NO802999L - Fremgangsmaate og innretning for gruspakking i broennhull - Google Patents

Description

Ukonsoliderte formasjoner, særlig slike som inneholder løs sand og myke sandstenlag, byr på stadige problemer ved brønnproduksjon som følge av migrasjon av løs sand og degradert sandsten inn i brønnhullet ettersom formasjonen brytes ned under påvirkning av trykk og strømmen av fluidum derigjennom. Denne migrasjonen av partikler kan eventuelt stoppe til strømningspassasjene i brønnens produksjonssystem, og kan bevirke alvorlig errosjon av utstyret. I noen tilfeller kan tilstoppingen av produksjonssystemet føre til en fullstendig strømningsstopp, eller dreping av brønnen.

En måte å kontrollere sandmigrasjon inn i et brønnhull på består i å plassere en gruspakking på utsiden av en perforert eller slisset foring eller sikt som er plassert tvers over en ukonsolidert formasjon, for derved , danne en barriere mot den migrerende sand i fra formasjonen, samtidig som fluidumstrømmen tillates. Grusen føres til formasjonen i form av en slammasse, idet bærefluidet fjernes og returneres til overflaten. Grusdimensjonen velges slik at man oppnår en effektiv stopping av sandmigrasjonen gjennom pakkingen, og åpningene i foringen eller sikten dimensjoneres slik at grusen vil avsette seg på utsiden, mens bærefluidet kan gå inn i foringen eller sikten.

Før gruspakkingen finner sted kan boreslam og andre forurensninger vaskes ut i fra brønnhullet, og formasjonen kan behandles. Vanlige behandlinger innbefatter surgjøring for oppløsning av formas jons leire, og innsprøyting av stabiliserende gel of rå hindre migrasjon av formasjons-komponenter og formasjonsnedbryting før pakkingen.

Reverserende sirkulasjon benyttes ofte i forbindelse med gruspakking av brønnhull. Vanligvis plasseres

en foringsenhet, som innbefatter en perforert foring eller sikt, tvers over den ukonsoliderte formasjon, som ofte betegnes som den sone som skal pakkes. Dersom brønnhullet ikke skal fores, bygges sikten inn i brønnens foringsrør. I den etterfølgende redegjørelse tas det utgangspunkt i at det skal foretas en pakking av et foret brønnhull. En pakning settes på plass over sonen, mellom foringen og brønnhullets foringsrør. En rørstreng kjøres ned i foringsenheten til

soneområdet, hvorved det mellom foringen og rørstrengen tilveiebringes et ringrom. Grusmasse pumpes ned gjennom dette ringrommet, ut i rongrommet mellom foringen og foringsrøret under pakningen på et egnet sted over sonen, og synker ned og avsettes i området ved sikten, idet bærefluidet går gjennom sikten og inn i foringsenheten og fjernes fra soneområdet

gjennom rørstrengen. En tverrstrømanordning (crossover- verk-tøy) i pakkerinnretningen, i høyde med sonen som skal pakkes, styrer det oppad bevegede returnerende fluidum tilbake.på utsiden av foringsenheten, og fluidet går så opp til overflaten. En trykkstigning kan observeres på overflaten når grusnivået når toppen av sikten, og denne trykkstigning indikerer at pakkingen er ferdig. Deretter stopper strømmen av grusladet fluidum. Om ønskelig kan så crossover-verktøyet lukkes og trykk utøves i samme retning som massestrømmen for derved å presse massen inn i formasjonen og således konsolidere gruspakkingen. Etter pressingen åpnes crossover-verktøyet igjen og sirkulasjonen av fluidum reverseres. Et rent fluidum pumpes ned i det indre rør og tilbake opp gjennom ringrommet mellom det indre rør og foringsenheten, for derved å spyle ut dette område. Deretter kan brønnen utsettes for andre behandlinger etter behov, og settes i produksjon.

Det er kjent flere forslag for gjennomføring av denne med reverserende sirkulasjon arbeidende pakkingsteknikk, og noen av disse forslag er av en slik art at det muliggjøres en pakking av en brønn med mer enn en sone.

Fra US patentskrift nr. 3 710 862 er det således kjent en fremgangsmåte og en innretning for pakking av flere soner underutnyttelse av et crossover-verktøy med en indre

streng for retur av fluidum til overflaten. Imidlertid kan bare en sone gruspakkes pr. tur eller trip i brønnen, sonene må isoleres og pakkes i fra bunnsonen og oppover, og det er ikke mulig å gå ned igjen eller ompakke en sone så snart den første trip er ferdig. Videre må en separat produksjonsstreng kjøres ned i brønnen for å stenge grusportene i foringen før produksjonen. kan starte, eller det må benyttes et lignende produksjonstetningselement festet til bunnen av den overliggende siktenhet dersom en annen, høyereliggende sone skal

pakkes. Bortsett fra behovet for å kjøre produksjonsstrengen og operasjonsstrengen flere ganger ned i brønnhullet vil toppen av siktenheten i brønnen og grusportene i foringen forbli åpne under opptrekkingen av operasjonsstrengen og nedkjøringen av en tetning i brønnen.

Fra US patentskrift nr. 3 952 804 er det kjent

en fremgangsmåte cg en innretning for gruspakking av flere soner men også her er det nødvendig med flere turer eller tripper i brønnen, og fremgangsmåten kompliseres dessuten ved at det er nødvendig å benytte et drepefluidum for å holde igjen trykket i brønnen mellom sonepakkene.

Det er også kjent en fremgangsmåte og innretning som baserer seg på bruk av en konsentrisk streng ved gruspakkingen, og det skal her vises til US patentskrift nr. 4 044 832. Denne kjente fremgangsmåte og innretning egner seg imidlertid bare for pakking av en enkelt sone, og resul-terer i at grusporter over pakken forblir åpne etter pakkingen, med den dermed tilhørende mulighet for strømforbiløp og sandmigrasjon forbi gruspakken. Andre fremgangsmåter og innretninger for gruspakking er kjent i fra US patentskriftene nr. 3 637 010, 3 726 343, 3 901 318, 3 913 676, 3 926 409, 3 963 076, 3 987 854, 4 019 592 og 4 049 055. Felles for disse er imidlertid at de ikke egner seg for bruk ved pakking av flere soner, og samtlige har en eller flere mangler med hensyn til operasjonen og de oppnådde resultater.

En innretning hvormed det er mulig å foreta gruspakking i flere soner med en enkelt trip i brønnen er beskrevet i US patentskrift nr. 4 105 069. Denne kjente innretning muliggjør imidlertid ikke pakking uten forstyrrelser av andre soner, eller reverserende sirkulasjon uten fluidumstrøm tvers over den nettopp pakkede sone. I tillegg vil plasseringen av verktøystrengen i den sone som pakkes være avhengig av en vektutbalansering for å sikre at gruspakkeren hviler på plass på hylsen i grusrøret uten å bevege hylsen nedover og derved lukke portene i grusrøret, og dette er en operasjon som krever stor fløsomhet i dype og sterkt avbøyede brønnhull.

Generelt sett kan således sies at den kjente teknikk er beheftet med flere mangler som hindrer en effektiv gruspakking av flere soner. En fremtredende mangel er at det ikke er mulig å pakke flere soner med bare en tur eller trip for operasjonsstrengen i brønnhullet. Med den forannevnte unn-tagelse bygger man ved den kjente teknikk opp den ytre streng som inneholder pakkingssikten i fra bunnen ved hjelp av en trinnvis operasjon, og operatøren må således trekke opp ope-ras jonsstrengen mellom sonene for å tilføre komponenter i ytterstrengen. Dette gjør det umulig å pakke en øvre sone før en nedre sone, eller å sette eller blåse opp pakninger på annen måte enn ved å begynne med den nederste først. Pga. at sonene må pakkes i en bestemt rekkefølge vil det også være umulig å ompakke soner under den øverste. I noen tilfeller skyldes dette den manglende mulighet for å plassere operasjonsstrengen tilbake på det ønskede sted, som følge av hindringer i ytterstrengen etter pakkingen av en sone, og i andre tilfeller kan det skyldes at det ikke er mulig å relokalisere den ønskede sone og stillingen til grusportene med den nødvendige nøy-aktighet. Mange av de tidligere kjente teknikker innbefatter dessuten bruk av hydrauliske midler, som kan svikte. Ved andre kjente utstyr baseres sammenkopling og løsbryting av verktøy seg på bruk av spor og tapper og skjærpinner. Spor og tapper krever aksial og radiell innretting, hvilket er vanskelig å oppnå i sterkt avbøyede brønnhull, og bruk av skjærpinner muliggjør ikke gjentatt sammenkopling eller gjenoppretting av den tidligere verktøytilstand. Det er heller ikke kjent noen metodikk som muliggjør pakking uten forurensing av til-støtende soner, enten over eller under den aktuelle sone, eller reverserende sirkulasjon uten forstyrrelse av den sone som pakkes.

Med foreliggende oppfinnelse tar man sikte på å fjerne de forannevnte mangler og begrensninger og å tilveiebringe en ny og fordelaktig fremgangsmåte og innretning for gruspakking av flere soner i et brønnhull i ønsket rekkefølge, med positiv soneisolasjon fra begynnelsen av pakkeoperasjonen. Oppfinnelsen baserer seg på bruk av et konsentrisk to-strengs-verktøysystem. Den ytre streng, foringssiktenheten, som henges opp i produksjonsforingsrøret hvis et sådant benyttes, består av flere ulike komponenter. Regnet fra bunnen av brønnhullet, eller dersom man ikke befinner seg ved bunnen, fra en broplugg som benyttes for å isolere brønnboringen under den nederste sone og for stillingsplassering av foringssiktenheten, består ytterstrengen av en styresko, en grussikt, et konsentrisk strengforankringsverktøy, en polert nippel med bestemt lengde for å sikre skikkelig stillingsplassering av verktøyet i ope-ras jonsstrengen, et tre-stillings-fullt åpent grusrør og en egnet oppblåsbar foringsrørpakning, eksempelvis en forings-rørpakning som er vist på sidene 1 og 2 i Lynes 1978-79 Catalog for Formation Testing, Inflatable Packers, Inflatable Speciality Tools, and Bottom Hole Pressure and Temperature Sensing Treatments. Sikten plasseres naturligvis tvers over den aktuelle sone, og grusrøret plasseres over sonen. Den oppblåsbare pakning isolerer sonen i fra overliggende soner. Denne verktøyrekkefølge, som også innbefatter vanlige rør mellom sonene for å sikre riktig stillingsplassering av grussiktene tvers over sonene, gjentas oppgjennom brønnhullet helt til samtlige aktuelle soner er overspent. På toppen av foringssiktenheten er det plassert et egnet foringsopphengs-verktøy, eksempelvis det vektøy som betegnes som Otis Engineer-ing Corporation Type GP Packer, som er vist på side 70 i OEC 5120A Catalog "Otis Packers, Production Packers and Access-ories", hvormed foringssiktenheten henges opp på et forut-bestemt sted i produksjonsforingsrøret. Det er også mulig å benytte grussiktene, forankringsverktøyene, grusrørene og de oppblåsbare pakninger som deler i en produksjonsforings-rør-streng istedenfor å benytte en egen foring.

Inne i foringssiktenheten er det en operasjonsstreng som også består av flere komponenter. Nederst i denne strengen er et enderør, etterfulgt av en hylselukker-innstiller, en selektiv forankringsfrigjørings-innstiller, en hylseåpnger-innstiller og en kule-tilbakeslagsventil. Over tilbakeslagsventilen plasseres en gruspakker, og over denne anordnes to konsentriske rørstrenger med egnet lengde, slik at man er sikret at et crossover-verktøy som kan plasseres på toppen av operasjonsstrengen, vil bli stillingsplassert over foringsopp- hengeren i riktig avstand slik at strengen kan beveges opp og

■ned med mulighet for forankrings-innstilleren å samvirke med det nederste forankringsverktøy i foringssiktenheten. For å muliggjøre en kopling av de konsentriske rørstrenger i crossover-verktøyet er det på det indre rør anordnet en rørsvivel og en slippskjøt umiddelbart under crossover-verktøyet, for derved å kompensere for lengdevariasjoner i de to rørstreng-er .

