NO834713L

NO834713L - Toeymykningsmiddel

Info

Publication number: NO834713L
Application number: NO834713A
Authority: NO
Inventors: Ho Tan Tai
Original assignee: Unilever Nv
Priority date: 1982-12-23
Filing date: 1983-12-20
Publication date: 1984-06-25
Also published as: JPS59130369A; AU548913B2; PT77879B; GB2134143B; PT77879A; US4497716A; EP0112719A2; GB8334016D0; BR8307077A; GR81354B; EP0112719A3; GB2134143A; IN158635B; AU2252683A; CA1205254A; ZA839427B

Description

Oppfinnelsen vedrører et tøymykningsmiddel og en fremgangsmåte for anvendelse av dette. Spesielt vedrører den en vannbasert konsentrert tekstilmykgj øringsblanding.

Det er kjent å behandle tøy, spesielt etter vasking, med tøy-mykningsmidler i den hensikt å forbedre grepet på tøyet og, når det gjelder klær, å forbedre brukskomforten. Tradisjonelt påfø-res tøymykningsmidler fra en vandig væske som lages ved tilsetning av et relativt lite volum av et tøymykningspreparat til et stort volum vann, for eksempel under skyllesyklusen i en automa-tisk vaskemaskin. Tøymykningspreparatet er vanligvis et vandig, flytende produkt som inneholder mindre enn ca. 8% av et kationisk tøymykningsmiddel som er kvaternært ammonium- eller imidazoliniumsalt. Slike preparater fremstilles normalt ved å dispergere i vann et kationisk råmateriale, som inneholder kortkjedete alka-noler, for eksempel isopropanol, som løsningsmiddel. Av en rek-ke grunner, for eksempel inklusive forpakningens pris, ville det være å foretrekke at produktet kunne inneholde mer enn 10% av den aktive ingrediens, men på grunn av vanskeligheter ved produksjon, lagring og med hensyn til hvor lett produktene er å bruke, har det bare vært mulig å gjøre dette tidligere med visse vanskeligheter.

Det er således foreslått å lage konsentrerte lav-viskositets-produkter ved anvendelse av ioniserbare salter (US-patent nr. 3.681.241), fettsyrer, fettalkoholer, fettestere og paraffihiske hydrokarboner (europeisk patentskrift nr. 13.780). Imidlertid er disse forslag ikke helt ut tilfredsstillende. Når det gjelder de ioniserbare salter så er det tendens til at produktet gelerer ved kontakt med vann, mens når det gjelder de andre forslag som er nevnt ovenfor, viskositeten øker uakseptabelt med flere dagers lagring.

Det er spesielt viktig at produkter vil være stabile ved

lave temperaturer, for eksempel ved -4°C. Lagringsbetingelsene kan være slik at produktet i praksis kan holdes i noen dager ved temperaturer som er så lave som -4°C, mellom produksjon og anvendelse. Det er derfor et formål med foreliggende oppfinnelse å tilveiebringe produkter som er stabile for utstrakt lagring ved lave temperaturer.

Det er også foreslått (europeisk patentskrift nr. 56.695)

å regulere viskositeten til konsentrerte produkter ved anvendelse

av små mengder av alkoksylerte aminer. Selv om det kan ha vært tenkt at viskositetsreguleringen resulterer fra en viss veksel-virkning mellom alkylnitrogen-gruppene i aminet og det kationiske mykningsmiddel, har vi nå overraskende funnet at en slik viskosi-tetsregulering kan oppnåes ikke bare med alkoksylerte aminer, men også med et område av andre alkoksylerte ikke-ioniske materialer, forutsatt at nivået av kortkjedet alkanol i produktet reguleres.

Således tilveiebringes i henhold til oppfinnelsen et konsentrert flytende tøymykningspreparat som omfatter en vannbase, minst 10 vekt% av et vann-uløselig kationisk tøymykningsmiddel, opp til 4% av et ikke-ionisk viskositetsregulerende middel og 0,02 0,5 vekt% av en elektrolytt, og preparatet erkarakterisert vedat det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel er et alkylenoksyd-addukt av en fettforbindelse valgt blandt fettamider, fettalkoholer, fettsyrer og fettsyreestere, idet den nevnte fettforbindelse inneholder minst 10 karbonatomer og hvert molekyl av alkylenoksyd-adduktet inneholder et gjennomsnitt av ikke mer enn 7 alkylenoksyd-grupper per molekyl, og ved at preparatet inneholder ikke mer enn 2,5 vekt% av en enverdig alkanol som har 1-4 karbonatomer.

