NO841888L - Moenstrede, trykkede eller aktive stoffmaterialer - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et sammenfiltret, sammensatt stoffmateriale som har et klart oppstreket mønstret trykk på

den øvre overflaten, samt en fremgangsmåte for fremstilling av et slikt materiale uten noe ytterligere ferdigbehandlingstrinn. Stoffmaterialet ifølge oppfinnelsen er fortrinnsvis ikke-vevet

og har et grep i likhet med myk lin. Uttrykket "mønstret trykk" slik det her er benyttet, betegner enten et synlig trykk eller et trykk av et aktivt middel som vanligvis ikke er synlig.

Fremgangsmåter for fremstilling av ikke-vevete stoffer ved hjelp av fluid-omordning og sammenfiltring av fibere er velkjent. Se f.eks U.S. patenter 2 862 251; 3 033 721; 3 081 500; 3 48 5 706; 3 493 462 og 4 144 370. Denne grunnleggende teknologi har vært benyttet for å fremstille en rekke forskjellige ikke-vevede stoffer. Foreliggende oppfinnelse benytter fluid-omordning og sammenfiltring for tilveiebringelse av et nytt stoffmateriale som har utseende av lin og har et klart oppstreket mønster derpå, ved sammenfiltring av et basislag av tekstilstoff (som fortrinnsvis er ikke-vevet) med et papirark som på forhånd er på-trykket på minst en overflate derav med et vannoppløselig møn-stret trykk eller design. Det er meget overaskende at det på forhånd trykkede mønster på papirarket bibeholder sin klare oppstreking selv etter å ha passert gjennom de hårdhente be-tingelser som er nødvendig for fluid-omordningen og sammenfilt-ringen av papirfibrene med basislaget mens prosessen for fremstilling av det ikke-vevede stoff utføres.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et sammenfiltret komposittstoff som har øvre og nedre overflater, hvor den øvre overflaten er forskynt med er skarpt opptegnet mønstret trykk, idet stoffet er oppnådd fra et basislag av teksilstoff belagt på dets øvre side med et annet lag oppnådd fra et gjenn-oppløsbart papirark som på forhånd er trykket på minst en av dets flater med et vannuoppløselig mønstret trykk, hvor det andre laget er integrert sammenfiltret med basislaget. Fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen er effektiv idet man benytter et basislagstoff som har et åpent areal på omkring 50% av basis - lagets totalareal. Trykket på komposittstoffets øvre overflate kan være dekorativt eller det kan utgjøre et aktivt middel og det er vesentlig et motstykke til fortrykket på det gjen-oppløsbare papirarket. Betegnelsen "gjenoppløsbar" angår papir som kan bringes tilbake i oppslemmingstilstand i vann. Fibrene i dette basislaget (som fortrinnsvis er ikke-vevet) kan fortrinnsvis være fremstillt av bomull, celluloseacetat, polyester, rayon, polypropylen, nylon eller akryl. Når trykket er av et aktivt middel kan basislaget også fremstilles fra polyester/polyetylen-konjugatfibere. Stoffet ifølge foreliggende-: oppfinnelse har e.t linlignende grep og veier fortrinnsvis mellomi: 50,9 og 135,6 g/m 2. Fibrene i basislaget er fortrinnsvis poyesterfibre. Den benyttede betegnelsen "ikke-vevet" refer-erer til et hvilket som helst plan sammensatt produkt av teks-tilfibre som holdes sammen enten ved mekanisk sammenknytting i en vilkårlig bane eller matte, ved sammensmelting eller ved binding med et sementerende medium. Fibrene kan fortrinnsvis være orientert i retning eller kan være avsatt på vilkårlig måte. Betegnelsen "ikke-vevet" innbefatter stoffer av typen "karding og binding", "våt-form" (se U.S. patent 3 778 341) (ikke-vevet oppnådd ved papirfremstillingsteknikker), "bind-bundet" (se U.S. patent 3 117 056), "smelte-blåst", "sammenfiltret fiber" samt "nålede" stoffer (se U.S. patent 3 090 099).