Operasjonsstrengen føres ned i hullet inne i foringssikteenheten, og foringsrør-pakningene blåses opp enten på veien ned eller, etter operatørens valg, ettersom pakkingen skrider frem i fra den nederste aktuelle sone og opp gjennom

de høyere soner. Dette betyr ikke at sonene må pakkes i denne rekkefølge, eller i noen som helst rekkefølge. Det er nemlig mulig å pakke den nederste sone først, deretter pakke den høyeste sone, og så pakke en mellomsone, om så ønskes. Likeledes kan de oppblåsbare pakninger blåses opp i ønsket rekkefølge. Under en videre forklaring skal imidlertid her gås ut i fra at hver pakning blåses opp ettersom operasjonsstrengen går ned i brønnhullet. Operasjonsstrengen forankres ved samvirke mellom forankringsinnstilleren og forankrings-verktøyet i sonen, pakningen blåses opp på hvert sted, for-ankr ingsinnstilleren frigjøre så og operasjonsstrengen senkes ned til neste sone. Etter at samtlige pakninger er blåst opp og operasjonsstrengen befinner seg i den nederste aktuelle sone i brønnen åpnes grusrøret ved hjelp av hylseåpner- innstilleren, operasjonsstrengen forankres på plass og gruspakkingen begynner. Gruspakking og reverserende sirkulasjon gjenn-omføres uten ytterligere manipulering av operasjonsstrengen eller foringssiktenheten. Etter at pakkingen er ferdig frigjø-res forankrings-innstilleren og operasjonsstrengen løftes opp til neste aktuelle sone, idet hylselukker-innstilleren lukker grusrøret under passeringen. På stedet for den neste aktuelle sone åpnes grusrøret ved den høyere sone og forankringsinnstilleren i operasjonsstrengen bringes til samvirke med forankrings-verktøyet ved den sonen. Herifra skjer så pakkingen som foran nevnt. Om nødvendig kan en tidligere pakket sone oppsøkes igjen ved helt enkelt å frigjøre forankringsinnstilleren og

heve eller senke operasjonsstrengen til ønsket sted og kople inn forankringsverktøyet igjen i den sonen. Det tør således

gå frem at samtlige soner i en brønn kan pakkes under utnyttelse av en tur eller trip for operasjonsstrengen, som så tas ut i fra brønnen for klargjøring for produksjon. Det tør også gå frem at den nye fremgangsmåte og innretning for gruspakking kan benyttes også for andre typer brønnbehandlinger, eksempelvis surgjøring.

Fig. la, lb, lc og ld viser et forenklet vertikalsnitt gjennom en operasjonsstreng og en foringssiktenhet ifølge oppfinnelsen, med komponenter for gruspakking av to produksjons-formasjoner i et brønnhull,

fig. 2 er et forenklet vertikalsnitt som i fig. la, men med tverrstrømningsanordningen eller crossover-verktøyet i lukket tilstand,

fig. 3 viser et forenklet vertikalsnitt av gruspakkeren under den reverserende sirkulasjon etter at gruspakking har funnet sted,

fig. 4 viser et forenklet vertikalsnitt av forankringsinnstilleren i dens tilbaketrukkede stilling, med hylseåpner-innstilleren innstilt for åpning av grusrøret i foringssiktenheten,

fig. 5a og 5b viser utforminger av crossover-verktøyets spor,

fig. 6a og 6b viser utforminger av forankrings-innstillerens spor,

fig. 7 viser et horisontalt snitt etter linjen

x-x i fig. la,

fig. 8 viser et snitt av en tapp- og ringenhet

som inngår i crossover-verktøyet,

fig. 9 viser et horisontaltsnitt etter linjen

y-y i fig. 4,

fig. 10 er et snitt gjennom en tapp- og ring-

enhet som inngår i forankringsinnstilleren,

fig. 11 er et foranklet vertikalsnitt av en alternativ utførelse av et crossover-verktøy i åpen stilling,

fig. 12 viser et forenklet vertikalsnitt av den alternative utførelsesform i fig. 11, i lukket tilstand, med forbiløpsportene lukket,

fig. 13 viser et forenklet vertikalsnitt gjennom den alternative utførelsesform i fig. 11 i lukket tilstand,

men med forbiløpsportene åpne,

fig. 14a og 14b viser sporutformingene for den alternative verktøyutførelse som er vist i fig. 11, 12 og 13,

fig. 15 viser et forenklet vertikalsnitt av en andre alternativ utførelsesform av crossover-verktøyet, i åpen tilstand,

fig. 6 viser et forenklet vertikalsnitt av den andre alternative utførelsesform av crossover-verktøyet i lukket tilstand,

fig. 17 viser et forenklet vertikalsnitt av en alternativ utførelsesform av forankringsinnstilleren, i frigjøringstils tand,

fig. 18 viser et forenklet vertikalsnitt gjennom den alternative utførelsesform av forankringsinnstilleren,

i tilbaketrukket stilling, og

fig. 19 viser en utforming av J-sporet i den alternative crossover-verktøy-utforming.

På tegningene, særlig i fig. la-ld, er foringssikteenheten og operasjonsstrengen vist i forenklet utførelse, for oversiktens skyld. Operasjonsstrengen er som sådan betegnet med 30, og foringssiktenheten, som er anordnet konsentrisk rundt operasjonsstrengen, er betegnet med 32. Rundt de to konsentriske strenger er brønnhullet foringsrør 34. Forings-røret er perforert i høyde med to ukonsoliderte produksjons-formasjoner 26 og 28 som brønnhullet går igjennom. Dersom fremgangsmåten og innretningen ifølge oppfinnelsen skal ut-nyttes i et brønnhull hvor det ikke benyttes en foring, så

kan de komponenter som inngår i foringssiktenheten 32 bygges inn i foringsrøret 34, idet det da benyttes en operasjonsstreng med egnet dimensjon inne i foringsrøret.

Foringssiktenheten 32 er montert i foringsrøret

34 ved hjelp av et egnet oppheng 40 med foringsrørpakning 42. Opphenget 40 er plassert i foringsrøret 44 ved hjelp av fang- kiler 44. En gjengemuffe 46 benyttes for sammenkopling av foringsiktenheten 32 med en borestreng under monteringen i brønnhullet, dvs. nede i foringsrøret 34.

Regnet i fra opphenget 40 innbefatter foringssiktenheten en rørlengde (ikke vist) som strekker seg ned til et sted like over den høyeste sone som skal pakkes. På dette stedet er det anordnet en oppblåsbar foringsrørpakning 50. Ringrommet 52 som begrenses av kjernedelen 54 og den elastomere yttervegg 56, blåses opp ved at fluidum pumpes inn gjennom den antydede tilbakeslagsventil 58, opp til et bestemt trykk.

Under pakningen 50 er det anordnet et fullt åpent grusrør 60 som innbefatter et ytterlegeme 62 med en deri i lengderetningen glidbart anordnet hylse 64. På toppen av ytter-legemet 62 er det et innsnevret parti 66, med skrå kanter.. Under dette innsnevrede parti 66 er det utformet en skulder 68 som etterfølges av en innvendig sylindervegg 70 med deri uttatte grusporter 72 og 74.. Bare to grusporter er vist,

men det kan naturligvis benyttes flere om så ønskes. Under innerveggen 70 følger en ringskulder 76 etterfulgt av et ringspor 78, et sylinderparti 80 med hovedsaklig samme innerdiameter som skulderen 76 og et ringspor 82. Innerdiameteren til grusrørets 60 nedre ende 84 er i hovedsaken den samme som innerdiameteren til den like under anordnede polerte nippel 106. Mellom yttérlegemet 62 og hylsen 64 er det lagt ringtetninger 86, 88, 90 og 92. På toppen av hylsen 64 er det en skrå kantflate 94, og under dette er det nedadrettet ringskulder 96. Mellom ringtetningene 88 og 90 er det åpninger 98 og 100 som kan bringes til forbindelse med grusportene 74

og 72 ved langsgående forskyvning av hylsen 64. Nederst på hylsen 64 er det anordnet en ring av fangfingre 102 med radielt utoverrettede nedre ender.

Et forankringsverktøy 100 er anordnet under den polerte nippel 106. På toppen av forankringsverktøyet 110

er det en skråflate som danner en overgang til en ringformet utsparing 112. Under denne utsparingen følger en oppadrettet ringskulder 114, og under denne er det en ny skråflate som går over i en ringformet utsparing 116, etterfulgt av en innoverrettet skråflate som danner en overgang til en sylinder-

flate 118. Sylinderflaten 118 har i hivedsaken samme innerdiameter som det umiddelbart etterfølgende rør 120. Grus-'sikten 122 er plassert tvers over den øvre produksjonsformasjon eller aktuelle sone, under røret 120.

Ved den nedre aktuelle sone er en oppblåsbar foringsrørpakning 130, som svarer til pakningen 50, anordnet under grussikten 122 for å isolere den øvre aktuelle sone fra den nedre sone. Det rom 132 som begrenses av kjernedelen

134 og den elastomere yttervegg 136 blåses opp ved å pumpe fluidum gjennom den antydede tilbakeslagsventil 138, opp til et bestemt ,trykk.

Under pakningen 130 er det anordnet et andre fullt åpent grusrør 140, som svarer til grusrøret 60. Grusrøret 140 innbefatter et ytterlegeme 142 hvori det er glidbart opptatt en hylse 144. Øverst i legemet 142 er det et innsnevret parti 146, med skrå overgangskanter. Under det innsnevrede parti 146 følger en skulder 148, etterfulgt av en sylindrisk inner-vegg 150 med grusporter 152 og 154. Under innerveggen 150

er en skulder 156 som etterfølges av et ringspor 158, en sylindrisk flate 160 med hovedsaklig samme innerdiameter som skulderen 156, og et ringspor 162. Under sporet 162 er det en skråflate som danner en overgang til grusrørets 140 nederste ende. Innerdiameteren her er i hovedsaken den samme som innerdiameteren i den etterfølgende polerte nippel 182. Hylsen 144 har ringtetninger 164, 166, 168 og 170. På toppen av hylsen 44 er det en skråflate 172 og under denne følger en nedadrettet skulder 174. Mellom ringtetningene 166 og 168 er det åpninger 176 oh 178 som kan bringes til flukt med grusportene 152 og 154. Nederst i hylsen 144 er det en ring av fangfingre 180 med radielt utragende nedre ender.

Et andre forankringsverktøy 190 er anordnet under den polerte nippel 182. På toppen av forankringsverktøyet 190 er det en skråflate som danner en overgang til en ringformet utsparing 192, og under denne utsparing følger en oppadrettet ringskulder 194. Under denne følger en skråflate som går over i en ringformet utsparing 196, etterfulgt av en innoverrettet skråflate som danner en overgang til en sylinderflate 198. Denne sylinderflate har hovedsakelig samme

innerdiameter som røret 200.

Grussikten 202 er plassert tvers over den nedre aktuelle sone eller produksjonsformasjon. Grussiktene 122

og 202 er vist forkortet på tetningene og kan i virkeligheten ha en lengde på flere meter. Lengden bestemmes av tykkelsen til produksjonsformasjonen som skal gruspakkes. Fagmannen vil være kjent med disse forhold, og det vil også være selv-følgelig for fagmannen at grussikten kan ha perforeringer,

som vist, eller kan være utformet med trådomviklede spalter.

Under grussikten 202 følger nok en rørlengde 204, hvis nederste ende er forsynt med en flytesko 206.

Riktig orientering av operasjonsstrengen 30 i forhold til foringssiktenheten 32 vil være avhengig av de polerte nipler 106 og 102, dvs. at disse har tilpassede lengder for plassering av gruspakker- og forbiløpsenhet 320 (se fig. 1)

i enten grusrøret 60 eller 140 når operasjonsstrengen 30 er forankret og på plass i den sone som pakkes.

Foringssikteenheten 32 er foran beskrevet i detalj og nedenfor følger en mer detaljert beskrivelse av operasjonsstrengen 30 med spesiell henvisning til fig. la-d,2, 4, 5a,b, 6a,b og 7-10.

Henvisningtallet 230 viser til den nedre enden av et rør hvormed operasjonsstrengen 30 senkes ned i brønnen, inne i foringsenheten 32. Røret 230 har et løp 232 som kommuniserer med løpet 242 i den øvre delen av crossover-verktøyet 240. Verktøyet 240 består av en ytterhylse 244 og en innerhylse

246. Ytterhylsen 244 er festet til røret 230 og er glidbart anordnet rundt innerhylsen. 246. Åpning og lukking av verk-tøyet 240 skjer ved en forskyvning av ytterhylsen 244 i lengderetningen ved hjelp av røret 230 i fra overflaten. Innerhylsen 246 har på sin ytterflate to spor 248 og 250. Utformingen av disse sporene er vist i fig. 5a og b. Disse sporene har glidbart samvirke med tapper 252 og 254 som er tilknyttet ytterhylsen 244. Tappen 252 er festet til ytterhylsen 244 og glir vertikalt i det rette spor 248, hvis utfolding er vist i fig. 5b. Tappen 254 er festet til en ring 256 som er dreibart og glidbart opptatt i en ringformet utsparing 258 i ytterhylsen 244, slik at ringen 256 kan dreie

seg om operasjonsstrengens 30 akse. Tappen 254 glir i sporet 250, hvis utfolding er vist i fig. 5a. Fig. 7, som er et snitt etter linjen x-x i fig. lc, viser hvordan ringen 256

er opptatt mellom ytterhylsen 244 og innerhylsen 246, med tappen 254 anordnet i sporet 250 ved den nedre enden derav.

