NO850284L - Lysreflektor - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår lysreflektorer og mer bestemt lysreflektorer for anvendelse sammen med lysstoff-rør som sender ut ultrafiolett lys.

Anvendelse av ultrafiolette solarier for kunstig bruning

av personer, er velkjent. I et typisk solarium ligger brukeren på en seng og over denne er det montert, en ultrafiolett lysarmatur. Selve sengen kan være en ytterligere ultrafiolett lysarmatur slik at brukeren blir bestrålt med ultrafiolett lys både ovenfra og nedenfra. Alterna-tivt kan sengen være en enkelt understøttelse og i så tilfelle vil brukeren måtte snu seg rundt for å belyse både forside og bakside av hans eller hennes legeme. For å oppnå bruning i løpet av en rimelig periode, i typiske tilfeller fra flere minutter og opp til noen titalls minutter, er det behov for ultrafiolett lys med høy styrke og armaturen eller hver lysarmatur innbefatter derfor flere ultrafiolette lysstoffrør, i et typisk tilfelle 10. Hvert av disse rør blir normalt anbragt som en separat celle med sin egen reflektor for å rette strålingen fra røret (stråling som sendes ut likt i alle retninger fra røret) mot brukeren.

Det er klart at det av hensyn til virkningsgraden er ønske-lig at det ultrafiolette lys som sendes ut av armaturen eller armaturene, bør holde seg best mulig innenfor det rom som brukeren fyller opp. Hvis selve sengen er en ultrafiolett lysarmatur, oppnås dette ganske enkelt ved å til-passe sengens størrelse til størrelsen på brukeren, siden brukeren ligger direkte på toppen av armaturen. Når en lyskilde er opphengt over sengen, vil reflektorer for rørene som sender ut ultrafiolett lys, rette lyset hovedsaklig nedad, men man har da et betydelig lystap i side-retningen og av den grunn erlyskilden ofte stillbar verti-kalt, slik at når brukeren ligger på sengen, kan lyskilden senkes nær inntil brukeren for å bringe lysstyrken på brukeren opp til et maksimum.

Hovedhensikten med foreliggende oppfinnelse er å komme frem til en reflektor for et ultrafiolett rør der man får en mer effektiv innretning av lyset fra røret, samtidig med at reflektorens dimensjoner holdes små, slik at et betydelig antall slike reflektorer kan anbringes side ved side. Naturligvis kunne en vanlig parabolsk reflektor gi en tilfredsstillende innretning av lyset,

men den ville i praksis være utillatelig stor både i bredde og dybde.

I henhold til oppfinnelsen er man kommet frem til en reflektoranordning for et lysstoffrør som er kjennetegnet ved kombinasjonen av en bakre reflektor som reflekterer lys fremover fra bakoverrettede sektorer av røret og på hver side av røret en rekke frontreflektorer plassert mellom røret og den reflekterte stråle fra den bakre reflektor og som reflekterer lys fra de respektive foroverrettede sektorer av røret.

Ytterligere trekk vil fremgå av underkravene og den følgende beskrivelse.

En reflektor, en modifikasjon av denne og en sats med reflektorer i henhold til oppfinnelsen, vil nu bli be-skrevet som eksempel, under henvisning til tegningene der:

Figur 1 viser et tverrsnitt gjennom reflektoren,

figur 1A viser de forskjellige strålingssektorer av røret 11 på figur 1,

figur 2 viser en modifikasjon av reflektoren på figur 1,

figur 3 viser den komplette reflektoranordning sett fra siden og

figur 4 viser et delvist snitt gjennom en sats av reflek-

torer.

På figur 1 er et ultrafiolett lysstoffrør 11 vist i

snitt. Reflektoren omfatter en øvre komponent 12 og fire par nedre deler 20 til 23, 20' til 23'. Røret 11 sender ut ultrafiolette stråler i alle retninger. Vi skal her som et utgangspunkt forutsette at strålingen foregår hovedsaklig radielt og strålingen i de forskjellige vinkelsektorer a til h og tilbake fra g' til b' vil bli omhandlet i det følgende. (Disse sektorer er gjengitt på figur 1A, som viser røret 11 og dets forskjellige sektorer med samme orientering som på figur 1 ) . De forskjellige komponenter og deler av reflektoren er formet av egnet materiale, f.eks. metall eller plastmateriale ,som er belagt med en reflekterende metallfolie og bæres av etpar endedeler (som skal beskrives under henvisning til figur 3) som også har tilkoblingene og bærere for endene av røret 1 1 .

