NO794017L - Baerekonstruksjon for forskalingssystem. - Google Patents

Description

"Bærekonstruksjon for forskalingssystem".

Oppfinnelsen angår en bærekonstruksjon for understøttelse av byggeforskalinger på forskjellige nivåer, f.eks. forskalinger for betongdekker og for nedstikkende betongbjelker som støpes sammen med dekkene.

Selv om den foreliggende bærekonstruksjon kan benyttes for å understøtte mange ting som behøver understøttelse, er den spesielt utformet for understøttelse av forskalinger for betonggulvdekker og samtidig for understøttelse av forskalinger for nedstikkende gjelker som formes sammen med gulvene når betongen i disse utstøpes, samt oppskorer eller understøtter dekkene og bjelkene inntil betongen blir selvbærende.

Et nettopp formet betongdekke behøver understøttelse i relativt kort tid, vanligvis bare noen få dager, mens de nedstikkende bjelker vanligvis må understøttes i en lengre periode, f.eks. fjorten dager. Dette resulterer i at også forskalingen for betongdekket ofte blir fastbundet for en relativt lang periode.

Da denne byggemåte vanligvis benyttes for relativt store bygninger er det fordelaktig å forflytte betongforskalingen fra et område til et annet så snart som mulig etter utstøpingen av betongen. Jo lengre forskalingen må forbli på plass på et sted for understøttelse av betongen, dess større må antallet tilgjengelige forskalingselementer være for å utføre et bestemt arbeid. Hvis det derfor er mulig å forflytte dekkeforskalingen fra et gitt sted etter relativt kort tid, vil antallet forskalingselementer for dekket kunne reduseres. Dette blir sett på som en viktig økonomisk faktor når man tenker seg at antallet forskalingselementer for dekket er meget større enn antallet slik elementer for de nedstikkende bjelker.

Det er i mange år benyttet understøttelses-tårn eller-konstruk-sjoner som oppebærer forskalinger for dekker og nedstikkende bjelker. For å kunne fjerne dekkeforskalingen så snart dekket var blitt selvbærende, måtte man tidligere løsne eller trekke ned den øvre ende på tårnet for å frigjøre dekkeforskalingen. Derved tok man bort understøttelsen for og løsnet forskalingen for bjelkene. Det ble da nødvendig å stramme til de eksisterende understøttelseselementer eller bygge en ny understøttelse for å oppskore bjelken i ytterligere noen tid. Dette system var kost-bart og tidkrevende, og de nylig utstøpte og relativt.bløte nedatikkende bjelker ble på en farlig måte ikke understøttet i en kort tid, inntil de ble oppskoret på nytt.

Foreliggende oppfinnelse overvinner disse ulemper ved at det tilveiebringes en bærekonstruksjon eller et tårn som samtidig og uavhengig oppskorer dekkeforskalingen og de tilhørende bjelkefor-skalinger. Dette bæretårn er slik konstruert at dekkeforskalingen lett kan frigjøres og fjernes uten å komme i konflikt med bære-konstruksjonen for den nedstikkende bjelke. I tillegg til dette er' hvert bæretårn eller hver bærekonstruksjon så lett at den kan sammenføyes i en horisontal stilling på gulvet og kan derpå reises som en stige til vertikalstillingen. Selv om tårnet har en enkel og lett konstruksjon, er det godt tverravstivet, og avstiverne og tårnprofilene kan sammenføyes og frakobles meget hurtig. Tårn-eller bære-konstruksjonen blir fremstilt av en eller flere lignende tårnseksjoner som kan ha samme høyde eller forskjellig høyde.

Når det anvendes flere tårnseksjoner i høyden, kan disse kobles enkelt og hurtig sammen og avstiverne strekker seg fra den ene seksjon til den andre, slik at det oppførte tårn blir en meget stabil konstruksjon.

En bærekonstruksjon ifølge oppfinnelsen kan samtidig støtte opp byggeforskalinger på forskjellige nivåer.og omfatter minst en bæreseksjon som består av en rekke i avstand anordnede par vertikale ben, der benene i hvert par ligger i avstand fra hverandre på motstående sider av bæreseksjonen, horisontale lister som strekker seg mellom og er festet til benene i hvert benpar, skrå tverravstivere som strekker seg mellom og er festet til et av benene i nevnte benpar og til et naboben i et annet benpar på samme side av bæreseksjonen, horisontale tverrbjelker som ved motstående ender er festet til benene i hvert par nær den øvre^ende av de sistnevnte ben, for derved å kunne understøtte en byggeforskaling som strekker seg mellom disse ben på et første nivå, bære-^elementer som er anordnet nær endene på tverrbjelken og strekker seg oppad for å kunne understøtte en byggeforskaling på et høyere nivå, der disse bæreelementer er forskyvbare bort fra den sistnevnte byggeforskaling, samt organer for vertikal justering av lengden for hvert ben.

