NO824213L - Anordning for styring av fluidstroem. - Google Patents

Description

■ Denne oppfinnelse angår brønnverktøy og mer bestemt strøm-ningsstyreanordninger, særlig anordninger for styring av injeksjon av behandlingsfluider og drepefluider i brønner.

Kjemiske injeksjonsventiler har vært brukt i mange år i brønner for styring av injeksjon av behandlingsfluider i brønn-rør ved nivåer under overflaten, f.eks. i den hensikt å kont-rollere korrosjon, avsetning av paraffin og liknende. Slike ventiler blir vanligvis montert i og fjernet fra mottakerrom som utgjør en del av produksjonsrøret, ved bruk av wireutstyr og -teknikker eller ved hjelp av pumpeseryicemetoder (TFL) vanligvis benevnt "nedpumping" slik at slike ventiler enkelt kan repareres eller utskiftes uten at røret fjernes fra brønnen. Dessuten er sirkulasjonsventiler gjennom flere år blitt brukt

i brønner. Verktøyene har vanligvis en kanal som kan åpnes i den hensikt å "drepe" brønnen eller fylle den med fluid om nød-vendig .

Videre er det vanlig praksis å plassere slike ventiler i

en sidelommedor i hvilken et sideforskjøvet mottakerrom er utformet. Slike ventiler hindrer således ikke strømning gjennom produksjonsrøret. Dessuten kan andre brønnverktøy føres forbi dem og hver slik ventil eller annen anordning kan betjenes uten å forstyrre andre verktøy i røret.

Det er enkelte ganger ønskelig å injisere kjemikalier eller andre behandlingsfluider ved meget lav hastighet inn i pro-•duksjonsrøret til en brønn ved bruk av en under overflaten anordnet injeksjonsventil under produksjonsfasen. Når det så

blir ønskelig å fylle brønnen med drepefluid, blir det igjen ønskelig å injisre slik fluid med en meget høyere hastighet. Ettersom kjemiske injeksjonsventiler er konstruert for meget lave strømningshastigheter, er det meget vanskelig, tidkreven-de og kostbart å drepe en brønn ved å injisere fluider gjennom dem.

Eksempler på kjemiske injeksjonsventiler og sirkulasjons-verktøy finnes i følgende US-patenter:

US-patent 3 871 450 har tittelen "Dual String Circulating Valve". Dette patent viser en hylse som har et par boringer i hvilke er opptatt et par rørseksjoner som danner deler av et par rørstrenger i en brønn. Denne hylse er innledningsvis løs-bart festet i en stilling hvor den dekker en sirkulasjonsport i en av rørseksjonene. En annen hylse omgir den andre rørsek-sjon og dekker en sideport i denne. Ved at den ene rørseksjon settes under trykk vil begge hylsene luftes og avdekke sirkulasjon sportene for derved å gjøre det mulig å drepe brønnen ved å sirkulere tunge fluider inn i den. Når den andre rørseksjon settes under trykk, tvinges begge hylsene ned til et nivå under det opprinnelige nivå. I denne nederste stilling strekker et par like store o-ringer seg over sirkulasjonsportene, i hvilken stilling hylsen låses og hvorfra den ikke kan forskyves.

US-patent 4 039 032 har tittelen "Well Control Valve Apparatus". Dette patent viser en strømningsregulatoranord-ning for bruk i den eksentriske mottaker i en sidelommedor i en brønn. Den har et hus med en gjennomgående strømningskanal hvis ene ende kommuniserer med produksjonsrørets utside og hvis andre ende kommuniserer med produksjonsrørets innside. Mellom dens ender er der en bruddskive som avtetter strømningskanalen, og under denne er der en plugg som står i tettende inngrep i strømningskanalen og en flens på denne ligger an mot en ansats i kanalen. Pluggen beskytter skiven mot brudd ved trykk gjennom produksjonsrøret, mens overtrykk på rørets utside vil bry-te skiven og støte ut pluggen, hvorved kanalen åpnes for gjen-nomstrømning av drepefluider.

US-patent 2 726 723 viser en kjemisk injeksjonsventil for regulering av innføring av behandlingsfluider i brønnrøret fra det utenforliggende ringrom. Denne ventil kan monteres og fjernes i forbiførings-opptaksnippelen vist ved hjelp av velkjente wiremetoder. Ettersom den opptar boringen i produksjonsrøret kan andre verktøy ikke nedsenkes forbi opptaksnippelen uten først å trekke ut den kjemiske injektor.

US-patent 2 606 -616 viser en opptaksnippel som utgjør en del av en rørstreng. Nippelen har sideporter og en løsbar hylse dekker og avtetter disse porter. Når hylsen fjernes oppnås strømning gjennom portene for slike formål som sirkulering av behandlingsfluider etc.

US-patent 3 051 243 viser en sleidehylseventilanordning som ligner meget på anordningen ifølge førnevnte US-patent 2 962 097, men viser også en anordning for omstilling av hylsen.

US-patent 3 211 232 viser en innretning som utnytter trykk som tilsettes produksjonsrøret fra overflaten for utdriving av plugger fra nippelportene for å tillate sirkulasjon av fluider gjennom portene. Deretter slippes en kule eller liknende inn i røret hvor den kommer til anlegg mot forbrukbare omstillings-organer. Trykk som så påsettes over kulen trykker hylseventilen til lukket stilling og kulen og omstilleren forbrukes. En-hver påfølgende omstilling av hylseventilen utføres på konven-sjonell måte ved bruk av anordningen ifølge US-patent 3 051 243 eller lignende.

US-patent 2 96 2 097 viser en med porter utformet nippel for bruk i et brønnrør og har en hylse som kan omstilles ved hjelp av egnede verktøy mellom en stilling der porten er åpen og en stilling der porten er lukket for henholdsvis å tillate eller hindre strømning gjennom portene.

US-patent 3 993 129 viser en "Fluid Injection Valve for Wells" som er egnet for bruk i en sidelommedor i en brønn for regulering av injeksjon av kjemikalier og andre behandlingsfluider i produksjonsrøret fra det omgivende ringrom. Fluid kommer inn i siden på denne ventil, strømmer frem til en oppåd-vendt kanal som ender i et ventilsete og der virker på den fjærbelastede ventil. Fluidene løfter ventilen fra setet, ven-der så om og strømmer tilbake ned gjennom en forskjøvet kanal inn i anordningens nedre del og ut fra dens nedre ende inn i produksjonsrøret. Dette er det samme som injeksjonsventil-mekanismen ifølge foreliggende oppfinnelse.

Så vidt søkeren kjenner til er det ingen kjent teknikk som omfatter en fluidinjeksjonsventil for bruk i en sidelommedor i en brønn for regulering av fluidstrømmen fra produksjonsrørets utside til dets innside, og har en forbiføringskanal for forbi-føring av ventilmekanismen når det er nødvendig å sirkulere store væskevolumér, idet forbiføringskanalen innledningsvis er stengt, men som åpnes når trykket innvendig i produksjonsrøret overstiger trykket på utsiden med en forutbestemt verdi.

Foreliggende oppfinnelse er rettet mot et brønnverktøy

for regulering av fluidstrøm inn i produksjonsrøret fra dets utside ved et sted nede i et borehull og har innledningsvis stengte forbiføringsorganer som kan åpnes når trykket innvendig i røret overskrider trykket på utsiden av røret med en forutbestemt verdi, hvilket brønnverktøy har et hus som kan forbindes med produksjonsrøret og en gjennomgående strømnings-kanal som strekker seg mellom innløps- og utløpsorganer, et ringformet sete som omgir strømningskanalen, en ventil som kan danne inngrep med setet for styring av strømning gjennom denne, operatørorganer for å bevege ventilen mellom åpen og lukket stilling og som reagerer på trykk på utsiden av røret som overskrider det på innsiden av røret med en forutbestemt verdi, forbiføringsporter som forbinder strømningskanalen med rø-rets utside nedstrøms av det ringformede setet, og en hylseventil i huset som innledningsvis lukker forbiføringen men kan beveges til' en stilling hvor slike porter åpner når trykket innvendig i røret' overskrider trykket på rørets utside med en forutbestemt verdi.