Den øvre komponent 12 er reflekterende over hele sin under-side og omfatter 7 hovedseksjoner, nemlig en midtseksjon 13 og tre par seksjoner 14 til 16 og 14' til 16' som vist. Seksjonene 16 og 16' er konvekse innad, mens de andre seksjoner er konkave innad. Seksjonene 16 og 16' går jevnt over i seksjonene 15 og 15', mens seksjonene 14 og 14' møter seksjonene 13, 15 og 15' i skarpe vinkler. Delene 20 til 23' er alle reflekterende på deres frontflater (indre flater) og er konkave innad. De forskjellige vinkelsektorer av røret 11 er bestemt av endepunktene for de forskjellige seksjoner og deler. Det skal særlig påpekes at de fire radier som definerer sektorene d til f er fastlagt av to slike punkter, idet delene 15, 16 og 20

til 23 har sine endepunkter rettet inn for å oppnå dette.

Som påpekt ovenfor, skal man, som et utgangspunkt, betrakte strålingen fra røret 11 som om den kommer hovedsaklig radielt. De forskjellige sektorer der strålingen finner sted vil bli' betraktet etter tur. Hvis man først tar for seg sektoren a, ser man at strålingen som kommer fra denne sektor, reflekteres direkte tilbake inn i røret 11 av partiet 13 av komponenten 12. Meget av denne returnerte stråling vil bli utsendt på nytt i andre sektorer og går dermed ikke tapt. Ser man på neste sektor b, finner man at strålingen som kommer fra denne sektor faller på sektoren 14 og reflekteres fra denne mot seksjonen 16, hvorfra den reflekteres ennu en gang, hovedsaklig rettet nedover som angitt med strålen 30 som er en typisk stråle fra sektoren b. Stråling som kommer fra sektoren b' oppfører seg symmetrisk med strålingen i sektoren b, og strålingen som kommer fra sektoren c opptrer symmetrisk med strålingen i sektoren c'. Strålingen i denne sistnevnte sektor faller på delen 15' av komponenten 12, og reflekteres fra denne stort sett rettet nedad som angitt med en typisk stråle 31. Seksjonene 16 og 16' strekker seg langt nok til å avskjære all stråling fra sektorene b og b' og delene 20 og 20' strekker seg akkurat til kanten av strålingen fra sektorene c og c' etter dens refleksjon fra seksjonene 15 og 15'.

Stråling som kommer fra sektoren d reflekteres av delen

20 som antydet med en typisk stråle 32. Den neste del

21 strekker seg like til kanten av denne stråling fra sektoren d etter dens refleksjon fra delen 20. På samme måte blir stråling fra sektorene e', f' og g' reflektert av delene 21', 22 og 23' som vist med typiske stråler 33 til 35. Sektorene d til g og delene 20 til 24 er naturligvis symmetriske med sektorene d' til g' og delene 20' til 24'. Strålene i de på hverandre følgende sektorer er bare vist avvekslende på den ene og den annen side av røret for å unngå å vise for mange stråler. Delene 22

og 23 rekker akkurat til kantene av den reflekterende stråling fra sektorene e, resp. f.

Sluttelig kommer det stråling fra sektoren h og den passerer

direkte nedad.

Det skulle dermed være klart at ved hjelp av de forskjellige seksjoner av den øvre komponent 12 og frontreflektorene 20 til 23', blir strålingen som kommer fra røret 11 delt opp i et stort antall forholdsvis smale sektorer og strålingen fra hver ,Hv disse sektorer (bort-sett fra strålingen i sektoren :a\j[ blir hver for seg rettet nedad. På denne måte vil vinkelbredden av den resulterte samlede stråle kunne gjøres meget liten. Ved videre å justere de enkelte reflekterende seksjoner og deler, vil fordelingen av strålingen i den resulterende stråle kunne justeres etter ønske, d.v.s. være stort sett ensartet over hele strålens vinkelbredde.

Krumningen av reflektoren er valgt slik at styrken på strålingen blir så godt som ensartet over det område som brukeren vil fylle opp. Dette kan gjøres enten ved å sørge for at '.strålen fra hver sektor dekker hele det område som skal belyses eller ved å sørge for at strålene belyser på hverandre følgende bånd av området.

Komponenten 12 kan være konstruert slik at de to deler

14 og 14' møter hverandre slik at delen 13 og vinkel-sektoren a bortfaller.

Man skal imidlertid være klar over at strålingen som kommer fra røret 11 ikke i sin helhet kommer radielt, men meget stråles ut i skrå vinkler på overflaten av røret 11. Det finnes to anordninger for å redusere det mulige tap som ligger i denne ikke-radielle stråling.

