NO780545L - Vekt, saerlig personvekt. - Google Patents

Description

Vekt, særlig personvekt

Tradisjonelle personvekter eller også kjøkkenvekter for husholdningsbruk er vanligvis oppbygd som fjærvekter. Veieplattformen avbøyer ved belastning en vektarmbroanordning mot kraften fra en proporsjonalt deformert tilbakestillingsfjær hvis deformasjon - utgående fra nullstillingen - angis eller indikeres. For angivelse benytter man seg eksempelvis av en tannstang som avbøyes translatorisk i overensstemmelse med fjærdeformasjonen og som er i inngrep med et tanndrev. Dette bærer en skalaskive hvis relative stilling i forhold til et stasjonært merke er avlesbar. I stedet for en tilbakestillingsfjær"kan.man selvsagt også benytte en motvekt som avbøyes i overensstemmelse med belastningen.

Skalaskiven er f.eks. inndelt i intervaller på 0,5 kp. Ved mellomverdier må betrakteren interpolere, hvilket selvsagt er forbundet med usikkerheter. Man har derfor forsøkt å utføre interpolasjonen allerede i vekten og bare digitalt angi den nærmest veieresultatet liggende tallverdi, f.eks. i sprang på 0,5 kp..

Således er det i DT-OS 2 330 416 beskrevet en vekt

■ved hvilken skalaskiven bærer en kode av gjennomsiktige hhv. ugjennomsiktige områder som muliggjør hhv. sperrer belysningen av fototransistorer. Ved hjelp av fototransistorene styres da en lyssifferindikator, idet koden selvsagt er tilsvarende innrettet. Ved denne kjente vekt skjer det imidlertid ingen én-tydig angivelse når skiven blir stående midt mellom to koder, slik at det alt etter de valgte dimensjoner blir mer eller mindre overlatt til tilfeldighetene om koden står tilstrekkelig nøyaktig mellom lyskilde og fototransistor.

Vekten ifølge DT-OS 2 429 059 arbeider med motor-etterslepning og telling av motorakselomdreiningene, idet telleresultåtet angis digitalt på elektronisk måte. Denne løsning bortfaller for husholdningsvekter allerede av omkost-ningsgrunner.

En omformer for omforming av dét mekaniske veiesignal .'til et elektrisk, digitalt indikerbart signal er anordnet ved den fra FR-OS 7 324 097 kjente vekt som likeledes ville forår-sake utillatelig høye omkostninger for en baderomsvekt.

Vekten ifølge DT-OS 2 333 195 oppviser en kodeplate i stedet for skalaskiven, idet koden dannes ved hjelp av elektrisk ledende hhv. isolerende flateavsnitt. Etter stans av kodeskiven ved slutten av et veieforløp blir koden avfølt av et sett elektrisk ledende børster og deretter, etter elektro-optisk omforming ved hjelp av koplede glødelamper og fototransistorer, gjort synlig på en syv-segment-indikator. Til kodeskiven er det her tilordnet en låsesperre på en slik måte at denne bare kan innta bestemte preferansestillinger i hvilke koden er entydig avfølbar.. Denne løsning er imidlertid mindre egnet på grunn av den utillatelig høye tilbakevirkning på veiingen. Dersom man på den annen side valgte en låsekraft av så liten størrelse at tilbakevirkningen var neglisjerbar, ville den ikke være tilstrekkelig til å bringe skiven til referansesti11ingen.

Endelig er det fra DT-OS 2 349 764 kjent en vekt ved hvilken indikeringsusikkerheten er utelukket og det ikke skjer noen tilbakevirkning på veiesystemet. Her blir også en kodeplate eller kodetrommel med optisk kode avfølt, og kodebærerens posisjon i forhold til en hvilestilling blir digitalt angitt. Kodebæreren blir belyst ved hjelp av en eneste lyskilde, og til hvert segment i en flersifret syv-segment-indikator er det tilordnet en fiberoptisk lysleder som munner ut i vedkommende segment. Det er ikke sørget for noen låsing av kodebæreren, og denne følger altså proporsjonalt veiesystemets avbøyning. For å utelukke mellomstillin--ger ved den optiske avføling, er kodebæreren i tillegg forsynt med en hjelpekode i overensstemmelse med en ønsket sperrevirkning. Også hjelpekoden blir optisk avfølt og avgir, når kodebærerens posisjon ikke tillater en umiddelbar avlesning, et innstillingssignal for en etterslepningsregulator ved hjelp av hvilken lysledernes lysinnganger forskyves enten analogt eller med et trinn i- forhold til vekthuset og- kodebæreren til den nærmestliggende "låse"-stilling. En sådan innstillingsmotor betyr selvsagt ekstra omkostninger, og det er fare for at konstruksjonen ved kontinuerlig drift er følsom for forstyrrelser. Reguleringsmekanismen krever i hvert tilfelle en ekstra energikilde, og de fleksible, fiberoptiske lysledere byr på monteringstekniske vanskeligheter.

Med utgangspunkt i en vekt med de i innledningen til patentkrav 1 angitte kjennetegn, som også benyttes ved den sistnevnte, kjente konstruksjon, er formålet med oppfinnelsen med de enkleste og prismessig gunstigste midler å tilveiebringe en- pålitelig, optisk digitalt indikerende vekt som høyst trenger lyskilden for en spenningskilde som imidlertid kan være så liten at den kan være innbygget i vekthuset.

Ovennevnte formål oppnås med en vekt med'de i patentkrav 1 angitte, karakteriserende trekk. Fordelaktige utførel-. sesformer er angitt i underkravene, og disses betydning vil fremgå av forklaringen av utførelseseksemplene.

Løsningen ifølge oppfinnelsen går ut fra at digita-liseringen eller "interpolasjonen" kan utføres effekt- og tilbakevirkningsfritt ved hjelp av en låse-sperremekani-sme dersom koplingen med veiesystemet ikke utføres fast, men elastisk, dersom bare de mekanisme størrelser er korrekt avstemt til hverandre. På grunn av bortfall av den mekaniske friksjon oppfyller en magnetlåsesperre kravene til pålitelighet i det lange løp. Den optiske avføling av kodebæreren, som nå beveger seg bare i inkrementer, kan derfor skje på meget enkel måte da hele det øvrige optiske system kan forbli stasjonært. Da.dessuten kodebæreren alltid blir stående riktig, kan man velge lysledernes lysinnganger i hovedsaken like store som et kodetrinn og dermed utnytte den generelt begrensede plass op- • timalt. Endelig kan de plateformede lysledere fremstilles meget prisgunstig ved sprøytestøpning av kunststoff og danner kompakte, plassbesparende, lett monterbare stabler,, idet likevel ingen lysutgang trenger å være dekket av en annen plate og dermed den. maksimale kontrast, som på denne måte oppnås, også her muliggjør anvendelse, av bare en svak, i handelen vanlig lommelyktpære.

