NO843181L - Misbrukt drogeproeveindikatoranordning og fremgangsmaate ved fremstilling av denne - Google Patents

Abstract

Misbrukte drogeforbindelser omfattende substanser fra klassene amfetaminer, barbiturater, narkotika og tranquilizere, og de spesifikke forbindelser innbefattet morfin, dilauder, kokain og kokain i kroppsvæskeprver påvises kvalitativt og kvantitativt ved bruk av en bærematrisse med spesifikke fysikalske egenskaper i forbindelse med styrke og absorbering av tørre kjemikalier. Matrissen impregneres med tørrbeisings-midler i nøyaktige mengder som ble fremstilt ifølge spesielle metoder hvor pH intensitivitet og spesielle fargeforandringssensitiviteter overfor prvevæsker på 1000 til 10000 ganger de oppnådde sensitiviteter ved j. tynnsjiktskromatografibeisingsreagenser oppnås uten bruk av ionebytterharpikser eller fargeintensiveringsmidler.

Description

Misbrukt drogeprøveindikatoranordning og fremgangsmåte

ved fremstilling' av denne.

Oppfinnelsesområde

Foreliggende oppfinnelse vedrører generelt en metode og anordninger for kvalitativ og kvantitativ påvisning av nærvær av spesielle misbrukte droger, nemlig barbiturater, amfetaminer og morfinlignende forbindelser som en gruppe samt individuelle narkotika, spesifikt heroin, morfin, kokain, dilaudid og kodein i fysiologiske væsker. Foreliggende oppfinnelse vedrører . spesifikt en kombinasjon av spesielle, enestående formuleringer av kjemikalier og spesiell bærematrisse,. prøvepapir eller målepinner for kvalitativ og/ eller kvantitativ analyse av kroppsvæsker såsom fullstendig blod, serum, urin eller saliva for nærvær av misbrukte drogeforbindelsesrester ved bruk av denne prøvematrisse, papir eller målepinner. De kjemiske formuleringer og matris-

sen som brukes i slike prøvestrimler. er enestående og de kjemiske formuleringer ligger innenfor meget snevre konsentrasjonsgrenser av kjemiske forbindelser. Videre krever de resulterende produkter ikke ionebytterharpikser eller fargéforsterkningsmidler for reaktiviteter 1000 til 10000

ganger mer sensitive enn reaktivitetene for formuleringene som brukes i tynnsjiktskromatografi.

Bakgrunn for oppfinnelsen

Økningen i drogemisbruk har skapt et stort behov for nye analysemetoder for drogerester i fysiologiske væsker som er nøyaktige, raske og rimelige. Eksisterende kommersielle metoder krever store utstyrtutgifter, er tidkrevende og er dyre pr. enhetsprøve. Som regel sendes urinprøver fra meta-

don eller rehabiliteringsbehandlingssenteret til kliniske laboratorier for behandling og undersøkelse av drogemisbruk. Ventetiden for resultater er sjelden mindre enn 48 timer og oftere 3 til 5 dager. Behovet for en på stedet nøyaktig metode som kan brukes av utrenet personale for å kontrollere drogemisbruk f spesielt i urinprøver har foreligget i lengre

tid.

I et nylig utstedt patent, US patent nr.'3.915.63 9 til en av de foreliggende oppfinnere er en oppfinnelse beskrevet som anvender en metode for målepinnepåvisning av misbrukte droger basert på innføring av en ionebytterharpiks i et væskesugende. papir og "bruk av et intensiveringsmiddel inn-ført i kjente tynnsjiktkromatografibeisingskjemikalieformul-eringer. Denne metoden forsterket sensitiviteten til beis-', ingsreaksjonene for kjente misbrukte droger 1000 til 10000' ganger..Man finner flere vanskeligheter ved å bruke disse målepinner i praksis. Av primær viktighet er avlesnings-vanskeligheten og interpretasjonen av beisingsreaksjonene som innebefatter ionebytterharpikser og intensiveringsmiddel. Fargedannelsen og mønstrene er så komplekse at det trengs faglært personale', Eh annen vanskelighet er kompleksi-teten og høye kostnader i forbindelse med å fremstille de ovennevnte målepinner.Fremstillingen av hver målepinne krever et minimum på syv neddykninger i <:£>orskjellige kjemiske løs-ninger med spesiell neddykning og tørkingsutstyr for å opprettholde kjemisk styrke. I et drogeundersøkelsesmiljø finner man videre vanskeligheter med å adskille metadon, morfinlignende droger og tranquilizere fra koffein og nikotin, alkaloider som.meget ofte finnes hos både narkomane og i den,all-minnelige befolkning. Intensiveringsmiddelet intensiverer alle alkaloidebeisingsreaksjonene like godt. Selv om disse ' formuleringer er anvendelige for kliniske laboratorieformål, gir de ingen enkel og nøyaktig metode for metadon og rehabiliteringssenteret som kan brukes av ufaglært personale for

å undersøke misbrukte droger.

Det fremgår av US patent nr. 3.915.639 at fargereaksjonene

som anvendes i tynnsjiktskromatografi kunne anvendes uten tidssløsing og dyr ekstraksjon, og separasjonsmetoder for å oppnå rask og nøyaktig identifikasjon av misbrukte droger i fysiologiske væsker direkte på prøvepapirer eller målepinner. Behovet for å forenkle fremstillingen av prøvepapirerie, å overvinne problemene ved å interpretere resultater og oppnå etiprøvepapir som selektivt beiser forskjellige misbrukte droger

i

uten hensyn til interfererende substanser foreligger fortsatt.

Stabilitetsproblemer med tidligere målepinner har også vært en viktig hindring. Kombinasjonen av ionebytterharpikser, intensiveringsreagenser og komplekse beiseformuleringer har gitt .en målepinne som er meget reaktiv, men bare for et relativt kort tidsrom. Lagringstidprøver har tydet på at disse målepinneformuleringer vil sublimere i lys eller mørke ved romtemperatur eller ved 4°C' og vil tydelig misfarges. Derfor er behovet for stabile formuleringer fortsatt et primært krav for salg i handel.

Tradisjonelt har beisekjemikalieformuleringer for tynnsjiktskromatografi vært spesifikt reaktive komplekse blandinger av kjemikalier i spesifikke løsningsmidler som var sensitive bare innenfor relativt snevre pH grenser. Disse pH begrensninger, var en av grunnene til antallet trinn og fremstillings-kompleksitet hos ionebytterholdige intensiverende målepinner for drogemisbruk. Flere trinn innebefattet vasking' av prøve-papirene gjentatte ganger i pufferløsninger for å opprettholde formuleringenes pH som ble absorbert i papiret. Minst fire puffervaskinger var nødvendige under fremstillingen av de narkotiske målepinner. Behovet for å finne formuleringer som var pH uavhengige var vesentlig.

Sammenfatning av oppfinnelsen

Det er et formål for foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe en metode og anordninger såsom kjemisk impregnerte engangs-prøvepapir eller målepinner for rask analytisk,(kvalitativ eller kvantitativ) bestemmelse av tilstedeværende klasser

av drogerester direkte i fysiologiske væsker hos drogemisbrukere.

Et annet formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en fremgangsmåte og midler for rask kvalitativ og kvantitativ identifikasjon av spesielle typer drogerester i 0,5 ug til 500 ;ig pr. dråpeområde.

i

■ ! Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe en spesiell kombinasjon- av en bærematrisse med spesielt fysikalske karakteristika og tørre kjemiske beisingsreagenser, absorbert fra løsninger'inneholdende et sne-vert område eller snevre områder av spesifikke kjemikalier avsatt med mellomrom i bærernatrissen, hvilket gir en ma-trissemålestav med høy sensitivitet overfor spesifikke drogerester av misbrukt type som finner i den fysiologiske væsken fra brukeren. Slike målestaver er temmelig ufølsomme ;

overfor pH faktoren til væskene som undersøkes og gir en semipermanent kvålitativ og kvantitativ fargeintensitets-måling for drogeresten.i slike væsker.

Et ytterligere formål med foreliggende oppfinnelse er å tilveiebringe fremgangsmåter for fremstilling av produksjon av beisereagenser for misbrukte drogetyper med tilstrekkelig sensitivitet til å muliggjøre bruk uten behov for ionebytterharpiks eller fargeintensiveringsmiddel.

Uttrykket "fysiologiske væsker." slik det her brukes betyr normalt urin, men kan også anvendes på hele blodet, serum, plasma, svette og tårer. "Klassene drogerester" det refereres til innebefatter de vanligste innenfor narkomani eller, rehabiliteringspasienter fysiologiske væsker, nemlig: amfetaminer, barbiturater, morfinlignende substanser og kokain, og tranquilizere med diazepamtypestruktur. De spesielle typer av slike drogerester innebefatter alle derivater a.v barbiturater og amfetaminer; metadon, morfin, kokain, kodein, dilaudid og derivater med diazepamtypestruktur.

