NO781048L

NO781048L - Smoerende bindemiddeltilsetning for fortetning av dyreformateriale

Info

Publication number: NO781048L
Application number: NO781048A
Authority: NO
Inventors: Richard P Mommer
Original assignee: Uniscope Inc
Priority date: 1977-11-01
Filing date: 1978-03-22
Publication date: 1979-05-03
Also published as: PT68118A; JPS5466277A; IT1102475B; GB1603582A; FR2406958A1; CA1093891A; FR2406958B1; AU517750B2; BE866813A; NZ186701A; AU3475978A; PH14510A; DK485878A; IE780578L; ZA781523B; BR7807122A; NL7810068A; DE2813117A1; SE7803800L; IT7848744A0

Description

"Smørende-bindemiddeltilsetning for fortetning av dyreformateriale"

Foreliggende oppfinnelse vedrører én smørende bindemiddeltil-setning og en fremgangsmåte for fortetning av pulverformige faststoffer og for å heve produksjonshastigheteh av disse uten å forøke kraftforbruket som anvendes ved fortetningen.

Et antall produkter som fremstilles og selges i dag har et klum-pete utseende, men er i virkeligheten sammensatt av fintforde.lt pulverformig faststoff som er formet og kompaktert ved hjelp av høye kompresjonstrykk, samt eventuelt også ved forhøyde temperaturer, til' å gi den ønskede størrelse og form. Slike fremgangsmåter betegnes generelt som volumfortetning. Volumfortetning innbefatter de velkjente fremgangsmåter slik som pelletisering, ekstrudering o.l. Ved disse fremgangsmåter er hoved, hensikten å oppnå varig sammenhengende produkt som ikke bryter sammen eller desintergrerer. En felles nevner for disse fremgangsmåter er det relativt store kraft behov for fremstilling av produktet, hvilket ofte er kombinert med en relativt lav produksjonshastighet.

Produktene som er erholdes ved volumfortetning kan i størrelse' variere fra små pellets for rotteåte eller kattefor, vanligvis fra 1.3 cm største dimensjon til trekullbriketter eller høy kuber, vanligvis ved den største dimensjon på 2.5 -10 cm, til saltblokker med en lengde større enn 30 cm og som anvendes for foring av kveg.

Mange forslag er fremsatt med hensyn til å forbedre bindingen mellom volumfortettedepartikler som anvendes i dyreffirstoff, samt måter for å senke kraftforbruket og forøke produksjons-hastigheten. Uheldigvis under mange situasjoner vil en forbed ring i partikkelbindingen oppnås på bekostning av forøket kraftforbruk og nedsatt produksjonshastighet eller vice-versa. For eksempel addetiver som er funnet å virke som smøremidler under pelletering eller ekstruderingstrinnene for å redusere kraftforbruket resulterer ofte i nedsatt adhesjon mellom partiklene som danner det endelige produkt.'

Det er for eksempel kjent at anvendelse av vegetabilske og animalske fett og oljer og mineraloljer , alene eller i.kombinasjon resulterer i en vesentlig nedsettelse av holbarheten for et volumfortettet dyrefér- produkt. For å være effektive, dvs. for å oppnå den nødvendige smøreeffekt tilstrekkelig til å redusere kraftbehovet og eller forøke produksjonen, må disse materialer generelt anvendes i betydelige mengder, eksempelvis 1 -.2 vekt % av 2 mengden. Imidlertid vil høye konsentrasjoner av fett eller olje tilsetninger generelt resultere i et produkt med .lav kohesjon. Ytteligere høye konsentrasjoner av fett eller olje i sluttproduktet er ofte uønsket for produktets endelige anvendelse. For eksempel vil høye nivåer av mineralolje i tillegg til å senke kvaliteten også gi det misfarving og lite velsmakende pellets. Talg er ikke velsmakende for drøvtyggere og i mange tilfeller vil overdrevet bruk resultere i oljefetedyr, så som svin og kyllinger hvor i kjøttet har en fet og utiltalende tekstur.

Av denne grunn kan det i forstoff til melkekuer, samt okser ikke anvendes for høye nivåer av. olje og talg. Ytteligere vil disse materialene, pga. deres høye viskositet, generelt gjøre det vanskelig å blande materialene, og de fastebestanddeler som skal fortettes. Selv om oljer lett lar seg blande er talg hårde ved rom-temperatur og krever varme for sammenblanding med forstoffet.

