NO850249L - Substituerte benzopentathiepiner, fremgangsmaate for fremstilling av disse og mellomprodukter derfor - Google Patents

Description

Kryssreferanse til beslektet søknad

Foreliggende søknad er en continuation-in-part av US

patentsøknad 502 231 innlevert 8. juni 1983.

Foreliggende oppfinnelse angår substituerte benzopentathiepiner, 1,2,3-benzothiadiazol-mellomprodukter og fremgangsmåte for fremstilling av de førstnevnte ved omsetning av de sistnevnte med elementært svovel.

Usubstituert benzopentathiepin er kjent (Feher et al., Z. Anorg. Allg. Chem., 452, 37 til 42 (1979); Feher et al., Tet. Lett., 2125 til 2126 (1971). Det fremstilles fra 1,2-benzendithiol og S^C^. Ingen anvendelse er beskrevet.

Feher et al., i Naturforsch. B, 27, 1006 (19 72), beskriver fremstilling av 7,8-dimethylderivatet ved en lignende metode.

Et redusert hexahydrobenzopentathiepin ble fremstilt av Feher et al. i henhold til metoden ifølge Feher et al. som ovenfor beskrevet: Angew. Chem. Int. Ed., 6, 703 (1967). Nametkin et al., i Izv. Akad. Nauk. SSSR, Ser. Khim., 12, 2841 (1980), beskriver en metode for fremstilling av angitte reduserte pentathiepiner ved anvendelse av et organo-jern-kompleks.

Watkins et al., J. Het. Chem., 19, 459 til 462 (1982), beskriver røntgenkrystallstrukturen av et komplekst inden-pentathiepin. Syntese og anvendelse er ikke beskrevet.

Et utall av heterocycliske pentathiepiner er kjent.

Eksempelvis beskriver US patentskrift 4 094 985 følgende som

fungicider:

hvori X er CN eller etc. US patentskrift 4 275 073 beskriver disse pyrazolopentathiepiner som fungicider:

hvori R = H, C^Cg-alkyl, C^Cg-cycloalkyl,~CH20, -Ar. Begge patenter beskriver fremgangsmåter under anvendelse av en thiol eller dithiol og S2Cl2. De substituerte benzopentathiepiner ifølge oppfinnelsen kan ikke fremstilles etter

teknikker kjente fra litteraturen.

Visse 1,2,3-benzothiadiazoler er kjente, og deres syntese er blitt beskrevet av Kurzer i "Org. Cmpd. of Sulphur, Selenium, Tellurium", Royal Society of Chemistry, London, vol. 1 til 6 (1970 til 1980) . En typisk syntese er diazoter-ing av en o-aminobenzenthiol som følger:

I Oae, "Organic Chemistry of Sulfur", side 346 til 348, Plenum Press, N.Y. (1977), er det beskrevet forskjellige måter for å redusere disulfider til thioler. Reagenser for disse reduksjoner innbefatter natriumborhydrid, lithiumaluminiumhydrid, natriumamalgam, sink eller tinn med vandig syre, fosfiner og fosfitter.

Cairns et al., J. Am. Chem. Soc, 74, 3982 til 3989

(1952), beskriver reduksjonen av et lineært tetrasulfid med lithiumaluminiumhydrid. Det finnes imidlertid ingen kjent teknikk som beskriver reduksjon av et pentathiepin under dannelse av en dithiol. 1,2-benzendithiolene kan fremstilles ved pyrolyse av benzothiadiazoler i nærvær av carbondisulfid og alkalisk hydrolyse av trithiocarbonat-mellomproduktet: Hunig et al., Liebigs Ann. Chem., 738, 192 til 194 (1970). Fremgangsmåten krever et trykkar og temperaturer på 220°C.

Sammendrag av oppfinnelsen

Foreliggende oppfinnelse angår nye substituerte benzopentathiepiner av formel:

12 3

hvori R , R og R er like eller forskjellige substituenter som ikke reagerer med svovel ved forhøyede temperaturer og er valgt fra H (ikke mer enn to avR<1>, R<2>og R<3>er H), X,

CX3. N02. SR4. OR4. NR4.

og substituert aryl;

R 4er valgt fra aryl, substituert aryl og substituert og usubstituert, forgrenet eller rettkjedet C1 , - Cb,-alkyl; og X er valgt fra Cl, Br og F.

12 3

Det primære krav til R -, R -og R -substituentene er at disse er hovedsakelig ureaktive med svovel ved reaksjons-temperaturene. Flere grupper av slike substituenter er gitt som eksempler uten den hensikt at oppfinnelsen skal være begrenset dertil.

Substituentene på substituerte R<4->aryl- og alkylgrupper

er valgt fra X, CX^, OR, SR,

og COOR hvori R er aryl eller C^- C^, rettkjedet eller forgrenet alkyl. Foretrukne benzopentathiepiner ifølge oppfinnelsen er de hvori: (1) R<1>og R<3>begge er H og R<2>er valgt fra X, CX , SR<4>, OR<4>, 4 4 2 3

NR2, COOR , aryl og substituert aryl; (2) R og R er begge H, og R1 er valgt fra X, CX , SR4, OR4, NR4 COOR4, aryl og 12 4 3 substituert aryl; og (3) R og R er begge NR2og R er H. Spesielt foretrukne forbindelser er de innen kategori (1) hvori R<2>er N(CH3)2, OCH3, CF3eller Cl; de i kategori (2) hvori R^"er CF, eller Br; og forbindelsen i kategori (3) hvori R 4er methyl. Den sistnevnte forbindelse angis som 6,7-bis-(dimethylamino)-benzopentathiepin.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av benzopentathiepinene ved følgende reaksjon:

Reaksjonen utføres typisk i et inert løsningsmiddel ved en temperatur mellom 140 og 200°C, med 160 til 190°C som foretrukket. R 1 -, R 2 - og R 3-substituentene er som tidligere definert bortsett fra at den nye fremgangsmåte også innbe-12 3 fatter fremstilling av forbindelser hvori R = R = R = H.

Egnede løsningsmidler er de som er inerte overfor elementært svovel og som tåler de temperatur- og trykkombina-sjoner som er nødvendige for å oppfylle det beskrevne temp-era turområde . Løsningsmidlene innbefatter, men er ikke begrenset til, decahydronafthaien, nitrobenzen, diklorbenzener, dimethylformamid og dimethylsulfoxyd. Reaksjonen utføres normalt i en inert atmosfære slik som nitrogen, argon, helium og lignende. Molarforholdet mellom elementært svovel (beregnet som Sg) og benzothiadiazol kan variere fra 1:2 til 2:1, hvor det foretrukne forhold er 1:1.