Fig. 8 viser et snitt gjennom ringen 256 med tapp 254. Utformingen av sporet 250 muliggjør en låsing av verktøyet 240 i åpen eller lukket tilstand. Tappen 252 vil i sitt samvirke med sporet 258 hindre en rotasjon av ytterhylsen 244

i forhold til innerhylsen 246. Tappen 254 vil når strengen beveges i lengderetningen, følge banen som beskrives av sporet 250. Dette kan skje fordi ringen 256 muliggjør en omkrets-bevegelse av tappen 254 om hylsen 246, idet kantene til sporet 250 vil styre tappen 254 til ulike stillinger. Ytterhylsen 254 har ringtetninger 260, 262 og 264. Tetningene 260 og 262 overspenner sirkulasjonsportene 266 og 268 som, når verktøyet 240 er i åpen tilstand, muliggjør forbindelse mellom det øvre ringrom 270 over verktøyet 240 og det indre løp 272 i verk-tøyet 240 via sirkulasjonspassasjene 274 og 276 i innerhylsen 246. Innerhylsen 246 har vertikale passasjer 278 og 280, vist med stiplede linjer, som går i fra løpet 242 til ringløpet 282 i crossover-verktøyet. De vertikale passasjer 278 og 280 kommuniserer ikke med sirkulasjonspassasjene 274 og 276. Innerhylsen 246 har også forbiløpsporter 284 og 286 som overspennes av tetningene 262 og 264 når verktøyet 240 er iden åpne stilling, som vist i fig. la. Når ytterhylsen 244

er trukket oppover, og verktøyet 240 er lukket, med tetningen 264 over forbiløpsportene 284 og 286, vil det være forbindelse mellom det øvre ringrom 270 over verktøyet 240, og det nedre ringrom 288 mellom operasjonsstrengen 30 og foringssikteenheten 32. Den samme bevegelse av ytterhylsen 244 isolerer sirkulasjonspassasjene 274 og 276 med ringtetningene 260 og 262, som vist i fig. 2. Forbiløpsportene 284 og 286 vil når de er åpne tillate en trykkutligning i ringrommet over og under crossover-verktøyet og vil, i forbindelse med andre forbiløp i gruspakker- og forbiløpsenheten 320, lette bevegelsen av operasjonsstrengen 30 i foringssiktenheten 32. Ved den nedre enden av innerhylsen 256 er det anordnet

kopp-pakninger 290 og 292. Disse vender oppover og har kontakt med foringsrøret 34 over opphenget 40 og avtetter det nedre ringrom 288 under dem i mot større trykk i det øvre ringrom 270 ved reverserende sirkulasjon etter gruspakkingen. Den indre ledning 294 og den konsentriske ytre ledning 296

går ut i fra den nedre enden av verktøyet 240 og er sampasset med det indre rør 298 og det konsentriske ytre rør 300 som strekker seg nedover til gruspakker-og forbiløpsenheten 3 20. De konsentriske rør 298 og 300 må ha tilstrekkelig lengde til å tillate plassering av gruspakker- og forbiløpsenheten 320 (fig. lc) i det nederste grusrør 140, samtidig som det tillates en nødvendig frem og tilbakegående bevegelse av operasjonsstrengen 30 uten at crossover-verktøyet 240 støter an mot opphenget 40. Da de to rørlengder ikke kan tilpasses nøyaktig til hverandre i lengden vil det naturligvis være nød-vendig å bygge inn en slippskjøt og en svivel i den indre rørstreng, vist forenklet ved 302. Innerelementet 304 glir vertikalt og kan dreie seg i det ytre element 306, og mellom de to elementene er det en ringformet fluidumtetning (ikke-vist).

I fig. lb og lc er vist hvordan rørene 298 og

300 går inn i toppen av gruspakker- og forbiløpsenheten 320, i hvis topp det er anordnet et øvre hus 322, på hvilket sted røret 298 står i forbindelse med den aksiale sirkulasjonspassasje 324 og ringrommet 299 mellom rørene 298 og 300 står i forbindelse med ytterpassasjene 326 og 328.

Under de ytre passasjer 326 og 328 har det øvre hus 322 et innsnevret område på utsiden, og her er det anordnet en utoverrettet omløpende skulder 33 0. Under denne omløpende skulder 330 er det plassert ringtetninger 332 og 334, som overspenner forbiløpsportene 336 og 338. Videre nedover er det plassert ringtetninger 340, 342, 344 og 346 rundt den nedre del av det øvre hus 322. Forbiløpsportene 248 og 350 er anordnet mellom tetningene 344 og 346. Glidbart plassert rundt det øvre hus 322 er et forbiløpsventilhus 352 med forbiløps-porter 354 og 356 i den øvre enden, og forbiløpsporter 358

og 360 ved den nedre enden. Når røret 230 beveges oppover,

og derved trekker det øvre hus 322 oppover, vil portene 336

og 338 bringes til flukt med portene 334 henholdsvis 356. Samtidig vil forbiløpsportene 358 og 360 bringes til flukt med henholdsvis forbiløpsportene 348 og 350 i den nedre enden av enheten. Når forbiløpsportene er i flukt med hverandre vil de øvre forbiløpsportsett muliggjøre en fluidumforbindelse mellom ringrommet 368 over gruspakkeren og ringrommet 360, gjennom de indre ringpassasjer 362 og gruspassasjene 364 og 366, og derved tillates en trykkutligning og en eliminering av svabringsvirkninger når operasjonsstrengen 30 heves eller senkes i brønnhullet. På lignende måte muliggjør de nedre forbiløpsportsett trykkutligning mellom ringrommet 368 over gruspakkeren og det underliggende ringrom 373, via den ytre ringpassasje 374, de øvre vertikale forbiløpspassasjer 376

og 378, det øvre ringformede forbiløpskammer 380, de nedre vertikale forbiløpspassasjer 382 og 384, det nedre ringformede forbiløpskammer 386 og de sideveisrettede forbi-løpspassasjer 388 og 380. I forbiløpenes lukkede stilling vil en ring av fangfingre 392 ved toppen av forbiløpsventil-huset 352 samvirke med skulderen 330 på huset 322. I den åpne stilling vil de innoverrettede fremspring på de øvre deler av fangfingerne 392 ligge an mot den nedre kanten til skulderen 330 og derved positivt holde forbiløpet åpent helt til det settes en vektbelastning nedad på operasjonsstrengen 30. Den resiproserende bevegelse begrenses mellom forbi-løpsventilhuset 352 og det øvre hus 322 derved at en ring med fingre 394 på den nedre enden av det øvre hus 322 støter an mot ringskulderen 396 i huset 352. Disse fingerne hindrer også en relativ rotasjonsbevegelse av de to hus som følge av samvirket med et ikke vist spor i huset 352.

I såvel huset 352 som huset 322 er det anordnet en hylse 398 og en konsentrisk indre kjernedel 400. En ringtetning 402 gir fluidumtetning mellom hylsen 399 og det øvre hus 322, og en ringtetning 304 gir fluidumtetning mellom den indre kjernedel 400 og det øvre hus 322. Tetningene 402 og 404 tillater begge en i lengderetningen frem og tilbakegående bevegelse av det øvre hus 322. Rundt yttersiden av den nedre del av huset 352 er det nedadrettede kopp-pakninger 406 og 408. Under kopp-pakningene 406 og 408 har det nedre hus 410 sideveis rettede gruspassasjer 364 og 366 som kommuniserer med den indre passasje 362 og flukter med grusportene 152

og 154 når gruspakker- og forbiløpsenheten 320 er forankret på plass i den nedre sone 28 ved grusrøret 140. Ringtetningen 412 holder den indre ringpassasje 362 adskilt fra det øvre ringformede forbiløpskammer 380.

Ved den nederste enden til gruspakker- og forbi-løpsenheten 320 er det montert oppadrettede kopp-pakninger 414, 416 og 418, og nedadrettet kopp-pakning 420 på det nedre hus 410. Mellom kopp-pakningene 416 og 418 er det plassert sideveisrettede sirkulasjonspassasjer 422 og 424

som kommuniserer med den aksiale sirkulasjonspassasje 324.

Som tidligere nevnt er de nedre vertikale forbiløpspassasjer 382 og 384 uten forbindelse med sirkulasjonspassasjene 422

og 424 og gir fluidumforbindelse mellom det øvre ringformede forbiløpskammer 380 og det nedre ringformede forbiløpskammer 386, som i sin tur har utløp gjennom de sideveisrettede for-biløpspassasjer 388 og 390, til ringrommet 372 under den nedadrettede kopp-pakning 4 20.

Umiddelbart under gruspakker- og forbiløps-

enheten 320 er en kule-tilbakeslagsventil 430, som innbefatter kulen 432, huset 434 og ventilsetet 436. Forbiløpene 438 i huset 434 tillater en fluidumstrøm oppover inn i den aksiale sirkulasjonspassasje 324 i fra enderøret 440, mens setet 436 vil stoppe nedadrettet strømning når sirkulasjonen reverseres og kulen 432 presses mot setet.

På omtrent samme sted som kule-tilbakeslagsventilen 430 er det plassert en hylseåpner-innstiller 444

som innbefatter et hylseinnstillerhus 446 og fjærarmer 448

og 450 samt to andre, ikke-viste armer, anordnet i et vertikalt plan perpendikulært på de førstnevnte fjærarmer. Bruk av fire slike armer er her bare ment som et eksempel og man er ikke bundet til dette antall hverken hva angår hylseåpner-innstilleren, forankringsinnstilleren eller hylselukke-innstilleren. Hver arm har en radielt utragende skulder 452

og 454, med skrå kanter. På endene til fjærarmene 448 og 450 er det plassert fremspring 456 og 458. Hver av disse har en oppadrettet radielt utragende skulder på toppen, og

den nedre ytterflaten til hvert fremspring er skrådd innover og nedover. Fjærarmene 448 og 450 er vist i lett sammentrykket stilling mot det indre av enheten 32 ved nippelen 182.

Under hylseåpner-innstilleren 440 i operasjonsstrengen 30 er det plassert en forankringsinnstiller 470

som består av trekkblokkenheten 472 og fjærarmkragen 474. Trekkblokkenheten er glidbart montert på kjernedelen 476,

i hvilken det er anordnet spor 478 og 480. Disse spor er vist utfoldet i fig. 6a henholdsvis 6b. En tapp 482 er festet til trekkblokkenheten 472 og glir i sporet 478.

Tappen 484 (ikke-vist i fig. Id, se fig. 4) er montert i

en ring 486 som går rundt kjernedelen 476 og er dreibart og glidbart opptatt i et ringspor 488 i trekkblokkenheten 472. Fig. 9, som er et snitt etter linjen y-y i fig. 4, viser opptaket av ringen 486 og tappen 484 mellom trekkblokkenheten 472 og kjernedelen 476. Fig. 10 viser et snitt gjennom ring og tapp. Ring-tappkombinasjonen muliggjør en bevegelse av tappen 484 såvel i omkretsretningen som i aksialretningen, idet tappen følger kanten til sporet 480 og således tillater en bevegelse opp og ned av trekkblokkenheten 472

på kjernedelen 476, med låsing i forskjellige stillinger.

På yttersiden av trekkblokkenheten 472 er det fjærbelastet trekkblokker 490 og 492. Disse er vist skjematisk og de presser mot innsiden av foringssiktenheten 230 og sentrerer således forankringsinnstilleren 470. Den nedre endeflaten 494 til trebkblokkenheten 472 er som vist konisk, og skrår således innover og oppover fra ytterkanten. Under trekkblokkenheten 472 har fjærarmkragen 474 oppadrettede fjærarmer 496 og 498 (og to andre i det perpendikulære vertikalplan), i likhet med fjærarmene i hylseåpner-innstilleren 444. Fjærarmene 496 og 498 har radielt utragende skuldre 500 og 502,

og fremspring 504 og 506 ved de øvre ender. Skulderne 500

og 502 har skrå kanter, og fremspringene har nedadrettede radielt utragende skuldre i bunnen, og oppadrettede inn-ove-skrådde flater på toppen. De øverste punktene på disse flatene ligger på en radius som er mindre enn radiusen til den nederste endekanten av trekkblokkenheten 472 og mulig-

gjør sålede et glidbart samvirke med skråflaten 494 og sammen-trykking av fjærarmene 496 og 498 når operasjonsstrengen 3 0 trekkes opp som vist i fig. 4. Fjærarmene 496 og 498 er vist i samvirke med forankringsverktøyet 190 i fig. Id.