En bærekonstruksjon eller et bæretårn som oppfinnelsen spesielt er rettet mot omfatter minst en bæreseksjon som består av en rekke vertikale benpar, der benene i hvert par ligger i avstand fra hverandre på motstående sider av et tversgående snitt, horisontale lister som strekker seg mellom og er festet til benene i hvert benpar, skrå tverravstivere som strekker seg mellom og er festet til et av benene i nevnte benpar og til et naboben i et annet benpar på samme side av de to seksjoner, horisontale tverrbjelker som ved motstående ender er festet til benene i hvert par nær den.øvre ende av sistnevnte ben, for derved å kunne understøtte en byggeforskaling som strekker seg mellom disse ben på et første nivå, der de øvre ender på benene strekker seg oppad forbi tverrbjelkene for å understøtte en byggeforskaling på et høyere nivå samt organer for vertikal justering av lengden av hvert ben. Oppfinnelsen er illustrert på de medfølgende tegninger hvor: Fig. 1 er et enderiss av en foretrukken utførelse av en bære-konstruksjon ifølge oppfinnelsen og viser gulvdekker og en nedstikkende bjelke i snitt.

Fig. 2 er et sideriss av konstruksjonen.

Fig. 3 er et snitt i større målestokk av en detalj ved et for-bindelsesstykke som benyttes mellom seksjoner i bærekonstruksjonen. Fig. 4 er en detalj i større målestokk av fobindelsen mellom en ende på en tverrbjelke og et ben i konstruksjonen. Fig. 5 er et vertikalt snitt lagt langs linjen 5-5 på fig. 4. Fig. 6 er en detalj i større målestokk og viser forbindelsen mellom en jekk og en langbjelke som understøtter en dekkeforskaling .

Fig. 7 er et snitt lagt langs linjen 7-7 på fig. 6 og viser

en festeskrue i dens normale fastholdende stilling.

Fig. 8 er et snitt i likhet med det på fig. 7, men viser'feste-skruen i en stilling der den kan innføres i eller fjernes frå langbjelken. Fig. 9 er et delsnitt i større målestokk, lagt langs linjen 9-9 på fig. 7.. Fig. 10 er et horisontalsnitt i større målestokk, lagt langs linjen 10-10 på fig. 1. Fig. 11 er et sideoppriss av den på fig. 10 viste konstruksjon. Fig. 12 er et sammenstillingsriss av et jekkarrangement ved den nedre ende av et ben i tårnet eller bærekonstruksjonen og

fig. 13 er et delenderiss av en alternativ utførelse av et bæretårn ifølge oppfinnelsen.

Det skal nå vises til fig. 1 til 12 på tegningene, der hen-visningstallet 10 er en bærekonstruksjon eller et bæretårn ifølge oppfinnelsen, som blir benyttet under utstøpingen av betongen i et gulvdekke 12 og en nedstikkende bjelke 14 i ett med dette og som understøtter disse. Tårnet understøtter forskalingen for både dekke og bjelke under utstøpingen av -betongen og danner fortsatt understøttelse av disse etter utstøpingen. Når betongen er herdet tilstrekkelig til at den er delvis selvbærende, kan forskalingen fjernes for, hvis nødvendig, å kunne brukes på et annet sted, mens tårnet kan benyttes til å understøtte betongen i ytterligere noen tid. Det illustrerte tårn understøtter på et nivå en forskaling 16 for en på stedet utstøpt bjelke , og denne forskaling består av en bunnplate 17 og sideelementer 18. Den høyre side av tårnet understøtter en dekkeforskaling 22 som består av en bunnplate 23 som hviler på en rekke i avstand fra hverandre anordnende.tverrbjelker 24. Sideelementet 18 på bjelkeforskalingen 16 og hele dekkeforskalingen 22 er fjernet på venstre side av bjelkeforskalingen, slik at den venstre del av tårnet 10 understøtter dekket 12 direkte i en oppskorende stilling. Da bjelken 14 på dette tidspunkt er godt oppstøttet, vil oppskoringen av det nærliggende dekke 12 ikke vanligvis være absolutt nødvendig.

Tårn- eller bære-konstruksjonen 10 er fremstilt av en eller flere på hverandre liggende bæreseksjoner, og i det viste eksempel omfatter tårnet en nedre bæreseksjon 30 og en lignende øvre seksjon 31. Disse bæreseksjoner kan være av samme høyde eller av forskjellige høyder slik som vist. Da disse bæreseksjoner ligner hverandre med unntak når det gjelder høyden, vil bare en, nemlig seksjonen 30 bli detaljbeskrevet, idet de samme henvisningståll er benyttet for begge seksjoner.

Bæreseksjonen 30 omfatter to i tverravstand fra hverandre anordnede ben 35 ved den ene ende og to andre i tverravstand fra hverandre anordnede og lignende ben 37 ved den motstående ende. Disse ben har fortrinnsvis en rørform. Benene 35 er anordnet i

en avstand fra hverandre og er sammenkoblet ved hjelp av passende avstivere, slik som en rekke horisontale lister 40 som strekker seg mellom benene og ved' motstående ender er festet til disse på enhver passende måte, f.eks. ved sveising, slik som vist på fig.

