NO812899L - Glidebryter med sneppertvirkning. - Google Patents

Description

Glidebryter med sneppertvirkning

Den foreliggende oppfinnelse vedrører elektriske brytere

som finner anvendelse ved kobling av elektrisk energi og ved kobling av elektriske signaler på meget lave energinivåer. I .forbindelse med mange kategorier av koblingskrav må kontaktene åpne og lukke seg med en positiv sneppertvirkning, idet sneppert-bevegelsen er uavhengig av den fart operatøren beveger bryter-utløserdelen med. Videre må disse typer brytere konstrueres slik at den bevegelige kontakt skal komme til ro i den fullstendige på- eller fullstendige av-stilling og ikke ved noen mellomliggende posisjon. Videre må utvalgte kontakter når ut-løserdelen frigjøres av operatøren, forbli i den på- eller av-stilling som de sist ble beveget til av operatøren.

Tidligere ble de ovennevnte ønskede egenskaper fremskaffet primært ved hjelp av det som var kjent som presisjons-sneppert-brytere. Disse brytere er ofte dyre å fremstille. Ved glide-bryteren med sneppertvirkning i henhold til den foreliggende oppfinnelse oppnår man de ovenfor beskrevne driftshensikter,

og den er forholdsvis enkel og rimelig å fremstille.

I det følgende vil oppfinnelsen bli beskrevet under henvisning til den vedføyde tegning. Fig. 1 viser et sidesnitt omfattende forskjellige innvendige elementer ved bryteren ifølge oppfinnelsen. Fig. 2 er et snitt tatt hovedsakelig etter linjen 2-2 på fig. 1 og anskueliggjør i detalj bryterens kontakter. Fig. 3 er et snitt tatt hovedsakelig etter linjen 3-3 på fig. 1 og anskueliggjør i detalj fjærsperreorganene på kontaktbæreren og deres forhold til sperreorganene på huset. Fig. 4 er et gjennomskåret perspektivriss som viser sperre-fjærorganene ifølge oppfinnelsen.

Bryteren er sammensatt av et bokslignende støpt plasthus

10 som har en åpen bunn 11. Toppen av huset er lukket med unn-tagelse av en langstrakt uttagning 14 som tillater håndtaket 16

på en utløserdel 20 å rage opp derigjennom. Utløserdelen 20 kan gli frem og tilbake mellom ytterstillinger hvor motsatte ende-flater av håndtaket 16 kommer til anlegg mot motsatte ender av uttagningen 14. Monteringsfliker 22 og 24 med respektive mon-teringshull 26, 28 strekker seg utover fra motsatte sider av toppen av huset 10.

Som det vil' ses av fig. 1 og 2, har bunnpartiene av motsatte innvendige sidevegger av huset 10 støpt i ett med seg seks par av overfor hverandre anordnede spor 32a, 32b - 4 2a, 4 2b som er innrettet til glidbart å motta respektive stasjonære kontakter 32, 34, 36, 40 og 42. Parene av overfor hverandre anordnede spor strekker seg til den åpne bunn av huset 10 og slutter av omtrent ved midtpartiet av sideveggene.

De stasjonære kontakter er like og har klemmer 32c - 42c som strekker seg gjennom et stivt isolerende klemmebrett 48. Toppartiene av de stasjonære kontakter er brede og er formet til endefliker, f.eks. som ved 32t på fig. 2, som kommer glidbart til inngrep i et par av de mot hverandre vendende spor 3 2a, 3 2b for fast befestigelse i huset 10. Sporene slutter av ved sine topp-ender ved et fortykket parti 50 av huset, hvilket blokkerer ytterligere innsetting av kontaktene. Det midtre parti av hver kontakt, f.eks. mellom flikene 32t, bøyer seg utover for å

komme til inngrep med glidekontakten, slik det vil bli forklart i det følgende. Det skal forstås at de partier av de stasjonære kontakter som befinner seg mellom bunnendene av klemmene og de brede toppartier, kan bøyes og formes på en hvilken som helst måte for å oppnå det ønskede avstandsforhold mellom tilstøtende kontakter og mellom parallelle rader av klemmene.