Under forankringsinnstilleren 470 er det anordnet en hylselukker-innstiller 510 som innbefatter et innstiller-hus 512 hvorpå det er montert nedadrettede fjærarmer 514 og 516 (samt to andre som ikke er vist). Hver fjærarm 514 og 516 har radielt utragende skuldre 518 og 520, hvis kanter er avskrådd. Ved den nederste enden av fjærarmene 514 og 516

er det anordnet fremspring 522 og 524, og disse fremspringene har oppadrettede radielt utragende skuldre ved de øvre kanter, og nedad og innad avskrådde kanter nederst. Fjærarmene 514

og 516 er vist i lett sammentrykket tilstand mot det indre av foringssiktenheten 32 ved enderøret 530. Ved den nederste enden av operasjonsstrengen 30 er et enderør 440 hvis løp 532 kommuniserer med løpet 434 som går gjennom forankringsinnstiller-kjernedelen 476 og opp til tilbakeslagsventilen 430.

Gjennomføringen av en arbeidsoperasjon ifølge oppfinnelsen skal nå beskrives nærmere. Etter at brønnhullet er boret og. foringsrøret 34 er satt ned, og perforeringene er an-bragt utfor formasjonene 26 og 28 , foretas vasking og mulig andre behandlinger. Foringssiktenheten 32 senkes ned i brønn-hullet og henges opp i foringsrøret 34 ved hjelp av opphenget 40.

Foringssiktenheten 32 innbefatter flere grusrør, innbefatter flere grusrør, dvs. så mange grusrør som det forefinnes soner som skal pakkes, og i dette tilfelle er det vist to grusrør 60 og 140. Som nevnt er grusrørene 60 og 140 plassert over de respektive soner som skal pakkes, og tilhørende grussikter 122 og 2 02 er da anordnet nær ved og overspennende disse soner. Mellom hvert grusrør og tilhørende grussikt er det plassert polerte nipler 100 og 182, og forankringsverktøy 110 og 190, slik at man får en nøyaktig plassering av operasjonsstrengen 30 i hver sone når forankringsinnstillerenheten 74 bringes til samvirke med det respektive forankringsverk-tøy.

Over den øvre sone er det plassert en egenet for-ingsrørpakning 50 av den oppblåsbare type, og under sonen er det anordnet en lignende pakning 130. I oppblåst tilstand av pakningene vil således den øvre sone være adskilt fra underliggende sone og fra overliggende brønnringrom. Dersom den øvre sone ligger tett opptil opphenget 40 kan man utelate pakningen 50 under forutsetning av at det benyttes et oppheng med et tilhørende tetningselement, som antydet skjematisk ved 42. Dersom det er ønskelig ikke å bare isolere sonene fra hverandre, men også i fra intervallene mellom formasjonene, kan det benyttes pakninger over og under hver sone. Dersom eksempelvis den øvre sone i dette tilfelle ligger langt over den nedre sone, kan en ekstra oppblåsbar foringsrørpakning benyttes i foringssikteneheten 32 over pakningen 130, men under den øvre sone.

Etter at foringssiktenheten 32 er hengt opp i foringsrøret, kjøres operasjonsstrengen 30 ned i brønnhullet. Operatøren har valget mellom å blåse opp pakningene 50 og

130 under nedføringen av operasjonsstrengen 30 i brønnhullet, eller han kan blåse opp pakningene i fra bunnen, etter som han går oppover. Han kan i virkeligheten blåse opp pakningene i vilkårlig rekkefølge, men her skal det forutsettes at pakningene blåses opp i fra bunnen og i fra toppen.

Før oppblåsingen av pakningene 50 og 130 beskrives nærmere skal først virkemåten til crossover-verktøyet 240 og forankringsinnstilleren 470 beskrives, nærmere.

Fig. la, 2, 5a, 5b og 7 er av særlig betydning i forbindelse med forståelsen av hvordan crossover-verktøyet 240 virker. Som nevnt benytter dette verktøy en innvendig roterende spormekanisme. Ytterhylsen 244 er glidbart anordnet om innerhylsen 246 og en bevegelse av ytterhylsen 244 som følge av en resiproserende bevegelse av borstrengen 230 bevirker en endring av verktøyet 240 tilstand, fra åpen til lukket stilling og omvendt. Når verktøyet 240 er i den åpne tilstand som vist i fig. la vil sirkulasjonsportene 266 og 268 i ytterhylsen 244 flukte med de respektive sirkulasjonspassasjer 274 og 276. Disse passasjene går i gjennom innerhylsen 246 og står i forbindelse med det indre løp 272.

I den åpne tilstand vil sirkulasjonspassasjene være overspent av ringtetningene 260 og 262, mens tetningene 262 og 264 overspenner forbiløpsportene 284 og 286 i innerhylsen 246 under sirkulasjonspassasjene 274 og 276, hvorved ringrommet 270 isoleres i fra ringrommet 288 under verktøyet 240. Når verk-tøyet 240 er i lukket tilstand, som vist i fig. 2, overspennes sirkulasjonspassasjene 274 og 276 av ringtetningene 262 og 264, og disse passasjer er derfor avstengt mot ringrommet 270,. mens forbiløpsportene 284 og 286 er åpne. For å sikre en positiv låsing i åpen og lukket tilstand av verktøyet 240 benyttes de spormekanismer som er vist i fig. 5a, 5b og 7. For å sikre at ytterhylsen 244 ikke kan rotere i forhold til innerhylsen 246 glir den faste tapp 252 på ytterhylsen 244 i det rette spor 248 i innerhylsen 246. En utfolding av det rette spor 248 er vist i fig. 5b. For å gi positiv låsing i hver verktøytilstand benyttes sporet 250 i innerhylsen 246

i samvirke med tappen 254 og ringen 256. Ringen 256 er dreibart og glidbart anordnet inne i ringrommet 258 i ytterhylsen 244. Når ytterhylsen 244 beveges opp og ned vil tappen 254 følge kanten til sporet 250. Sporet begrenses som vist av selve innerhylsen 246 og en kamøy 251, og sporfølgingen mulig-gjøres som følge av at ringen 256 både kan dreie seg og forskyve seg aksialt. Når vektøyet 240 er i åpen tilstand som vist i fig. la vil tappen 254 være i stillingen 254a i sporet 250, som vist i fig. 5a, mens tappen 252 vil befinne seg i sporet 248 i den viste stilling 252a, se fig. 5b. Fig.

7 viser stillingen til tappen 254 i sporet 250 når verktøyet 240 er i åpen tilstand. Det rette spor 248 er ikke vist, fordi snittet er tatt under dette spor. Når borerøret 230 og derfor ytterhylsen 244 beveges oppover vil tappen 254 styres til stillingen 254b i sporutsparingen 250a under påvirkning av skråkanten 251a på kamøyen 251 og den skrå omkretssporkant 246a og gå til stillingen 254b, mens tappen 252 beveger seg til stillingen 252b, hvorved verktøyet 240 lukkes, som vist i fig. 2. Når borstrengen 230 beveges nedover vil tappen 254 styres til stillingen 254c i sporutsparingen 250b, under påvirkning av sporkanten 251b. Tappen 252 vil bevege seg ned til stillingen 252c i det rette spor 248.. Når det er ønskelig

å åpne verktøyet 240 igjen vil en oppadrettet bevegelse av ytterhylsen 244 bevirke en styring av tappen 254 til stedet 254d i sporet 250 under påvirkning av omkretssporkanten 246b, og deretter vil en nedadrettet bevegelse av ytterhylsen 244 bevirke at tappen 254 går ned til stillingen 254a. Tappen 254 hindres i å returnere til stillingen 254c som følge av

den anbragte kamøykant 251c, og vil følge den skrå omkretssporkant 246c til stillingen 254a. Tappen 252 vil gå til stillingen 252b og så til 252a i sporet 248 i den samme sekvens. Dersom operatøren skulle ønske å sikre seg at forbiløpsport-ene 284 og 286 forblir åpne under bevegelsen av operasjonsstrengen i brønnen og at verktøyet 240 er låst i lukket tilstand, kan en sneppring-fangmekanisme, som er vist i fig. 14 og 15, bygges inn i crossover-verktøyet i tillegg til den nevnte komplekse spormekanisme. Dette kan skje ved å forlenge såvel foringsrør som hylse og plassere sneppringen og fangmekanismen under sporene. På denne måten vil selv om tappen 54 befinner seg ved 254d, tappen ikke kunne gli ned til stillingen 254a før en bestent vektbelastning (eksempelvis 9.000 kilopond som benyttet for lukking av forbiløpene i gruspakkeren 320) forkuserer ytterhylsen 244 nedover og over-vinner sneppringen, som tidligere har støttet ytterhylsen 244. Hvordan man kan gjennomføre slike modifikasjoner vil være selvfølgelig for fagmannen.

Av fig. Id, 4, 6a, 6b og 9 vil man se hvordan en resiproserende bevegelse av operasjonsstrengen tilveiebringer tilstandsendringer for forankringsinnstilleren 470,fra tilbaketrukket stilling til frigjøringsstilling. Som tidligere nevnt aktiveres forankringsinnstilleren 470 ved hjelp av en innvendig roterende spormekanisme. Som vist i fig. Id har kjernedelen 476 spor 478 og 480, som er vist utfoldet i henholdsvis fig. 6a og 6b. Det rette spor 478, som samvirker med tappen 482 som er fast montert på trekkblokkenheten 472, muliggjør en oppad eller nedadgående, dvs. resirposerende bevegelse av operasjonsstrengen 30 og derved også av kjernedelen 476 i forhold til trekkblokkenheten 472, samtidig som en rotasjonsbevegelse av trekkblokkenheten 472 hindres. Det komplekse spor 480 samvirker med tappen 484 (ikke vist i fig. Id, men vist i fig. 4), hvilken tapp er fastgjort til ringen 486. Denne ringen er glidbart opptatt mellom kjernedelen 476 og trekkblokkenheten 472 i huset 488. Fordi trekkblokk-enhetens 472 rotasjonsbevegelse hindres av tappen 482 i sporet 478 når operasjonsstrengen 30 beveges opp eller ned, vil tappen 484 følge kanten til sporet 480 som definert av selve kjernedelen 476 og kamøyen 481, og denne følgebevegelsen mulig-gjøres som følge av at ringen 486 kan dreie seg i huset 488. Av fig. 6a vildet gå frem at en stilling av tappen 484 som vist ved 484a (stoplede linjer) vil samsvare med at forankrings-innstilleren 470 er i sin frigjøringsstilling (fig. Id), da trekkblokkenheten 472 holdes unna fjærarmene 496<p>g 498 med trekkblokkene 490 og 492 og presser mot veggen i forankrings-verktøyét 190. Samtidig er den faste tapp 482 i stillingen 482a i sporet 478, som vist i fig. 6b. For å plassere forankringsinnstillerenheten 470 i tilbaketrekningsstillingen trekkes operasjonsstrengen 30 og således kjernedelen 476 oppover. Derved beveges tappen 484 nedover i sporet 480 til stillingen 484b, i hvilken skråflaten 494 på trekkblokkenheten får glidbart samvirke med og trykker sammen fjærarmene 496 og 498. Tappen 482 befinner seg nå i stillingen 482b i sporet 478. Forankringsinnstilleren 470 står nå i tilbaketrukket stilling som vist i fig. 4. Tappen 484 hindres i å bevege seg til stillingen 484d som følge av den skråstilte kamøykant 481a, og styres til stillingen 484b i sporutsparingen 480a under påvirkning av en skrå omkretssporkant 476a. For å låse forankringsinnstilleren 470 i tilbaketrekningsstillingen beveges operasjonsstrengen 30 og derved kjernedelen 410 nedover. Tappen 484 styres da relativt sett oppover til stillingen 484c i sporutsparingen 480b under påvirkning av den skrå kamøykant 481b, og tappen 482 er beveget seg til stillingen 482c. For å frigjøre forankrings-innstilleren 470 igjen behøver man bare å bevege strengen 30 oppover og så nedover, for derved å frigjøre tappen 484 til stillingen 484d i sporutsparingen 480c (styrt av kanten 476b) og tilbake til stillingen 484a (styrt av kanten 476c), hvorved trekkblokkenheten 472 frigjør seg fra fjærarmene 496 og 498. Tappen 482 går tilbake til stillingen 482b og deretter til 482a. I fig. 9 er det vist et snitt etter linjen y-y i fig. 4. Tappen 484 er i stillingen 484c ved bunnen av det komplekse spor 480, og er dreibart montert mellom kjernedelen 476 og trekkblokkenheten 472 som følge av at den er festet til ringen 486. Det rette spor 478 er vist øverst i fig. 9, mens det komplekse spor 480 er vist nederst.'

