NO841560L

NO841560L - Elastiske cellulaere polymerer fra aminterminerte poly(oksyalkylen)- og polyfunksjonelle epoksyder

Info

Publication number: NO841560L
Application number: NO841560A
Authority: NO
Inventors: Shmuel Dabi
Original assignee: Personal Products Co
Priority date: 1983-04-18
Filing date: 1984-04-17
Publication date: 1984-10-19
Also published as: MX164938B; AU565408B2; CA1229949A; DK140984D0; MY8700084A; GB2139229B; HK92386A; US4554297A; KR840008661A; AU2704684A; DE3464616D1; BR8401797A; SG73286G; FI841534A; NZ207736A; GB2139229A; ES8604620A1; GB8409895D0; IN159172B; PH19621A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører tilveiebringelse av elastiske cellulære eller celleformede polymerer regnet for bruk i produkter for absorpsjon av kroppsvæsker slik som f.eks. sanitærbind, menstruasjonstamponger, bleier, bandasjer," kirurgiske forbindinger o.l. Slike materialer, som vanligvis betegnes som skum, har allerede vært betraktet for bruk i slike produkter, og forskjellige polymerer og fremgangsmåter har vært foreslått som egnede. F.eks. har nyutviklede polyuretan-skum vært tatt i betraktning, samt polyesterskum og celluloseskum.

Mens hovedsakelig slike tidligere foreslåtte skum har vært i stand til å absorbere kroppsvæsker i varierende grad, har egenskapene til disse tidligere materialer ikke vært tilstrekkelige for dem som foretrekkes for produkter betraktet heri. For et produkt slik som en bleie, et sanitærbind eller menstruasjonstampong, bør et skum-materiale ideelt tilveiebringe vesentlig kapasitet for absorpsjon av kroppsvæsker. Skummet bør være elastisk og mykt for derved å gi brukeren komfort og føye seg etter legemet når brukeren utøver spenninger i produktet når dette bæres. Skummet bør på effektiv måte kunne bringe væsken som er avsatt, på dets overflate inn i selve skummassen, dvs. skummet bør utvise effektiv vækevirkning. Det skulle være unødvendig å påpeke at skummet bør bestå utelukkende av biologisk akseptabelt materiale.

Tidligere foreslåtte skum har i ett eller annet henseende ikke tilfredsstilt disse ideelle egenskaper. Cellulose- og polyvinylalkoholskum er f.eks. stive og ukomfortable. Polyuretan- og polyvinylkloridskum er myke og elastiske og kan modifiseres til å bli absorberende i en viss grad, men mangler i seg selv egenskapen til effektiv vækedannelse. Det er følgelig et behov for et celleformet polymert materiale, dvs. et skum som er mer nærliggende de ideelle egenskaper.

Ifølge foreliggende oppfinnelse er det tilveiebragt et cellulært, polymert materiale som kombinerer de ønskede egenskapene av absorpsjonsevne, mykevne, elastisitet, effektiv vækevirkning og biologisk forenlighet i en grad som ikke finnes hos noe tidligere materiale. Spesielt er det oppdaget at det kan tilveiebringes et slikt absorberende, fleksibelt, elastisk cellulært skum som omfatter reaksjonsproduktet av minst en epoksyharpiks og en amin-terminert poly(alkylenoksyd). Den amin-terminerte polymeren kan velges fra gruppen bestående av amin-terminert poly(propylenoksyd), amin-terminert poly(etylen-oksyd), amin-terminerte kopolymerer av etylenoksyd og propylenoksyd, og blandinger derav. Valget må være slik at forholdet for etylenoksydgrupper til propylenoksyd-grupper i aggregatet i reaksjonsblandingen er fra ca. 11,0 til ca. 15,0 og fortrinnsvis fra ca. 3,0 til ca. 10,0. For hensiktsmessighetens skyld er det foretrukket at kopolymerer av alkylenoksyder anvendes.

