NO800294L - Emulsjon av antihemolytisk middel og anvendelse av samme - Google Patents

Description

Multiple blodposer til oppsamling og bearbeidelse av blod under sterile betingelser med henblikk på å oppnå forskjellige blodkomponenter, som kan være ønskete, f.eks. pakkete røde blodlegemer,. plasma, blodplater og kryobunnfall, er kommer-sielt tilgjengelig fra Fenwal Division, Baxter Travenol Laboratories, Inc.

De blosposer som for tiden er tilgjengelige er fremstilt av et polyvinylkloridmateriale som inneholder di-2-etylheksyl-ftalat som en mykner av estertype. En slik mykner er absolutt nødvendig i polyvinylkloridmaterialer, idet polyvinylklorid i seg selv ikke er et egnet fleksibelt plastmateriale for anvendelse som en beholder. Slike blodposer har funksjonert meget godt ved lagringen og bearbeidelsen av blod og blodkomponenter, idet de oppviser en meget høy overlevelsesgrad med et lavt plasmahemoglobininnhold etter f.eks. 21 dagers lagring.

Også andre klor.frie plaster er blitt undersøkt som mulige blodposematerialer, såsom fleksible polyestre, polyolefiner og liknende. Det har overraskende vist seg at mange av de under-søkte materialer, selv om de har vist tegn til å være gode plastmaterialer til fremstilling av blodposer, har bevirket at blod lagret i beholdere fremstilt av slike materialer under de vanlige blodlagringsbetingelser gir et uønsket høyt plasmahemoglobininnhold etter f.eks. 21 dagers lagring, noe som indi-^ kerer at de røde blodlegemers lysisgrad er høy.

Ifølge den foreliggende oppfinnelse har det overraskende vist. seg at nærværet av visse materialer av estertype forår-saker en vesentlig senkning av plasmahemoglobininnholdet under langtidslagring av blod sammenliknet med blod som er uten myk-nerne av estertypen. Dette kan utnyttes for å fremstille blodposer og andre blodberørende medisinske anordninger, f.eks. som er utformet av klorfrie plasthelheter med forskjellige fordeler og egenskaper, som kan være ønskete, men som ikke desto mindre oppviser en ønskelig lav blodhemolysegrad under langtidslagring, lik den som i øyeblikket kan oppnås med kommersielle polyvinylkloridmaterialer.

Ifølge oppfinnelsen kan det frembringes en blodpose eller liknende, som omfatter en forseglet, fleksibel, gjennomskinnelig beholder utstyrt med adkomstrør eller -slanger og forseglete adkomståpninger. Blod kan oppbevares i dagevis i posen, som kan omfatte et fleksibelt, blodforenelig, steriliserbart, halo-genfritt plastmateriale hvori det er dispergert fortrinnsvis 5-70 vekts% av et blodekstraherbart materiale som omfatter en fet ester som inneholder minst to esterbindinger som omfatter fete hydrokarbongrupper med 4-12 karbonatomer, f.eks., hver på en hydrokarbonkjede.

De fete hydrokarbongrupper i esterbindingen (f.eks. R-OC (=0)-) er fortrinnsvis alkylradikaler med 7-10 karbonatomer. Esterbindingene er fortrinnsvis knyttet til nabokarbonatomer

i kjeden, selv om gode resultater kan oppnås med estergrupper i større avstand, dersom hydrokarbonkjeden er sterkt bevegelig, f.eks. en mettet, lineær hydrokarbonkjede som i di-2-etyl-heksyladipat.

De foretrukne alkylradikaler, såsom oktyl, heptyl, nonyl, decyl eller 2-etylheksyl, er eksempler på esterbindingenes fete hydrokarbongrupper. De fete hydrokarbongrupper er fortrinnsvis forgrenet. Også andre radikaler, såsom heksyl og dodecyl, kan anvendes. Det kan også anvendes liknende alkenylradikaler, såsom oktenyl, nonenyl eller decenyl som inneholder én eller flere umettede bindinger.

