oppviser påkoblet minst én monomer fra gruppen av aenkelt, umettede dikarboksylsyrer, som f.eks. maleinsyre, fumarsyre, itakonsyre eller deres syreanhydrider, syreestere, syreamider og syreimider, kopolymerisater av etylen med cx-.p-enkelt, umettede karboksylsyrer, fortrinnsvis akrylsyre, metakrylsyre og/eller deres metallsalter (Zn, Na) og/eller deres alkyl(Ci~ C4 )estere; tilsvarende påkoblede polymerer av de nevnte monomerene på polyolefiner som polyetylen eller polypropylen, delvis forsåpede etylen/vinylacetat-kopolymerisater som eventuelt er påpolymerisert en monomer av de ovenfor nevnte, umettede syrene og som oppviser en lav forsåpningsgrad, eller blandinger av de nevnte polymerene.

9. Flersjiktfolie ifølge kravene 1 til 8, karakterisert ved at sjiktene A og C og/eller sjiktene B og C og/eller sjiktene E og F eller sjiktene C og D og/eller sjiktene D og E er forenet til ett sjikt ved blanding av de tilsvarende polymerene.

10. Anvendelse av flersjiktfolien ifølge kravene 1 til 9 som forpakningsmateriale, fortrinnsvis for matvarer.