Addetiver har også blitt anvendt for å forbedre kohesjonen mellom partiklene som utgjør det fortettede produkt. Disse addetiver betegnes som bindemidler. Et vanlig anvendt bindemiddel for forstoff er eller rotteåte er molasse. Uheldigvis vil molasset når det anvendes som bindemiddel nedsette smøringen og produksjonen, hvilket resulterer i forhøyet kraftbehov og forøkede produksjons-omkostninger .

Andre materialer så som leire, mere spesielt attapulgitt og ben-tonitt, samt lignosulfonat.som erholdes som biprodukt ved cellu- lose fremstillinger er også aktive bindemidier, imidlertid tilveie bringer de kun liten smøreeffekt for de store material-mengder som skal fortettes. Generelt må slike materialer være til stedet i mengder på minst 1-2 vekt % av det totale forstoff og utgjør således en vesentlig andel, av det fortettede produkt, men bidrar lite med hensyn til forstoffets næringsverdi. F.eks. for en sats av to tonn forstoff vil dette utgjøre 10-20 kg

inért materiale som bidrar lite til dets næringsverdi. De fortettede næringsprodukter i henhold til oppfinnelsen, hvor i fintfordelte partikler eller korn er bundet direkte ved hjelp av trykk under pelleteringoperasjon må ikke sammenlignes med andre produkter som også fremstilt fra fintfordelte partikler, men hvor i partiklene holdes i en matrise av et bindemiddel, så som gelantin, slik som eksempelvis vist i U.S. patent nr 2. 593.577.

I henhold til foreliggende oppfinnelse er det tilveibrakt en fremgangsmåte for å fortette fintfordelte partikler ved hjelp av trykk til en ønsket form og som omfatter at et blandet formel blandes med en tilstrekkelig mengde av en tilsetningsblanding omfattende et fettsyresalt, et hvdroaenert linid oq en anionisk polymer og deretter forme den totale forumblanding til den ønskede form. Tilsetningsblandingen i henhold til oppfinnelsen forbedrer holdbarheten av det presformede produkt ved at den muliggjør at trykkformeopperasjonen. kan utføres ved betydelig høyere temperaturer og derved forbedre bindingen mellom forpar-tiklene , samt tilveiebringer smøreegenskaper som i betydelig, grad nedsetter kraftbehovet pr enhets utbytte av produktet. Produksjonshastighetene forøkes ved et konstant kraftforbruk. Tilsetningsmiddelet i henhold til oppfinnelsen omfatter.en blanding av et salt av en fettsyre, et hydrogenert lipid og en vann-oppløslig anionisk polymer. Kombinasjonen av tilsetningsbestand-delene tilfører det fintfordelte partikler som skal fortettes fysikalske egenskaper som tilveiebringer forbedrede smøre- og bindeegenskaper spesielt for dyreformaterialer. Disse formater-ialer er påtenkt anvendt konversiel dyreavel og er spesielt påtenkt for firbente dyr så som griser, sau, hest, kveg, kaniner etc. samt fjerfe så som ender,gjess, kalkun, kylling.etc.

En viktig faktor ved utnyttelse av tilsetningsblandingen ifølge oppfinnelsen er dens partikel-størrelse. Valg av passende par-tikelstørrelse tilveiebringer en mere effektiv fordeling av tilsetningsmiddelet i formaterialet.

Det er funnet at forbedringene som erholdes ved anvendelse av foreliggende tilsetningsmiddel blir mere signifikant når tilsetningsmiddelet har en partikelstørrelse som ikke er større en ca minus 25 mesh (U.S. Sieve Scale) og fortrinnsvis ikke mindre enn ca. minus 25 mesh. Selvom det ikke er noen kjent minimal partikel-størrelse vil en ytteligere reduksjon av partikelstørrelsen til vesentlig under minus 25 mesh resultere i en nedsatt effektivitet ~ og/eller nødveniggjøre anvendelse av en større mengde av materiale for å oppnå de ønskede resultater. På samme måte kan en forøk-ning av partikelstørrelsen forårsake tilsvarende problemer.