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av angitte benzopentathiepiner i nærvær av 1,4-diaza-bicyclo[2.2.2]octan (DABCO):

Molarforholdet mellom DABCO og benzothiadiazol er 0,1:1 til 2:1, hvor det foretrukne forhold er 1:1. Anvendelse av DABCO ved fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er blitt funnet å øke produktutbyttene betydelig.

Foreliggende oppfinnelse angår også disse nye benzothiadiazoler:

Oppfinnelsen angår også en fremgangsmåte for fremstilling av substituerte 1,2-benzendithioler ved reduksjon av benzopentathiepiner etter reaksjonsligningen:

hvori R 1, R 2 og R 3er som ovenfor definert, innbefattende 12 3 H.

Egnede reduksjonsmidler for angitte fremgangsmåte innbefatter, men er ikke begrenset til, natriumborhydrid, lithiumaluminiumhydrid, trialkylfosfitter, sink/vandig syre og lignende. Natriumborhydrid og lithiumaluminiumhydrid er foretrukne. Reaksjonstemperaturen kan være fra 0 til 60°C,

og det foretrukne område for natriumborhydrid av reaktivitets-grunner, er 20 til 40°C, og det foretrukne område for lithiumaluminiumhydrid er fra 0 til 35°C.

Detaljer ved oppfinnelsen

For fremstilling av 1,2-benzendithiolene vil den etter-følgende informasjon rettlede fagmannen når det gjelder valg av løsningsmidler. Fremgangsmåten under anvendelse av natriumborhydrid utføres med et protisk løsningsmiddel, med eller uten ikke-protiske løsningsmidler som fortynningsmiddel. Løsningsmidler egnet for natriumborhydridprosessen, innbefatter, men er ikke begrenset til, methanol, ethanol, iso-propanol, butanol og vann. Ikke-protiske fortynningsmidler innbefatter tetrahydrofuran. Andre løsningsmidler kan velges empirisk avhengig av typen av valgt reduksjonsmiddel. Således krever lithiumaluminiumhydrid ikke-protiske løsningsmidler slik som diethylether eller tetrahydrofuran.

Molarforholdet mellom natriumborhydrid eller lithiumaluminiumhydrid og benzopentathiepin kan variere fra 2:1 til 6:1, hvor et forhold på 4:1 er foretrukket. Prosessen som anvender lithiumaluminiumhydrid, skal utføres i fravær av vann. Reaksjonsprosessen gir i begynnelsen et dithiolatsalt som kan omsettes ytterligere med vandig syre under dannelse av 1,2-benzendithiolene, eller med alkyleringsmidler slik som methyljodid under dannelse av di-thioethere. Det andre valg gir materialer som er beskyttet mot aerob oxydasjon.

En ytterligere side ved oppfinnelsen angår anvendelse av valgte benzopentathiepiner som antifungale og antivirale midler. Eksempelvis ble forbindelsene angitt i tabell 1, funnet å være effektive mot de angitte fungus og virus-typer. Detaljer vedrørende formuleringer og kontrollmetodo-logi følger tabellen.

Plantesykdomskontrollformuleringer

Anvendbare formuleringer av benzopentathiepiner kan fremstilles på konvensjonell måte. Disse innbefatter støv, suspensjoner, emulsjoner, fuktbare pulvere, emulgerbare konsentrater og lignende. Mange av disse kan påføres direkte. Sprøytbare formuleringer kan fortynnes i egnede media og anvendes ved sprøytevolumer på fra noen få liter til flere hundre liter pr. hektar. Materialer med høy styrke kan anvendes primært som konsentrater som må fortynnes før endelig bruk. Formuleringene inneholder bredt angitt fra 1 til 99 vekt% aktiv bestanddel og minst én av (a) fra 0,1 til 20% overflateaktive midler og (b) fra 1 til 99% faste eller væske-formige fortynningsmidler. Nærmere bestemt vil de inneholde disse bestanddeler i de tilnærmede mengder som angitt i tabell 2 med den aktive bestanddel pluss minst ett overflateaktivt middel eller fortynningsmiddel som er lik 100 vekt%.

Lavere eller høyere konsentrasjoner av aktiv bestanddel kan være tilstede, avhengig av den beregnede bruk og de fysikalske egenskaper av forbindelsen. Høyere forhold mellom overflateaktivt middel og aktiv bestanddel er enkelte ganger ønskelig og kan oppnås ved innarbeidelse i formuleringen eller ved tankblanding.

Enkelte typiske faste fortynningsmidler er beskrevet i Watkins et al., "Handbook of Insecticide Dust Diluents and

Carriers", 2. utgave, Dorland Books, Caldwell, N.J., men andre faste materialer, enten utvunnet eller fremstilt, kan anvendes. De mer absorberende fortynningsmidler foretrekkes for fuktbare pulvere og de tettere for støv. Typiske væske-formige fortynningsmidler og løsningsmidler er beskrevet i Marsden, "Solvents Guide", 2. utg., Interscience, N.Y., 1950. En løselighet under 0,1% foretrekkes for suspensjonskonsen-trater, og løsningskonsentrater er fortrinnsvis stabile mot faseseparering ved 0°C. "McCutcheon's Detergents and Emulsifiers Annual", MC Publishing Corp., Ridgewood, N.J., såvel som Sisely and Wood, "Encyclopedia of Surface Active Agents", Chemical Publishing Co., Inc., N.Y., 1964, angir overflateaktive stoffer og anbefalt bruk. Alle formuleringer kan inneholde mindre mengder av additiver for å redusere skumming, sammenkakning, korrosjon, mikrobiologisk vekst o.l.