Klemmebrettet 48 er anordnet på motsatte sidekanter med utragende fliker som passer inn i motsvarende formede uttagninger ved bunnene av sideveggene av huset 10 for således å feste klemmebrettet til huset. Plastsideveggene er tilstrekkelig bøyelige til å tillate enkel montering og demontering av klemmebrettet og huset. Eventuelt kan der benyttes andre passende festeorganer. For eksempel kan det indre av de bøyelige sidevegger av huset 10 være forsynt med sperreorganer eller mothaker som løsbart kommer til inngrep med rette kanter av klemmebrettet for fastholdelse av dette i huset.

En kontaktbærer 60 av støpt plast er anordnet mellom sideveggene av det hule rektangelformede hus 10 og er innrettet til å gli på toppflaten av klemmemonteringsbrettet 48. Som vist på fig. 1 og 2 er de nedre partier av de motsatte sidevegger av kontaktbæreren 6 0 utført med under støpeprosessen tildannede par av mot hverandre vendende spor, henholdsvis 62, 64 og 66, 68. Langstrakte rektangelformede glidekontakter 74 og 7 6 har ender

som er utformet som fliker som kan føres inn i sporene 62, 64

og 66, 68. I uttagningene 78a og 80a er der anordnet skruefjærer 78 og 80 som forspenner de respektive glidekontakter 7 4 og 76 utover til glidekontakt med utvalgte stasjonære kontakter.

Som det kan ses av fig. 1 og 3, er der nær de motsatte ender av kontaktbæreren 60 anordnet to par støpte ribber eller finner 82, 84 og 86, 88 som strekker seg oppover fra toppflaten av kontaktbæreren. Toppene av finnene 82, 84, 8 6 og 88 er i glidende berøring med blunnflaten av utløserdelen 20. Således posisjonerer finnene 82, 84, 86 og 88 kontaktbæreren 60 i huset 10 og forhindrer kontaktbæreren fra å kile seg fast under glide-bevegelsen.

En fjærsperredel 100 av støpt plast er også plassert på toppen av kontaktbæreren 60. Fjærsperredelen 100 er passende støpt som en enhet og innbefatter en lukket sløyfe eller bånd av hovedsakelig rektangelform som utgjør et basissperreorgan 102. To utoverragende knaster 104 og 106 er anordnet ved midtpartiet på motsatte langsgående sider av basissperredelen 102. En formet midtre plate eller strimmel 110 har en midtre forhøyning 112 som strekker seg mellom de to ender av basisdelen 102 og tjener som et fjærorgan slik det vil bli forklart nedenfor. Som det fremgår av figurene 1 og 3, er der i ett med det midtre endeparti av toppflaten av kontaktbæreren 60 påstøpt små rektangelformede nøkler 114 og 116. Respektive rektangulære hakk 120, 122 i bunn-senteret av hver av basissperredelen 102 passer over nøklene 114 og 116 og bidrar til posisjoneringen av fjærlåsedelen 100. Finnene 82, 84, 86 og 88 er også slik formet og posisjonert at de mottar endene av midtplaten 110 og innsiden av endebena av basissperredelen 102 og holder denne i sin ønskede faste posisjon på kontaktbæreren 60.

Hver av de motsatte indre sidevegger av huset 10 er utført med vertikalt forløpende avrundede forhøyninger 126, 128 som er støpt i ett med huset og rager innover mot sentrum av dette. Knastene 104 og 106 på sidebena av basissperredelen 102 er plassert på en høyde som stemmer overens med respektive for-høyninger 126 og 128 på huset 10. De tynne plastsideben av basissperredelen 102 er bøyelige og fjærlignende og vil gi etter for å tillate at deres knaster 104 og 106 kan passere over for-høyningene 126 og 128 på innersiden av veggene av huset 10.