Saltene av vanlige fettsyrer som utgjør den ene bestanddel av foreliggende tilsetningsmiddel er monokafboksylsyresalter med den generelle formel

hvori R er en alifatisk hydrokarbongruppe inneholdende 1-30 karbonatomer og mere foretrukket 10-25 karbonatomer, X kan være natrium, kalium,kalsium, sink, jern, aluminum og n = 1-3

Fettsyresaltene som er egnet som bestanddeler i foreliggende oppfinnelse kan være av fettsyrer avledet fra de fleste vegetabilske oljer så som sojaolje, kokosnøttolje,saflorolje,maisolje o.l. Såper av disse fettsyrer er væsker som følge av deres lave hydrogenmetningsgrad og er umerkede smøremidler. Mange.av glys-eridemulgatorer så som sorbitanstearater, laurater, oleater o.l kan også anvendes. Overflateaktivemidler avledet fra glyserider, dikarboksylsyrer eller syntetiske fettsyrer så som natriumlauryl-sulfonat vil også være virksomme. Mest foretrukket er salter avledet fra fettsyrer funnet i dyretalg, bedre kjent som lut- eller talgsåpe. Talgsåpe, også kjent som høy titrerings såpe, er den som har det høyeste smeltepunkt av de virkelige såper. Dette skyld-es nøytralisering av høy konsentrerte stearin og palmetinsyrer med natrumioner til å gi et titreringsnivå på 41-43. Når denne såpe foreligger i endelig pulverform har såpen med høyt titreringsnivå et tørrstoff innhold på 92-96 %.

De hydrogenerte lipider innbefatter syntetiske sjokolader (herdede fett og oljer), margariner (hydrogenert maisolje) o.l. Tillegg kan hårde fettsyrer så som stearinsyre, hydrogenert palmi-trinsyre, hydrogenert oljesyre o.l. også være egnede. Mest foretrukket er hydrogenert talgglyserid (HTG), som er talg herd-et med hydrogenering av dobbelt bånn, som finnes i fettsyrer som inneholdes i talg. Dette tjener til å heve smeltepunktet ved metning av vær fettsyrekjede med hydrogen. HTG har en titreringsverdi på ca 58 og syre tall på 1.4. Syretallet er bestemt som antall mg kaliumhydroksyd som er nøytralisert av frie syrer i et gram lipid f.eks. 1,4 mg KOH nøytraliseres av 1 g HTG.

De fysikalske egenskaper på dette materialet er tilsvarende de for hård parafin. Syntetiske fettalkoholer, som ikke er lipider er gode erstatninger for HTG, spesielt når de inneholder flere enn 16 karbonatomer.

De vannoppløslige, anioniske polymerer som er best egnet er de de som tolererer en alkalisk ph, fortrinnsvis over 9. Disse innbefatter alkalimetalkarboksmetylcelluloser (CMC) så som dets natrumsalt, natrumxangtogenat, de fleste galaktomannaner så som locust bean gum, guar o.l. og alginater, carrageenaner o.l.-

En foretrukket anionisk polymer er polyakrylamid som er en anionisk polymer av akrylsyre-akrylamidharpiksfamilie. I henhold til oppfinnelsen er det mest fordelaktig å anvende et polyakrylamid som inneholder mindre enn 2 % fri akrylsyremonomer,hvilket er. krevet i henhold til United States Food and Drug Administration for å tilfredstille kvalitetskravene som addetiv for dyrefor. Imidlertid skulle disse polymerer være tilgjengelig for anvendelse i forstoff, kan polyakrylamider med høyere nivåer av fri akrylsyremonomer virke tilfredstillende i tilsetningsblandingen.

Andre foretrukne anioniske polymerer er karayagummi, også kjent som gum karaya, kadaya, katilo, etc. Karaya gummi er et par-asielt polysakarid inneholdende ca 8 % acetylgrupper og ca 37 % urionsyregrupper.

Når disse treaddetiv bestanddelerkompineres resulterer det i et produkt inneholdende en vann oppløsligfase (den anioniske polymer) en vann og oljeoppløslig fase (nemlig fettsyresalter) og en vannuoppløslig fase ( det hydrogenerte lipid). I en foretrukket

utførelsesform vil addetivblandingén innbefatte polyakrylamid og/eller gumkaraya, talg såpe og HTG. Både talg 'såpen og HTG vil smelte innen området for fortetningen eller pelleterings temperaturene som ligger i området 38-94°C, fortrinnsvis i området 55-82°C. Talgsåpen vil også hydrati.sere i nærvær av fuktighet. Alle disse trekk vil forårsake at tilsetningsblandingen forvæskes under driftsbetingelsene for volumfortetningen.

