NO813928L - Fremgangsmaate til oppberedning av kondensat av urinstoff-produksjonsanlegg - Google Patents

Description

Oppfinnelsen vedrører en fremgangsmåte til oppberedning av kondensat fra urinstoff-produksjonsanlegg med et innhold på urinstoff i størrelsesordenen på 50 mg/l og av biuret i størrelsesorden på 2 mg/l ved hjelp av oksydasjon.

Annet kondensat fra produksjonsanlegg er et hjelpestoff og

er vanligvis for verdifullt til å bortføre som avfalls-

stoff.

Ved fremstilling av urinstoff (NH2)2CO + H20 fremkommer et kondensat som er forurenset med urinstoff og biuret til kon-sentrasjoner på 200 mg/l, respektiv 5 mg/l. Ved kokning kan en vesentlig del av disse forurensninger drives ut, således f.eks. inntil 50 mg/l urinstoff og til ca. 2 mg/l biuret. Dette del-vis rensede kondensat lar seg uten videre anvende som kjelematevann for lavtrykk-dampkjeier.

Moderne urinstoff-produksjonsanlegg er del av et kjemisk storanlegg hvori det anvendes reaksjonsvarme ved høyest mulig driftstrykk, således f.eks. ved 80 - 130 bar til dampfrem-bfingelse i høytykk-dampkjeier. Da de kjemiske storanlegg på grnnn av dannelsen av betraktelig reaksjonsvarmemengde har høyt behov for kjelematevann av høy kvalitet bør mest mulig alt dannet kondensat opparbeides.

Videre er det kjent å oksydere forurensningene urinstoff og biuret på oksydasjonsmidler som hypobromit, klorlut eller salpetersyrling mest mulig til nitorgen og karbonsyre. Denne metode stranderimidlertid på det faktum at det ikke lar seg oppnå en fullstendig oksydering ved lave restkonsentrasjoner.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å oppberede

et allerede ved kokning oppberedt kondensat fra et urin-stof f -produksjonsanlegg såvidt at det har kjelematevann-kvalitet for høytrykk-dampkjele.

Overraskende ble det funnet at denne oppgave løses ved

oksydasjon under forhøyede temperatur- og pH-verdier.

En spesielt høy renhetsverdi oppnås når oksydasjonen av kondensatet som skal oppberedes gjennomføres ved temperaturer over 60°C og ved pH-verdier over 8.

Som foretrukkede oksydasjonsmidler har det vist seg klor, ozon og hypobromit.

Den følgende sammenligning av gjennomførte forsøk viser virkningen av fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen.

Forsøksrekke 1, vanlig oppberedning

Forsøksvannets sammensetning:

For å få et vann med en viss puffervirkning anvendes for oksydasjonsforsøk med klorlut ikke et fullavsaltet vann,

men en vannblanding fortynnes med en del drikkevann og med 9 deler helavsaltet vann og blandes deretter med 15 mg urinstoff/l.

pH-verdien utgjør 6,8 og ledningsevnen 130 y S/cm.

Ved økende tilsatte mengder av aktivt klor fastslås ved klor-fortæringen, dvs. målet for klornedgang er mål for foregått oksydasjon.

Et ytterligere forsøk gjennomføres med kloring av forsøks-vannet med etterfølgende aktivkullbehandling og tidligere kloring:

Dette forsøksvann underkastes en aktivkull-behandling. Aktivt klor er ikke mer påvisbart. En gjentatt tilsetning av samme klormengde som -ovenfor medfører igjen klorfortæring på 5 0

og 33%.

Dette er et bevis for at 1. oksydasjon ikke forløp fullstendig.

I fortsettelse av forsøksrekken filtreres det etter den ytterligere klortilsetning dannede vann over koplingen aktivkull-filter, blandingslagring-ioneutveksler. Et klor-innhold etter aktivkull-filteret er ikke påvisbart og ledningsevnen etter blandingslagringen utgjør 0,05 y S/cm.

Det etter blandingslagringen dannede avløp med overnevnte ledningsevne ble for kontroll igjen blandet med:

i

På tross av den utmerkede ledningsevne var det videre oksyderbart stoff til stede.

Forsøksrekke 2. oppberedning ifølge oppfinnelsen

Det anvendes samme forsøksvann og blindprøve som i forsøks- rekke 1. Hertil oppvarmes forsøksvannet til 80°C og pH inn-stilles på større enn 9, f.eks. til 9,8.

Etter en etterfølgende filtrering med aktivkull og en blandingslagring-ioneutveksler har forsøksvannet en restledeevne

l på 0,05 y S/cm.

For sluttkontroll ble avløpet fra blandingslagringsfilteret igjen blandet med 120 mg Cl2/1 og etter en innvirkningstid på 16 t ved værelsetemperatur undersøkes klorfortasringen. Derved viser det seg overraskende for forsøksvannet en klorfortæring på 0%, dvs, samme verdi som for blindprøven.

Det tekniske fremskritt fremgør av det mindre behov av råvann for et kombinert ammoniakk- og urinstoff-produksjons-) anlegg. Således beregner det seg f.eks. for et slikt produksjonsanlegg med kapasitet på 1000 tato ammoniakk og 1550 tato urinstoff et reaksjonsvannfall fra urinstoff-anlegget på 46 m 3 /t og et råvannbehov for det samlede anlegg på o ca. 70 m<3>/t innbefattende vannbehovet av strømfrembringelse over i dampturbingeneratorer for drift i produksjonsanlegget. Oppberedes det dannede reaksjonsvann fra urinstoffproduksjons-anlegget etter fremgangsmåten ifølge oppfinnelsen kan råvann-mengden rundt 46 m 3/t reduseres til 24 m3/t.

Claims (2)

1. Fremgangsmåte til oppberedning av kondensat fra urinstoff-produksjonsanlegg med et innhold av urinstoff i størrelses-orden på 50 mg/l og biuret i størrelsesorden på 2 mg/l ved oksydasjon, karakterisert ved at oksydasjonen gjennomføres under forhøyet temperatur- og pH-verdi.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, karakterisert ved at kondensatets temperatur ligger over 60°C og dets pH-verdi over 8.