NO812138L - Fremgangsmaate og anordning for overfoering av pulverformig malm - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse angår en anordning og fremgangsmåte for overføring av pulverformig malm fra sted til sted, og særlig fra en lagertank til en silo tilknyttet en elektrolyt-, tisk celle. Mer bestemt angår oppfinnelsen en fremgangsmåte for effektiv overføring av pulverformig malm fra en lagertank til en silo tilknyttet en elektrolyttisk celle uten større spill av malm i cellen og uten større tap til omgivelsene.

Fluidiserende transportsystemer for overføring av pulverformig malm fra lagertanker tii siloer tilknyttet elektrolyttiske celler er tidligere kjent. Imidlertid er hver av disse tidligere kjente transportsystemer beheftet med én eller flere alvorlige mangler som gjør dem helt uegnet for den tiltenkte oppgave.

Som eksempler på kjent teknikk for overføring av pulverformig malm til en silo tilknyttet en elektrolyttisk celle kan nevnes US patentskrifter 3 870 374 og 4 016 053. Ifølge begge disse patentskrifter føres den .pulverf ormige malm i et øvre parti av en langstrakt kanal med en porøs,, stort sett horison-tal delevegg.. Trykkluft som strømmer i en nedre del av kana-

len under'deleveggen strømmer gjennom deleveggen og holder den pulverformige malm i det øvre parti i fluidisert tilstand.

Ifølge US patent 3 870 374 slippes fluidiseringsluften ut fra kanalens øvre parti gjennom et antall takåpninger. Ifølge US patent 4 016 053 bringer en fluidiseringstransportør pulverformig malm til én av flere matetrakter beliggende over en gruppe elektrolyttiske celler. Matetraktene er utstyrt med oppad åpnende avløp for å lede gass og medrevet støv til en passende støvsamleinnretning.

Man har funnet at avluftingssystemene ifølge ovennevnte patenter virker tilfredsstillende når den pulverformige malm. inneholder små mengder finpartikler som passerer gjennom en

-325 mesh sikt. Ved bruk i forbindelse med malm som innehol-

der store mengder finpartikler (-325 mesh materiale), blir av-luf tingssystemene uforholdsmessig sterkt belastet. Denne belastning blir særlig følbar når volumet av malm som transporteres gjennom fluidiseringstransportøren pr. tidsenhet økes.

Det er også tidligere kjent et avluftingssystem for flui-diseringstransportører tilknyttet elektrolyttiske celler, der overskytende fluidiseringsluft overføres fra malmtransport- kanalen gjennom et avløp inn J cellekammeret. Selv om dette avluftingssystem fører til mindre belastning på støvsamleinn-retningen som er tilknyttet cellen enn de systemer som er vist i de to ovennevnte patenter, har man ofte funnet at større mengder malm avsettes gjennom avløpet i cellekammeret. Man har funnet at disse store avsetningsmengder fører til en reduksjon av den elektrolyttiske celles arbeidsevne.

Hovedformålet med foreliggende oppfinnelse er å tilveie-bringe en fremgangsmåte og anordning for effektiv overføring av pulverformig malm fra en lagertank til en silo tilknyttet

en elektrolyttisk celle, der malmen føres gjennom en fluidise-ringstransportør, og utilbørlig stort fluidtrykk i transportø-ren avlastes ikke direkte inn i cellekammeret eller til. en . støvsamleinnretning tilknyttet cellen. Selv om oppfinnelsen er konstruert for bruk i forbindelse med en elektrolyttisk celle for fremstilling av aluminium, der pulverformig aluminamalm holdes i en silo over cellen, kan den også finne anvendelse i andre industrielle prosesser der pulverformige materialer transporteres ved hjelp av fluidiserende transportsystemer.

Ifølge oppfinnelsen tilveiebringes en fremgangsmåte for overføring av pulverformig malm til en silo i et elektrolyttisk cellesystem fra en lagertank i avstand fra siloen, hvilket cellesystem innbefatter et kammer inneholdende en elektrolytt, en silo for lagring av malm nær kammeret og en lagertank i avstand fra siloen for lagring av malm før overføring til siloen,karakterisert vedtransport av malm i en fluidiseringstranspor-tør fra lagertanken til siloen, avlasting av overskytende fluidtrykk i transportøren ved hjelp av et første avløp som forbinder transportøren og siloen, og avlasting av overskytende fluidtrykk fra siloen ved hjelp av et annet avløp som forbinder siloen og kammeret.