Ved siden av å være et utmerket smøremiddel vil talgsåpen og-så virke som emulgator mellom oppløsliggjort polyakrylamid og /eller gum karaya og det smeltede HTG.' Polyakrylamidet eller gum karaya virker som fortykningsmiddel.og stabelisator for addetiv ladningen og.forhindrer penetrering av addetivet inn i forstoffpartikelene.

I addetivblandingén vil HTG smelte og danne en ganske viskøs væske som virker til å forhindre for sterk fortynning eller ut-vaskning av den smørende film av fuktigheten. HTG forøker også varigheten av den smørende film på forstoffpartiklene.

Addetiv kombinasjonen av HTG og såpe tilveie bringer utmerket smøring ved normale fortetningsteperaturer som kan variere i området 38-94°C, mere fortrukket 54-82°C.

Som tidligere nevnt vil addetiv komponentene i henhold til foreliggende oppfinnelse tilveiebringe utmerkede smøre-egenskaper til dyrefor i eller i fravær av vandige systemer. Den egnede mengde av hver addetiv bestanddel er avhengig av sammensetningen og naturen av de enkelte spesielle forsystem som fortetes,temperatur, trykk o.l.

Generelt vil den totale mengde av addetiv ligge i området 0,01 - 0,2 vekt %,.mere foretrukket 0,05-0,1 vekt % av det totale formateriale. Større mengder kan også anvendes men det oppnås imidlertid ingen ytteligere fordeler ved dette.

Forholdene mellom fettsyresalt, hydrogenert lipid og anioniske polymer vil normalt ligge i forholdet 90:40:15 til 50:1:0,5, mere foretrukket i forholdet 88:20:5 til 75:5:1, uttrykt som vektdeler.

I en utførelses form bringes den anioniske polymer og HTG i kontakt med en uferdig, smeltet talg.såpebase. inneholdende 65% vann-fri såpe og 35% vann. Dette kan oppnås ved å blande en vandig-suspensjon av. smeltet HTG og den anioniske polymer. Den erholdte blanding tykner når polymeren partielt hydratiseres i vann. Deretter blir blandingen avkjølt,forstørkne, tørkes og males til den ønskede partikelstørrelse i henhold til standard såpe "fini-shing" fremgangsmåte.

Kombinering av addetivbestanddelene på denne måte utviser distin-kte fordeler fremfor tørblanding av hver bestanddel av følgende grunner: 1)Stratifisering og separering av bestandelene unngås, ,2) HTG smeltet sammen med talgsåpen resulterer i et produkt med et lavere smeltepunkt enn både HTG og talgsåpen, og 3) polymeren vil bli patielt hydratisert i den uferdige såpe hvilket fører til en raskere hydratisering i kondisjoneringskammeret i pellet-er ing sma skinen .

Grunleggende såpefremstillingsteknikk er en godtagbar fremgangsmåte ved fremstilling av såpe-HTG-polymerblandingen.■

Som det fremgår av den vedlagte figur fremstilles talgsåpe ved nøytralisering av talgfettsyrer ved hjelp av natrium hydroksyd. For å oppnå dette forsåpes flytende talg ,dvs.. splittes til dets enkelte bestanddeler nemlig glyserol og fettsyrer og glyserol fjernes ved vasking. Forsåpning av talg kan oppnås ved anvendelse av baser så som natrium og/eller kaliumhydroksyd. Etter fjernelse av glyserol nøytraliseres fettsyrene inntil salter av fettsyrene dannes. Den gjenværende oppløsning, betegnet som "kjelesåpe" får "modne" inntil dens temperatur faller til området 70-95°C og vanninnholdet når ca 32 vekt%. Fordi

forsåpning av talg og nøytralisering av fettsyrer alltid utfør-

es ved eller nær vannskokepunkt er "modning" av kjelesåpen nød-vendig for å sikre at nøytraliseringsreaksjonene er fulstendige og tillate at såpen avkjøles slik at den lettere kan håndteres.

Kjelesåpen pumpes deretter til blandetånker hvori den varme flytende såpe kan omrøres. Det er på dette punkt at tilsetning av de ytteligere bestanddeler så som karaya gum og HTG er mest velegnet. Tilsetning av bestanddelen til blandetankene tilveiebringer et homogent flytende produkt som kan tørkes og males uten separasjon i tør tilstand.

Den ferdig blandede såpe tørkes ved å belegge en film av kjelesåpen på en stor, vannavkjølt valse hvor den "fryses" og skrap-

es av i form av tynne bånd. Disse bånd føres gjennom en tørker så som en konveksjonstørker ved en temperatur på ca 76°C og den gjennværende fuktighet drives av fra såpen.

