NO793292L

NO793292L - Hetevernbarriere.

Info

Publication number: NO793292L
Application number: NO793292A
Authority: NO
Inventors: Kevin Chamberlain Fryer; Edgar Cecil Prentice
Original assignee: Expanded Metal Company Ltd The
Priority date: 1978-11-02
Filing date: 1979-10-12
Publication date: 1980-05-05
Also published as: AU5228579A; BR7907020A; ES251381Y; DD146940A5; US4292358A; DK462679A; EP0010905A1; SE7909071L; IT1119560B; IT7969135A0; ES485606A0; ES251381U; FR2441025A1; ES8100082A1; AR224632A1

Description

Foreliggende oppfinnelse angår varmebarrierer som vern mot brannfare og er spesielt rettet mot barrierer av fleksibel karakter, slik at eksisterende konstruksjoner kan omhylles med eller på annen måte påføres en barriere.

Selv om det er kjent å frembringe en viss grad av beskyttelse mot brann ved hjelp av varmepåvirkbare og varmemotstands-dyktige, oppsvellbare belegg, som påføres en konstruksjon som skal beskyttes, vil det være nødvendig å påføre flere slike belegg av oppsvellbart materiale for å få så stor tykkelse på det oppsvellbare materiale at det fås en tilfredsstillende grad av beskyttelse. Påføringen av det oppsvellbare belegg utføres vanligvis ved sprøy-ting eller annen vanlig kjent teknikk, og det skal påpekes at ved påføring av oppsvellbart materiale på en konstruksjon på stedet,

er det ikke til å unngå at det medfører en viss grad av usikkerhet med hensyn på tykkelsen på det belegg som påføres, og det blir også kostbart, hovedsakelig på grunn av arbeidsomkostningene som påføringen medfører.

Ved brannhemmende tak, skillevegger og lignende hvori

det inngår et bikake-lignende materiale, er det foreslått å belegge sidene på bikakematerialet med et oppsvellbart materiale.

Det skal påpekes at et slikt materiale vanligvis er stivt og derfor ikke egnet for bruk der omhylling er den mest egnede måte å på-føre en barriere rundt en konstruksjon.

For å overvinne disse og andre problemer med den tidligere kjente teknikk har hetevernbarrieren ifølge foreliggende oppfinnelse ett eller flere lag som hvert omfatter et bæremedium i form av en rekke i liten avstand fra hverandre anordnede tråder og med et varmepåvirkbart og varmemotstandsdyktig, oppsvellbart belegg på trådene.

Barrieren kan fortrinnsvis bestå av en rekke lag for å

gi beskyttelse mot ytterst sterk varme og brann, men i enkelte

tilfeller antas det at faren for overheting eller brann er så liten at det derfor bare er nødvendig med et enkelt lag.

De i liten avstand fra hverandre anordnede tråder er fortrinnsvis et strekkmetallmateriale, slik som en aluminium . strekkmetallfolie, selv om trådene effektivt kan være utformet i andre nettmaterialer, vevede metallduker, plastnett, eller til og med som nettverk av pappmateriale.

Det oppsvellbare belegg kan påføres den ene eller begge sider av trådene i hvert lag, avhengig av det spesielle bruks-område for barrieren. Det oppsvellbare belegg er fortrinnsvis en lakktype som oppviser en liten grad av fleksibilitet, hvilket igjen medfører at det oppsvellbare belegg ikke flakner av trådene når laget eller lagene bøyes for å danne en barriere rundt en eksisterende konstruksjon.