Foretrukne aktive midler som kan anvendes i foreliggende oppfinnelse omfatter baktericider, hemostatiske midler, vannav-støtende midler, herbicider, smørende rensemidler, fotoopake midler, fotoaktiverte midler, "tissue"-vekstfremmende midler, indikatorer for oppløsningsaktivitet, temperaturfølsomme kromoforer og merkedannede midler som ikke er synlige for øyet for mekanisk avlessning. Et foretrukket stoff ifølge oppfinnelsen inneholder et varmsmeltevoks-avstøtende middel som aktivt middel idet mønsteret er i form av et nettverk som dekker i det minste 40% av stoffets øvre overflate.

Ifølge en foretrukken fremgangsmåte fremstilles et stoff som har et skarpt avgrenset mønster på dets øvre overflate ved å anbringe et basislag og et annet lag på et perforert bærerelement, idet basislaget omfatter et ikke-vevet tekstilstoff som har et åpent areal på opptil til ca. 50% av basislagets totale areal, og idet det andre laget omfatter et gjenopp-løsbart papirark som er fortrykket på minst en av dets overflater med et vannuoppløselig mønstret trykk, hvorved det andre laget anbringes oppå basislaget, idet det perforerte bærerelementet har 5-200 åpninger pr. lineær 2,5 cm (tomme) og fra 10 til 75% åpent areal, idet laminatet mens det er understøttet av det perforerte element krysses av strømmer av væske for å sammenfiltre fibrene i det andre laget med de i basislaget for dannelse av et komposittstoff, uten i vesentlig grad å påvirke den klare opptegning eller oppstreking av trykket på det andre laget. Søyleformede vannstråler anvendes fortrinnsvis ifølge foreligqende fremgangsmåte. Vannstrålene rettes mot / laminatet ved trykk på minst 14,06 kg/cm 2. Ifølge en foretrukken fremgangsmåte utsettes laminatet for tverrgående vannstråler i følgende sekvens:

3 passasjer ved 7,03 kg/cm<2>

3 passasjer ved 28,12 kg/cm<2>

12 passasjer ved 42,18 kg/cm<2>

12 passasjer ver 56,24 kg/cm<2>

Laminatet beveges i forhold til vannstrålene ved en linjehas-tighet mellom 18,3 og 274,3 m/min. (men fortrinnsvis ved ca. 91,4 m/min.). Et våkum mellom 25,4 og 228,6 cm vann opprett-holdes under det perforerte bærerelementet motsatt de på tvers i avstand fra hverandre innstilte vannstråler, idet det foretrukne våkum er ca. 127 cm vann. Det perforerte bærerelementet omfatter fortrinnsvis et bronse-twillbelte (100x92).

Basislaget blir fortrinnsvis innledningsvis fremstillt fra en bane dannet ved hjelp av et luftleggingssystem og sammenfiltret ved hjelp av konvensjonelle formingsanordinger for ikke-vevet stoff på en uhullet formingsoverflate.

Det gjennoppløsbare andre laget kan omfatte fortrykket papir,

og et eksempel på dette er et tolagsmateriale av filmtrykket-papirhåndkle. Et enkeltlags toalettpapir-flormateriale med dekorativ trykk er også egnet.

Det gjennoppløsbare andre laget kan alternativt omfatte et papirmateriale som har vært fortrykket med et hensiktsmessig aktivt middel i et ønsket mønster ved hjelp av en rotogravyr-prosess.

Stoffet ifølge foreliggende oppfinnelse er et mykt, absorberende, sterkt og holdbart tekstillignende stoff som bibeholder den fin-linjede reproduksjon av trykk som innledningsvis er tilstede på papiret.