Landbruksformuleringer som inneholder forbindelsene ifølge oppfinnelsen som aktiv bestanddel, kan også inneholde andre aktive bestanddeler. De ytterligere landbrukskjemi-kalier anvendes i blandinger eller kombinasjoner i mengder varierende fra 0,05 til 25 vektdeler pr. vektdel av forbindelsen eller forbindelsene ifølge oppfinnelsen. Den riktige valg av mengder foretas lett av fagmannen når det gjelder beskyttelse av planter mot plantesykdommer. De etterfølgende er eksempler på landbrukskjcmikalier som kan innbefattes i preparatene eller tilsettes til spray inneholdende én eller flere av de aktive forbindelser ifølge oppfinnelsen: Fungicider: methyl-2-benzimidazolcarbamat (carbendazim) tetramethy1thiuream-disulfid (thiuram)

n-dodecylguanidinacetat (dodin)

mangan-ethylenbisdithiocarbamat (maneb)

1,4-diklor-2,5-dimethoxybenzen (klorneb)

methyl-1-(butylcarbamoyl)-2-benzimidazolcarbamat (benomyl) 2-cyano-N-ethylcarbamoyl-2-methoxyiminoacetamid (cymoxanil) N-triklormethylthiotetrahydrofthalimid (captan) N-triklormethylthiofthalimid (folpet)

dimethyl-4,4'-(o-fenylen)-bis-(3-thioallofanat)

(thiofanat-methy1)

2- (thiazol-4-yl)-benzimidazol (thiabendazol) aluminium-tris- (O-ethylfosfonat) (Aliette^ tetraklorisofthalonitril (klorthalonil) 2,6-diklor-4-nitroanilin (dikloran)

N-(2,6-dimethylfenyl)-N-(methoxyacetyl)-alanin-methylester

(metalaxyl)

cis-N-[(1,1,2,2-tetraklorethyl)-thio]-cyclohex-4-en-l,2-dicarbioximid (captafol)

3- (3,5-diklorfenyl)-N-(1-methylethyl)-2,4-dioxo-l-imidazqlidin-carboxamid (iprodion)

3-(3,5-diklorfenyl)-5-ethenyl-5-methyl-2,4-oxazolidindion

(vinclozolin)

kasugamycin

0-ethyl-S,S-difenylfosforodithioat (edifenfos)

Baktericider;

tribasisk kobbersulfat

streptomycinsulfat

oxytetracyclin

Acarlcider:

senecioinsyre, ester med 2-sek-butyl-4,6-dinitrofenol

(binapacryl)

6-methyl-l,3-dithiolo-[2,3-B]-kinonolin-2-on

(oxythiokinox)

2,2,2-triklor-l,l-bis-(4-klorfenyl)-ethanol (dicofol) bis-(pentaklor-2,4-cyclopentadien-l-yl) (dienoklor) tricyclohexyl-tinn-hydroxyd (cyhexatinn) hexakis-(2-methyl-2-fenylpropyl)-distannoxan

(fenbutinnoxyd)

Nematicider:

2-[diethoxyfosfinylimino]-!,3-dithietan (fosthietan) S-methyl-1-(dimethylcarbamoyl)-N-(raethylcarbamoyloxy)- thioformimidat (oxamoyl)

S-methyl-l-carbamoyl-N-(methylcarbamoyloxy)-thioformimidat N-isopropylfosforamidinsyre, O-ethyl-0'-[4-(methylthio)-m-tolyl]-diester (fenamifos)

Insekticider: 3-hydroxy-N-methylcrotonamid- (dimethylfosfat) -ester

(monocrotofos)

methylcarbaminsyfe, ester med 2,3-dihydro-2,2-dimethyl-7-benzofuranol (carbofuran)

0-[2,4/5-triklor-a-(klormethyl)-benzyl]-fosforsyre, 0,0-dimethylester (tetraklorvinfos)

2-mercaptoravsyre, diethylester, S-ester med thionofosfor-syre, dimethylester (malathion)

fosforthiosyre, 0,0-dimethyl, O-p-nitrofenylester

(methylparathion)

methylcarbaminsyre, ester med a-nafthol (carbaryl) methyl-N-[[(methylamino)-carbonyl]-oxy]-ethanimido-thioat (methomyl)

N'-(4-klor-o-tolyl)-N,N-dimethylformamidin (kloridimeform) 0,0-diethyl-O-(2-isopropyl-4-methyl-6-pyrimidyl)-fosforothioat (diazinon)

octaklorcamfen (toxafen)

O-ethyl-O-p-nitrofenyl-fenylfosfononthioat (EPN) cyano-(3-fenoxyfenyl)-methyl-4-klor-a-(1-methylethyl)-benzenacetat (fenvalerat)

(3-fenoxyfenyl)-methyl-(+)-cis,trans-3-(2,2-diklor-ethenyl)-2,2-dimethylcyclopropancarboxylat (permethrin)

dimethyl-N,N'-[thiobis —(N-methylimino)-carbonyloxy]-bis-[ethanimidothioat] (thiodicarb)

fosforothiolothionsyre, O-ethyl-0-[4-(methylthio)-fenyl]-S-n-propylester (sulprofos)

d-cyano-3-fenoxybenzyl-[3-(2,2-diklorvinyl)-2,2-dimethyl-cyclopropan]-carboxylat (cypermethrin)

cyano-(3-fenoxyfenyl)-methyl-4-(difluormethoxy)-a-(methyl-ethyl)-benzenacetat fPayoff")

0,0-diethyl-O-(3,5,6-triklor-2-pyridyl)-fosforothioat

(klorpyrifos)

0,0-dimethyl-S-[(4-oxo-l,2,3-benzotriazin-3-(4H)-yl)-methyl] -fosforothioat (azinfos-methyl)

5,6-dimethyl-2-dimethylamino-4-pyrimidinyl-dimethyl-carbamat (Pirimor^

S-(N-formyl-N-methylcarbamoylmethyl)-0,O-dimethyl-fosfordithioat (formothion)

S-2-(ethylthioethyl)-0,0-dimethylfosforthioat (demeton-S-methyl)

a-cyano-3-fenoxybenzyl-cis-3-(2,2-dibromvinyl)-2,2-dimethylcyclopropancarboxylat (deltamethrin)

cyano-(3-fenoxyfenyl)-methylester av N-(2-klor-4-tri-fluormethylfenyl)-alanin fMavrik").

Metodene for fremstilling av slike preparater er vel-kjente. Oppløsninger fremstilles ved enkel blanding av bestanddelene. Finpartiklede, faste preparater fremstilles ved blanding, og vanligvis maling, slik som i en hammermølle eller fludiumdreven mølle. Suspensjoner fremstilles ved våt-maling. Granuler og pellets fremstilles ved sprøyting av det aktive materiale på fordannede granulære bærere eller ved agglomereringsteknikker.

Sykdomskontroll utføres ved å påføre forbindelsene ifølge oppfinnelsen på den del av planten som skal beskyttes. Forbindelsene kan påføres som preventive behandlinger før inokulering med patogenet, eller etter inokulering som en legende, post-infeksjonsbehandling.

Påføringsmengdene av forbindelsene ifølge oppfinnelsen influeres av de spesifikke vertplanter, fungale patogener, og mange faktorer i miljøet må bestemmes under bruk. Bladverk sprøytet med konsentrasjoner varierende fra 1 til 500 ppm aktiv bestanddel, kan beskyttes mot sykdommer under egnede betingelser.