Det oppsvellbare belegg påføres fordelaktig slik at det fortrinnsvis ikke stenger åpningene mellom trådene, selv om dette delvis skjer, før det tilføres varme til barrierene, ved til-førsel av varme vil belegget oppskummes og forkulles, slik at det i det minste delvis stenger åpningene mellom trådene. Det skal påpekes at mengden av oppsvellbart beleggmateriale som påføres trådene, kan varieres avhengig av kravene som stilles til bruken, og beskyttelsesgraden vil fortrinnsvis bli justert ved variasjon av antall lag i hver barriere. Ved at åpningene opprinnelig er fri for oppsvellbart materiale, og selvsagt avhengig av anvendelsen, blir det fortsatt mulig for luft å strømme gjennom lagene under normal bruk, slik at det ikke blir noen isolasjonseffekt og opp-bygging av varme før det oppsvellbare belegg blir påvirket av ild. Dette er av spesiell betydning når en barriere benyttes som en kappe for å beskytte en sylinder med brennbar gass eller væske, slik som en beholder for flytende petroleumgass (LPG), der varme-behovet som muliggjør fordampning av den flytende gass under bruk, trekkes fra omgivelsesluften.

En spesiell anvendelse for en barriere ifølge oppfinnelsen ligger på området å beskytte LPG-trykkbeholdere. Bruken av propan eller butan for oppvarming og lys, både i små beholdere på campingplasser og i store beholdere for transport eller i indu-strien, er økende, og den potensielle fare som disse representerer er derfor også økende. For å tilveiebringe en grad av beskyttelse mot brann som til slutt kan bevirke en eksplosjon av BLEVE-typen på grunn av oppvarming og brudd i slike beholdere, kan en beholder av en hvilken som helst størrelse kles utvendig med en varmemotstandsdyktig beskyttelsesbarriere ifølge oppfinnelsen. Det skal påpekes at beholdere for andre brennbare væsker eller gasser enn LPG også kan beskyttes på samme måte. En slik beskyttelse gjør

det mulig å forflytte små gassbeholdere som er plassert utvendig på en bygning eller en campingvogn (på grunn av brannfare), til et sted innvendig, der gassbeholderen er mer beskyttet mot skade ved et uhell, men at gassbeholderen uten en varmemotstandsdyktig beskyttelsesbarriere, ville representere en uakseptabel eksplo-sjonsfare.

Enda et anvendelsesområde for oppfinnelsen ligger i bygningsindustrien. I moderne bygninger er det nødvendig å beskytte konstruksjonsstål mot for stor varme, som f.eks. kan oppstå under en brann, og brannforskrifter vil selvsagt i høy grad spesi-fisere at skillevegger, dører, tak og lignende også er så brann-fast at det blir mulig å evakuere personell sikkert i en gitt tids-periode. Resultatet av slike byggeforskrifter blir en betydelig økning i materialforbruket ved oppføring av bygninger, og dette resulterer i at totalomkostningene og vekten av bygninger og inne i disse festede elementer også må økes. Vektøkningen skyldes selvsagt de økede dimensjoner på byggeelementene som må forøkes for å

få tilstrekkelig bæreevne. Ved at byggeelementene beskyttes med en brannvernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse, antas det at totalbelastningen kan reduseres betydelig. For å tilveiebringe tilstrekkelig brannmotstandsdyktighet er f.eks. dører, vegger og tak etc. blitt fremstilt mye tykkere enn nødvendig for funksjonen av døren, veggen eller taket. Når det gjelder dører, som vanligvis er laget av tre, betyr denne økede tykkelse en tilsvarende økning i vekten, hvilket ikke bare gjør den manuelle håndtering av døren vanskelig under oppføringen av bygningen, men fører også til en økning i vekten på de innvendige byggeelementer, hvilket igjen med-fører en nødvendig økning i styrken på byggekomponentene.

Ved hjelp av oppfinnelsen kan en branndør, en vegg eller et tak gjøres betydelig lettere som et resultat av en konstruksjon som har et par ytre forhudninger som utgjør den ytre flate og at det mellom forhudningene er anordnet en barriere ifølge oppfinnelsen. Totalvekten og tykkelsen på f.eks. en branndør kan derfor reduseres . betydelig, samtidig som brannforskriftene følges.

