NO810227L - System til identifikasjon av gjenstander og personer og til formidling av informasjoner - Google Patents

Description

Oppfinnelsen går ut på et system som tjener til identifikasjon av gjenstander og personer og til formidling av informasjon og består av et leseapparat og en informasjonsbærer (markeringsanordning) som er anbragt på det objekt som skal identifiseres, resp. på stedet for informasjonsdepotet, og stråler de fra leseapparatet ankommende elektriske lesesignaler tilbake til leseapparatet via et radiofelt med en flerhet av forsinkede ekkoer som representerer informasjonsinnholdet (bitinnholdet).

Tilsvarende innretninger til identifikasjon av gjenstander

og personer er behandlet i tidligere patentsøknader tilhørende søkerne. Således beskrives i BRD-patentsøknad P 28 21 299.9 fremfor alt markeringsanordningen hos en slik innretning og i BRD patentsøknad P 28 21 509.3 leseapparatet.

Til grunn for oppfinnelsen ligger den oppgave å gi anvisning på en løsning for et system av den innledningsvis angitte art, hvormed der på enkel måte er sørget for en mot forstyrrelser og forfalskning sikker identifikasjon og informasjonsformidling og det spesielt gjøres mulig å anvende et slikt system til sikring og forbedring av veibunden trafikk.

Denne oppgave blir ifølge oppfinnelsen løst på den måte at der fra leseapparatet blir sendt frekvens-, fase- eller amplitudemodulerte lesepulser til informasjonsbæreren og der fra denne stråles tilbake ekkopulser som representerer informasjonsinnholdet og har f orsinkelsestid t = f . t_ (f = helt. tall, x_, = den

Xao

minste gangtidsbrøkdel som er felles for alle ekkopulsene) som, referert til lesepulsen, ikke underskrider en minimumsforsinkelse Tq = e . tb (e = helt tall), og som i forhold til støyrefleksjoner som er utløst av lesepulsene og ankommer samtidig ved leseapparatet, og som skriver seg fra mer fjerntliggende ytterligere støyrefleksjonskilder, oppviser en på forhånd gitt støyavstand ved leseapparatet pga. det ved tq bestemte lengre støyradiofelt,

og at de av leseapparatet mottatte ekkopulser demoduleres i frekvens-, fase- eller amplitude-demodulatorer alt etter signalart og forsterkes samt derpå via en tidsvinduskobling styrt av en taktberedningsenhet gis videre til etterfølgende tydningskoblinger i slike tidsintervaller innen hvilke der, betinget ved tolererte ekkogangtider som er nøyaktig fastlagt på forhånd i informasjonsbæreren, fra et på forhånd gitt område i rommet ventes ekkopulser tilbake fra informasjonsbærere som skal leses, samt at

der ved hjelp av de av takt-beredningsenheten styrte tydningskoblinger skjer en slik fordeling av de etter hinannen i minimalt mulige tidsavstander xBinntreffende ekkosignaler på faste bitplasser at der er tilordnet hver av de mulige ekkopulser tv A.som representerer informasjonsinnholdet, en fast plass som egner seg for samtidig parallell utlesning fra etterkoblede tydningsinnretninger.

Gunstige utformninger og videre utviklinger av oppfinnelses-gjenstanden er angitt i underkravene.

I det følgende vil oppfinnelsen bli belyst nærmere under henvisning til utførelseseksempler som er vist på tegningen. Fig. 1 og 2 er henholdsvis blokkskjemaet for en innretning som arbeider med PM-pulser, og et tilhørende pulsdiagram. Fig. 3 er et blokkskjerna for en ytterligere innretning som arbeider med PM-pulser, og

fig. 4 er blokkskjemaet for en innretning som arbeider med AM-pulser.