Det er et formål med denne oppfinnelse å tilveiebringe et brønnverktøy som kan monteres i en produksjonsrørstreng for styring av injeksjonen av fluider i røret fra området utenfor dette..

Et annet formål er å tilveiebringe et slikt brønnverktøy som kan monteres i og fjernes fra-en sidelommedor eller annen egnet mottaker som utgjør en del av rørstrengen, idet dette brønnverktøy tillater injeksjon av fluider i røret når trykket på rørets utside overskrider trykket på rørets innside med en forutbestemt verdi.

Et annet formål er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art med en forbiføringskanal gjennom hvilken fluider kan sirkuleres med høye hastigheter om nødvendig, f.eks. for å drepe brønnen.

Et annet formål er å tilveiebringe et slikt brønnverktøy som har en hylseventil som styrer forbiføringskanalen, idet hylseventilen innledningsvis er i lukket stilling og beveges til åpen stilling når det opptrer et rørtrykk som overstiger trykket på rørets utside med en forutbestemt verdi.

Et annet formål er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art der hylseventilen som styrer forbiføringskanalen har tetninger med ulike diametere i inngrep med huset og forskjellen i de arealer som avtettes ved disse tetninger reagerer på forekomsten av et rørtrykk som overstiger trykket på utsiden med en forutbestemt verdi.

Et annet formål er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art, der hylseventilen når den beveges til åpen stilling stenger hovedstrømningskanalen oppstrøms av forbiførings-kanalen for å sikre at forbiføringskanalen vil forbli åpen.

Et annet formål er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art, der hylseventilen, etter at den er beveget til åpen stilling, ikke kan tilbakeføres til lukket stilling som reaksjon på forskjellene mellom trykkene i produksjonsrøret og trykkene på dettes utside.

Et ytterligere formål med denne oppfinnelse er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art med organer for å hindre strømning fra produksjonsrørets innside til dets utside.

Et videre formål er å tilveiebringe et brønnverktøy av den beskrevne art som har et tilbakeslagsventilsete utformet på hylseventilen og omgir hovedstrømningskanalen og med en tilbakeslagsventil-stengeanordning som kan danne inngrep med denne for å hindre tilbakestrømning gjennom anordningen, idet tilbakeslagsventil-stengeinnretningen spennes mot tilbakeslagsventil-setet ved hjelp av forspenningsorganer, så som en fjær.

Andre formål og fordeler vil fremgå ved å lese beskrivel-sen som følger og ved å studere de medfølgende tegninger, hvor: Figur 1-A, 1-B og 1-C sammen danner et lengderiss, delvis i snitt og delvis i oppriss med visse deler fjernet, som viser anordningen ifølge denne oppfinnelse, slik den ville fremtre under injeksjon av kjemikalier eller liknende behandlingsfluider gjennom den. Figur 2 er et tverrsnitt langs linjen 2—2 på figur 1-C. Figur 3 er et tverrsnitt langs linjen 3--3 på figur 1-C. Figur 4 er et.riss lik figur 1-C, men viser anordningen med forbiføringskanalen åpen og hovedstrømningskanalen stengt. Figur 5 er et tverrsnitt langs linjen 5—5 på figur 4. Figur 6 er et utsnitt lik figur 4 og viser sirkulerings-fluider som strømmer gjennom anordningen slik de ville fra

produksjonsrørets utside til dets innside.

Figur 7-A og 7-B danner sammen et lengdesnitt, delvis i oppriss og delvis i snitt med visse deler fjernet, og viser en modifisert form av foreliggende oppfinnelse, og

Figur 8 er et tverrsnitt langs linjen 8-8 på fig. 7-B.

Som det fremgår av fig. IA til 3 er strømningsstyreanord-ningen ifølge denne oppfinnelse generelt angitt ved henvisningstallet 10. Selv om anordningen 10 kan være forankret lik en gassløfteventil på tettende måte i et brønnrør (ikke vist) på hvilken som helst egnet måte, som f.eks. på en utvendig knast-brakett, eller i en forbiførings-opptaksnippel, så som huset 10 vist i førnevnte US-patent 2 726 723, er den særlig anvendbar i sidelommedorer så som den som er skjematisk vist i førnevnte US-patent 3 993 129 og der generelt angitt ved henvisningstallet 12. I begge tilfeller vil anordningen ifølge foreliggende oppfinnelse være plassert for å styre innstrømning av injek-sjonsfluider fra rørets utside til dets innside på en måte som skal forklares.

Anordningen 10 omfatter en låsenhet 11 og en strømnings-styreanordning 12. Låsenheten 11 er en velkjent anordning for forankring av gassløfteventiler i sidelommedorer og er vist med sin nedre ende festet til den øvre ende av strømningsstyrean-ordningen 12, f.eks. ved gjenger som ved 13. Låsenheten er utstyrt med låseknaster 15 for løsbar forankring av anordningen i mottakerrommet i en sidelommedor og er videre utstyrt med en nedføringsflens 16 ved hjelp av hvilken anordningen nedfø-res i en brønn og med en opptrekksflens 18, ved hjelp av hvilken anordningen trekkes opp, det hele under anvendelse av velkjent ventilhåndteringsutstyr som innbefatter et egnet omstill-ingsverktøy for innretting av monteringsverktøyet på linje med sidelommedorens forskjøvne mottaker.

Låser, så som låsen 11 og anordninger, så som strømnings-styreanordningen 12, samt sidelommedorer, kan skaffes fra Otis Engineering Corporation, Dallas, Texas.

Strømningsstyreanordningen 12 omfatter tre deler: en

øvre del, en mellomdel og en nedre del. Den øvre del omfatter en vehtilmekanisme for styring av injeksjon av fluider, så som korrosjonsinhibitorer, eller andre kjemikalier, inn i brønnrøret

fra dettes utside ved meget lav hastighet. Mellomdelen omfatter en forbiføring som innledningsvis er stengt, men som kan åpnes, og som når den åpnes, tillater injeksjon med stor hastighet av fluider, så som vann eller andre drepevæsker for å drepe brønnen. Anordningens nedre del omfatter en tilbake-slagsventilmekanisme for å hindre tilbakestrømning fra produk-sjonsrørets indre til dets utside.

Anordningen 12 omfatter et hus 20 som innbefatter en pak-ningsrørdel 22 hvis øvre ende er fastskrudd til låsens 11 nedre ende som ved 13 og hvis nedre ende er fastskrudd som ved 24 til øvre ende av ventilhuset 26. Husets 26 nedre ende er i sin tur fastskrudd som ved 28 til en forbiførings-rørdel 30. Forbiførings-rørdelens 30 nedre ende er ved 32 fastskrudd til tilbakeslagsventilhuset 34, hvis nedre ende er lukket ved hjelp av et nesestykke 36, som er festet ved hjelp av gjenger 38 som vist. Nesestykket 36 er utformet med utløpsåpninger 39 som kommuniserer med rørets indre.

Ventilhuset 26 er utformet med en boring 40 som er innsnevret nær sin øvre ende og gjenget ved 41 av grunner som ne-denfor beskrevet. Nær dets nedre ende er ventilhuset 26 utstyrt med et par motstående innløpsporter 42. Innløpsportene 4 2 kommuniserer med utløpsåpninger 39 via en strømningskanal

som skal beskrives. Under disse innløpsporter er husboringen

40 utvidet for å danne en nedadvendt ansats 43.