Den ovenfor beskrevne fremstillingsmetode muliggjør en partiel hydratisering av karaya gum i såpeoppløsningen hvilket resulterer i en raskere hydratisering av polymerbestandelen i kondisjoneringskammeret i en pelleteringsmølle.

En annen tørkemekanisme er også tilgjengelig i såpe - industrien

idet man istenfor å fryse såpen på en kald valse fører såpen i form av en film på en varm valse hvor fuktigheten drives av.

Den tørkede såpe skrapes av fra valsen og males , dette tørke-utstyr kalles "filmvalsetørkere".

Fortetning av forstoffmateriale omfatter generelt en forkondi-sjoneringsopperasjon hvori dyreforstoffpartiklene blandes med et vandigfortynningsmiddel. Partikelstørrelsen for dyreforpar-tiklene som er mest velegnet for fortetning vil variere av-

hengig av forskjellige faktorer, så som sammensetning, forstoff-type, driftbetingelse o.l. En egnet partikkelstørrelse for dyrefor kan variere fra 0.3 mm til 300 mesh, fortrinnsvis fra 0.3 mm til 100 mesh.

Anvendelse av et vandigfortynningsmiddel er en velegnet måte for

å tilveiebringe en effektiv og økomomisk fordeling av tilsetnings-

midlene i flytende form i hele systemet av pulverformigdyrefdr. Damp er.en utmerket måte for å fordele addetivblandingén. Damp tjener også for å aktivere tilsetningsmiddelblandingeri. ved opp-r løsning og utstrekker seg gjennom hele forstoffet. For en mest effektiv drift kan vanndampens temperatur ligge i området 100 - 150°C. Dampen tilføres inntil fuktighetsinnholdet av stoff-■ blandingen ligger i området 8-17 vekt %, fortrinnsvis 10-15 vekt % av den totale „forstoffblanding. De fuktede forstoff-partikeler blir deretter mekanisk presset .igjennom en dyse-åpning til å gi pellets som avkjøles og tørkes, fortrinnsvis ved hjelp av en luftstrøm. De erholdte pellets blir deretter pakket og lagret eller vidre forsendt.

Forkondisjonerings-operasjonen utføres mest velegnet for forstoffmaterialet og tilsetningsmidlene som på forhånd er sammenblandet. Det vil være åpenbart for fagmannen at denne operasjonen også kan oppnås ved å fortynne tilsetningsmaterialet og forstoffmaterialet separat og deretter blandes disse sammen, eller på hvilken som helst annen måte som måtte være passende.

Generelt vil i en standardpelleteringsoperasjon korugerte valser presse de fintfordelte partikeler igjennom en dyse åpning for å gi pellets. Under denne operasjonen kompakteres de fint fordelte forstoffpartikler og bringes til å gli gjennom dysen under trykk, hvilket fører til at betydelige friksjonskrefter virker på materialet. Innarbeidelse av" tilsetningsblandingen i henhold til oppfinnelsen i forstoffmaterialet vil i betydelig grad redusere disse friksjonskrefter. Dette forøker produksjonen av pellets og resulterer i holdbare pellets med høyere kvalitet.

Tilsetningsblandingen. ifølge oppfinnelsen kan underkastes komp-resjon enten i en lukket form eller ved passasjer gjenn-

om en dyse til å gi et kompaktert, pressformet produkt med en forhåndsbestemt konfigurasjon og vedheftende helhets-struktur. Slike fremgangsmåter innbefatter i tillegg til pelletering, brikettering,ekstrudering, kompresjonsforstøping o.l.

For å sikre at-kveget féres med en næringsrik, velbalangsert diet, er det vanlig praksis å fremstille pelletisert f6rmater-/iale fremstillet av en kombinasjon av pulverformigt granulert materiale inneholdende de ønskelige næringsverdier. En konversiel tilgjengelig og anvendt pelleteringsmølle drives på

følgende måte: granulert faststoff blandes i ca 5 min.i en'belteblander med en kapasitet på ca 900 kg. Det blandede faststoff overføres til en lagerbinge hvorfra de innføres i kondisjoneringskammeret og bringes i kontakt med damp ved et trykk på 4 kp/cm<2>30 sek. De blandede faststoffer som føres ut av kondisjoneringskammeret er ved en temperatur i området 37-77°C og har et fuktighetsinnhold på 10-15 vekt %. Det kondisjonerte forstoff, eller mesk, fores til stasjonære valser som presser mesken gjennom sirkulære, spinnedyseåpninger og sammenpresser faststoffene til pellets. Vanligvis er temperaturstigningen ved passasje gjennom dysen ca 11°C. Det pelletiserte materiale som forlater dysen blir deretter luftkjølt og tørket.

