NO803759L - Modulelement for oppbygging av moebler med oppstillingsrom. - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrører et modulelement

for oppbygging av møbler med oppstillingsrom.

Enkelte møbler med oppstillingsrom slik som f.eks. bokreoler eller flaskereoler, kan bygges ved bruk av modulelementer. En ensartet modulelementtype kan likevel ikke anvendes til å bygge forskjellige mødbler og dette gjelder også deres konstruksjon eller form', samt deres anvendelse.

i

Møblers konstruksjon og form som;kan oppnås ved hjelp av

de kjente modulelementer, forblir alltid de samme og klassiske, dvs. ortogonale, på den måte et element bør understøtte hele vekten på innholdet i et rom, . og -d.fette kan som en følge av vektens størrelse nødvendiggjøre temmelig voluminøse elementer og en høy pris. På den annen side kan de fleste kjente modulelementer, spesielt for oppbygging av bokreoler, bare sammensettes ved hjelp av sammenkoblingsmidler og/eller festemidler, og dette gir en konstruksjon av slike elementer som er temmelig lang og komplisert.

Foreliggende oppfinnelse har til formål å avhjelpe de ovennevnte ulemper.

Foreliggende modulelement,rslik det er definert i kravene, tillater oppbygging av forskjellige møbler, både hva angår deres anvendelse og deres konstruksjon og form, og dette ved enkel sammenføyning av elementer av samme type,

dvs. uten at det er nødvendig med noen sammenkoblings-og/eller festemidler. Det tillater oppbygning av møbler med skråstruktur, idet hellingen kan variere som en følge av at man bruker elementer med samme størrelse eller to forskjellige størrelser og som en følge av forholdet mellom størrelsene. Det tillater således oppbygning av møbler med skråttstilte rom hvis innhold understøttes av to tilstøtende elementer, og dette gjør at man kan redusere tykkelsen på disse og med 50% når skråstillingen er 45°.

Foreliggende modulelement kan likeledes anvendes for oppbygging av celleformede skillevegger, f.eks. skillevegger hvis celler kan tjene som oppstillingsrom eller for opptagelse av lydisolerende eller termisk isolerende materialer. Det kan også anvendes for oppbygging av skjermende vegger, f.eks. vegger for skur, garasjer, paviljonger osv.

,1

De karakteristiske trekk og fordelene ved foreliggende modulelement fremgår klarere f ra .'nedenstående detaljerte beskrivelse hvori er omtalt to utførelsesformer av elementet, under henvisning til de medfølgende tegninger'og gitt_som eksempler, hvor: >

fig. 1 er et planriss av foreliggendé element ifølge

en første utførelsesform,

fig. 2 er et snitt langs :.linjen II-II på fig. 1,

fig. 3 er et planriss av foreliggende element i en

annen utføreslesform,

fig. 4 er et snitt langs :linjen IV-IV pa fig. 3,

fig. 5 og 6 er to perspektivriss, i redusert måle-stokk, av elementet på fig. 3,

fig. 7 viser et perspektivriss av en møbelkonstruk-sjon ved hjelp av elementet på fig. 3-6,

fig. 8 og 9 viser skjematisk to.forskjellige skrå-konstruksjoner, og

fig. 10-12 viser skjematisk tre forskjellige bokreoler som man kan lage ved hjelp av foreliggende elementer.

Modulelementet på fig. 1 og 2 utgjøres av et panel

1 dannet av en rektangulær basisplate 2 hvorpå det er anbragt

et platepar 3 og 4 av samme bredde og med samme tykkelse som platen 2. Platene 3 og 4 er anbragt på tvers av platen 2

og platen 4 er forskutt i tverretningen i forhold til platene 2 og 3, dvs. etter forbindelseslinjen med platen 3 slik at

flaten på panelet som dannes av platene 3 og 4 fremviser et innhakk 5 og et fremspring 6 som er motsatt liggende i forhold til hverandre. Kanten på panelet beliggende nedenfor innhakket 5 er avfaset langs hele sin lengde slik at panelet på siden av innhakket og i nivå med dettes kant fremviser en skråkant 7 på 4 5°.