Avhengig av typen av behandlingsrekkesystem (ferdigbehandling

med avstøtende midler, ferdigbehandling med brannhemmende middel osv.) og trykk eller mønster, kan foreliggende stoff anvendes til tapet, hjemmemøblering, draperier, bordduker, servietter, matter, forklær, kirurgiske kapper eller -draperinger, vaske-utstyr og hodebekledninger (idet tilfellet hvor trykket er dekorativt) .

Ifølge en annen alternativ fremgangsmåte (for fremstilling av ikke-klebrige forbindingsstoffer), velges et aktivt middel som er et avstøtende middel for varm smeltevoks, idet mønsteret iform av et nettverk dekker minst 4 0% av det andre lagets øvre overflate.

Andre egnede anvendelser for foreliggende•oppfinnelse (når trykket er det til et aktivt middel) er som følger: Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en anledning til å på-føre et ikke-vannoppløselig baktericid som kan anvendes i forbindelse med en fenestrasjonsstratering, men som ikke vil kunne påføres i det umiddelbare fenestrasjonsområdet, hvorved man unngår forurensning av operasjonsstedet. Et alternativ ville være at en aktiv bestanddel slik som et hemostatisk middel eller "tissue"-vekstfremmende middel trykkes i spesifikke områder mens de omgivende områder danner en del av bandasien. I motsetning til dette kunne plasseringen av et absorberende putemateriale med en aktiv bestanddel gis en beliggenhet mellom en silikon seksjon eller fluorkjemisk behandlet seksjon hvilket ville gi en overflate med frigjørende egenskaper eller avstøtende egenskaper.

I en industriell anvendelse kan herbicider anbringes tilstøtende til seksjoner av frøinnkapslet materiale for regulert frigjøring av midler for å hemme ugressvekst. Et annet konsept inne-bærer anbringelse ved siden av hverandre av reaktive materi-aler som ville bli aktivert gjennom påføring av en oppløsning av et passende oppløsningsmiddel for å gi adgang til sammen-blanding. Dette kan være basis for en sårbandasje eller et industrielt materiale slik som en indikator for oppløsnings-aktivitet.

I den elektroniske industri ville det være mulig med spesifikk posisjonering av rader eller staver av smøremidler fulgt av fri fiber-rensemiddel for å fremme produktytelse hos produkter slik som floppydisker, video- og kassett-båndrensemidler osv.

I funksjonelle eller dekorative stoffer gjør foreliggende opp-) finnelse det mulig å anbringe fotoopaket eller fotoaktiverte kjemikalier for å tilveiebringe skyggegivende egenskaper innen gartneridrift eller for dekorative vindusoppheng for hjem og institusjoner. Ifølge forliggende oppfinnelse er det også mulig å trykke forskjellige temperaturfølsomme kromoforer for tilveiebringelse av overflatetemperaturer som er nyttige i pasienttermometeret med stoffunderlag for holdbarhet og kom-fort .

Foreliggende oppfinnelse kan også anvendes for posisjonering

av nøyaktige staver eller flekker av materialet som ikke er synlig forøyet og som vil tillate mekanisk avlesning (rønt-TT T7 _ -C-H "I ^ -w-^r-xT£ tv,,*,-, „ i. ^ i. i- i • : 1 ■ ■

eller endog materialmåling.

I the DuPont Defensive Publication No. 17060 er det beskrevet en bane av syntetiske fibere sammenføyet ved hjelp av fluid-sammenfiltring med papirark for tilveiebringelse av en kom-posittstruktur. De fibrøse banene som kan være ubundet er fremstillt av kontinuerlige filamenter av polyester eller polypropylen. Det angis at komposittmaterialet kan være fremstillt ved hjelp av hydrauliske sammenfiltringsteknikker slik som de i U.S. patent 3 485 706. Det er ingen angivelse i oven-nevnte DuPont-publikasjon hva angår bruk av papirark som har mønstrede trykk fortrykket derpå.

