NO830510L - Isolasjonsplate av skumstoff. - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en isolasjonsplate av skumstoff,

særlig av oppskummet polystyrol, med en profilering på

minst en plateside for forbindelse med et av bindemiddel og tilslagsstoffer bestående byggemateriale.

Profileringen har til hensikt å muliggjøre henholdsvis

bedre heftingen til det av bindemiddel og tilslagsstoffer bestående byggemateriale, så som eksempelvis betong, mørtel eller puss, til skumstopp-isolasjonsplatens overflate. Ved et kjent forslag av denne type skal det fremfor alt ved sam-virke mellom plateoverflatens profilering og skumstoffets åpne porestruktur oppnås en god sammenholding med et vått på-ført byggemateriale, idet finandelene i det vått påførte byggemateriale skal gå inn i de åpne cellene og forankre seg der, mens de noe grovere andeler skal finne et hold i profileringen. Dette kjente forslag har imidlertid den ulempe at særlig ved plater av oppskummet polystyrol vil de eventuelt åpnede kule-lignende skumpartikler ha en mikroskopisk fin porestruktur som maksimalt egner seg til opptak av den rene væskeandel (vann) i det vått påførte byggemateriale, og at videre mellom-rommene mellom de enkelte skumpartikler i overveiende grad er lukket som følge av sammensveisingen av hosliggende skumpartikler, slik at det heller ikke mellom skumpartiklene skjer et i praksis nevneverdig opptak av de ikke utelukkende av rent vann bestående finandeler og fineste andeler i det vått på-førte byggemateriale. Dessuten har det kjente forslag også den ulempe at profileringens fordypninger i plateoverflaten bare har en bredde på ca. 1 mm, noe som i mange tilfeller ikke er tilstrekkelig til opptak av de grovere andeler av det vått påførte byggemateriale når dets tilslagsstoffer har et størst korn på mer enn 1 mm.

Hensikten med oppfinnelsen er derfor å forbedre heftingen mellom byggematerialet, så som betong, mørtel, puss el.lign., og en isolasjonsplate av skumstoff, særlig av oppskummet polystyrol, hvor hos det er sikret en god fastholding for såvel de fine og fineste andeler av byggematerialet samt for de

grove andeler.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at profileringen består av en med en finprofilering overlagret grovprofilering, idet fortrinnsvis i det minste delområder av grovprofilerings profilfordypninger har en finprofilering.

Finprofileringen består av opphøyede, henholdsvis fordypede områder hvis dimensjoner (dypde, bredde) er flere ganger mindre enn dimensjonene til grovprofileringens fordypede områder. For forbindelse med den ifølge oppfinnelsen profilerte isolasjonsplate er det aktuelt med forskjellige av bindemiddel og tillagsstoffer bestående byggematerialer, og blant dis-se skal i tillegg til sementbunnene, med vann fremstilet byggematerialer også nevnes kunststoffbunnene byggematerialer. Finprofileringen representerer et virksomt tiltak for opptak av finandelene og finstandelene i det byggemateriale som skal forbindes med isolasjonsplaten, mens fordybningene i grovpro-profileringen også kan oppta byggematerialets grovere andeler, idet hensiktsmessig bredden til grovprofileringens fordypede områder i det minste svarer til størrelsen av det normale størstkorn i den anvendte korngruppe for tilslagsstoffet.

I minstemengder forhåndenværenden overkom kan oversees ved dimensjoneringen av grovprofileringen. Finprofileringen dimensjoneres fortrinnsvis slik at de fineste korngruppeandeler av tilslagsstoffet kan trenge inn i den.

Av fremstillingstekniske grunner det hensiktsmessig dersom der fordypede områder av grovprofileringen på i og for seg kjent måte tar form av spor, fortrinnsvis i form av to innbyrdes kryssende sporskarer, mens finprofileringen består av i lengderetningen til grovprofileringssporene forløpende riller.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene, som viser utførelseseksempler.