Det kationiske tøymykningsmiddel er fortrinnsvis til stede

i en mengde av 10 - 25 %, helst mellom 10 og 18 %, i vekt, og kan være utvalgt blandt kvaternære ammoniumsalter, imidazoliniumsalter, blandinger derav og blandinger derav med vann-uløselige fettaminer, spesielt vann-uløselige tertiære fettaminer.

Foretrukne kationiske myknermaterialer er di-Cj 2_c-j 4-alkyl-eller -alkenyl-oniumsalter, spesielt mono- og poly-ammoniumsalter, og imidazoliniumsalter. Eventuelt kan de to langkjedete alkyl-eller alkenyl-grupper være substituert eller avbrutt av slike funksjonelle grupper som OH, -0-, CONH-, -COO-, etylenoksy, propylenoksy osv.

Velkjente arter av i alt vesentlig vann-uløselige mono-ammoniumforbindelser er de kvaternære ammonium- og aminsalt-forbindelser som har følgende formel:

hvor hver R. representerer alkyl- eller alkanyl-grupper med fra ca. 12 til ca. 24 karbonatomer, eventuelt avbrutt av amid-, propylenoksy-grupper etc. Hver R,- representerer hydrogen-,

alkyl-, alkenyl- eller hydroksyalkyl-grupper som inneholder 1 - ca. 4 karbonatomer; og X er saltets motion, fortrinnsvis utvalgt blandt halcg.enid-, metylsulfat- og etylsulfatradikaler. Representative eksempler på disse kvaternære myknere inkluderer ditalg-dimetylammoniumklorid, ditalg-dimetylammonium-metosulfat; deheksadecyl-dimetylammoniumklorid; di(hydrogenert talg-alkyll-dimetylammoniumklorid; dioktadecyl-dimetylammoniumklorid; dieikosyl-dimetylammoniumklorid; didokosyl-dimetylammoniumklorid; di(hydrogenert talg)-dimetylammonium-metylsulfat; diheksadecyl-dietylammoniumklorid; di (kokosnøtt-alky1)-dimetylammoniumklorid;

di (kokosnøtt-alky1)-dimetylammonium-metosulfat; di (talgyl-amido)-etyl-dimetylammoniumklorid og di (talgyl-amido)etylmetylammonium-metosulfat. Av disse foretrekkes ditalg-dimetylammoniumklorid og di (hydrogenert talg-alkyl)dimetylammoniumklorid.

En annen foretrukken klasse av vann-uløselige kationiske materialer er de alkyl-imidazoliniumsalter som antas å ha- formelen :

hvor R7er hydrogen eller alkyl med 1 - 4, fortrinnsvis 1 eller 2 karbonatomer, Rg er alkyl med 12-24 karbonatomer, Rg er alkyl med 12-24 karbonatomer, R^q er hydrogen eller alkyl med 1-4 karbonatomer og X er salt-motionet, fortrinnsvis et halo-genid, metosulfat eller etosulfat. Foretrukne imidazoliniumsalter inkluderer 3-metyl-1-(talgylamido)etyl -2-talgyl-4,4-dihydroimidazolinium-metosulfat og 3-metyl-1-(palmitoylamido)-

etyl -2-oktadecyl-4,5-dihydroimidazoliniumklorid. Andre nyttige imidazolinium-materialer er 2-heptadecyl-3-metyl-1-(2-stearylamido)-etyl-4,5-dihydroimidazoliniumklorid og 2-lauryl-3-hydroksyetyl-1 -(oleylamido)etyl- 4,5-dihydro-imidazoliniumklorid.

Representative kommersielt tilgjengelige materialer av de ovennevnte klasser er de kvaternære ammoniumforbindelser "Arquad" 2HT (fra AKZO); "Noranium" M2SH (fra CECA); "Aliquat"-2HT (varemerke for General Mills Inc) og imidazoliniumforbindelsene "Varisoft" 475 (varemerke for Sherex Company, Columbus Ohio) og "Steinquat" (varemerke for REWO).