Angivelsen "% kontroll" i tabell 1 ble beregnet etter følgende formel:

sykdomsgrad

100-På behandlede planter x1QQ=%kontroll sykdomsgrad

på ubehandlede planter

Benzopentathiepinene ifølge oppfinnelsen har generisk anvendelse som mellomprodukter ved fremstilling av substi tuerte 1,2-benzendithioler som er frie for 1,3- og 1,4-dithiol-isomerer. Slike substituerte 1,2-benzendithioler er kjente mellomprodukter for legemidler (U.S. 4 242 510; Sindelar et al., Collect. Czech. Chem. Comm., 47, 72 til 87

(1982), pesticider (U.S. 3 746 707) og gummi-tverrbindings-midler (U.S. 3 979 369) .

Reduksjon av benzopentathiepinene med f.eks. natriumborhydrid gir løsninger av dinatriumbénzendithiolater som kan nøytraliseres under dannelse av dithiolen eller alkyleres med methyljodid under dannelse av 1,2-bis-(alkylthio)-benzen-derivater. Det vil være mulig å reagere dithiolatene med anhydrider; syrehalogenider; estere; isocyanater; sulfonyl-halogenider; tri- og pentavalente fosforestere, halogenider og anhydrider for fremstilling av andre anvendbare materialer.

I de etterfølgende eksempler var den inerte atmosfære N2<Kulerørdestillasjon henviser til en boble-til-boble-mikrodestillasjonsmontasje. Eksempel 1 til 7 og 16 illustrerer fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen for fremstilling av benzopentathiepiner. Eksempel 2 til 7 og 16 illustrerer nye benzopentathiepiner. Eksempel 8 til 10 illustrerer utbytteøkningen ved prosessen under anvendelse av DABCO. Eksempel 11, 12 og 15 illustrerer de nye benzothiadoazol-forbindelser. Eksempel 13 og 14 illustrerer fremgangsmåten for omdannelse av benzopentathiepiner til dithioler. I både eksempel 13 og 14 isoleres de erholdte dithioler som bismethylthioethere for å forhindre aerob oxydasjon. Disse bismethylthioethere kan omdannes tilbake til benzendithiolene ved behandling med f.eks. natrium i flytende ammoniakk.

Eksempel 1

Benzopentathiepin

1,88 g (7,3 mmol) svovel, 1,0 g (7,3 mmol) 1,2,3-benzothiadiazol og"Decalin", , dvs. decahydronafthaien (10 ml)(ble blandet og oppvarmet til 170°C i 1,45 timer. Den resulterende blanding ble tatt opp i carbondisulfid og kromatografert på 250 g Silica"Woelra" TSC (hexan). Etter et 340 ml forløp ble 50 ml fraksjoner oppsamlet. Fraksjon 4 til 16 inneholdt 1,61 g av et oljeaktig, fast materiale. Dette residuum ble triturert med 30 ml hexan mens 15 ml methylenklorid ble langsomt tilsatt. 0,4 7 g svovel var tilbake som residuum. Den gule løsning ble renset i 3 x 15 ml porsjoner ved væskekromatografi ved middels trykk (MPLC) (Lobai<®>Silica gel 60 størrelse C, hexan) under dannelse av 0,60 g (34%) av benzopentathiepin som et lyst gult, fast materiale med smp. 56 til 58°C. En prøve omkrystallisert én gang fra hexan, hadde et smeltepunkt på 58 til 60°C;<1>H-NMR (CDC13, 90 MHz), S 7,85-7,7 og 7,45-7,2 (AA<?>BB' multiplett) i over-ensstemmelse med litteraturen. Massespektret fra en prøve fremstilt på lignende måte, men som ikke var renset ved MPLC, hadde et massespektrum: m/e 235,8914; beregnet m/e for CCH.SC235,8917. 6 4 5

Eksempel 2

7-klorbenzopentathiépin

En blanding av 4,5 g (17,6 mmol) svovel, 3,0 g

(17,6 mmol) 6-klor-l,2,3-benzothiadiazol og 12 ml"Decalin" ble oppvarmet til 170°C i 1 time, og nitrogen ble jevnt utviklet. Blandingen ble deretter oppvarmet til 180°C i 1 time. Løsningen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet i en strøm av nitrogen over natten. Det gule residuum ble oppløst i carbondisulfid og absorbert på 20 g Silica"Woelm" TSC og kromatografert på 250 g av samme silica (hexanelueringsmiddel). Etter et 300 ml forløp ble svovel og rest-

decalin eluert i 100 ml, hvoretter 4,59 g svovel og produktet ble erholdt i 750 ml. En 0,3 g prøve ble delvis oppløst i 10 ml hexan under omrøring og porsjonsvis tilsetning av 10 ml methylenklorid. Etter 10 minutter ble 0,07 g svovel dekantert. Løsningen ble renset ved væskekromatografi under middels trykk (Lobai<®>Silica gel 60, størrelse C, hexanelueringsmiddel) under dannelse av 0,07 g 7-klorbenzopentathiepin svarende til et utbytte på 22,5%. En 0,05 g prøve ble omkrystallisert fra kokende hexan (20 ml konsen-

tert til 5 ml, avkjøling og poding) under dannelse av 40 g av et off-white, fast materiale med smp. 87,5 til 89°C. En prøve fra en lignende fremstilling hadde<1>H-NMR (CDC13, 80 MHz)

S 7,9-7,7 (d, 2H), 7,4-7,2 (m, 1H); IR (KBr) 1095, 822 cm"<1>;

massespektrum: m/e 269,8517; m/e beregnet for CgH3ClS5 269,8527.

Anal. beregn, for CgB^ClS: C 26,61; H 1,12; S 59,19

Funnet: C 26,84; H 1,22; S 65,7, 56,01, 56,79

Forskjellen mellom de beregnede og fundne verdier for svovel tilskrives temporære problemer med analysen.