Oppblåsningen av pakningene 50 og 130 i fra den nederste pakning og oppover skal nå beskrives nærmere, med særlig henvisning til fig. lc og ld. Med forankringsinnstilleren 470 i tilbaketrukket stilling senkes operasjonsstrengen 30 ned til omtrentlig plassering ved den nederste sone og for-ankringsverktøy 190. Operasjonsstrengen 30 beveges så oppover for å tilveiebringe frigjøringstilstanden, og forankringsinnstilleren senkes så ned for å samvirke med forankringsverk-tøyet 90. Dersom forankringsinnstilleren frigjøres under for-ankr ingsverktøyet 190 kan den løftes gjennom dette selv i frigjøringstilstanden, fordi de skrå ytterkantene på fremspringene 504 og 506 vil styre fjærarmene 496 og 498 forbi skulderen 194 i forankringsverktøyet 190. Forankringsinnstilleren 470 er låst i stilling når de nedadrettede skuldre på fremspringene 504 og 506 hviler mot skulderen 194. Til forskjell fra fig. lc vil nå grusrøret 140 være lukket (som vist i fig. 4), fordi det ikke er truffet tiltak for å åpne det. Oppblåsningsporten 138 for pakningen 130 overspennes således av de nedadrettede kopp-pakninger 406 og 408 og de oppadrettede kopp-pakninger 414 og 416 i gruspakker- og forbiløpsenheten 320. Da pakningen ikke kan blåses opp mens forbiløpsportene i gruspakker- og forbiløpsenheten 320 er åpne, vil det være nødvendig å sette en vektbelastning på

ca. 9.000 kilopond på forankringen for å lukke portene.

Når vektbelastningen er satt vil det øvre hus 322 bevege seg nedover i forhold til forbiløpsventilhuset 352, til den stilling som er vist i fig. lc og derved avstenges portene 354,

356, 358 og 360 i huset 350 fra portene 336, 338, 348 og 350

i det øvre hus 322. Ringtetningene 332, 334, 340, 342, 344

og 346 hindrer fluidumbevegelse mellom ringrommet 368 og ringrommet 370 og ringrommet 372 under gruspakker- og forbiløps-

enheten 320.. Når crossover-verktøyet 340 (se fig. la) er i åpen tilstand vil ringtetningene 262 og 264 isolere forbi-løpsportene 284 og 286 og stenge av fluidumforbindelsen mellom ringrommet 270 og ringrommet 288. Dersom imidlertid crossover-verktøyet 240 er i sin lukkede tilstand (fig. 2)

så kan allikevel oppblåsingen finne sted selv om forbiløps-portene 248 og 286 er åpne. Når alle nødvendige forbiløps-porter er lukket kan operasjonsstrengen 30 trykksettes til

det ønskede trykk gjennom røret 230 for oppblåsing av pakningen 130. Det trykksatte fluidum når pakningen 130 gjennom ringløpet 282, det ytre rørringrom 299, ytterpassasjene 326

og 328, den indre ringpassasje 262, gruspassasjene 364 og

366 og ut i ringrommet 370 som begrenses av foringsikteenheten 32, yttersiden av operasjonsstrengen 30, de øvre kopp-pakninger 406 og 408 og de nedre kopp-pakninger 414 og 416. Fra ringrommet 370 går fluidet inn i pakningen 130 gjennom tilbakeslagsventilen 138, og bevirker en oppblåsing til et bestemt trykk. Så snart pakningen er blåst opp kan gruspakkingen begynne ved den nederste sone. Alternativt, dersom operatøren ønsker å blåse opp pakningene 50 og 130 når operasjonsstrengen 30 går ned i brønnhullet, kan operatøren påvirke skulderen 114 i den øverste forankring 110 med fjærarmene 496 og 498 i forankringsinnstilleren 470. Fjærarmene 496 og 498 vil gå til-automatisk inngrep dersom forankringsinnstilleren 470 er i fri-gjøringsstillingen (som vist i fig. Id), idet de nedadrettede skuldre på fremspringene 504 og 506 treffer ringskulderen 114

i forankringsverktøyet 110 og derved automatisk lokaliserer operasjonsstrengen 30 i riktig stilling i brønnhullet. Dersom forankringsinnstilleren er i tilbaketrekningsstillingen (som vist i fig. 4), med fjærarmene 496 og 498 sammentrykket av skråflaten 494 i trekkblokkenheten 472, vil operasjonsstrengen 30 gå gjennom forankringsverktøyet 110 uten å påvirke dette. Hvis så skjer vil det være nødvendig å løfte operasjonsstrengen for å frigjøre fjærarmene 496 og 498, hvoretter forankringsinnstilleren 470 senkes ned til samvirke med forankringsverktøyet 110. Dersom forankringsinnstilleren 470 frigjøres under forankringen 110 vil innstilleren gå opp gjennom forankringen 110 og de skrå ytterkantene på frem-

speingene 504 og 506 vil styre fjærarmene 496 og 498 forbi skulderen 114 i forankringsverktøyet 110.

Portene 72 og 74 i grusrøret 60 vil være lukket, som vist i fig. lb, idet oppblåsingsporten 58 til pakningen 50 overspennes av de nedadrettede kopp-pakninger 406 og 408 og de oppadrettede kopp-pakninger 414 og 416. For lukking av forbiløpsportene i gruspakker- og forbiløpsenheten er det nødvendig å utøve ca. 9.000 kilopond vektbelastning på forankringen, som nevnt tidligere. Når denne vekt er påsatt vil det øvre hus 322 bevege seg nedover i forhold til forbi-løpsventilhuset 352 og derved isolere portene 354, 356, 358 og 360 i fra portene 336, 338, 348 og 350, idet ringtetningene 332, 334, 340, 342, 344 og 346 vil hindre fluidumbevegelse mellom ringrommet 368 og ringrommet 370 og ringrommet 372. Med forbiløpsportene lukket i gruspakkeren 320 vil operasjonsstrengen 30 kunne trykksettes til ønsket trykk gjennom røret 230 for oppblåsing av pakningen 50. Det trykksatte fluidum når pakningen 50 i gjennom ringløpet 282, det ytre rørløp 299, ytterpassasjen 326 og 328, den indre ringpassasje 362

og gruspassasjene 364 og 366, som munner ut i ringrommet 370 som begrenses av foringsiktenheten 32, operasjonsstrengen 30 og kopp-pakningene 406 og 408 øverst og 414 og 416 nederst. Fluidet går så inn i pakningen 50 gjennom tilbakeslagsventilen 58 og blåser denne opp til ønsket trykk. Etter at pakningen er oppblåst er operasjonsstrengen klar til å gå videre nedover til neste oppblåsbare pakning 130.

For frigjøring av forankringsinnstillerenheten 470 trekkes operasjonsstrengen 30 opp derved at man løfter røret 230 mellom ca. 1,2 og 2 m. Forbiløpsportene i gruspakkeren 320 vil da være åpne og det samme gjelder for for-biløpsportene i verktøyet 240, dersom de ikke allerede er åpne (hvilket vil være tilfelle dersom verktøyet 240 allerede er i lukket tilstand), og derved muliggjøres en trykkutligning. Da forbiløpsportene i gruspakkeren 320 holdes med fanginnretningen og forbiløpsportene i crossover-verktøyet 240 holdes med en sneppring-fanganordning (som beskrevet tidligere), vil forbiløpsportene holdes åpne helt til neste gang en vekt settes på operasjonsstrengen 30.

Operasjonsstrengen 30 senkes ned til omtrentlig stilling ved forankringsverktøyet 190, føres opp igjen for frigjøring av forankringsinnstilleren 470, og senkes så ned til det sted hvor fjærarmene 496 og 498 får samvirke med ringskulderen 194 og opptar vekt. 9.000 kilopond settes så på for å lukke samtlige nødvendige forbiløpsporter i gruspakkeren 320, og operasjonsstrengen trykksettes igjen for oppblåsing av pakningen 130 gjennom tilbakeslagsventilen 138. Som vist i fig.'lc-begrenses ringrommet 370 av operasjonsstrengen 3 0, foringsikteenheten 32, og øvre kopp-pakninger 406 og 408 og nedre kopp-pakninger 414 og 416. Rommet 370 trykksettes gjennom gruspassasjene 364 og 366, som beskrevet foran. Nå er de oppblåsbare pakninger oppblåst, og gruspakkingen kan finne sted. Grusrøret 140 åpnes ved bevegelse av operasjonsstrengen 30 for å trekke tilbake forankrings-innstilleren 470 og ved løfting av operasjonsstrengen 30

slik at hylseåpner-innstilleren 444 samvirker med hylsen 144 i grusrøret 140. Fjærarmene 448 og 450 i innstilleren 444 vil ekspandere og skulderne og fremspringene 456 og 458 vil samvirke med ringskulderen 174 på hylsen 144. En trekk-kraft p ca. 4.500 kilopond vil bringe åpningene 176 og 178

i hylsen 144 til dekning med grusportene 152 og 154 i hylsen 142, og derved åpnes grusrøret 140. Så snart grusrøret 140 er i åpen stilling vil de radielt utragende skuldre 452 og 454 ha fått kontakt med den skråkant som fører til det innsnevrede parti 146. Fjærarmene 448 og 450 trykkes sammen og fri-gjøres fra hulsen 144, og grusrøret 140 forblir i den åpne stilling. Operasjonsstrengen 30 senkes så ned til omtrentlig plassering ved forankringen 190, og løftes så igjen for å fri-gjøre forankringsinnstilleren 470, og senkes så igjen helt til forankringsinnstilleren 470 er låst i forankringen 190.

Gruspakkingen kan nå begynne, under forutsetning av at crossover-verktøyet er i riktig stilling. Crossover-verktøyet 240 betjenes eller opereres også ved opp og ned-bevegelse som beskrevet tidligere. Imidlertid vil den kraft som er nødvendig for å indeksere crossover-verktøyet 240

fra den ene tilstand til den andre være mindre enn den som er nødvendig for å indeksere forankringsinnstilleren 470.

Da crossover-verktøyet indekseres når forankringsinnstilleren 470 settes i et forankringsverktøy vil det forefinnes en mot-stand mot oppadrettet bevegelse, og dette muliggjør skikkelig indeksering av crossover-verktøyet 240. For å forsikre seg

om at crossoververktøyet er i åpen tilstand, i hvilken sir-kulas jonspassas jene 274 og 276 i innerhylsen 246 kommuniserer med sirkulasjonsportene 266 og 268 i ytterhylsen 244, sender operatøren trykk ned borerøret 230. Dersom crossover-verktøyet 240 er åpent vil fluidum sirkulere ned rørløpet 232, gjennom tverrboringen 242, de vertikale passasjer 278 og 280, ringrommet 282, rørringrommet 299, de ytre passasjer 326 og 328, det indre ringrom 362, gruspassasjene 364 og 366 og inn i ringrommet 370, derfra og ut gjennom grusportene 152 og 154

og inn i det nedre soneringrom 550 mellom foringsrøret 34 og forssiktenheten 32, tilbake inn i foringsikteenheten 32 gjennom grussikten 202, inn i løpet 441 i enderøret 440, kjernedelløpet 534, gjennom tilbakeslagsventilen 430, den aksiale sirkulasjonspassasje 324 og opp til crossover-verk-tøyet 240 gjennom røret 298 og tilbake til overflaten. Dersom crossover-verktøyet 240 er lukket vil sirkulasjonsbanen være den samme,men det vil oppstå et baktrykk som følge av at tetningene 262 og 264 vil hindre fluidum fra å gå gjennom passasjene 274 og 276, som vist i fig. 2. Hvis verktøyet 240 er lukket vil en oppoverrettet og deretter nedoverrettet bevegelse av borerøret 230 være tilstrekkelig til å åpne crossover-verktøyet 240.

Går man ut fra at operatøren nå har crossover-verktøyet 240 i åpen stilling kan gruspakking finne sted.

En masse bestående av et bærefluidum som inneholder grus, pumpes ned rørløpet 232 og gjennom verktøyet 240 via de vertikale passasjer 278 og 280 og inn i ringrommet 282.