Fig. 1 viser i grunnriss og

fig. 2 viser i snitt ifølge II-II i fig. 1 en utførelses-form av isolasjonsplaten ifølge oppfinnelsen.

fig. 3 og 4 viser i snitt to ytterligere utførelsesformer

av isolasjonsplaten ifølge oppfinnelsen.

fig. 5-10 viser noen profilvarianter av grovprofileringen.

fig. 11 viser i snitt en hulblokksten med integrert isolasjonsplate ifølge oppfinnelsen.

fig. 12 viser i snitt et plateformet ferdigbyggeelement

med integrert isolasjonsplate ifølge oppfinnelsen.

fig. 13-14 viser i snitt og

fig. 17 viser i enderiss ytterligere utførelsesformer av

isolasjonsplaten ifølge oppfinnelsen.

Fig. 15 er herunder et snitt ifølge XV-XV i; fig. 14.

I utførelseseksemplet i fig. 1 og 2 har en isolasjonsplate av oppskummet polystyrol en profilering på en plateside.

De fordypede områder av profileringen består av en av spor 1 dannet grovprofilering. Sporveggene er forsynt med av riller 2 bestående innprofilering. Det forefinnes to hverandre i rett vinkel kryssende skarer av spor 1, hvorhos det mellom sporene, som følge av de like avstander mellom hosliggende lengdespor og tverrspor, fremkommer kvadratiske stegelementer 3. Det er selvfølgelig mulig også å utforme en finprofilering 2 på overflaten til grovprofileringens 1 opphøyede stegelementer 3 (fig. 3).

Den maksimale bredde bN for sporene 1 utgjør eksempelvis ca. 1 cm, og det samme gjelder for avstanden mellom to hos liggende spor 1, slik at også bredden b (og lengden) til stegelementene 3 utgjør ca. 1 cm. Spordybden t^ligger hensiktsmessig på noen millimeter, eksempelvis på 3 til 5 mm. Rillene 2 i finprofileringen har eksempelvis en bredde og dybde på ca. 1 mm.

Den profilerte plateside av isolasjonsplaten ifølge fig. 1

og 2, henholdsvis 3 har en god vedhefting til mørtel, henholdsvis pussmørtel, hva enten isolasjonsplaten trykkes med sin profilerte side mot et på en vegg eller et tak påført friskt mørtelsjikt eller en pussmørtel påføres vått på den profilerte platesiden til den på en vegg eller i et tak monterte isolasjonsplate. Med en isolasjonsplate som, som vist i fig. 4, på begge platesider har en grovprofilering (eksempelvis spor 1) og en finprofilering (eksempelvis riller 2), kan man oppnå begge deler, nemlig at man på den ene platesiden får en god vedhefting av isolasjonsplaten til et mørtelsjikt og på den andre platesiden får en god vedhefting av mørtel (pussmørtel) på isolasjonsplaten.

Pussmørtel har alt etter anvendelsen (ytre veggpuss, indre-veggpuss, takpuss) og alt etter pusslaget (rapping, under-puss, overpuss) varierende sandkorning i tilslagsstoffet, idet sandkorningen vanligvis går fra 0/1 henholdsvis 0/2 mm ved finpuss og opp til 0/7 mm ved rapping. Isolasjonsplatens grovprofilering dimensjoneres i samsvar med sandkorningen, hvorhos i det minste grovprofileringens bredde skal være større enn det anvendte størstkorn. Dybden kan være noe mindre, fordi det ikke gjør noe dersom tilslagsstoffets størst-korn rager noe utover profilfordypningene. En grovprofilering med en profilfordypningsbredde på ca. 1 cm og en profildybde på 3-5 mm egner seg derfor for alle vanlige pussarter og u-like andre av bindemiddel og tilslagsstoffer bestående byggematerialer .

Grov- og finprofileringen ifølge fig. 1-4 kan fremstilles i en arbeidsgang, ved utskjæring, utfresing eller hensiktsmessig utsmelting ved hjelp av et oppvarmet verktøy. Den smeltepro-sess som under dette finner sted på profileringens overflate gir også en fordelaktig herding av skumstoffoverflaten. Fore-fallende uregelmessigheter i profileringenes sideforløp og dybde som kan oppstå ved utskjæring, er likeledes fordel-aktige, fordi de gir skumstoffoverflaten en ekstra ruhet som forbedrer vedheftingen til mørtel, pussmørtel el.lign.