Diisononylftalat og diisodecylftalat er eksempler på ester-materialene. Andre antihemolytiske midler som kan anvendes omfatter di-2-etylheksylmaleat, dibutylftalat, diheksylftalat, didodecylftalat, di-2-etylheksylazalat, di-2-etylheksyliso-ftalat samt di-2-etylheksylmaleat, som alle oppviser antihemolytiske egenskaper når de er i dispergert berøring med blod. Det kan tilsettes emulsjoner av de antihemolytiske estermaterialer.

F.eks. kan blod oppbevares in vitro i et tidsrom på mer enn to dager ved senket temperatur i en blodforenelig beholder som også inneholder en emulsjon av et antihemolytisk middel, f.eks. den fete ester av den ovenfor beskrevne type, i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke en minskning av hemolysen av det oppbevarte blod under liknende oppbevaringsbetingelser, men uten emulsjonen.

Emulsjonen inneholder fortrinnsvis et blodforenelig overflateaktivt stoff i en mengde som er tilstrekkelig til å stabilisere emulsjonen i et tidsrom, som i det minste er lik varigheten av blodets oppbevaring. Emulsjoner som er uendelig stabile foretrekkes selvfølgelig. Slike emulsjoner kan i almin-nelighet fremstilles ved å blande det antihemolytiske middel, f.eks. den ovenfor beskrevne fete ester, med det blodforene-lige overflateaktive stoff stort sett uten vann. Etter intim blanding settes det resulterende materiale til vannkomponenten til dannelse av emulsjonen, som kan være uendelig stabil i motsetning til resultatene ved andre emulgeringsmetoder.

Som alternativ kan selve plastbeholdermaterialet, f.eks. en fleksibel, blodforenelig, steriliserbar, halogenfri plast inneholde hele det antihemolytiske materiale eller en del av dette som en del av piastposematerialets sammensetning. F.eks. kan 15-4 0 vekts% av det antihemolytiske middel være dispergert i plastmaterialet på en slik måte at det antihemolytiske middel siver ut i blodet under lagringsperioden ved forlenget berøring mellom plastposematerialet og blodet.

Dessuten kan de ifølge oppfinnelsen anvendte fete estre være fosfatestre hvor fett-esterbindingene, fortrinnsvis med 6-12 karbonatomer, er bundet til samme fosforatom. F.eks. kan trioktylfosfat eller dioktylfosfat anvendes.

Andre antihemolytiske midler som kan anvendes omfatter trifunksjonelle estre som oppviser aktivitet i emulsjonsformen, såsom trietylheksyltrimellitat og andre estre, hvor de fete estergrupper ikke befinner seg på nabokarbonatomer, såsom dioktyltereftalat, som også viser aktivitet i emulsjonsformen.

Vanligvis kan det antihemolytiske middel gjøres virksomt ved at det bringes i berøring med det oppbevarte blod på høy-dispers måte, slik at det kan finne sted en langsom diffusjons-utveksling/irtellom det antihemolytiske middel og blodet. Emulsjonene foretrekkes på grunn av at det derved kan tilsettes nøyaktig kontrollerte mengder av de antihemolytiske midler til blodet, slik at det i blodet oppnås en konsentrasjon på fortrinnsvis 50-100 ppm. Andre, grove metoder for tilsetning av de antihemolytiske midler til blodet kan bevirke at util- strekkelige mengder av det antihemolytiske middel går over i blodfasen, især i de første får dager av blodlagringen. På

den annen side kan grove overskudd av det antihemolytiske middel anbringes i blodet ved hjelp av uregulerte metoder, såsom belegging av beholderens sider med det antihemolytiske middel før blodet innføres i beholderen. Det kan anvendes en hvilken som helst blodforenelig, ikke-toksisk emulgator, f.eks. "polysorbat 80" (identifisert i U.S. Pharmacopoeia), som en kompleks blanding av polyoksyetylenetre av blandete, partielle olje-syreestre av sorbitananhydrider, som f.eks. selges under vare-merket "Tween 80".

Et annet egnet materiale finnes i handelen under vare-merket "Tween 40" og er polyoksyetylen(20)sorbitanmonopalmitat. Andre eksempler på mulige emulgatorer er kolesterol og lecitin, som er fordelaktige idet de vanligvis finnes i legemet.

Ved anvendelse kan emulsjonen ifølge oppfinnelsen anbringes i en konvensjonell blodpose i kombinasjon med et konserverings-middel-næringsmiddel, som konvensjonelt finnes i blodposer, såsom CPDeller ACD. '.