Materialet i platene 2, 3 :og 4 som danner panelet 1 kan naturligvis velges etter den anvendelse som er tiltenkt modulelementet som utgjør panelet 1, dvs. ifølge typen av møbel, skillevegg eller vegg som skal bygges. Man kan også anvende alle tretyper, spontre, plastmateriale, sement,

asbest osv.

Fig. 3 og 4 representerer ten annen utførelsesform av. foreliggende modulelement. Dette element utgjøres av et panel 10 oppnådd ved støping, dvs. fremstilt i et eneste stykke. En av flatene på panelet ;10, spesielt flaten 11 som sees på fig. 4, er rektangulær, mens dens andre flate som sees på fig. 3, utgjøres av to par tverrgående soner 12 og 13, henholdsvis 14 og 15, av samme bredde. Den andre sonen i hvert

i

par, henholdsvis 13 og 15,'utfra panelets høyre endedel,

er forskøvet langs forbindelseslinjen med den andre sonen i samme par, henholdsvis 12 og 14,;'slik at panelet på denne andre flate, for hvert sonepar, fremviser et innhakk 16, respektivt 17, og et fremspring 18% respektivt 19, motstilte i forhold til hverandre.Dybden på innhakkene 16 og 17 og tykkelsen på fremspringene 18 og 19 er like og tilsvarer tilnærmelsesvis halve tykkelsen på panelet 10. På siden av innhakkene omfatter panelet skråkanten 7.

Modulelementet på fig. 3 og 4 utgjør, slik det fremgår fra tegningen, en fordobling av elementet på fig. 1 og 2.

Det skulle være klart at en annen utførelsesform av modulelementet kan være en tre- eller firedobling av det grunn-leggende modulelement som vist på fig. 1 og 2 og som omfatter ett eneste innhakk 5 og ett eneste fremspring 6. Disse siste oppnås ved tverrforskyvning av en ,del 4 i de to soner i det eneste soneparet som omfatter en av flatene, i forhold til den andre flaten 2.

Det er klart at dette basiselement ved støping kan utføres i ett stykke, liksom elementet ifølge fig. 3 og 4

kan realiseres ved hjelp av en basisplate og to par plater anbragt ovenpå nevnte basisplate, idet en plate i hvert par forskyves for oppnåelse av innhakkene 16 og 17, og fremspringene 18 og 19.

Fig. 7 viser som et eksempel en bokreol under oppbygning ved hjelp av modulelementer ifølge utførelsen vist på fig. 3-6, og idet øyeblikk hvor tre oppstillingsrom er ferdige.

Bokreolén er som det fremgår oppbygget på en sokkel som tjener som bæreelement og som er i form av et bord 20 forsynt med hakk 21 på 90°, og i hvilke modulelementene hviler og danner den nedre rekke. Avstanden mellom to ved siden av hverandre liggende hakk velges utfra størrelsen på elementet med hensyn til innhakk-fremspring, dvs;, som en funksjon av elementets høyde, slik at når man plasserer to elementer, hvert i en av to ved siden av hverandre liggende hakk, og med deres ende-skråkant, og slik at når man dreier den ene mot den andre, krysslegges deres fremspring ortogonalt slik at de

i

på et element støttes mot endeflaten på det andre. Avstanden mellom hakkene 21 er således lik cos 45° xh, hvor h er høyden på modulelementets rektangulære flate.

Man bygger således først:opp den nedre rekken av elementpar A-B, C-D og E-F, som forklart ovenfor. Deretter bygger man den andre rekken av elementpar G-H og I-J ved å bringe fremspringene på elementene A og D i inngrep med innhakkene på elementene G og H respektivt, og fremspringene på elementene C og F i inngrep med innhakkene i elementene I og J respektivt, idet elementene G og<:>;H, respektivt I og J, dreier mot hverandre slik at deres' fremspring krysslegges ortogonalt. Man oppnår således den første rekken av to rektangulære rom skråttstilt i 45Q-og dannet henholdsvis av elementene B, C, G og H, og elementene D, E, I og J.

Man bygger deretter opp den tredje rekken av elementer med elementparet K-L, som med elementene H og I danner det tredje rommet.

Det fremgår fra det ovenstående at møbel-reolen på fig. 7 er oppbygget ved hjelp av samme type element uten noe sammenføynings- og/eller festemiddel. Konstruksjonen er enkel og dette gjelder også demonteringen av møblet.