1, og benene 37 er på lignende måte anordnet i avstand fra hver-

andre og sammenkoblet ved hjelp av avstivere, slik som horisontale lister 40. Antallet lister mellom hvert benpar vil være avhengig av høyden av tårnseksjonen og av det individuelle valg. Som vist på fig. 1 har den nedre tårnseksjon 30 tre horisontale lister,

mens den øvre seksjon 31 bare har to slike lister. Disse lister tjener ikke bare som avstivere for tårnet, men planker eller lignende kan legges på disse og kan tjene som en plattform for arbeidere. Hvis det ønskes kan alle eller noen av listene 40 være utstyrt med vinkelavstivere 42 som strekker seg fra listene .til det nærliggende ben 35, 37 for å bidra til avstivningen og stabili-seringen av tårnet.

Hver tårn- eller bære-konstruksjon er utstyrt med avstivning

i form av tverravstivere 45 og 46 som strekker seg mellom benene 35 og 37 på hver side av tårnet, se herunder fig. 2. Disse tverravstivere er fortrinnsvis fjernbart forbundet med tårnbenene, og egnede forbindelsesstykker skal beskrives senere. I det viste eksempel av oppfinnelsen er ytterlige avstivning tilveiebrakt i form av et par midtre tverravstivere 48 og 49 som strekker seg mellom benene 35 og 37 på den øvre tårnseksjon 31 og til benene 37 resp. 35 på den nedre tårnseksjon 30 på hver side av tårnet.

Det foretrekkes at de øvre ender på avstiverne 48 og 49 kobles

til tårnbenene ved hjelp av de samme koblingsstykker som benyttes for de nedre ender på avstiverne 45 og 46 på den øvre tårnseksjon, og at de nedre ender på midtavstiverne 48 og 49 forbindes med benene på den nedre tårnseksjon ved hjelp av de samme koblingsstykker som benyttes for de øvre ender på avstiverne 45 og 46 på den nedre tårnseksjon, slik som vist på. fig. 2.

De tilsvarende ben 35, 37 på tårnseksjonene 30 og 31 blir innrettet i lengderetningen og f jernbart koblet sammen, slik at'1 de i realiteten danner ben som strekker seg fra den nedre til den øvre ende av tårnet. Fig. 3 viser en foretrukken utførelse av et koblingsstykke mellom mot hverandre støtende ender på to på hverandre anordnede tårnben, f.eks. benene 35.

Den nedre ende på det øvre ben 35 er fjernbart forbundet med den øvre ende på et nedre ben 35 ved hjelp av et koblingsstykke 55. Dette koblingsstykke omfatter en koblingstapp 57 som har en slik diameter at den har glidepasning i tilstøtende ender på tårnbenene. Denne koblingstapp har en krave 58 på midten, og radiale hull går gjennom tappen nær ved motstående ender. Endene på koblingstappen er utformet avskrånet for å lette sammenkoblingen. Når koblingstappen 57 ved sammenstillingen er innpasset i mot-liggende ender på to innrettede.ben 35, butter disse ender mot kraven 58 som virker som et lager mellom disse. Denne koblingstapp har fortrinnsvis et litt mindre tverrsnitt enn benene den er innpasset i. I dette tilfelle er det innpresset små fordypninger i hvert ben, slik at tappen passer mellom disse. Disse fordypninger holder tappen i riktig stilling samtidig som den under sammenstillingen gjør det mulig at benene kan helle litt i forhold til hverandre, og derved blir det lettere å plassere en tårnseksjon på en annen seksjon.

Gjennom hvert av tårnbenene er det utformet en rekke jevnt fordelte hull 64, og de fleste av disse hull ligger i en forut-bestemt avstand fra hverandre, for eksempel 15 cm. Hull som ligger nær motstående ender på et ben er imidlertid anordnet omtrent 7

cm fra de respektive ender. Kraven 58 på koblingstappen 57 er i dette tilfelle 1 cm tykk, slik at når tårnbenene er sammenføyd, vil hullene nær endene på benene ligge i en avstand på 15 cm fra hverandre.

Hullene 59 og 60 i tappen 57 ligger i en avstand fra hverandre på 15 cm slik at de kan innrettes i forhold til hullene 64 nær endene på tårnbenene, hvori tappen skal innpasses. En U-formet forbindelsesstift 66 har armer 67 og 68 og strekker seg fra en bunndel 69 gjennom de innrettede hull i tårnbenene og i koblingstappen.Bunndelen 69 i den U-formede forbindelsesstift virket som et håndtak , slik at en person kan stikke inn og fjerne forbindelsesstiften 66.Bunndelen 69 er fortrinnsvis bøyd innad, slik at den danner en stopper som kommer til anlegg mot tårnbenet, for derved å begrense innadbevegelsen av bunndelen når forbindelses-stiftarmene blir innført i hullene i benene. Det skal bemerkes at armen 68 er litt lengre enn armen 67, slik at den førstnevnte kan innføres• delvis i de innrettede hull, mens den sistnevnte enda går klar av benene. Deretter kan forbindelsesstiften svinges om armen 68 for å innrette armen 67 i forhold til hullene i benet, hvori den sistnevnte arm skal innføres. Nær den frie ende ér armen 67 gjennomhullet for å kunne oppta en nagle eller splint 70, etter at armene er ført helt gjennom de innrettede hull, for derved å hindre at forbindelsesstiften 66 ved et uhell skal kunne dras ut av den stilling der den holder tårnbenene sammen.