Ifølge fig. 2-4 har sporene 1 i grovprofileringen en til-nærmet halvsirkelformet profil. Andre mulige eksempler på profilformer for grovprofileringen finnes i fig. 5-10. Pro-filene ifølge fig. 5-8 har utad divergerende eller vertikale sidevegger og vil på samme måte som de halvsirkelformede pro-filer (fig. 2-4) oppvise fordeler når isolasjonsplaten skal trykkes mot et friskt mørtelsjikt på en vegg eller i et<tak. For særlig intim forbindelse mellom isolasjonplaten og byggematerialet, så som pussmørtel, betong el.lign., er det hensiktsmessig med en grovprofilering som har utad konvergerende sidevegger (fig. 9, 10). I fig. 5-10 er finprofileringen ikke vist. Finprofileringen kan være utformet analogt med den i fig. 2-4 viste og kan være fordelt over hele profilveggeflaten. Det er imidlertid også mulig bare å forsyne en del av profil-veggflaten med en finprofilering, eksempelvis bare sideveggene og ikke profilens grunnflate i fig. 6-10.

I fig. 1-3 dannes grovprofileringen av to innbyrdes kryssende skarer av spor 1. Ved noe lavere krav til heftingen mellom iso-las jonsplate og byggematerialet, så som betong, mørtel, puss, kan det som grovprofilering være tilstrekkelig med bare en eneste skare av parallelle spor. Grovprofileringen må forøv-rig ikke ubetinget ha sporform. Det kan også være aktuelt med eksempelvis flere koppformede fordypninger som grovprofilering. Finprofileringen kan i dette tilfelle bestå av tallrike små fordypninger eller nupper på sideveggene og/eller i bunnen av de koppformede fordypninger i grovprofileringen. Det som er sagt foran i forbindelse med hensiktsmessig bredde og dybde for den som spor 1 utformede grovprofilering gjelder prinsi- pielt også for andre grovprofileringsformer, eksempelvis også for de nevnte koppformede fordypninger, idet i sistnevnte tilfelle diameteren til de koppformede fordypninger anses som "bredden". Også for dimensjoneringen av finprofileringen kan de i forbindelse med rillene 2 gitte angivelser anvendes.

Som allerede nevnt kan ifølge oppfinnelsen profilerte iso-las jonsplater anbringes på en vegg eller i et tak og forsynes med puss. Videre er det mulig å påføre et mørtelsjikt på en på en vegg montert isolasjonsplate og legge en veggbe-kledning, eksempelvis fliser, på dette mørtelsjikt. Isola-i sjonsplaten kan imidlertid også være en bestanddel av en byg-gesten eller et annet byggelement. Anvendelsen i forbindelsen med en hulblokksten er vist i fig. 11, hvor isolasjonsplaten D er formet mellom to betongdeler A og B. På lignende måte,

se fig. 12, kan også plateformede ferdigbyggedeler, bestå av to ytterplaten E, F, av eventuelt armert betong, og en der i mellom tilformet isolasjonsplate D.

De ifølge oppfinnelsen profilerte isolasjonsplater kan, som vist i fig. 13, i tillegg til grovprofileringen og finprofileringen også ha en "overprofilering", eksempelvis i form av spor 4 som strekker seg over bredden til flere spor i grov-prof ileringen , hvorhos sporene 1 ifølge oppfinnelsen har en finprofilering, eksempelvis i form av riller 2.