Et ventilsete-element 46 er anordnet i ventilhuset 26 og har en utvendig flens i anlegg mot den nedadvendte ansats 4 3 for å hindre at sete-elementet kan bevege seg oppover i huset. En fjærende tetning, så som en o-ring 47, tetter mellom ventilsete-elementet og huset under innløpsporten 42, mens en annen slik tetningsring 48 tetter mellom disse to deler over innløpsportene. Ventilsete-elementets utvendige diameter er innsnevret mellom o-ringene 47 og 48 som ved 49 for å danne en ringformet utsparing som kommuniserer med innløpsportene 4 2 og med en tverrkanal 50 som er utformet tvers gjennom sete-elementet som vist.

En sentral langsgående kanal 52 som er utformet i ventilsete-elementet 46, strekker seg fra tverrkanalen 50 til øvre ende av ventilsete-elementet der den munner ut gjennom en ven-tilseteinnsats 54 med en seteflate 55 som vist.

Seteinnsatsen 54 er fortrinnsvis utformet av et hardt materiale, så som wolframkarbid. Kanalen 52 setter tverrkanalen 50

i forbindelse med et kammer 56 i husboringen 40 over ventilsete-elementet 46.

Ventilsete-elementet 46 er videre utformet med et antall langsgående sidekanaler 58 (vist med brudte linjer) som er anordnet parallelt med midtkanalen 52 og strekker seg i hele ventilsete-elementets lengde for derved-å forbinde kammeret 56 med området umiddelbart under sete-elementet og som skal beskrives senere.

En ventilkule 60, fortrinnsvis av hardt materiale, så som wolframkarbid, er f.eks. ved hjelp av sølvlodding festet til et stempel 6 2 som er utformet med en utvendig rundtløpende utsparing i hvilken en egnet fjærende tetning, så som en o-ring 64, tettende ligger an mot kammerets 56 innervegg, slik at fluider som kommer inn i ventilhuset gjennom innløpsportene 42, kan strømme inn i den rundtløpende utsparing 49 og tverrkanalen 50, og opp gjennom midtkanalen 52 for derved å løfte kule-ventilen 60 fra anlegg mot seteflaten 55. Når kulen 60 er. løf-tet fra setet, strømmer disse, fluider inn i kammeret 56 og deretter ned gjennom sidekanalene 58. Disse fluider kan ikke strømme oppover forbi stempeltetningen 64. Trykket i disse fluider, som virker på stempelet 62, vil når det er tilstrekkelig stort løfte stempelet og kulen 60 som bæres på dette.

Stempelet 62 har minsket diameter over tetningen 64 slik at der dannes en ansats 6 5 og styrestang 6 6 som strekker seg oppover. En lagerring 6 8 hviler på stempelansatsen 6 5 og bærer i sin tur nedre ende av en skrue-trykkfjær 70, hvis øvre ende ligger an på undersiden av en flens 72 som er utformet på en styring 73, som vist, og denne styring påvirkes av nedre ende av en reguleringsskrue 74, som er opptatt i gjenger 41 i pak-ningsrørdelen 22, slik at omdreining av reguleringsskruen i en retning vil øke fjærens 70 kompresjon og omdreining i motsatt retning vil minske kompresjonen. Et skrutrekkerspor 76 kan væ-re utformet i ytre ende av skruen 74 for å lette omdreining av denne. En låsemutter 78 på reguleringsskruen kan trekkes til mot ventilhusets 26 øvre endeflate for å løse reguleringsskruen mot omdreining, samt for derved å bibeholde innstillingen av kompresjonen eller belastningen i fjæren 70 når den ønskede verdi er oppnådd. Fjæren trykker således stempelet nedad i den hensikt å skyve kulen 60 til tettende anlegg mot seteflaten 55 på seteinnsatsen 54.

Fluidtrykk i kammeret 56 bevirker således en oppadvirken-de kraft på det areal av stempelet som avtettes- av dets o-ring 64, hvilken kraft søker å løfte kulen 60 over dens sete. Når kulen befinner seg på setet vil selvsagt fluidtrykk i midtkanalen 52 virke på et parti av kulens overflate og derved søke å løfte den fra setet. Straks kulen er løftet fra setet, vil trykket i kammeret 56 virke på hele det areal som avtettes av o-ringen 64. Med kulen på setet virker trykket i kammeret 56 på det areal som avtettes av o-ringen 64 minus det areal av setet som avtettes av kulen 60.

Kammeret 56a over stempeltetningen 64 og i hvilket fjæren 70 er beliggende, er normalt fylt med luft ved atmosfæretrykk,

men kunne, omønskelig, inneholde en passende kompressibel gass ved et trykk over atmosfæretrykk. Et slikt gasstrykk ville virke på stempelets 62 overside og samvirke med fjæren 70 i å trykke stempelet nedover. Hvis ønskelig, kan en liten mengde smøremiddel og bevaringsmiddel, så som vann eller et annet egnet medium, være avsatt i kammeret 56a, der det vil holde seg i kontakt med tetningsringen 64 for å smøre og bevare denne,

og derved forlenge dens nyttbare levetid.

Den øvre ende av reguleringsskruen 74 strekker seg inn i boringen 22a i pakningsrørdelen 22, hvilken boring er innsnevret ved 22b og ender lukket eller blindt ved 22c. Gjengefor-bindelsen 24 er avtettet ved hjelp av en passende tetningsring 25 som vist. Boringen 22a kommuniserer med kammeret 56a gjennom de løse gjenger 41. Pakningsrørdelen 22 vil således effektivt avtette øvre ende av kammeret 56a med innvendig reguleringsskrue 74.

Da stempelarealet som avtettes av tetningsringen 64 er temmelig stort, vil ventilspissen eller kulen 60 frigjøres fra setet ved et forholdsvis lavt trykk i kammeret 56. For å til-passe anordningen 12'for bruk under meget høyere trykk, kan tetningsringen 64 utelates, slik at der ikke vil utvikles noen trykkforskjell over stempelet. Ventilspissen vil således løf-tes fra seteflaten 55 bare på grunn av kraften fra fluidtrykket i kanalen 52 i ventilsetet 46. Bare kraften fra fjæren 70 trykker ventilen mot stengt stilling. Fjæren vil således opp-rettholde et mottrykk på kjemikaliene eller andre fluider som innføres gjennom innløpsportene 42.

Istedenfor å sløyfe tetningsringen 64 kan alternativt en utligningskanal (ikke vist) være utformet i stempelet 6 2 for å lede fluidtrykk fra stempelets underside inn i det overliggen-de kammer. I dette tilfelle kan man la tetningsringen 64 være på plass for å hindre at ventilen klaprer. I så tilfelle tren-ger ikke tetningsringen 64 å passe tett mot boringen 56 etter som den ikke skal tette mot denne. Dersom arealet som avtettes av kulen 60, når den ligger på setet er 0,121 cm 2, vil en fjærkraft på 136 kp resultere i et ventilåpningstrykk på 1229 kp/cm 2. Mens det avtettede areal før slik modifisering, dersom diamete-ren som avtettes av tetningsringen 64 var 38,6 mm, ville vært 6,42 cm 2, og en fjærkraft på 136 kp ville resultert i et ventilåpningstrykk på ca. 137 kp/cm 2.

Passende tetningsmidler, så som et V-pakningssett, antydet med henvisningstallet 80, omgir pakningsrørdelen 22 og er un-derstøttet på en utvendig, rundtløpende, oppadvendt ansats 81 som er utformet på rørdelen, der dens diameter er innsnevret for å oppta ringpakningen. Pakningssettet 80 er innesluttet mellom ovennevnte ansats 81 og nedre ende lia av låsen 11. Pakningssettet 80 tetter mellom strømningsstyreanordningen 12 og innerveggen i produksjonsrørets mottakerrom (som ikke er vist, men som i dette tilfelle ville utgjøres av rommet i en sidelommedor) på et sted over sideportene i en slik sidelommedor.