Detaljert beskrivelse

En bærematrisse omfatter et kjemisk behandlet engangsprøve-papir eller målestav som kan ha hvilken som helst passende form. Uttrykket "papir" betyr ethvert materiale (papir, fibere, plast osv.) med de krevede fysikalske egenskaper

som her er angitt og den nødvendige mangel på kjemisk ! reaktivitet overfor systemet. Bærelegemet er begrenset til ' visse typer oppsugende papir som vil opprettholde de kjemiske

bestanddeler innenfor sin matris.se og muliggjøre tilstrekkelig porøsitet og absorberingsevne til at beisereaksjonen opptrer effektivt med en eller flere dråper av den fysiologiske væske. Dette bærelegeme impregneres .ved en neddykningsprosess med de essensielle drogereaktive komponenter.' Disse dr.ogereak-tive komponenter må for å være pH-uavhengige i sin reaktivitet og gi sensitiviteter på 1000 til 10000 normal beisingsreakti-vitet i tynnsjiktskromatografi ligge innenfor meget snevre konsentrasjonsgrenser for hver type prøvepapir.

Bare meget sepsifikke løsningsmidler og .kombinasjoner av kjemikalier kan brukes for å fremstille en målepinne med karakteristika som er stabil (med hensyn til farge og reaktivitet) over et tidsrom på måneder. Slike formuleringer impregnert i prøvepapirene eller målepinner kan bare fremstilles under spesielle neddykningsbetingelser til spesifi-serte formuleringer. Disse betingelser innebefatter forbe-handling av kjemikalier (oppløsning, elding), neddyknings-tid, tørketid og tørkningsbetingelser. I noen tilfeller kreves et stabiliseringsbad etter begynnelsesneddykningen. Prøvepapirene som derved fremstilles gir en intens relativt permanent fargereaksjon for de spesifikke drogerester som finnes i de undersøkte fysiologiske væsker.

I praksis får man et prøvepapir eller målepinne for et spesielt formål, dvs. for å identifisere en spesiell klasse droger eller spesifikk droge, Som illustrasjon er difenylkarbazon og kvikksølvklorid aktive beisingsreagenser for barbiturat-klassen av droger og derivater; ninhydrin er det aktive fargereagens for amfetaminklassen av droger og derivater og en modifisert Dragendorff farging (platina, vismut-og jod) brukes for narkotikaklassereaksjonene for metadon, morfinlignende forbindelser og tranquilizere. Ved spesifikk forandring av forholdene for platina, vismut og jod, er spesifikke prøvepapirer for bare diazepam og bare dilaudid for bare og nevne to blitt fremstilt. Igjen gir forandring av forholdene, av forbindelsene innen meget kritiske grenser et narkotika-prøvepapir hvis fargereaksjon bare adskiller morfin, kokain;

og kodein.

i

Det spesielle prøvepapir bestemmes av sin tilsiktede bruk, dvs. som et undersøkelsesmiddel eller bekreftelse på en spesiell klasse eller spesifikk drogerest som skal identifiseres.Beisemidlene i seg selv reagerer normalt ikke med andre substanser i kroppsvæskene bortsett fra dem innenfor klassen med mindre som her angitt. Klassereaksjonene•er sammenfattet i tabell 3. I tabell 2 foreligger en sammenfatning av frem-kalte prøvepapirer og deres fargereaksjoner med drogerester.

De kvantitative karakteristika for beisingsreaksjonene kan anvendes ved en av tre metoder: (1) et sammenligningskart fremkalt ved å bruke standardøkende oppspritede urinprøver på standard målepinner; (2) bruk av et densitometer for å måle fargeabsorpsjon; (3) bruk av urin-prøver fra økende doserte dyr eller mennesker. Fargeintensi-teten måles som én funksjon av konsentrasjon som følger Beer's Law for hver klasse eller spesifikk drogerest. I tilfellet barbiturater brukes en litt forskjellig fremgangsmåte da fargereaksjonen er en blekende effekt (hvit flekk) på et allerede farget prøvepapir (purpur). I dette tilfellet er diameteren til den hvite flekk som dannes proporsjonal med drogens konsentrasjon.

Anordningen og metodene for bruk av målepinner méd forskjellige fysiologisk væsker, dvs. fremstillingen av væsker før under-søkelse, er basert på tidligere arbeider som er beskrevet i en av oppfinnerens tidligere US patenter, nrmlig nr. 3.915.639. Disse metoder kan anvendes også på disse beisereaksjoner. Fosfovolframsyre eller et Folin-Wu reagens vil deproteinisere en dråpe av fullstendig blodprøve eller plasma på et over-liggende, blad og la serumet reagere med prøvepapiret nedenunder. Urin og spytt kan undersøkes' direkte. Da den hovedsake-lig drogémisbrukundersøkelse tradisjonelt utføres med urin-prøver er det lagt spesielt vekt.på intererenser og stanard-virkninger med urin som den valgte kroppsvæske. De angitte formuleringer er tilpasset urinets høye salt og urinstoff-Ikonsentrasjon. De mange narkomane pasienter i rehabiliterings-

i

.senteret prøver å skifte ut sine urinprøver med vannprøver vil i

'vil Narcotic "G"-prøvepapiret avsløre slike forhold. Narcotic "G" prøvepapiret vil bli svart momentant etter kontakt med vann i stedet for urin.

Som en kvalitativ undersøkelse på misbrukte droger (den vanligste anvendelse av disse prøvepapirer) er disse prøvepapirer konstrukert for å kontrollere.drogerester i de vanligste konsentrasjonsnivåer hos drogenarkomane i rehabiliteringssenteret. Konsentrasjonsnivået på 0,05-50 ug drogerest/dråpe kan økes eller .reduseres på en av tre måter: (1) å bruke en mer eller mindre sensitiv formulering av kjemikaliene i prøvepapiret;

(2) å øke antallet dråper av kroppsvæske som plasseres på prøvepapiret; (3) å neddykke papiret flere ganger med tørk-, ing mellom hver neddykking. De mest effektive formuleringer

for disse konsentrasjonsnivåer, brukes. Derfor kan amfetamin og barbituratprøvehe brukes som et "ja" eller "nei", dvs. positiv eller negativ prøve. Denne prøvenUtføres ved å plassere en eller flere dråper av kroppsvæsken (normalt ufin) på .prøvepapiret fra en pipette eller medisindrypper. Prøve-papiret er laget for å regaere med 0,05 y\ g drogerest/dråpe prøvevæske. Større dråpeantall eller direkte 'dypping i væsken er normalt overflødig. En dråpe væske fra en Pasteur pipette er passende for å oppnå de ønskede resultater..

Med narkotika prøvepapirene er forholdene litt forskjellige. Fordi fargede ringer, bånd og flekker dannes, må en dryppe-pipette brukes. Narcotic "G" prøvepapiret er laget for to væskedråper og Narcotic "S" og andre narkotika prøvepapir er laget for en væskedråpe. Ved bruk av forskjellige dråpe-mengder vil forstyrre avlesning og interpretasjon av resul-tåtene. Med en eller to væskedråper vandrer drogerestene

med forskjellige hastigheter og reagerer med kjemikalier i papiret og gir et fargemønster som er lett å skjelne. Ringene, bånd og flekkene for Narcotic "G" prøvepapiret er angitt på fig. 1. Alle prøvepapirene er laget for å gi positive prøvé-reaksjoner ved konsentrasjonsnivåer av drogerester som normalt

finnes i narkomanes legemsvæsker basert på hundreder av for-søk utført ved rehabiliteringssenteret. i

Oppfinnelsen er videre b.eskrevet ut fra den. eneste figur som illustrerer mønsteret for fargereaksjonen oppnådd med Narcotic "G" prøvepapiret med en eller to dråper væske påført fra en pipette.

Beste metode for utførelse av oppfinnelsen

Matrisse eller oppsugende papir

Da matrissen eller papiret må inneholde et minimum, av kjemikalier i sine mellomrom ville et stort antall papirer med forskjellige poføsiteter synes anvendelige. Da imidlertid reaksjonene ikke opptrer på papirove.rflaten (prosessen er en neddykningsprosess og ikke en overflateprosess), må papirets porøsitet balanseres mot "våtstyrke" ellers vil papiret rives eller gå fra hverandre under prosessen. En strekkvåtstyrke på 350 g og en absorpsjon av tørre kjemikalier på 0,008 g/cm er minimumsspesifikasjonene for papiret som kan brukes. Andre inerte plastmaterialer (non woven duker), tre eller til og med metaller med lignende karakteristika kan brukes men er ikke funnet så tilfredsstillende som papir.