Et jekkarrangement 72 er anordnet ved den nedre ende av hvert tårnben 35, 37, se herunder fig. 1, 2 og 12. I dette eksempel omfatter hvert jekkarrangement et forlengelsesrør 74. som er glidbart innpasset i den nedre ende av tårnbenet , samt en jekk 75. Denne jekk 75 omfatter gjenget stamme 77 som er avpasset til å kunne gli inne' i' forlengelsesrøret 74, og en mutter 78 er gjenget på stammen 77. Denne mutter 78 har en grunndel med samme bredde eller diameter som forlengelsesrøret, og den har et håndtak 79 somer forbundet med og stikker sideveis ut fra dens nedre flate. For-lengelsesrøret 74 hviler på mutteren 78, slik at når mutteren dreies opp eller ned på jekkstammen 77 , vil tårnbenet løftes eller senkes. Den ene ende på jekkstammen er innpasset i en sokkel 80 som er utformet på en lagerplate 81 som kan hvile på og hvis ønsket, være festet.til en passende bæreplate 82 ved hjelp av bolter, nagler, skruer og lignende. Bæreplaten 82 kan ha form av en pute eller bjelke eller ha enhver passende form. Et mutter og bolt-arrangement 83 som skal beskrives senere, er vist for å forbinde lagerplaten 81 med bæreplaten 82 som har form av en.bjelke.

Forlengelsesrøret 74 er løsbart festet til den nedre ende på benet 35 ved hjelp av en forbindelsesstift 66 som fortrinnsvis er plassert med den lange arm 68 over den andre arm 67. Denne stift stikker gjennom et valgt par hull 64 i tårnbenet og et hull 86 i forlengelsesrøret, som ligger i en avstand fra den øvre ende på dette og er innrettet med et. av hullene 64, samt gjennom et halvhull 87 som er utformet i den øvre ende av røret. Forlengelses-røret kan justeres vertikalt-i forhold til benet. Forlengelses-røret muliggjør en grovjustering av tårnbenenes effektive lengde, mens en dreining av en mutter 78 på en jekkstamme muliggjør en finregulering.

Avstanden mellom hullet 86 og halvhullet 87 i forlengelses-røret 74 er den samme som avstanden mellom hullene 64 i tårnbenene, se herunder fig. 12. Med dette arrangement kan enden av den lang arm 68 på forbindelsesstiften 66 føres delvis inn i et hull 64 på det tårnben som forlengelsesrøret er innført i. Når enden av røret kommer i kontakt med denne stiftarm, kan røret dreies inntil stiftarmene faller inn i halvhullet 87, og på dette tidspunkt er hullet 86 i røret innrettet i forhold til hullet 64 i benet ,

og derved kan begge armene på stiften innføres fullstendig gjennom benet og forlengelsesrøret 74. på denne måte vil bruken av

halvhullet 87 kunne redusere sammenstillingstiden for forlengelses-røret betydelig.

Hvis det ønskes kan forlengelsesrøret 74 utelates. I dette tilfelle er jekkstammen 77 glidbart innpasset i de nedre ben 35, idet benet er innpasset over mutteren 78 og-hviler på trinnet som dannes av håndtaket 79 på mutteren. i dette tilfelle er det festet en stabilisator 88, som er vist med prikkede linjer, til. den øvre ende på jekkstammen 77 og er glidbart innpasset i tårnbenet for derved å redusere vinkelhelling mellom stammen og benet. I enkelte tilfelle kan både forlengelsesrøret og jekken utelates, og i dette tilfelle kan et kort rør (ikke vist) med samme diameter som forlengelsesrøret 74 være innpasset i den nedre ende på tårnbenet og sokkelen 80 på lagerplaten 81, idet benet hviler på lagerplaten'pa dette tidspunkt.

Et jekkarrangement 92 i likhet med jekkarrangementet 72, blir av og til anordnet ved den øvre ende på hvert tårnben. Jekkarrangementet 92 kan omfatte et forlengelsesrør 94, som er indent--isk med forlengelsesrøret 74, og en jekk 95 har en mutter 96 som er gjenget på jekkstammen 97. Den-øvre ende på jekkstammen 97 skrues inn i en indre gjenget sokkel 99 i en lagerplate 100 som ligner lagerplaten 81. Hvis jekkarrangementet 72 er utelatt, kan justeringen av lengden av tårnbenene oppnås ved hjelp av det øvre jekkarrangement 92. Hvis omstendighetene berettiger det kan for-lengelsesrøret 94 utelates. Når det benyttes kan den nedre ende •på dette forlengelsesrør være koblet til den øvre ende på tårnbenet ved hjelp av en forbindelsesstift 66, mens den øvre ende av røret innpasses over den nedre del av jekkstammen 97 og ligger an mot mutteren 96. Når bærekonstruksjonen 10 er i bruk, bldr fortrinnsvis tverrbjelkene 24 understøttet av langgjelker 105, som forløper i rette vinkler til disse tverrbjelker. Benene 35., 37 på den ene side av tårnet understøtter en langbjelke 105.