Figur 1a er et skjematisk sideriss av en form for et apparat som er egnet for fremstilling av basislaget som benyttes ved fremstilling av stoffet ifølge foreliggende oppfinnelse; og

figur 1b er et annet skjematisk sideriss av apparatet vist på fig. 1a, men noe modifisert slik at det egnet for fremstilling av det sluttlige stoffmaterialet ifølge oppfinnelsen.

Under henvisning til fig. 1a blir en luftlagt bane 10 av polyester-stapelfibre ført på et væskegjennomtrengelig bærerelement, slik som et endeløst vevet belte 12. Beltet 12 fører banen av fiberet 10 under en rekke fine, vesentlig søyleformede høytrykk - vannstråler 14. Høytrykksvannet tilføres fra en manifold 16. Strålene 14 er ordnet i rekker plassert på tvers av bevegelses-banen for beltet 12. Det er fortrinnsvis en vakuminnretning 15 som tilveiebringer et undertrykk på f.eks 228 ,6 cm vann, under beltet, med en vakumspalte beliggende direkte under hver rad av stråler 14. Fibrene i banen 10 omordnes og sammenfiltres av strålene 14 etter hvert som væsken fra strålene 14 passerer gjennom fiberbanen 10 og deretter gjennom beltet 12. Stoffet 18 føres av beltet 12 over en vakum-avvanningsstasjon 20 og fortsetter deretter til en oppviklingsanordning 23 før neste trinn i prosessen.

Stoffet 18 på oppviklingsanordningen 23 utgør et egnet basis-

lag for det sluttlige stoff ifølge oppfinnelsen.

Under henvisning til fig. 1b utleveres basislaget 18 fra en

egnet valse 25 og anbringes på det væskegjennomtrenglige tran-portbåndet 12. Et billig preget papirhånkle eller papirark 9 med et fortrykket design eller mønster derpå anbringes oppå basislaget 18. Komposittlaget 28 behandles ved føring av laget 28 under flere væskestrømmer 14. Disse strømmer befinner seg fortrinnsvis under et temmelig høyt trykk på minst 14,06 kg/cm 2. Åpningene som benyttes for å innrette strømmene kan ha en rund konfigurasjon og en diameter på 0,076 - 0,51 mm. Andre kon-figurasjoner for væskeutleveringsinnretninger slik som firkan-tede åpninger, rektangulære åpninger, blåsestråler osv, kan også benyttes. Åpningsstrømmene er anbragt i avstand fra hverandre langs etter J og på tvers av komposittlaget 28 og rettes fra mani-foldinnrettninger 16. Omkring 10-5 0 åpninger pr. 2,54 cm (tomme)

i bredde av komposittlaget 28 anvends for runde åpninger med diameter på ca. 0,076 - 0,51 mm, respektivt. Åpningenes tett-het kan variere sterkt avhengig av antall manifolder som benyttes og antall rekker av åpninger i hver manifold.

Det væskegjennomtrengelige belte 12 på hvilket komposittlag

28 anbringes, har visseønskede parametere for best å oppnå fordelene ved foreliggende oppfinnelse. Transportøren 12

bør inneholde fra ca. 5 til 200 åpninger pr. lineær 2,54 cm (tomme) og bør ha et åpent areal på 10-75%. Etter å ha blitt ført under væskestrømmene 14 føres komposittlaget 28 over vakumspalten 20 for å fjerne overskudd vann. Komposittlaget 28 passerer deretter omkring en rekke tørkebokser 22 for å

tørke stoffet og det resulterende integrerte stoffet oppvikles på en standard oppviklingsmekanisme 26.

Selv om en fremgangsmåte for fremstilling av basisbanen 18

er beskrevet heri (som illustrert på fig. 1a) , kan en rekke forskjellige metoder for fremstilling av ikke-vevede stoffer også anvendes for fremstilling av den basisbane som anvendes

i foreliggende fremgangsmåte. Videre kan et vevet tekstilstoff benyttes som basisbane dersom dette er ønskelig.