Anordningen ifølge oppfinnelsen omfatter en fluidiserings-transportør for transport av pulverformig malm fra lagertanken til siloen, et første avløp som forbinder transportøren og siloen og et annet avløp som forbinder siloen og cellekammeret. I en foretrukket utførelse har det første avløp et nedadåpnende, øvre endeparti i transportøren og et nedre endeparti i siloen. Det andre avløp forbinder fortrinnsvis siloen med rommet over celle-elektrolytten.

Når anordningen ifølge oppfinnelsen anvendes i forbindelse med en elektrolyttisk celle for fremstilling av aluminium, over-føres aluminamalm gjennom en fluidiseringstransportør fra en lagertank i avstand fra cellen til en silo som i alminnelighet er plassert direkte over cellen. Malm strømmer, gjennom transportøren mens den fluidiseres ved hjelp av en trykkgasskilde, vanligvis luft med et trykk på ca. 20 til 35 kPa. Ved hjelp av et data-styresystem eller -styreinnretning stenges trykkgasskilden som reaksjon på variasjoner i cellens driftbetingelser. Styreinnretningen innbefatter et koplingsur som avstenger gasskilden når et forutvalgt tidsforløp har passert etter at kilden ble åpnet. Dette tidsforløp er i alminnelighet ett minutt.

For å hindre ansamling av overskytende gasstrykk i øvre del av fluidiseringstransportøren er den foretrukne styreinnretning utstyrt med en trykkbryter for stengning av gasskilden som reaksjon på oppbygging av fluidtrykk i transportøren. Når gasskilden frembringer luft med et trykk på ca. 20 til 35 kPa er trykkbryteren slik innstilt at den stenger kilden når et fluidtrykk på ca. 2,5 til 3,7 kPa detekteres i øvre del av transportøren. Under en normal transportsyklus utført av transportøren, er fluidtrykket i øvre del ca. 0,25 til- 0,75 kPa. Som reaksjon på aktivisering av trykkbryteren for stengning av gasskilden

virker styreinnretningen til å holde gasskilden stengt i et forutvalgt tidsforløp som fortrinnsvis er ca. ett minutt.

Et ytterligere trekk ved den foretrukne anordning ifølge oppfinnelsen er en fluidiseringspute inne i en kanal som forbinder malmlagertanken med fluidiseringstransportøren. Fluidiseringsputen øker anordningens transportkapasitet ved at den minsker muligheten for hindringer, slik. at der utvikles høye matehastigheter i kanalen. Fluidiseringsputenøker også kanalens evne til å håndtere malm som inneholder større mengder finpartikler.

Oppfinnelsen skal i det følgende beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor: Figur 1 er et skjematisk frontriss, delvis i snitt, som viser en foretrukket transportanordning for pulverformig malm, konstruert i samsvar med foreliggende oppfinnelse, Figur 2 er et utsnitt i større målestokk sett langs linjen 2-2 på fig. 1, Figur 3 er et frontriss av den del av anordningen som er

vist i figur 2,

Figur .4 er et utsnitt i større målestokk sett langs linjen

4-4 på figur 1 ,

Figur 5 er et grunnriss av den del av anordningen som er

vist i figur 4, og

Figur 6 er et koplingsdiagram for styreinnretningen ved

anordningen ifølge.oppfinnelsen.

En foretrukket utføringsform av anordningen ifølge oppfinnelsen er skjematisk vist i figur 1. Anordningen brukes sammen med et elektrolyttisk cellesystem for fremstilling av aluminium, omfattende en elektrolytt-celle 10, en silo 11 anordnet over cellen 10 for lagring av pulverformig aluminamalm 12, en malmlagertank eller dagtank 13 anordnet i sideveis avstand fra siloen 11 og en doseringsinnretning 14 for overføring av malm fra siloen 11 til cellen 10. Cellen 10 omfatter en kappe som avgrenser et kammer 15 som inneholder en-elektrolytt 16 og et rom 17 over elektrolytten 16. Elektrolytten 16 består av et bad av smeltet kryolitt inneholdende oppløst aluminamalm. Karbonelektroder (ikke vist) sender elektrisk strøm gjennom elektrolytten for fremstilling av smeltet aluminium.