Whatman filterpapir 3 har de ideelle karakteristika og minimumskarakteristika er:

Filterpapir med mindre porøsitet (Whatman 2) vil gi et prøvepapir som vil gi de nødvendige reaksjoner, men ikke ved den'nødvendige sensitivitet for å gi kvantitative og kvalitative resulater. Det er også mulig å anvende en hard matrisse med porøst belegg med de porøsitetskarakteristika^om er angitt ovenfor. De oppnådde resultater er akseptable,; ..men ikke så gode som når-den beskrevne type papir brukes.

i

Amfetaminprøvepapirformuleringer

Alle slike organiske løsningsmidler som vil oppløse 3 eller flere g pr. 100 ml ninhydrinreagens (triketohyd.rindenhydrat) kan brukes som immersjonsvæske. Hvert løsningsmiddel kan gi en litt forskjellig fargereaksjon som positive og negative prøver. Således er valget av løsningsmiddel basert på den ønskede fargeforskjell. Forskjellig høyere alkoholer gir forskjellige blåsjatteringér for negative og positive reaksjoner. Både metylalkohol og aceton gir en lysebrun eller brun eller en lys eller mørk blå for positive og negative reaksjoner henholdsvis. Begynnelsesreaksjonene er vanskelige å oppdage på hvitt papir, slik at et farget papir eller et fargereagens tilsettes for å frembringe de blå eller brune farger f.eks. på gul bakgrunn. De fleste flyktige løsnings-midler gir når urin påføres forskjellige blåsjatteringer som både positive og negative prøver. Med metylalkohol eller aceton vil den lysebrune eller lyseblå fargen mørkne med tiden til en mørk brun og mørk blå som lett kan adskilles. Selv om øyeblikkelig identifikasjon kan utføres med et positivt amfe-taminurin, kan bekreftelsen på en negativ prøve utføres i løpet av 20 minutter.

Fremstillingsmetoden for amfetaminprøvepapiret innebefatter fullstendig neddykning av filterpapir. i væsken 'i 5 til 10 sekunder og fjerning. Neddykning i ikke mindre enn 5 sekunder

gir. ujevn fordeling av kjemikalier innenfor papiret. Papiret kan tørkes i luft eller med forsiktig varme (ikke mer enn 60°C). I tørr tilstand er prøvepapirene stabile overfor lys og luft' og har en lagringstid på 1 år. Prøvepapirene kan skjæres med enhver papirskjærer til enhver størrelse..2,5 x 2,5 stykker ■

er funnet mer enn tilstrekkelig enn for en enkelt urindråpe-prøve.

Konsentrasjonen av ninhydrin og valget av løsningsmiddelet

er kritisk ved fremstillingen av dette prøvepapiret. Mindre enn 5% løsninger vi.l nå vise reaktiviteter ved 1 ug pr. dråpe nivå for amfetaminer i Urinen. Bruken av forskjellige løs- i ningsmidler viser at det er vanskelig å skille mellom positive

i

I

og negative prøver. Bruken.av metylalkohol eller aceton med et tilsatt fargereagens for å tilføye bakgrunnsfarge på papiret er den eneste gangbare metode. Høye konsentrasjoner av ninhydrin er begrenset av løselighet som er 6%. Fargereaksjonen med en dråpe eller mere urin vil bare opptre med et sterkt absorbenspapir eller matrisse såsom et Whatman 3 papir.

Andre papirtyper eller ionebytterharpikspapirer vil ikke gi denne fargeforandringen eller'reaksjonssensitiviteten uten bruk av et intensiveringsmiddel.

Sammenfattet fremstilles amfetaminprøvepapir ved neddykning

i minst 5 sekunder av et prøvepapir med den nødvendige våtstyrke og absorbens i en 5% til .6% løsning av ninhydrin i metylalkohol eller aceton.

Barbituratprøvepapirformuleringer

Ethvert flyktig organisk løsningsmiddel som kan oppløse mer enn 0,1 g S-difenylkarbazon' og 4 g kvikksølvklorid, f.eks. metanol, kan anvendes som dyppevæske. Eksperimenter har vist at kopper (II)klorid kan brukes i stedet for kvikksølvklorid i noen formuleringer. Imidlertid ble. fargedifferensieringen påvirket og en reaktivitetstidsforsinkelse opptrådde som ■ gjorde disse formuleringer utilfredsstillende. Andre salter er undersøkt med like dårlige resultater. Ingen erstatning er funnet for S-difenylkarbazon. Forskjellige løsningsmidler gir forskjellige farger for prøvepapiret fra lyseblå til mørk purpur.

Under fremstilling tilsettes 0,25 g (0,20' g til 0,25 g område) S-difenylkarbazon og blandes med fortrinnsvis 5 g (4,5 til 5 g område) kvikksølvklorid oppløst.i 100 ml metanol. Mengder S-difenylkarbazon og kvikksølvklorid (HgCl) anvendes som fortrinnsvis gir en mettet løsning for sensitivitet.

Fordi reaksjonen med en dråpe fysiologisk væske (primært urin) gir en blekende eller hvitfargende effekt, er karmozin eller • mørk purpurfarge på prøvepapiret å foretrekke. Bruk av metanol i ..I teller aceton gir en slik ønsket mørk purpurfarge på prøve- ! papiret. Når det er nyfremstilt har dette prøvepapiret en sensitivitet på 0,25 ug for barbiturater pr. dråpe kroppsvæske.

Papirenes farge (mørk rød) vil imidlertid langsomt blekne til en lysblå. sjattering både i lys og mørke. Disse prøvepapirene er fortsatt brukbare opptil 30 dager etter fremstillincj og vil gi karakteristiske■reaksjoner. Forseglet i en lufttett pakning er papiret stabilt i ca. 60 dager-. En negativ barbituratvæske ■ gjør papiret mørkerødt, mens en positiv barbituratvæske. bleker papiret til en hvitgrå farge. . Ulempene med et prøvepapir som forandrer farge til tross for at prøvepapiret i seg selv fortsatt er funksjonelt gjør. bruk av det i praksis tvilsomt. For å overvinne dette problemet hos kvalitative prøvepapirer foretas en andre neddykning av papiret i en løsning av 4,5% (3% til 5% område) polyvinylalkohol (vandig) av prøvepapiret over utstrakte tidsrom. Papiret er fullstendig brukbart som et kvalitativt prøvepapir med fysiologiske væsker inneholdende ned til 0,05 ug pr. dråpe barbiturater med en lagringstid på seks måneder til et år. Lavere konsentrasjoner av'polyvinylalkohol kan brukes, men lagringstiden for fargen på papiret avtar ettersom løsningen blir svakere. Høyere konsentrasjoner (overméttede løsninger) av polyvinylalkohol øker lagtiden for reaktiviteten med barbi-turatløsningen uten vesentlig å forandre lagringstidfaktoren: De 4,5% polyvinylalkohol kan ikke inntas i S-difenylkarbazon, kvikksølvkloridløsningen. Fremstilling.spros.essen må forløpe,

i en totrinnsdypping med lufttørking mellom og etter. Som ved fremstillingen av amfetaminprøvepapirer kan forsiktig oppvarm-ing brukes i tørkeprosessen, men er ikke nødvendig, og faktisk oppnås mer ømfintlige prøvepapirer ved tørking'i luft. Metanol er det aktuelle løsningsmiddel for barbituratprøvepapirer. Med flyktige organiske løsningsmidler riktig utluftet, over-skrider tørketiden ikke 10 til 15 minutter for pilot frem-stillingsforsøk. Ved bruk av S-difenylkarbazon og kvikksølv-klorid må tørking og dypping av papirer foretas i et skikkelig ventilert luftrom.

Forsøkspapiret som inneholder polyvinylalkohol er ikke tilstrekkelig ømfintlig til å utføre mer enn en kvalitativ eller høyden en halvkvantitativ prøve, og bør ikke brukes for. kvantitative prøver. Hvis man ønsker å,utføre en kvantitativ prøve, må polyvinylalkoholen sløyfes. Som ovenfor angitt har prøvepapirene en lagringstid på ca. 60 dager hvis de er pakket og forseglet enkeltvis.

Et alternativt barbituratprøvepapir som er tilfredsstillende på alle måter, bortsett fra at ca. 24 timer kreves før endelige avlesninger kan fremstilles som følger:

Vandig sølvnitrat (AgNO^) 1,5-2,5%

Dypp en gang og tørk i luft og lys.

Metanol i sk kopper klor id (CuCl'2) 4,5-5,5%

Dypp en gang og tørk i luft og lys.