Det er mer kostnadsgunstig og betydelig mer effektivt å be-nytte foreliggende fremgangsmåte istedenfor å fremstille et komposittstoff hvori det øvre laget er utrykket papir og deretter forsøke å trykke komposittmaterialet med et dekorativt mønster eller et aktivt middel ved et senere trinn. Trykkingen av et flerlagsstoff er en vanskeligere metode enn trykking av et papirark. Videre er prisen på eventuelt spill-, materiale åpenbart,myemindre når papiret først eritrYkket enn om kompsittstoffet (eller stoffet alene) trykkes direkte. Dette skyldes det faktum at normalt spill i eventuelle ferdigbehandlingstrinn bare vil gjelde det billige papirbærermaterialet istedenfor det mye dyrere tekstilstoffet.

De fortrykkede papirark som benyttes i foreliggende fremgangsmåte for dekorasjonsformål er fortrinnsvis trykket med trykk-farger inneholdene kationiskei fargestoffer i formuleringene, hvilket har god affinitet for masse.

Når aktive midler anvendes blir de fortrykkede papirarkene fortrinnsvis trykket med de aktive midler som er relativt vesentlige for massen og således helst er kationiske. Foreliggende oppfinnelse omfatter imidlertig også kjemiske rea-tanssystemer som på permanent måte er i stand til å feste visse av de aktive midlene til massefiberen uten å forstyrre gjenoppløsbarheten, for å fremme deres retensjon i den endelige struktur. I denne forbindelse kan det anvendes lavere trykk når komposittstrukturen føres under væskestrøm-mene for å redusere sannsynligheten for utvasking av ikke-vesentlige additiver. Papirer som benyttes i foreliggende fremgangsmåte bør veie minst 11,63 g/m 2 (46,50 g/m 2) er foretrukket .

Oppfinnelsen skal ytterligere illustreres i større detalj ved følgende eksempler.

Eksempel 1

100% "Fortrel polyester 310" (polyetylentereftalat) 1,5 denier, 3,81 cm stapel-polyester, behandles i en åpner-blander og føres til en konvensjonell vilkårlig luftleggingsenhet som avsetter en 31,0 ±10% g pr. m 2 bane på et bronse 1x2 twill-dannende belte som har 100 varp-monofilamenter pr. 2,54 cm (tomme) og 92 monofilamentskudd pr. 2,54 cm (tomme).

Ved bruk av et apparat i likhet med det som er vist på fig.

1a føres banen under en vanngardin for å fukte fiberen og føres deretter ved en hastighet på 9 ,1 4 m/min under 30 rader av åpnings-strimler som hver inneholder 50 hull pr. 2,54 cm (tomme) med en diameter på 0,13 mm. Vann ved 60°C føres i stråleform gjennom åpningene ved 21,1 kg/cm 2 i de første tre radene,

2 2

42,2 kg/cm i de neste < . 9 radene, 63,3 kg/cm i de neste

6 radene, 84,4 kg/cm 2 i de neste 6 radene og 94,9 kg/cm 2 i de resterende rader.

Banen avvannes ved føring over en vakumspalte, idet vakumet

er 63,5 cm vann. Det er ikke nødvendig å tørke banen fordi den fremdeles relativt fuktige banen kan benyttes direkte i neste trinn i prosessen.

Banen som skal benyttes som basislaget i det endelige komposittstoff, anbringes deretter på det samme formingsbeltet som er beskrevet ovenfor. Et 2-lags preget "Scott Towel" med et "Arts of Flower" j dekorativt trykk derpå og med en vekt på 65,9 g/m , anbringes oppå basislaget. Vann ved 60°C føres i stråleform gjennom åpningene ved 7,03 kg/cm 2 i de første 3 radene,. 28,1 kg/cm<2>i de neste 3 radene, 42,2 kg/cm 2 i de følgende 12 rader og 56,2 kg/cm 2 i de resterende rader. Et våkum pa 215,9 cm vann holdes under formingsbeltet.