Et annet V-pakningssett, antydet ved henvisningstallet 80a, er anordnet rundt forbiføringsrørdelen 30 som vist, og dets øvre ende kan komme i anlegg mot den nedadvendte ansats 82 som er utformet på denne rørdel der dens diameter er innsnevret for å oppta denne pakning. Nedre ende av dette pakningssett un-derstøttes av nedre ende av tilbakeslagsventilhuset 34.

Tilbakeføringsrørdelen 30 er like under gjengene på den øvre ende utstyrt med forbiføringsportorganer i form av et antall forbiførings-sideporter 84 (se fig. 1-C og 5) som forbinder denne rørdelens utside med dens innvendige boring 86. Boringen 86 er innsnevret ved 8 7 nær dens øvre ende, hvorved dannes en ansats 86a, og utvides igjen ved 88 ved sin øvre en-de som vist.

Ventilseteelementet 4 6 er utstyrt med en nedad åpen, blind boring 8 9 som har samme diameter som boringen 87 i forbiføringsrør-delen 30, og er innrettet aksielt på linje med denne, idet begge disse boringer er sentrert på anordningens lengdeakse.

Det skal bemerkes at den utvidede boring 88 i forbiførings-delen kommuniserer med nedre ende av sidekanalene 58 i ventil-seteelementet 46. Hensikten med dette skal forklares senere.

Forbiføringshylsen 92 er anordnet i forbiføringsrørdelen 30 og stenger eller avtetter innledningsvis forbiføringsportene

84, men kan beveges til en stilling hvor disse åpnes, slik det skal beskrives senere.

Forbiføringshylsen 92 er forskyvbart anordnet i forbifø-ringsrørdelens boring 86 og har innsnevret diameter ved 94 for å danne en ansats 95 nær sin øvre ende. En tetningsring så som o-ring 96, som er anordnet i et passende tetningsring-spor nær øvre ende av det innsnevrede diameterparti 94, ligger tettende an mot veggen i forbiføringsrørdelens boring 87. Under ansatsen 95 er forbiføringshylsen utstyrt med en passende tetningsring-utsparing i hvilken en tetningsring så som o-ring 97 er anordnet for å tette mellom forbiføringshylsen og forbi-føringsrørdelen under forbiføringsportene 84, som vist, når forbiføringshylsen er i sin portstengende stilling. Fluider som innføres gjennom forbiføringsportene 84, er således innesluttet i en ringformet utsparing 98 som er utformet, som vist, mellom forbiføringsrørdelen 30 og forbiføringshylsen 92 og avtettet ved sine øvre og nedre ender ved hjelp av tetningsringer henholdsvis 96 og 97, så lenge forbiføringshylsen forblir i sin stengte stilling.

Forbiføringshylsen 92 har en boring 102, hvis øvre parti er innsnevret ved 104. I et tverrgående plan beliggende noe under dens tetningsring 97, er forbiføringshylsen 92 forsynt

med et betydelig antall forbiføringsporter 110 som kan bringes i flukt med forbiføringsportene 84 i forbiføringsrørdelen når forbiføringshylsen 92 er i dens åpne stilling, vist i fig. 4 og 5. For å sikkerstille at forbiføringsportene 84 og 110 vil kommunisere fritt når forbiføringshylsen er i sin åp-ne stilling, er forbiføringsrørdelen 30 fortrinnsvis utformet med en innvendig utsparing, så som utsparingen 112 vist i fig. 4 og 5.

(Alternativt kan en utsparing være utformet på hylsens 92 utvendige overflate.) Hvis så disse porter ikke flukter radi-elt, vil fluider likevel fritt kunne strømme gjennom fordi begge portsett kommuniserer med utsparingen 112. Fluider som strømmer inn i anordningen gjennom portene 84 vil således strømme inn i utsparingen 112. og deretter inn i og gjennom portene 110.

Umiddelbart under forbiføringsportene 110 er forbiførings-hylsen 92 utstyrt med en tredje o-ring 97a som ikke er ulik o-ringen 97, men som tetter under forbiføringsportene, som vist i fig. 4.

Forbiføringshylsen 92 holdes i sin innledningsvis stengte stilling ved hjelp av løsbare organer,, så som bruddstifter 114 og 115, én eller begge, som er anordnet i passende åpnin-ger i tilbakeslagsventilhusets 34 vegg med sine indre ender i inngrep i passende utsparingsorganer 116 og 117 utformet i den utvendige overflate på forbiføringshylsen 92 nær dens nedre en-de. Disse utsparingsorganer 116 og 117 kunne være i form av utvendige ringformede spor. Bruddstiftene 114 og 115 holdes fortrinnsvis på plass ved hjelp av en innretning, så som den løstsittende fastholdingshylse 118 som omsluttet tilbakeslagsventilhuset 34 og innesluttet mellom dens oppadvendte ansats 119 og pakningssettet 80a. Bruddstiftene kan derfor ikke fal-le ut i brønnen, men vil likevel være lett tilgjengelige for utskifting ved å fjerne hylsen 118 under overhaling av anordningen når denne igjen er på overflaten.

Ved å variere størrelsen og antallet av bruddstifter så vel som det materiale de er laget av, så som aluminium, messing, stål eller liknende, kan bruddorganene bringes til å utløse ved hvilken som helst egnet forutbestemt verdi.

Forbiføringshylsens 92 nedre ende virker som et sete for en tilbakeslagsventilinnretning som hindrer tilbakestrømning gjennom anordningen uansett forbiføringshylsens posisjon, på en måte som nå skal beskrives. Fortrinnsvis er en tilbakeslagsventilseteflate,utformet rundt den nederste ende av boringen 102 i forbiføringshylsen, og en slik flate er antydet ved henvisningstallet 120 i fig. 6.

Tilbakeslagsventilinnretningen omfatter et tilbakeslagsventillegeme 122 med en tetningsflate 124 for inngrep med sete flaten 120 som omgir boringen 102 for blokkering av tilbake-strømning gjennom anordningen. Ventillegemet 122 kan beveges mellom åpen og lukket stillingv Der er anordnet en blind boring 126 som har nedadvendt åpning og opptar styrestangen 130, hvis nedre ende er utstyrt med finner 132 som hviler på gulvet 134 i nesestykket 36. Finnene strekker seg under nedre ende av føringen 130 og tillater fluid å strømme mellom dem og inn i utløpsåpningene 39. En fjær 138 bæres av finnene 132 og fjæ-. rens øvre ende hviler mot nedre ende av ventillegemet 122, slik at ventillegemet presses mot lukket stilling. Av monterings-hensyn har en stift 140 som er anordnet i en passende tverråp-ning i styrestangen 130 sine ytre ender i inngrep med den ene av to motstående, i lengderetningen forløpende slisser 141 i ventillegemet for å holde ventillegemet på styringen, men har forøvrig ingen oppgave etter at anordningen er montert.

Fluider som strømmer ned gjennom forbiføringshylsen 92 vil bevege ventillegemet 122 nedover mot kompresjonen i fjæren 138 og tillate slike fluider å strømme rundt ventillegemet 122 og fjæren 138, strømme mellom finnene 132 og ut av anordningen •gjennom utløpsåpningene 39 for derfra å strømme inn i prbduk-sjonsrørets indre. Når denne nedadstrømning opphører, eller når tilbakestrømning utvikles, vil fjæren 138 bevege ventillegemet i inngrep med seteflaten 120 for derved å stenge strøm-ningskanalen mot tilbakestrømning.