Drift av cellen 10 innebærer mating av pulverformig aluminamalm med hyppige mellomrom fra siloen 11 til cellekammeret 15. Malmen blir generelt innført i elektrolytten ved at pulverformig aluminamalm avsettes på et skorpelag som har dan-net seg over badet og ved periodisk oppbryting av'et parti av skorpen ovenfra. I en foretrukket utføringsform overføres malmen fra siloen 11 til kammeret 15 gjennom et hult hus som om-gir et massivt stempel i en skorpebryteranordning, som vist i figur 4 i U.S. patent 3 681 229. Det er også ønskelig å ha ytterligere innretninger for manuell overføring av malm fra siloen 11 til kammeret 15. Gass- og finpartikkelholdige ut-strømninger som blandes under drift av cellen 10 gjenvinnes gjennom et sideutløp 20 som kommuniserer med rommet 17 over elektrolytten 16. Sideutløpet 20 fører til en passende innret-ning for oppsamling av faste finpartikler (ikke vist).

Pulverformig aluminamalm transporteres ved hjelp av en fluidiseringstransportør 25 fra dagtanken 13 til siloene 11. Transportøren 25 har stort sett rektangulær tverrsnittsform og er ved en perforert skillevegg 28 delt i et øvre rom 26 fyllt med

alumina og et nedre rom 27. En slange av porøst stoff er anordnet langs lengden av det nedre rom 27. Skilleveggen 28 og slangen tillater oppadrettet gjennomstrømning av en fluidise-ringsgass såsom trykkluft, men hindrer gjennomstrømning av

partikkelmateriale i motsatt retning. Ytterligere detaljer ved konstruksjonen og virkemåten til fluidiseringstransportøren 25 er vist i US patent nr. 3 681 229.

Aluminamalm strupemates til transportøren 25 fra en dagtank 13 gjennom en stort sett vertikal, nedad-åpnende kanal 30. Betegnelsen "strupemates" innebærer at kanalen 30 og transportøren 25 forblir fyllt med alumina, både under apparatets transportsykluser og mellom slike sykluser. Pulverformig aluminamalm transporteres gjennom transportøren 25 ved: hjelp av en trykkgasstrøm (vanligvis luft) som frembringes ved hjelp av en kompressor eller annen gasskilde 31. En ventil 32 holder gasstrykket under en transportsyklus i transportøren 25 ved et nivå på ca. 20 til 35 kPa i det nedre rom 27 og på ca. 0,25 til 0,75 kPa i det øvre rom 26. En transportsyklus i appara- . tet varer vanligvis ca. ett minutt. Under hver transportsyklus frembringer gasskilden 31 en luftstrøm, og denne luft-strøm avbrytes ved syklusens avslutning.

Transportøren 25 transporterer aluminamalm i lengderetnin-gen frem til siloene 11 gjennom flere trakter 33 hver av hvilke har en øvre åpning langs en side av det øvre rom 26 og en nedre åpning som kommuniserer med én av siloene 11. Malm-hauger 12 bygges opp i siloene 11 som vist i figur 1, idet der er et gassrom 34 i hver silo 11 over hver malmhaug 12. Etter-hvert som siloen 11 fylles helt opp vil malmhaugen 12 gjen-plugge traktene 33 og malmstrømmen stopper. Dersom det fluidiserende luftvolum kunne reguleres korrekt til enhver tid, og dersom aluminamal-mens transportkarakteristika hadde vært konstant, ville det ikke vært behov for noen styremekanisme for transportøren 25 annet enn en tidsinnstillingsanordning for igangsetting av fluidiseringsluft ved regelmessige tidsmellom-rom og for avbryting av fluidiseringsluften etter et forutvalgt tidsforløp som er større enn tiden for fylling av siloene 11.

I praksis, har en funnet at man i et smelteanlegg ikke kan regne med ideelle betingelser innebærende konstante alumina- malmkarakteristika og korrekt regulert luftstrømhastighet. Størrelsesfordelingen av aluininapartiklene er generelt konti-nuerlig men varierer i stor grad på grunn av mange faktorer innbefattende forrådskilde, segregering i lagertanker samt nedbryting under håndtering og transport. Generelt vil uforholdsmessig store mengder finpartikler eller partikler med en slik form at de ikke lett kan strømme, kreve større fluidiseringsluftvolum i transportøren 25. En har funnet at disse store fluidiseringsluftvolum fører til at aluminamalm strømmer gjennom celle-avluftingssystemet etter at siloene 11 er fyllt. Dvs. at alumina ikke lenger stopper.automatisk når malmsiloene er fyllt. Avhengig av den type avluftingssystem som benyttes kan disse uforholdsmessig store mengder aluminamalm føre til utilbørlig belastning på det spesielle fjernesystem eller til tømming av store mengder malm i cellekammeret 15. Disse for-hold har ført til at fluidiseringsluft tilføres utløpskanaler 30 i dagtankene 13,. hvilket ødelegger deres selvregulerende effekt.