Når vegger er oppbygd med en bæreramme og en kledning av gipsplater eller et annet lignende materiale, kan gipsplaten være belagt på baksiden med en barriere ifølge oppfinnelsen for derved å tilveiebringe en betydelig økning i brannmotstanden. Selv om gipsplater gir varmemotstand en kort tid, må det for å tilfredsstille brannforskriftene benyttes gipsplater med tykkelser på opp til 2,5 cm på et standard eller konvensjonelt strekkmetall-underlag. ved at strekkmetallunderlaget ble belagt med et oppsvellbart, brannhemmende materiale, kunne tykkelsen på gipsplatene reduseres betydelig, idet strekkmetallet ikke bare dannet bærelag for gipsen, men gir også en viss grad av hetevern- eller brann-motstand.

De eksisterende ikke-brannsikrede og delvis brannsikrede materialer kan også brannsikres effektivt ved å gjøre bruk av en barriere ifølge oppfinnelsen.Gipsplater, panelbord, sponplater, fiberplater eller andre platematerialer kan f.eks. pålegges et lag av strekkmetall på baksiden, der metallnettverket har tråder som er påført et varmepåvirkbart og motstandsdyktig, oppsvellbart belegg, for. derved å frembringe en barriere ifølge oppfinnelsen.Barrierene kan alternativt påføres på innsiden av støpbare materialer, slik som skumplast, glassfiberarmert plast eller lignende.

Det skal påpekes at de foran nevnte anvendelsesområder bare er gitt som eksempler, og ikke må betraktes som begrensende for anvendelsesområdet for oppfinnelsen.

I noen tilfeller kan barrieren i tillegg omfatte flere lag med i liten avstand fra hverandre anordnede tråder som ikke er belagt. Avhengig av den spesielle anvendelse kan disse ytterligere lag være anordnet for å lede varme bort fra de belagte lag i barrieren, spesielt der lagene er fremstilt av et strekkmetallnettverk.

Barrieren ifølge oppfinnelsen kan også spille en brann-slukkende rolle ved at åpningene mellom trådene avstenges av det oppsvellbare materiale når det utsettes for varmen fra en brann.Barrieren kan på lignende måte utgjøre et selvtettende hjelpe-middel.

En ytterligere fordel med en hetevernbarriere som er fremstilt i samsvar med foreliggende oppfinnelse ligger i at beleggingsprosessen fortrinnsvis vil bli utført i en fabrikk, slik at det kan fås en nøyaktig kontroll av tykkelsen på det oppsvellbare materiale som påføres på trådene, for derved å sikre at det fås den grad av brannbeskyttelse som forlanges av hetevernbarrieren ifølge oppfinnelsen.

Når trådene i den foretrukne utførelse utgjøres av strekkmetallfolie tas det sikte på at det oppsvellbare materiale skal kunne belegges på strekkmetallet enten etter at metallet er strukket ut eller før utstrekkingen finner sted eller på et mellom-liggende trinn i strekkprosessen. i det sistnevnte tilfelle kan materialet som skal strekkes være oppslisset (der platematerialet blir litt deformert), hvoretter belegget bestående av oppsvellbart materiale påføres, og at den belagte, oppslissede folie derpå blir strukket på kjent måte i kjent maskineri. Denne fremgangsmåte har den fordel at det er lettere å kontrollere tykkelsen på det oppsvellbare materiale på en ikke strukket folie enn på en som blir belagt etter strekkingen. En belegging av folien før oppslissingen er også en mulighet, men belegget vil da kunne skades i den aktu-elle oppslissingsprosess, og da belegget er ytterst tynt får materialet også en tendens til å strømme eller flyte over en plan folie, slik at det fås en reduksjon i tykkelsen mot den sentrale del og en økning av tykkelsen mot kantene. Ved at folien først oppslisses vil utflytingen av materialet bli hindret under på-føringen.

Ytterligere detaljer ved en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse vil nå bli beskrevet med henvisning til de medfølgende tegninger hvor:

Fig. 1 viser et enkelt lag av en hetevernbarriere.