Fig. 6 til 9 viser lagerplaten 100 som er festet til langbjelken 105. Hvis det ønskes kan langbjelken 105 utelates, og i dette tilfelle festes lagerplaten 100 til en tverrbjelke 24 på samme måte som til en langbjelke 105. Den viste langbjelke 105 omfatter et steg 110 med en noe større øvre kant eller flens 111 med et stort spor 112 som er åpent oppad. En annen og noe større flens 115 strekker seg langs den nedre kant på steget og har en smalere slisse 116 som danner åpning utad fra og står i for- ' bindelse med en større uttagning 117 som er utformet i det utvidede

parti 118 i flensen, og slissen strekker seg i lengderetningen for bjelken.

I den viste utførelse av oppfinnelsen er den øvre flate på platen 100 utstyrt med et spor 124 på motstående sider av en sokkel 99, se herunder fig. 7 og 8.

For å feste platen 100 til langbjelken 105 benyttes det skruer , 126. Hver skrue har et spesielt langstrakt og smalt hode 128 ved den ene ende og en vingmutter 129 er gjenget på den motstående ende. Når det ønskes å feste en lagerplate til en langbjelke, blir to skruer 126 som strekker seg gjennom hull i platen 100 ved et spor 124, plassert slik at hodene 128 på skruene kan skyves ut av sporet og gjennom slissen 116 i bjelken, slik som vist på fig. 8, og hodene dreies derpå i rett vinkel til slissen, se fig. 7 og 9, slik at mutrene 129 kan trekkes til for å feste lagerplaten til bjelken. Med henvisning til fig. 9 er det lett å se at skruehodet 128 er utformet med diagonalt motstående, avrundede hjørner 130 og med diagonalt motstående, spisse hjørner 131. De avrundede hjørner 130 vil muliggjøre en rotasjon av skruen 126 i en retning ved å dreie hodet 128 fra dets stilling på tvers av slissen, mens hjørnene 131 vil hindre en videre dreining ved at hjørnene 131 griper inn mot sideveggene i utvidelsen 118 på bjelken. Hjørnene 131 vil derved virke som stoppere som begrenser dreiningen av skruehodet etter at hodet er blitt innført gjennom langbjelkeslissen 116. Det skal bemerkes at sokkelen 99 på lager platen er sentralt plassert direkte under langbjelken 105, slik at tårnbenet som er forbundet med denne plate også ligger direkte under og er innrettet i forhold til gjelken, og at muligheten for et overvippingsmoment på grunn av dårlig innretting'blir eliminert. Det skal også bemerkes at skruene 83 for lagerplaten 81 fortrinnsvis er av samme type som skruene 126, når bæreplaten 82 har form av en gjelke i likhet med langbjelken 105.

Det ene av et par sidebjelker strekker seg mellom de to ben

35 ved den ene ende av tårnet og den andre mellom de to ben 37 på

motstående side av dette. Disse sidebjelker kan ha enhver ønsket lett konstruksjon og de viste bjelker er lik de ovenfor beskrevne langbjelker 105. Sidebjelkene er identiske og er løsbart for-

bundet til de respektive tårnben på enhver kjent måte. I dette eksempel er en brakett 137 skruet til hver ende på sidebjelken og en vertikal hylse 138 festes til hver brakett på passende måte, f.eks. ved sveising, se fig. 1, 2, 4 og 5. Hver hylse 138 kan være så stor at den har glidepasning over eller hviler på et tårnben, men i dette eksempel er hylsen fremstilt slik at den har glidepasning over et forlengelsesrør 94 som stikker ut fra et tårnben. I dette tilfelle hviler hylsen 138 på den øvre ende på tårnbenet, slik det klart er vist på fig. 4. I dette tilfelle er et trestykke 140 innpasset i sporet 112 langs den øvre kant på hver sidebjelke, se herunder fig. 5.

En rekke bærebjelker 144 som er lik langbjelkene 105 strekker seg på .tyers av de to sidebjelker 135 i tårnet'10 og understøtter bunnplaten 17 i bjelkeforskalingen 16.