Generelle teknikker for pelletisering av dyrefér finnes i publik-asjonen "Pelleting Animal Feed", American Feed Manufacturers

Association, 1701 N.F.t. Meyer Drive, Arlington, Virginia 22209.

Pelletisert kvegfor underkastes ofte kraftig behandling under lagring, transport og fordeling. Følgelig bør pelletsene være tilstrekkelig, hårde og motstandsdyktige for å motstå en slik hård behandling uten desintegrering til uønsket finstoff, som ikke bibeholder den totale kombinasjon av næringsmidler og som ytteligere gjør det vanskelig for kveget å spise. En standard bestandighetsprøve er den så kalte "roterende boks" metode hvori en prøve på 500g av pellets,tromles i 16,5 min.

i en 30cm x 13cm rektangulær boks som roterer med 30 omdr./min om en enkelt tverrgående akse dvs. at aksen er perpendikulær til de større dimensjoner av boksen og er ført igjennom midt-punktet av boksen mellom aksen. Etter trumling fjernes<p>ell-etsene og føres gjennom en sikt med åpninger på ca 0,3mm for fraskylling av finstoff. Standardverdien PDI (Pekket Durability Index) erholdes ved hjelp av følgende formel:

Jo høyere PDI-verdi desto mere holdbare er det pelletiserte produkt .

De følgende eksempler illustrerer oppfinnelsen. Alle deler og prosenter er henholdsvis vektdeler eller vekt % hvis intet annet er angitt.

EKSEMPEL 1

To tonn 16 % naturproteinpellets ble malt vedoen møllehastighet innstilt på 3 omdreininger. :~på drif tsmekanismen og ved en kondisjoneringstemperatur på 87°C. De anvendte pellets hadde den følgende sammensetning:

Pelletsene ble fremstilt fra en 12,7 mm dyse og hadde en PDI på 9,12 eller 91,2 %. En identisk to tonns satspellets ble fremstilt men ved tilsetning av 0,05 vekt % av den følgende blanding :

1. 85% talgsåpeX

2. 13% "Glykon HTG" - hydrogenerte talgglyserider

.3. 1% "Polyhall 295<p>w™<XXX>" - polyakrylamid

x National Purity Soap an Chemical Co. Minneapolis, Minn.

xx Glyco Chemical Co., Greenwish, Conn.

xxxStein-Hall and Co., Louisville, Ky.

Møllehastighet og kondisjoneringstemperatur ble holdt identiske med de som vist i kontrollforsøket. En markant senkning i kraftforbruk ble erholdt som følge av tilsetning av smøremiddelet. Med denne tilsetningsblanding ble en reduksjon av kraftforbruket på.14 .% oppnådd. Resultatene fremgår av tabell 1.

EKSEMPEL 2

Tre to tonns satser av et kveg forstoff tilsvarende dé 16 % naturproteinpellets ifølge eksempel I ble pelletisert gjennom en 1,6 mm dyse i nærvær av de følgende tilsetninger: Sats I :2 tonn som kontroll(uten noen tilsetning) Sats 11:2 tonn med tilsetning av 1 kg 75 % talg såpe - 2 5 % HTG.

Sats 111:2 tonn med tilsetning av 1 kg 85 % talgsåpe,

13 % HTG og 1 % polyakrylamid

Sats 2 inneholdende HTG og talgsåpe muliggjorde at malin<g>en kunne skje 30 % hurtigere og 8°C høyere enn for kontrollsatsen I. Sats 3 tilsatt polyakrylamid, HTG, talgsåpe muliggjorde en driftstemperatur som lå 19°C over den for kontrollen. Male-hastigheten var 30 % raskere enn på kontrollen og PDI- verdien for sats 3 viste en markant forbedring ovenfor satsene 1 og 2. Resultatene fremgår av tabell 2.