En rekke forskjellige epoksymonomerer og -polymerer er egnet for bruk og er velkjente innen teknikken. Det er foretrukket at epoksyharpiksen tilføres til reaksjonsblandingen slik at reaksjonblandingen i aggregatet omfatter fra ca. 1,0 til 3,0 epoksygrupper pr. amingruppe og enda mer foretrukket fra ca. 1,2 til ca. 1,8 epoksygrupper pr. amingruppe. Den epoksyharpiks som helst velges, er di- og polyglycidyleterne av bisfenoler, hvor bisfenolene har formelen:

hvor R er et toverdig radikal inneholdende 1-8 atomer av C, 0, S og/eller N og mer foretrukket alkylen- eller alkylidengrupper inneholdende 1-8 karbonatomer eller enda mer fortrukket 1-6 karbonatomer.

Skummet fremstilles ved å kombinere reaktantene ved romtemperatur eller mer foretrukket ved en forhøyet temperatur for dannelse av et intermediært reaksjonsprodukt hvilket er foretukket ved det punkt i reaksjonen som befinner seg like før geldannelse. j Et esemidddel innføres deretter for å dannne skummets celler. Et foretrukket esemiddel er et som frigjør CC^-gass ved aktivering, og når dette anvendes i kombinasjon med oppfinnelsens andre trekk, har det resulterende skum fordelaktig et snehvitt utseende.

Oppfinnelsen tilveiebringer et skum som er reaksjonsproduktet av amin-terminert poly(alkylenoksyd) og epoksyharpiks.

Det amin-terminerte poly(alkylenoksyd) kan være i form av blandinger av amin-terminerte poly(alkylenoksyder), kopolymerer av alkylenoksyder slik som vilkårlige kopolymerer eller blokk-kopolymerer, eller endog blandinger av de nevnte. Det er imiddlertid viktig at en slik reaksjonsblanding gis et tilstrekkelig høyt nok forhold for etylenoksydgrupper til propylenoksydgrupper slik at det resulterende reaksjonsprodukt har den ønskede grad av hydrofilisitet. På den annen side må dette forhold for etylenoksyd til propylenoksyd være lavt nok til å gi et reaksjonsprodukt med den ønskede elastisitet. Et foretrukkket område for dette forhold som gir et egnet hydrofilt, elastisk skum, er fra ca. 1 til ca. 15 etylenoksydgrupper pr. propylenoksydgruppe og enda mer foretrukket fra ca. 3 etylenoksydgrupper til ca. 10 etylenoksydgrupper pr. propylenoksydgruppe. Amin-terminerte poly(alkylenoksyder) er kommersielt til gjengelige blant annet under varebetegneelsen "Jeffamine"-forbindelser. En spesielt nyttig serie av "Jeffamine"-forbindelser er betegnet "Jeffamine ED"-forbindelser og har strukturen:

Dissé blokk-kopolymerer er avledet fra propylenoksyd-avsluttet polyetylenglykol og er tilgjengelige som forbindelser hvori a-, b-, og c-verdiene er i følgende forhold:

Egnede skum har også blitt fremstilt ved kombinasjon av disse amin-terminerte poly(alkylenoksydene) med et polyoksypropylenamin solgt under betegnelsen "JEFFAMINE T-403" og med følgende kjemiske struktur:

hvor summen av x + y + z er lik ca. 8,3.