Det er spesielt ønskelig at konsentrasjonen og fordelingen av antihemolytisk materiale i posen er slik at konsentrasjonen av det blodekstraherbare antihemolytiske materiale i blodet, når posen fylles med blod og lagres på langtidsbasis, stiger til typisk 30-100 mikrogram pr. ml, fortrinnsvis 50-58 mikrogram pr. ml, i blodet i løpet av 21 dager. Dette kan finne sted som følge av ekstraksjon av mykneren fra plastmaterialet i opp-løst form ut i blodet.

Dersom det er ønskelig kan bare deler av de posematerialer som er i berøring med blodet i disse, inneholde de antihemolytiske materialer ifølge oppfinnelsen, selv om det foretrekkes at hele posematerialet inneholder det antihemolytiske materiale. Som alternativ kan et piastinnsatselement, såsom et stykke plast, plastperler eller liknende, være anbrakt i blodposen og inneholde det antihemolytiske materiale, mens de egentlige posevegger kan være forholdsvis fri for slikt materiale. Begge disse tilfeller er generelt ekvivalente med den foretrukne anvendelse av blodekstraherbart antihemolytisk materiale gjennom stort sett hele posematerialet.

Det blodekstraherbare materiale, som også kan funksjonere som mykner, er fortrinnsvis til stede i den fleksible posevegg

i en konsentrasjon på 5-50 vekts%, typisk 15-40 vekts%.

Når det anvendes en piastinnsats, kan konsentrasjonen av det blodekstraherbare, antihemolytiske materiale i innsatsen økes opptil ca. 70% om ønsket, idet innsatsen vanligvis ikke er et konstruksjonselement og ikke behøver å ha høy strekkfasthet.

Anvendelsen av den ovenfor beskrevne blodpose kan resul-tere i en vesentlig minskning av plasmahemoglobin dannet i blod som er lagret i posen under normale betingelser i 21 dager sammenliknet med blod i en tilsvarende pose, som er fri for det antihemolytiske materiale og lagret under ekvivalente betingelser.

Dersom det er ønskelig kan materialene ifølge oppfinnelsen anvendes til fremstilling av medisinske rør eller slanger og andre anordninger.

Materialet som anvendes i forbindelse med oppfinnelsen

kan eventuelt være et polyestermateriale som inneholder det ekstraherbare antihemolytiske materiale i den ønskete mengde. Polyestermaterialet kan være fremstilt ifølge US-patentskrift 4.045.031.

Det kan også væreønskelig å anbringe blodposen ifølge oppfinnelsen i et multippelt posesystem som omfatter et antall blodposer forbundet med rør eller slanger.

Som alternativ kan materialene ifølge oppfinnelsen og

de resulterende poser og medisinske rør eller slanger'og liknende anordninger fremstilt av disse omfatte andre halogen-

frie plastmaterialer som er mykgjort slik som beskrevet oven-

for med et blodekstraherbart, antihemolytisk materiale, såsom diisononylftalat. Polymermaterialer som kan komme på tale til dette formål omfatter ikke-toksiske polyuretaner, polyamid-materialer såsom nylon, polykarbonater, polysulfoner, pbly-akrylater, polyvinylacetat og kopolymerer av disse med andre polymerer, såsom etylenpolyakrylater (særlig slike som er av hydrofil natur, såsom hydroksylerte polyakrylater), samt andre plastmaterialer som er tilstrekkelig forenelige med det anvendte blodekstraherbare materiale til å muliggjøre dannelse av en stabil, fast oppløsning eller dispersjon av det blod-ekstraherbare materiale i polymermaterialet.

Oppfinnelsen vil bli nærmere forklart i det etterfølgende under henvisning til den medfølgende tegning, hvor figuren viser-et planriss av en blodpose fremstilt i overensstemmelse med oppfinnelsen .

En blodpose 10 kan være av konvensjonell konstruksjon og omfatte et par plastfolier som er forseglet ved deres omkrets 14 og som er utstyrt med en blodoppsamlingsslange 16 (som også kan være fremstilt av materialet ifølge oppfinnelsen), med en vanlig donornål, samt et par forseglete adkomståpninger 18.