Bunnflaten -av bryterutløserdelen 20 har som det fremgår

av fig. 1, et V-formet hakkparti 140 med to skrå kamflater 142

og 14 4 støpt i ett med utløserdelen. Det V-formede hakkparti 140 er så bredt at det favner et par av finnene 82, 84 eller 86, 88 slik det vil bli forklart nedenfor. Forhøyningen på midtplaten eller strimmelen 110 på fjærsperredelen 100 er innrettet til å passe inn i bunnen av det V-formede hakk mellom de skrå kamflater 142 og 144. Flaten 110 er av tynt plastmateriale og er bøyelig og fjærlignende. Slik det best fremgår av fig. 4, har platen 110 to bølgede partier 110a og 110b til lagring av energi når forhøyningen 112 presses nedover. Selv om det foreløpig ikke er ønsket, kan platen 110 bli støpt uavhengig av basissperredelen 102.

Dersom det antas at komponentdelene befinner seg i den stilling som er vist på fig. 1, så vil det ses at under drift vil forhøyningen 112 på midtplaten 110 av fjærsperredelen 100 være sentrert i det V-formede hakkparti 140. Videre vil knastene 104 og 106 på sidebenet av basissperredelen 102 befinne seg på høyre side av husforhøyningene 126 og 128 slik det fremgår av fig. 3. Utløserdelen 20 befinner seg i den ytre høyre stilling. Med disse antatte stillinger oppretter glidekontaktene 74 og 7 6 elektrisk forbindelse mellom midtklemmene og de respektive klemmer på den høyre ende av bryteren. For å endre bryter-konfigurasjonen for bryteren skyver operatøren utløserdelen 20 til venstre. Når utløserdelen først begynner å bevege seg, begynner forhøyningen 112 på midtplaten eller strimmelen 110 å bevege seg nedover den skrå kamflate 144 hvilket bevirker at platen 110 begynner å bøye seg nedover og lagre energi. Under begynnelsesbevegelsen for utløserdelen 20 vil kontaktbæreren 60 ikke bevege seg pga. friksjonskreftene mellom de stasjonære og glidende kontakter og de motstandskrefter som fremskaffes som et resultat av at knastene 104

og 106 på fjærsperredelen 100 kommer til inngrep med de utragende husforhøyninger 126 og 128. Når utløserdelen 20 fortsetter sin bevegelse mot venstre, vil platen 110 bøye seg enda mer ettersom forhøyningen 112 glir ytterligere nedover kamflaten 14 4. Dette forhold vil vedvare inntil den venstre kant 154 av det V-formede hakkparti 140 kommer i berøring med den høyre kant 156 av finnene 82 og 84 på toppen av kontaktbæreren 60. Idet der nå er etablert fast kontakt, vil kontakt-

bæreren 60 bevege seg mot venstre ettersom utløserdelen 20 fort 0setter å bevege seg mot venstre. Basissperredelen 102 beveger seg nå i forhold til huset 10 og knastene 104 og 106 begynner nå bevege seg oppover den høyre side av husforhøyningene 126 og 128. De bøyelige sideben av basissperredelen 102 begynner å bøye seg innover og lagrer på den måte energi. Forhøyningen 112 på den bøyelige midtplate 110 befinner seg fremdeles et eller annet sted på den skrå kamflate 144 av det V-formede hakkparti 140 på det tidspunkt da utløserdelen 20 og kontaktbæreren 60 først begynner å bevege seg sammen. Således vil flaten 110 fortsette å lagre energi på dette tidspunkt.

Det skal forstås at hakkene 120 og 122 vist på fig. 3 og

4 på undersiden av endebena av basissperreorganet 102 hviler på de respektive utragende nøkler 114 og 116 på kontaktbæreren 60, noe som hindrer endebenene fra å bøye seg. Det fikserer endene av flaten 110 og sikrer at energien blir lagret i den bøyde plate 110 istedenfor i endebenene.