Eksempel 3

7- trifluormethylbenzopentathiepin

En blanding av 1,34 g (4,9 mmol) svovel, 1,0 g (4,9 mmol) 6-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol og 10 ml"Decalin" ble-oppvarmet til 190°C i 45 minutter mens nitrogen ble utviklet. Blandingen ble avkjølt og lagret over natten og ble deretter preadsorbert og kromatografert på Silica"Woelm" TSC (400 g, hexan) under dannelse av 1,36 g av en svovel-, produktblanding. Denne blanding ble triturert med 40 ml hexan og ble dekantert fra svovel. Løsningen ble renset ved

.væskekromatografi under middels trykk (Lobar^Silica gel 60, størrelse. C) i 2 porsjoner under dannelse av 0,46 g, 31% av

7-trifluormethylbenzopentathiepin som en gul olje som stivnet ved henstand. En prøve fremstilt ved en lignende prosedyre, smeltet ved 44 til 50°C. En prøve omkrystallisert fra hexan hadde et smp. på 59 til 60°C; 1H-NMR (CDClg)- S8,18

(d, J=2Hz, 1H), 8,0 (d, J=8Hz, 1H), 7,55 (dd, J=2, 8Hz, 1H) ; IR(KBr) 1320 cm"<1>; massespek.: m/e 303,8788; beregn, m/e for C?H3F3S5303,8790.

Anal. beregn, for C7H3F3S5: C 27,62; H 0,99; S 52,66. Funnet: C 27,92; H 0,94; S 51,75

C 28,14; H 1,10; S 51,98

Eksempel 4

7- dimethylamlnobenzopentathiepin

En blanding av 0,72 g (2,79 mmol) svovel, 0,5 g

(2,79 mmol) 5-dimethylamino-l,2,3-benzothiadiazol og 5 ml "Decalin" ble oppvarmet til 170°C i 1,5 time med jevn utvik-ling av nitrogen. Løsningen ble avkjølt, og "Decalin"

ble fjernet ved kulerørdestillasjon ved 50°C (0,3 mm). Residuet ble preadsorbert (5 g) og kromatografert (100 g) på Silica "Woelm" TSC (1% ether-hexan) under dannelse først av svovel og deretter 0,32 g (40%) 7-dimethylaminobenzopenta-thiepin, smp.. 115 til 118°C; ^-NMR (CDC13, 80 MHz) , 5 7,55 (d, -J=8,5 Hz, 1H), 7,0 (d, J=2,7Hz, 1H), 6,5 (dd, J=8,5, 2,7Hz, 1H), 3,0 (s, 6H); IR(KBr) 1583 cm<-1>; massespek.: m/e 278,9343, beregn, m/e for CgHgNS5278,9338. En 80 mg prøve ble omkrystallisert fra kokende ethanol (50 ml filtrert og konsentrert til 20 ml) under dannelse av 70 mg av lysegule krystaller, smp. 121,5 til 122,5°C.

Anal. beregn, for CgHgNS^ C 34,38; H 3,25; S 57,36. Funnet: C 34,21; H 3,42; S 56,99.

Eksempel 5

7- me thoxyberizopéntathiepi n

En blanding av 0,77 g (3,01 mmol) svovel, 0,5 g

(3,01 mmol) 5-methoxy-l,2,3-benzothladiazol og 5 ml "Decalin" ble oppvarmet til 170°C i 1,5 time. Løsningen ble avkjølt, og "Decalin" ble fjernet ved kulerørdestillasjon ved 50°C (0,3 mm). Residuet ble preadsorbert (5 g) og kromatografert (100 g) på Silica "Woelm" TSC (1% ether-hexan) under dannelse først av svovel og deretter 0,27 g 7-methoxybenzopentathiepin som et lysegult fast materiale, smp. 90 til 95°C. Prøven ble ytterligere renset ved høytrykks-væskekromatografi ("Zorbax" Sil, 25% methylenklorid-hexan) under dannelse av 0,17 g, 21% av produktet, smp. 97 til 98°C; IR(KBr) 1577, 1291, 1229, 1037 cm ^; massespek.: m/e 265,9011, m/e beregn, for C^HgOSj- 265,9022. En prøve fremstilt ved en lignende prosedyre, hadde ^H-NMR (CDC13, 80 MHz) 8 7,75 (d, J=8,3Hz, 1H), 7,3 (d, J=2,7Hz, 1H), 6,8 (dd, J=2,7, 8,3Hz, 1H), 3,85 (s, 3H).

Eksempel 6

6-brombenzopentathle pin

En blanding av 2,4 g (9,3 mmol) svovel, 2,0 g (9,3 mmol) 4-brom-l,2,3-benzothiadiazol og 20 ml "Decalin" ble oppvarmet til 175°C i 1,25 timer, og nitrogen ble utviklet. Blandingen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet ved kulerør-destillas jon. Residuet ble preadsorbert og kromatografert (300 g) på Silica "Woelm" TSC (1% ether-hexan) under dannelse først av svovel og deretter 2,2 g av en svovel-produktblanding. Blandingen ble renset ved høytrykks-væskekromatografi ("Zorbax" Sil, hexan) under dannelse av 0,43 g, 14,6%, 6-brombenzopentathiepin, retensjonstid = 5,12 min, smp. 93 til 98°C; IR(KBr) 788 cm"<1>; massespek.: m/e 313,8036,

m/e beregn, for CgH3BrS5 313,8021.

En forbindelse fremstilt på lignende måte og omkrystallisert fra hexan, hadde et smp. på 101 til 101,5°C; NMR (CDC13, 360 MHz) 6 7,78 (dd, J=l,3, 8,0 Hz, 1H), 7,66 (dd, J=l,3, 8,0Hz, 1H), 7,12 (t, J=8,0Hz, 1H).

Anal. beregn, for CgH3BrS5: C 22,86; H 0,96

Funnet: C 23,53; H 1,04

C 23,09; H 0,94.

Eksempel 7

6- trifluormethylbenzopentathiepin

En blanding av 0,65 g (2,45 mmol) svovel, 0,5 g

(2,45 mmol) 4-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol og 5 ml "Decalin" ble oppvarmet til 180°C i 3 timer, og nitrogen ble langsomt utviklet. Blandingen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet ved kulerørdestillasjon. Residuet ble preadsorbert og kromatografert (100 g) på Silica "Woelm" TSC (1%

ether-hexan) under dannelse først av svovel og deretter 0,55 g av en svovel-produktblanding. Blandingen ble renset ved høytrykks-væskekromatografi ("Zorbax" Sil, hexan) under dannelse av 0,15 g, 20% 6-trifluormethylbenzopentathiepin som et lysegult, fast materiale, smp. 55 til 60°C, retens jonstid = 5,26 min, IR(KBr) 1310, 1137, 1129, 1119 cm"<1>; massespek.: m/e 303,8748, m/e beregn, for<C>?H3F3S5303,8791. En forbindelse fremstilt på lignende måte og omkrystallisert fra hexan, hadde et smp. på 61 til 62°C.