Fig. 2 er et snitt lagt langs linjen Il-ll på fig. 1. Fig. 3 er et enderiss av en barriere ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 4 er en skjematisk skisse av en fremgangsmåte for fremstilling av en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 5 er et snitt gjennom en prøveoppstilling for å foreta prøver med hetevernbarrierer. Fig. 6 og 7 er temperatur/tid-diagrammer for forskjellige prøver som er foretatt i prøveoppstillingen ifølge fig. 5. Fig. 8 viser en flytende petroleumgass-beholder som er beskyttet av en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse. Fig. 9 viser en ubeskyttet beholder eller sylinder og

fig. 10, 11 og 12 er diagrammer av prøver som er utført med de på fig. 8 og 9 viste beholdere for å bestemme effektiviteten

av hetevernbarrieren.

Fig. 1 viser et enkelt lag 1 av en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse, og laget 1 består av et ark av strekkalurainiumfolie, bestående av en rekke tråder 2 med belegg 3 på begge sider av et varmemotstandsdyktig og varmepåvirkbart, oppsvellbart materiale. Det oppsvellbare materiale danner et belegg på hver av trådene, men stenger ikke av åpningene 4 som ligger mellom de enkelte tråder eller strenger i laget.

Det spesielle nettverk som benyttes i den prøve som skal beskrives, består av en fleksibel aluminiumfolie med en tykkelse på0,076 mm og med åpninger strukket til en lengde på 14 mm og en bredde på 16 mm.Bredden av trådene mellom åpningene var 1,4 ram.Belegget av oppsvellbart materiale ble påført i en mengde av 400

2 2 gram pr. m i våt tilstand, som i tørr tilstand gir 260 gram pr. m . Det oppsvellbare materiale kan være oppløsningsmiddel-basert, men det er funnet at vannbaserte oppsvellbare materialer er bedre egnet på grunn av at de er så lette å påføre og også på grunn av at oppløsningsmiddelbaserte oppsvellbare materialer vanligvis avgir giftige damper under beleggingsprosessen. Et spesielt egnet vannbasert oppsvellbart materiale kan omfatte følgende bestanddeler;

De ovennevnte prosenter er vektprosenter, og det totale faststoffinnhold i materialet er 57,8% og volumprosenter av fast-stoffinnholdet er 47,1%. Materialet har en spesifikk vekt på 1,25.

Fig. 3 viser en hetevernbarriere som består av en rekke lag av den foran beskrevne type, idet flere lag vil gi en Økende motstand mot brann. Lagene kan eller kan delvis stikke inn i

hverandre.

Fig. 4 viser skjematisk en fremgangsmåte for fremstilling av materiale for en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse. Et foliemateriale 5 mates fra en rull 6 til en oppslissingsmaskin 7, som enten kan være av tannknivtypen, slik som vist skjematisk, eller en roterende type. Den oppslissede bane 5' kan derpå rulles opp for midlertidig lagring. Ved omrulling av det oppslissede materiale økes fleksibiliteten i produksjonen, og det blir f.eks. mulig å benytte bare en oppslissingsmaskin for fremstilling av nok materiale for tilmåting til flere beleggings-maskiner eller vice versa. I enkelte tilfelle er det også mulig å utelate omrullingen. Det oppslissede materiale 5<*>mates derpå

(fra rullen 8 eller direkte avhengig av fremgangsmåten) under en tversgående rekke sprederhoder 9 som sprer oppsvellbart materiale på den oppslissede bane eller folie 5'. Ytterligere dyser (ikke vist) kan være anordnet på den andre side av folien, hvis det skulle være ønskelig å belegge begge sider, idet dette vil være å foretrekke i noen tilfeller..

Den belagte folie 5" blir derpå matet gjennom en tørke-seksjon 9', slik at det oppsvellbare materiale tørkes på folien. Deretter strekkes materialet fullt ut, for eksempel ved at det strekkes mellom to differensialvalser 10og 11 som løper med forskjellige hastigheter (der valsen 11 roterer fortere enn valsen 10), og det ferdige materiale blir så lagret på en rulle 12.