Videre går massen gjennom rørringrommet 299 inn i passasjene 326 og 328,gjennom den indre ringpassasje 262 og ut gjennom gruspassasjene 364 og 366 og inn i ringrommet 270. Videre går massen, gjennom grusportene 152 og 154 i grusrøret 140

og inn i det nedre soneringrom 550, hvor grusen av settes. Bærefluidet går inn i foringssikteenheten 32 gjennom grussikten 202, idet grusen holdes igjen på utsiden av sikten

202, idet grusen holdes igjen på utsiden av sikten 202 som følge av at åpningene i sikten er tilsvarende dimensjonert. Det grusfrie bærefluidum går inn i enderørets løp 441 og går forbi kule- tilbakeslagsventilen 430, som er forskjøvet fra sitt sete under påvirkning av det fluidum som går forbi i retning oppover. Fluidet går så gjennom den aksiale sirku-las jonspassas je 324 i gruspakkeren 320, opp gjennom det indre rør 298 til det indre løp 272, gjennom sirkulasjonspassasjene 274 og 276 og sirkulasjonsportene 266 og 268, inn i ringrommet 270 og opp til overflaten. Sirkulasjonen av grusmassen fortsettes for oppbygging av en gruspakke nedenifra og opp til et sted over grussikten 202, slik at det legges en barriere mot sandmigrasjon fra sonen inn i foringsenheten 32. Når det på overflaten observeres en trykkmotstand vil dette indikere at grusen er lagt eller pakker høyere enn overkanten av grussikten 202 i den nedre sone, og pakkingen er da ferdig. Under pakkingen induseres ingen fluidumbevegelse tvers over den øvre sone 26, fordi såvel grusslam som retur går inne i operasjonsstrengen 30.

Om så ønskes kan gruspakken konsolideres ytterligere ved trykksetting eller pressing. For å oppnå dette beveges verktøyet 240 opp og så ned for å lukke det og trykk påsettes borerøret 230. Istedenfor kan ringrommet 270 lukkes ved overflaten.

Trykket vil virke på pakken gjennom den samme sirkulasjonsbane som beskrevet foran. Fluidum holdes igjen under gruspakkeren 320 ved hjelp av den nedadrettede kopp-pakning 420, som ved vanlig sirkulasjon med verktøyet 240 åpent. For å rense det indre av operasjonsstrengen 30 for rester reverseres sirkulasjonen underutnyttelse av et rent fluidum. Dette er vist i fig. 3. Det kreves ingen bevegelse i brønnhullet for å gjennomføre denne operasjonen. Det eneste operatøren behøver å gjøre er å foreta en oppadrettet og nedadrettet bevegelse av borerøret 230 for å åpne verktøyet 240 dersom gruspakken har vært trykksatte eller presset. Rent fluidum sendes ned ringrommet 270, gjennom sirkulasjonsportene 266 og 268, sirkulasjonspassasjene 274 og 276 og ned gjennom det indre løp 272 gjennom røret 298 og til den aksiale sirkulasjonspassasje 324 i gruspakkeren 320. Når fluidet når tilbakeslagsventilen 430 vil kulen 432 ligge an mot ventilsetet 436 og hindre nedadrettet strøm. Rent fluidum vil gå ut av gruspakkeren 320 gjennom sirkulasjonspassasjene 422 og 424 og strømme oppover forbi de sammen-klappede kopp-pakninger 414 og 416, og tilbake gjennom gruspassasjene 364 og 366, inn i den indre ringpassasje 362, gjennom ytterpassasjer 326 og 328 og til rørringrommet 299 gjennom løpet 282, de vertikale passasjer 278 og 280 og opp til overflaten gjennom løpet 232 i borerøret. Når rent fluidum kommer tilbake til overflaten vil pakkingen være ferdig. Det skal her spesielt bemerkes at det reverserende fluidum hindres i å sirkulere under gruspakkeren 320 som følge av tilstedeværelsen av den oppadrettede kopp-pakning 424. Denne kopp-pakning reagerer på fluidumtrykket i sirku-las jonspassas jene 422 og 424, og som følge av denne tetning, samt som følge av lukkingen av tilbakeslagsventilen 430, vil reverserende sirkulasjon kunne skje uten fluidumbevegelse tvers over den sone som er pakket.

Operasjonsstrengen kan så beveges opp til neste aktuelle sone 26, i dette tilfelle mellom de oppblåsbare pakninger 50 og 130. Operasjonsstrengen 30 beveges oppover og trekker derved tilbake forankringsinnstilleren 470 og fri-gjør forankringsverktøyet 190. Når operasjonsstrengen 30 er trukket opp til den neste sone vil de passerende fjærarmer 514 og 516 i hylselukker-innstilleren 510 trekke hylsen 144

i grusrøret 140 oppover. De oppoverrettede radielt utover-ragende skuldre på fremspringene 522 og 524 på fjærarmene 514 og 516 samvirker med den nedadrettede ringskulder 174

i hylsen 144. Når operasjonsstrengen trekkes opp vil fjærarmene 514 og 516 lukke grusrøret 140. Skulderne 518 og 520 støter på det innsnevrede parti 146 i grusrøret 140 og derved presses fjærarmene 514 og 516 sammen og frigjøres i fra skulderen 174 i hylsen 144. Ringtetningene 168 og 170 overspenner grusportene 152 og 154 og avstenger disse. Operasjonsstrengen 30 trekkes så opp til den neste sone, hvor den føres kort nedover igjen og så oppover igjen og ned i forankringsverktøyet 110. Dersom pakningen 50 over

den øvre sone allerede er oppblåst kan denne avsluttende oppadrettede bevegelse bevirke en åpning av grusrøret 60 derved at hylseåpner-innstillerens 444 fjærarmer 448 og 450 påvirker hylsen 64. Som tidligere nevnt vil fjærarmene 448 og 450, etter at de har åpnet røret 60 ved påvirkning av hylsen 64 oppover, automatisk frigjøres når skulderne 452 og 454 møter det innsnevrede parti 66, hvorved fjærarmene 448 og 450 trykkes sammen.

Når forankringsinnstilleren 470 har gått til samvirke med forankringen 110 kan gruspakkingen fortsette ved denne sonen, idet.pakningen 50 over allerede er blåst opp. Crossover-verktøyet 240 må naturligvis være i den åpne stilling, og dette kan man forsikre seg om på samme måte som beskrevet foran. Etter at pakkingen av den øvre aktuelle sone er foretatt trekkes operasjonsstrengen 30 ut og brønnen kan så settes i produksjon.

Dersom man ønsker å ha mulighet for å unngå en hver sirkulasjon tvers over den sone som skal pakkes, selv før gruspakkingen, og man ønsker å være i stand til raskt og lettvint kunne forsikre seg om tilstanden til crossover-verktøyet, kan man benytte en alternativ utførelse av crossover-verktøyet 240, som vist i fig. 11, 12, 13, 14a og 14b. Dette crossover-verktøy 640 er plassert i samme stilling i operasjonsstrengen 30 som crossover-verktøyet 240 som tidligere omtalt, og erstatter altså dette, og er tilknyttet borerøret 230 og den nedre del av operasjonsstrengen 30 på samme måte. Crossover-verktøyet 640 innbefatter en ytterhylse 644 og en innerhylse 646. Ytterhylsen 644 er glidbart anordnet om innerhylsen 646, og åpningen og lukkingen av verktøyet 640 skjer ved en resiproserende bevegelse av ytterhylsen 644 i samsvar med bevegelsen av røret 230 på overflaten. Innerhylsen 646 har to spor i ytterflaten, betegnet med henholdsvis 648 og 650. Utfoldinger av disse spor er vist i fig 14a og 14b. Sporene har glidbart samvirke med tapper 652 henholdsvis 654, som er festet til ytterhylsen 644. Tappen 652 glir aksialt i sporet 648 og er festet til ytterhylsen 644. Tappen 654 er festet til en ring 656 som er glidbart og dreibart montert i en ringformet utsparing 658 i ytterhylsen 644. Tappen 654 kan også gli aksialt i sporet 650 og den rotasjonsmulighet som tappen gis som følge av ringens 656 montering, muliggjør at tappen kan bevege seg sideveis (dys. over omkretsen) i sporet 650. Sporet 650 strekker seg "rundt" innerhylsen 646 på samme måten som sporene 248 og 250 i hylsen 246 i crossover-verktøyet 240. Sporet 650 er på samme måte som sporet 250 i verktøyet 240 gitt en relativt kompleks utforming og muliggjør en låsing av verktøyet 640 i ulike tilstander. Dette skal forklares nærmere nedenfor. Ytterhylsen 644 har ringtetninger 660, 662, 664 og 665. Tetningene 660 og 662 overspenner sirkulasjonsportene 666 og 668 som, når verktøyet 640 er i son åpne tilstand (som vist i fig. 11) muliggjør en forbindelse mellom ringrommet 270 over verktøyet 640 og det indre løp 672 via sirkulasjonspassasjene 674 og 676 i innerhylsen 646. Innerhylsen 646 har vertikale passasjer 678 og 680, vist med stiplede linjer, som går fra løpet 642 og til ringløpet 682 i verktøyet 640. De vertikale passasjer 678 og 680 kommuniserer ikke med sirkulasjonspassasjene 674 og 676. Innerhylsen 646 har også forbiløpsporter 684 og 686. Disse overspennes av tetningene 662 og 664 når crossover-verktøyet 640 er i sin åpne tilstand, og av tetningene 664 og 665 når verktøyet er sen lukkede tilstand (som vist i fig. 12).

Til forskjell fra verktøyet 240 vil således forbiløpsportene i verktøyet 640 ikke forbli åpne før det treffes positive tiltak for dette. Når forbiløpsportene 684 og 686 er åpne, vil de tillate en forbindelse mellom ringrommet 270 over verktøyet 640 og ringrommet 288 under verktøyet 640. Forbi-løpsportene 684 og 686 vil når de er åpne muliggjøre en trykkutligning i rommet over og under verktøyet 640 og vil i forbindelse med forbiløpsportene i gruspakkeren 320 lette bevegelsen av operasjonsstrengen 30, derved at det tillates en fluidumbevegelse i gjennom og forbi operasjonsstrengen 30. Ved den nedre enden av hylsen 646 er det anordnet oppadrettede kopp-pakninger 690 og 692. Disse har kontakt med produksjons-foringsrøret 34 over foringsopphenget 40 og avtetter området under seg mot et større trykk i ringrommet 270 under reverserende sirkulasjon eller under utføring av andre operasjoner hvor ringrommet 270 er trykksatt i større grad enn ringrommet 288. Det indre løp 672 og ringrommet 682 går ut fra den nedre enden av verktøyet 640 og over i det indre rør 298 og det konsentriske ytre rør 300, som strekker seg ned til resten av operasjonsstrengen, som er uendret.