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere i.det følgende

i forbindelse med et antall utførelseseksempler under henvisning til tegningene, der fig. 1 i sterkt skjematisert form viser et grunnriss av en vekt ifølge oppfinnnelsen ved avtatt veieplattform, fig. 2 viser et snitt etter linjen 2 - 2 på fig.

.1, fig. 3 viser et snitt etter linjen 3 - 3 på fig. 1, fig. 4 viser et radialsnitt gjennom en bevegelig elementgruppe i en i forhold til fig.-.l - 3 modifisert utførelse, fig. 5 viser et del-grunnriss av elementgruppen ifølge fig. 4, fig. 6 viser- i perspektiv et utsnitt av det på fig. 4 og 5 benyttede -sperrestykke, hhv. et utsnitt i området VI på fig. 5, fig. 7 og 8 viser en tredje utførelse, av den bevegelige elementgruppe i delvis gjennomskåret sideriss hhv. i grunnriss i retning av pilen 8 på fig. 7, fig. 9 viser et delvis gjennomskårét sideriss av en fjerde utførelse av en bevegelig elementgruppe, og

fig. 10 viser i delvis gjennomskårét sideriss en femte utfø-relse av en bevegelig elementgruppe; fig. 11 viser et grunnriss i retning av pilen 11 på fig. 10 av et omkretsutsnitt av elementgruppen, fig. 12 viser perspektivisk det i den femte utførelse benyttede trykkstykke, fig. 13 viser perspektivisk et utsnitt ved omkretsen av en bevegelig elementgruppe i en sjette utfø-relsesform, fig. 14 viser et sterkt skjematisert og delvis gjennomskåret sideriss gjennom en innretning ifølge oppfinnelsen, ved hvilken bare de for oppfinnelsen vesentlige deler er tydeligere vist, fig. 15 viser et snitt gjennom innretningen etter linjen 15 - 15 på fig. 14, fig. 16 viser et delsnitt etter linjen 16 - 16 på fig. 14, fig. 17 - 20 viser detaljer ved magnetlåsesperren med for funksjonen vesentlige dimensjoner, fig. 21 og .22 viser i grunnriss hhv. i radialsnitt en andre utførelse av låsesperren, fig. 23 og 24 viser analogt med fig. 21 og 22 en tredje låsesperre, fig. 25 og 26 viser analogt med fig. 21 og 22 en fjerde utførelse av en låsesperre,

63 og 64, og fig. 68 og 69 viser en ytterligere lyskildeanordning i analog fremstilling med fig. 63 og 64; fig. 70 viser en modifikasjon av lysutgangsenden på fig. 68, fig. 71 og 72 viser analogt med fig. 63 og 64 en fjerde lyskildeanordning med en annen lyskilde, fig. 73 og 74 viser med fig. 71 og 72 analoge delfremstillinger av en modifisert lysinn-gangsende, fig.. 75 viser analogt med fig. 63 lysinngangsenden for en femte lyskildeanordning, fig. 76 og 77 viser i snitt etter linjene 76 - 76 hhv. 77 - 77 en lyskildeanordning for anvendelseseksemplet ifølge fig. 46 og 47, fig. 78 viser et perspektivisk delsnitt av en maske, for platene ifølge fig. 48 og 49, fig. 79 viser i lengdesnitt en vekt i en ytterligere utførelsesform, fig. 80 viser i grunnriss koplingsmekanismen for vekten ifølge fig. 79, fig. 81 og 82 viser hvile- hhv. belastningsposisjonen for tannstangdrivverket på fig. 80, og fig. 83 viser et aksialsnitt gjennom den dreiebevegelige kode- ■ bærer i denne utf ørelsesf orm-, fig. 84 viser i sideriss tilkop-lingen av måleelementet til veiepla.ttf ormen, fig. 85 viser et del-grunnriss' av kodebæreren, fig. 86 viser et grunnriss av de driftsviktige deler i vekten ifølge fig. 79, fig. 87 gjengir stabelskjemaet for indikatorinnretningens plateelementer, fig. 88 viser et del-perspektivriss av vektens indikatorkjernedel,

fig. 89 viser et sterkt forstørret'grunnriss av magnetlåse-innretningen, fig. 90 og 91 viser lyskildeanordningen i vertikal- hhv. horisontalsnitt, fig. 92 viser koplingsskjemaet for lyskilden, fig.-93 viser tareringsbryteren, fig. 94 viser energikilden i dennes anbringelse i huset i snitt, og fig. 95 viser i snitt befestigelsen av indikatorenheten i vekthuset. Samtlige av figurene 79 - 95. tilhører det siste utførelses-eksempel.

Vekten ifølge fig. 1, 2 og 3 omfatter en veieplattform 100 med skålliknende, ved sidene nedbøyde sideplater 102 som griper teleskopisk over de fra en bunndel 104 oppbøyde sidevegger 106. Med plattformen er det forbundet fire nedad-ragende peler eller tapper 108 som ved hjelp av knivlagre 110 virker på vektarmer 112. Vektarmene 112 kan vippe om lager-punkter (knivlagre 114) og deformerer derved tilbakestillings-fjæren 116 inntil plattformen, vektarmanordningen og fjæren fig. 27 og 28 viser analogt med fig. 21 og 22 en femte utfø-relse av en magnetlåsesperre.. fig. 2-9 og 30 viser analogt med fig. 21.og 22 en sjette utførelse av en magnetlåsesperre, og fig. 31 og 32 viser i snitt hhv. i grunnriss en syvende utfø-relse av magnetlåsesperren; fig. 33 og 34 viser modifikasjoner av låsesperren ifølge oppfinnelsen, fig. 35 viser et diagram i hvilket det på kodebæreren virkende dreiemoment i avhengighet av avbøyningen er inntegnet, fig. 36 viser et fullstendig

grunnriss av det bevegelige organ på fig. 6, fig. 37 viser et

plateelement av en første type i perspektiv, fig. 38 viser et grunnriss av et plateelement av en andre type, fig. 39 viser en perspektivisk fremstilling av en komplett platestabel med et kodeutsnitt og en lyskilde, fig. 40 og 41 viser i frontriss hhv. grunnriss en første utførelse av en flersifret indikator, fig. 42 og 43 viser i grunnriss to plateelemter i anordningen ifølge fig. 40 og 41, fig. 44 og 45 viser med fig. 42 og 43 analoge fremstillinger av to tilsvarende plateelementer fra fig. 46 og 47 som viser en andre utførelse av. en flersifret indikator i en med fig. 40 og 41 analog fremstilling, og fig.