Selvsagt vil mottrykk fra produksjonsrøret presse ventillegemet 122 til fast kontakt mot seteflaten 120 og søke å løf-te forbiføringshylsen 92, men bruddstiftene 114 og/eller 115 hindrer slik hylsebevegelse. Når størrelsen av dette mottrykk når en tilstrekkelig verdi, vil imidlertid stiftene 114 og/ eller 115 briste og forbiføringshylsen 92 vil bli tvunget fra sin stengte stilling, vist i fig. 1-C, til sin åpne stilling, vist i fig. 4. Dette mottrykk virker over det areal som avtettes av o-ringen 97a, dvs. over hele forbiføringshylsens 92 tverrsnittsareal, ettersom dens boring 102 er plugget av ventillegemet 122.

Det skal bemerkes at når forbiføringshylsen 92 beveges fra dens stengte stilling (fig. 1-C) til dens åpne stilling (fig.4), vil den lille o-ring 96 nær dens øvre ende beveges ut av boringen 87 i forbiføringsrørdelen, føres tvers over den ring formede utsparing 88 og tettende ligge an mot den blinde boring 89 i ventilsete-elementet 46. Fluider kan da ikke lenger strømme gjennom sidekanalene 58 og inn i og gjennom forbifør-ingshylsen 92, fordi strømning blokkeres av o-ringene 96 og 97 som tetter over og under utsparingen 88, og fluider fra ka-nalene 58 og utsparingen 88 kan ikke strømme inn i øvre ende av forbiføringshylsen. Hovedkanalen gjennom anordningen er således stengt over eller oppstrøms av forbiføringskanalene når forbiføringskanalene er åpne. Dessuten kan fluider som strøm-mer inn i anordningen gjennom innløpsportene 4 2 ikke lenger løfte ventilkulen 60 fra dens sete, ettersom de åpne forbifør-ingsporter 84 og 110 utgjør en bane med mindre strømningsmot-stand.

Forbiføringshylsen 92 vil forbli i sin åpne stilling, vist i fig. 4. Trykket i fluidene som strømmer inn i forbiførings-portene 84 virker likt mot like store o-ringer 97 og 97a og de krefter som derved oppstår, er således like og motsatte og har ingen tendens til å bevege forbiføringshylsen fra dens åpne stilling.

Heller ikke er trykket i kamrene 56 og 98 tilstrekkelig større enn trykket i forbiføringshylsens boring 102, og vil derfor ikke kunne bevege forbiføringshylsen fra dens åpne stilling.

Når forbiføringshylsen er åpen, vil følgelig fluider strøm-me fritt fra produksjonsrørets utside til dets indre gjennom

fluktende forbiføringsporter 84 og 110, strømme nedad gjennom forbiføringshylsen, nedtrykke tilbakeslagsventilen 122, strøm-me mellom vingene 132 og strømme ut av anordningen gjennom ut-løpsåpningene 39. Dersom strømningen skulle opphøre eller til-bakestrømsforhold oppstå, vil bare tilbakeslagsventilen komme til anlegg mot nedre ende av forbiføringshylsen (fig.4) for å hindre tilbakestrømning. Høye strømningshastigheter kan oppnås gjennom anordningen når forbiføringen er åpen. Under slike høye strømningshastigheter kan tilbakeslagsventillegemet 122 være helt nedtrykket, som vist i fig. 6.

Oppadbevegelse av forbiføringshylsen 92 begrenses av inngrep mellom dens utvendig oppadvendte ansats 95 og den innvendig nedadvendte ansats 86a i forbiføringsrørdelen, som vist i fig. 4 .

Ved bruk blir anordningen 10 innbefattende en passende forankringsanordning, så som låsanordningen 11 og strømnings-styreanordningen 12 nedsenket i en brønn på et nedføringsverk-tøy festet til en passende verktøystreng innrettet for wire-eller nedpumpingsoperasjoner og monteres i et passende mottakerrom, så som en sidelommedor, som danner en del av brønnrøret. Anordningen plasseres i et slikt rom slik at dens innløpsporter 4 2 og forbiføringsporter 84 kommuniserer med området på rørets utside og slik at utløpsåpningene 39 kommuniserer med rørets indre. Behandlingsfluider så som korrosjonsinhibitor, eller andre kjemiske fluider, pumpes ned gjennom brønnringrommet på produksjonsrørets utside med tilstrekkelig trykk til å tvinge kulen 60 opp fra setet og tillate gjennomstrømning av fluid gjennom ventilen med en lav, fortrinnsvis meget lav hastighet. Når trykket på rørets utside er tilstrekkelig høyt, vil ventilen åpne for gjennomstrømning av fluid. Når dette trykk fal-ler under den forutbestemte verdi, vil ventilen stenge for å hindre gjennomstrømning av fluider.

Når det blir ønskelig å drepe brønnen, eller på annen måte injiseres fluid i produksjonsrøret med en meget høyere strøm-ningshastighet, økes først trykket i produksjonsrøret i en slik grad at dette trykk som virker på tilbakeslagsventilen og forbiføringshylsen vil avskjære bruddstiftene og føre hylsen til en stilling som åpner forbiføringen, hvoretter fluid så kan injiseres i produksjonsrøret gjennom anordningen med meget høy-ere hastighet. Anordningen kan trekkes opp igjen ved bruk av en verktøystreng som tidligere, men utstyrt med et trekkverk-tøy som vil danne inngrep med trekkflensen 18 på låsen 11, hvoretter en påført oppadrettet kraft vil løse knasten 15 for rota-sjon til ulåst stilling.

En modifisert utførelse av oppfinnelsen er vist i fig. 7-A, 7-B og 8. I disse figurer er anordningen ifølge denne oppfinnelse generelt angitt med tallet 200. I likhet med anordningen 12 på fig. 1-A til 6, omfatter den en lås 11 som kan være nøyaktig lik låsen 11 i den tidligere utføringsform, eller hvilken som helst erstatning for denne ved hjelp av hvilken anordningen kan festes til en strømrørstreng slik at den kan styre injeksjonen av fluider inn i rørstrengen fra dennes utside. Festet til nedre ende av låsen 11 er en modifisert utførelse av strømningsstyreanordningen 212, som har samme oppgave som den nettopp beskrevne anordning 12. Den øvre del av anordningen utgjør en kjemisk injeksjonsventil som kan styre injeksjon av kjemikalier, så som korrosjonsinhibitorer,, paraffinoppløsninger e.l., med meget store strømningshastighe-ter. Den midtre eller mellomliggende del av anordningen ut-gjør en høykapasitet-forbiføringskanal som innledningsvis er stengt som når det erønskelig, kan beveges til en åpen stilling for injeksjon av brønnbehandlings- eller drepefluider i rørstrengen med høye strømningshastigheter, f.eks. for å drepe brønnen eller liknende formål. Den nedre del av anordningen 212 inneholder en tilbakeslagsventil for å hindre tilbakestrøm-ning gjennom anordningen.

Srrømningsstyreanordningen 212 har et hus som er sammen-satt av flere seksjoner. Den øverste husseksjon er en paknings-dor 213 som ved sin øvre ende er fastskrudd til den nedre gjengede ende 214 av låsen 11. Et pakningssett 215 som kan være nøy-akt likt pakningssettet 80 på den første utføringsform, er innesluttet rundt pakningsdoren mellom en oppadvendt ansats på

denne og nedre ende av låsen som vist. Den nedre ende av pakningsdoren 213 er ved 217 innskrudd i øvre ende av belghuset

218, og nedre ende av belghuset 218 er ved 220 påskrudd den gjengede ende av påføringsrørdelen 222 som i sin tur ved 224

er innskrudd i den øvre gjengede ende av tilbakeslagsventilhuset 226. Nedre ende av tilbakeslagsventilhuset 226 er ved 228 fastskrudd til nesestykket 230 som kan være nøyaktig likt et nesestykke 36 ifølge den foregående utføringsform.