I blokkskjemaet på fig. 1 er leseapparatet LG vist i detalj. Det er forbundet med en antenne 6 som via et radiofelt F står i forbindelse med en antenne 7 for markeringsanordningen 8 (KA). Leseapparatet LG inneholder i sendegrenen en generator 1 som frembringer sendefrekvensen, en forsterker 2, en etterkoblet fasemodulator c|> og et dempningsledd it som i blokkskjemaet er sammenfattet i en boks 3, samt en retningskobler 4 og et med antennen 6 forbundet båndbegrensningsfilter 5. Forsterkeren 2 forsterker signalet slik at den tilsiktede sendeeffekt står til rådighet ved antennen 6. Den avkobler dessuten den etterkoblede f asemodulator <j> fra generatoren 1. Til fasemodulatoren <f> er der koblet en rask monoflop 9 som via en bryter 13 trigges av et signal Al, og ved hvis hjelp faselesepulsen via fasemodulatoren <)> innpreges på sendefrekvensen med f.eks. 180° fase-modulasjon. Via dempningsleddet tt samt kobleren 4 (f .eks. en 10-dB-kobler) som avkobler fasemodulatoren $ fra antennen 6

og dessuten høyner mottager-støytallet med bare ca. 0,5 dB, og via båndbegrensningsfilteret 5, antennen 6 og radiofeltet F kommer bæresvingningen med innpreget lesepuls til markeringsanordningen 8. Båndbegrensningsfilteret 5 tjener her til å begrense mot-tagerstøyens båndbredde og bevirker en forbedring av apparat-støyens innvirkning.

De forskjellige gangtidsledninger hos markeringsanordningen

- overflatebølge-gangtidsledninger som er anbragt på substrater av f.eks. kvarts eller lithiumniobat og har definert lengde og forskjellig sterk dempning - omdanner fasepulsen til en fase-pulssekvens som har minimalt mulige tidsavstander td som er nøyaktig definert av markeringsanordningen, og som representerer dennes informasjonsinnhold. Den rent passivt forsinkede puls-sekvens blir strålt tilbake via radiofeltet F og kommer via antennen 6 og kobleren 4 til en støyfattig fasedetektor 10 i mottagningsgrenen av leseapparatet LG. En annen inngang til fasedetektoren 10 er tilkoblet generatoren 1. På tidspunktet for puls-sekvensens tilbakekomst etter tiden t/q, som foruten grunngangtiden hos markeringsanordningen KA med f.eks. 0,1 nsek presisjon også inneholder gangtidsandeler fra radiofeltet og leseapparatet, er signalet fra generatoren 1 umodulert og tjener som referansefase for pulssekvensen. Fasedetektoren 10 er utformet slik at dens fasefølsomhet stadig er optimal, uavhengig av den absolutte verdi av mottagningssignalets fase. Den består f.eks. av to 90° innbyrdes forskjøvne detektorer med basisbånd-addisjonskobling. I

en bredbåndet, støyfattig og f.eks. logaritmisk forsterker 11 som følger etter fasedetektoren 10, blir fasedetektorens nyttesignal forsterket til tilstrekkelig nivå for den videre behandling.

På grunn av den store gangtidspresisjon hos markeringsanordningen som lar seg realisere med eksisterende teknologi, er det med meget stor nøyaktighet kjent på hvilke tidspunkter etter avgivelsen av sendepulsene svarene senest må inntreffe fra en på forhånd gitt, snevert begrenset lesediameter, nemlig på tidspunkteneTq, t-^, ......<T>x<=>^,TB'^vor To = e * TB ut,?jØr en minimumsforsinkelse som ekkopulsene oppviser i forhold til lesepulsen.

I denne ligning er e en heltallig verdi, tb er en minste gangtids-andel som er felles for alle ekkopulsene. tb er altså f.eks. avstanden mellom de enkelte svarpulser, nemlig mellom Tq og t^, osv. (jfr. fig. 2).

Ved hjelp av tidsvinduet, som er avstemt på de tilsvarende svarpulser og frembragt med en meget rask vindusbryter 12, lar det seg gjøre å utelukke alle slike svarpulser som stammer fra markeringsanordninger utenfor den snevert begrensede lesediameter på f.eks. 3 m, og som dermed har for lang gangtid. Dermed er der sikret en skarpt begrenset romoppløsning.