48 viser en videreutvikling av plateelementet ifølge fig. 37; fig. 49 viser en delfremstilling av plateelementet på fig. 48 i modifisert utførelse, fig. 50 - 52 viser i grunnriss, sideriss hhv. frontriss et kombinert plateelement for angivelse av et bestemt siffer, fig. 53 viser et plateelement med integrert komma-angivelse, fig. 54 - 56 viser i snitt lysutgangene ved modifiserte utførelsesformer av plateelementene loddrett på lysstrømretningen, fig. 57 viser et lengdesnitt gjennom en liknende vekt som på fig. 2, men imidlertid i større målestokk og delvis bortbrutt, fig. 58 viser et snitt etter linjen 58 - 58 på fig. 57, fig. 59 viser sterkt skjematisert en del av en vekt i grunnriss, fig. 60 viser et snitt etter linjen 60 - 60 på fig. 59, fig. 61 viser et snitt etter linjen 61 - 61 på fig. 60, fig. 62 viser et snitt etter linjen 62 - 62 på fig. 60, fig. 63 og .64 viser en første lyskildeanordning i sideriss hhv. i aksialsnitt, fig. 65 og 66 viser i sterkt skjematisert sideriss hhv. grunnriss en lyskildeanordning for indikatorinn-retningen ifølge fig. 46 og 47, fig.- 67 viser analogt med fig. 64 en modifisert utførelse av enden av lysomformeren på fig.

igjen inntar en stabil likevektsstilling.

Avbøyningene av vektarmer^ 112 sammenkoples med hverandre, slik at de i fellesskap kan virke på fjæren. For . dette formål er det tilnærmet parallelt med bunndelens 104 støtte- eller underlagsflate 120 anordnet en travers 118 som er leddforbundet med begge vektarmer~ved 122 hhv. 124. På en fra traversen 118 utbøyd knast eller hake 126 er fjæren 116 påhektet. Fjærens andre ende er sammenkoplet med en juster-knapp på en måte som skal beskrives senere.

De parallelt med vektens underlagsflate inntreffende avbøyninger av traversen 118 blir omformet til en dreiebeve-gelse av en pinjong eller et-tanndrev 128. For dette formål er det i inngrep med tanndrevet 128 anordnet en tannstang 130 som imidlertid ikke er fast sammenkoplet med traversen, men via to trykkfjærer 132, 134. Trykkfjæren 132 er på den ene side forbundet med tannstangen 130 og på den annen side med et øye 136 som på samme måte som et øye 138 er utbøyd fra traversen 118. Trykkfjæren 134 er likeledes innspent mellom tannstangen 130 og øyet 138. I øyet er det lagret en førings-stang 140 på hvilken tannstangen er anbragt.

Den så langt beskrevne konstruksjon benytter man også, i det minste i ekvivalent form, ved konvensjonelle, analogt indikerende vekter, særlig baderomsvekter. I stedet for den ellers dreiefast med tanndrevet sammenkoplede skalaskive benyttes imidlertid nå den i det etterfølgende beskrevne konstruksjon: Tanndrevet 128 er fastkilt på en omhyggelig lagret hovedaksel 148. Lageranordningen omfatter et radial/aksial-kulelager 150 nær den øvre hovedakselende og et radialglide- lager 152 like under tanndrevet 128. Det vil innses at traversen 118 oppviser et langhull-liknende utsnitt gjennom hvilket akselen rager ned i lageret. Over lageret 150 er det på hovedakselen 148 dreiefast anbragt en plate eller tallerken 154 fra hvis omkrets det koaksialt med hovedakselens 148 akse på sylindermantel-likende måte rager fritt nedover et sperrestykke 156 og en kodes trimmel 158..

Glidelageret 152 er innsatt i bunndelens 104 bunn, mens lageret 150 er anordnet i en understøttelse 160 som på forutbestemt måte er innrettet med bunndelen 104, slik som antydet ved 162.

Sperrestykket er her en bløtjern-bladstrimmel som

er blitt avkappet av en forrådsrull og ved hjelp av et spennklammer 164 er opptrukket på tallerkenens 154 akseparallelle flens 166. Til bløtjernssperrestykket er det tilordnet .en permanentmagnetkrets 168 som med to polstykker er slik avstemt og innrettet i forhold til sperrestykket at byggegrupper bestående av hovedaksel 148, tallerken 154, sperrestykke 156

og kodestrimmel 158 inkrementvis av magnetkretsen sperres på kraft-slutténde.^ måte i foretrukne stillinger (heretter kalt preferansestillinger). Da det ifølge oppfinnelsen er nødvendig med en tilpasning av magnetkraft og karakterikk for fjærene 132, 134, mens disse byggedeler imidlertid alltid vil være beheftet med ikke ubetydelige toleranser, kan man gjøre fjær-kraften og/eller magnetkraften innstillbar innenfor visse grenser. Når det gjelder fjærene, er dette lettvint for en fagmann. For magnetkretsen kan man ved forskyvning av magneten endre den kraftbestemmende luftspalte. Midlene for forskyvning av magneten i radialretning i forhold til akselens 148 akse er her ikke vist, likeså lite som midlene for en eventuell nød-vendig omkretsforskyvning. I aksialretning trenger ikke magnetkretsen å justeres. Magnetkretsen er fast anbragt på en sokkel 170 som på sin side på formsluttende måte er opptatt i. bunnen av bunndelen 104. På sokkelen 170 er det også anordnet en radialt rettet bladfjær 172 som tjener som anslag for en

knast 174 eller lignende og på myk måte oppfanger tallerkenen

ved oversvingninger og ved oppnåelse av fullastutslaget.

