NO783981L - Elektrode. - Google Patents

Abstract

Viktig informasjon. Av arkivmessige grunner har Patentstyret for denne allment tilgjengelige patentsøknad kun tilgjengelig dokumenter som inneholder håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger, eller som kan være stemplet "Utgår" eller lignende. Vi har derfor måtte benytte disse dokumentene til skanning for å lage en elektronisk utgave.Håndskrevne anmerkninger eller kommentarer har vært en del av saksbehandlingen, og skal ikke benyttes til å tolke innholdet i dokumentet.Overstrykninger og stemplinger med "Utgår" e.l. indikerer at det under saksbehandlingen er kommet inn nyere dokumenter til erstatning for det tidligere dokumentet. Slik overstrykning eller stempling må ikke forstås slik at den aktuelle delen av dokumentet ikke gjelder.Vennligst se bort fra håndskrevne anmerkninger, kommentarer eller overstrykninger,. samt eventuelle stemplinger med "Utgår" e.l. som har samme betydning.

Description

Elektrode.

I detGiste har diæens jonisst&bile elektroder for anocle-og katodereaksooner i elektrolyseceller f.eks. vcart brukt ved fremstilling av klor og lut ved elektrolyse av vandige opplesninger av alkaliraetallklorid., for nctallutvirming ved elektrolyse av saltsyre- og svoveleyreopplosningor og i forbindelse med andre prosesser hvor en elektrisk ctr?5n fores gjennom cn elektrolytt for dekomponering av elektrolytten, for gjcnnonftlring av organiske oksydasjoner eller rc duks .joner, eller'for å påsette et katode— potensial på en rsetollgjenstand•so<g>skal beskyttes fra korrosjon.

Disse elektroder har vist sog s;:-rllg verdifulle i ke.to-doceller for flytende kvikksølv or; i riiodTragniGeel j,er for fremstil ling av klor og lut, i coiler for elektrodeutvinning av netall, hvor rent metall utvinnes fra en klorid- eller sulfatopplSsning, og i forbindelse ned katodebeskyttelse av skipsskrog og skips-konstruksjoner..'--'-Dimensjonsstsbile elektroder har vart fremstilt på basis av ventilsetaller sota titen, tantal, zlrkoniisa, 'hafnium, vanadium, niob, ^seiybéea]og «wolfram, eller<fl>filri!.dannende<rt>legeringer som. under drift danner et korrosjonsbestandig, men ilske-elektrisk ledende oksydsjikt san hindrer ytterligere gjennomgang av anode-strøm gjennom anoden bortsett fra ved vesentlig høyere spenning, og disse har derfor ned hell kunnet brukes som anoder. Man har derfor funnet det nødvendig å•belegga i det ninste on del av ventilaetallet i fom av f.eks. c:i titan- eller tantalanode med et elektrisk ledende sjikt av edelte tall fra platinagruppen (dvs. platina, palladium, iridium-, osmium, rhodium, ruthenium) eller ledende eller katalytiske edelaetallokcydor so» sådanne ellr blandet med ventil^etalloksyder eller andre raetalloksyder.

,ujf-_ f,Disse ledende sjikt har vanligvis fullstendig dekket denVelektrick ledende metallbasis bortsett fra uunngåelige porer gjennom belegget, hvilke porer imidlertid 'ble lukket ved dannelse av det nevnte barrieresjikt eller oksyesJikt entalt 1 forbin delse ned den "filn&annendo" setallbasis J

Belegg av eller inneholdende" et" platiiisfiétall * eller-metalloksyd fra platinagruppen er irddlertld kostbare og blir forbrukt eller deaktivert under clcktrolyseprosessen slik at re-aktiveringsprosesser eller fornyet belegning er nødvendig for å erstatte deaktiverte anoder.

Inntil nå har markedsførte- elektroder for klor- og oksygenutvinning vært frerastilt ved å belegge en ventilsetallbasis TBeå et edelmetall fra platinagruppen oller raed enten et sreparat påfurt belegg som inneholder oksyder eller ned separat påførte beleggblandinger soli under varmebehandling danner et sjikt som inneholder oksyder.