En kompliserende faktor som vanskeliggjør løsningen av ovennevnte problem er forskjellen i elektrisk potensial mellom dagtankene 13 som har jordpotensial og malmsiloene 11. Denne forskjell kan være så høy som 1000 V likestrøm og utgjør derfor en alvorlig sikkerhetsrisiko. For å overvinne dette problem er en seksjon 35 av transportøren 25 laget av et isolasjonsmateri-ale såsom armert glassfiberlaminat. Selvsagt må der ikke være noen elektriske styreledninger i parallell med denne isolasjons-seksjon 35 slik at ikke vanlige silonivå-følere kan benyttes for avstengning av transportøren 25 når siloene 11 er fyllt.

Bedre effektivitet ved malmtransporten er blitt oppnådd ved å utstyre anordningen ifølge oppfinnelsen med et modifisert avluftingssystem,vist i figur 1 -5. Det elektrolyttiske cellesystem som der er vist var.tidligere utstyrt med et stort sett vertikalt avluftingsrør 40 som strekker seg mellom transportø-rens 25 øvre rom 26 Og rommet 17 i cellen 10. Dette avluftingssystem er modifisert i henhold til foreliggende oppfinnelse ved å anordne en topplate 4 1 på avluftingsrøret 40, hvorved avsten-ges enhver direkte kommunikasjon mellom det øvre rom 26 og rommet 17. Dessuten er et første avløp 45 anordnet for å forbinde det øvre rom 26 og siloen 11 (se fig. 4 og 5). Det første avløp 45 innbefatter et nedadåpnende, øvre endeparti 46 som kommunise rer med det øvre rom 26, og et nedre endeparti 4 7 som kommuniserer med rommet 34 i siloen 11. Det første avløp 45 avlaster overskytende fluidtrykk som utvikles i det øvre rom 26 i transportøren 25 under en transportsyklus.

Trykkluft som når rommet 34 gjennom det første avløp 45 avlastes av et annet avløp 40, 50. Det annet avløp 40, 50 omfatter en buet rørséksjon 50 kombinert med et nedre parti av det bestående avluftingsrør 40 under topplaten 41. Rørseksjo-nen 50 har en nedre åpning 51 i siloen 11 og en øvre ende 52 som strekker seg gjennom en sideåpning i avluftingsrøret 40 (se fig. 2 og 3). Åpningene 51 i rørseksjonen 50 utgjør et nedadåpnende, øvre endeparti av det andre avløp 40, 50. Det nedre endeparti av det andre, avløp 40, 50 utgjøres av det nedre endeparti 53 på røret 40 som strekker seg nedover inn i rommet 17 i cellekammeret 15. Det andre avløp 40, 50 avlaster fluidtrykk fra siloen 11 til rommet 17 i cellekammeret 15.

En har funnet at det første avløp 45 og andre avløp 40, 50 vil avlaste overskytende fluidtrykk fra det øvre rom 26 under en transportsyklus, uten at der avsettes større mengder malm i cellekammeret 15. Istedenfor vil.hovedmengden av malmen som følger med slikt overskytende fluidtrykk falle ned.i siloen 11. I et smelteanlegg med flere celler 10 og tilknyttede siloer 11 anordnet i en rekke har en funnet det tilstrekkelig at bare en midtsilo i rekken er utstyrt med det første og andre avløp ifølge oppfinnelsen. Midtsiloen gir tilstrekkelig luftrom 34 til at avluftingsrøret 40 ikke avgir uforholdsmessig store mengder alumina i kammeret 15. Avluftingssystemet gir tilstrekkelig tid til at, alle. siloene i en rekke fylles før transportsyklusen avsluttes.

Et ytterligere trekk ved anordningen ifølge oppfinnelsen er en fluidiseringspute 60 innvendig i kanalen 30 mellom dagtanken 13 og transportøren 25. Ventilen 32 regulerer tilfør-sel av trykkluft som når frem til puten 60 fra gasskilden '31. Fluidiseringsputen 60 aktiviseres bare under en normal data-styrt transportsyklus i anordningen. Fluidiseringsputen gir en diffus fluidiseringsluftstrøm til kanalen 30 og til et endeparti av det øvre rom 26 i transportøren 25 gjennom en åpning med dimensjoner ca. 102 mm x 178 mm. Transportørens 25 økede matekapasitet er den primære fordel ved anordningen av puten 60. Denne økede kapasitet muliggjør øket tid mellom transportsykluser, hvorved økes til et maksimum den mengde alumina som transporteres for en viss mengde luft. Målte transporthastigheter i en anordning utstyrt med en pute 6 0 har overskredet 45,4 kg alumina pr. minutt sammenliket med 9,1 kg alumina ved vanlige transportører. Fluidiseringsputen 60 gjør det også mulig for transportøren 25 å håndtere aluminamalm med et større innhold av -325 mesh-partikler enn en transportør

uten dette utstyr.