Anal. beregn, for C7H3F3S5: C 27,62; H 0,99

Funnet: C 27,89; H 1,06

C 27,65; H 1,03

Eksempel 8

En blanding av 1,88 g (7,3 mmol) svovel, 1,0 g

(7,3 mmol) 1,2,3-benzothiadiazol, 0,82 g (7,3 mmol) 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan (0,82 g, 7,3 mmol) og 10 ml "Decalin" ble oppvarmet til 170°C i 1,5 timer, mens nitrogen ble utviklet. Blandingen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet ved kulerørdestillasjon. Residuet ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (200 g, 1% ether-hexan). Fraksjonen inneholdende produktet ble ytterligere renset ved høytrykks-væskekromatografi under dannelse av 0,94 g, 54%, benzopentathiepin.

Eksempel 9

En blanding av 1,2 g (4,65 mmol) svovel, 1,0 g

(4,65 mmol) 4-brom-l,2,3-benzothiadiazol, 0,52 g (4,65 mmol) 1,4-diazacyclo-[2.2.2]-octan og 10 ml "Decalin" ble oppvarmet til 170°C 1 1,25 timer. Blandingen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet ved kulerørdestillasjon. Residuet ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (200 g, 1% ether-hexan). Fraksjonen inneholdende en svovel-produktblanding, ble ytterligere renset ved høytrykks-væskekromatografi ("Zorbax" Sil, hexan) under dannelse av 0,33 g, 22,6%, 6-brombenzopentathiepin.

Eksampe! IO

En blanding av 0,77 g (3,01 mmol) svovel, 0,5 g

(3,01 mmol) 5-methoxy-l,2,3-benzothiadiazol, 0,34 g (3,01 mmol) 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan og 5 ml "Decalin" ble oppvarmet til 170°C i 1,25 timer. Blandingen ble avkjølt, og løsningsmidlet ble fjernet ved kulerørdestillasjon. Residuet ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (200 g, 1% ether-hexan) under dannelse først av svovel og deretter av 0,46 g, 57%, 7-methoxybenzopentathiepin.

Eksempel 11

4- trifluormethyl- 1, 2,3-benzothiadiazol

5,0 g (23,2 mmol) 4-brom-l,2,3-benzothiadiazol ble oppløst i 200 ml N-methylpyrrolidinon, hvoretter 8,5 g (62,5 mmol) natriumtrifluoracetat og 8,75 g (46 mmol) kobber-jodid ble tilsatt. Blandingen ble oppvarmet til 160°C i 4 timer (svak C02~utvikling), avkjølt og fortynnet forsiktig med 300 ml vann. Oppslemmingen ble filtrert gjennom "Celite" (diatoméjord), og filterputen ble skylt med 3 x 250 ml ether. Filtratfåsene ble fraskilt, og det organiske lag ble vasket med vann og saltvann og ble deretter filtrert gjennom en konus av calciumsulfat og konsentrert. Det urene produkt ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (500 g, 15% ether-hexan) under dannelse først av en blanding av 4-brom og 4-jod og 4-trifluormethyl-1,2,3-bénzothiadiazol etterfulgt av ren 4-trifluormethyl-1,2,3-bénzothiadiazol.

Den blandede fraksjon ble rekromatografert på samme kolonne under dannelse av ytterligere rent produkt. På denne måte ble det erholdt 3,19 g, 67%, av 4-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol som et off-white, fast materiale. En prøve fremstilt ved en lignende prosedyre, hadde et smp. på 41 til 44°C;<19>F NMR (CDC13> -58,78 (s). En prøve ytterligere renset ved sublimasjon ved 45°C (35-50 mm vannsug) hadde et smp. på 49 til 51°C;<1>H-NMR (CDC13) S8,35 (d, J=8Z, 1H), 8,0 (d, J=8Hz, 1H), 7,8 (t, J=8Hz, 1H) ; IR(KBr) 1319, 1152, 1122, 1089 cm"<1>.

Anal. beregn, for C^F^S: C 41,18?H 1,48; N 13,72. Funnet: C 41,13?. H 1,37; N 13,96.

Eksempel 12

6- trifluormethyl- 1, 2, 3- benzothiadiazol

20 g (88,6 mmol) 2-klor-4-trifluormethylnitrobenzen ble oppløst i 100 ml dimethylsulfoxyd (tørket over molekyl-siler) under en nitrogenatmosfære, hvoretter 6,9 2 g (88,6 mmol) vannfritt natriumsulfid ble tilsatt alt på en gang. Blandingen ble oppvarmet til 40°C og ble omrørt i 2 timer. Den røde blanding ble helt over i en løsning av

300 ml saltvann og 100 ml 6N HC1 og ble ekstrahert med

3 x 100 ml methylenklorid. Den kombinerte organiske fase ble

filtrert gjennom en konus av natriumsulfat og ble konsentrert under dannelse av 18,46 g av et gult, fast materiale.

Nitrogen ble boblet gjennom 400 ml avionisert vann i

15 minutter, hvoretter det ovenfor erholdte gule, faste materiale og 90 ml ammoniumhydroxyd ble tilsatt. 90 g natrium-hydrosulfitt ble oppløst i 400 ml avionisert vann og ble tilsatt til den mekanisk omrørte reaksjonsblanding i løpet av 10 til 15 minutter via en tilsetningstrakt. Den resulterende løsning ble oppvarmet til 50°C i 3 timer og deretter omrørt over natten ved omgivende temperatur.Blandingen ble sur-gjort til pH 7 med eddiksyre og ekstrahert med 3 x 200 ml ether. Det kombinerte organiske lag ble vasket med saltvann og filtrert gjennom en konus av calciumsulfat i en kolbe utstyrt med mekanisk omrører og et gassinnløpsrør. Hydrogen-klorid ble boblet gjennom den omrørte løsning i 1,5 timer.

Det faste materiale ble filtrert, vasket med tørr ether og tørket i vakuum under dannelse av 8,9 6 g av hydrokloridsaltet med smp. 184 til 188°C; IR (KBr) 1330 cm<-1>.

Det ovenfor angitte salt ble oppslemmet i 100 ml 5%-ig vandig HC1 og ble avkjølt til 0°C. En løsning av 3,22 g natriumnitritt i 15 ml vann ble dråpevis tilsatt i løpet av 20 minutter til den omrørte blanding som deretter ble nøy-tralisert til pH 9 med 20%-ig vandig natriumhydroxyd. Reak-sjonsblandingen ble ekstrahert med 3 x 100 ml ether, og den organiske fase ble vasket med vann og saltvann og ble deretter filtrert gjennom en konus av natriumsulfat. Konsentrering ga 6,94 g av en brun olje som ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (250 g, 10% ether-hexan) under dannelse (etter et 350 ml forløp) av spor av forurensning i 250 ml og deretter 2,35 g 6-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol i 150 ml elueringsmiddel. En prøve sublimert ved 25°C

(0,15 mm) hadde et smp. på 36 til 40°C; ^H-NMR (CDC13, 90 MHz) S8,9 (m, 1H) , 8,25 (dd, 1H) , 7,9 (ddd, 1H) ; IR (KBr) 1332, 1294, 1192, 1150, (sh) 1129 cm<-1>. En prøve fremstilt ved en lignende prosedyre, hadde et smp. på 40 til 42°C.