Hensikten «nodforeliggende oppfinnelse er å tilveiebringe nyo elektrodetyper ned lang levetid og sodi er mekanisk og kjemisk resistente overfor de betingelser son rsan finner i elektrolyseceller, og son egner seg til katodebeskyttelse, sest son ikke krever sex>arate påførte ledende belegg.

Sn annen hensikt ned eller trekk ved oppfinnelsen- er . fremleggelsen av. nye dimensJonastabile. elektroder son danner deres eget aktive belegg når de brukes son anoder, og son ikke passiveres ved langvarig drift.

Et annet tr ekle ved oppfinnelsen er tilveiebringelsen

av elektroder som brukes son anoder og som er- istand til å danne et oksydlag på overflaten av legeringen som danner elektroden, eller ved autonatisk selvregenerering i en elektrolysecelle under Y { oksygenutvikling.

Et annet trekk ved oppfinnelsen er at det tilveiebringes en ny fremgangsmåte for fremstilling av elektroder ved å legere

et ventilnetall med minst ett metall tilhørende gruppene VID,

VTI3, VIII, IIB, 13 og IYA, sant lantan- og' lantanid-serien i Periodesystemet, som f.eks. kroa, mangan!; Rhenium, Jern, ruthenium, osmium, kobolt,l^iodiun, iridium, rlkkel, palladium, platina, kobber, sølv, gull, sink, kadmium, tim:,, bly, ti-li-ei«%' og^rsianium

f- erv-

sant lantan, og om nødvendig^aktivere disse elektroder. Et annet trekk ved oppfinnelse!er tilveiebringelse av en ny fremgangsmåte for fremstilling av korrosJonsresistente elektroder ved sintring av en blanding av metallpulvere som inneholder minst ett ventilmetallpulver og et metallpulver av minst ett metall tilhørende gruppene VIB, VIIB, VIII, IIB, IB, IVÅ I Perlodesystem-ot, som krom, mangan,/rhenium, Jem, ruthenium, osmium, kobolt, rhodium^' Iridium, nikkel, palladium, platina, kobber, sølv, gull, sink, kadmium, tinn, bly, silisium, germanium og lantan, og om

■nødvendigvaktivere elektrodene.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny fremgangsmåte for fremstilling av korrosjonsresistente elektroder ved sintring av en blanding av metallpulver og et pulver av metalloksyder, intermetalliske forbindelser eller metallater,

\

}-•

hvor sistnevnte danner ledende kjerner på elektrodeoverflaten, som holder eeg permanent aktivert.

Videre er det et trekk ved oppfinnelsen,at det tilveiebringes fremgangsmåter for preaktiverlng av overflatene*"pl' opp-finnelsens: nye elektroder.

Disse og andre trekk ved og jbrdeler vedt,oppfinnelsen

vil fremstå av den følgende detaljerte beskrivelse.

Man har overraskende funnet at ved å legere filmdannende metaller som titan, tantal, niob, vo-fram, sirkonium, hafnium, vanadium, molybden, eller silisium-Jearlegex^Lnger eller andre korrosjonsbestandige Jernlegeringer /^ol. Cl "Ci1-Fu, Sl-IIu-Fc ullur w-tfb1 Jmed egnede mengder av visse andre metaller, vil de dannsde legeringer under anodisk polarisering danne en elektrisk ledende film, og anso'kerae har v:art istand til å finne legeringer som, i tillegg til å være elektrisk ledende, danner overflatefilmer som også har kraftige katalytiske egenskaper.. Legeringer som fremstilles i henhold til oppfinnelsen har når de forbindes med en elektrolysekrets, vært anvendt som elektroder som arbeider under lave og okonomisk brukbare a ver spenninger, ..under samtidig ekstrent hoy mekanisk og kjemisk motstandskraft.

De nye elektroder i henhold til oppfinnelsen består av et filmdannende, korrosjonsresistent, metallisk materiale legert med minst ett metall fra gruppene VIB, VIIB, VIII, IIB, IB, IVÅ, lantan- og lantanideseriene i Periodesystemet. Et oksydlag danne3 under drift eller dannes på legeringen ved metoder som skal beskrives I det fSigende.