Virkemåten til crossover-verktøyet 640 skal beskrives nærmere under henvisning til fig. 11, 12, 13, 14a og 14b. På samme måte som i verktøyet 240 skjer her ope-rasjonene ved hjelp av en innvendig roterende spormekanisme. For å sikre at ytterhylsen 644 ikke roterer i forhold til innerhylsen 646 og således blokkerer sirkulasjonspassasjene 674 og 676 selv når verktøyet er i åpen stilling, er det sørget for at tappen 652, som er festet på ytterhylsen 644, glir aksialt i rette spor 648 på innerhylsen 646. For å tilveiebringe et låsearrangement samvirker sporet 650 i innerhylsen 646 med tappen 654 og ringen 656. Ringen 656

er roterbart og glidbart opptatt i ringrommet 658 i ytterhylsen 644. Når således ytterhylsen 644 beveges frem og tilbake vil tappen 654 følge kanten i sporet 650 som definert av selve hylsen 646 og kamøyen 651. Når crossover-verk-tøyet 640 er i åpen tilstand som vist i fig. 11, vil tappen 654 befinne seg i stillingen 654a som vist i fig. 14a, og tappen 652 i det rette spor 648 er i den aksialt tilsvarende stilling 652a, som vist i fig. 14b. Når borestrengen 230

og derfor ytterhylsen 644 beveges oppover vil tappen 654

gå tilstillingen 654b, styrt først av skråkanten 651a på kamøyen 650, og så av skråkanten 646a på selve hylsen 646. Verktøyet 640 er nå i den lukkede, forbi løps lukkede tilstand som er vist i fig. 12. Når borrøret 230 settes ned styres tappen 654 til stillingen 654c i sporutsparingen 650a istedenfor tilbake til 654a, under påvirkning av skråkanten 651b. Verktøyet 640 er således låst i den tilstand som er vist i fig. 12. Tappen 652 følger den aksiale del av bevegelsen til tappen 654, som vist ved 652b og 652c. Ved stillingene 654b og 654c, og mellom disse, vil verktøyet 640 være i den lukkede tilstand, og forbiløpsportene 684 og 686, som overspennes av tetningene 662 og 664 i den åpne tilstand, åpnes

kort når tetningen 655 går over under bevegelsen til stillingen 654b, og lukkes så når borrøret settes ned og stillingen 654c nås. Når det er ønskelig å åpne forbiløpsportene igjen for å muliggjøre en bevegelse av operasjonsstrengen 30 opp eller ned i brønnhullet løftes borerøret 230 igjen, tappen 654

styres til stillingen 654d, ved hjelp av skråkanten 646b, og forbiløpsportene 684 og 686 åpnes når tetningen 665 er over dem. Forbiløpsportene låses i åpen stilling (fig. 13) som ved stillingen 654b ved hjelp av en sneppringmekanisme (som ikke er vist) i likehet med den som er vist i den andre alternative utførelsesform av verktøyet, se fig. 15 og 15 og tilhørende beskrivelse nedenfor. Som tidligere nevnt i forbindelse med crossover-verktøyet 240 er fanginnretningen plassert på det indre foringsrør og sneppringen er anordnet rundt, som vist i fig. 15 og 16. Når forbiløpsportene 684 og 686 skal lukkes må man vektbelaste borerøret 230. Derved overvinnes snepp-ringlåsen og tappen 654 går tilbake til stillingen 654a, og verktøyet 640 går til den åpne tilstand som vist i fig. 11. Tappen 654 hindres i å gå tilbake til stillingen 654c som

følge av tilstedeværelsen av den skrå kamøykant 651. Som tidligere vil tappen 652 følge den aksiale del av tappens 654 bevegelse og gå til stillingen 652d når forbiløpsportene er åpne, og så tilbake til stillingen 652a når borerøret 230 settes ned. Operasjonen av crossover-verktøyet 640 er der-

for meget lik operasjonen til crossoververktøyet 240, men i tillegg får man en mulighet for å stenge av alt i produksjons-foringsrøret 34 under crossover-verktøyet.

Når crossover-verktøyet 640 er i den lukkede tilstand (fig. 12) og operasjonsstrengen 30 er forankret ved den nedre sone 28 kan den oppblåsbare foringsrørpakning 130 prøves ved å sende et trykk ned operasjonsstrengen 30 gjennom borerøret 230, med grusrøret 140 åpent, idet man passer på

å ligge under formasjonsbehandlingstrykket for den aktuelle sone 28. Dersom det foreligger en pakningslekkasje (som følge av dårlig oppblåst pakning eller, i et åpent hull, fluidumforbindelse forbi pakningen), vil fluidum strømme opp rundt pakningen 130, inn i grussikten 122 og opp foringssikt-enhetens operasjonss trengringrom', forbi de oppadrettede kopp-

pakninger 690 og 692 i crossover-verktøyet 640 og opp til overflaten. Indikeres en lekkasje så kan man blåse opp pakningen igjen under utnyttelse av den samme prosedyre som beskrevet foran for oppblåsing. Det er nødvendig å lukke grusrøret for. slik pakningsoppblåsing, dette kan utføres ved å bevege ope-ras jonss trengen 30 oppover for derved å trekke tilbake forankringsinnstilleren 470 hvoretter strengen senkes igjen og så løftes for frigjøring av forankringsinnstilleren, denne gang over grusrøret 140, med gjentatt senking, idet da gjærarmene 496 og 498 i forankringsinnstilleren 470 vil påvirke toppen

av hylsen 222 og trekke den ned til den lukkede stilling.

Etter gjentatt trykksetting av pakningen 130 kan grusrøret

140 åpnes igjen, som beskrevet foran, og operasjonsstrengen

30 kan bringes tilbake for utprøvring av pakningen. Denne utprøvring av pakningen kan også gjennomføres ved crossover-verktøyet 24 0, såvel som ved det nedenfor beskrevne crossover-verktøy 740.

Dersom prøven er positiv kan pakking begynne så snart verktøyet 640 er i åpen tilstand. Pakkingen skjer på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med verktøyet 240. Etter pakkingen kan verktøyet 640 lukkes for derved om nødvendig å presse på gruspakken, og så kan verktøyet åpnes igjen for reverserende sirkulasjon.

I tilfelle av at man ønsker å eliminere den tilstand hvori sirkulasjon og forbiløpsporter er lukket, for derved å forenkle operasjonen av verktøyet 640, kan sporet 650 i innerhylsen 646 freses ut under den stiplede linje z som vist i fig, 14a, for derved å plassere forbiløpsportene 684 og 686 i åpen stilling umiddelbart etter lukking av sirku-las jonspassas jene 274 og 276. Operasjonen av verktøyet 640

i modifisert tilstand, vil være den samme som for verktøyet 240 .

Istedenfor å benytte et komplekst spor kan man benytte en andre alternativ utførelsesform av et crossover-verktøy. Denne andre alternative utførelsesform innbefatter utnyttelse av et enkelt rett spor for å hindre en rotasjonsbevegelse av ytterhylsen, samt en sneppring-låsemekanisme for å låse forbiløpsportene i en åpen stilling. En slik utførelses- form er vist i fig. 15 og 16. Crossover-verktøyet 740 innbefatter en ytterhylse 744 rundt en innerhylse 746. Verktøyet er tilknyttet borerøret 230 på samme måte som i de foran beskrevne utførelsesformer, såvel som til resten av operasjonsstrengen 30. Ytterhylsen 744 er glidbart anordnet rundt innerhylsen 746, og åpning og lukking av verktøyet 740 skjer ved en resiproserende bevegelse av ytterhylsen 7 54 ved bevegelse av røet 230 fra overflaten. Innerhylsen 746 har et enkelt rett spor 748 som er maskinert ut i ytterflaten. Sporet 748 har glidbart samvirke med en tapp 752 som er festet til ytterhylsen 744 og beveger seg aksialt i sporet 748. Innerhylsen 746 har en krave 749 hvorpå den splittede sneppring 745 kan gli aksialt. Ytterhylsen 744 har en ringutsparing 743 hvori sneppringen 745 er opptatt. Snappringen 745 vil bevege seg langs sylinderflaten 747 og opp og over kragen 749. Ytterhylsen 744 har ringtetninger 760, 762 og 764. Tetningene 762 og 764 spenner over sirkulasjonsportene 766 og 768 som, når verktøyet 740 er i den åpne tilstand (som vist i fig. 15), muliggjør forbindelse mellom ringrommet 270 over verktøyet 740, og det indre løp 772, via sirkulasjonspassasjene 774 og 776 i innerhylsen 746. Innerhylsen 746 har vertikale passasjer 778 og 780, vist med stiplede linjer, som går i fra løpet 742 og til ringløpet 782 i verktøyet 740. De vertikale passasjer 778 og 780 har ikke forbindelse med sirkulasjonspassasjene 774 og 776. Innerhylsen 746 har også forbiløps-porter 784 og 786. Disse overspennes av tetningene 762 og 764 når verktøyet 740 er i den åpne tilstand, men avdekkes når verktøyet 740 er i lukket tilstand, hvorved det mulig-gjøres en forbindelse mellom ringrommet 270 og det nedre ringrom 288, med tilhørende trykkutligning og mulighet for fluidumstrøm mellom rommene. Ved den nedre enden av hylsen 746 er detanordnet oppadrettede kopp-pakninger 790 og 792. Disse har kontakt med produksjonsforingsrøret 34 og tetter ringrommet 288 mot ringrommet 270 under reverserende sirkulasjon eller annen trykksetting av dette område. Inner-ledningen 794 og den konsentriske ytterledning 796 går ut i fra den nedreende av verktøyet 340 og over i det indre rør 289 henholdsvis det konsentriske ytre rør 300, hvilke rør

strekker seg ned til resten av operasjonsstrengen 30, som

er som tidligere.

Operasjonen til verktøyet 740 skal nå beskrives under henvisning til fig. 15 og 16. Til forskjell fra verk-tøyene 240 og 640 skjer her operasjonen ved hjelp av den låsemekanisme som tilveiebringes av sneppring-kragekombinasjonen som er beskrevet ovenfor. For å hindre en rotasjonsbevegelse av ytterhylsen 744 i forhold til innerhylsen 746 kan man benytte samme type tapp- og sporkombinasjon 752, 748 som i de foran beskrevne utførelseseksempler. For å tilveiebringe

en anordning for låsing av verktøyet 740 i den lukkede tilstand, med forbiløpene åpne, er sneppringen 745 anordnet.

Når verktøyet er lukket, som vist i fig. 16, er sneppringen 745 forskjøvet opp på den sylindriske flate 747 på innerhylsen 746, og over kragen 749. Sneppringe' 745 holdes i ringut-sparingen 743 og ytterhylsen 744 forblir i den øvre stilling, og verktøyet 740 er lukket. Når det er ønskelig å åpne verk-tøyet igjen settes en vektbelastning på strengen. Derved vil sneppringen 745 ekspandere litt, som følge av den ikke viste splittede utformingen, gli tilbake nedover kragen 749 og tillate en bevegelse av ytterhylsen 744 ned under sin bevegelse langs den sylindriske flate 747. Den nedadrettede bevegelse av sneppringen 745 over kragen 749 kan lettes ved lett avskrån-ing av kanten mellom de indre og nedre flater. En opptrekking av borerøret 230 vil således lukke verktøyet 740 og bevirke en automatisk låsing i den lukkede stilling helt til det settes en vektbelastning på operasjonsstrengen 30. Som tidligere nevnt kan sneppring-låsemekanismen inkorporeres i verk-tøyene 240 og 640 slik at når ytterhyIsene løftes opp for andre gang underoperasjonsyklusen kan forbiløpsportene låses i åpen tilstand. Når det gjelder verktøyet 740 så kan bestemmelsen av hvorvidt verktøyet er åpent eller lukket skje på samme måte som beskrevet foran for verktøyet 240. Imidlertid vil en på-setting av en vektbelastning automatisk bevirke åpning av verk-tøyet og en prøve er derfor bare nødvendig for å forvisse seg om at verktøyet eventuelt er lukket, når operatøren er usikker på om han har utøvet en tilstrekkelig oppadrettet kraft. Med hensyn tilselve gruspakkingen så kan den skje som beskrevet foran i forbindelse med verktøyet 240, idet ingen av de andre verktøyene er endret, og sirkulasjonspassasjemønsteret i de to verktøyutførelser er identiske.

Dersom det er ønskeli<g>å holde et verktøy såsom verktøyet 740 permanent åpen, dersom man ikke ønsker en lukket tilstand, så kan et hvilket som helst av de viste crossover-verktøy modifiseres ved å øke aksialavstanden mellom sirkula-sjonspassasjen og forbiløpsportene og forlenge sirkulasjonsportene i aksialretningen slik at en bevegelse frem og tilbake av ytterhylsen ikke vil resultere i at sirkulasjonspassasjene tildekkes. Med et slikt verktøy kan, dersom pressing ønskes, sirkulasjonen opp borerørets foringsrørringrom avstenges ved overflaten for derved å tillate trykksetting.

Det skal her bemerkes at et erossover-verktøy

som sådant ikke er absolutt nødvendig for utførelsen av den beskrevne fremgangsmåte. Konsentriske rør 298 og 300 kan kjøres i fra overflaten og ned til gruspakkeren 320 under utnyttelse av overf lateutstyr istedenfor et crossover-verktøy..

Dersom operatøren ønsker å benytte en operasjon^ metodikk med såvel rotasjonsbevegelse som resiproserehde bevegelse, kan en alternativ utførelsesform av forankringinn-stilleren benyttes.