Ettersom knastene 104 og 106 på basissperredelen 102 fortsetter å bevege seg oppover langs den kurvede overflate av husforhøyningene 126 og 128, vil sidebenene av basisdelen 102 bøye seg mer og lagre ytterligere energi. På et bestemt punkt under bevegelsen av kontaktbæreren 6 0 når kontaktvinkelen mellom knastene 104, 106 og husforhøyningene 126 og 128 en forhåndsbestemt liten vinkel hvor motstandskraften mellom de nevnte deler avtar til en forhåndsbestemt verdi. På dette punkt er den energi som er lagret i den bøyde plate 110, større enn de kombinerte motstandskrefter mellom kontaktene og mellom knastene 104, 106 og forhøyningene 126, 128. Når denne betingelse blir oppfylt, vil kontaktbæreren 6 0 akselerere og smekke til venstre med en større fart enn den bevegelige utløserdel 20. Knastene 104 og 10 6 passerer over de midtre' høyeste punkter av hus-forhøyningene (eller kammene) 126 og 128 (dersom de ikke allerede er kommet dit) og beveger seg nedover de motsatte sider ettersom lagret energi i sidebenene av basisdelen 102 blir frigjort. På lignende måte vil forhøyningen 112 på midtplaten 110 gli oppover langs den skrå kamflate 144 til undersiden eller det høyeste punkt av det V-formede hakkparti 14 0 og frigjør sin lagrede energi mens den retter seg ut.

På den måte som er beskrevet ovenfor, vil kontaktbæreren

60 smekke til sin ytre venstre stilling hvor den venste ende

er i vesentlig berøring med den venstre ende av huset 10 og/eller

o

den venstre side av utløserdelhåndtaket 16 er i berøring med den venstre kant av åpningen 14. Smekke- eller sneppertvirkningen hos kontaktbæreren 60 bærer utløserdelen 2 0 med seg fordi der foreligger bare små friksjonskrefter mellom utløserdelen og huset 10. Når utløserdelen 20 og kontaktbæreren 60 kommer til ro, er forhøyningen 112 på platen 110 sentrert i det V-formede hakkparti 14 0 på den måte som er vist på fig. 1. Videre befinner knastene 104 og 106 på basissperreorganet 102 seg nå på de ytterste venstre sider av husforhøyningene 126 og 128. Det posisjonerer kontaktbæreren 60 slik at glidekontaktene 74 og 76 overspenner de midtre og ytterste venstre stasjonære kontakter. Kontaktbæreren 60 vil forbli i denne stilling og det vil kreves

en betydelig kraft for å bevege den bakover mot høyre i lys av de kombinerte motstandskrefter som fremskaffes ved de stasjonære kontakter og glidekontaktene, knastene 104, 106 og forhøyningene 126, 128 og platen 110 i inngrep med kamflåtene 142 og 144 på det V-formede hakkparti 140. Følgelig er bryteren "fikle-sikker", idet det vil kreve mer enn en tilfeldig liten kraft å bevege kontaktbæreren 60 vekk fra den ytterstilling som den sist ble forskjøvet til.

Selv om den her beskrevne bryter har dobbelte poler og kontakt i begge ytterstillinger, kan selvsagt ideen bak oppfinnelsen anvendes like så vel i forbindelse med andre brytertyper.

I sitt videste omfang er oppfinnelsen ikke begrenset til

den spesielle utførelsesform som er vist og beskrevet. Forskjellige endringer og modifikasjoner kan utføres uten å avvike fra de oppfinneriske prinsipper som er beskrevet ovenfor.

Claims (12)