Innenfor det av kodestrimmelen 158 omsluttede, sylindriske rom er det anordnet en lyskilde - her en såkalt sofittenlampe eller skalabelysningslampe 176 - med en parabolsk reflektor 178. Lyskildens lysstråler, som forløper i hovedsaken parallelt med den gjennom vektens symmetriplan for-løpende radius av kodestrimmelen 158, treffer lysinngangsflåtene 180 av en av gjennomsiktig kunststoff sprøytestøpt lys-tverrsnittsomformer 182, og ved hjelp av dennes forgreninger 184 treffer lysstrålene kodestrimmelen gjennom åpningene i en maske 186. Koden på kodestrimmelen lar enten lyset slippe gjennom/slik at det faller på lysinngangsflåtene av flate, plane segmentindikator-lysledere 188, eller den avskjermer lysinngangsf låtene mot lyset. Lyslederne 188 oppviser total-, reflekterende kanter 190 og også totalreflekterende prismeflater 194 som avbøyer lyset 90° ut av plateplanet og oppover på en indikatorplate 192, idet syv over hverandre stablede lyslederplater danner et siffer. Den første sifferplass trenger bare å skille mellom "0" og "1" (måleområde 120 kp) og trenger derfor bare to lyslederplater 188.

Elementene bestående av lyslederplater 188, maske 186,. lysomformer 182, reflektor 178 og lampe 176 er forhåndsmontert på en felles bærer 196 som ved 198 er innklemt i bunndelens 104 bunn og ved hjelp av en justerskrue 199 og en trykk-fjær 200 er aksialt justerbar i forhold til hovedakselen 148, dvs. er innstillbar på kodestrimmelens 158 høydestilling på en slik måte at en respektiv åpning av masken står innrettet med et kodebånd for et respektivt segment av et siffer.

Tilførselsspenningen for glødelampen 176 tas fra fire i handelen vanlige monoceller eller tørrelementer 202 som' ér anbragt i et nedenfra ved hjelp av et avtagbart deksel 204 tilgjengelig kammer som er utformet i bunndelene 104. Til-førselen til glødelampen skjer på den ene side over gods, og på den annen side over en bryter 206 som lukkes ved belastning av plattformen 100 med i det minste den minste vekt som skal indikeres, slik at glødelampen belaster tørrelementene bare ved et veieforløp. Tilførselsledningene er her ikke vist i detalj, idet de av en fagmann uten videre kan utformes og anbringes på fornuftig måte.

Da således lampen 176 ikke brenner i ubelastet til-stand av vekten, skjér heller ingen angivelse av nullstillingen på' indikatorplaten. Plattformen 100.oppviser derfor et siktvindu 210 gjennom hvilket man betrakter platen eller tallerkenen 154. Denne bærer en markeringsstrek 209 som.- når kodeplaten står i nullstilling - flukter med et stasjonært merke 211. Justeringen skjer ved hjelp av en innstillings-knapp 212 hvis dreining endrer forspenningen av fjæren 116.

Kodestrimmelen 158 er her fastklemt ved hjelp av sperrestykket 156. Det vil innses at kodene alltid må stå innrettet med maskens 186 åpninger og lysledernes 188 lysinnganger når låsesperren stopper dreiningen av hovedaksélen og alle de med denne forbundne deler. Man kan derfor enten inn-rette sperrestykket direkte med kodes trimmelen ved formonte-rihgen av byggegruppén, eller også anordne magnetkretsen for-skyvbar i omkretsretningen.

Alternativt til den anordning for nulltarering som her er valgt, kunne man anordne en ytterligere, med bryteren 206 parallellkoplet bryter som bare lukkes ved betjening av knappen 212.

For også å kunne utskifte glødelampen, kan man eventuelt, på liknende måte som for tørrelementene 202, gjøre denne tilgjengelig fra undersiden eller også anbringe lampen i et separat lampehus.

For å redusere de trege masser som skal dreies, er endelig tallerkenen 154 - slik som antydet på fig. 1 - fortrinnsvis redusert til et fåtall eiker 214 med en omkretsring 216.

Fig. 4-6 viser en modifisert utførelse av den bevegelige kodebærer. Hovedaksélen 220 er sammen med kulelager-innerringen 222, en forsterkningsflens 224, eikene 226 og ytterringen 228'fremstilt i ett stykke ved.sprøytestøpning av en sinktrykkgodslegering eller også av kunststoff. Det gjennomsiktige, ved påtrykking eller overtrekking delvis ugjennomsiktig anordnede kodebånd 230 er ved hjelp av det myk-magnetiske sperrestykke 232 opptrukket på ytterringen. Sperrestykket kan være et ved en prege- eller pressemetode fremstilt, avkappet strimmelstykke. Man kan imidlertid også anvende en i ett stykke fremstilt, elastisk polymer med innlagrede, mag-netiserbare partikler.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 7 og 8 er det på den massive hovedaksel 240 påflenset en utstanset eller presset lettmetall-tallerken 242. Ved tallerkenomkretsen er anordnet et antall - her fem - steg 244 som ikke er ombøybare, men avstivet ved hjelp av riller eller renner 246. Disses nedad vendende overflate tjener som posisjoneringsanslag for kodebåndet 248 som også her er fastspent ved hjelp av det mykmag-netiske sperrestykke 250. Sperrestykket er en skruelinje-viklet tråd hvis ender nær fullutslagsstillingen oppviser til-bøyde haker som på enkel måte er innhektet i hverandre. Hovedaksélen 240 kan være sintret eller presset ved kaldfly-ting av en jernlegering, eller den kan også dannes av en kunststoff -sprøytedel . Fig. 9 viser en ytterligere mulighet for rasjonell fremstilling av den bevegelige kodebærer. Det er her anordnet en i ett stykke fremstilt kunststoffsprøytedel som omfatter hovedaksel 260, løpering 262, tallerken 264 med forsterknings-eiker 266 og kodeplate 268. Dersom man benytter gjennomsiktig materiale, kan -man - slik som vist - danne de gjennomsiktige områder av koden ved hjelp av utsparinger 270. Alternativt kan man benytte et.glassklart kunststoff og påtrykke de ugjennomsiktige områder eller påtrykke disse i form av en folie, ellér også under trykk og varme overføre disse fra et bære-■ materiale. Sperrestykket er her dannet på liknende måte som på fig. 1-3. Man kan imidlertid også, særlig når det likevel benyttes et trykkeforløp, påtrykke bærestykket 272 eller under trykk og varme overføre dette fra et bæremateriale sammen med de ugjennomsiktige områder. Fig. 10 - 12 viser en variant ved hvilken tallerkenen 208 og sperrestykket 282 er utstanset, presset eller bøyd i ett stykke av et mykmagnetisk platemateriale, og deretter på nytt utstanset i området for sperrestykkets utsparinger. Kodebåndet 284 blir ved hjelp av en fjærring 286 presset innenfra mot den sperrestykkedannende omkretsflens. Da denne omkretsflens ikke kan avbøyes skarpkantet, må en entydig aksial plassering for kodebåndet bevirkes på annen måte. For dette formål oppviser tallerkenen 280 f.eks. fem radialt utad av-smalnende og frem til omkretsflensen ragende utsparinger 288