Det skal påpekes at fremgangsmåten for påføring av det oppsvellbare materiale på folien kan variere, og det oppsvellbare materiale kan f.eks. påføres før oppslissingen, eller alternativt etter at strekkingen av folien er avsluttet.

Effektiviteten av en hetevernbarriere som omfatter et forskjellig antall lag er blitt prøvet i en oppstilling som er vist på fig. 5.

Oppstillingen omfatter et rør 13 med kvadratisk tverrsnitt av 1,5 mm rustfritt stål. Røret 13 er påført et varmeskjold 14 av et lignende materiale og isolasjon 15 som er omtrent 6,3 mm tykk. isolasjonen 15 er anbragt for å gjøre det mulig å konsentrere varmen på et prøvestykke av en hetevernbarriere 16 som er lagt på et stormasket nettverk 17 og under en nr. 14 stålplate 18. På platen 18 er det anordnet et termoelement 19. Røret 13 av rustfritt ståo l har et tverrsnitt på 15,2 x 15,2 cm 2 og en høyde på

22,9 cm.

Ved den nedre ende av røret er det anordnet en gass-brenner 20som fra en flytende petroleumgasskilde retter en flamme mot undersiden av prøvestykket.

Alle prøvestykkene ble fremstilt av belagt nettverk som foran angitt, og temperaturen i flammen tett ved undersiden av prøvestykket var omtrent 1050°C.

Fig. 6 og 7 viser den økende effektivitet av hetvern-barrierene ifølge oppfinnelsen med økende antall lag. Fig. 6 viser temperaturen målt av termoelementet 19 i °c over varierende tids-perioder for seks hetevernbarrierer med forskjellig antall lag.Lagantallet som tilsvarer linjene er følgende:

Alle de ovennevnte prøvestykker besto av aluminium strekkmetallfolie som var belagt på begge sider. Fig. 7 viser enda et sett prøver, der folien i hvert lag bare var belagt på én side. An-tallet lag i prøvestykkene var følgende:

Av fig. 6 og 7 fremgår at med økende antall lag blir

det en redusert varmegjennomgang gjennom barrieren og at det derved fås en bedre beskyttelse mot varmen fra gassbrenneren.

Det skal påpekes at det store temperaturfall (fra omtrent 1050°C til omtrent 250°C og lavere) antyder den store motstand hetevernbarrieren yter mot brann. Termoelementet 19 var lagt på oversiden av platen 18 under prøvene for å simulere et praktisk eksempel av en hetevernbarriere, når denne er plassert rundt en platemetallkonstruksjon, slik som en lagertank, og også for å frembringe e%. fast lokaliseringspunkt for termoelementet for å sikre samstemmighet mellom de eksperimentelle resultater.

Selv om det tidligere er nevnt at en hetevernbarriere ifølge oppfinnelsen har flere anvendelsesområder, hvorav ett er en barriere som er spesielt utformet for LPG-beholdere, og det er derfor utført uavhengige prøver av Helse og sikkerhetsvern-myndighetene iU.K. for å bestemme effektiviteten av gjenstanden for foreliggende oppfinnelse. Fig. 8 til 12 angår disse prøver og det gjør også den følgende beskrivelse.

Formålet med prøvene var å stadfeste den beskyttelse

som en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse gir når den brukes som en ytre kledning på trykkbeholdere for lagring av propan. To propaninneholdende tanker 13 med samme dimensjoner og samme konstruksjon ble benyttet, den ene ble beskyttet med en hetevernbarriere 14 og den andre var ubeskyttet. I begge prøver ble varme tilført ved X av en propanflammebrenner som var anordnet for å støte mot sentrum for den domformede ende på beholderen 13. Et varmeskjold 15 av stålplate ble tilpasset rundt beholderen omtrent en fjerdedels beholderlengde fra den oppvarmede ende, for derved å konsentrere varmen og beskytte instrumentene. I begge prøver inneholdt tanken 200 liter flytende propan 16. Begge tanker var utstyrt med standard LPG-koblingsstykker i form av en 44 mm ACME standardgjenget, standard propanfylleventil 17, en luftut-blåsnings/nivå-indikator 18, en 15,8 mmBSPL/Hstandard propan-avtapningsventil 19 (med sikkerhetsventilen avblendet) og en 25,4 mm sikkerhetsventil 20 som var innstillet på 26,4 kg/cm 2. Vegg-tykkelsen i beholderne var 9,5 mm.