Fig. 10 og 11 viser et passende hurtigkoblingsstykke 150 for

å feste endene på avstiverne 45, 46 og 48, 49 til tårnbenene 35, 37. Denne type koblingsstykker er tilgjengelige på markedet.•

Koblingsstykket 150 består av et ytre gjenget løp 152 som har en nedtrykkbar klinke 153 som er svingbart montert i dette og normalt stikker utad fra dette. Denne klinke har et håndtak 154 som stikker ut fra den ytre ende av løpet, og ved hjelp av dette kan klinken svinges innad og inn i løpet. Den motstående ende av løpet 152 strekker seg gjennom en U-formet brakett 156 hvis ben er festet til det tilstøtende tårnben på enhver passende måte, f.eks. ved sveising. Løpet 152 er utformet med et heksagonalt parti 158

i en avstand fra endene på dette. En mutter 159 gjenges på løpet og trekkes til mot braketten 156, for derved å trekke det heksago-nale parti 158 mot braketten og derved feste løpet i en bestemt stilling i forhold til tårnbenet.

I tverravstiverne 45, 46 og 48, 49 er det gjennom endene utformet hull 162 som kan innpasses over endene på løpene 152 på koblingsstykkene 150. Ved montering av en ende på-en tverravstiver på et av disse koblingsstykker, skyves avstiverenden over

og langs løpet 152, idet klinken 153 svinges inn i løpet for å muliggjøre dette. Når avstiverenden går klar av klinken, presses denne tilbake til normalstillingen ved hjelp av en indre fjær (ikke vist), slik at avstiveren ikke kan slippe løs fra koblingsstykket. For å fjerne en avstiver er det bare nødvendig å. trykke inn koblingsstykkeklinken ved hjelp av håndtaket 154 og derpå

trekke avstiveren bort fra løpet. Etter at en tverravstiver er festet til et tårnben, kan én ikke vist mutter gjenges over løpet ,

152 for å dobbeltlåse avstiveren i.riktig stilling, hvis dette

skulle være nødvendig. Den høyre side av tårnet ifølge fig. 1 og den del av tårnet som er vist på fig. 2 understøtter betongforskalinger på to forskjellige nivåer. Tårnbenene understøtter via jekkarrangementer 92 langbjelkene 105 og tverrbjelkene 24 som bærer dekkeforskalingen 22. Disse jekkarrangementer virker som bæreelementer for-dekkeforskalingen 22, sammen med forlengelsesrørene 94, hvis disse benyttes. Samtidig bærer sidegjelkene 135 støttegjelker 144 som • understøtter bunnplaten 17 i bjelkeforskalingen 16. Før betongen utstøpes vil benene på motstående sider av tårnet også understøtte langbjelker 105 og støttebjelker 24, og det andre sideelement 18

i forskalingen 16 vil også i riktig stilling. Det nedre jekkarrangement 72 påvirkes for å løfte sidebjelkene i riktig stilling for understøttelse av den nedstikkende bjelkeforskaling. Det • øvre jekkarrangement 92 påvirkes for å løfte gjelkene 105 og 24

til understøttelse av dekkeforskalingen 22 på riktig nivå.

.Etter at betongen er utstøpt og etter at dekket 12 er herdnet så mye at det er selvbærende, blir jekkene 95 trukket tilbake, slik at komponentene i dekkeforskalingen 22 kan fjernes. Den nedstikkende bjelke 14 blir på dette tidspunkt fullstendig under-'støttet av tverrbjelkene, og vekten blir overført av disse bjelker-til de vertikale ben i tårnet. Etter at dekkeforskalingen er fjernet , kan forlengelsesrørene 94 bli uttrukket. for å understøtte dekket uten dekkeforskalingen 12. Jekkene 95 kan nå justeres slik at de gir en fast understøtt-else for dekket. Etter at den nedstikkende bjelke er herdnet så mye at den er selvbærende, blir de nedre jekker 75 trukket tilbake, slik at bjelkeforskalingen 16 kan fjernes.

Tårnet kan nå flyttes til et annet sted, eller hvis det ikke lenger er behov for det, kan det demonteres.

Når tårnet 10 ikke lenger er i bruk, kan det adskilles. Dette tårn er slik at det hurtig og enkelt kan oppsettes på nytt. De forskjellige elementer i den nedre tårnseksjon 30 sammenstilles

først. parene av tårnben 35, 37 som er sammenbundet av listene

40 festes sammen ved hjelp av tverravstiverne 45, 46, og disse tverravstivere festes til tårnbenene ved bruk av koblingsstykker

150. Forlengelsesrørene 74, hvis det er behov for disse, innføres i de nedre ender på tårnbenene og festes til disse ved hjelp av. forbindelsesstifter 66. hvis det er behov for jekker 75 blir disse derpå forbundet med de nedre ender på disse rør.