i hvilke det fra undersiden innsettes trykkstykker 290 i det utvidede område av utsparingene. Trykkstykkene oppviser en svalehaleføring 292 som er komplementært dimensjonert til den innsnevrede utsparing 288, og videre en radialt utadragende

knast 294 som på sin underside danner en anleggsflate for kodebåndet. Avlåsingene1 296 gir rom for bøyningsradien mellom tallerken 280 og sperrestykke 282. En tapp 298 griper også gjennom en komplementær uttagning 300 i kodebåndet, og

et indre omkretsspor 302 holder på plass fjærringen 286. Trykkstykkene 290 er fortrinnsvis kunststoffsprøytedeler.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 13 er kodebåndet og sperrestykket utformet i ett stykke, f.eks. som en polyester-folie 304 med påtrykket kode og sperrestykke (bløtjernspigment). Folien 304 oppviser utsparinger 306 - for eksempel seks - hvis form og størrelse er komplementær til ikke ombøyde fingre 308 på tallerkenen 310 som på sin side består av lettmetall-plate. Fingrene 308 holder på plass folien 304 aksialt og i omkretsretningen. Radialt blir folien utenfra presset mot' tallerkenens 310 omkretsflens 314 ved hjelp, av en spennring 312.

Ytterligere detaljer ved låsesperren skal beskrives i det følgende under henvisning til fig..14 - 36.

Det tas her utgangspunkt i en personvekt med et fullt Utslag ved 100 kp. Ved belastning avbøyer veieplaten (ikke vist) et stangliknende måleorgan 1032 mot kraften fra en ikke vist tilbakestillingsfjær, slik at avbøyningen blir proporsjo-nal med belastningen. Måleorganets 1032 avbøyning blir på senere beskrevet måte overført til et tanndrev 1034 som er påkilt ved den nedre ende av en aksel 1036 . Den ved hjelp av. et kulelager 1038 understøttede aksel 1036 bærer en som sylindermantel utformet kodeplate 1030. Kodemønsteret 1040 er antydet til venstre på fig. 14. Dette består av gjennomsik-. tige områder 1042 og ugjennomsiktige områder 1044 som alt etter platens innstilling sperrer hhv. slipper gjennom lyset fra en lyskilde 1046. Ved hjelp av en lyslederanordning 1048 blir lyset deretter dekodet og opplyser i overensstemmelse med koden ett eller flere sifre på en syv-segment-indikator 1050.. Lyskilden 1046, lyslederne 1048 og indikatoren 1050 skal beskrives nærmere nedenfor.

Kodeplaten 1030 er her en plastfolie som er påspent på en bærer 1052. Det antas at tanndrevet 1034 ved fullast gjennomløper en hel omdreining på 360° og at indikeringsinter-polasjonen utføres mellom vekter som adskiller seg med 0,5 kp, hvilket betyr at indikeringsfeilen maksimalt beløper seg til 250 p.

I overensstemmelse med dette skal kodeplaten kunne innta 100:0,5 diskrete eller adskilte stillinger, slik at sperremekanismens låsetrinn beløper seg på 1,8°. På grunn av denne lille vinkel vil man anordne låsesperren på en størst mulig diameter, eksempelvis ved en diameter på. 15 cm. Vinkelen

■tilsvarer da i buemål en strekning på ca. 2,5 mm. Før det gås nærmere inn på mulighetene for hvordan låsesperren kan utformes, skal.imidlertid først overføringen av måleorganets 1032 bevegelse til•tanndrevet 1034 forklares.

Måleorganet 1032 bærer på glidebevegelig måte et tannstangavsnitt 1054 hvis fortanning. er i mest mulig klarings-fritt inngrep med tanndrevet 1034. Tannstangavsnittets 1054 hvilestilling bestemmes av to trykkfjærer 1056, 1058 som på den ene side understøttes mot organet 1032 og på den annen side mot tannstangavsnittet 1054. Eventuelt kunne man også benytte en eneste, til begge déler festet fjær. Forspenningen av begge trykkfjærer 1056, 1058 er meget liten.

Dersom nå vekten blir plutselig belastet, blir det på grunn av elastisiteten av veiesystemets ikke viste tilbakestillingsfjær aktivert et svingningsdyktig, dempet system som føret til en pendling av måleorganet 1032 om endestillingen, idet disse pendelsvingninger forsinket av fjærene 1056, 1058 også overføres til tannstangavsnittet 1054. Magnetlåsesperren virker nå på senere beskrevet måte tilbake på tanndrevet 1034 og søker å fastholde dette i hvile- eller- låsestillingene. Låsestillingene svarer her selvsagt til sådanne relative posi-sjoner av kodeplate 1030 og lysledere 1048 at disse på entydig måte ligger overfor enten ugjennomsiktige eller gjennomsiktige områder av kodeplaten, men ikke ligger overfor en grenselinje

mellom begge.

Fjærene 1056, 1058 - eller et ekvivalent elastisk system - er nå med hensyn til sin kraft-vei-karakteristikk dimensjonert slik at de gir etter innenfor et inkrement som skal interpoleres, slik at tanndrevet kan innstille seg på en låsestilling, men imidlertid hindrer sperring ved en. foran-eller bakenforliggende låsestilling. Innenfor innstillings-inkrementet kunne man også sørge for en løs gange mellom tannstangavsnitt 1054 og måleorgan 1032, begrenset ved hjelp av anslag. Indikeringsresultatet ville imidlertid da bli bestemt av fra hvilken side kodeplaten til slutt kommer til hvile ved innpendlingen, hvorved det ville oppstå en unngåelig feil-fdrstørrelse. Forholdene skal forklares i detalj under henvisning til fig. 35.

Fig. 16 viser at oversvingningen ved innpendlingen hensiktsmessig avbremses elastisk når bæreren 1052 vil svinge mer enn 360°. En anslagsfjær, her en bladfjær 1060, er stasjonært innklemt i en holder 1062 over bæreren 1052. En knast 1066 slår an mot denne fjær.

Dersom man for det første neglisjerer innflytelsen

av denne ytterligere forstyrrelse, foreligger det fremdeles to koplede, svingningsdyktige systemer, nemlig for det første veiemekanismen med tilbakestillingsfjær som elastisitet og -

i hovedsaken - den person som skal veies, som masse, og for det andre indikatorsystemet med fjærene 1056, 1058, og. bæreren 1052 og de med denne forbundne deler 1030, 1034 og 1054 som dreiependel.. For at indikatorsystemet ikke skal komme vesentlige langsommere til hvile enn veiesystemet, som er temmelig sterkt dempet, er det av betydning å gjøre det på grunn av låsesperren innførte, ytterligere treghetsmoment så lite som mu1i g.