Som vist spesielt på figur 1 og 6 innbefatter anordningen ifølge oppfinnelsen en styreinnretning for åpning og stenging av ventilen 32 som reaksjon på forholdene i cellen 10 og siloen 11. Styreinnretningen vist i. figur 6 innbefatter en datamaskin .65 med en spole 66 som er forbundet med en bryter 67 i serie med en transportør-solenoid 68. Lukking av den datastyrte bryter 67 aktiviserer transportør-solenoiden 68 hvorved ventilen 32 åpner. Datamaskinen 65 innbefatter en tidsinnstillingsanordning for åpning av bryteren 67 ved et forutvalgt tidsfor-løp (fortrinnsvis ett minutt) etter at kretsen er sluttet, hvorved ventilen 32 lukkes.

Apparatet ifølge oppfinnelsen er også utstyrt med en trykkbryter 70 som kommuniserer med det øvre rom 26. Trykkbryteren 70 er montert på toppen av transportøren 25, omtrent 71 cm fra

bunnen av dagtanken 13. Når - transportøren 25 fører alumina

er fluidtrykket i det øvre transportørrom 26 typisk 0,5 kPa. Når alle siloene 1 1 er fulle, og det øvre transportørrom 26 be-gynner å fylles med alumina øker fluidtrykket til ca. 2,5 til 3,7 kPa. Ved 2,5 kPa er bryteren innstilt til å aktivisere en tidsinnstillingsspole 71 som åpner en tidsinnstillingsbryter 72 i serie méd bryteren 67 og transportør-solenoiden 68. Tids-innstillingsspolen 71 hindrer aktivisering av transportør-solenoiden 68 under et forutvalgt tidsforløp etter at bryteren 70 er aktivisert. Ved utføringsformen vist i figur 6 er dette

tidsforløp ett minutt. Følgelig foregår ingen transport på transportøren 25 før en ny transportsyklus er'planlagt av datamaskinen 65. Hver enkelt rekke av celler 10 har sin egen transportfrekvens basert på fremmatingshastigheten for aluminamalm på den rekken.

Anordningen ifølge oppfinnelsen gir flere fordeler sammen- liknet med kjente transport.ørsystemer. En hovedfordel er dens evne til å bibeholde en konstant tilførsel av aluminamalm til siloene 11. Anordningen minsker drastisk antall arbeidstimer som kreves for manuell transport av.alumina til siloene 11 og optimaliserer dessuten utnyttelsen av transportluft ved i stor grad å øke tidsforløpet mellom de datamaskin-planlagte transportørsykluser.

Noen av disse fordeler viste seg ved to elektrolyttiske cellesystemer som var modifisert i henhold til oppfinnelsen. Det første cellesystem (Celle 186) var utstyrt med et første avløp 45, annet avløp 40, 50, trykkbryter 70 og fluidiseringspute 60. Det andre cellesystem (Celle 187) var utstyrt med en fluidiseringspute 60 og- trykkbryter 70, men intet første avløp 45 eller annet avløp 40, 50.

Noen av de økonomiske fordeler som oppnås ved å utstyre et elektrolyttisk cellesystem med anordningen ifølge oppfinnelsen er vist i tabell.I. I det tidsrom på 11 dager, fra 21. mars til 31. mars var manuelle.inngrep totalt eliminert ved det første system og var minsket til bare 0,8 inngrep pr. celle pr. dag ved det andre system. I motsetning til dette vil alle cellesystemer som drives i henhold til teknikkens stilling kreve minst 2,2 manuelle inngrep pr. celle pr. dag ved drift i samme smelteanlegg med samme tilførsel av aluminamalm.