Jekkarrangementene 92 og tverrbjelkene 135 kan forbindes med

de øvre ender på tårnbenseksjonen 30. Hvis det imidlertid er behov for en øvre tårnseksjon 31, blir de nedre ender på dets ben forbundet med de øvre ender på benene på den nedre seksjon 30 ved hjelp av koblingstapper 57 og hvis ønsket ved hjelp av forbindelsesstifter 66. Etter dette blir de øvre jekkarrangementer og bærebjelker sammenstillet. De nedre jekkarrangementer. 72 påvirkes til å forskyve støttebjelkene i stilling for understøttelse av bjelkeforskalingen 16 på riktig plass, mens jekkarrangementene 92 blir påvirket til å understøtte dekkeforskalingen 22 på et nivå

som ligger over bunnen av bjelkeforskalingen 16. Tverravstiverne 45, 46 på de to tårnseksjoner.gjør disse stivere, og tverravstiverne 48, 49'forbinder benene på den øvre seksjon stivt med benene på

den nedre seksjon.<p>lanker kan legges langs listene 40, slik at en arbeider kan gå på disse når tårnet føres opp eller tas ned og når det skal arbeides rundt dekke- og bjelke-forskalingene.

Fig. 13 viser den øvre ende på en alternativ forskaling på et bæretårn 10a. i dette eksempel bæres langbjelkene 105 av det øvre jekkarrangement 92 på tårnbenene.Bjelker 164 strekker seg på tvers av langbjelkene 105 og understøtter forskalingen 16 for den nedstikkende bjelke. I dette eksempel blir tverrbjelkene 24 som understøtter dekkeforskalingen 22, opplagt på blokker eller bæreelementer 165 som er montert eller opplagret nær endene på bjelkene 164 utenfor sideelementene 18 på bjelkeforskalingen..

Tårnet 10a er ellers det samme som tårnet 10 og virkemåten

er i hovedsaken den samme. Bjelkene 164 understøtter' bjelkeforskalingen 16 på samme måte som beskrevet foran, men disse bjelker forskyves oppad på plass og fjernes derfra ved å manipulere jekkarrangementene 92. Når det ønskes å fjerne dekkeforskalingen 22, samtidig som bjelkeforskalingen 16 fortsatt understøttes, blir blokkene 165 slått ut etter at- jekkarrangementet 92 er blitt løsnet, for derved å frigjøre tverrbjelkene 24.. Etter dette kan jekkarrangementet strammes til hvis bjelken 14 fortsatt behøver- under-støttelse. Bjelken kan alternativt støttes opp på nytt ved hjelp av andre metoder, for eksempel ved hjelp av enkeltstøtter.

Claims (21)

1. Bærekonstruksjon for samtidig oppstøtting av byggeforskalinger på forskjellige nivåer, karakterisert ved at den omfatter minst en bæreseksjon som består av en rekke i avstand anordnede vertikale, rørformede ben, (35, 37) der benene i hvert par ligger i avstand fra hverandre på motstående sider av bære-konstruksjonen, avstivere (40) som strekker seg mellom og er festet til benene i hvert par ben, ytterligere avstivere (42) som strekker seg mellom og er festet til et av benene i et par og til et til-støtende ben i et annet.benpar på samme side av bæreseksjonen, horisontale bjelker som er understøttet ved motstående ender nær de øvre ender av. benene i hvert par, for derved å understøtte en byggeforskaling som strekker seg mellom disse ben på et første nivå, bæreelementer (92) som er anordnet nær endene på nevnte bjelker og som strekker seg oppad fra disse for å understøtte, en byggeforskaling på et høyere nivå og at dette bæreelement er for-skyvbart bort fra den sistnevnte forskaling samt at det er anordnet organer for vertikal justering av lengden av hvert ben.

2. Bærekonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at hvert bæreelement omfatter en bæreblokk som hviler på nevnte bjelker nær endene på benene.

3.. Bærekonstruksjon som angitt i krav 1, karakterisert ved at nevnte bæreelementer omfatter de øvre ender på benene som stikker oppad forbi bjelkene.

4. Bærekonstruksjon som angitt i krav 1, 2 eller 3, karakterisert , ved det er anordnet en jekk ved hver ende av hvert ben, og at hver jekk omfatter en gjenget jekkstamme som er innpasset i den tilstøtende benende og stikker ut fra denne og at en mutter er gjenget på jekkstammen og. ligger an mot benenden, slik at ved rotasjon av mutteren på jekkstammen, resulterer dette i en'vertikal justering av den effektive lengde av det ben hvori jekkstammen er innpasset.

5. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at det er anordnet en jekk ved den effektivt øvre ende på hvert ben og at det er anordnet en jekk ved den effektivt nedre ende på hvert'ben.

6. Bærekonstruksjon som angitt i et hvilket som helst av de for-anstående krav, ka" rakterisert ved at en rekke bære-seks joner er anordnet på hverandre, der benene i hver seksjon er innrettet i- forhold til benene i en underliggende seksjon og sammen danner hele ben fra toppen til bunnen av bærekonstruksjonen, og at koblingsstykker binder tilstøtende ender på de tilsvarende ben i bæreseksjonene løsbart sammen.

7. Bærekonstruksjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at skrå tverravstivere strekker seg mellom og er festet til benene på en av seksjonene og til benene på en annen seksjon på samme side av seksjonene.

8. Bærekonstruksjon som angitt i krav 6, karakterisert ved at koblingsstykkene omfatter en koblingstapp som passer inn i tilstøtende ende på i forhold til hver innrettede ben i seksjonene.