Sammenfatningsvis gjelder altså følgende krav til låsesperren: Den skal bare omfatte små bevegede masser, dens til-bakestillingskraft skal være bestembar innenfor visse toleranse-grenser, dens byggedimensjoner må være små, den må innenfor snevre toleranser kunne innrettes med koden, og ikke minst må dens fremstillingsomkostninger være små.

Utførelsesformer som er frembragt under hensyntagen til disse krav, skal beskrives i det følgende.

Fig. 17 - 20 viser den i vekten ifølge fig. 14-16 benyttede anordning. ,Den sperringsbevirkende permanentmagnetkrets • (her- og i det etterfølgende betegnet som "sperrer") sam-virker med en stigeliknende utformet bløtjernsring som her og i det etterfølgende betegnes som "sperrestykke". Den sperrestykkedannende ring er ved hjelp av et spennklammer 1064 fastspent på bæreren 1052 og fastholder samtidig kodeplaten 1030. Innrettingen kan foretas tilstrekkelig nøyaktig ved monteringen ved hjelp av optiske hjelpemidler..

Sperreren omfatter en parallell ep iped f ormet permanentmagnet 1070 som er magnetisert i retning av sin tykkelse d.

To polstykker 1072 av bløtjern tjener til å konsentrere magnet-fluksen til luftspalten a som må være til stede mellom de mot sperrestykket 10 76 vendende kanter av polstykkene 1072 for at kodeplaten skal kunne dreies uhindret. Hvert polstykke 10 72 er en blikkplate med en tykkelse s, slik at avstanden p fra polstykkmidte til polstykkmidte beløper seg til d+s.

Det på fig. 17 i horisontalsnitt, på fig. 18 i vertikalsnitt og på fig. 19 i sideriss viste sperrestykke med stige-formet utforming oppviser trinn eller sprosser 1080 med en bredde s og med en senteravstand p, samt langsgående vanger eller bjelker 1082 med en bredde b som er minst lik s/2. Den totale bredde h av "stigen" er hensiktsmessig større enn polstykkenes dimensjon m i området for luftspalten a, for at magnetkretsen - med utgangspunkt fra polstykkenes 1072 kanter -

i mindre grad skal' lukke seg over bjelkene 1082, men snarere over sprossene 1080 og først deretter over bjelkene.

Fig. 17 viser en låsestilling med minimal total-luftspalte lik 2a, mens fig. 20 viser en ubalansetilstand i hvilken størrelsen av den virksomme luftspalte er antydet med helt opptrukne hhv. strektegnede linjer. Jo kortere luftspalten er, jo større er tiltrekningskraften. I overensstemmelse med dette vil det skje en relativbevegelse i retning av pilen 1084. Sannsynligheten for at kodeplaten hhv. sperrestykket skal bli stående nøyaktig "på midten" i en posisjon med labil likevekt, er meget liten, da ved den minimale friksjon i'indikatorsystemet allerede den minste vibrasjon er tilstrekke lig til å ødelegge den labile likevekt og la sperrestykket vippe til en stabil likevekt.

Ifølge fig. 21 og 22 er sperrestykket en i seg selv lukket skruefjær 1090 med rundt eller (ikke vist) firkantet tverrsnitt, hvilken fjær er viklet med en stigning y = s+d av en tråd med tykkelse s. Ved rundt tverrsnitt har polstykkene 1092 sirkelbueformet utskårne fluksutløpskanter.

Ved utførelsesformen ifølge fig. 23 og 24 er sperreren utformet slik som i det første utførelseseksempel. Sperrestykket er her et bølget, eventuelt siksakbølget blikkplate-bånd 1100, idet også her de innbyrdes tilsvarende dimensjoner er angitt i figurene. Et slikt bånd kan fremstilles kontinuerlig ved kaldpressing.

Utførelsesformen ifølge fig. 25 og 26 omfatter en preget eller utstanset bløtjernstrimmel 1100' med mot polstykkene vendende fremspring 110 2. Bredden h' trenger her bare å være nøyaktig så stor som bredden av polstykkene 1072'. De øvrige relevante dimensjoner er angitt i figurene.

Når det benyttes en kode ved hvilken det mellom alle gjennomsiktige områder 1042 gjenstår ugjennomsiktige områder 1044, kan man utstanse kodeplaten sammen.med sperrestykket i ett stykke av en bløtjernsplate 1112. Denne utførelsesform er vist på fig. 27 og 28 hvor det sperrestykkedannende båndavsnitt 1110 er utformet i overensstemmelse med fig. 17 - 20. Anordningen av sperreren 1114 fremgår av fig. 28. Når utstansingen ikke er tilstrekkelig nøyaktig, kan man også benytte en etse-metode.

Av prinsipielt liknende utførelse er utførelsesfor-men ifølge fig. 29 og 30. Kodeplaten 1120 er her oppbygget av en gjennomsiktig kunststoffbærer og påtrykket kode 1122, og også bærestykket 1124 er anbragt ved en trykkemetode og består av et magnetiserbart pigmentsjikt. Trykkingen skjer hensiktsmessig fra en polyesterbærer under innvirkning av varme, idet koden 1122 og sperrestykket 1124 trykkes samtidig. Sperrerens 1126 posisjon er antydet på. fig. 30.

Ved alle utførelsesformer må man passe på at permanentmagneten ikke avmagnetiseres på grunn av ytre felter, hvorfor man benytter et materiale med høy koersitivkraft, f.eks. på bariumferritbasis. Derimot må sperrestykket alltid straks utlade seg selv såsnart det trekkes ut av sperrerens virkefelt. Dette kan oppnås ved tilsvarende valg av materiale (lav koersitivkraft) og av lengde-tverrsnitt-forholdet.

Ved utførelsesformene ifølge.fig. 17 - 26 ble sperrestykket fremstilt som separat byggedel som riktignok lett kan innrettes med koden. Det er da fordelaktig med rasjonell fremstilling ved en kontinuerlig, sponløs bearbeidelsesmetode.

Fremstillingen av byggedelene ifølge fig. 27 - 30 er diskontinuerlig. Derfor bortfaller imidlertid nødvendigheten av innrettingen som ér gitt ved trykkemønsteret.