Mange epoksymonomerer og -polymerer er egnet for bruk. Slike epoksyharpikser har allerede blitt forslått for bruk ved tilveiebringelse av hydrofobe skum fra amin-terminerte flytende polymerer og er beskrevet i europeisk patent-søknad nr. 80107479.0. Epoksyharpiksene som er beskrevet deri, og som er egnet for fremstilling av foreliggnede elastiske, absorberende, hydrofile skum, inneholder i det minste et gjennomsnitt på 1,7 epoksygrupper pr. molekyl, mer foretrukket fra ca. 1,7 til ca. 4 epoksygrupper pr. molekyl, og enda mer foretrukket fra ca. 1,7 til ca. 2,3 epoksygruppér pr. molekyl. Epoksyharpiksene kan være væsker eller lavt-smeltende faste stoffer," men er fortrinnsvis væsker med en masseviskositet fra ca. 200 til ca. 2.000.000 centipoise, målt ved bruk av et Brookfield RVT-viskometer ved 25°C. Epoksyharpiksene kan ha en epoksy-ekvivalentvekt, dvs. grammolekylvekt pr. epoksy-gruppe fra ca. 70 til ca. 6.000, mer foretrukket fra ca. 70 til ca. 2000. Eksempler på egnede polyglycidylestere av polykarboksylsyrer innbefatter diglycidylester av linolen-dimersyre, triglycidylesteren av linolen-trimersyre, o.l. Egnede glycidyleterharpikser innbefatter polyalylglycidyleter og diglycidyleter av klorendindiol, diglycidyleteren av dioksandiol, diglycidyleteren av endometylencykloheksandiol, epoksy-novolakharpikser, alkandioldiglycidyletere, alkantrioltriglycidyletere, o.l. Mer foretrukne glycidyleterharpikser omfatter alkandioldiglycidyletere med formelen

hvor X er en alkylen- eller alkylidengruppe inneholdende 1-10 karbonatomer," mer foretrukket 2-6 karbonatomer, og n er fra 1 til 25, mer foretrukket fra 1 til 15. Egnede alkandioldiglycidyletere innbefatter etylenglykol-diglycidyleter," propylenglycoldiglycidyleter, butandiol-

diglycidyleter, o.l. Andre mer foretrukne glycidyleterharpikser innbefatter alkantrioltriglycidyletere hvori alkangruppen inneholder 2-10 karbonatomer, mer foretrukket 3-6 karbonatomer, slik som glyceryltriglycidyleter, triglycidyleteren av trimetylolpropan o.l.

Denne klasse av glycidyleterharpikser gir et skum, ifølge foreliggende oppfinnelse, som er mykt, absorberende og elastisk. Denne gruppe reagerer uheldigvis ufordelaktig langsomt. En særlig foretrukken klasse av glycidyleterharpikser er di- og polyglycidyleterne av bisfenoler, hvor bisfenolene har formelen

hvor R er et toverdig radikal med 1-8 atomer av C, 0, S og/eller N, mer foretrukket en alkylen- eller alkylidengruppe med 1-8 karbonatomer, og enda mer foretrukket en alkylen- eller alkylidengruppe med 1-6 karbonatomer. Eksempler på egnede bisfenoler innbefatter metylen-bisfenol, isopropylidenbisfenol, butylidenbisfenol, oktylidenbisfenol, bisfenolsulfid, bisfenoleter, bisfenol-amin o.l. Utmerkede resultater ble oppnådd ved bruk av isopropylidenbisfenol. Den sistnevnte epoksyharpiks gis ikke bare et skum med de ønskede egenskapene, men er også temmelig reaktive, og er meget egnet for bruk i forbindelse med foreliggende oppfinnelse.

Mengdeforholdene for epoksyharpiks til amin-terminert poly(alkylenoksyd) i reaksjonsblandingen kan variere over et vesentlig område. Forholdet for aktive epoksygrupper til amingrupper kan fortrinnsvis variere fra ca. 1 til ca. 3. Mer foretrukket varierer dette forholdet fra ca. 1,2 til ca. 1,8 epoksygrupper pr. amingruppe. Fremstillingen av skummaterialene ifølge foreliggende oppfinnelse utføres best ved bruk av en totrinnsprosess bestående av først utførelse av et intermediært reaksjonstrinn, og deretter skumming av reaksjonsblandingen etter hvert som polymerisasjonen fortsetter.