De aminer som kan være tilstede sammen med de kvaternære ammoniumsalter eller imidazoliniumsaltene inkluderer tertiære aminer med formelen:

hvor R.j er C^ Q_22~alky 1, og R2 er C^_4, f.eks. "Noram" M2C (dikokosnøtt-metylamin); "Noram" M2SH (di-herdet talg-metylamin)

(fra CECA). Når et tertiært amin er tilstede, vil det vanligvis være tilstede i et nivå som er mindre enn for det kvaternære ammonium- eller imidazoliniumsalt.

Det ikke-ioniske viskositetsreguleringsmiddel er fortrinnsvis tilstede ved et nivå av ca. 0,2 til ca. 3 % i vekt og er fortrinnsvis valgt blandt de følgende forbindelser:

(a) alkoksylerte fettsyreamider med den generelle formel:

hvor R 1 er en alkylgruppe med 10-22 karbonatomer, R 2er hydrogen, en alkylgruppe med 1 - 3 karbonatomer eller gruppen (cnH2n°^xH'x er, i alt, fra 1 til 5, fortrinnsvis 2 til 4 og n er 2 eller 3; f.eks. "ETHOMID" 0/15 eller HT15 dvs. oleylamid 5EO eller herdet talg-amid 5EO (f.eks. AKZO);

(b) alkoksylerte fettalkoholer med den generelle formel:

hvor R 3 er alkyl eller alkylaryl med 10-22 karbonatomer, y er 1 - 5, helst 2 - 3, og n er 2 eller 3 (f.eks. "Synperonic" A3 ICI , C, 3-15-alkohol-3EO, "Empilan" KB3-laurinalkohol-3EO - fra

Marchon);

(c) alkoksylerte fettsyrer med den generelle formel:

hvor R 4er en alkylgruppe med 10-22 karbonatomer, x er 1-5, fortrinnsvis 2-4, og n er 2 eller 3; f.eks. "ESONAL"

0334 (Diamond Shamrock) - talg-fettsyre 2,4 EO;

(d) alkoksylerte mono-, di- eller tri-estere av flerverdige alkoholer som har 1-4 karbonatomer; f.eks. kokosnøtt- eller

talgolje(triglycerid)-3E0 fra Stearine Dubois; og

(e) blandinger av én eller flere av hvilke som helst fra de ovennevnte klasser (a) til (d).

Viskositeten til produktet, målt ved 110 sek." skjærhastig-het, ville være mindre enn 150 mPa sek, fortrinnsvis mellom 20

og 100 mPa sek, og kan anvendes som sådan eller kan forhåndsfor-tynnes med med vann før tilsetning til skyllebadet.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis bare små mengder, helst i alt vesentlig ingen ikke-etoksylerte ikke-ioniske materialer, foruten aminet, når det er tilstede.

Preparatene inkluderer essensielt videre en elektrolytt,

i et nivå av fra ca. 0,02 til 0,5 %, fortrinnsvis fra ca. 0,05 til ca. 0,4 %, målt som det vannfrie salt. Eksempler på egnede materialer inkluderer natriumklorid, ammoniumklorid, natrium-metosulfat, natriumbenzoat, kalsiumklorid, magnesiumklorid eller aluminiumklorhydrat, fosforsyre, saltsyre.

Preparatene vil vanligvis inkludere et løsningsmiddel for den kationiske tøymykner. Kommersielt tilgjengelige tøymyknere inneholder ofte betydelige mengder av løsningsmidler, spesielt isopropanol. Vi har funnet at det er essensielt å sikre at preparater ikke inneholder mer enn ca. 2,5 vekt% isopropanol eller hvilken som helst annen enverdig alkohol som har 1-4 karbonatomer. Spesielt er det fordelaktig hvis vektforholdet mellom den kationiske tøymykner og et slikt løsningsmiddel er minst ca. 6:1. Hvis den kommersielt tilgjengelige tøymykner inneholder for meget av slike løsningsmidler, kan de simpelthen fjernes ved destillasjon.