IfJlge en annen utfSrelse av oppfinnelsen sintres pulver av et v&ntilmetall eller en filmdannende legering som 3i-Fe-legeringer med hiJyst silisiuminniiold jkllar loger inger sosuSi^Cr^Ee^ . Si-^iQtFe, Cx^ EQ=^^ 7^ tc^^ med pulver av enten i det minste ett metall fra gruppene VIB, VIIB, VIII, IIB, IB, IVA, lantan- og lantanideseriene i Periodesystemet, eller oksyder, metalleter eller intermetalliske forbindelser av de samme metaller.

I dette tilfelle utgjor de tilforte grunnstoffer eller forbindelser de elektrokatalytisk alctlvo og elektroledende kjerner på den sintrede elektrodens overflate.

Ved sistnevnte utforelse cr det ikke nødvendig at konsentrasjonen av det tilsatte grunnstoff eller forbindelse'or Jevn gjennon hele den slntrede elektrodens tverrsnitt, nen ved egnet pixiverblandingsteknikk eller på onnen måte kan isen oppnå egnet konsentrasjon av det tilsatte metall eller metallforbindelse bare 1 overflatesjiktene på en slik måte at hovedmasseh av den. sintrede elektroden består bare av elcktrodemateriale.

Kan'har funnet at i de fleste tilfeller vil mengden tilsatt metall eller metallforbindelse være tilstrekkelig helt ned til 0,1 vektprosent og kan gå opp til 50 vektprosent eller hSyere.

Eksempler på filmdannende metaller er titan, tantal, zirkonium, hafnium, vanadium, ytolybdoa^ niob og wolfram.

Eksempler på en filmdannende metallQgering er en silisium-jern-legering hvor sllisiuminnlioldet er 14,5 vektprosent 1 fom av metallisk silisium feller l^eringor ovn Sil^JVJ<3>*-, Sl-Ho-re, Cr-Ho-tE-Fc, ctc»^

Eksempler på metaller tiliiSronde gruppene VIB, VIIB, VIII, IIB, IB og IVA sant lantan- og lantanideseriene 1 Periodesystemet er krom, mangan, rhenium., ruthenium, osmium, kobolt, rhodium, iridium, nikkel, palladium, platina, kobber, sølv, gall, sink, kadmium, tinn, bly, ^rli^rrany-germanium og lantan. Hengden av disse metaller i legeringene ken gå ned til 0,15b og opp til 50&, fortrinnsvis 10 - 30?4, på vektbasls av legeringen.

Blant foretrukne elektrodesammensetnlnger i henhold

til oppfinnelsen finner man elektroder av titan eller et annet filmdannende metall inneholdende 1^30 vektprosent nikkel eller kobolt eller en legering av jern-silisium som inneholder opptil 20S» silisium, fortrinnsvis 14,5?.», og 0,5 - 10 vektprosent molybden eller krom. Ved å Ske mengden molybden eller krom, eller ved å tilsette nikkel eller kobolt, kan mengden silisium i legeringen være mye lavere. ban. cWct^

Nevnte elektroder^gjennomgå^* en av de følgende aktiver-ingsprose3ser som danner et oksydlag av metallene i legeringen på elektrodens utside eller danner blandkrystaller av oksyder av disse metaller. Andre aktiveringsprosesser enn de som spesielt beskrives kan også brukes. Anoder i henhold til oppfinnelsen er istand til å motstå de drlftsbetingelser som hersker i tekniske elektrolyseceller for klqrproduksjon like godt som ventilmetall- anoder belagt med et aktivt sjikt av et metall fra platinagruppen eller et oksyd av et pla%jiagruppemetall i henhold til tidligere kjent teknikk, og de foreliggende elektrodar kankj&res for katodo-beskyttelse i like hBy grad son titananoden belagt med" et aktivt belegg, som beskrevet i.tidligere kjent teknikk.

Anodene blir fortrinnsvis renset f3r de gjennomgår, aktiveringsprosesser som beskrevet i det fSigende. Dette kan opp-nås ved sandblåsing eller lysetsing i saltsyrei,5 - 45 minutter fulgt av vasking med destillert vann, eller på andre måter.