Det skal bemerkes at belghuset 218 er utstyrt med minst én, men fortrinnsvis flere innløpsporter 234, og at nesestykket 230 er utformet med et antall utløpsporter 236. En hovedstrøm-ningskanal som skal beskrives senere, er utformet gjennom anordningen og strekker seg fra innløpsportene 234 til utløpspor-tene 236. En modifisert ventilseteinnretning 238 med en gjennomgående midtkanal 239 er utstyrt med en herdet seteinnsats 240 med en seteflate 241 som omgir kanalen 239 og kan danne inngrep med ventilsténgeren 24 2 som bæres på nedre ende av ventillegemet 244 som er festet til nedre ende av en belg 246 hvis øvre ende ved 248 er festet til nederste ende av paknings-rørdelen 213. I og over belgen 246 er et kammer 248 som ved sin øvre ende stenges av nedre ende av låsen 11. Denne forbin-

deise er avtettet ved hjelp av tetningsringen 250.

Om ønskelig kan kammeret 24 8 fylles med en gassladning med et trykk over atmosfæretrykket, slik at denne gassens ut-videlseskraft i belgen vil virke som en spennkraft i denne som søker å bevege ventilstengeren 242 til anlegg mot setets 238 seteflate 241. Om ønskelig kan også en skruefjær 252 plasseres i kammeret 248 som vist med sin øvre ende i anlegg mot en reguleringsskrue 254 og sin nedre ende i anlegg nedad mot fjærstyringen 256 som i sin tur understøttes av en stang 258 som strekker seg oppad fra ventilstengeren 244. Fjæren 252 vil således virke til å utvide eller forlenge belgen og virke på denne med en nedadrettet spennkraft som søker å bevege ventilstengeren 242 mot ventilsetet 241. Dersom der er en gassladning i kammeret, vil kraften på grunn av gassen og kraften på grunn av fjæren samvirke og utøve en nedadrettet kraft som søker å utvide belgen og stenge ventilen. Om ønskelig, kan fjæren brukes uten gassladningen. På den annen side kan om ønskelig gassladningen brukes uten fjæren. Det vil vanligvis være ønskelig å bruke begge.

Det skal bemerkes at reguleringsskruen 254 er innskrudd i gjengene ved øvre ende av pakningsrørdelen 213 og at disse gjenger er tilstrekkelig lange til å tillate et stort regule-ringsområde, slik at ventilen kan reguleres til å svare på et stort område av forutbestemte trykk. Videre skal det bemerkes at selv om fjæren og/eller gasstrykket i belgkammeret 248 på-fører en spennkraft på belgen som søker å stenge ventilen, vil trykket av fluider som strømmer inn i anordningen gjennom inn-løpsportene 234 som omgir belgen og virker på dens utside, søke å sammentrykke belgen og derved skape en kraft som søker å åpne ventilen. Når ventilen er stengt, vil samtidig trykk i ventilsetets 238 kanal 239 også virke mot det parti av ventilstengeren 242 som er utsatt for trykkene i ventilsetets 238 boring 239, hvilke trykk søker å løfte ventilen fra setet.

Når trykket i fluider som strømmer inn gjennom innløp 234 når en tilstrekkelig.størrelse, vil belgen bli sammentrykket og ventilen løftes fra setet. Når trykket avtar til en forutbestemt lav verdi vil likeledes fjæren og/eller ladningstryk-ket i belgen bli tilstrekkelig til å bevege ventilstengeren 242 til anlegg mot. ventilsetet for å stenge brønnen.

Kanalen 239 gjennom ventilsetet kan fortrinnsvis være ganske liten for meget små spenningshastigheter.

Forbiføringsrørdelen 222 er utstyrt med et antall sideporter 262, og disse porter er beliggende mellom nedre ende av belghuset og øvre ende av den nedre pakningsseksjon 215a, som kan være nøyaktig lik den tidligere beskrevne pakningsseksjon 215. Denne pakningsseksjon er innesluttet mellom en nedadvendt ansats på pakningsrørdelen beliggende umiddelbart under sideportene 262 og øvre ende av tilbakeslagsventilhuset 226. Disse sideporter 262 i forbiføringsrørdelen danner en forbi-føringskanal fra anordningens utside til dens indre. Det skal bemerkes at boringen 266 i forbiføringsrørdelen står i direkte kommunikasjon med boringen 239 i ventilsetet ved dens øvre ende, og at boringen 266 står i direkte kommunikasjon ved dens nedre ende med boringen 270 i tilbakeslagsventilhuset. Det vil således være klart at der er tilveiebragt en kanal mellom innløpsportene 234 og utløpsportene 236, og at fluider som strømmer inn i belghuset 218 gjennom innløpsportene 234 kan strømme gjennom ventilsete-åpningen 239 gjennom boringen 266 i forbiføringsrørdelen og gjennom boringen 270 i tilbakeslagsventilhuset for å nå frem til utløpsportene 236 gjennom hvilke slike fluider kan strømme ut i produksjonsrøret.

Forbiføringsportene 262 i forbiføringsrørdelen 222 er normalt stengt ved midler så som hylseventil 272 som innledningsvis er anordnet som vist med et uperforert parti beliggende rett overfor forbiføringsportene 262 og har et par o-ringer 273 og 274 som avtetter henholdsvis over og under forbiførings-portene 262. En annen o-ring 275 er anordnet på hylseventilen som vist av en grunn som snart skal forklares. o-ringene 273, 274 og 275 kan være identiske. Mellom o-ringene 274 og 275 er forbiføringshylsen utformet med et antall sideporter 276 som kan bringes i flukt med forbiføringsportene 262 i forbiførings-rørdelen ved å bevege forbiføringshylsen oppad på en måte som snart skal beskrives. Forbiføringshylsen er innledningsvis plassert i stilling som vist i fig. 7-B, og dens nedadbevegel-se begrenses ved at dens nedre ende kommer til anlegg mot den oppadvendte ansats. 278 i tilbakeslagsventilhuset 226, mens dens oppadbevegelse begrenses av en fjærring 280 som bæres i et innvendig ringspor 282 utformet i hylsen som vist. Fjæringen fjærer utover slik at den vil ligge an mot sporet 283 i tilbakeslagsventilhuset, men på grunn av skråflaten 284 ved dens øvre ende vil den løsne når en tilstrekkelig stor oppadrettet kraft påvirker hylsen på en måte som skal beskrives. Forbiføringshylsen kan beveges til sin øvre stilling der dens øvre ende ligger an mot ventilsetets 238 underside og der dens sideporter 276 er i flukt med forbiføringsportene 262. I denne stilling spenner fjæringen 280 utover til inngrep med sporet 285 og den rette ansats ved fjæringens bunnende og den rette ansats ved sporets 285 bunn samvirker til å låse forbi-føringshylsen i portåpningsstilling, slik at den ikke deretter kan returneres til sin portstengningsstilling. Når forbifø-ringshylsen er i sin åpne stilling med dens porter i flukt med forbiføringsportene i huset, kan fluider injiseres fra anordningens utside inn i produksjonsrøret gjennom forbiføringska-nalene og inn i boringen 277 i forbiføringshylsen ved betydelig høye hastigheter.

Forbiføringshylsens 272 nedre ende er utstyrt med en rundt boringen 277 utformet tilbakeslagsventil-seteflate 278 som kan oppta et tilbakeslagsventillegeme 288 som er teleskopmes-sig montert over en styring 289 med finner 290 som hviler på nesestykkets 230 gulv 291. En tverrstift 292 passerer gjennom styringen og dens ender er anordnet i en langstrakt sliss 293 som er utformet i ventillegemet 288 som vist for å begrense tilbakeslagsventilens bevegelse i forhold til styringen under montering og inntil anordningen er ferdig montert. Om ønskelig kan en fjær så som fjæren 294 være plassert, rundt styringen og under tilbakeslagsventillegemet slik at fjæren, slik den understøttes av finnene 290, vil skyve ventillegemet 288 oppad til anlegg med ventilseteflaten 287 på forbiføringshylsens nedre ende. Lengden av slissene 293 i ventillegemet er tilstrekkelig til å sikre at tilbakeslagsventilen vil danne inngrep med seteflaten selv når tilbakeføringshylsen er i sin øvre stilling som vist.