En positiv reaksjon fører til dannelse av svarte flekker

i løpet av 12 til 24 timer avhengig av konsentrasjonen av resten i den undersøkte kroppsvæske.

Narcotic " G" prøvepapirformuleringer

Selv om et stort antall modifiserte Dragendorfs reagens-formuleringer (vismutsubnitrat, platinaklorid og kaliumjodid) er reaktive med alkaloider i forskjellige konsentrasjoner er bare en formulering funnet effektiv ved fremstilling av et prøvepapir som kan anvendes for undersøkelsesformål. De nødvendige kriterier for valget.av en formulering er som følger: 1. Den må være opak overfor nikotin og koffein, vanligé alkaloider som finnes i urin og fysiologiske væsker i høy-konsentrasjoner. 2. Det må klart skilles mellom.metadon og morfinlignende droger og kokain. Det må også klart skilles mellom ovennevnte'fra tranquilizere. Alle de ovennevnte må klart kunne skilles ved alkaloidekonsentrasjonsnivåer på 0,05-50 ug pr. dråpe. 1 i 3 . Prøvepapiret må være avløftbart i løpet av. rimelig , kort tidsrom (30 minutter). 4. Prøvepapirene bør fortrinnsvis ha en lagringstid på ikke mindre enn 6-måneder.

.5. Prøvepapirene bør gi et semipermanent resultat slik at

de beisede prøvepapirer kan refereres til i 3 til 6 måneder for.dokumentasjonsformål.

En formulering som tilfredsstiller slike kriterier har ehmeget bestemte begrensninger med hensyn til vismu tnitratkon-' sentrasjonen,. eddiksyrekonsentrasjonen, klorplatinatkonsentra-sjonen, jodidkonsentrasjon og normaliteten til den brukte salt-syren.

Tabell 1 angir de tillatelige konsentrasjonsområder som gir

et akseptabelt prøvepapir ifølge de ovenfor nevnte kriterier. Prøvepapirene må fremstilles under spesielle betingelser ellers vil prøvepapirene ikke være tilfredsstillende. Platinaløs-ningene må fremstilles 2 til 10 dager før neddykning og eldes i løpet av dette tidsrommet. Nye platinaløsninger eller slike som har holdt lengre enn 10 dager er ikke virksomme. I tillegg må vismut og platinasaltene oppløses i en vandig kaliumjodid-løsning og deretter fortynnes til arbeidskons.entras jon. Andre fremstillingsmetoder virker ikke. En dobbel dypping kreves for platinaløsningen. Det følgende sammenfatter fremstillingsmetoder for Narcotic "G" prøvepapirene:

1. Vismutsubnitrat oppløses til nødvendig konsentrasjons-nivå i den nøyaktige og nødvendige konsentrasjon i eddiksyre. 2. Ovennevnte løsning blandes i et forhold på 1:1 med den følgende løsning. - Den nøyaktige og nødvendige konsentrasjonen platinasalt oppløses i jodidsalt i vann - 100 ml av den ovennevnte løsning fortynnes til 200 ml ;

<!>med 2 normal saltsyre heretter kalt 2N HC1

i

- Prøvepapiret dryppes så i 5 til 10 sekunder i denne løsning og får lufttørke under lys (ca. 24 timer).

ytKonsentrasjoner er basert på vekten pr. enhetsvolum' av

løsningene 1 og 2.

3. For den andre neddykning oppløses den nøyaktige og nødvend-ige konsentrasjonen.av platinasalt i en nøyaktig og nødvendig konsentrasjon av jodidsalt og fortynnes opp til den spesifikke normalitet for saltsyre. 4..Det tørkede prøvepapir fra Løsning 1 dyppes så i Løsning

2 ovenfor i. 5 til 10 sekunder og lufttørkes under lys.

Små forandringer i konsentrasjon, tørkemetode eller bruk av andre løsningsmidler eller syrer gir et ubrukbart papir. Tørking må foregå i luft og lys. Luft og lys aktiverer formu-leringen. Tørking i for lite lys eller i mørke reduserer reaktiviteten til prøvepapirene markert. Bruk av andre kjemikalier i stedet for platina, jod eller vismut har ikke ført frem. Å oppnå samme konsentrasjon av platina, jod og vismut ved å anvende forskjellige trinn- i fremgangsmåten har heller ' ikke vært vellykket..

i

EKSEMPEL I'

En til to volumer av Løsning 2 blandes med 10 volumer av Løsning 1.

Bærermatrissen dyppes en gang.i Løsning 1 og får tørke i

lys og luft i 24-48 timer. Løsning 1 må eldes i -2-10. dager før bruk; dvs. påføring på bærermatrissen.

Bærermatrissen må tørke i lys ogluft etter dypping i Løsning 2.

Dette papir er mer sensitivt enn det først angitte

Narcotics "G" papir, dvs. ca. 10 ganger (dvs. 0,1 ug pr. dråpe), men reagerer ikke med vann og gir svart reaksjon. Fargene er også intensere. Papiret er opakt overfor koffein og nikotin.

Andre anvendelige kombinasjoner av dyppinger fra hvilke bærermatrissen kan absorbere det nødvendige beisingsreagens i sine mellomrom er som følger: Alle konsentrasjoner er basert på vekten pr. enhetsvolum av hver av Løsningene 1 og 2.

En formulering som anvender P^PtClg for fremstilling av U-papiret som er omtalt nedenfor er som følger:

Prosentdelene i U-papirformuleringene er basert på gram vekt pr. 100 ml væskeløsning.

Bærematrissen dyppes i hver av løsningene 1 og 2 med et tørketrinn utført imellom. Etter tørking etter andre, dypp plasseres den impregnerte bærematrisse i et fuktighetskammer som omtalt nedenunder.

I alle narcotic formuleringene kan klorplatinat, hydrogen-klorplatinat og kaliumklorplatinat anvendes.

Narcotic " S" prøvepapirformuleringer

Ved å bruke Løsning 2 av Narcotic "G" formulering fra tabell >1

i

med en enkel dypping av anvendelige oppsugende papir får man et prøvepapir som er opakt (ikke reagerer med) overfor metadon og tranquilizere, men gir klare farger og. karakteristiske flekker for morfin, dilaudi, kokain og kodein. Se tabell 2

for klare karakteristika for fargereaksjonene for alle papirer ifølge foreliggende oppfinnelse. Igjen må Løsning 2 ligge innenfor akseptable konsentrasjonsgrenser beskrevet i tabell 1. Lignende forhold gjelder fremstillingen av platinaløsninger og luft og lys tørking.

En sammenfatning av formuleringene og fremgangsmåtene for fremstilling av de forskjellige prøvepapirer er angitt i tabell '4.

Andre narkotika prøvepapirformuleringer

Ved å variere forholdene av vismut, jod og platina i formuleringene, blir forskjellige alkaloider opake (reagerer ikke,)

med prøvepapirene. To spesifikke formuleringer er utviklet. Dét første gir et meget intenst mønster og purpurfiolett farge bare overfor tranquilizere av diazepamtypestruktur og opake overfor alle andre alkaloider. De^andre formuleringer gir en sterk grønn ring for dilaudid bare, opak overfor alle andre alkaloider. Formuleringene er som følger:

Tranquilizer prøvepapir

Dette papir er spesifikt overfor tranquilizere og er i det vesentlige opak overfor alle andre narkotika:

Den ovennevnte løsning blandes med 200 ml 1,5% - 1,7% vismutsubnitrat i 15% eddiksyre.

Løsningene må eldes 2-10 dager før bruk.

Forsøkspapiret krever bare en dypping i den ovennevnte løs-ning og. tørkes i lys og luft.

En positiv reaksjon gir en purpurfiolett farge.

■ •

Dilaudid. prøvepapir

Dette prøvepapiret er reaktivt bare overfor dilaudid-drogerester og er opakt overfor alle andre alkaloider. En positiv prøve gir en dyp grønn ring eller bånd.

Løsning 1:

Vismutsubnitrat 1,5%/100 ml 15% eddiksyre blandes med samme volum av 2-10 dager eldet jodplatinatløsning som følger:

Løsning 2 må,eldes i 2-10 dager før bruk. Matrissen dyppes

i den første løsning og får tørke i lys og luft og dyppes så i den andre løsning og får tørke i lys og luft.

Generelt alkaloidpåvisningspapir

Dette prøvepapiret er reaktivt..overfor alle alkaloider og

kan ikke skille mellom de forskjellige narkotikarester.

Dette papiret brukes som en undersøkelse på bred basis.

De første-tre materialer blandes først og blandes så på en 1:1 volumbasis ■ med 20 ml 2N H.C1.