Elektrodene forsynes også ftfr eller etter aktivering med organer som skal forbinde elektrodene méd en kilde for elektrisk str<y>a. En metode for aktivering av elektrodene består 1 å dyppe elektrodene i et smeltet salt 1 opptil 10 timer en temperatur som ligger litt hb'yere enn smeltepunktet .for jtet valgte smel-tede salt. Disse cdter er fortrinnsvis uorganiske, alkalimetall-oksyderende salter eller blandinger av slike, som natriumnltrat, kal^umpersulfat, kaliumpyrofosfat, natriumperborat o.l.

En annen metode til aktivering av elektrodene består i

å oppvarme elektrodene i oksyderende<1>atmosfære til en temperatur på fra 500 - 1200°C i opptil 10 timer og eventuelt å holde elektrodene ved en slik temperatur under en inert atmosfære som nitro-gen eller argon i opptil 10 timer. Fortrinnsvis blir elektrodene langsomt avkjolt med en avkjBlingshastighet på 10 - 80°C pr. time, vanligvis 1 én inert atmosfære.

En tredje metode til aktivering av elektrodene består

i anodisk polarisering av elektrodene i en vandig svovelsyreopp-lo siling eller vandig alkalioppliSsning med en strømtetthet på fortrinnsvis 600 - 3000 ampere/m<*>"ved 30 - 50°C i opptil 10 timer.

Andre aktiveringsmetoder som vil oksydere legeringen kan brukes til dannelse av aktive bolegg på overflaten av elektrodens legeringsmetall. De oppfarte grenser for temperatur, oksydasjons-tid, strSntetthet, bygger på at man hittil.under eksperimenter har funnet at. sammenlignbare ytelser ble oppnådd ved forsøksbe-tingelser etter bestemt for-aktivering, mens man i forbindelse med et annet sett av forsøksbetingelser ville finne noe forskjellige grenser. Mon antar således at de optimale betingelser for denne forbehandling lett kan finnes av eksperter på området ved utførelse av oppfinnelsen.

Aktiveringsmetodene 1 henhold til oppfinnelsen synes

å befordre dannelsen av blandede krystaller eller sammensatte krystallsjikt av oksyder av metallene som danner yttersiden åv elektrodelegerlngen,. og dette belegget dekker da hele overflaten av elektroden, .og man har funnet^1 de tilfeller målinger er fore-... tatt, ot denne tykkelse er ca. 1-30 mikron. Oksy&sjiktet kan Imidlertid eventuelt bare dekke en del ev elektrodeaetallet..

Ved en modifikasjon av oppfinnelsen kan den rensede elektrode uten foraktiveringsbehandling benyttes som anode for oksygenfremstilling ved elektrolyse av en egnet vandig elektrolytt som f.eks. elektrolytter som benyttes til elektrisk utvinning av.metaller.

Et tynt lag av forbindelser av peroksydtypen synes å danne seg så snart elektrodene kjores som anoder som sådanne eller som oksygenutviklende elektroder under elektrolyse»enten i svovelsure eller fosforsure opplesninger. Disse anoder er spesielt verdifulle for bruk ved elektrisk utvinning av metaller der hvor svovelsyreopplesninger av metaller elektrolyseres under dannelse av oksygen på anoden og metallet som utvinnes, eksempelvis kobber, avsettes på katoden, og elektrodene har „de fordeler at de kan produseres relativt billig og at aktiveringen er selvregene-rerende under elektrolysen. Elektrodene i henhold til oppfinnelsen er serlig egnet for clektroly -'eutvlnning av forskjellige metaller fordi de ikke innfSrer forurensninger i elektrolysebadet,

som ellers ville avsette seg på katoden sammen med de metaller som utvinnes, hvilket anoder av f .eks. bly inneholdende antimon og visautt gj3r, hvilket sistnevnte gir urene katoderaf finerte metaller.