Det intermediære reaksjonstrinnet utføres ved først å blande epoksyharpiksen og det amin-terminerte poly-(alkylenoksyd) i de her angitte mengdeforhold. Reaksjonsblandingen oppvarmes deretter og holdes ved en reaksjonstemperatur som kan variere fra ca. 25 til ca. 130°C. I praksis vil temperaturer mye under 50°C kreve en ufordelaktig lang reaksjonstid, mens temperaturer over 110°C vil resultere i en reaksjonstid som er for kort og således vanskelig å styre. Et foretrukket temperatur-område er således mellom ca. 50 og ca. 110°C, idet et område fra ca. 65 til ca. 110°C er mest foretrukket. Etter hvert som reaksjonen forløper, og polymerisasjon oppstår mellom epoksyharpiksen og det amin-terminerte-(alkylenoksyd), stiger reaksjonsblandingens viskositet. Graden av intermediær reaksjon kan styres og reguleres ved en kontinuerlig eller trinnsvis måling av reaksjonsblandingens viskositet. Alternativt kan det måles andre egenskaper som indikerer reaksjonens utvikling, f.eks. densitet, brytningsindeks, mekaniske eller elektriske egenskaper eller lignende.

Uansett hvilke egenskaper som benyttes til å måle reaksjonens utvikling etter hvert som reaksjonen forløper, passerer blandingen fra væskeformig tilstand til en tilstand med et relativt uelastisk fast stoff. Overgangs-tilstanden mellom væske og fast stoff betegnes vanligvis som geldannelsestilstanden, og ideelt er det like før dette punkt i reaksjonsprosessen at et blåsemiddel bør innføres for frembringelse av et stabilt skum som har ensartede celler. For tidlig innføring av esemidddel resulterer i at gass diffunderer gjennom den relativt væskeformige reaksjonsblandingen og således ikke vil danne stabile celler. For sen innføring vil resultere i at den nå vesentlig størknede reaksjonsblanding blir for uelastisk til å tillate gassen i å danne celler.

Det er oppdaget at det er fordelaktig å innføre et skummingsmiddel når reaksjonsblandingen når en viskositet fra ca. 1.000 til ca. 12.000 cp (målt ved 25°C). Avhengig hovedsakelig av temperaturen ved hvilken reaksjonen foretas, kan et slikt viskositetsområde typisk nås i løpet av en tidsperiode som er så kort som 10 min. eller så lang som 2 timer.

En rekke forskjellige skummingsmidler kan benyttes,. F.eks. kan visse forbindelser innføres som frigjør gasser ved oppvarming. Eksempler på denne type skummingsmiddel er azo-bis-(isobutyronitril) og benzensulfonylhydracid som frigjør nitrogengass ved oppvarming.

En foretrukken metode for skumming er innblanding i reaksjonsblandingen av en forbindelse eller blanding av forsbindelser, slik som natriumkarbonat eller natrium-bikarbonat. Ved tilsetning av en egnet syre eller surt salt reagerer disse forbindelser slik at karbondioksydgass frigjøres, og skumming finner sted. Egnede syrer eller syreforbindelser kan f.eks. være saltsyre; fosforsyrer organiske syrer slik som eddiksyre, meldesyre, sitronsyre, osv., natriumbisulfitt; kalium-dihydrogenfosfat eller lignende.

Skummingsmidlene kan tilsettes til den innledende kopolymerisasjon-reaksjonsblanding når en slik blanding befinner seg ved en temperatur fra 30 til ca. 110°C. For å ha en regulert frigjøring av karbondioksyd, f.eks., bør reaksjonsblandingen fortrinnsvis befinne seg ved en temperatur varierende fra ca. 40 til ca. 80°C. Følgelig kan det være nødvendig først å redusere temperaturen til den innledende kopolymerisasjons-reaksjonsblanding forut for tilsetning av skummingsmidlene. Etter at skummingen er igangsatt, fullføres skummingen ved oppvarming, fortrinnsvis i en ovn fra ca. 5 til ca. 20 minutter ved en forhøyet temperatur varierende fra a. 120 til ca. 140°C.