Vindusbryteren 12 som følger etter forsterkeren 11, etter-følges av en fordelerbryter 20 ved hvis hjelp de av vindusbryteren 12 utskilte nyttesignaler blir fordelt på de enkelte mulige bitplasser i takt med bitinformasjonen. Fordelerbryteren 20 inneholder f.eks. et antall paralleltliggende enkeltbrytere, hver etterfulgt av en integrator 10, II, 12 ... In (21) og eventuelt innstillbare terksler SO, Sl, S2 ... Sn (22). Integratorene 10 ... In ved utgangen fra hver enkelt bitplass integrerer over f.eks. omtrent 10 4 lesninger av markeringsanordningen (det svarer ved 65 bits informasjonsinnhold, en kjøretøyfart av 2 00 km/h, et innflytelsesområde på 3 m,!„ = 70 nsek ogTn= 1400 nsek til

2dv

8 . 10 mulige lesninger). Ved hjelp av denne signalintegrasjon er det mulig å bedre signal-støyavstanden med mer enn 2 0 dB,

og også støysikkerheten mot fremmede støykilder og mot forstyrrelser fra leseapparater i nærheten blir øket med lignende verdier. Via de innstillbare terskler 22, som gjør det mulig å redusere bit-avstanden t„ og gir en ekstra mulighet til å forhindre lesning av tilgrensende markeringsanordninger, kommer bit-innholdet til en tydnings- og informasjonsinnretning 23 som kontrollerer bit-koden, f.eks. 2 av 5-kode, i takt med en brøkdel p/l av lesefrekvensen, og som ved feilfritt lest kode tyder den samlede bitinformasjon svarende til systemoppgaven og gir den videre.

Den nødvendige presise og delvis meget raske styring (f.eks. mindre enn 0,5 nsek koblingstid) av fasemodulatoren <J>, vindusbryteren 12, fordelerbryteren 20 og tydningskoblingen 23 skjer via en sentral forløpstyreenhet som er antydet forenklet ved T. Denne inneholder en kvartsgenerator 17 hvis frekvens er avstemt

på t og<Tn>„, (markeringsanordningens gangtid). Dens frekvens

B UKA.

blir oppdelt i to grener hvori frekvensen f.eks. ved hjelp av raske delere 16, 19 (delingsforhold 2/1 i det viste tilfelle)

kan bringes på digital form. I den ene gren er der foran deleren dessuten innkoblet en innstillbar faseforskyver 18, hvormed det er mulig å innstille lengden t^ av tidsvinduet og dermed lesningens rekkevidde. Utgangssignalene Al og A2 fra delerne henholdsvis 16 og 19 danner styresignalene for tidsvinduet 12. Signalenes periode er eksakt avstemt på den meget konstante gangtids-forskjell Tg mellom de på hinannen følgende svarpulser fra markeringsanordningen KA. Tiden for markeringsanordningen er slik gitt på forhånd for markeringsanordningens gangtids-element at bitsekvensen passer nøyaktig inn i det periodiske

vindusraster for Al og A2 (Tq^ = e . Tg) ...

For at der ikke skal kunne skje noen gjensidig forstyrrelse av nær ved hinannen liggende lesesteder, må ikke samme bits hos det forstyrrede apparat alltid bli rammet av lesepulsen fra det forstyrrende apparat. Dette lar seg oppnå med sikkerhet ved at de enkelte lesepulser følger på hverandre med en kvasistatistisk varierende periode T_ JU. Ved f.eks. 10 3 enkeltlesninger pr. bit blir således alt etter lengden av den kvasistatistiske periode bare få av disse lesninger forfalsket av naboapparatets lesepuls. Den påfølgende integrasjon i integratorene 21 over det høye antall av enkeltlesninger rydder de leilighetsvis forekommende bitfeil fullstendig av veien. Ved et støysignal 30 dB høyere enn nyttesignalet er allerede ca. 100 lesninger tilstrekkelig i så måte.

Den kvasistatistiske variasjon i leseperioden blir oppnådd ved at lesepulsen fra signalet Al i den ene gren av kvarts-generatoren 17 istedenfor å frembringes med en fast delingsfaktor 1 blir frembragt med et variabelt innstillbart delingsforhold hos en deler 15. Denne innstilling skjer med et tilsvarende langt, tilbakekoblet skiftregister 14 som skiftes med lesepulsens takt. Den innstillbare deler 15 er forbundet med bryteren 13, som er tilkoblet den raske monoflop 9. Da gangtidene hos deleren 15 er temperaturavhengige, men lesepulsen må opptre i eksakt tids-relasjon til signalene Al og A2, slutter signalet A3 fra deleren 15 bryteren 13, som gir den tidsmessig eksakte triggerflanke av signalet A2 videre til den raske monoflop 9, og det hver gang bare kortvarig. Monofloppen-9 frembringer dermed den tidsmessig eksakte kortvarige (f.eks. 20 nsek) fase-lesepuls via fasemodulatoren