I tillegg kan preparatet inneholde substanser for opprett- holdelse av stabiliteten til produktet under kold lagring. Eksempler på slike substanser inkluderer flerverdige alkoholer, f.eks. etylenglykol, propylenglykol, glycerol og polyetylen-glykol. Et passende nivå for slike materialer er fra ca. 0,5 til ca. 5 %, fortrinnsvis ca. 1,0 til 2,0 % i vekt.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen kan videre inkludere andre ytterligere ingredienser inklusive farvemidler, parfyme, konserveringsmidler, antiskummemidler, optiske lysgjørere, opakt-gjørende midler, pH-puffere, ytterligere viskositetsmodifiserende midler, ikke-kationiske tøykondisjoneringsmidler, anti-krympe-midler, anti skrukkemidler, tøy-sprøgjøringsmidler, flekkmidler, smussfrigjørende midler, germicider, anti oksydanter og anti korrosjonsmidler.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen inneholder fortrinnsvis i det vesentlige ikke noe anionisk materiale, spesielt ingen anioniske overflateaktive materialer. Hvis slike anioniske materialer er tilstede, bør vektforholdet mellom det kationiske materiale og det anioniske materiale fortrinnsvis være mer enn 10:1, helst mer enn ca. 100:1.

Preparatene i henhold til oppfinnelsen som fremstilles ved oppvarmning, til en temperatur over Krafft-punktet for det kationiske materiale og røring, en blanding av demineralisert vann og elektrolytt. Den kationiske tøymykner og enverdige alkohol, hvis noen, tilsettes deretter med ytterligere røring. Etter at blandingen er blitt fluid, tilsettes det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel og den flerverdige alkohol, hvis noen. Blandingen avkjøles så hurtig til under nevnte Krafft-punkt med ytterligere røring. Til slutt kan flyktige ingredienser, f.eks. konserveringsmidler og parfyme tilsettes. Ikke-flyktige ytterligere ingredienser, f.eks. farvemidler, kan tilsettes i ethvert trinn. Fremgangsmåten kan utføres i sats eller kontinuerlig.

En alternativ fremgangsmåte består i å oppvarme demineralisert vann til en temperatur over Krafft-punktet (overgangstempe-ratur) for den kationiske/ikke-ioniske blanding, typisk ca. 55°c, og tilsette fosforsyre og farvestoff om ønsket. Etter blanding i en statisk mikser tilsettes det kationiske materiale ved en temperatur over Krafft-punktet, f.eks. ved 60°C. Blandingen må deretter blandes grundig, uten kjøling, i en slik grad at det kationiske materiale omdannes fra en lamellær fase til sfæriske partikler. I dette stadium tilsettes, om ønsket, den ikke-ioniske elektrolytt og parfyme. Preparatet blandes så igjen med en statisk mikser og avkjøles i en varmeveksler, hvor-ved varmeveksleren holdes ved en temperatur nær Krafft-punktet, f.eks. ved ca. 28°C.

Hvis det etoksylerte ikke-ioniske materiale er i det vesentlige vann-uløselig, f.eks. talg-etanolamid, kan ovennevnte fremgangsmåte modifiseres ved å danne en premiks av de kationiske og ikke-ioniske materialer, og tilsette premiksen til yann ved forhøyet temperatur under blanding. Elektrolytten tilsettes så til blandingen mens denne fremdeles er varm. Etter avkjøling kan flyktige komponenter, f.eks. parfyme, tilsettes.

Oppfinnelsen skal nå illustreres ved de følgende kesempler. Det skal bemerkes at alle deler og prosenter som er angitt, er

i vekt basert på preparatets totale vekt. Sammenligningseksemp-ler, rettet mot preparater utenfor oppfinnelsens ramme, er angitt ved<*>.