Platinaløsningen eldes i 2-10 dager før bruk.

r ,; Matrissen. dyppes en gang og får tørke i lys og luft. ' !

i

UDette prøvepapiret. er ikke opakt overfor-koffein og nikotin ■ og gir samme blålige purpurfargereaksjon overfor alle alkaloider.

Den større mengde Kl i løsning .1 kreves for å holde vismut

i'løs.ning .. For narkotika (S) 1. En dypp i en løsning dannet ved å oppløse

0,250 g H2PtClfi, pluss 2,0 g Kl i 50 ml H20. Fylles til

100 'ml med 2N HCl.

Prøver

To dråper av en legemsvæskeprøve'er det meste som kreves for noen av forsøkspapirene. Således er. for en fullstendig under-søkelse 1 ml av en kroppsvæskeprøve av urin, blod, serum eller spytt tilstrekkelig. Da de fleste undersøkelser av drogemisbrukere utføres på urinprøver tar de beskrevne forsøkspapirer spesielt sikte på urinundersøkelse. Imidlertid er formuleringene og anvendelsene like tilfredsstillende også for andre kroppsvæsker.

Væskemengden i en dråpe.varierer fra væske til væske som en funksjon av slike parametere som viskositet, spesifikk vekt osv. og diameteren til åpningen i enden av applikatoren. Målepinnen ifølge oppfinnelsen kan brukes over et område på minst 0,0 5 til 0,3 ml kroppsvæskeprøve.

Urinprøver

En til tre dråper urin fra enhver type dryppepipette (medisindrypper, Pasteurpipette, engangspipette, osv.), kan brukes.

Urinprøver bør brukes så raskt etter urintømming som mulig., fortrinnsvis i løpet av 24 timer. Urinprøver behøver ikke å avkjøles eller tilsettes preserveringsmidler. Urinprøver som har stått uforstyrret i tre dager ved romtemperatur viser ingen reaktivitetsforskjell. Prøver som har fått stå over en uke ved romtemperatur gir ikke karakteristiske normale reaksjoner for ren urin selv om urin med droger gir sammen-lignbare drogereaksjoner. Undersøkelser av urin som har fått I stå. over lengre tidsrom bør unngås. Selv om preserverings- i

i

midler i urin ikke synes å påvirke normale eller drogereaksjoner med prøver, foretrekker man å bruke frisk latt urin..

Drogemisbrukprøven viser seg å virke uavhengig av urinens

pH innenfor et område på pH 3-10. Forandring av urinens pH vil. ikke påvirke reaktiviteten eller fargeforandringer for prøvepapirene med normal urin eller drogeholdig urin.

■ Interfererende substanser

De kjemiske forhold i drogemisbrukprøvepapirene er sammenlign-bare med fargereaksjoner for tynnsjiktkromatografiprosedyrer bortsett fra forsterkning på 1000 til 10000 ganger i sensitivitet og reaktivitet. Således er i likhet med kjemiske forhold ved tynnsjiktkromatografiprøver de enkelte fargereaksjoner basert på fargereaksjoner med spesifikke klasser droger. Fargemidlene i seg selv reagerer normalt ikke méd andre substanser enn slik som ligger innenfor klassen. Se tabell 3.

Barbituratprøven utført på foreliggende prøvepapirer, direkte fra■urinprøver uten ekstraksjon eller separasjoner, er funnet

å være fullstendig.spesifikke i 2000 undersøkelser og i de 400 prøver (1600 prøvepapirundersøkelser) utført ved et meta-donsenter hvor en dobbelt blindundérsøkelse ble utført. T.it-rering av urinprøver fra pH 3 til 10 viste ingen forandringer i reaktivitet eller fargeforhold.

Amfetaminprøven med ninhydrinreagens er en mer generell prøve' på aminer og dekker en bredere kategori av reaksjoner enn amfetaminer som normalt finnes i urinprøver. I metadonsenter-undersøkelsen ble ingen kryssreaksjoner observert og en 100% korrelasjon med tynnsjiktkromatografiprøvene ble funnet.

Når imidlertid flere kliniske laboratorier anvendte amfétamin-målepinnene på tilfeldige urinprøver utenfor sitt drogeprogram for spesifikt å undersøke interferens, ble seks positive protein-uriner rapportert å gi falske positive amfetaminprøver blant ca. 1000 prøver. I disse tilfeller ga utsalting av urin med ;natriumsulfat normale resultater. Tilsetningen av NaSO^

• feller ut de høye proteiner og fjerner derfor de feilaktig

i

I

positive. Dette kan også gjøres ved å .oppvarme prøvene, som skal undersøkes. Pasienter som anvender store doser fenylefrin og propylaminer ga negative uriner med amfetaminpinner. Selv om mange andre droger inneholder frie amingrupper innebefattet tranquilizere av forskjellige typer (alle slike prøver var negative), antas at disse data er overbevisende og at dette er en utmerket undersøkelsesmetode på amfetaminer. Titrering av urinprøver mellom pH 3 og 10 viste ingen forandring i reaktivitet og fargeforsterkning.

Under utvikling^lv narkotikaprøvepapirer er over 3 0 formuleringer undersøkt og vurdert basert på potensiell bruk på markedet.

Små forskjeller i formuleringene fører til vesentlige karakteristiske fordeler i sensitivitet og fargedannelse. Det ble funnet at ved å øke vismutkonsentrasjonen i prøvepapiret og redusere platina og jod, ble klassereaksjonene for metadon, harde droger og tranquilizere optimalisert. Ved å øke platina og jod konsentrasjonene ved spesifikke forhold og redusere vismutkonsentrasjonene, ville spesifikke narkotika skilles ut og bli fargeforsterket. I begge metoder ble formuleringer funnet optimale når .store doser nikotin og koffein.var opake (ikke interfererte eller farget). Studier ble utført hvor pasienter som røkte meget (over to pakker sigaretter pr. dag) og sterke kaffedrikkere (over seks kopper kaffe før vannlating) var opake overfor disse prøvepapirene. I metadonsenterunder-søkelsen ga Narcotic "G" undersøkelsespapiret (for identifi-sering og adskillelse av metadon, gruppen morfinlignende droger og tranquilizere) 99% korrelasjon med tynnsjiktkro-matograf iresultater . Narcotics "S" prøvepapiret (identifikasjon og adskillelse av morfin, kodein, dilaudid og kokain) ga en korrelasjon på 93% med tynnsjiktresultater. Kliniske resultater viste tydelig at disse to narkotikaprøvepapirene. "G" og "S" tjener en anvendelig funksjon som diagnostisk under-søkelse på stedet for ulært personale.

Avlesning og interpretasjon av resultater

11. Barbituratforsøk - Barbituratforsøkspapirer er bemerkel- ' : sesverdig fri for interferenser. Forsøkspapirer behandlet

i

med 4,5 % polyvinylalkohol som får stå- i mørke opptil 1 år vil ikke misfarges og beholder sin reaktivitet og sensitivitet. Ved prøver med normal ren urin forblir de mørk purpur. Med barbiturat tilstede blekner de synlig til en gråhvit farge..

Falske positive resultatér kan bare finnes ved forurensning med sterkt syremateriale. Surhet under pH 2,5 finnes aldri i urinprøver.

Falske negative resultater ville sjelden finnes fordi selv

i meget lave konsentrasjoner (nanogram-mengder) vil en liten ring dannes etter 10 minutter. Tilsetning, av en eller to ytterligere dråper urin vil fremkalle denne positive reaksjon. Denne type "svakt" positive reaksjon kan det være vanskelig å tolke og kan gi en normalt foreskrevet dosering av barbiturater for søvn. De fleste narkomanes urin viser markert bleking øyeblikkelig. Imidlertid kan den ekstra sensitivitet som oppnås med dette papiret være verdifullt i nødrom på hospitaler hvor forsinket undersøkelse av svake barbiturat-overdoseoffere ikke er uvanlig.

2. Amfetaminprøve - De fleste narkomanes urin som inneholder

amfetaminer viser en mørk brun flekk umiddelbart med en dråpe urin. Likevel vil meget lavere konsentrasjoner danne en meget lys brun flekk sammenligning med. en blek lys blå flekk fra normal ren urin. Imidlertid mørkner både normale og amfetamin-flekker i løpet av 10 minutter slik at de ikke kan misopp-fattes. De minste konsentrasjoner av amfetaminer.vil vises som en mørk bruk flekk innenfor dette tidsrommet og en urin fri for■amfetamin vil vises som en mørk blå flekk.