Det fremgår klart at antall rom og rekker i møblet avhenger av antall elementer som omfatter grunnrekken. Ved å øke antall elementer i grunnrekken med to, øker man antallet av rekker med elementer og rom med en, samtidig som man øker antall rom i en rekke (fig. 10).

En bokreol som er oppbygget ved hjelp av foreliggende elementer gir den fordel at man langs deres ytre skillevegger, mellom fremspringene, kan plassere bøker eller tidsskrifter for utstilling eller lesning, dvsf ør de fordeles i til-svarende rom.

Fig. 8 og 9 viser skjematisk to forskjellige skrå-konstruksjoner. Konstruksjonen ihed helling på 45° i fig. 8 oppnås under anvendelse av elementer med samme størrelse slik som i tilfelle i konstruksjonen på fig. 7. Konstruksjonen

på fig. 9 oppnås ved å bygge opp;élementrekker ved å kryss-legge to elementer med forskjellig høyde. Forholdet mellom deres høyder velges på den måte at man oppnår en skråstilling på 60°. Ved å variere dette forhold kan man variere skråstillingen. Fig. 10 viser et møbel av ;samme form som på fig. 7, men omfattende rom med forskjellig! størrelse. Dette oppnås ved at man i grunnrekken alternerer de krysslagte elementpar med hensyn til størrelse. Fig. 11 viser en annen utførelsesf orm av. møblet som man kan bygge ved hjelp av foreliggende elementer.når en møbelside støttes mot en vegg eller en annen vertikal støtte-flate. Ved oppbygging av møblet méd elementer av samme størrelse, får det en struktur som' er skråstilt 45° og med rom av samme størrelse. Elementet*'ytterst til venstre i hver rekke hviler i et hakk i en støttebjelke 22 festet til en vegg 23.

Fig. 12 viser et møbel som kan fremstilles ved

bygging av et møbel mellom to vegger. I dette tilfelle er møblet bygget ved hjelp av elementer med forskjellig størrelse for oppnåelse av rom med forskjellig størrelse og en skråstilling på 45°, dvs. ved at man i grunnrekken alternerer elementpar med forskjellig størrelse. Elementene ytterst til høyre og venstre i hver rekke hviler i innhakkene i støttebjelkene 24 og 25, respektivt, festet henholdsvis til veggen 26 og 27. Det er klart at ;man kan fullføre oppbyggingen av dette møbel slik at man gir det en rektangulær form.

I de representerte og beskrevne utførelsesformer,

som er gitt som eksempel, omfatter'modulelementet innhakkene ' og fremspringene i rektangulær form. Det er underforstått at endedelene på fremspringene kan ha en annen form, f.eks.

en avrundet form.

Claims (3)

1. Modulelement for oppbygging av møbler med oppstillingsrom, karakterisert , ved at det ut-gjøres av et panel (1,10) hvis ene flate er rektangulær (2, 11) og hvis andre flate utgjøres av minst et par soner (3,4; 12,13; 14,15) av samme bredde, idet den andre sonen (4,13,15) i hvert par, utfra en av panelets endedeler, er forskutt lang forbindelseslinjen méllom sonene slik at panelet på denne andre' flate, for hvert.sbnepar som den omfatter, fremviser et innhakk (5,16,17); og' et fremspring (6,18,19) motstilt i forhold til hverandre, hvor dybden på innhakket og tykkelsen på fremspringet er like og.tilnærmet tilsvar-ende panelets halve tykkelse, og ved at kanten på panelet beliggende nedenfor innhakket er avfaset i en vinkel på 45° langs hele sin lengde fra innhakkenes kant.

2. Modulelement ifølge krav ^. karakterisert ved at panelet (1) er dannet av en grunn-plate (2) hvorpå det er anbragt minst et par tilstøtende plater (3,4) av samme størrelse og/hvis bredde i det vesent-lige tilsvarer den til grunnplaten, idet den andre platen (4) i hvert par, utfra en av endedelene på grunnplaten (2), er forskutt på tvers i forhold til^ sistnevnte plate.

3. Anvendelse av elementet ifølge krav 1 for oppbygging av skillevegger eller celleformede vegger.