En ytterligere fordel ved oppfinnelsen vist i tabell I er at det databeregnede tidsintervall mellom transportørsykluser ble øket til minst 20 minutter i cellesystemet som var modifisert i henhold til foreliggende oppfinnelse, mens et system som arbeidet i henhold til teknikkens stilling hadde et trahs-portsyklusforløp på bare 4 minutter. Øking av tidsforløpet mellom transportørsykluser gjør det mulig å transportere større mengder aluminamalm for en gitt mengde trykkluft, hvilket fører til energibesparelser.

Claims (13)

1. Fremgangsmåte for overføring av pulverformig malm til en silo i et elektrolyttisk cellesystem fra en lagertank i avstand fra siloen, hvilket cellesystem innbefatter et kammer som inneholder en elektrolytt, en silo for lagring av malm nær kammeret, organer for overføring av malm fra siloen til kammeret og en lagertank i avstand fra siloen for lagring av malm før den overfø res til siloen, karakterisert ved transport av malm i en fluidiseringstransportør fra lagertanken til siloen, avlasting av overskytende fluidtrykk i transportøren ved hjelp av et første avløp som forbinder tran-, sportøren og siloen, og avlasting av overskytende fluidtrykk fra siloen ved hjelp av et annet avløp som forbinder siloen og kammeret.

2. Fremgangsmåte ifølge krav 1, hvor cellesystemet innbefatter en kanal som forbinder lagertanken med transportøren, karakterisert ved fluidisering av malm i kanalen ved hjelp av en fluidiseringspute.

3. Fremgangsmåte ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved avføling av fluidtrykk i transportøren, og avstengning av transportøren som reaksjon på et forutbestemt fluidtrykk i denne.

4. Anordning for bruk ved fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved et kammer som inneholder en elektrolytt, en silo for lagring av pulverformig malm, organer for overføring av malm fra siloen til kammeret og en lagertank i avstand fra siloen for lagring av malm før den transporteres til siloen, en fluidiseringstransportør for transport av pulverformig malm fra lagertanken til siloen, et første avløp for avlasting av fluidtrykk fra transportøren, hvilket første avløp forbinder transportøren og siloen, og et annet avløp for avlasting av fluidtrykk fra siloen, hvilket annet avløp forbinder siloen og kammeret.

5. Anordning ifølge krav 4, karakterisert ved at det første avløp har et nedadåpnende, øvre endeparti i transportøren og et nedre endeparti i siloen.

6. Anordning ifølge krav 4 eller 5, karakterisert ved at kammeret inneholder et rom over elektrolytten og at det andre avløp forbinder siloen.og rommet over elektrolytten . .

7. Anordning ifølge et av kravene 4 til 6, karakterisert ved at avløpet har et nedadåpnende øvre endeparti i siloen.

8. Anordning ifølge et av kravene 4 til 7, karakterisert ved at fluidiseringstransportøren innbefatter en trykkgasskilde, og styreorganer er anordnet for åpning og stenging av kilden, hvilke styreorganer innbefatter en tidsinnstillingsanordning for avstengning av kilden ved et forutvalgt tidsforløp etter at kilden er åpnet.

9. Anordning ifølge krav 8, karakterisert ved at styringen innbefatter en trykkbryter for stengning av trykkgasskilden som reaksjon på et forutbestemt fluidtrykk i transportøren.

10. Anordning ifølge krav 9, karakterisert ved at styreinnretningen innbefatter en tidsrelébryter for stengning av trykkgasskilden et forutbestemt tidsforløp etter at trykkbryteren er aktivisert.

11. Anordning ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det forutbestemte fluidtrykk er 2,5 til 3,7 . kPa.

12. Anordning ifølge et av kravene 4 til 11, karakterisert ved at lagertanken er anordnet i avstand over transportøren og en kanal forbinder lagertanken med transportøren, en fluidiseringspute er anordnet innvendig i kanalen for å bidra til overføring av pulverformig malm fra lagertanken til transportøren uten.å danne hindringer.i kanalen.

13. Anordning for bruk ved fremgangsmåten ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved et kammer som inneholder en elektrolytt, en silo for lagring av tilført malm, organer for overføring av malm fra siloen til kammeret og en lagertank i avstand fra siloen for lagring av malm før den transporteres til siloen, en fluidiseringstransportør for transport av malm fra lagertanken til siloen, hvilken transportør innbefatter en trykkgasskilde, en kanal som forbinder lagertanken med transportøren, en fluidiseringspute innvendig i kanalen for å bidra til overføring av malm fra lagertanken til transportøren uten å danne hindringer i kanalen, og en trykkbryter som er forbundet med transportøren for avstengning av trykkgasskilden som reaksjon på et forutbestemt fluidtrykk i kanalen.