I de sjeldne tilfeller hvor protein i urin finnes, kan urinen gi et falskt positivt resultat. En skjefull (5 g) bordsalt (NaCl). eller natriumsulfat, fortrinnsvis det sistnevnte om mulig, bør tilsettes pr. 30 ml urin. Urinen rystes -og får sette seg i 10 minutter.- En dråpe av supernatanten undersøkes så.

, 3. Narcotic (G) prøve (Se den eneste.figur på den vedlagte i

: tegning). En normal ren urin vil vise en øyeblikkelig bleking i

I

og dannelsen.av en stor hvit eller gul brun flate 1 hvor de to dråper urin kora i kontakt med prøvepapiret. Området 1 har s<p>redt brun kant. Med ren urin vil dette.bildet forbli inntil prøvepapiret tørker (mindre enn 3 0 minutter) og deretter meget langsomt svekkes. I det tilfellet hvor meget lavé konsentrasjoner av narkotika, metadon eller tranquilizere foreligger,, kan et lignende bilde med hvitt eller brungult midt-parti og brun kant først dannes. Ettersom papiret tørker vil det karakteristiske, ytre blålige purpurbånd 4 av metadon, de purpurringer 3 av harde droger og den lyseblå eller lyserød innvendige ring 2 av tranquilizere dannes hvis drogene ér tilstede. Disse bånd og ringer vil ofte begynne å dannes i løpet av 3 eller 4'minutter etter prøvepapiret er fuktet.

I tilfellet høye konsentrasjoner av droger som ofte finnes i narkomanes urin vil fargedannelse og ringer og bånd ofte opptre svaktøyeblikkelig når for.søkspapiret fuktes. Når papiret tørker intensiveres fargene av ringene.

Vannprøver på narkoman urin hvor vann er utskiftet falsk vil

gi en øyeblikkelig mørk svart karakteristisk flekk.

Under nærmere henvisning til den eneste figur:

1. Et mørk purpur eller svart' ytre kantbånd eller ring 5 er karakteristisk for både normal (negativ) og narkoman (inneholdende droger) uriner og dannes alltid. 2. Et metadonbånd eller ring 4 i nærvær av metadonrest vil alltid dannes i kontakt med det ytre kantbånd eller ring 5. Formen av en ring eller bånd vil variere avhengig av drogens konsentrasjon. Fargen vil også variere fra mørk purpur til azurblå avhengig av konsentrasjonen. 3. Morfinlignende drogebånd eller ring 3 vil alltid dannes

adskilt fra den ytre kantring 5 og metadonringen 4. Farger vil variere fra purpur til blå og form vil variere fra bånd til ringer..■

t

j

i 4. En blå trariquilizer ring eller bånd 2 vil dannes rundt den

i

indre flekk som vil intensiveres blått-lyserødt avhengig av konsentrasjonen.

Avhengig av ringen 2-4 er konsentrasjonen jo lavere jo

tynnere ringen .er';og jo blekere fargen. I nærvær av flere droger i resten blir fargene mindre pålitelige og man bør primært, basere seg på ringens bredde.

5. Den innvendige flekk l.kan være et bleket hvitt område eller gulbrun farget flekk i normal (negativ) urin. I narko-

man urin kan den innvendige flekk være bleket eller sterkt farget ofte gul avhengig av konsentrasjonen av tilstedeværende droger. Med metadon vil den innvendige flekk normalt være'

bleket eller gulbrun. Sjelden og ved høye konsentrasjoner vil det foreligge en purpur eller grå flekk. Ved kokain vil den "indre flekk" være orange under høye konsentrasjoner. Med morfinlignénde droger vil den "innvendige flekk" være purpur under høye konsentrasjoner men bleket eller gulbrun ved lave konsentrasjoner. Med en tranquilizer, en mørk blå og/eller lyserød ved høye konsentrasjoner for den "innvendige flekk"

men bleket eller gulbrun ved lave konsentrasjoner.

Sensitivitetskontroll

Det er ganske overraskende funnet- at sensitiviteten til droge-misbrukprøveindikatorstrimlene som fremstilles ifølge forelig^gende oppfinnelse kan forsterkes betydelig ved ytterligere behandling. Behandlingen utføres ved å plassere deri beisemiddel-impregnerte bærematris.se i en fuktighetskontrollert atmosfære i tilstrekkelig lang tid, slik at reaktiviteten til forsøks-indikatorstrimmelen forbedres med hensyn til indikasjon på

nærvær av misbrukte typer droger som ovenfor omtalt. Prøve-papiret fremstilt ifølge formuleringene for narcotic "G" papirer beskrevet forut fikk stå i en kontrollert fuktighetsatmos-

fære over forskjellige tidsrom. Tidsrommene som ble prøvet var fra et tidsrom på timer opptil et tidsrom på flere uker. Narcotic "G" prøvepapiret var brunt i farge etter fremstilling i ifølge ovenfor nevnte formuleringer,ble holdt i en kontrollert i atmosfære i tilstrekkélig lang tid til å forandre fargen- til

i

I

I

grønn. Det ble funnet at grønne papirer som ble dannet etter to ukes metning i en kontrollert vanndampatmosfære ble ultrasensitive overfor misbrukte typer droger. Denne sensitiviteten var tilstrekkelig til å påvise koffeinringer som stammet fra den person som hadde drukket en kopp kaffe. Således var sensitiviteten for indikatorstrimlen nede i hundredeler av tusende-deler av et nanogram droge pr. ml fysiologisk prøvevæske-løsning.

Den samme type økning i sensitivitet ble funnet å foreligge

i narcotic "S" papirene. Både narcotic "G" og "S" papirene ble- hengt i en lukket boks hvori fuktigheten ble kontrollert over forskjellige tidsrom. Prøven innebefattet bruk av en fysiologisk prøvevæskeløsning inneholdende meget små mengder av en droge. Prøveløsningen ble plassert på vanlig narcotic . "G" papir og ingen reaksjon ville bli oppnådd på prøveindika-torstrimlen når en dråpe av drogeløsningen ble bragt på denne.. Dvs. at det ikke vil være noen synlige ringer på prøveindika-torstrimlen ved meget lave nivåer for misbrukte-type droger ned til ca. 2 nanogram pr. ml løsning. Det var kjent at det var tilstrekkelig kromofort materiale i mellomrommene til prøveindikatorstrimlen slik. at det skulle ha vært en reaksjon som ga den fargen. Imidlertid fant ingen slik reaksjon sted. Imidlertid ble forsøksindikatorstrimler fremstilt ifølge formuleringene for narcotic "G" papirer holdt i et fuktighetskontrollert miljø over et tidsrom som øket reaktiviteten av de kromofore materialer og deretter tørket. Når den samme prøve-løsning så ble plassert på narcotic "G" papir ble fargereaksjonen forandret og ringer var nå tilstede.

Den spesielle mekanisme for den økende sensitivitet er ikke helt forstått. Imidlertid fant man at sensitiviteten til narkotikaprøvestrimmelpapirene ble meget forsterket ganske enkelt ved å holde prøvepapirene i en fuktighetskontrollert atmosfære fra hva som helst fra en dag til to uker. Narcotic "G" papirene ble plassert i et fuktighetskammer som ble. holdt på. en herdetemperatur på ca. 15°C til ca. 4 5°C. Luftstrøm ble dannet i. fuktighetskammeret fra 0 til ca. 220 l/min. Påtrykket i og utslippet ble så skrudd på og temperatur og luftstrøm

i

justert til en passende likevekt. Stabler av papir ble plassert, i miljøkammeret og temperaturen ble kontrollert og regi-strert på en vanlig basis.

Teorien var.at fuktigheten (vanndampatmosfære) forandret den impregnerte matrisse slik at de kromofore grupper såsom .platina jodid ble mer sensitive inne i prøveindikatorstrimlen. Dette vistes ved at denne spesielle forbindelse fremstilt ifølge ovennevnte formuleringer gikk fra en brunfarge til en grønnfarge. Miljøet i fuktighetskontrollkammeret var mettet med vann over et tilstrekkelig tidsrom til å forandre, fargen til narcotic "G" papiret fra brunt til grønt.

Narcotic- "G" prøvepapiret som ble behandlet i det fuktighetskontrollerte nivå kalles U-papirene (ultrasensitive papirer). Standardstørrelsen for disse papirer er 2,5 x 2,5 cm. Et ytterligere papir kalt UP-papir (ultrasensitivt ekspertpapir) ble behandlet nøyaktig likt U-papiret, men skjæres i 15 x 15 cm. Det betyr enten ble et større stykke 15 x 15 cm eller 20 x 20 cm anvendt for å bestemme nærvær av misbrukte typer droger i en fysiologisk væskeformig prøveløsning. Det større stykket prøveindikatorstrimmel mettes så med en større mengde av prøveløsningen. F.eks. plasseres 5 ml urin inneholdende forskjellige misbrukte typer droger på et større stykke prøve-papir. Bruk av det større stykke papir med de større mengder prøveløsning viste dannelse av flere forskjellige ringer som ville representere de forskjellige metabolitter av de forskjellige droger osm var tilstede i urinprøven. Det var mulig å skille de forskjellige typer metabolitter av en spesiell droge. Hvis en person således skulle ta en sprøyte heroin var det mulig å gjenkjenne flere forskjellige metabolitter av heroinet basert på de forskjellige ringer som ville opptre på UP-papiret.