I den hensikt å- åpne forbiføringen gjennom strømnings-styreanordningen økes trykket i produksjonsrøret for å presse tilbakeslagsventillegemet 288 oppad mot nedre ende av forbi-føringshylsen med tilstrekkelig kraft til å bevirke at fjæringen 280 beveges fra det nedre spor 283 til det øvre spor 285

for å plassere forbiføringshylsen med dens sideporter 276

i flukt med forbiføringsportene 262. Etter at forbiførings-hylsen er ført til dens åpne stilling, kan fluider injiseres fra anordningens utside inn i produksjonsrøret og forbi tilbakeslagsventilen omønskelig. Etter at forbiføringshylsen er omstilt til åpen stilling, vil den bli der, idet fjærringen som er i inngrep med sporet 285 vil hindre den fra å gå tilbake til stengt stilling.

Det er således vist at der er tilveiebragt en anordning som kan monteres i og fjernes fra en brønn ved hjelp av en, verktøystreng som nedsenkes i brønnen ved hjelp av passende velkjente wire- eller nedpumpingsmetoder, at anordningen vil styre injeksjon av fluider i brønnrøret med en lav strømnings-hastighet når fluidtrykket på produksjonsrørets utside er av tilstrekkelig høy verdi, at når det er ønskelig å injisere fluider så som vann eller andre drepefluid i produksjonsrøret med en meget høyere hastighet, økes produksjonsrørtrykket over trykket på rørets utside i en forutbestemt grad for å åpne forbiføringskanalen i anordningen for å tillate injeksjon av fluider i røret med en meget høyere hastighet, f.eks. for å bidra til å drepe brønnen, at med den ene eller andre injek-sjonshastighet og med forbiføringen enten åpen eller stengt, kan strømning ikke finne sted gjennom anordningen i motsatt retning (fra produksjonsrøret til foringsrøret), og at når forbiføringskanalen er åpen, vil strømningskanalen gjennom ventilen automatisk bli stengt oppstrøms av denne.: Videre er det vist at en annen utføringsform av oppfinnelsen er tilveiebragt som tjener samme formål som den tidligere utføringsform, at fluider så som kjemikalier kan injiseres med meget lave hastigheter gjennom den øvre del av ventilen som styres av belgen og/eller fjær, og at når det er nød- vendig, kan forbiføringen gjennom ventilen åpnes for å mulig--gjøre injeksjon av fluider så som drepefluider med en meget

meget høyere hastighet.

Det er således vist at anordningen ifølge denne oppfinnelse oppfyller alle de formål som er angitt i beskrivelsens inn-ledning, og det skal forstås at endringer i formen, størrelsen og arrangementet av deler kan foretas av de som er fagmenn på området uten å avvike fra oppfinnelsestanken.

Claims (27)

1. Anordning for styring av strømning mellom innsiden og utsiden av en brønnstrømningsleder,karakterisert vedat den omfatter: a. et hus som kan tilkoples strømningslederen og har innløps-organer og utløpsorganer og en hovedstrømningskanal som forbinder innløpskanalene med utløpsorganene, b. en ringformet ventilseteinnretning i huset som danner en seteflate som omgir hovedstrømningskanalen, c. ventilinnretning innbefattende en ventilspiss som kan danne inngrep med seteflaten for å styre strømning gjennom setet, d. en forbiføringskanal som forbinder husets utside med ho-vedstrømningskanalen på et sted mellom utløpsorganene og det ringformede ventilsete, e. en innretning som innledningsvis stenger forbiføringskana-len og kan beveges til åpen stilling når trykket ved ut-løpsorganene overskrider trykket ved innløpsorganene med en forutbestemt verdi, og f. en betjeningsinnretning for ventilinnretningen, innbefattende :

1. en innretning for å skyve ventilspissen mot en still-ling der den er i inngrep med seteflaten, og II. en trykkpåvirkbar innretning for å skyve ventilspissen bort fra seteflaten når trykket på husets utside når en forutbestemt verdi.

2. Anordning ifølge krav 1,karakterisertved at forbiføringskanalen omfatter portorganer i veggen til huset og at innretningen for innledningsvis å stenge forbifør-ingskanalen er en hylseventil i huset og er bevegelig mellom en portstengende stilling og en portåpnende stilling.

3. Anordning ifølge krav 2,karakterisertved at den omfatter tetningsorganer for tetning mellom huset og hylseventilen for å hindre fluidstrøm gjennom forbiførings-kanalen.

4. Anordning ifølge krav 3,karakterisertved at tetningsorganene omfatter fjærende tetningsringer som tetter mot langsgående motstående sider av forbiføringsport-organene og at arealene som derved avtettes ikke er like store.

5. Anordning ifølge krav 4,karakterisertved at forskjellen mellom de ulike arealer som avtettes av de fjærende tetningsringer reagerer på høyt trykk i strømningskana-len for å føre hylseventilen til portåpnende stilling.

6. Anordning ifølge krav 5,karakterisertved at den omfatter utløsbare organer som holder hylseventilen i dens innledende portstengende stilling og kan frigjøres for å tillate bevegelse av hylseventilen til portåpnende stilling når trykket i utløpet overstiger trykket på husets utside med en forutbestemt verdi.

7. Anordning ifølge krav 6,karakterisertved at de fjærende tetninger omfatter o-ringer som bæres i passende utvendige ringformede spor som er utformet i partier av hylseventilen med ulike diametere, og at de utløsbare organer omfatter minst én bruddstift i inngrep mellom hylseventilen og huset, hvilken bruddstift vil briste når trykket i huset overstiger, trykket på husets utside med en forutbestemt verdi for å løsgjøre hylsen for bevegelse fra portstengende til portåpnende stilling.

8. Anordning ifølge krav 7,karakterisertved at a. hylseventilen har minst én sideåpning i sin vegg som kan innrettes i flukt med forbiføringsportorganene når hylseventilen er i portåpnende stilling, og at b. o-ringene som bæres på hylseventilen omfatter et par o-ringer for avtetting på langsgående motstående sider av forbiføringsportorganene, idet o-ringparet er av samme størrelse.

9. Anordning ifølge krav 8,karakterisertved at den omfatter organer på huset og hylseventilinnretningen som kan danne inngrep for å stenge hovedstrømningskanalen på et sted over forbiføringsportorganene når hylseventilinnretningen er i portåpnende stilling.

10. Anordning ifølge krav 9,karakterisertved at den omfatter: a. i huset anordnet tilbakeslagsventilseteinnretning som danner en tilbakeslagsventilseteflate som omgir hoved-strømningskanalen; og b. i huset anordnet tilbakeslagsventil-innretning som innbefatter et tilbakeslagsventil-legeme for inngrep med tilbakeslagsventil-seteflaten for å hindre tilbakestrømning gjennom strømningskanalen.

11. Anordning ifølge krav 10,karakterisertved at den ringformede tilbakeslagsventil-seteflate er utformet på hylseventilinnretningen og at tilbakeslagsventilinnretningen videre omfatter, organer for å trykke tilbakeslagsventillegemet mot tilbakeslagsventilflaten.