Fig. 3 viser en innretning for fasemodulerte lesepulser som har forbedret mottagerstøytall, og som med hensyn til prin-sipiell oppbygning tilsvarer den innretning som er vist på fig. 1 og ble beskrevet i det foregående. Derfor vil bare de koblings-deler som skiller seg fra fig. 1, bli beskrevet nærmere. Det skal forøvrig henvises til beskrivelsen av fig. 1. En forskjell ligger i at der ikke blir sendt ut noe varig signal som får en rask fase-lesepuls påpreget, men benyttes langsomme (gauss-ske) AM-pulser

på f.eks. 1,5 ysek som avgis i lesefrekvensens takt og oppviser den raske fase-lesepuls i midten av pulsen. AM-pulsen er da

allerede fullstendig frakoblet når svarpulsene ankommer ved leseapparatet svarende til en grunngangtidTq som er bestemt av markeringsanordningens markeringselement. Derved blir det mulig i mottagningsgrenen å anvende en meget støyfattig, begrensende mottagningsforsterker 2 9 direkte på sendefrekvensen, innskutt mellom kobleren 4 og fasedemodulatoren 10.

Styringen for AM-modulasjonen skjer på enkel måte ved at

en ytterligere monoflopp 27 blir påstyrt via en ytterligere innstillbar teller 28 som likeledes er tilsluttet den ene gren av kvartsoscillatoren 17 og forbundet med skiftregisteret 14. De f.eks. tresifrede delere 15, 28 med den innstillbare delingsfaktor n resp. m blir bare i de første to sifre omstillet synkront av skiftregisteret 14, mens de laveste sifre er faste og slik forskjellig innstilt at monofloppen 27, som er tilkoblet en amplitudemodulator anordnet foran fasemodulatoren <j> i leseapparatets sendegren, blir startet noen takter av frekvensen Al tidligere enn faselesepulsen og først går tilbake etter en tid som er tilmålt slik at der sammen med pulsformingsoperasjoner fås en gauss-puls av egnet lengde. Ampiitudemodulasjonen skjer i den forbindelse via en PIN-bryter 24 og en etterfølgende filter-forsterkerkombinasjon 25, 26 som sørger for dels at AM-spekteret ikke overskrider båndgrensene for det anvendte frekvensbånd, og dels at sendeamplituden er frakoblet f.eks.

mer enn 80 dB nårtsvarpulsene fra markeringsanordningen KA inntreffer.

Fig. 4 viser en utførelsesform som er bestemt for amplitudemodulerte lesepulser. I sin prinsipielle oppbygning svarer koblingen til den er vist på fig. 1. Bare de trekk og funksjoner som er forskjellige fra dem på fig. 1, vil derfor bli beskrevet, mens der forøvrig henvises til den ovenstående beskrivelse av fig. 1.

Ved innretningen på fig. 4 arbeider man med meget korte AM-lesepulser, f.eks. på 20 nsek, som ved hjelp av monofloppen

9 blir frembragt i en amplitudemodulator 30 innkoblet i sendegrenen av leseapparatet LG, samt en tastet forsterker 31. Amp-litudemodulasjonen skjer her på tilsvarende måte som i innretningen på fig. 2, nemlig via en PIN-bryter og en etterkoblet forsterker. I leseapparatets mottagningsgren er der mellom 10 dB-kobleren 4 og vindusbryteren 12 innkoblet en støyfattig for- forsterker 29 og en amplitudedetektor 32. De mottatte pulssvar forsterkes i forforsterkeren 29, demoduleres i amplitude-detektoren 32 og tydes på den allerede beskrevne måte. Puls-styringen skjer her ved hjelp av taktberedningsenheten T, likeles som allerede beskrevet.