Endelig er det også mulig å utforme sperrestykket i. ett stykke med bæreren 1052. Eksempler er vist på fig. 31 og 32 hvor sperrestykket er utstanset i form av tenner 1132 ved bærerens 1130 omkrets. Tennene 1132 blir da for eksempel rettvinklet ombøyd og danner motlager for kodeplaten 1134 som innenfra presses mot motlageret ved hjelp av for eksempel en fjærring 1136. De relative dimensjoner av spérrestykketennene 1132 og sperrerene 1138 svarer til dimensjonene i de foregående eksempler. Alternativt kan man fremstille bærer, sperrestykke og kodeplate samlet 1 ett stykke, f.eks. av mykmagnetisk plate-materialey og utstanse eller utetse kodeåpningene fra omkretsen.

Det vil innses at sperrestykket ved kinematisk rever-sering også kunne være stasjonært anordnet, mens sperreren med kodeplaten er bevegelig. Denne trenger på sin side ikke ubetinget å utføre en rotasjonsbevegelse, men kan i andre anvendelsestilfeller også beveges helt.ut translatorisk. Videre kan avstanden mellom polstyreplatene også beløpe seg til et multi-plum av sperrestykkedelingen.

I mange tilfeller vil det være fordelaktig, eller også nødvendig, ikke å belaste lagringen av det med sperrestykket forbundne organ på grunn av magnetkreftene, 'og/eller å hindre en deformasjon av sperrestykket på grunn av magnetkreftene. Fig.. 33 viser skjematisk en anordning med. to innbyrdes diametralt motstående sperrere 1140, 1140' som innvirker sym-metrisk på et sperrestykke 1142, og hvor dettes lagre (ikke vist) ikke lenger utsettes for noen ensidig virkende krefter.

Fig. 34 viser en anordning med to sperrere 1150, 1150' som er anordnet i lik avstand på begge sider av sperrestykket 1152. Det vil innses at man her eventuelt også kan klare seg med en eneste permanentmagnet' hvis polstykker da griper rundt sperrestykket fra begge sider.

Ytterligere modifikasjoner skal her bare antydes.

Man kan anordne to sperrere som er forskjøvet en halv sperre-stykkedeling i forhold til hverandre, hvorved man fordobler antall låsestillinger når sperrerne ve-kselvis trer i funksjon. Videre kan man f.eks. fra et bestemt måleområde halvere antall sprosser og gjøre polstykkeavstanden lik den da dobbelt så brede deling. I dette måleområde blir da bare dobbelt så store måleverdiendringer angitt.

Ytterligere utførelsesformer av sperrestykket osv. lar seg utlede fra de ovenfor.allerede beskrevne figurer 8, 9, 13, 4, 5 og 6..Et fullstendig grunnriss av det bevegelige organ i den sistnevnte figur er enda en gang vist på fig. 36, idet sperrestykket her er betegnet med 1194. Det fremgår at kodebæreren kan konstrueres lett og samtidig likevel formsta-bil når man oppbygger denne med tynne ribber 119 6 og forsterk-ningsfelter 1198.

Under henvisning til fig. 35 skal nå sammenhengen mellom de forskjellige på det dreibare organ innvirkende momenter beskrives i detalj.

Fig. 35 er et diagram i hvilket det på kodeplaten virkende dreiemoment er inntegnet i avhengighet av den øyeblik-kelige avbøyning av måleorganet.

På kodeplaten virker i omkretsretningen for det før-ste dreiemomentet fremkalt av magnetlåsesperren. Dette dreie-

moment M er i låsestillingene R n , R , , , ... selvsagt lik null,

m y n' n+1 ^

det stiger til begge sider steilt mot et maksimum og faller deretter temmelig flatt på nytt mot null, da magnetkreftene for på hverandre følgende, virksomme avsnitt av sperrestykket

er innbyrdes like og motsatt rettede i posisjonen R + 1/2 q (med g lik den bue som gjennomløpes av kodeplaten mellom to låsestillinger). Den sistnevnte posisjon utgjør en labil like-vektsposisjon, labil på grunn av at allerede den minste avbøy-ning beveger kodeplaten bort fra denne likevektsstilling.

På dreiemomentet M m er overlagJret et dreiemoment fremkalt av den i fjærene 56, 58 lagrede kraft, dersom ikke tilfeldigvis avbøyningen av måleorganet faller i en av låsestillingene R , R ....

På fig. 35 er antatt at måleorganéts avbøyning svarer til posisjonen "A" mellom låsestillingene Rnog Rn+]_ • Dreiemomentet M m vil da innvirke må kodep^laten med en dreining i retning mot låsestillingen Rn+--^'idet f .eks. fjæren 56 komprimeres mens fjæren 58 avspennes (det er antatt at begge fjærer innvirker samtidig på tannstangavsnittet, at det altså ikke er anordnet noe mellomanslag). Som resultat oppnår man den rette linje Mjrsom representerer det bueproporsjonale, av fjærene utviklede mot-dreiemoment. Skjæringspunktet mellom denne rette linje og abscissen (avbøyning) ligger selvsagt ved A.

Fra punktet A, i retning mot Rn+-j_fer dette' moment motsatt rettet av momentet M , og man får det strektegnet inntegnede netto-dreiemoment M w. Kodeplaten kommer til hvile i et punkt hvor Mw = 0. Dette punkt er i diagrammet betegnet med "B" og det ligger en avbøyning x.q på avstand fra låsestillingen • Differansebuen x.q skal selvsagt være så liten som mulig. Med den viste avpasning av fjærkarakteristikken i forhold til magnetlåsesperrens karakteristikk oppnår man en differansebue som er mindre enn 0,05 q. Dette er tydeliggjort i diagrammet ved at den rette fjær-linje Mf er inntegnet speilvendt om abscissen som -Mf, slik at skjæringspunktet med karakteristikken Mm tydelig fremgår.

I retning mot låsestillingen Rn, med utgangspunkt fra A, avtar momentet Mm ytterligere da nå fjæren 58 komprimeres mens fjæren 56 avspennes. Dette tilfelle inntreffer virkelig da jo de koplede systemer er svingningsdyktige og tannstangavsnittet kommer pendlende til hvile.rundt punktet A. Her er først momentene M og M^ likerettet, nemlig frem til låsestillingen R ,, . Bortenfor punktet "C", midt mellom R n og R ,., virker nå momentet Mm i retning mot låsestillingen R , mens det av fjæren 58 utviklede moment som før dreier i retning Rn+^, lineært tiltagende med større avbøyning. Momentene må altså her subtraheres fra hverandre, og det vil innses at til-standen M^= -Mjpå nytt innstiller seg i punktet "D". Også denne likevekt er imidlertid labil, for ved videredreining i retning Rn dominerer på nytt M , og indikatoren "vipper" til

låsestillingen "E" nær R . Det innses imidlertid også at det ovenfor diskuterte, labile område mellom R og R ,, er for-svunnet, slik at en stillstand mellom to låsestillinger kan inntreffe. Det er her forutsatt at friksjonskreftene er negli-sjerbare i forhold til de virksomme, ovenfor drøftede momenter.