12. Anordning ifølge krav 11,karakterisertved at ventilbetjeningsinnretningen for å trykke ventilspissen mot åpen og lukket stilling omfatter: en avtettet kammerinnretning i huset i avstand fra innløps-portorganene på motsatt side av disse fra utløpsportorga-nene og som er plugget i den ene ende og avtettet nær sin annen ende av et stempel som bærer en fjærende tegning i inngrep med kammerets innervegg, hvilket kammer inneholder en kompressibel gass, idet ventillegemet er forbundet med stempelet, hvilket stempel trykkes mot lukket stilling av den kompressible gass i det avtettede kammer for å trykke ventilspissen mot det ringformede ventilsete, idet stempelet utsettes for trykk på strømningslederens utside og reagerer på dette ved å bevege ventillegemet til åpen stilling.

13. Anordning ifølge krav 12,karakterisertved at den videre omfatter: a. fjærorganer i det avtettede kammer som skyver hovedventil-legemeinnretningen mot lukket stilling, og b. organer for regulering av fjærorganenes belastning for derved å regulere det trykk ved hvilket hovedventillegeme-. innretningen beveges bort fra hovedseteoverflaten.

14. Anordning ifølge krav 13,karakterisertved at den omfatter låseorganer på huset som tilbaketrekkbart forankrer anord-dningen i låst og avtettet tilstand i et mottakerrom som utgjør del av strømningslederen i brønnen.

15.. Anordning ifølge krav 14,karakterisertved at organene for lukking av strømningskanalen over forbifør-ingsportinnretningen når hylseventilinnretningen er i lukket stilling, omfatter: a. strømningskanalen i hoveddelen har et parti som strekker seg fra husets nedstrømsende til en blind ende beliggende utenfor forbiføringsportorganene og har et ringformet spor i veggen mellom forbiføringsportorganene og blindenden; b. en over blindenden utformet tverrkanal som har minst én av sine ender i forbindelse med innløpsportorganene; c. et langsgående sentralt boringsparti som strekker seg nedad gjennom den ringformede seteflate og kommuniserer med tverrkanalen; d. minst én langsgående eksentrisk kanal, hvis ene ende munner ut i det ringformede spor i strømningskanalen under blindenden og hvis andre ende munner ut i kammeret under stempelet, e. hvorved når hylseventilen beveges til en stilling som åpner forbiføringsportorganene, den mindre tetningsring som bæres på denne beveges tvers over det ringformede spor i strømningskanalen og opptas i inngrep i blindpartiet av strømningskanalen utenfor det ringformede spor for å stenge strømningskanalen.

16. Anordning for styring av strømning mellom innsiden og utsiden av en brønnstrømningsleder,karakterisert vedat den omfatter: a. en husinnretning som kan forbindes med strømningslederen og har innløpsorganer og utløpsorganer og en hovedstrøm-nirigskanal som forbinder innløpsorganene med utløpsorganene;' b. en ringformet ventilsete-innretning i husinnretningen som danner en seteflate som omgir hovedstrømningskanalen; c. ventilorganer innbefattende en ventilspiss som kan danne inngrep med seteflaten for styring av strøm gjennom denne; d. en forbiføringskanal som forbinder husinnretningens utside. med hovedstrømningskanalen mellom ventilseteinnretningen og utløpsorganene; e. organer som innledningsvis stenger forbiføringskanalen og kan beveges til en stilling., som åpner f orbif øringska-nalen når trykket ved utløpsorganene overstiger trykket ved innløpsorganene med en forutbestemt verdi; og f. en betjeningsinnretning for ventilinnretningen omfattende: I. en belginnretning som har en trykkpåvirkbar flate og er innkoplet mellom husinnretningen og ventilspissen, og II. ekspanderbare organer i belgen som påfører en kraft for utstrekning av belgen for å bevege ventilspissen i inngrep med den ringformede seteflate når kraften fra den ekspanderbare innretning overstiger kraften av trykket ved innløpsorganene som virker på belgens trykkpåvirkbare flate, hvilken belg trekker seg sammen for å bevege ventilspissen bort fra seteinnret-ningen når trykket virker på belgens trykkpåvirkbare flate utvikler en kraft som overstiger kraften fra den ekspanderbare innretning i belgen.

17. Anordning ifølge krav 16,karakterisertved at forbiføringskanalen omfatter forbiføringsportorganer i veggen til husinnretningen og at innretningen for innledningsvis å stenge forbiføringskanalen er en hylseventil i husinnretningen som kan beveges mellom portstengende og portåpnende stillinger.

18. Anordning ifølge krav 17,karakterisertved at den omfatter fjærende tetningsorganer for tetning mellom husinnretningen og hylseventilen for å hindre strømning av fluider mellom disse.

19. Anordning ifølge krav 18,karakterisertved at den omfatter løsbare organer som holder hylseventilen i dens opprinnelige portstengende stilling og kan løses for å tillate bevegelse av hylseventilen til portåpnende stilling når trykket i utløpet overskrider trykket i innløpet med en forutbestemt verdi.

20. Anordning ifølge krav 19,karakterisertved at a. hylseventilen har minst én sideport i sin vegg som kan bringes i flukt med forbiføringsportorganene når hylsen er i portåpnende stilling, og b. fjærtetningsorganene for tetning mellom husinnretningen og hylseventilen omfatter o-ringer som bæres i utvendige ringformede spor på hylseventilen og er anordnet med inn-byrdes avstand på hver side av forbiføringsportorganene i husinnretningen når forbiføringshylsen er i den portstengende stilling.

21. Anordning ifølge krav 20,karakterisertved at den omfatter: a. en tilbakeslagsventil-innretning i husinnretningen som danner en tilbakeslagsventilseteflate som omgir hoved-strømningskanalen, og b. en tilbakeslagsventil-innretning i husinnretningen innbefattende et tilbakeslagsventil-legeme som kan danne inngrep med tilbakeslagsventil-seteflaten for å hindre til-bakestrømning gjennom hovedstrømningskanalen.

22. Anordning ifølge krav 21,karakterisertved at den ringformede tilbakeslagsventil-seteflate er utformet på hylseventilinnretningen og at tilbakeslagsventil-innretningen videre omfatter fjærorganer for å trykke tilbakeslagsventillegemet mot tilbakeslagsventil-seteflaten.

23. Anordning ifølge krav 22,karakterisertved at de løsbare organer for å holde hylseventilen i dens innledende portstengende stilling omfatter: a. en fjærring som bæres i et utvendig ringformet spor på hylseventilen og strekker seg utad utenfor dens omkrets, hvilken fjæring kan sammentrykkes til en stilling der den ikke strekker seg utenfor hylseventilens omkrets, og b. et første innvendig spor i husinnretningen som innledningsvis danner inngrep med hylse\æritilens fjæring for å holde hylseventilen i portstengende stilling og kan utløses for å tillate bevegelse av hylseventilen til portåpnende stilling.

24. Anordning ifølge krav 23,karakterisertved at organene for å holde hylseventilen videre omfatter: et annet innvendig ringformet spor i husinnretningen i avstand fra det første innvendige spor og kan danne inngrep med fjærringen for å holde hylseventilen i den portåpnende stilling.

25. Anordning ifølge krav 24,karakterisertved at den ekspanderbare innretning i belginnretningen er en kompressibel gass for utvidelse av belginnretningen for å tryk-;ke ventilspissen mot det ringformede ventilsete.

26. Anordning ifølge krav 24,karakterisertved at den ekspanderbare innretning i belginnretningen omfatter fjærorganer i belgen for å påføre en kraft som virker til å utvide belgen for å trykke ventilspissen mot ventilsetet.

27. Anordning ifølge krav 26,karakterisertved at den omfatter: a. en reguleringsskruinnretning for å variere kompresjonen i fjærinnretningen hvorved ventilbetjenings-innretningen kan justeres til å reagere på et trykk av forutbestemt verdi ved innløpsorganene, og b. låsemutterorganer for å sikre posisjonen til regulerings-skrueinnretningen for bibehold av reguleringen av regule-ringsskrueinnretningen.