9. Bærekonstruksjon som angitt i krav 8, karakterisert ved at hvert koblingsstykke omfatter en u-formet forbindelses stift hvis armer passer fjernbart inn i forhold til hverandre innrettede hull" i koblingstappen og i benene hvori koblingstappen er innpasset.

10. Bærekonstruksjon som angitt i krav 9, k karakterisert ved at det i hvert ben i hver bæreseksjon er utformet en rekke i lengderetningen jevnt fordelte'; hull og at armene på hver av de U-formede forbindelsesstifter har en avstand fra hverandre som tilsvarer avstanden mellom hullene i benene..

11. Bærekonstruksjon som angitt -i krav 9, eller 10, karakterisert ved at en av armene på de U-formede forbindelsesstifter er lengre enn den andre arm i forbindelses stiften.

12. Bærekonstruksjon som angitt i et hvilket som helst av de for-anstående krav, karakterisert ved at hver av nevnte bjelker er støttebjelker i form av i-bjelker som i den ene side-kant har en stor langsgående slisse eller et spor som er beregnet på å oppta en spikerlist av tre.

13.. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ved den øvre ende på hvert ben er glidbart innpasset et forlengelsesrør som stikker ut fra denne ende, at forbindelsesstifter med armer er fjernbart innpasset i på linje liggende hull i forlengelsesrørene og i benene, hvori forlengelsesrørene er innpasset, at hvert forlengelsesrør danner en forelengelse av det ben, hvori det er innpasset, at en av.nevnte jekker er innpasset i den nedre ende av benene, at en bæreplate er fjernbart forbundet med den ytre ende på hvert forlengelsesrør og at det er anordnet bolter eller skruer som løsbart forbinder hver bæreplate med en byggeforskaling på nevnte høyere- nivå.

14. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at en av nevnte jekker er innpasset i den øvre ende på hvert ben og omfatter en bæreplate som er fjernbart forbundet med den øvre ende på stammen av' hver jekk, og at det er anordnet bolter eller skruer som løsbart forbinder hver bæreplate med en byggeforskaling på nevnte høyere nivå.

15. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at det i den nedre ende på hvert ben er innpasset en av nevnte jekker som omfatter en bæreplate som er fjernbart forbundet med en ytre ende på stammen av hver jekk.

16. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ved den nedre ende på hvert ben er glidbart innpasset er forlengelsesrør som stikker ut fra denne ende, at forbindelsesstifter med armer er fjernbart innpasset ' i på linje liggende hull i forlengelsesrørene og i benene, hvori forlengelsesrørene er innpasset , at hvert forlengelsesrør danner en forlengelse av det ben, hvori det er innpasset, at en av nevnte, jekker er innpasset i den øvre ende på hvert av benene og at en bæreplate er fjernbart forbundet med den ytre ende på hvert for-lengelsesrør .

17. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4/, karakterisert ved at det ved den nedre ende på. hvert ben er glidbart innpasset et forlengelsesrør som stikker ut fra. denne ende, at forbindelsesstifter med armer er fjernbart innpasset i på linje liggende hull i forlengelsesrørene og i benene, hvori forlengelsesrørene er innpasset, at hvert forlengelsesrør danner en forlengelse av det ben, hvori det er innpasset, at en av nevnte jekker er innpasset i den nedre ende på hvert forlengelsesrør, at en bæreplate er fjernbart forbundet, med den ytre ende på stammen av hver jekk og at det er anordnet skruer eller bolter som løs-bart forbinder hver bæreplate med en understøttelse.

18. Bærekonstruksjon som angitt i krav 4, karakterisert ved at det ved den øvre ende på hvert ben er glidbart innpasset1 et forlengelsesrør som stikker ut fra denne ende, at forbindelsesstifter med armer er fjernbart innpasset i på linje liggende hull i forlengelsesrørene og i benene, hvori forlengelsesrørene er innpasset, at hvert forlengelsesrør danner en forlengelse av det ben, hvori det er innpasset, at en vertikal hylse er forbundet med hver ende på hver av de horisontale bjelker, og at hver hulse er innpasset over et forlengelsesrør og hviler på den øvre ende. på det ben, hvori hvert rør er innpasset.

19. Bærekonstruksjon som angitt i krav 13, 16, 17 eller 19, karakterisert ved at hvert ben i en bærekonstruksjon og hvert forlengelsesrør er utformet med en rekke i lengderetningen jevnt fordelt hull, at hver forbindelsesstift er U-formet og nevnte armer er armene i U-en og at armene i hver U ligger i en avstand fra hverandre som er lik avstanden mellom hullene i nevnte ben og forlengelsesrør.

20. Bærekonstruksjon som angitt i krav 19, karakterisert ved at hvert av nevnte forlengelsesrør er' utformet med et halvhull i den ende som er innpasset i et ben i en seksjon.

21. Bærekonstruksjon som angitt i krav 19, eller 20, karakterisert ved at en av armene i U-en er lengre enn den andre arm i U-en.