Claims (21)

1. System til identifikasjon av gjenstander og personer og til

formidling av informasjon, bestående av et leseapparat og en informasjonsbærer (markeringsanordning) som er anbragt på objektet som skal identifiseres, resp. på informasjonsdeponeringsstedet, og som stråler de fra leseapparatet ankommende elektromagnetiske lesesignaler med en flerhet av forsinkede ekkoer som representerer informasjonsinnholdet (bitinnholdet), tilbake til leseapparatet via et radiofelt, karakterisert ved at der fra leseapparatet sendes frekvens-, fase- eller amplitudemodulerte lesepulser til informasjonsbæreren og der fra denne stråles tilbake ekkopulser som representerer informasjonsinnholdet og har forsinkelsestiden t = f . t_, (f = helt tall, t_ = en for x a o alle ekkopulser felles minste gangtidsbrøkdel), og som i forhold til lesepulsen ikke underskrider en minimumsforsinkelse Tq = e .T g (e = helt tall), mens de samtidig med leseapparatet ankommende forstyrrende refleksjoner som utløses av lesepulsen og stammer fra mer fjerntliggende støyrefleksjonssteder, pga. det vedT q bestemte lengre støyradiofelt oppviser en på forhånd gitt støy-avstand ved leseapparatet, og at de av leseapparatet mottatte ekkopulser alt etter signalart demoduleres i frekvens-, fase-eller amplitudedemodulatorer og forsterkes samt derpå via.en tidsvindusbryter styrt ved hjelp av en taktberedningsenhet, blir gitt videre til etterfølgende tydningskoblinger i slike tidsintervaller innen hvilke der, betinget ved tolererte ekkogangtider som er nøyaktig gitt på forhånd i informasjonsbæreren, ventes tilbake ekkopulser fra informasjonsbærere som. skal leses, fra et på forhånd gitt område i rommet, samt at de etter tur i minimalt mulige tidsavstanderT g inntreffende ekkosignaler ved hjelp av de av taktberedningsenheten styrte tydningskoblinger etter tur blir fordelt slik på faste bitplasser at der er tilordnet hver av de mulige ekkopulser t som representerer informasjonsinnholdet, en fast plass som er egnet for samtidig parallell utlesning av etterkoblede tydningsinnretninger.

2. System som angitt i krav 1, karakterisert ved at der er etterkoblet tidsvindusbryteren (12) en fordelerbryter (20) som styres kronologisk av taktberedningsenheten (T), slik at hver enkelt ekkopuls (bit) kommer til et eget integrasjonsledd (21) (bit-plass) i samsvar med sin i informasjonsbæreren inneholdte gangtidsmarkering.

3. System som angitt i krav 2, karakterisert ved at integrasjonsleddene (21) er tilmålt slik med hensyn til tidskonstant at der ved på forhånd gitt gjentagelsesfrekvens av lesepulsene og på forhånd gitt minimal dveletid for informasjonsbæreren i leseapparatets innflytelsesområde skjer en nesten tapsfri oppsummering av alle pr. bit-plass inntreffende ekkopulser.

4. System som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert ved at der er etterkoblet integrasjonsleddene (21) en og en terskelbryter (22) som bare leder slike signaler videre som nytte-ekkopulser som overskrider en på forhånd gitt støyavstand fra leseapparatets egenstøy.

5. System som angitt i et av kravene 1-4, karakterisert ved at integrasjonsleddene (21) og eventuelt terskelbryterne (22) etterfølges av tydningsinnretninger (23).

6. System som angitt i krav 5, karakterisert ved at tydningsinnretningen (23) styres slik av taktberedningsenheten (T) at der etter, et til enhver tid på forhånd gitt antall p (p mindre enn antall mulige lesepulser ved gitt dveligstid for informasjonsbæreren i leseapparatets område) av lesepulser skjer en kodekontroll av det bitmønster som foreligger ved de, enkelte bitplasser, og bitmønsteret ved positivt resultat av kontrollen ledes videre til tydningskoblingen (23).

7. System som angitt i et av kravene 1-6, karakterisert ved at taktberedningsenheten (T) inneholder en taktgenerator (17) hvis frekvens tilføres to med hver sin.styre-inngang til tidsvindusbryteren (12) forbundne grener som digital takt med frekvens —, at den ene gren inneholder en innstillbar faseforskyver (18) som bevirker en tidsforskyvning (t^ ), og at tidsvindusbryteren (12) med i forhold til taktfrekvensen ignorer-bare koblings- og forsinkelsestider pr. periode sluttes av en flanke av det uforsinkede signal og etter tiden t^ igjen åpnes av en flanke av det forsinkede signal.