Ifølge oppfinnelsen er posen 10 fremstilt av et trans-parent, fleksibelt, steriliserbart og fortrinnsvis autoklaver-bart materiale som fortrinnsvis inneholder 20-30 vekts% av en blod-ekstraherbar mykner og antihemolytisk materiale, såsom diisononylftalat eller tri-2-etylheksylfosfat. Spesielt kan plastmaterialet som inneholder den blod-ekstraherbare mykner, være det ovenfor beskrevne plastmateriale. Slike blodposer,

som kan inneholde ca. 2 0 vekts% blod-ekstraherbar mykner, kan forårsake en betydelig minskning av plasmahemoglobininnholdet i blod lagret i blodposen under normale betingelser i 21 dager i forhold til den tilsvarende blodpose fremstilt av samme polyestermateriale uten ekstraherbar mykner, hvori blodet oppsamles og lagres under ekvivalente betingelser. Slike blodposer kan fremstilles ved at posene bløtes i den flytende, blodekstraherbare mykner og antihemolytiske materiale.

Dersom det er ønskelig kan en eventuell plastinnsats 22 innsettes i posen 10. Innsatsen 22 kan være fremstilt av et liknende materiale som posen 10 eller et annet plastmateriale, som er forenelig med den anvendte, ønskete blodekstraherbare mykner. Materialet i posen 10 kan følgelig være forholdsvis fritt for den ønskete blod-ekstraherbare mykner, mens innsatsen 22 i posen kan inneholde en vilkårlig ønsket mengde av mykneren, fortrinnsvis 15-70 vekts%, med henblikk på å bringe den ekstraherbare mykner til veie for blodet som anbringes i posen 10.. Det har vist seg at de ønskelige resultater ved oppfinnelsen kan oppnås ved denne alternative teknikk.

Innsatsen 22 kan være et enkelt stykke eller en enkel folie eller et antall plastperler eller av en vilkårlig annen bestemt struktur. F.eks. kan blodposen 10 i dette spesielle alternative tilfelle være fremstilt av et fleksibelt, sammen-klappbart plastmateriale, som er stort sett fritt for ekstraherbare myknere, eller det kan eventuelt inneholde slike myknere etter ønske. Spesifikke plastmaterialer som blodposen kan fremstilles av i dette tilfelle, omfatter de ovenfor anførte polymerer pluss polyolefiner såsom polyetylen, polypropylen eller polyolefin-blokkopolymerer ifølge US-patentskrift 4.140.162.

Oppfinnelsen vil i det etterfølgende bli belyst ved hjelp av eksempler.

Eksempel 1

Det ble fremstilt emulsjoner av 2 ml "Tween 80" (polysorbat 80) med henholdsvis 2 ml av hver av de etterfølgende materialer: di-2-etylheksylftalat, dioktyltereftalat samt tri-2-etylheksyl-trimellitat.

Etter blanding av "Tween 80" med de respektive estermaterialer ble 0,3 ml av hver av blandingene tilsatt til separate porsjoner av 150 ml steril, 0,9 vektsprosentig saltoppløsning under rysting til dannelse av en stabil emulsjon.

En halv ml av hver av disse emulsjoner ble tilsatt til separate polypropylenprøverør sammen med 7,5 ml velblandet, friskt tappet menneske-helblod som var antikoagulert med det kjente CPD-materiale.

Blodet ble tappet fra en menneskegiver i en blodpose som var mykgjort med tri-2-etylheksyltrimellitat, som er en ikke-utvaskbar mykner, for å hindre tidlig berøring mellom blodet og utvaskbar mykner.

Polypropylenprøverørene ble vendt to ganger etter å være lukket med propper, og nedkjølt til 4°C i 21 dager.

To kontrollrør omfattet et rør med utelukkende blod som kontroll nr. 1, og et rør som inneholdt blod og en tilsvarende konsentrasjon av "Tween 80" i saltoppløsning som kontroll nr. 2.

Etter de 21 dager ble plasmahemoglobininnholdet i hver av prøvene bestemt med de i tabell I nedenfor angitte resultater.

Eksempel 2

Ytterligere blodprøver ble fremstilt for undersøkelse på samme måte som den som er beskrevet ovenfor i eksempel 1 og lagret i 28 dager. Resultatene var som vist i tabell II nedenfor.