1. Glidebryter med sneppertvirkning, karakterisert ved at den omfatter

et hult, bokslignende hus med en åpen bunn og hovedsakelig lukket topp, en langstrakt uttagning i toppen, en bryterutløserdel anordnet i huset nær hustoppen og til gjengelig gjennom uttagningen for forskyvning av utløserdelen frem og tilbake i huset, en flerhet av på avstand fra hverandre anordnede stasjonære kontakter anordnet i huset, en forskyvbar kontaktbærer anordnet i huset mellom utløser-delen og husbunnen, organer til glidbar understøttelse av kontaktbæreren i huset, minst én på kontaktbæreren anordnet glidekontakt som kan forskyves sammen med bæreren, idet glidekontakten er konstruert og innrettet for selektivt å slutte og bryte forbindelsen med de stasjonære kontakter når kontaktbæreren forskyves mellom første og andre stillinger, sperreorganer på minst én indre sidevegg av huset, kamorganer som er anordnet på den indre flate av utløser-delen og vender mot kontaktbæreren, fjærsperreorganer som bæres av kontaktbæreren og er utført med første fjærorganer som kan komme til inngrep med kamorganene, og et annet sperreorgan som kan komme til inngrep med hussperreorganet, organer som er tilknyttet det annet sperreorgan for lagring av energi under sperreoperasjonen av de annet sperreorgan med hussperreorganet, organer som tillater en forhåndsbestemt begrenset forskyvning av utløserdelen i forhold til kontaktbæreren før utløserdelen kommer til inngrep med kontaktbæreren for å bevirke at nevnte to deler beveger seg sammen, idet det første fjærorgan blir bøyet av kamorganet når ut-løserdelen og kontaktbæreren beveger seg i forhold til hverandre fra en første relativ stilling for derved å lagre energi i fjærorganet, idet hussperreorganet og det annet sperreorgan beveger seg i forhold til hverandre når kontaktbæreren beveger seg sammen med utløserdelen for derved å lagre energi i nevnte energilagringsorgan tilknyttet det annet sperreorgan under en forhåndsbestemt begrensning av forskyvningen av de to sperreorganer i forhold til hverandre, idet det sistnevnte energilagringsorgan frigjør energi når den forhåndsbestemte grense for forflytning er passert, og idet det første fjærorgan er konstruert og anordnet for lagring av tilstrekkelig energi for å bevege kontaktbæreren uavhengig av utløserdelens bevegelse når det annet sperreorgan når en gitt stilling i forhold til hussperreorganet.

2. Glidebryter som angitt i krav 1, karakterisert ved at fjærsperreorganet omfatter et basissperreorgan i form av en lukket sløyfe eller bånd med lange bøyelige motsatte sideben og kortere motsatte endeben, idet det annet sperreorgan omfatter første og andre fremspring som strekker seg utover på respektive sider av sidebenene, og idet hussperreorganet omfatter første og andre fremspring som strekker seg innover fra motsatte indre sidevegger av huset.

3. Glidebryter som angitt i krav 2, karakterisert ved at basissperreorganet innbefatter en midtre, bøyelig plate som strekker seg mellom motsatte endeben og er utført med mellomliggende organer som tjener til å komme til inngrep med kamorganene på utløserdelen for derved å tjene som de første fjærorganer.

4. Glidebryter som angitt i krav 3, karakterisert ved at platen har en forhøyning mellom sine to ender for betjeningsmessig inngrep med kamorganene.

5. Glidebryter som angitt i krav 3, karakterisert ved at den omfatter på toppen av kontaktbæreren anordnede organer for løsbar festing av fjærsperreorganet til kontaktbæreren.

6. Glidebryter som angitt i krav 5, karakterisert ved at organene til løsbar festing av fjærsperreorganene til kontaktbæreren innbefatter nøkler som rager ut fra toppflaten av motsatte ender av kontaktbæreren eller fra bunnflaten av de motsatte endeben av fjærsperreorganet, og komplementært tilpassede hakk i de andre flater for vesentlig fastholdelse av endebenene for derved i det vesentlige å forhindre disse fra å bøye seg når midtplaten blir bøyet.

7. Glidebryter som angitt i krav 7, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter en flerhet av på avstand fra hverandre anordnede tapper som strekker seg oppover fra toppflaten av kontaktbæreren, og som er innrettet 'til glidbart å komme til inngrep med utløserdelen for å bibeholde en ønsket avstand mellom utløserdelen og kontaktbæreren.

8. Glidebryter som angitt i krav 7, karakter- -isert ved at tappene er slik orientert at de bidrar til posisjoneringen av fundamentet for fjærsperreorganet.