EKSEMPEL 1

Et flytende tøymykningspreparat ble laget som følger. Demineralisert vann ble tilsatt under røring til et kar sammen med kalsiumklorid og et blått farvestoff i form av en 1% løsning. Blandingen ble oppvarmet til en temperatur mellom 45°C og 50°C. Så ble en kommerisell kationisk tøymykner inneholdende diherdet talg-dimetylammoniumklorid, isopropanol og vann tilsatt ved en temperatur på ca. 65°C under ytterligere røring. Etter ca. 5 minutter, da blandingen var blitt fluid, ble kokosnøtt-dietanol-amid tilsatt. Blandingen ble så avkjølt til en temperatur på 28-30°C under kontinuerlig røring. Endelig ble formalin som konsenrveringsmiddel og silikon-antiskummingsmateriale tilsatt. I dette eksempel var de mengder av komponentmaterialene som ble anvendt slik at sluttproduktet hadde følgende sammensetning:

Farvestoff, mindre komponenter og vann resten Produktet ble vurdert ved måling av viskositeten ved 110 sek _ 1etter 1 dag og etter 2 uker. Resultatene var henholdsvis 40 mPa sek og 58 mPa sek. Produktets kondisjon ved -4°C ble undersøkt og viste seg å være flytende.

EKSEMPLER 2 OG 3

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at det ble anvendt alternative forsyninger av kationisk materiale, som inneholdt høyere nivåer av isopropanol. Der hvor sluttproduktet inneholdt 2,49 % isopropanol (eksempel 2), var viskositeten etter 1 dag og 2 uker henholdsvis 70 mPa sek og 105 mPa sek.

Der hvor sluttproduktet inneholdt 3,32 % isopropanol (eksempel 3<*>) var viskositetene henholdsvis 110 mPa sek og mer enn 150

mPa sek. I begge tilfeller var produktet svært tykt ved -4°C. Disse eksempler viser fordelen ved å holde nivået av kortkjedet enverdig alkanol i produktet på ikke mer enn 2,5 %.

EKSEMPLER 4 OG 5

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at det ble anvendt forskjellige nivåer av kalsiumklorid. Der hvor sluttproduktet ikke inneholdt noe kalsiumklorid (eksempel 4<*>) var produktet en pasta ved romtemperatur og svært tykt ved -4°C. Der hvor sluttproduktet inneholdt 0,6% kalsiumklorid (eksempel 5<*>) var viskositeten etter 1 dag 24 mPa sek og etter 2 uker var den 48 mPa sek, men faseseparasjon hadde inntruffet. Ved -4°C var produktet svært tykt. Disse eksempler viser fordelen ved å

holde elektrolyttnivået mellom 0,02 og 0,5 %.

EKSEMPLER 6 TIL 9

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at kokosnøtt-dietanolamidet ble erstattet med alternative ikke-ioniske materialer i henhold til forbindelsen.

Der hvor preparatet inneholdt 2,0 % av en Cj^_-\^-alkohol-3EO (eksempel 6), var viskositeten etter 1 dag 60 mPa sek, og etter 2 uker var den 75 mPa sek. Ved -4°C var produktet flytende.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % oleylamid-5EO (eksempel 7) , var viskositetene henholdsvis 40 mPa sek og 70 mPa sek. Produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % oljesyre-2,5EO (eksempel 8) , var viskositetene henholdsvis 60 mPa sek og 84 mPa sek, og

produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % talgfettsyre-2,5EO (eksempel 9), var viskositetene henholdsvis 65 mPa sek og 76

mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

Disse eksempler viser at kokosnøtt-dietanolamidet i henhold til eksempel 1 tilfredsstillende kan erstattes med alkoksylerte fettalkoholer, fettamider og fettsyrer.

EKSEMPLER 10 TIL 16

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at de 2,0 % kokosnøtt-dietanolamid ble erstattet med blandinger av ikke-ioniske materialer i henhold til oppfinnelsen.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % kokosnøtt-dietanolamid og 1,0 % talgyl-amid-5EO (eksempel 10), var viskositetene etter 1 dag og 2 uker henholdsvis 38 mPa sek og 70 mPa sek. Produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % kokosnøtt-dietanolamid og 1,0 % oleylamid-5EO (eksempel 11), var viskositetene henholdsvis 42 mPa sek og 58 mPa sek og produktet var flytende ved

-4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % kokosnøtt-dietanolamid og 0,5 % talg-fettolje 1,5EO (eksempel 14), var viskositetene henholdsvis 35 mPa sek og 52 mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 1,0 % kokosnøtt-dietanolamid og 1,0 % Cj 2~alkohol-3EO (eksempel 15), var viskositetene henholdsvis 27 mPa sek og 34 mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor preparatet inneholdt 2,0 % kokosnøtt-dietanolamid og 1 ,0 % Cj |--alkohol-3EO (eksempel 16), var viskositetene henholdsvis 44 mPa sek<p>g 62 mPa sek. Produktet var flytende ved -4°C.