Som det kan ses oppviser emulsjonene av alle de tre estermaterialer en antihemolytisk virkning, og di-2-etylheksyl-ftalat oppviser den sterkeste virkning.

Eksempel 3

Forsøket fra eksempel 1 ovenfor ble gjentatt, men under anvendelse av det overflateaktive stoff "Tween 4 0" istedenfor det i nevnte eksempel anvendte "Tween 80". Blod ble behandlet og lagret på tilsvarende måte med henholdsvis en like stor konsentrasjon av emulsjonen, som inneholdt henholdsvis di-2-etylheksylftalat og tri-2-etylheksyltrimellitat.

Tabell III nedenfor viser plasmahemoglobinet i blodet etter henholdsvis 21 og 28 dagers lagring for hver av emulsjonene av de to forskjellige estermaterialer.

De ovenfor angitte kontrollresultater anses også for å gjelde for dette forsøk idet det ble anvendt identiske betingelser, bortsett fra forandringen av overflateaktivt stoff.

Eksempel 4

Det ble fremstilt emulsjoner av 2 ml "Tween 80" (polysorbat 80) med henholdsvis 2 ml av hver av de i tabell IV anførte estermaterialer.

Etter blanding av "Tween 80" med de respektive estermaterialer ble 0,2 ml av hver av de blandete materialer tilsatt til separate porsjoner av 83 ml steril, 0,9 vektsprosentig salt-oppløsning under rysting til dannelse av en stabil emulsjon.

En halv ml av hver av disse emulsjoner ble tilsatt til separate polypropylenprøverør sammen med 7,5 ml godt blandet, friskt tappet, menneske-helblod som var antikoagulert med det kjente CPD-materiale.

Blodet ble tappet fra en menneskegiver på den ovenfor,

i eksempel 1, beskrevne måte. Polypropylenprøverørene ble vendt to ganger etter lukking med propper, og holdt nedkjølt på 4°C

i 21 dager.

Et kontrollrør inneholdt blod i en tilsvarende konsentrasjon av "Tween 80" i saltoppløsning. Et annet kontrollrør inneholdt bare blod, men inneholdt også en strimmel polyvinylklorid mykgjort med di-2-etylheksylftalat.

Etter 21 dager ble plasmahemoglobininnholdet i hver av prøvene bestemt med de i tabell IV nedenfor viste resultater.

Claims (23)

1. Fremgangsmåte til anbringelse av blod i en beholder fremstilt av en blodforenelig polymer som omfatter et blodforenelig, steriliserbart, klorfritt plastmateriale, karakterisert ved at man for blodet i beholderen frembringer en tilstrekkelig konsentrasjon av et dispergert, antihemolytisk middel som omfatter en fet ester som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper på 4-12 karbonatomer hver på en hydrokarbonkjede.

2. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at esterbindingene befinner seg på nabokarbonatomer i hydrokarbonkjeden.

3. Fremgangsmåte i samsvar med krav 2, karakterisert ved at det antihemolytiske middels esterbindinger omfatter alkylgrupper på 7-10 karbonatomer.

4. Fremgangsmåte i samsvar'med krav 1, karakterisert ved" at alkylgruppene er forgrenete alkylgrupper.

5. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, karakterisert ved at hydrokarbonkjeden er alkylen.

6. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, hvor man oppbevarer blod i noen dager i en beholder fremstilt av en blodforenelig polymer, karakterisert ved at denne polymer omfatter et steriliserbart, klorfritt plastmateriale hvori det er dispergert tilstrekkelig mengde antihemolytisk middel til å bevirke et senket plasmahemoglobininnhold i blod lagret i berøring med plastmaterialet i 21 dager, sammenliknet med blod lagret i tilsvarende tidsrom i berøring med samme blodforene-lige materiale uten det antihemolytiske middel, hvor det antihemolytiske middel omfatter en fet ester som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper på 4-12 karbonatomer hver.

7. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det antihemolytiske middel er diisononylftalat.

8. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at det antihemolytiske middel er diisodecylftalat.

9. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at beholderen omfatter 5-70 vekts% av det antihemolytiske middel som også funksjonerer som en mykner.

10. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at beholderen inneholder 15-40 vekts% av det antihemolytiske middel.

11. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6, karakterisert ved at den fete ester er en fosfatester.

12. Fremgangsmåte i samsvar med krav 1, til oppbevaring av blod in vitro i et tidsrom på mer enn 2 dager ved lavere temperatur i en blodforenelig beholder, karakterisert ved at beholderen også inneholder en tilstrekkelig mengde av en emulsjon av en fet ester som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper på 4^ 12 karbonatomer hver, idet emulsjonen inneholder et blodforenelig overflateaktivt stoff i en mengde som er tilstrekkelig til å stabilisere emulsjonen i et tidsrom som er lik varigheten av blodets oppbevaring, slik at det bevirkes en minskning av hemolysen av det oppbevarte blod i forhold til blod under tilsvarende oppbevaringsbetingelser i fravær av emulsjonen.

13. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at den fete ester omfatter et par esterbindinger bundet til en sterkt bevegelig hydrokarbonkjede.

14. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at den sterkt bevegelige hydrokarbonkjede er en lineær alkylenkjede.

15. Fremgangsmåte i samsvar med krav 14, karakterisert ved at den lineære alkylenkjede inneholder høyst 8 karbonatomer, eksklusive esterbindingskarbonatomene.

16. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at den fete ester er tri-2-etylheksyltrimellitat.

17. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at esterbindingene er bundet til nabokarbonatomer.

18. Fremgangsmåte i samsvar med krav 6 eller 12, karakterisert ved at den fete ester er trioktylfosfat.

19. Fremgangsmåte i samsvar med krav 12, karakterisert ved at et estermateriale som inneholder minst to . esterbindinger med fete hydrokarbongrupper, som hver inneholder 4-12 karbonatomer, blandes med en emulgerende mengde av et blodforenelig, ikke-toksisk, overflateaktivt stoff, at det resulterende materiale blandes med vann til dannelse av stabil emulsjon, samt at blod deretter oppbevares in vitro i nevnte tidsrom på mer enn 2 dager ved lavere temperatur i en blodforenelig beholder, som også inneholder en mengde av den stabile emulsjon, som er tilstrekkelig til å bevirke en senkning av hemolysen av det oppbevarte blod sammenliknet med blod under tilsvarende oppbevaringsbetingelser.i fravær av emulsjonen.

20. Fremgangsmåte til oppbevaring av blod in vitro i et tidsrom på mer enn 2 dager ved lavere temperatur i en beholder, karakterisert ved at beholderen også inneholder en emulsjon av et antihemolytisk middel i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke en senkning av hemolysen av det oppbevarte blod sammenliknet med blod oppbevart under tilsvarende oppbevaringsbetingelser i fravær av emulsjonen.

21. Blodlagringsbeholder til utøvelse av fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, fremstilt av et blodforenelig materiale, karakterisert ved at den også omfatter en tilstrekkelig mengde av en emulsjon av et estermateriale som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper med 4-12 karbonatomer hver, idet emulsjonen foreligger i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke en senkning av hemolysen av blod lagret i beholderen i et tidsrom på 21 dager sammenliknet med blod under tilsvarende lagrings betingelser, i;fråvær av emulsjonen, idet emulsjonen inneholder et ikke-toksisk, blodforenelig, overflateaktivt stoff i en mengde som er tilstrekkelig til å opprettholde emulsjonens stabilitet.

22. Blodlagringsbeholder til utøvelse av fremgangsmåten ifølge et av de foregående krav, fremstilt av et blodforenelig, klorfritt materiale, karakterisert ved at den også inneholder dispergert i beholdermaterialet en mengde av et estermateriale som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper hver på 4-12 karbonatomer, idet estermaterialet er til stede i en mengde som er tilstrekkelig til å bevirke en senkning av hemolysen av blod lagret i beholderen i et tidsrom på 21 dager sammenliknet med blod under tilsvarende lagringsbetingelser i fravær av estermaterialet.

23. Beholder i samsvar med krav 21 eller 22, karakterisert ved at estermaterialet er en fosfatester som inneholder minst to esterbindinger med fete hydrokarbongrupper hver på 6-12 karbonatomer, idet esterbindingene er bundet til samme fosforatom.