Videre gjlir elektrodenes resistens overfor syreopplos-ninger og oksygen samt deres lave anodepotensial dem egnet for slik bruk.

lied betegnelsene "legering" oller "legert" som benyttes 1 foreliggende beskrivelse mener r.an eventuelt også, der hvor dette er aktuelt, virkelige faste opplesninger av ett eller flere metaller i krystoilgitteret for et annet metall eller inter-metalllske forbindelser, oksyder og netallater, samt,<!>blandinger<n>av disse metaller, oksyder, internetallisko forbindelser og. metalleter»hvor opplBsningsgraden er ufullstendig eller til og

med relativt liten, som f.eks, nlr man får en "legering" ved s<i>ntring av en blanding av metaller, metalloksyder, intermStalllske forbindelser eller metalleter som inneholder de aktuelle metaller eller forbindelser i riktig forhold. v - •.

X de f Sigende eksempler beskrives forskjellige utf6r-eiser for Illustrasjon av oppfinnelsen. :" 3^

Han vil imidlertid forstå at oppfinnelsen ikke begrenses • til de viste utførelser. ■. ^ - •'•'>£.'"•*•■'

Eksempel Siatrede materialer freustilt ut fra on blanding av metallpulvere med partikkelstBrrelae (mesii-nr.) mellom "<*0. og

. 320 og med sammensetning som det fremgår av tabell aill ble anvendt som anoder for elektrolyse av HgSO^»105^ opplosning, ved 60°Ct under en strUmtettliet over do nedsenkede områder på 1,2 kA/n<2>. j Eksperimentresultatone er oppfart i tabell XIII.

De fSigende bemerkninger kan gjores: 1) tilsetning av Ru02 forbedrer i h?3y grad den katalytiske cktivitet ved oksygenutvikling. 2) tilsetningen av kobolt Oker don katalytiske aktivitet for oksygenutvikling noe. 3) Tilsetning av TttiO^eller kobolt og HuOg nedsetter vekttapet kraftig.

De siste tre prbVer er^get vel egnet for bruk som anoder ved elektrolyse hvor oksygen utvikles ved anoden, som ved de fleste elektrolytiske metallutvinningsprosesser.

Eksempel

Sintret materiale fremstilt ved sintring av en blanding av metallpulvere . med partikkelstdrrelse (meshnr.)^mellom 60 og 320bg sammensetning som det fremgår av tabell X£¥ er brukt som anoder for elektrolyse av Hg30^oppusning ved 60°C, med .

strSmtetthet på det brukte område lik 1,2 kA/m2.

Kksperimentresultatene fremgår av tabell Xrvi

De tre siste priJver karolcteriseres ved lavt anodepotensial som holdt seg 1 det vesentlige uforandret etter 10 åasera drift og under samtidig ekstremt lavt metolltap. a Eksempel -3^r

Sintret materiale fremstilt ut fra en blanding av metallpulvere med meshstiSrrelser^mellom 60 og 3.20, og sammensetning

som det fremgår av tabell er brukt som anoder for elektrolyse av H2S0A10^ opplosning ved 60°C med strømtetthet lik 1,2 kA/a<2>på det eksponerte området.

Sisperiméntresultateno er som folger:

Be tre siste prøver viser lavt anodepotensial og meget lavt metallvekttap, som gjur disse meget nyttige som anoder for elektrolyser hvor oksygen utvikler ved anoden.

Eksearpel -3:^1

Sintret materiale fremstilt ut fra en blanding av metallpulvere med partikkelstørrelser mellom Go og 320 mesh og sammensetning som det fremgår nv tabell - jfté er brukt som anoder for elektrolyse av UgSO^, 10& oppløsning ved 60°C, med strømtetthet lik 1,2 kA/m*~ på det eksponerte området.

Efcsperisnentresultatene fremgår av tabellen.

Det kan knyttes følgende bemerkninger til tabellens resultater : i) Tilsetning w RuQ2forbedret katalyseaktiviteten for oksygen-

utviklingen i høy grad,

ii) tilsetning av Co^O^+ Fe^ øket katalysevirkningen litt, iii) tilsetning av Ru02 og/eller Co-0^+ Fe^ nedsetter mstall-vekttapet kraftig. *" " . '■ -

De siste tre prøver viser et lavt anodepotensial og steget god korrosjonsmotstand. *' Eksempel - iS ^

Sintret materiale fremstilt ut fra en blanding m netanpuxveroD6d ^oc•» og , 20 zacsh oS —tn^ son det er angitt i tabell ifVTT har gjennomgått prover son anoder"X6r elektrolyse av10% KgGO^-oppløsiiing ved GOQC og mod strømtetthet lik 1,2 kA/n?t De eksperimentelle resultater er oppført i tabell

Tilsetning av silisium forbedrer i høy grad metallkorro-sjonsbestandigheten nens tilsetningen samtidig senker katalyseaktiviteten for oksygenutviklingeii noe.