Kapillafvirkning

En annen viktig oppdagelse i forbindelse med utviklingen av ! sensitivitet er bruk av en kapillarpipette som gjør det mulig I å plassere en utmålt mengde prøveløsning på papiret meget

i

' I

langsomt. Det er funnet at når en prøveløsning settes:langsomt til en prøveindikatorstrimmel fremstilt ifølge foreliggende oppfinnelse at separasjonen av de forskjellige ringer for de forskjellige misbrukte typer droger utføres klarere.

Det betyr når prøveløsningen tilsettes langsomt gjennom ka-, pillarvirkning gjennom en kapillarpipette, vil resultatene muliggjøre en nøyaktigere analyse både med hensyn til kvalitativ og kvantitative målinger av alle tilstedeværende misbrukte typer droger i prøveløsningen. Denne bruk av kapillar-virkning er spesielt hensiktsmessig med.UP-papiret.hvor et større stykke prøvepapir brukes med en større mengde prøve-løsning. Således er kombinasjonen av UP-papiret og kapillar-virkningen funnet å være spesielt effektiv ved analyse med kvalitativ og kvantitativ målinger av misbrukte typer droger'

i prøveløsninger. Dette har ikke tidligere vært oppnåelig.

Det foreligger to hovedfordeler som ér funnet å foreligge ved bruk av kapillarpipetten. For å danne ringen på det større stykke UP-papir må væske ha tid til å reagere både med de kromofore grupper og skilles ut i papiret. Ved å bruke kapillarpipetten økes tidsrommet slik at reaksjonene blir langsommere. Selv om tiden for påføring av prøveløsningen på UP-papiret økes, er sensitiviteten for nærvær av misbrukte typer droger i. prøveløsningen forsterket.

En ytterligere fordel ved bruk av kapillarpipettemetoden er

at det er en konstant mengde væske .som kan- opprettholdes fra en prøve til en annen. På denne måten foreligger en større sammenligningsnøyaktighet av prøvepapirer som har samme mengde av det kromofore materialet i seg og standard sammenligninger er lettere å foreta innenfor feltet på det sted den flytende væskeprøve tas far personen som kontrolleres.

Ytterligere teknikkens stand

Det er kjent å plassere fastlagte mengder kjemiske visualiser-ingsreagenser i papirstrimler som er blitt impregnert med et løsningsmiddel inneholdende slike reagenser. Disse reagenser må elueres fra disse papirstrimlene for bruk under fremstilling i

av sprøytereagenser i forbindelse med vanlige tynnsjikt-kromatografiske drogeundersøkelsesprosédyrer. US patent 3.912.655 er spesielt rettet mot dette og angir uttrykkelig a't patehtinnehaveren av denne spesielle oppfinnelse ikke fremstilte indikatorstrimler såsom en vanlig pH indikator og diabetesprøvestrimler. Dette er til direkte forskjell fra foreliggende oppfinnelse- som for første .gang gir indikatorstrimler på hvilke en fysiologisk flytende prøveløsning kan plasseres på det sted prøven tas uten utdannet personale og samtidig oppnå praktisk talt øyeblikkelige kvalitative og kvantitative resultater. Ikke noe^slikt papir er fremstilt som vil være' så sensitivt overfor meget lave konsentrasjonsnivåer av misbrukte typer droger som foreligger i prøveløs-ningen som i tilfellet indikatorstrimlene ifølge foreliggende oppfinnelsen. Ingen av de tidligere beskrevne forsøksstrimler som er beskrevet i US patent 3.912 . 655, i dets omtale av teknikkens stand er rettet på spesifikke løsningsformuleringer

brukt for å bestemme nærvær av misbrukte typer droger såsom amfetaminer, barbiturater, narkotika og tranquilizere av den

art som er omtalt og beskrevet 'her.

De reagensimpregnerte papirstrimler ifølge US patent 3.912.

655 krever fortsatt ekstraksjon av drogene fra urinprøvene

idet ekstraktet må plasseres på en eller annen type av et substrat. Dette er på linje med de grunnleggende fremgangsmåter for tynnsjiktskromatografiske metoder som angitt ovenfor. Reagenset elueres deretter fra de impregnerte papirstrimler ifølge dette patenetet og brukes for å fremstille sprayfeagenser som igjen anvendes for å utføre standard-tynnsj iktkromatograf iske drogeundersøkelsesfremgangsmåter.

Dette krever selvfølgelig fortsatt overføring av prøvene fra stedet hvor prøven tas til et laboratorium hvor faglært personale er, nødvendig for å oppnå de ønskede resultater.

Alle omkostninger i forbindelse med slik transport og øvet personale bortfaller ved bruk av drogemisbrukindikatorfor-søksstrimlene ifølge foreliggende oppfinnelse.

!Videre adskiller drogemisbrukindikatoranordningene som her ;

ler beskrevet seg fra det eldre US patent 3.. 915 . 639 ' f ordi.

i

beisereagenset impregneres i stedet for å danne, et overtrekk. Videre foreligger det ikke noe behov for ionebytterharpikser eller fargeintensiveringsmidler som et resultat av bruk av de her beskrevne formuleringer og fremgangsmåter.

Selv om drogemisbrukprøveindikatoranordningen og metoden for fremstilling av denne er vist og beskrevet i detalj, er det åpenbart at denne oppfinnelse ikke skal ansees som begrenset til den nøyaktige beskrevne form, og at forandringer.i detalj og konstruksjon kan foretas deri innenfor rammen av oppfinnelsen uten å. fjerne seg fra dennes idé.

Claims (36)

1. Tørr prøveindikator for bestemmelse av tilstedeværelse av misbrukte droger i fysiologiske væskeprøve-oppløsningér, karakterisert ved at den omfatter: a) en med en tarvende bestanddel impregnert absorberende bærermatrisse som i sine hulrom inneholder et tørt kjemisk tarvende middel i en mengde tilstrekkelig til, når det er fordelt inne i matrissen, å reagere med misbrukte droger, b) hvor bærermatrissen har en våtstyrke tilstrekkelig til å forhindre riving eller oppbløtirig av matrissen når denne påføres prøveoppløsningen, c) mengden av det kjemiske, tarvende middel er effektiv til å indikere typen av den misbrukte droge når denne er. til stede i lave nivåer på konsentrasjoner ned til ca. 0,05 ug av den misbrukte droge i en dråpe av prøveoppløsningen som påføres den impregnerte bærermatrisse, og d) den impregnerte matrisse er pH-uavhengig i forhold til prøveoppløsningen og er effektiv til å gi en semipermanent indikasjon på tilstedeværelse av misbrukte droger i gruppen omfattende amfetaminer, barbiturater, narkotika og tranquilisere til stede i de lave konsentrasjonsnivåer.

2. Indikatoranordning ifølge krav 1, karakterisert ved at bærermatrissen har en våtstyrke på ' 2 minst 3,0 kN/m

3. Indikator ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at matrissen har en absorbsjonsevne for tørre kjemikalier på 7,8 mg/cm <2>

4. Fremgangsmåte ved fremstilling av en prøveindikator for påvisning av misbrukte droger i fysiologiske væskeprøveopp- i i løsninger, karakterisert ved a) tilveiebringe en absorberende bærermatrisse med en våtstyrke tilstrekkelig til å forhindre riving eller oppbløting av matrissen når denne påføres prøveoppløsningen, b) hvor matrissen er effektiv til å holde et tørt, kjemisk farvende middel inne i sine hulrom i en mengde tilstrekkelig til å forårsake en farvereaksjon inne i matrissen, c) matrissen har en absorbsjonsmengde tilstrekkelig til å gi farvereaksjon når farvebestanddelen inneholdes i matrissens hulrom og en dråpe av den fysiologiske væske plasseres på denne, d) impregnere matrissen med' et tørt kjemisk, farvende middel i en mengde tilstrekkelig til å gi en farve i matrissen som er indikativ for typen av misbrukt droge til stede i så lave konsentrasjonsnivåer på ned til 0,05 ug av den misbrukte droge i en dråpe av prøveoppløsningen som påføres den impregnerte matrisse,' e) hvor den farvemiddelimpregnerte matrisse utgjør indikatoranordningen som er pH-uavhengig i forhold til prøveoppløs-ningen og er effektiv til å tilveiebringe en semipermanent indikasjon på tilstedeværelse av misbrukte droger tilhørende gruppen omfattende amfetaminer, barbiturater, narkotika og tranquilisere som inneholdes i de nevnte lave konsentrasjonsnivåer, og deretter f) elde den med farvemiddel impregnerte matrisse i en fuktighetskontrollert atmosfære for å heve følsomheten av matrissen til lavere konsentrasjonsnivåer for misbrukte droger i en prøveoppløsning.

5. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at den fuktighetskontrollerte atmosfære er mettet med vanndamp ved den valgte modningstemperatur. i i I

6. Fremgangsmåte ifølge krav 5, karakterisert ' ved at modningstemperaturen holdes i området 15-45°C.

7. Prøveanordning fremstilt i henhold til krav 4.

8. Fremgangsmåte for å undersøke en fysiologisk prøveopp-løsning for tilstedeværelse av misbrukte droger deri, karakterisert ved a) tilveiebringe en prøveindikator ifølge krav 1, og b) plassere en dråpe av prøveoppløsningen fra en dråpe-givende anordning på indikatoranordningen.

9. Fremgangsmåte ifølge krav 8, karakterisert ved at den dråpéproduserende anordning omfatter en kapilær pipette og at påføringstrinnet innbefatter innføring av prøveoppløsningen til indikatoranordningen via kapilær-virkning fra pipetten.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at det farvende middel er effektivt til å indikere tilstedeværelse av et narkotikum i prøveoppløsningen..

11. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det farvende middel inneholder et platinasalt valgt fra gruppen bestående av klorplatinat, hydrogenklor-platinat og kaliumklorplatinat.

12. Fremgangsmåte ifølge krav 10, karakterisert ved at det farvende middel er absorbert fra en oppløsning inneholdende bismut-subnitrat i en mengde på 1,4-1,6 vekt-% pr..volumenhet, eddiksyre i en mengde på 14-16 vekt-% pr. volumenhet, klorplatinat i en mengde på 0,06-0,13 vekt-% pr. volumenhet, kaliumjodid i en mengde på 4-6 vekt-% pr. volumenhet' og saltsyre i en normalitet på 0,8-1,2.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ve d at ytterligere farvemiddel er absorbert fra.en ' j i ytterligere oppløsning inneholdende klorplatinat i en mengde på 0,12-0,25 vekt-% pr. volumenhet, kaliumjodid i en mengde på 1,75-2,25 vekt-% pr. volumenhet og saltsyre med en- normalitet i området 0,8-1,2.

14. Fremgangsmåte ifølge krav 12, karakterisert ved at det farvende middel er absorbert fra en oppløs-ning inneholdende klorplatinat i en mengde på 0,12-0,25 vekt-% pr. volumenhet, kaliumjodid i en mengdepå 1,75-2,25 vekt-% pr. volumenhet og saltsyre med en normalitet i området 0,8-1,2.

15. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det farvende.middel er absorbert fra en oppløs- ning som pr. 400 ml oppløsning inneholder 0,5 g I^PtClg,

10-12 g Kl, 100 ml H2 0, 100 ml 2N HC1-og 200 ml 1,5-1,7% bismut-subnitrat i 15 % eddiksyre.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det farvende middel er absorbert fra en første oppløsning inneholdende de følgende relative mengder: 0,5 g K2PtClg, 100 ml 12 % vandig Kl og 100 ml 2N HC1 og deretter fra en.andre oppløsning inneholdende de følgende relative mengder: 0,5 g K2 PtClg, 100 ml 4 % vandig Kl og 100 ml 2N HC1.

17. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det farvende middel er absorbert fra en oppløs-ning inneholdende de følgende relative mengder: 0,1 g bismut-trijodid, 0,1 g K2 PtClg og 0,9 g Kl i 20 ml vann blandet i forholdet 1:: 1 med tilstrekkelig 2N HC1 til å. gi 40 ml oppløsning.

18. Fremgangsmåte ifølge-krav 11, karakterisert ved at et ultrafølsomt prøvepapir inneholdende et farve-' middel absorbert fra en første oppløsning inneholdende de følgende relative materialmengder: 0,5 g K2 PtClg, 100 ml 4 % vandig Kl og 100 ml 2N HC1 og absorbert fra en andre opp— løsning, inneholdende de følgende relative materialmengdér: < <>> .i 1-0,5 volumdeler 1,5-1,7 % bismut-subnitrat i 15-20 % eddik--syre blandet med 10 volumdeler av den første oppløsning.

19. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at bærermatrissen bringes i kontakt med 0,05-0,3 ml av prøveoppløsningen.

20. Fremgangsmåte ifølge krav 4, ' karakterisert ved. at.det farvende middel er effektivt til å indikere tilstedeværelse av et amfetamin i prøveoppløsningen.

21. Fremgangsmåte ifølge krav 20, karakterisert' ved at det farvende middel er ninhydrin.

22. Fremgangsmåte ifølge krav 21, karakterisert ved at oppløsningen inneholdende farvemiddelet hvori matrissen skal dyppes inneholder 5-6 % ninhydrin i et opp-løsningsmiddel valgt fra gruppén bestående, av metylalkohol og aceton.

23. Fremgangsmåte ifølge krav 22, karakterisert ved at oppløsningen inneholder et farvemiddel for matrissen.

24. Fremgangsmåte ifølge krav 4,. karakterisert ved at det farvedannende middel er effektivt til å indikere tilstedeværelse av et barbiturat i prøveoppløsningen.

25. Fremgangsmåte ifølge krav 24, k a r a k t <e r i s e r t ved at det farvedannende middel inneholder S-difenylkarbazon og et klorid valgt fra gruppen omfattende kvikk-sølv ( II ) klorid og kopper(II)klorid.

26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at oppløsningen inneholder 0,25 g S-difenylkarbazon og 5 g kvikksølv(II)klorid i 100 ml av et flyktig organisk oppløsningsmiddel. i i i i

27. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert i ved at matrissen dyppes i en første oppløsning bestående av 0,20-0,25 g S-difenylkarbazon og 4-5 g kvikksølv(II)-klorid og i en andre oppløsning inneholdende 3-5 % polyvinylalkohol.

28. Fremgangsmåte ifølge krav 24, karakterisert ved at matrissen dyppes i en første oppløsning av 1,5-2,5. % vandig sølvnitrat og ned i en andre oppløsning inneholdende 4,5-5,5 % metanolisk kopperklorid.

29. Fremgangsmåte ifølge krav 4, karakterisert ved at impregneringstrinnet innbefatter (1) fremstilling av minst én første oppløsning inneholdende et farvende middel som reagerer på rester av misbrukte droger av den gruppe som finnes i fysiologiske kroppsvæsker, og (2) neddyppe i opp-løsningen bærermatrissen med en våtstyrke på minst .3,0 kN/m <2> og med en absorberende evne for tørre kjemikalier på minst 2 7,8 mg/cm .

30. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert ved at oppløsningen inneholder 5-6 % ninhydrin i et flyktig organisk oppløsningsmidde1 valgt fra gruppen bestående av metylalkohol og aceton og dyppe matrissen i oppløs-ningen i minst 5 sekunder.

31. Fremgangsmåte ifølge krav 29, karakterisert' ved at oppløsningen inneholder jodplatinat og 2 N saltsyre og det ytterligere trinn omfattende elding av oppløs-ningen i minst 2 døgn i lys og luft før anvendelse.

32. Prøveindikator for misbrukte droger, karakterisert ved at den omfatter: en bærermatrisse med en porøsitet tilstrekkelig til å absorbere minst 7,8 mg tørre kjemikalier pr. cm 2og hvor det i hulrommene i bærermatrissen er avsatt en farvende bestanddel absorbert fra en oppløsning inneholdende en farvende bestanddel som reagerer med misbrukte droger valgt fra gruppen bestående av narkotika, amfetaminer, barbitu- i I rater og tranqui lisere .■ 33.

Indikatoranordning ifølge krav 32, karakterisert ved at oppløsningen inneholder jodplatinat og 2 N saltsyre. 3.4.

Indikatoranordning ifølge krav 33, karakterisert ved at oppløsningen også inneholder bismut-subnitrat.

35. Indikatoranordning ifølge krav 32, karakterisert ved at oppløsningen inneholder ninhydrin.

36. Indikatoranordning ifølge krav 32, karakterisert ved at oppløsningen inneholder S-difenylkarbazon .og et klorid valgt fra gruppen bestående av kvikk-sølv (II) klorid og kopper(II)klorid.