EKSEMPLER 17 OG 18

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at 2,0 % av en flerverdig alkohol ble inkludert for å opprettholde stabiliteten til produktet ved kold lagring. Den flerverdige alkohol ble tilsatt sammen med kokosnøtt-dietanolamid.

Der hvor den flerverdige alkohol var etylenglykol (eksempel 17), var viskositetene etter 1 dag og 2 uker henholdsvis

34 mPa sek og 72 mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor den flerverdige alkohol var glycerol (eksempel 18), var viskositetene henholdsvis 32 mPa sek og 58 mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

EKSEMPLER 19 TIL 21

Eksempel 6 ble gjentatt, med unntagelse av at C13_-|5~ alkohol-3E0 ble erstattet med etoksylerte alkoholer som hadde en høyere etoksyleringsgrad.

Der hvor den etoksylerte alkohol var ^_-\ -alkohol-7E0 (eksempel 19), var viskositetene etter 1 dag og 2 uker henholdsvis 50 mPa sek og 80 mPa sek, og produktet var flytende ved -4°C.

Der hvor den etoksylerte alkohol var ^_-\ g-alkohol-11 EO (eksempel 20<*>), var viskositeten etter 1 dag og 2 uker henholdsvis 110 og mer enn 150 mPa sek, og produktet var tykt ved -4°C.

Disse eksempler viser fordelen ved det alkoksylerte ikke-ioniske materiale som inneholder ikke mer enn 7 alkylenoksyd-grupper per molekyl.

EKSEMPLER 22 OG 23

Eksempel 6 ble gjentatt, med unntagelse av nivået av C1 5-alkohol-3EO ble øket.

Der hvor nivået av etoksylert alkohol var 2,5 % (eksempel 22), var viskositeten til produktet etter 1 dag 50 mPa sek.

Der hvor nivået av etoksylert alkohol var 5,0 % (eksempel 23<*>), var viskositeten til produktet etter 1 dag mer enn 150

mPa sek.

Disse eksempler viser fordelen ved å opprettholde nivået

for ikke-ionisk viskositeteregulerende middel på ikke mer enn 4%.

EKSEMPLER 24 TIL 26

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at de 2,0 % kokosnøtt-dietanolamid ble erstattet med en alkoksylert fett-syreester eller blandinger derav med andre ikke-ioniske viskositetsregulerende midler.

Der hvor kokosnøtt-dietanolamidet ble erstattet med 2,5 %

av en glycerylester av en etoksylert oljesyre (3EO) (eksempel 24), var viskositeten etter 1 dag 68 mPa sek.

Der hvor kokosnøtt-dietanolamidet ble erstattet med 0,5 % av den etoksylerte ester som ble anvendt i eksempel 24, og 1,5 % laurinmonoetanolamid (eksempel 25), var viskositeten etter 1 dag 68 mPa sek.

Der hvor kokosnøtt-dietanolamidet ble erstattet med 0,5 % av den etoksylerte ester og 1,0 % 5-alkohol-3EO (eksempel 26), var viskositeten etter 1 dag 48 mPa sek.

EKSEMPLER 27 OG 28

Eksempel 1 ble gjentatt, med unntagelse av at kokosnøtt-dietanolamidet ble erstattet i ett tilfelle med et alkoksylert ikke-ionisk viskositetsregulerende middel i henhold til oppfinnelsen og i et annet tilfelle med et alkoksylert amin slik det læres av europeisk patent nr. 56.695.

Der hvor det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel var Cj 3_-] j-alkohol-2EO, anvendt i et nivå av 2,5 % (eksempel 27), var viskositeten etter 1 dag 50 mPa sek.

Der hvor kokosnøtt-dietanolamidet i henhold til eksempel 1 ble erstattet med 2,5 % talgyl-amin-2EO (eksempel 28<*>), var viskositeten etter 1 dag mer enn 150 mPa sek.