Eksempel ^ 7 ^ °

Sintret materiale fremstilt ut fra en blanding av metallpulvere med 60 - 320 nesh partikkelstørrelse og saranenset-ning som det fremgår av tabell-ZvTII er prøvet som anoder for elektrolyse av 107? n230/+-oppløsning ved 6o°C og med en strøm-tetthet på 1,2 kA/n<2>.

Eksperimentresultatene fremgår av tabellen.

Nærværet av metalleter 1 vc-ntilnetallmocsen eker.©lek-trokatalysevirkningcn for oksygenutviklingen kraftig åens nærværet ikke påvirker den meget gode korrosjonsmotstand.

Eksempel 33^"

Sintret materiale ned sammensetning son. beskrevet i eksempel Afi- ble foraktivert ved & dyppe forsSksplatene i smeltet kaliuwpersulfat i 5 timor. Platene ble testet som anoder for elektrolyse av mettet natriumkloridoppliisning i vann ved 60°C, strømtetthet lik 5 kA/o2. Ebsperimentresultatene fremgår av tabellen nedenfor. . Tilsetning cv Ku02forbedrer katalysevirkningen for klorutviklingen kraftig og netallvekttapet nedsettes tydelig. Tilsetning av kobolt og nikkel forbedrer snodeeffokten ytterligere.

Eksemnel - 33 - 2

Sintret materiale ned lignende sammensetning som i eksempelt ble prcaktivert ved anodopolarisering i lOfiig natrium- lr/droksydoppløsiiing ved strømtetthet lik 3 kA/»a i 10 timer.

Forsøksplatene ble prøvet son anoder for elektrolysering av nettet vandig natriizakloridopplø ening ved. 60°C, strømtetthet lik 5 kA/m2.

De eksperimentelle resultater er oppsatt i tabellen*

Prøve nr. 4 viser lavt cnodepotensial, som holdt seg uforandret under 10 dagers drift, lictallvekttapet under samme periode var 1,5 mg/cm . Eksempel - g£ ^\..

Sintret materiale med lignende santiensetning son beskrevet i eksempel"SU- ble preaktivert ved anodepolarisering i 10 vektprosent natriumhydroksydoppløsning med strømtetthet lik 3 kA/m<2>

i 10 timer. ForsØksplateno ble prøvet son anoder ved elektrolyse av mettet natriumkloridoppløsning ved 60°C, strømtetthet lik 5 kA/m2.

De eksperimentelle resultater er oppsatt i tabellen nedenfor.

De to siste prøver I tabellen viser et lavt Anodepotensial for Idorutviklingen, som holdt seg praktisk talt uforandret etter 10 dagers drift. Tilsvarende netallvekttap var også lave.

3Skse3q>el-j3rl°

Sintret materiale med lignende satanens etning son i. eksempel -^ 3 er preaktivert ved snodepolarisering i 10 vektpro-sentig natr iumby droksydoppløsåing under strømtetthet lik -3"kA/a

i 10 timer. Forsøksplatene ble provet son anoder, ved elektrolyse av en mettet natriumkloridoppløsning ved 60°C under strømtetthet lik 5'kA/m2.

De eksnerinentelle resultater fremgår av tabellen.

Ben siste pz-Uven i tabellen viser fremragende lavt anodepotensial ved klorutviklingen i forbindelse med seget god korrosjonsbestandighet.

Eksemne! «gg-* I

^Sintret materiale Lied sammensetning som. beskrevet i eksempel er preaktivert ved anodopolarisering av. 10 vektpro-sentig natriumhydroksydoppløsning under strømtettliet lik 3 kA/m , i 10 timer. Forsøksplatene tøle provet som anoder under elektrolyse av en nottet natriumlclorid^ppløsning i vann ved 60°C, strøm-tetthet lik 5 kA/m2.