Eksempler 1- 6

En rekke skum fremstilles ved omsetning av forskjellige kombinasjoner .av "Jeffamine"-amin-terminert poly(alkylen-oksyd )polymerer med epoksyharpikser i et intermediært reaksjonstrinn, avkjøling av reaksjonsblandingen, i noen tilfeller, og deretter kombinasjon av reaksjonsblandingen med esemidler ved innblanding av esemidlene i reaksjonsblandingen i ca. 30 sekunder. Reaksjonsblandingen skummes deretter og herdes ved oppvarming i en ovn ved forskjellige temperaturer over forskjellige tidsintervaller. Tabellen nedenfor angir utgangsreaktantene (i vektdeler) og de forhold under hvilke disse reaktanter ble kombinert i det innledende kopolymerisasjonstrinn:

Prøvene 1-6 testes for å bestemme deres forskjellige egenskaper. Absorpsjonsevne, uttrykt som vekt av vann absorbert pr. vektenhet tørr skum, bestemmes ved veiing av en prøve av det tørre skum og deretter fullstendig nedsenkning av skumprøven i en beholder med vann. Prøven fjernes fra beholderen og veies uten påføring av ytre trykk. Resultatene er angitt nedenfor i gramenheter vann pr. gram tørt skum.

Elastisitet testes ved påføring av trykk for å sammen-presse en prøve av skummet til 50% av dets opprinnelige høyde og opprettholdelse av skummet i den sammenpressede tilstand i 1 minutt. Trykket utløses deretter, og skummet gis anledning til å gjenvinne seg. Prosent gjenvinning, basert på den opprinnelige høyde til det usammenpressede skum, etter 1 minutts gjenvinning er angitt i nedenstående tabell 3.

Densiteten til skummet bestemmes ved måling av størrelsen av en skumprøve, veiing av prøven og angivelse av densiteten i tabell 3 nedenfor som vekten, i gram pr. enhetsvolum, i cm .

Vertikal vækevirking bestemmes ved neddypping av tuppen av en skumstrimmel med dimensjon 6,4 mm x 6,4 x 50,8 mm, i et begerglass med vann mens strimmelen holdes vertikalt, dvs. lengderetningen er vertikal (over begerglasset). Den tid som skal til for vannet til å klatre 38,1 mm, er angitt i nedenstående tabell 3.

Eksempel 7- 14

En rekke prøver fremstilles ved bruk av fremgangsmåten i eksemplene 1-6 med den unntagelse at ingen skummingsmidler innføres, hvilket resulterer i reaksjonsprodukter i form av filmer. Dette foretas for å illustrere virkningene av å variere forholdet for epoksygrupper til amingrupper (E/A) i den innledende reaksjonsblanding samt forholdet for etylenoksydgrupper til propylenoksydgrupper (EO/PO) i den amin-terminerte poly(alkylenoksyd)polymer. Skummings-trinnet elimineres for å unngå variablene i skumcelle-strukturen og densitet ved illustrasjon av hvordan egenskapene varierer med varierende EO/PO- og E/A-forhold. Egenskapene som er angitt i nedenstående tabell 4 er Young's modul og glassovergangstemperaturen som angår stivhet og elastisitet for reaksjonsproduktene. Vannabsorpsjon er likeleddes angitt, og er målt ved å veie en prøve av filmen og deretter nedsenke filmen i vann i 14 dager. Vekten av absorbert vann uttrykt som prosent av filmens tørrvekt er angitt i nedenstående tabell 4.

Under henvisning til tabell 4 og spesielt til eksemplene 7, 9, 11 og 13 fremgår det at ved et konstant EO/PO-forhold på 3,85 etter hvert som E/A-forholdet øker fra 1,00 til 2,03, så øker Young's modul fra 11,25 til 55,96 og glass-overgangstemperaturen øker fra -17 til +21°C. Dette indikerer en økende stivhet og uelastisitet med økende E/A-forhold.