Komposittstoffet blir deretter avvannet og deretter tørket ved føring over en vakumspalte og deretter over 2 stabler av dampbeholdere. Stablene av dampbeholdere opereres ved 6,3 kg/cm<2>og 6,0 kg/cm 2 damptrykk, respektivt. Sluttproduktet oppsamles deretter på en konvensjonell oppviklingsanordning. Den fine linje-reproduksjon av "Arts of; Flower"-ttykket bibeholdes i det resulterende stoff. Produktet har et mykt linlignende grep og er sterkere'og mer holdbart enn det opprinnelige papir-håndkle.

Eksempel 2

Fremgangsmåten i. eksempel 1 gjentas i et hvert henseende med unntakelse for at massekilden er et 2-lags preget "Scott Towel Bicentennial Print" og basislaget er en luftlagt bane av

100% "Fortrel polyester 310" 1,5 denier x 3,8 cm stapelfiber. Trykkene holder seg i fin detalj i det resulterende stoff.

Lignende resultater oppnåes ved å erstatte massekilden med

et 2-lags preget "Scott Towel"-blomstertrykk i det første tilfellet og et enkeltlagssekskantpregeti "Waldorf Flower"-trykket på lett papirmateriale i det andre tilfellet. Basislaget i hvert tilfelle er en luftlagt bane av 100% "Fortrel Polyester 310", 1,5 denier x 3,8 cm stapelfiber.

Eksempel 3

"Avtex SN 1913", 1,5 denier, 2,9 cm stapel-rayon behandles gjennom en åpner-blander og føres til en konvensjonell vilkårlig luftleggingsenhet som avsetter 31,0 ±10% g/m 2 bane på et bronse 1x2 twill-formingsbeltet som har 100 varp-monofilamenter pr. 2,54 cm (tomme) og 92 monofilamentskudd pr. 2,54 cm (tomme). Ved bruk av et apparat i likhet med det som er vist på fig. 1a, føres banen under en vanngardin for å fukte fiberen og føres deretter ved en hastighet på 9,14 m/min pr. min under 30 rader av åpninger som hver inneholder 50 hull pr. 2,54 cm (tomme) med en diameter på 0,13 mm. Vann ved 60°C føres i stråleform gjennom åpningene ved 21,1 kg/cm i de første 3

radene, 42,2 kg/cm 2 i de neste 9 radene, 63,3 kg/cm 2i de

2 2 neste 6 radene, 84,4 kg/cm i de neste 6 radene og 94,9 kg/cm i de resterende rader.

Banen avvannes ved føring over en vakumspalte, idet vakumet er 63,5 cm vann. Det er ikke nødvendig å tørke banen fordi den fremdeles relativt fuktige banen kan benyttes direkte i neste trinn i prosessen.

Banen, som skal benyttes som basislag for det endelige komposittstoff, anbringes deretter på samme formingsbelte som beskrevet ovenfor. Papirflormaterialet trykket med et nettverk av varm smeltevoks ("Eastobond-M-5005"), anbringes oppå basislaget. Nettverket av varm smeltevoks dekker 50% av overflat-arealet til flormaterialet, idet nettverket omfatter 30 x 30 linjer av varm smeltevoks pr. 2,54 cm (tomme). Vann ved 60°C føres i stråleform gjennom åpningene ved 7,03 kg/cm 2i de førster 3 radene, 28,1 kg/cm 2 i de neste 3 radene, 42,2 kg/cm 2 i de følgende 12 rader og 56,2 kg/cm 2i de resterende rader. Et våkum på 215,9 cm vann holdes under formingsbeltet.