Beskyttelsen for den første tank består av 15 lag strekkmetallfolie av aluminium som danner hetevernbarrieren ifølge foreliggende oppfinnelse, der innsiden av barrieren er trukket litt ut fra beholderen ved hjelp av et ribbeformet strekkmetallmateriale 21. En ytre kledning 22 av stålplate ble anordnet både for å beskytte mot været og for å omslutte hetevernbarrieren, der stål-platen 22 også er utstyrt med et lignende avstandsskapende ribbeformet strekkmetallmateriale 21 for å holde avstand til hetevernbarrieren 14.

Temperaturfølere 24 og 31 ble plassert som vist på fig.

8 og 9. Disse temperaturfølere er mineralisolerte nikkelkrom-nikkelaluminium-termoelementer, type K i et 25/20 kromnikkel-hylster. En trykkavføler 32 avPIODEMstrekklapp-transduktor-typen UP 316 kg/cm 2 ble også o plassert som vist. Allé instrument-ledninger ble ført til den ende på tanken som ligger lengst borte

fra flammen gjennom en beskyttet kabel 33.

Følerne 24, 25 og 26 var plassert inne i selve hetevernbarrieren, under tredje, syvende resp. tolvte lag av det belagte folienettverk. Temperaturfølerne 27 og 28 ble sveiset på utsiden resp. innsiden av tanken.

Varmeeffekten fra propanbrenneren under prøvene ble be-regnet til å være av størrelsesorden 4,5 til 5 MW. I prøven på den ubeskyttede beholder løftet sikkerhetsventilen etter tilnærmet 3 minutter og lukket etter å ha gitt et lite puff med grå damp, hvoretter den åpnet umiddelbart på nytt og frigjorde damp som ble antent og brente med en flamme med en lengde på 7,6 meter. Flammen brente kontinuerlig i ca. 8 minutter og minsket derpå og gikk ut etter 9 minutter. Andre flammer kunne ses på forskjellige steder rundt tankkoblingsstykkene og under tanken, men kilden for disse kunne ikke identifiseres på grunn av de lange betraktningsavstander som var nødvendige av sikkerhetsmessige grunner. Fig. 10 er et temperatur/tid-diagram for følerne 28, 29,30 og 31 for prøven på den ubeskyttede tank, og trykk/tid-verdier er vist på fig. 11 både for prøven på den ubeskyttede tank (U.T.) og for den beskyttede tank (P.T.).

Ved prøving av den beskyttede tank ble propanbrenneren slukket etter 14 minutter, men den ble startet på nytt etter omtrent 1 minutt senere og brente da totalt i 25 1/2 minutt, under forbrenningen kunne det ses glødende fragmenter som ble kastet om-kring, og disse fragmenter ble etterpå identifisert som betong som var blitt brent ut fra et betong-prøvefundament som beholderen var plassert på. Ikke noe annet ble sett og sikkerhetsventilen åpnet ikke. på grunn av avbruddet i oppvarmingen etter 14 minutter kunne ikke avlesninger etter dette tidspunkt betraktes å følge det samme mønster som før. Fig. 12 viser temperatur/tid-verdier for følerne 24 til 30 på den beskyttede beholder.