EKSEMPEL 3

■ Tre satser hver av '2tonn av et forstoff med høyt mais innhold [4563"Hog Finisher." - (Indianapolis Farm Bureau)] ble pelletisert gjennom én 6 mm dyse i en 150 HK "California Pellet Mill"

(CPM). Forstoffet hadde den følgende sammensetning:

Sats 1, kontrollen, inneholdt ikke noe bindemiddeltilsetnings-middél. Sats 2 inneholdt 4 0 kg "masonex", et ligninsulfonat bas-erte bindemiddel. Sats 3 inneholdt 1 kg av en blanding bestående av 13 % HTG, 86 % talgsåpe og 1% polyakrylamid.

Resultatene vist i tabell 3 viser evnen av middelet i henhold til oppfinnelsen til å oppnå høyere pelleteringstemperatur høyere møllehastighet og lavere kraftforbruk og at det oppnås mere be-standige pellets.

EKSEMPEL. 4

2 tretonns satser av et kvegfor inneholdende % molasse ble pelletisert i en 55 hk "Simon-Baron" pelletiserings mølle til å gi 8 mm pellets. Sats 1, nemlig kontrollen, inneholdt ikke noe bindemideltilsetning men sats 2 inneholdt 1 kg av et til-setningsmidel med den følgende sammensetning:

82 deler talgsåpe

13 deler HTG

5 deler Karaya gummi

Kraftforbruk, møllehastighet og tilførselstemperatur ble målt og resultatene fremgår av tabell 4.

Som det fremgår av resultatene kan man ved anvendelse av middelet i henhold til oppfinnelsen utføre pelléteringen ved en høyere temperatur énn for kontrollen. I tillegg vil smøre-bindemiddel-tilsetningsmiddelet ifølge oppfinnelsen muliggjøre pelletering ved et lavere kraftforbruk. F6rstoff pelletert med addet.ivet hadde også en høyere kvalitet, hvilket fremgår av -en høyere PDI-verdi.

Claims

ti 1. Smøre-bindemiddeltilsetningsblanding for anvendelse i dyreforstoff karakterisert ved at den omfatter:

(a) et salt av en fettsyre, . (b) et hydrogenert lipid, og (c) en vannoppløslig anionisk polymer.
2. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert vedat dyreforet er påtenkt for firbente husdyr og fjærfe.
3. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at tilsetningsblandingen utgjør 0.01 - 0,2 vekt % av det totale forstoff.
4. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 3, karakterisert ved at tilsetningsmengden utgjør 0,05 - 0,1 vekt % av det totale forstoff.
5. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at fettsyresaltet har den følgende formel: (RCOO) X n hvori R er en alifatisk hydrokarbongruppe inneholdende 1-30 karbonatomer, X er natrium, kalium, kalsium, sink, jern, aluminum eller blandinger derav og n er 1-3.
6. Tilsetningsblanding ifølge krav 5, karakterisert ved at R inneholder 10 - 25 karbonatomer og X er natrium, kalium eller blandinger derav.
7. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 5, karakterisert ved at fettsyresaltet er såpeavledet fra en vegetabilskolje, et glyserid eller animalsk talg.
8. Tilsetningsmiddelblandig ifølge krav 7, karakterisert ved at fettsyrsaltet er talgsåpe.
9. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenerte lipid er avledet fra herdede fett eller oljer.
10. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 9, karakterisert ved at det hydrogenerte lipid er syntetiske sjokolader, margariner'eller hydrogenert talgglyserider.
11. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 10, karakterisert ved at det hydrogenerte lipid er hydrogenert talgglyserid.
12. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakt e risert ved at det hydrogenerte lipid er avledet fra stearinsyre, palmetinsyre eller oljesyre.
13. Tilsetningsmiddel ifølge krav 1, karakterisert ved at den. vannoppløslige anioniske polymer tollererer en alkalisk pH.
14. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 13, karakterisert ved at pH er over 9.
15. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 13,karakt erisert ved at den anioniske polymer er karboksymet-ylcellulose, gum karaya, santan, galgtomannaner, alginater eller karagener.
16. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 15, karakterisert ved at den anioniske polymer er et polyakrylamid .
17. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 15-, karakterisert ved at den anioniske polymer er gum karaya.
18. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det hydrogenerte lipid er erstattet med en fettalkohol med en karbonkjedelengde større enn 16.
19. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at det er fordelt i formaterialet ved hjelp av et vandigfortynningsmiddel.
20. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 19, karakterisert ved at vandige fortynningsmiddel er damp.
21. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakte-. risert ved at fettsyresaltet utgjør 90 - 5o vekt %, det hydrogenerte lipid 40 - 10 vekt % og den anioniske polymer 15.-0,5 vekt % av den totale tilsetningsmiddelblanding.
22. Tilsetningsmiddelblanding ifølge' krav 21, karakterisert ved at fettsyresaltet utgjør 88 -75 vekt %, det hydrogenerte lipid utgjør 20-5 vekt % og den anioniske polymer utgjør 5-1 vekt % av den totale tilsetningsmiddelblarid-, ingen.
23. Tilsetningsmiddelblanding ifølge krav 1, karakterisert ved at de har en partikkelstørrelse i området minus 25 mesh til minus 75 mesh (U.S. Sieve Scale).
24. Smøre-bindemiddeitilsetningsblanding for anvendelse ved trykkformning av firit-fordelt animalsk forstoff eller en par-tikkelstørrelse i området minus 25 - 75 mesh (U.S. Sieve Scale), omfatter en blanding av: (a) talgsåpe, (b) hydrogenerte talgglyserider og (c) polyakrylamid og/eller gum karaya, hvor tilsetningsmiddelblandingen utgjør 0.1 - 0.2 vekt % av den totale forstoffblanding og hvor forholdet (a):(b):(c) utgjør henholdsvis 90 -75 :20-10:15-l vektdeler.
25. Fremgangsmåte ved fortetning av et pulver formig, gran-ulærtdyreformateriale til en forhåndsbestemt, sammenhengende form- karakterisert ved at forstoffmateriale bringes i kontakt med en tilstrekkelig mengde av en smøre-bindemiddel-blanding omfattende en blanding av et fettsyresalt, et hydrogenert lipid og en vannoppløslig anioniske polymer og deretter trykkforme f6rmateriaie til den forhåndsbestemte form.
26. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at tilsetningsmiddelblandingen utgjør 0.01 - 0.2 vekt % av det totale formaterialet.
27. Fremgangsmåte ifølge krav 26, karakterisert ved at tilsetningsmiddelblandingen utgjør 0.05 - 0.1 vekt % av det totale formateriale.
28. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at fettsyresaltet er en såpe avledet fra en vegetabilsk olje, glyserid eller animalsk talg.
29. Fremgangsmåte ifølge krav 28, karakterisert ved at fettsyresaltet er en talgsåpe.
30. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at som det hydrogenerte lipid anvendes syntetiske sjokolader, margariner og hydrogenerte talgglyserider.
31. Fremgangsmåte ifølge krav 30, karakterisert ved at det hydrogenerte lipid er hydrogenert talgglyserid.
32. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at hydrogenderte lipid er avledet fra stearin-,palmitin-, eller oljesyrer.
33. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at den vannløslige anioniske polymer er tolerant for pH over 9.
34. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at som den anioniske polymer anvendes karboksymetylcellu-lose, gum karaya, santan, galaktomannaner, alginater og karagener.
35. Fremgangsmåte ifølge krav 34, karakterisert ved at den anioniske polymer er polyakrylamid.
36. Fremgangsmåte ifølge krav 34, karakterisert Ved at den anioniske polymer er gum karaya.
37. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at tilsetningsmiddelblandingen fordeles i forstoffmaterialet ved hjelp av et vandig fortynningsmiddel.
38. Fremgangsmåte ifølge krav 37, karakterisert ved at det vandige fortynningsmiddel er damp.
39. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at fuktighetsinnholdet i det totale formaterialet'før pressforming ligger i området 8-17 vekt %.
40. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert v e d at partikkelstørrelseh for tilsetningsmiddelblandingen ligger i området minus 25 mesh til minus 75 mesh (U.S. Sieve Scale).
41. Fremgangsmåte ifølge krav 25, karakterisert ved at den forhåndsbestemte form er en pellets.
42. Fremgangsmåte ved pelletisering av et oppdelt granulært dyreformateriale, karakterisert ved at f6r-materiale bringes i kontakt med en smøre-bindemiddeltilsetnings-blanding bestående av en blanding av (a) Talgsåpe, (b) Hydrogenerte talgglyserider, og (c) . Polyakrylamid og/eller gum karaya i nærvær av damp å pressforme det totale formaterialet til pellets , idet tilsetningsmiddelblandingen har en partikkelstørr-else i området minus 25 mesh til minus 75 mesh (U.S. Sieve Scale) og utgjør 0.1-0.2 vekt % av det totale f6rmaterialet og hvor forholdet (a):(b):(c) utgjør henholdsvis 90-75:20-10:15-1 vektdeler.