For pressingen av isolasjonsplaten ifølge oppfinnelsen mot

et friskt mørtelsjikt på en vegg eller i et tak er det hensiktsmessig dersom ikke bare grovprofileringen er fri for underskjæringer (fig. 5-8), men også finprofileringen er uten underskårene områder. Dette er tilfelle når, som vist i fig. 14-16, ikke bare grovprofileringens sidevegger, men også sideveggene i finprofileringen ligger loddrett på plateoverflaten eller divergerer utover. Fig. 15 viser videre at toppunktområdene 4 mellom to profilfordypninger i finprofileringen 2 kan være kamaktig oppruet, noe som fremmer den intime forbindelse mellom isolasjonsplate og byggemateriale, så som

pussmørtel, betong el.lign. For samme formål kan også sideveggene i finprofileringen 2 være oppruet. Fig. 16 viser at stegelementene 5 mellom to grovprofileringer 1 også kan være meget smale, eksempelvis ligge i størrelsesorden til finprofileringen 2, henholdsvis disses toppunktområder 4. I dette tilfelle ligger altså hosliggende grovprofileringer 1 prak-tisk talt helt inntil hverandre.

Selvfølgelig må ikke alle områder av en isolasjonsplates overflate eller overflater være jevnt forsynt med grovprofileringer og finprofileringer. Det er selvfølgelig mulig også å ha en uregelmessig fordeling av profileringene eller å ha uprofilerte soner, slik det eksempelvis går frem av fig. 13. Videre kan hensiktsmessig falskantområdene 6(som rager frem på lengdesiden og/eller tverrsiden) til en isolasjonsplate som på en eller begge sider er forsynt med en profilering ifølge oppfinnelsen, være uten profileringer-i-følge oppfinnelsen (fig. 17).

Som eksempelvis for anvendt materiale i isolasjonsplaten i-følge oppfinnelsen er foran oppskummet polystyrol nevnt. Selvfølgelig kan også isolasjonsplater av andre skumstoffer, eksempelvis polyuretanskumstoffer, forsynes med profileringen ifølge oppfinnelsen.

Claims (10)

1. Isolasjonsplate av skumstoff, særlig av oppskummet polystyrol, med en profilering på minst en plateside for forbindelse med et av bindemiddel og tilslagsstoffer bestående byggemateriale, karakterisert ved at profileringen består av en med en finprofilering (2) overlagret grovprofilering (1), idet fortrinnsvis i det minste delområder av grovprofileringens (1) profilfor-dybninger har en finprofilert ring.

2. Isolasjonsplate ifølge krav 1, karakterisert ved at også overflaten til de opphøyede stegelementer (3) i grovprofileringen (1) har en finprofilering (2).

3. Isolasjonsplate ifølge krav eller 2, karakterisert ved at grovprofileringens fordypede områder er i form av spor (1), fortrinnsvis i form av to innbyrdes kryssende skarer av spor (1), og at finprofileringen består av riller (2) som i hovedsaken forløper i lengderetningen til grovprofileringens spor (1).

4. Isolasjonsplate ifølge et av kravene 1-3, karakterisert av grovprofileringen (1) har en bredde (bN ) på ca. 1 cm og en dybde (tN ) på flere millimeter, fortrinnsvis fra 3 til 5 mm.

5. Isolasjonsplate ifølge et av kravene 1-4, karakterisert ved at finprofileringen (2) har en bredde og dybde på ca. 1 mm.

6. Isolasjonsplate ifølge'et av kravene 1-5, karakterisert ved at grovprofileringens (1) profilfordypninger har loddrett på plateoverflaten liggende eller slik utover divergerende sidevegger at profilfordypningene ikke er underskårne i forhold til plateoverflaten.

7. Isolasjonsplate ifølge krav 6, karakteri sert ved at grovprofileringen består av spor (1) med omtrentlig halvsirkelformet profil.

8. Isolasjonsplate ifølge et av kravene 1-7, karakterisert ved at profilfordypningene i finprofileringen (2) har loddrett på plateoverflaten liggende eller slik utover divergerende sidevegger at profilfordypningene ikker er underskårne i forhold til plateoverflaten og/eller i forhold til grovprofileringens overflate.

9. Isolasjonsplate ifølge et av kravene 1-8, karakterisert ved at finprofileringens (2) sidevegger og/eller toppunktsområder er oppruet.

10. Isolasjonsplate ifølge krav 9, karakterisert ved at toppunktområdene mellom to profilfordypninger i finprofileringen er kamaktig oppruet.