9. Glidebryter med minst én glidekontakt som kan forskyves i forhold til stasjonære kontakter som er fastholdt i et hult bokslignende hus, omfattende en forbedret anordning med sneppertvirkning som bevirker at glidekontakten smekker til en forskjellig stilling uavhengig av bryterutløserdelens bevegelse etter at utløserdelen har beveget glidekontakten en gitt avstand som er mindre enn den totale avstand til den annen bryterstilling, karakterisert ved at den forbedrede innretning omfatter en kontaktbærer som er glidbart anordnet i huset og bærer glidekontakten mellom forskjellige bryterstillinger, en bryterutløserdel med minst ett parti anordnet i huset, idet utløserdelen er tilgjengelig fra yttersiden av huset, V-formede kamorganer som er festet til det indre parti av utløserdelen på et sted i nærheten av kontaktbæreren, idet bunnen av V-formen er plassert lengst fra kontaktbæreren, fjærsperreorganer festet til og båret av kontaktbæreren idet fjærsperreorganet har et bøyelig fjærorgan som betjeningsmessig kan komme til inngrep med bunnen av V-formen av kamorganet og i tillegg er utført med første sperreorganer i nærheten av husets indre flate, et annet sperreorgan anordnet på husets indre flate og innrettet til å komme til inngrep med det første sperreorgan når kontaktbæreren blir forskjøvet fra-en av sine bryterstillinger, idet ett av sperreorganene lagrer energi under en første del av den relative forskyvelse der imellom og frigjør den lagrede energi under den gjenværende del av den relative forskyvning, idet motstandskraften som skriver seg fra inngrepet mellom de to sperreorganer endrer seg fra en største verdi når de først kommer til inngrep til en mindre verdi når sperreorganene har vandret en gitt avstand i forhold til hverandre, organer som tillater relativ bevegelse over en begrenset avstand mellom utløserdelen og kontaktbæreren når utløserdelen blir først forskjøvet fra en bryterstilling mot en forskjellig bryterstilling, idet utløserdelen og kontaktbæreren beveger seg sammen etter at den avgrensede avstand er overskredet, idet fjærorganet på fjærsperreorganet beveger seg oppover langs sidene av det V-formede kamorgan og derved blir bøyet under den relative bevegelse mellom utløserdelen og kontaktbæreren vekk fra en bryterstilling, idet fjærorganene beholder sin lagrede energi når utløserdelen .og kontaktbæreren beveger seg sammen, idet fjærorganene er konstruert og anordnet for lagring av tilstrekkelig energi som bevirker at kontaktbæreren smekker til sin forskjellige bryterstilling når motstandskraften mellom de to sperreorganer avtar til den mindre verdi etter at sperreorganene har beveget seg den gitte relative avstand, og idet fjærorganene beveger utløserdelen slik at fjærorganet returnerer til bunnen av det V-formede kamorgan når kontaktbæreren ankommer til sin forskjellige bryterstilling.

10. Glidebryter som angitt i krav 9, karakterisert ved at fjærsperreorganet omfatter et basissperreorgan med form av en lukket sløyfe eller bånd med lange bøyelige motsatte sideben og kortere motsatte endeben, idet det annet sperreorgan omfatter første og andre fremspring som strekker seg utover på respektive sider av sidebenene, og idet hussperreorganene omfatter første og andre fremspring som strekker seg innover fra motsatte indre sidevegger av huset.

11. Glidebryter som angitt i krav 10, karakterisert ved at basissperreorganet omfatter en midtre bøyelig plate som strekker seg mellom motsatte endeben, og er utført med mellom endene anordnede organer som tjener til å komme til inngrep med kamorganene på utløserdelen for derved å tjene som fjærorganene.