Videre fremgår det at etter hvert som E/A-forholdet øker gjennom området 1,0 - 2,03, avtar vannabsorpsjonsevnen fra 58 til 7,7%.

Likeledes, under henvisning til prøvene 8, 10, 12 og 14, gjelder de ovenfor beskrevne tilstander ved en annen konstant verdi for E0/P0-forholdet på 5,85.

De ovenfor angitte data er i overensstemmelse med den oppdagelse av E/A-forholdet må balanseres nøyaktig for å gi en skummet polymer som er egnet for bruk i foreliggende oppfinnelse. Ved høye E/A-forhold er polymeren for stiv og uelastisk, og følgelig vil det resulterende skum være ikke-bøyelig. Videre vil skummet være relativt ikke- absorberende. Ved lave E/A-forhold er polymeren svak, meget elastisk og i noen tilfeller ufordelaktig klebrig. Følgelig vil celleveggene falle sammen under skumming og herding. Ved å operere innen området for E/A-forhold som foreskrevet heri, kan det tilveiebringes egnede skummaterialer.

Under ny henvisning til tabell 4 refereres det til prøveparene 7 og 8, 9 og 10, 11 og 12, 13 og 14. Hvert par illustrerer to prøver ved et konstant E/A-forhold, med en prøve ved et lavt E0/P0-forhold og en annen prøve ved en høyt E0/P0-forhold. Det skal påpekes at etter hvert som EO/PO-forholdet økes, blir prøven mindre stiv, mer elastisk og mer absorberende. Ved å operere innen foreliggende oppfinnelse med hensyn til EO/PO-forholdet vil et egnet skum oppnås.

Claims

1. Absorberende, elastisk, bøyelig, celleformet polymermateriale, karakterisert ved at det omfatter reaksjonsproduktet av minst en epoksyharpiks og amin-terminert poly(alkylenoksyd) valgt fra gruppen bestående av amin-terminert poly(propylenoksyd), amin-terminert poly(etylenoksyd), amin-terminerte kopolymerer av etylenoksyd og propylenoksyd, og blandinger derav, hvor forholdet for etylenoksydgrupper til propylenoksydgrupper i reaksjonsblandingen varierer fra ca. 1 til ca. 15.

2. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at forholdet for etylenoksydgrupper til propylenoksydgrupper i reaksjonsblandingen varierer fra ca. 3 til ca. 10.

3. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at reaksjonsblandingen omfatter fra ca. 1 til ca. 3 epoksygrupper pr. amingruppe.

4. Celleformet polymermateriale ifølge krav 3, karakterisert ved at reaksjonsblandingen omfatter fra ca. 1,2 til ca. 1,8 epoksygrupper pr. amingrupper.

5. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det amin-terminerte poly(alkylenoksyd) omfatter en forbindelse med den empiriske formel:

hvor b har en empirisk verdi fra ca. 10 til ca. 50 og summen av a og c har en empirisk verdi fra ca. 1 til 5.

6. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at det amin-terminerte poly(alkylenoksyd) omfatter en forbindelse med den empiriske formel:

hvor summen av x + y + z er lik fra ca. 7 til ca. 10.

7. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at epoksyharpiksen har et gjennomsnittlig forhold for epoksygrupper pr. molekyl epoksyharpiks på minst 1,7.

8. Celleformet polymermateriale ifølge krav 7, karakterisert ved at epoksyharpiksen har et gjennomsnittlig forhold for epoksygrupper pr. molekyl epoksyharpiks varierende fra ca. 1,7 til ca. 4.

9. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en polyglycidylester av en polykarboksylsyre.

10. Celleformet polymermateriale ifølge krav 1, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en glycidyleterharpiks.

11. Celleformet polymermateriale ifølge krav 10, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en alkandiolglycidyleter med formelen:

hvor x er valgt fra gruppen omfattende alkylen- eller alkylidengrupper inneholdende 1-10 karbonatomer, og n har en verdi fra 1 til 15.