For det første stikker delene 16 og 16' av komponenten

12 ned under de nedre begrensninger av sektorene c og c'. Disse deler kan i virkeligheten stikke så langt ned at deres nedre ender hovedsaklig ligger i flukt med rørets

11 linjetangent som berører de nedre ender av delene

20 og 20'. Som et alternativ kan de øvre ender av delene 20 og 20' føres til punkter over den horisontale linje gjennom sentrum av røret og delene 16 og 16' behøver da ikke strekke seg så langt ned. Dette betyr at noe av den skrå stråling fra sektorene b til c' blir avskåret av de to deler 16 og 16' som antydet med en typisk skrå stråle 40. Naturligvis vil annen skrå stråling i disse sektorer bli reflektert av delene 14 til 15' (eller delene 14 og 16 eller 14' og 16'). I tillegg vil noe av den skrå stråling fra disse sektorer komme tilbake til røret 11 etter to eller flere refleksjoner som vist ved strålen 42. Denne stråling vil bli absorbert og i stor utstrekning sendt ut på nytt, på samme måte som strålingen fra sektoren a. Man vil således ha meget lite tap av skrå stråling fra sektorene b til cl

For det annet er de øvre (d.v.s. ytre) flater av delene

20 til 23' også reflekterende. Dette betyr at skrå stråling i sektorene d til g' også, etter all sannsynlighet, vil bli reflektert forover enten ved en enkel refleksjon på den forreste (indre) flate av en av disse deler eller ved en første refleksjon på utsiden av en av disse deler og en andre refleksjon på innsiden av den tilstøtende del som antydet med en typisk skrå stråle 41 i sektoren e.

Noe av den skrå stråling som reflekteres fra utsiden av delen 21, vil bli reflektert på nytt fra delen 16.

Delene 16 og 16' kan ha forsterkende flenser 17 og 17' utformet ved deres ytre ender.

Figur 2 viser en forbedret form for reflektoren som et bruddstykke og i forstørret målestokk. Hovedoppbygningen er, som vist på figur 1, der to av de fire frontreflektorer som står ved siden av hverandre er vist mot endel av røret 11. Man ser at delen 51 har sin forside krummet på samme måte som delene 20 til 23 på figur 1. Delen 51 har imidler tid ikke ensartet og liten tykkelse. I stedet er utsiden 51b formet med en annen krumning enn innsiden 51a for derved å oppnå en bedre samling og innretning av den skrå stråling som faller på delen og reflekteres mot innsiden av delen 50 foren andre refleksjon i retning forover. Krumningen på flaten 51b kan være enten konkav oppad

eller konveks, men ha en annen krumning (enten større eller mindre) enn flaten 51a.

Figur 3 viser sett fra siden en komplett reflektor 10.

Som vist omfatter anordningen 2 endedeler 60 og 60' som bærer endene av røret 11 og reflektorene 12 og 20 til 23'.

Som angitt ovenfor, er det vanlig å ha en sats på flere rør og reflektorer side ved side. Det er klart at disse reflektorer kan ligge i et felles plan (vanligvis horison-talt) , men dette gir en noe ujevn fordeling av de sammen-satte stråler med større lysstyrke på midten og avtagende styrke mot kantene. Reflektorene kan også anordnes i en sirkelbue, noe som er velkjent. Figur 4 viser en ytterligere mulig løsning der reflektorene er anbragt i et felles plan, men der man får en meget ensartet sammensatt stråle. Dette er oppnådd ved å anbringe sammenstøtende reflektorer 10-1 til 10-4, slik at deres stråler samles mot området 71, der' brukeren vil ligge, som antydet med aksene 70-1 til 70-4 for disse stråler. Reflektorene er hovedsaklig identiske med sammenstøtende reflektorer passet sammen ved hjelp av små justeringer av de avstander som partiene 16-1, 16'-2 etc. strekker seg eller endene av disse partier kan være svakt forskjøvet. Som et alternativ kan reflektorene være asymmetrisk oppbygget.

Claims (6)

1. Reflektoranordning for et lysstoffrør, karakterisert ved kombinasjonen av en bakre reflektor (12) som reflektorer fremover lys fra bakoverrettede sektorer (b til c".}i 'av røret 11 og på hver side av røret en flerhet av frontreflektorer (20 til 23') anbragt mellom røret og de reflekterte stråler fra den bakre reflektor, hvilke reflektorer reflekterer lys fra de respektive foroverrettede sektorer (d til g, d' til g') av røret.

2. Reflektoranordning som angitt i krav 1, karakterisert ved at de forreste reflektorer (20 til 23') også er reflekterende på deres utsider.

3. Reflektoranordning som angitt i krav 2, karakterisert ved at baksidene av de forreste reflektorer har en annen krumning enn deres frontflater.

4. Reflektoranordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den bakre reflektor har etpar partier (14, 14') som reflekterer lys fra de aller bakerste sektorer (b, b <1> ) av røret (11) mot ytterligere deler (16, 16') av den bakre reflektor for en andre refleksjon i retning forover .

5. Reflektoranordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den bakre reflektor strekker seg hovedsaklig til rørets linjetangent som berører de nedre ender av det ytterste par frontreflektorer.

6. Reflektoranordning som angitt i et hvilket som helst av de foregående krav, karakterisert ved at den bakre reflektor (12) har et midtparti (13) som reflekterer lys direkte tilbake til røret.