Anal. beregn, for C^F^S: C 41,18; H 1,48; N 13,72. Funnet: C 41,31; H 1,51; N 13,56.

40,95 1,73 13,82

Eksempel 13

3, 4- bis-( methylthio)-N, N- dimethylariilin

Dette eksempel illustrerer fremstilling av en forbindelse som er anvendbar (som ubeskyttet dithiol) som gummi-tverrbindingsmiddel. 0,5 g (1,79 mmol) 7-dimethylaminobenzo-pentathiepin ble oppløst i 50 ml tetrahydrofuran, og 50 ml ethanol ble tilsatt. 0,34 g (8,96 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt til den omrørte løsning ved omgivende temperatur i løpet av 5 minutter (etter en kort induksjonstid ble hydrogengass utviklet, og løsningen ble oppvarmet litt). Når skummingen avtok i løpet av 15 minutter, ble 10 ml vann tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til 50°C i 5 minutter etterfulgt av avkjøling til omgivende temperatur, hvoretter 0,62 ml (10 mmol) methyljodid ble tilsatt. Etter ytterligere omrøring i 30 minutter ble løsningsmidlet fjernet, og residuet ble fordelt mellom vann og ether. Fasene ble fraskilt, og den organiske fase ble vasket med saltvann og tørket gjennom en konus av natriumsulfat. Konsentrering ga en gul olje som ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC

(50 g, 20 ether-hexan) under dannelse av 0,33 g, 86%, av 3,4-bis-(methylthio)-N,N-dimethylanilin som en gul olje som krystalliserte ved henstand, smp. 49 til 51°C? IR (ren)

1583 cm<-1>;<1>H-NMR (CDCl3, 80 MHz) & 7,22 (d, J=9,3 Hz, 1H), 6,49 (d, delvis skjult, J=2,9 Hz, 1H), 6,4 (dd, delvis skjult, J= 2,9, 9,3 Hz, 1H), 2,95 (s, 6H), 2,46 (s, 3H), 2,38 (s, 3H).

Anal. beregn, for ci0H15NS2:C 56'30; H 7/09

Funnet: C 56,69?H 6,93

C 56,72?H 6,96.

Eksempel 14

3, 4- bis'- ( methylthio) - klorbenzen

Dette eksempel illustrerer fremstilling av en forbindelse som er anvendbar som et mellomprodukt (som ubeskyttet dithiol) for et tricyclisk psykotropt middel.

0,32 g (1,18 mmol) 7-klorbenzopentathiepin ble oppløst i 30 ml tetrahydrofuran, og 30 ml ethanol ble tilsatt. 0,22 g (5,91 mmol) natriumborhydrid ble tilsatt i løpet av 5 minutter i porsjoner ved omgivende temperatur som bevirket at løsningen utviklet hydrogengass og ble svakt oppvarmet.

Etter at gassutviklingen hadde avtatt innen 15 minutter, ble 10 ml vann tilsatt, og blandingen ble oppvarmet til 50°C i

5 minutter og ble deretter avkjølt til romtemperatur. 0,44 ml (7,0 mmol) methyljodid ble tilsatt, og løsningen ble omrørt. Løsningsmidlene ble fjernet, og residuet ble fordelt mellom ether og vann. Fasene ble fraskilt, og det organiske lag ble vasket med saltvann og tørket gjennom en konus av natrium-sulf at. Konsentrering ga en olje som ble kromatografert på Silica "Woelm" TSC (50 g, 10% ether-hexan) under dannelse av 0,16 g, 67%, 3,4-bis-(methylthio)-klorbenzen som en klar, lysegul olje; """H-NMR (CDC13, 90 MHz) & 7,1 (s, 3H) , 2,46

(s, '3H) , 2,44 (s, 3H) , 1,4 (litt urenhet); IR (ren) 1448, 14 30, 1029, 801 cm"<1>; massespek.: m/e 203,9852, m/e beregn, for CgH9ClS2203,9834.

Eksempel 15

4,5-bis-(dioréthylamino)-1,2, 3- berizothiadiazol

En 3-hals rundkolbe utstyrt med magnetisk omrører, kjøler, statisk nitrogenatmosfære og en skillevegg, ble fylt med 0,35 g natriumhydrid (50% mineraloljedispersjon,

7,2 mmol). Oljen ble skylt bort med tørt hexan (3 ganger under anvendelse av standard sprøyteteknikk), hvoretter 20 ml tørt tetrahydrofuran ble tilsatt. Til oppslemmingen ble tilsatt 0,2 g (1,2 mmol) 4,5-diamino-l,2,3-benzothiadiazol (ufortynnet) i løpet av 5 minutter. Til slutt ble 0,75 ml (12 mmol) methyljodid tilsatt, og blandingen ble omrørt ved omgivende temperatur i 72 timer. Blandingen ble forsiktig slukket med vann, løsningsmidlet ble avdrevet, og methylenklorid ble tilsatt til residuet. Etter ekstraksjon av denne organiske fase med vann og saltvann ble det filtrert gjennom en konus av natriumsulfat og konsentrert på silicagel. Kromatograf! på silicagel (5% ether-hexan) ga 0,11 g (41%) 4,5-bis-(dimethylamino)-1,2,3-benzothiadiazol som en orange olje; NMR (90 MHz) S 7,38 (ABq ^^.3= 18 Hz, J=8 Hz, 2H) , 3,26 (s, 6H), 2,8 (s, 6H); IR (ren) 2980-2780 (multiplett, m) , 1542, 1495 cm "*"; eksakt masse beregnet for<c>^qH14<N>4<S>' m/e 222,0939, observert m/e 222,0950.