De eksperimentelle resultater er oppført i tabellen sos følger.

Tilsetning sv metallater til ventllmotallmassen øker katalysevirkningen kraftig.

Den siste pro ven i tabellen vi3te et lavt .Wo depot en-sial imder klorutviltling og sieget god korrosjonsbestandighet.

Anoder fremstilt i henhold til oppfinnelsen og Inneholdende andre filmdannende metaller som vcntilmetallene tantal, sirkoniura, niob, vanadium, hafnium, volframftg molybden/, og filmdannende jernlegeringer som er legert eller sintret sammen med endre netalloksyder, intermotalliske forbindelser eller metallater og soa på overflaten av deilfilmdannende masse danner aktive kjerner som avbryter det ikke-ledende sperresjikt og muliggjør dannelsen av en elektrisk ledende og elektroictalytislc fila pa anoden kan også fremstilles og brukes under elektrolyse for klor-utvinning, oksygonutvikling eller andre formål som elelctrolyso av saltsmelter, aotallutvinning ved elektrolyse, elektroforese, elektrolyse av organiske og vandige oppløsninger, kataodebeskyt-telse o.l.v)

Elektroder fremstilt 1 henhold til eksemplene 1 - -22" kan innkoples i en elektrolysecellckrets på ønsket måte og forsynes pa egnet mfite med organer rorc besørger forbindelse mod en elektrolyse-strømkilde i diafragnaceller eller kviklc3ølv-katode:— kloreeller, metall-elektrolysecellcr eller andre typer av elektrolyseceller.

Som man vil sø.av do forskjellige eksempler kan elektroder i henhold til oppfinnelsen brukes i forbindelse med elek-trolyseprosesser for utvikling cv oksygen eller andre prosesser ved enkel preaktiverlng cv legeringssaraaensetningen (eller en del av legeringssanriensetningcn) som danner elektrodens overflate. • Aktiverings sjiktet dannes ut frt legeringen på elektrodens over-. flate uten påfbring av et separat belegg og kan derfor produ- . seres billigere nens sjiktet hefter bedre til elektrodens overflate og lettere opparbeides (reaktiveres) etter bruk 6&nUd— vendig enn separat påførte sjikt i henhold til tidligere teknikk og i enkelte tilfeller " (elektrolyse under oksygenutvikling) er\) aktiveringasjfetet selvdennende og selvfornyende under drift, hvilket gir anoder som har lang levetid og er billige i drift,-.-; sarlig ved elektrolytisk netallutvinning og elektrodene bidrar Ikke ned forurensninger til det utvundne metall» .—-><:,:.>■.<;,>•■

Forskjellige modifikasjoner av produkter og fremgangsmåter 1 henhold til oppfinnelsen kan foretas uten å kosane, råenon opp- : finnelsens idé og ramme og man vil forstå at oppfinnelsen Ikke er begrenset av de illustrerende eksempler, yr Vi-*

Claims (4)

1. Elektrode, karakterisert ved at den omfatter en elektrisk ledende basis fremstilt av et sintret metallpulver av minst ett likerettermetall-pulver og legeringer derav, idet dens overflate inneholder minst ett materiale fra gruppen bestående av oksyder, metallater og intermetallater av metaller fra gruppene VIB, VIIB, VIII, IB, IIB, IVA og lantan- og lantanid-serien i det periodiske system.

2. •Elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at nevnte pulver har en partikkelstørrelse mellom 60 og 320 mesh.

3. Elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at metallene tilhørende de nevnte grupper i det periodiske system er valgt blant krom, mangan, rhenium, jern, kobolt, nikkel, ruthenium, osmium, rhodium, irridium, palladium, platina, kobber, sølv, gull, kadmium, tinn, bly, silisium og lantan.

4. Elektrode ifølge krav 1, karakterisert ved at konsentrasjonen av metaller tilhørende nevnte grupper i det periodiske system er større i nærheten av overflaten av den sintrede elektrode enn i -hovedmassen.