Ved fjortenminuttpunktet ble ytelsen av brenneren endret på grunn av en feil i fordamperen, idet flytende propan ble av-gitt og forbrent. Forbruket av propan ble øket betydelig, men det ble konstatert at forbrenningen var ufullstendig, og selv om denne kombinasjon sannsynligvis resulterte i liten endring i varmeav-givelsen, er resultatene etter 14 minutters-perioden bare vist med prikkede linjer.

I den ubeskyttede beholder kokte propanen bort etter

11 minutter hvoretter det oppsto et trykkfall, og temperaturen på innsiden av beholderen ved føleren 28 som var 225°C Øket hurtig. Etter 20 minutters oppvarming var temperaturen, vist av føleren

med henvisningstallet 28, 640°C. Det inntraff ingen "blest", idet beholderen var sterk nok til å motstå disse trykk/temperatur-forhold, på grunn av at sikkerhetsventilen virket. I den annen prøve åpnet ikke sikkerhetsventilen under den 20 minutters oppvarming, og da det trykk som ble registrert på dette tidspunkt, bare var 7,7 kg/cm<o>og øket meget sakte, ville det ha gått en betydelig tid før sikker-hets vent il trykket ville bli nådd, selv om brenneren kunne ha fortsatt oppvarmingen.

Ved en sammenligning mellom fig. 10, 11 og 12 skal det påpekes at trykk- og temperatur-økningen i den beskyttede beholder var minimal sammenlignet med de tilsvarende verdier for den ubeskyttede beholder, og det konstateres at prøvene stadfester at det kan fås en høy grad av beskyttelse med en hetevernbarriere ifølge foreliggende oppfinnelse.

Claims

1. Hetevernbarriere omfattende et ved varmeigangsettbart og overfor varme motstandsdyktig, oppsvellbart belegg, karakterisert ved at belegget (3) er anbragt på et eller flere lag (1) av et bæremedium som er i form av en rekke i liten avstand (closely spaced) fra hverandre anordnede tråder (2).

2. Barriere ifølge krav 1, karakterisert ved at bæremediet består av et strekkmetallnettverk (5").

3.B arriere ifølge krav 2, karakterisert ved at bæremediet består av et strekkmetallfolienettverk (5").

4.B arriere ifølge et hvilket som helst av kravene 1-3, karakteriser ved at belegget (3) bare dekker trådene (2) av bæremediet (og ikke åpningene (4) mellom trådene (2)).

5.B arriere ifølge krav 1, karakterisert ved at bæremediet er av et ikke-varmeledende nettverksniateriale.

6. Barriere ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at den omfatter flere ytterligere lag som hvert bare består av flere i liten avstand fra hverandre anordnede, varraeledende tråder.

7- Barriere ifølge krav 6, karakterisert ved at de varmeledende tråder er et strekkmetallnettverk (strekkmetall-duk).

8.B arriere ifølge et hvilket som helst av de foranstående krav, karakterisert ved at en eller flere beskyttende ytre forhudninger er anordnet rundt lagene.

9.F remgangsmåte for fremstilling av en hetevernbarriere, karakterisert ved at et bæremedium (1) i form av en rekke i liten avstand fra hverandre anordnede tråder (2) belegges med et varme-påvirkbart og -motstandsdyktig, oppsvellbart materiale (3).

10. Fremgangsmåte ifølge krav 9, karakterisert ved at bare trådene (2) av bæremediet (1) belegges med det oppsvellbare materiale (3).

11.F remgangsmåte ifølge krav 9 eller 10, karakterisert ved at det som bæremedium velges et strekkmetallnettverk <5").

12.F remgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at det oppsvellbare materiale (3) påføres en metallbane som deretter oppslisse3 og strekkes.

13. Fremgangsmåte ifølge krav 11, karakterisert ved at metallbanen oppskjæres slik at det dannes slisser, at det oppsvellbare materiale (3) påføres den oppslissede bane (5 <*> ) og at den oppslissede bane deretter strekkes (5").

14.F remgangsmåte ifølge et hvilket soia helst av kravene 9 til 13, karakterisert ved at flere lag (1) med belagt bæremedium stables på hverandre.