8. System som angitt i krav 7, karakterisert ved at der fra det uforsinkede signal via en innstillbar deler (15) med delingsfaktor n avledes en lesefrekvenstakt som slutter en bryter (13) for en tid av ca. t_,, mens den ene koblingsflanke av den uforsinkede takt (—) via bryteren (13), en trigget monoflop (9) samt en etterkoblet modulator utformet som frekvens-, fase- eller amplitudemodulator alt etter modulasjonsart, modulerer lesepulsen på sendesignalet.

9. System som angitt i krav 7 eller 8, karakterisert ved at der i en av de til taktgeneratoren (17) koblede grener eller begge er innkoblet delere (16, 19).

10. System som angitt i et av kravene 1-9, karakterisert ved at lesepulsens varighet styres statistisk eller kvasistatistisk med hensyn til lengde slik at lesepulsene fra meget., nærliggende forstyrrende leseapparater ikke stadig faller i samme tidsvindu av samme bits i det forstyrrede leseapparat, og enkelte støypulser pr. bit, forårsaker av tilgrensende leseapparater, blir undertrykket ved signalintegrasjon over mange leseperioder.

11. System som angitt i krav 8, 9 eller 10, ~ karakterisert ved at den deler (15) som bestemmer., lesepulsens. varighet,.kan styres elektronisk med hensyn til sitt delingsforhold på en slik måte at perioden ikke underskrider en tid bestemt ved lengste ekkotid for informasjonsbærerne, og der ikke underskrides en bestemt maksimal leseperiode som.blir-å fastlegge på grunnlag av ønsket høyt antall lesninger pr. virkningstid mellom leseapparat og informasjonsbærer.

12. System som angitt i krav 11, karakterisert ved at styringen av deleren (15) skjer ved hjelp av en kvasistatistisk generator (skiftregister 14) som taktes av lesetakten.

13. System som angitt i et av kravene 1-12, k a r a k - terisert ved at FM-, PM- eller.AM-lesepulsene påmoduleres en CW-sendebæresvingning.

14. System som angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at FM-, PM- eller AM-lesepulsene har et omtrent gausskurveformig forløp.

15. System som.angitt i et av kravene 1-12, karakterisert ved at FM- eller PM-lesepulsen er påmodulert en 100% gjennommodulert AM-sendepuls hvis pulstid er mindre enn forsinkelsestidenT q, og som er runnet fullstendig hen når første ekkopuls inntreffer ved leseapparatet.

16. System som angitt i ét av kravene 1-15, karakterisert ved at den for alle ekkogangtider felles gangtidsbrøkdel xB er tilmålt så stor at ekkopulser fra slike informasjonsbærere som ligger langt utenfor det på forhånd gitte leserom, som er skarpt begrenset av tidsvinduet, og pga. sine betraktelig lengre radiofelt-gangtider faller i det méd tiden tb forskjøvne tidsvindu, takket være den økede radiofelt-dempning overholder en på forhånd gitt støyavstand til ekkopulsene fra informasjonsbærere i det på forhånd gitte leserom.

17. System som angitt i et av kravene 1-16, karakterisert ved at de i informasjonsbærerne på forhånd gitte ekkogangtider har så liten gangtidstoleranse, lesepulsene er tilmålt så korte og gangtidstoleransene for taktberedningen, sende- og mottagningskomponentene samt alle andre byggegrupper som passeres av signalene frem til tidsvindusbryteren i leseapparatet, er tilmålt så snevre at den for romoppløsningen virk-somme sum-gangtidstoleranse At^ er liten nok til å sikre en på forhånd gitt romtoleransegrense At .c Ar (Ar = —^— : c = lyshastighet) for dét ved hjelp av tids-vindusbryterens skarpt begrensede leseområde.

18. System som angitt i et av kravene 1-17, karakterisert ved at fasedetektoren i tilfellet PM-lesepulser er dimensjonert slik at dens fasefølsomhet stadig er optimal uavhengig av inngangssignalets absolutte fase.

19. System som angitt i krav 18, karakterisert ved at fasedetektoren består av to 90° innbyrdes forskjøvne detektorer med basisbånd-addisjonskobling.

20. System som angitt i et av kravene 1-19, karakterisert ved at informasjonsbærernes informasjonsinnhold består av gangtidsforskjeller mellom de av informasjonsbærerne reflekterte ekkoer og amplitudeforskjeller mellom de enkelte ekkoer.

21. System som angitt i et av kravene 1-2 0, karakterisert ved anvendelse for overvåkning, styring og dirigering av veitrafikk.