12. Celleformet polymermateriale ifølge krav 10, karakterisert ved at epoksyharpiksen er valgt fra gruppen bestående av di- og polyglycidyletere av bisfenoler, hvor bisfenolene har formelen:

hvor R er et toverdig radikal inneholdende 1-8 atomer valgt fra gruppen bestående av C, 0, S eller N.

13. Celleformet polymermateriale ifølge krav 12, karakterisert ved at R er valgt fra gruppen bestående av alkylen- eller alkylidenradialer inneholdende fra ca. 1 til ca. 8 karbonatomer.

14. Celleformet polymermateriale ifølge krav 13, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter isopropylidenbisfenol.

15. Produkt for absorpsjon av kroppsvæsker, karakterisert ved at det innbefatter et absorberende element deri, et celleformet polymermateriale, hvor polymermaterialet omfatter reaksjonsproduktet av minst epoksyharpiks og amin-terminert poly(alkylenoksyd) valgt fra gruppen bestående av amin-terminert poly(propylenoksyd), amin-terminert poly(etylen-oksyd), amin-terminertekopolymerer av etylen-oksyd og propylenoksyd, og blandinger derav, hvor forholdet for etylenoksydgrupper til propylenoksydgrupper i reaksjonsblandingen varierer fra ca. 1 til ca. 15.

1 6. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at forholdet for etylenoksydgruppe tilpropyulenoksydgrupper i reaksjonsblandingen varierer fra ca. 2 til ca. 10.

17. Produkt ifølge krav 15," karakterisert ved at reaksjonsblandingen omfatter fra ca. 1 til ca. 3 epoksygrupper pr. amingruppe.

18. Produkt ifølge krav 17, karakterisert ved at reaksjonsblandingen omfatter fra ca. 1,2 til ca. 1,8 epoksygrupper pr. amingruppe.

19. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det amin-terminerte poly(alkylenoksyd) omfatteren forbindelse med den empiriske formel:

hvor b har en empirisk verdi fra ca. 10 til ca. 50, og summen av a og c har en empirisk verdi fra ca. 1 til ca.

5.

20. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det amin-terminerte poly(alkylenoksyd) omfatter en forbindelse med den empiriske formel:

hvor summen av x + y + z er lik fra ca. 7 til ca. 10.

21. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at epoksyharpiksen har et gjennomsnittlig forhold for epoksygrupper pr. molekylepoksyharpiks på minst 1,7.

22. Produkt ifølge krav 21, karakterisert ved at epoksyharpiksen har et gjennomsnittlig forhold for epoksygruppepr, molekyl epoksyharpiks varierende fra ca. 1,7 til ca. 4.

23. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en polyglycidylester av en polykarboksylsyre.

24. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en glycidyleterharpiks.

25. Produkt ifølge krav 24, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter en alkandioldiglycidyleter med formelen:

hvor x er valgt fra gruppen omfattende alkylen- eller alkylidengrupper inneholdende 1-10 karbonatomer, og n har en verdi fra 1 til 25.

26. Produkt ifølge krav 14, karakterisert ved at epoksyharpiksen er valgt fra gruppen bestående av di- og polyglycidyletere av bisfenoler, hvor bisfenolene har formelen:

hvor R er et toverdig radikal inneholdende fra 1 til 8 atomer valgt fra gruppen bestående av C, 0, S eller N.

27. Produkt ifølge krav 26,' karakterisert ved at R er valgt fra gruppen bestående av alkylen- eller alkylidenradikaler inneholdende fra ca. 1 til ca. 8 karbonatomer.

28. Produkt ifølge krav 27, karakterisert ved at epoksyharpiksen omfatter isopropyliden-bisfenol.

29. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det er et sanitærbind.

30. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det er en menstruasjonstampong.

31. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det er en engangs-bleie.

32. Produkt ifølge krav 15, karakterisert ved at det er en sår-bandas je.