Disse eksempler viser overlegenheten hos det ikke-ioniske materialer i henhold til foreliggende oppfinnelse i forhold til de alkoksylerte aminer som læres av teknikkens stand.

Lignende resultater som i de ovenstående eksempler 1 til

28 kan oppnåes hvis kalsiumkloridet erstattes fullstendig eller delvis med natriumklorid eller fosforsyre, og også der hvor en mindre andel av det kationiske materiale erstattes med f.eks.

di-kokosnøtt-alkyImetylamin.

EKSEMPEL 29

Det følgende produkt ble fremstilt ved å lage en premiks av det kationiske materiale og talg-etanolamidet, ved å tilsette premiksen til vann ved en temperatur litt over smelte-punktet for premiksen med blanding og deretter tilsetning av kalsiumkloridet. Etter avkjøling ble parfymen tilsatt.

Produktet hadde følgende sammensetning:

Ingredienser (%)

Viskositeten til dette produkt ble målt inledningsvis og etter lagring i forskjellige tidsrom ved romtemperatur og også etter lagring ved 37°C i 4 uker. Resultatene var som følger:

EKSEMPLER 30 TIL 3 4

Ved anvendelse av den fremgangsmåte som er beskrevet i eksempel 29, ble produkter med følgende sammensetninger fremstilt:

Alle disse produkter var stabile væsker ved -4°C<,

Claims

1. Konsentrert, flytende tøymykningspreparat som omfatter en vandig base, minst 10 vekt% av et vann-uløselig kationisk tøy-mykningsmiddel, opp til 4 % av et ikke-ionisk viskositetsregulerende middel og fra 0,02 til 0,5 vekt% av en elektrolytt,karakterisert vedat det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel er et alkylenoksyd-addukt av en fettforbindelse utvalgt blandt fettamider, fettalkoholer, fettsyrer og fettestere, idet nevnte fettforbindelse inneholder minst 10 karbonatomer og hvert molekyl i alkylenoksyd-adduktet inneholder et gjennomsnitt av ikke mer enn 7 alkylenoksyd-grupper per molekyl, og ved at prparatet inneholder ikke mer enn 2,5 vekt% av en enverdig alkanol med 1-4 karbonatomer.

2. Preparat som angitt i krav 1,karakterisertved at det vann-uløselige kationiske tøymykningsmiddel er utvalgt blandt kvaternære ammoniumsalter, imidazoliniumsalter, blandinger derav og blandinger derav med små mengder av vann-uløselige fettaminer.

3. Preparat som angitt i krav 1,karakterisertved at vektforholdet mellom det kationiske tøymykningsmiddel og alkanolen, hvis den er tilstede, er minst ca. 6:1.

4. Preparat som angitt i krav 1,karakterisertved at det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel er valgt blandt forbindelser som har følgende generelle formel:

hvor R<1>er en alkylgruppe som har 10-22 karbonatomer, R 2er hydrogen eller en alkylgruppe som har 1-3 karbonatomer eller gruppen (cnH2n°^xH'x er'ialt»fra 1 til 5»og n er 2 eller 3; (b) hvor R 3 er en alkyl- eller alkylarylgruppe som har 10-22 karbonatomer, y er 1-5, og n er 2 eller 3; (c)

hvor R 4er en alkylgruppe som har 10-22 karbonatomer, x er 1-5, og n er 2 eller 3; (d) alkoksylerte mono-, di- eller tri-estere av flerverdige alkoholer som inneholder 1-4 karbonatomer; og (e) blandinger av én eller flere fra hvilke som helst av ovennevnte klasser (a) til (d)„

5. Preparat som angitt i krav 1,karakterisertved at det inneholder fra 0,2 til 3 vekt% av der viskositetsregulerende middel.

6. Preparat som angitt i krav 1,karakterisertved at det omfatter fra 10 til 25 vekt% av det uløselige kationiske tøymyknings-middel ; fra 0,5 til 3 vekt% av det ikke-ioniske viskositetsregulerende middel; og fra 0,05 til 0,5 vekt% av en elektrolytt og ikke mer enn 2,5 % isopropylalkohol.