Komposittstoffet blir deretter avvannet og så tørket ved føring over en vakumsspalte og deretter over to stabler av dampbeholdere. Stablene av dampbeholdere opereres ved 6,3 kg/cm<2>

og 6,0 kg/cm 2 trykk, respektivt. Sluttproduktet oppsamles deretter på en konvensjonell oppviklingsanording. Det fin-linjede nettverksarbeid av varm smeltevoks ibeholdes i det resulterende stoffmaterialet. Produktet har et mykt linlignende grep og er egnet for bruk i ikke-klebrige bandasjemateri-aler.

Claims (10)

1. Sammenfiltret kompositt-stoffmateriale med nedre og øvre overflater, karakterisert ved at den øvre overflaten har et skarpt opptegnet mønstret trykk, idet stoffmat-rialet er oppnådd fra et basislag av tekstilstoff dekket med et annet lag oppnådd fra et gjenoppløsbart papirark fortrykke på minst en flate derav med et vannuoppløselig mønstret trykk, hvor det andre laget er integrert sammenfiltret med basislaget

2. Stoffmaterialet ifølge krav 1 , karakterisert ved at basislaget er ikke-vevet og at trykket på nevnte øvre overflate av kompositt-stoffet er dekorativt og er vesentlig et motstykke til fortrykket på det gjenoppløsbare papirarket .

3 . Stoffmaterialet ifølge krav 1, karakterisert ved at basislaget er ikke-vevet•, f og at trykket på den øvre overflaten av kompositt-stoffet er vesentlig et motstykke til fortrykket på det gjenoppløsbare papirarket, idet trykket er oppnådd med et aktivt middel.

4. Stoffmaterialet ifølge krav 1, karakterisert ved at basislaget har et åpent areal på opptil 50% av dets totale areal.

5. Stoffmaterialet ifølge krav 1, karakterisert ved at det mønstrede trykket er oppnådd med et aktivt middel valgt fra gruppen bestående av baktericider, hemostatiske midler, vannavstøtende midler, herbicider, smør-ende rensemidler, fotoopake midler, fotoaktiverte midler, "tissue"-vekstfremmende midler, indikatorer for oppløsnings- aktivitet, temperaturrølsomme kromoforer og merkedannede midler som ikke er synlige for øyet for mekanisk avlesning.

6 . Stoffmateriale ifølge krav 5, karakterisert ved at det aktive middel er et avstøtende middel av varm smeltevoks, idet mønsteret er i form av et nettverk som dekker minst 40% av stoffets øvre overflate.

7. Fremgangsmåte for fremstilling av et sammenfiltret kompositt-stof fmateriale som har et skarpt avtegnet trykk på dets øvre overflate, karakterisert ved at man an-bringer et laminat bestående av et basislag og et annet lag på et væskegjennomtrengelig bærerelement, hvor basislaget omfattet et tekstilstoff som har et åpent areal på opptil 50% i av basislagets totale areal, idet det andre laget omfattet et gjenoppløsbart papirark fortrykket på minst en flate derav med et vannuoppløselig mønstret trykk, idet det andre laget er anordnet oppåj nevnte basislag og idet det væskegjennomtrengelige bærerelementet har 5-200 åpninger pr. lineær 2,54 cm (tomme) og fra 10 til 75% åpent areal; krysser nevnte laminat, mens det bæres på nevnte væskegjennomtrengelige bærerelement, med langs etter;og på tvers i avstand fra hverandre virkende strømmer av væske for å sammenfiltre fibrene i det andre laget med de i basislaget for dannelse av et komposittstoff, uten i vesentlig grad å påvirke den skarpe opptegningen til trykket på det andre lag.

8. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at væskestrømmene i avstand fra hverandre er vannstråler og at basislaget omfatter et ikke-vevet tekstilstoff.

9 . Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det andre laget omfatter et 2-lagstrykket papir-håndklemateriale.

10. Fremgangsmåte ifølge krav 7, karakterisert ved at det andre laget omfatter et enkeltlagstrykket toalett-flormateriale.