Fig. 17, 18 og 19 viser en alternativ utførelses-form av forankringsinnstilleren 870. Forankringsinnstilleren 870 innbefatter en kjernedel 876, en trekkblokkenhet 872 som er glidbart montert på kjernedelen, og et fjærarmlegeme 847 som er montert under trekkblokkenheten 872. Trekkblokkenheten 872 er forsynt med trekkblokker 890 og 892 og har en skrå

(konisk) nedre endeflate 894. Fjærarmene 896 og 898 på fjær-armlegemet 874 har ved sine øvre ender fremspring 904 og 906. Under disse fremspringene er det skuldere 900 og 902. I kjernedelen 876 er det maskinert et J-spor 878, og en tapp 882 somer fast montert på trekkblokkenheten 872, samvirker med dette sporet. Når forankringsinnstilleren 870 er i fri-gjøringsstillingen, som vist i fig. 16 forankret i for-ankr ingsverktøyet 190, er tappen 882 øverst i sporet 878. Dette er vist i fig. 19, som viser J-sporet 878 utfoldet,

og tappen befinner seg altså i stillingen 882a. Når ope-ratøren ønsker å endre forankringsinnstilleren 870 til tilbaketrekningsstillingen beveges sporrøret på overflaten. Trekkblokkenheten 872 beveges derved nedover i forhold til kjernedelen 876 og fjærarmene 896 og 898 trekkes ut av samvirket med skråflaten 894, på samme måte som beskrevet foran i forbindelse med forankringsinnstilleren 470. Oppadrettet bevegelse av operasjonsstrengen 30 vil bevirke at tappen 882 går til stillingen 882b, som følge av den anordnede nedre skrå kant i J-sporet, og når strengen settes ned igjen vil tappen 882 gå til stillingen 882 c og være låst i sporutsparingen 878a helt til strengen beveges oppover og dreies 30° mot høyre med tilhørende nedoverrettet bevegelse.

Fremspringene 904 og 906 har nedadrettede, radielt utragende skuldere som samvirker med ringskulderen 194 på forankringsverktøyet 190 når forankringsinnstilleren 870 går igjennom og fjærarmene 896 og 898 er i frigjøringsstillingen. Som beskrevet i forbindelse med forankringsinnstilleren 470 kan forankringsinnstilleren 78 benyttes for lukking av et grusrør ved at toppen av grusrørhylsen bringes til samvirke med fjærarmene 896 og 898 og operasjonsstrengen beveges nedover.

Oppfinnelsen er foran beskrevet i forbindelse med visse utførelseseksempler som er beskrevet relativt detaljert, men det dreier seg her bare om typiske utførelseseksempler og oppfinnelsen er naturligvis ikke begrenset til de viste kon-struktive løsninger. Eksempelvis kan forankringsinnstilleren plasseres over gruspakkeren og forankringsverktøyet kan plasseres over grusrøret. Tilbakeslagsventilen kan eksempelvis plasseres i bunnen av enderøret. Hylseåpner-innstilleren kan anordnes over gruspakkeren.

Claims (13)

1. Innretning for sirkulering av fluidum til i det minste en formasjon i et brønnhull, karakterisert ved at den innbefatter en tetningsanordning for isolering av den nevnte formasjon fra brønnhullet over formasjonen, en fluidumpassasjeanordning beregnet til å føre fluidet mellom et sted i en avstand fra og over formasjonen og til formasjonen i isolasjon fra brønnhullet, og en sirkulasjonsanordning i fluidumforbindelse med fluidumpassasjeanordningen og beregnet til å sirkulere det nevnte fluidum fra fluidumpassasjeanordningen i en retning og til formasjonen og tilbake til fluidumpass-as jeanordningen, og for mottagelse av fluidet i reverserende retning i fra fluidumpassasjeanordningen og tilbake uten at beveget fluidum får kontakt med den nevnte formasjon.

2. Innretning ifølge krav 1, karakterisert ved en innstilleranordning for plassering av sirkulasjonsanordningen nær formasjonen.

3. Innretning for sirkulering av fluidum til flere soner som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved en tetningsanordning b eregnet for å isolere hver av de nevnte soner, en sirkulasjonsanordning beregnet til selektivt å sirkulere fluidum i en retning mellom et sted i en avstand fra og over den øverste av sonene og hver av de nevnte flere soner og å sirkulere fluidum mellom det nevnte sted og i hovedsaken den nedre utstrekning av sirkulasjonsanordningen ved en reversering i retningen av sirkulasjonen, idet sirkulasjonsanordningen videre er beregnet til å opprettholde fluidumbevegelsen i begge retninger mellom det nevnte sted og den nederste utstrekning av sirku-las jonsanordningen adskilt fra brønnhullet.

4. Innretning for sirkulering av fluidum til flere soner som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved en tetningsanordning beregnet til å isolere hver av sonene i fra brønnhullet over sonen, en sirkulasjonsanordning beregnet til selektivt å sirkulere fluidet i en retning mellom et sted i en avstand fra og over den øverste av sonene og hver av de nevnte flere soner og å sirkulere fluidet mellom det nevnte sted og et nivå i brønnhullet nær en av de nevnte flere soner under en reversering av sirkula-sjonsretningen, idet sirkulasjonsanordningen videre er beregnet til å holde fluidet isolert fra brønnhullet mellom det nevntested og det nevnte nivå i den sone hvortil fluidet styres.

5. Innretning for sirkulering av fluidum til i det minste en sone som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved en isolasjonsanordning beregnet for å isolere den nevnte minste ene sone fra brønnhullet over sonen, en sirkulasjonsanordning beregnet til å sirkulere fluidum i en retning fra et sted i en avstand fra og over den nevnte isolerte sone til den nevnte isolerte sone og tilbake til det nevnte sted og reverserende sirkulasjon av fluidum fra det nevnte sted og til et nivå omtrent ved den nevnte isolerte sone, for derved å hindre det reverserende sirkulerende fluidum fra å indusere fluidumbevegelse i den nevnte isolerte sone mens det reverserende sirkulerende fluidum er i det nevnte nivå, og å returnere det reverserende sirkulerende fluidum til det nevnte sted, idet sirkulasjonsanordningen videre er beregnet til å adskille all fluidumbevegelse mellom det nevnte sted og den nevnte isolerte sone i fra brønnhullet, og en innstillingsanordning beregnet for plassering av en ende av sirkulasjonsanordningen nær den nevnte isolerte sone.

6. Brønnbehandlingsinnretning for flere soner som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved at den innbefatter en ledningsanordning i brønnhullet innbefattende en pakningsanordning anordnet rundt ledningsanordningen over hver av de nevnte soner, en siktanordning tvers over hver av de nevnte soner, portanordninger mellom hver pakningsanordning og siktanordning, og forankringsanordninger nær hver av sonene, og en operasjonsstrenganordning som innbefatter en røranordning, en gruspakker-anordning som rager ned i fra røranordningen og en forankringsinnstiller-anordning som rager ned i fra røranordningen, idet gruspakker-anordningen er beregnet til å mottat fluidum i fra røranordningen og styre dette fluidum til utsiden av ledningsanordningen gjennom de nevnte portanordninger når den flukter med disse, til å motta det nevnte fluidum i fra løpet i ledningsanordningen og styre fluidet til røranordningen, og videre beregnet til å motta fluidum fra røranordningen og returnere fluidet dertil isolert i fra sonene, idet forankringsinnstiller-anordningen er beregnet til selektivt å plassere gruspakkeranordningen i flukt med portanordningene i en hever av de nevnte soner.

7. Innretning ifølge krav 7, karakterisert ved at portanordningene er selektivt bejtnbare og at operasjonsstreng-anordningen videre innbefatter portåpnings-anordninger og portlukkeanordninger.

8. Innretning for gruspakking av minst en sone i et brønnhull, karakterisert ved at den innbefatter en ledningsanordning anordnet i brønnhullet, en siktanordning i ledningsanordningen nær den nevnte sone, en pakningsanordning anordnet rundt ledningsanordningen over sonen, en portanordning i ledningsanordningen mellom pakningsanordningen og siktanordningen, en forankringsanordning på ledningsanordningen nær sonen, en røranordning bevegbart anordnet i ledningsanordningen, en gruspakkeranordning som rager ned fra og står i forbindelse med røranordningen, hvilken gruspakkeranordning er beregnet til å kommunisere med portanordningen når den er i flukt med denne og selektivt å kommunisere med løpet i ledningen under gruspakkeren, og en forankringsinnstiller-anordning som rager ned fra røran-ordningen, hvilken forankringsinnstiller-anordning er beregnet til selektivt å påvirke forankringaanordningen og derved plassere gruspakkeranordningen i flukt med portanordningen.

9. Innretning ifølge krav 8, karakterisert ved at portanordningen er selektivt åpnebar.

10. Innretning for gruspakking av flere soner i et brønnhull, karakterisert ved en ledningsanordning anordnet i brønnhullet, en siktanordning i ledningsanordningen nær hver sone, en pakningsanordning anordnet rundt ledningsanordningen over hver sone, en portanordning i ledningsanordningen mellom sikteanordningen og pakningsanordningen ved hver sone, hovedsaklig like forankringsanordninger på ledningsanordningen nær hver sone, en rør- anordning som er bevegbart anordnet i ledningsanordningen, en gruspakkeranordning som rager ned i fra røranordningen og har forbindelse med denne, hvilken gruspakkeranordning er beregnet for selektivt å kunne kommunisere med hver av de nevnte portanordninger når den er i flukt med en slik, og selektivt å kunne kommunisere med løpet i ledningen mellom gruspakker-anordningen, og en forankringsinnstilleranordning som rager ned fra røranordningen, hviken forankringsinnstilleranordning er beregnet for selektivt å påvirke forankringanordningen i en hvilken som helst av de nevnte soner, hvorved gruspakker-anordningen holdes i flukt med portanordningen i den sonen.

11. Innretning for gruspakking av flere soner som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved en ledningsanordning anordnet i brønnhullet, en sikt-anorning i ledningsanordningen tvers over hver av sonene, en pakningsanordning, anordnet rundt hver ledningsanordning over hver av sonene, en portanordning gjennom ledningsanordningen mellom hver av pakningsanordningene og siktanordningene, en forankringsanordning på ledningsanordningen nær hver av sonene, en første og andre røranordning som bevegbart anordnet i ledningsanordningen, en gruspakker-anordning som rager ned i fra røranordningen, hvilken gruspakker-anordning er beregnet for å rette en grusmasse som mottas fra den første røranordning til det ytre av ledningsanordningen gjennom portanordningen når den er i flukt dermed i en av sonene, og er beregnet til å motta grusfritt massefluidum fra ledningsanordningens løp ved fluidets retur gjennom sikteanordningen ved en av sonene, og å styre fluidet til den andre røranordning, og videre er beregnet til å styre fluidum mot-satt fra den andre røranordning til den første røranordning, samt en forankringsinnstiller-anordning beregnet til selektivt å påvirke forankringsanordningen i nærheten av sonen, hvorved gruspakkeranordningen holdes i flukt med portanordningen i den sonen.

12. Innretning for gruspakking av flere soner som krysses av et brønnhull, karakterisert ved en ledningsanordning anordnet i brønnhullet, en siktanordning i ledningsanordningen tvers over hver av sonene, en oppblås bar pakningsanordning anordnet rundt ledningsanordningen over hever av sonene, en selektiv åpnebar portanordning i ledningsanordningen mellom hver av de oppblåsbare pakningsanordninger og siktanordningene, i hovedsaken identiske forankringsanordninger i ledningsanordningen nær hver sone, en første indre og en andre ytre konsentrisk rørstreng som er bevegbart anordnet i ledningsanordningen, en gruspakker-anordning som rager ned i fra de konsentriske rørstrenger, hvilken gruspakkeranordning er beregnet for å motta en grusmasse i fra ringrommet mellom de nevnte første og andre rørstrenger, og styre grusmassen gjennom en åpen portanordning til det ytre av ledningsanordningen over en av sonene når pakkeran-ordningen er i flukt med den åpne portanordning, og videre er beregnet til å motta grusfritt massefluidum fra løpet i ledningsanordningen ved fluidets retur til ledningsløpet gjennom siktanordningen, samt til å styre fluidet til løpet i den nevnte første indre rørstreng, og videre er beregnet til å styre fluidum mottatt fra den nevnte første indre rørstreng tilbake til rørstrengringrommet, og en forankringsinnstilleranordning beregnet til selektivt å påvirke en av forankrings-anordningene, hvorved gruspakkeranordningen er i flukt med portanordningen eller en sonr hvor forankringsanordningen er plassert, samt åpnings- og lukkingsanordning beregnet for selektiv åpning og lukking av de selektivt åpnebare portanordninger.

13. Fremgangsmåte ved gruspakking av flere soner som gjennomtrenges av et brønnhull, karakterisert ved a) sirkulering av grusmasse fra overflaten til en av de nevnte flere soner, b) avsetting av grusen i fra massen tvers over en sone i form av en pakke, c) returnering av grusfri masse til overflaten, d) reverserende sirkulere et rent fluidum til et sted nær den nevnte sone og tilbake til overflaten, e) hindre en fluidumbevegelse tvers over samtlige soner unntatt den nevnte ene sone under sirkuleringen, avsettingen og returneringen, f) hindre en fluidumbevegelse tvers over samtlige soner under den reverserende sirkulering, og g) gjentagelse av tinnene a) til f) ved hver av de nevnte soner.