12. Glidebryter som angitt i krav 10, karakterisert ved at midtplaten har en forhøyning mellom sine to ender for betjeningsméssig å komme til inngrep med bunnen av det V-formede kamorgan, idet forhøyningen på platen blir bøyet av de skrå flater av det V-formede kamorgan under relativ forskyvning mellom ut- løserdelen og kontaktbæreren. 13o Glidebryter som angitt i krav 12, karakterisert ved at den innbefatter på toppen av kontaktbæreren anordnede organer for løsbar fastholdelse av fjærsperreorganet til kontaktbæreren. 14. Glidebryter som angitt i krav 13, karakterisert ved at organene for løsbar fastholdelse av fjærsperreorganene til kontaktbæreren innbefatter nøkler som rager ut fra toppflaten på motsatte ender, av kontaktbæreren eller fra bunnflatene ved motsatte endeben av fjærsperreorganet, og komplementære tilpassede hakk i de andre flater for hovedsakelig fastholdelse av endebenene og i det vesentlige for å forhindre disse fra å bøye seg når midtplaten blir bøyet. 15. Glidebryter som angitt i krav 14, karakterisert ved at den ytterligere innbefatter en flerhet av på avstand fra hverandre anordnede tapper som strekker seg oppover fra toppflaten av kontaktbæreren og er innrettet til glidbart å komme til inngrep med utløserdelen for bibeholdelse av en ønsket avstand mellom utløserdelen og kontaktbæreren og for stabilisering av kontaktbæreren under dennes forskyvning. 16. Glidebryter som angitt i krav 15, karakterisert ved at tappene er slik orientert at de bidrar til å posisjonere fundamentet av fjærsperreorganet. 17. Glidebryter med minst én glidekontakt som kan forskyves i forhold til stasjonære kontakter som er fastholdt i et hus med et hult indre, omfattende en forbedret innretning med sneppertvirkning som bevirker at glidekontakten smekker til en forskjellig bryterstilling, uavhengig av bryterutløserdelens bevegelse etter at utløserdelen har forskjøvet glidekontakten en gitt avstand som er mindre enn den totale distanse mellom to bryterstillinger, karakterisert ved at den forbedrede innretning omfatter en kontaktbærer som er glidbart anordnet i huset og bærer glidekontakten mellom forskjellige bryterstillinger, en bryterutløserdel som har minst et parti anordnet i huset og er tilgjengelig fra husets ytterside, V-formede kamorganer på utløserdelen ved en posisjon nær kontaktbæreren, idet bunnen eller forhøyningen av V-formen er langst borte fra kontaktbæreren, første sperreorganer som er fastholdt i forhold til huset, fjærsperreorganer som bæres av kontaktbæreren og omfatter et basissperreorgan i form av en lukket sløyfe eller bånd "med bøyelige motsatte sideben og motsatte endeben, andre sperreorganer omfattende i det minste et fremspring som strekker seg utover fra et sideben av båndet og er innrettet til å komme til inngrep med det første sperreorgan, idet fjærsperreorganet ytterligere innbefatter en midtre bøyelig plate eller strimmel som strekker seg mellom de motsatte endeben og er utført med en forhøyning som er innrettet til å komme til inngrep med det V-formede kamorgan på utløserdelen, organer som tillater en forhåndsbestemt begrenset forskyvning av utløserdelen i forhold til kontaktbæreren før ut-løserdelen kommer til inngrep med kontaktbæreren for å bevirke at begge de nevnte deler beveger seg sammen, idet platen på fjærsperreorganet blir bøyet ved hjelp av kamorganet når utløserdelen og kontaktbæreren beveger seg i forhold til hverandre fra en første relativ stilling hvor forhøyningene på de to deler passer overens for derved å lagre energi i platen, idet det første og annet sperreorgan beveger seg i forhold til hverandre og kommer til inngrep med hverandre når kontaktbæreren beveger seg sammen med utløserdelen, men ikke under den forhåndsbestemte begrensede forskyvning av utløserdelen i forhold til kontaktbæreren, idet sidebenene med de andre sperreorganer lagrer energi under en forhåndsbestemt begrenset vandring av de to sperreorganer i forhold til hverandre, samtidig som sidebenet avgir sin lagrede energi når den forhåndsbestemte begrensede vandring er overskredet, idet platen lagrer tilstrekkelig energi til å bevege kontaktbæreren uavhengig av utløserdelens bevegelse når det annet sperreorgan når en gitt stilling i forhold til det første sperreorgan, og idet platen beveger utløserdelen for å bringe de to forhøyninger til å stemme overens når kontaktbæreren har sneppet seg inn i sin forskjellige bryterstilling.