Eksempel 16

6, 7- bis-( dimethylamino)- benzopentathiepin

En magnetisk omrørt blanding av 2,0 g (9,0 mmol) 4,5-bis-(dimethylamino)-1,2,3-benzothiadiazol, 2,3 g (9,0 mmol) svovel og 30 ml decalin ble oppvarmet til 175°C under en statisk nitrogenatmosfære i 1,5 timer. I dette tidsrom var nitrogenutvikiingen jevn. Blandingen ble avkjølt til omgivende temperatur, og decalinet ble fjernet ved kulerør-destillas jon. Residuet ble kromatografert på silicagel (1% ether-hexan) under dannelse av 2,04 g (70%) 6,7-bis-(dimethyl-amino) -benzopentathiepin. En 1 g prøve ble omkrystallisert fra 100 ml hexan ved avkjøling til -78°C under dannelse av 0,7 g av et lyst orange, fast materiale: smp. 59,5 til 61°C.

Anal. beregn, for c10Hi4N2S5'C 37,24; H 4,38

Funnet: C 37,45; H 4,66

En prøve fremstilt ved lignende fremgangsmåte hadde:

NMR (80 MHz) 5 7,15 (ABq A91-3= 59 Hz, J=8,5 Hz, 2H) , 2,9 (s, 6H), 2,8 (s, 6H).

i

Claims (37)

1. Benzopentathiepinforbindelse av formel:

12 3 hvori R , R og R er like eller forskjellige og er valgt 12 3 fra H (forutsatt at ikke mer enn to av R , R og R er H), X, CX-, N0„, SR4, OR4, NR4, OCR4, COR4, CR4, CNR4, aryl og J Z „ „ „ ii z 0 0 0 0 substituert aryl; R 4 er valgt fra aryl, substituert aryl, og substituert og usubstituert, forgrenet eller rettkjedet C1 - Cg alkyl; og X er valgt fra Cl, Br og F.

2. Forbindelse ifølge krav 1, 1 3 karakterisert ved at R og R begge er H, og R <2> er valgt fra X, CX3 , SR <4> , OR <4> , NR <4> , COOR <4> , aryl og substituert aryl.

3. Forbindelse ifølge krav 2, karakterisert ved at R <2> er valgt fra N(CH3 )2 , 0CH3 , CF3 og Cl.

4. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R 2 og R 3begge er H, og R1 er valgt fra X, CX3 , SR4, OR4, NR <4> , COOR4, aryl og substituert aryl.

5. Forbindelse ifølge krav 4, karakterisert ved at R1 er valgt fra CF3 og Br.

6. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er 7-trifluormethylbenzopentathiepin .

7. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er 7-dimethylamino-benzopentathiepin.

8. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er 7-methoxybenzopentathiepin.

9. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at den er 6-trifluormethylbenzopentathiepin .

10. Forbindelse ifølge krav 3, karakterisert ved at den er 7-klorbenzopentathiepin..

11. Forbindelse ifølge krav 5, karakterisert ved at den er 6-brombenzopentathiepin.

12. Forbindelse, karakterisert ved at den er 4-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol.

13. Forbindelse, karakterisert ved at den er 6-trifluormethyl-1,2,3-benzothiadiazol.

14. Fremgangsmåte for fremstilling av forbindelser av formel:

,..12 3 hvori R , R og R er like eller forskjellige og er valgt fra H, X, CX3 , N02 , SR <4> , OR <4> , NR <4> ,

aryl og substituert aryl; R 4 er valgt fra aryl, substituert aryl og substituert og usubstituert, forgrenet eller rettkjedet C1 - Cg alkyl; og X er valgt fra Cl, Br og F; karakterisert ved at et benzothiadiazol av formel:

omsettes med Sg ved forhøyet temperatur i et løsningsmiddel som er inert overfor Sg i et molarforhold mellom Sg og benzothiadiazol på 1:2 til 2:1.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 14, karakterisert ved at løsningsmidlet er valgt fra et eller en blanding av decahydronafthaien, nitrobenzen, diklorbenzen, dimethylformamid og dimethylsulfoxyd, og at temperaturen er fra 140 til 200°C.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at temperaturen er 160 til 190°C, og at forholdet mellom Sg og benzothiazol er 1:1.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 14, utført i nærvær av 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan.

18. Fremgangsmåte ifølge krav 15, utført i nærvær av 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 16, utført i nærvær av 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 17, karakterisert ved at forholdet mellom 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan og benzothiadiazol er 0,1:1 til 2:1.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 18, karakterisert ved at forholdet mellom 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan og benzothiadiazol er 0,1:1 til 2:1.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 19, karakterisert ved at forholdet mellom 1,4-diazabicyclo-[2.2.2]-octan og benzothiadiazol er 0,1:1 til 2:1.

23. Fremgangsmåte for fremstilling av et 1,2-benzendithiol av formel:

karakterisert ved at et benzopentathiepin av formel:

hvori R 1, R 2 og R 3er like eller forskjellige og er valgt fra H, X, CX3 , N02 , SR <4> , OR <4> ,

aryl og substituert aryl; R 4 er valgt fra aryl, substituert aryl og substituert og usubstituert, forgrenet eller rettkjedet C, til Cg alkyl; og X er valgt fra Cl, Br og F, reduseres.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 23, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er valgt fra minst ett medlem av gruppen natriumborhydrid, lithiumaluminiumhydrid, trialkylfosfitt og sink/vandig syre, og at reaksjonen utføres i nærvær av et løsningsmiddel ved fra 0 til 60°C.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er natriumborhydrid og at forholdet derav til benzopentathiepin er fra 2:1 til 6:1.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at reduksjonsmidlet er lithiumaluminiumhydrid og at forholdet derav til benzopentathiepin er fra 2:1 til 6:1.

27. Antifungal formulering, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1.

28. Formulering ifølge krav 27, karakterisert ved at forbindelsen er 7-trifluormethylbenzopentathiepin.

29. Formulering ifølge krav 27, karakterisert ved at forbindelsen er 7-dimethylaminobenzopentathiepin.

30. Formulering ifølge krav 27, karakterisert ved at forbindelsen er 7-methoxybenzopentathiepin.

31. Formulering ifølge krav 27, karakterisert ved at forbindelsen er 6-trifluormethylbenzopentathiepin.

32. Antiviral formulering, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1.

33. Formulering ifølge krav 32, karakterisert ved at forbindelsen er 7-dimethylaminobenzopentathiepin.

34. Plantesykdoms-kontrollformulering, karakterisert ved at den omfatter en effektiv mengde av en forbindelse ifølge krav 1.

35. Forbindelse ifølge krav 1, karakterisert ved at R 1 og R 2 begge er NR4 og R <3> er H.

36. Forbindelse ifølge krav 35, karakterisert ved at R 4 er methyl.

37. Forbindelse, karakterisert ved at den er 4,5-bis-(dimethylamino)-1,2,3-benzothiadiazol.