Den nevnte restusikkerhet i indikatoren kan motvir-kes ved hjelp av forskjellige midler, steilere fjærkarakteristikk (med nødvendigvis større x), anslagsbegrensning av fjær-avbøyningen til q/2 for hver fjær, eller også en ikke-lineær fjærkarakteristikk, eller endelig en tilsvarende dimensjonering av systemets dempiningsdekrement.

Av den,foregående beskrivelse kan man uten videre trekke ut anvisninger for dimensjonering av fjærkarakteristikken i avhengighet av magnetlåsesperren. Fjærkarakteristikken

kan ikke forløpe steilere enn en rett linje fra punktet "C" gjennom punktet M^ma]<;s'^a ellers magnetlåsesperren i grense-tilfelle - analogutslag nær "C" - ikke lenger kan reagere. Fjærkarakteristikken må imidlertid heller ikke forløpe så flatt at det labile område rundt "C" på grunn av den uunngåe-lige friksjon blir for bredt. Likeledes innser man at det er ønskelig å holde karakteristikken for magnetlåsemomentet M^mellom "C" og M m , mest mulig lineær, og å gjøre bueavstan-^ m maks ^ ' ^ ^J

den X]_-q, altså abscissverdien for Mm maks/ så. liten som mulig.

Detaljer ved indikatoranordningen og den tilhørende lyskilde skal beskrives i det følgende under henvisning til fig. 37 - 78.

Fig. 37 viser et "grunnelement" eller en enkeltståen-de lyslederplate i sin enkleste form. Platen er- fremstilt av et gjennomsiktig, eventuelt farget kunststoff i ett stykke, fortrinnsvis ved sprøytestøpning, idet formene kan være tilstrekkelig nøyaktig og glatt forarbeidet til at det ikke er nødvendig med noen etterbearbeidelse.

Platen omfatter en lysinnløps- eller lysinngangsflate 2100 som er anordnet ved en platekant og er konkavt krummet. Lyset blir på senere nærmere beskrevet måte .ledet bare til disse inngangsflater hvis krumning fører til en divergens av lyset. Imidlertid forløper de enkelte lysstråler i en alt overveiende del under så små vinkler i forhold til platens takflate 2102 og til sidekantene 2104.at de totalreflekteres i disse optiske grenseflater. Vanligvis er det derfor ikke nød-vendig med noen avspeiling, men imidlertid skal dette punkt behandles nærmere senere. Totalrefleksjonen begunstiges på grunn av utformingen av platen som med utgangspunkt fra lysinngangsflaten 2100 utvider seg under en kilevinkel 2106 som fortrinnsvis er mindre enn 30°.

Ved den ende av platen som ligger overfor lysinngangs-platen 2100, er platen avfaset en vinkel på 45°, slik at de seg i platen utbredende lysstråler i det vesentlige også treffer denne'flate under en vinkel på 4 5° og reflekteres i retning av den øvre takflate 2102 som ligger'overfor "prismeflaten" 2108. På et fremvisningsfelt 2110 opplyses altså en strek 2112 som her og i det etterfølgende betegnes som "bjelken". og som oppviser en lengde svarende til prismeflatens lengde og en bredde lik platens tykkelse når fremvisningsfeltet ligger parallelt med platen. Bjelken er tilsvarende bredere når - slik som antydet på fig. 37 - begge deler er skråttstilt i forhold til hverandre.

Denne bjelke 2112 danner et første segment i syv-segment-indikatoren. Til et komplett siffer hører tre segmenter av denne type som bare er forskjellige ved sin lengde fra lysinngangsflaten 2100 til den motstående endekant, og ved hvilke altså forbindelsesavsnitfcet2114 har forskjellig lengde.

Den andre plate-grunntype er vist i grunnriss på fig. 38. Denne er forskjellig fra platen ifølge fig. 3.7 ved at et lysutgangsområde 2116 er anordnet på siden i segmentform,

under hvilket selvsagt også her en prismekant er avfaset.

For at det ved 2100' innstrålte lys skal reflekteres her og komme ut i retning oppover, er platen avskåret i en vinkel på 45°, slik at den således oppståtte refleksjonskant 2118 avbøyer lyset vinkelrett, slik som antydet ved pilene 2120. Til et komplett siffer hører det, ved siden av de ovennevnte tre plater av den første grunntype, to plater av grunntypen ifølge fig. 38 som også bare er forskjellige ved lengden av sitt forbindelsesavsnitt 2114'. De siste to segmenter dannes ved hjelp av plater av den andre type som da.imidlertid er utformet som speilbilde til fig. 38, slik at lysutgangen, sett fra lysinngangen 2100', ikke befinner seg "til høyre", men "til venstre".

Fig. 39 viser en anordning for fremvisning av et eneste siffer. Man gjenkjenner den av totalt syv plane plateelementer bestående stabel med platene 2122, 2122' og 2122"

av den første type (fig. 38) og platene 2124 og 2124', 2124a og 2124'a av den andre type (fig. 38). Platen 2122' er lengre enn platen 2122 med lengden av et lysutgangssegment 2116 for en plate av den andre type,bg det tilsvarende gjelder for lengdeforholdet mellom platen 2122' og platen 2122". Analogt er platen 2124' hhv. 2124'a en segmentlengde 2116 pluss en segmentbredde (lik platetykkelsen) lengre enn platen 2124 hhv. 2l24a. Platen 2124 svarer til fremstillingen ifølge fig..38, mens platen 2124a er utformet som speilbilde til denne, og det tilsvarende gjelder for platene 2124' og 2124'a.

Stabeldannelsen skjer nå slik at den lengste plate

av den første type sett fra betrakteren (fremvisningsfeltet 2110) ligger helt underst, deretter følger de lengste plater av den andre type i vilkårlig rekkefølge, deretter platen av midlere lengde av den første type, deretter -.på nytt i vilkårlig rekkefølge - de to korte plater av den andre type, og til slutt den korteste plate av den første type. Som resultat er lysutgangene fra alle plater vendt fritt mot fremvisningsfeltet, og det uttredende lys trenger ikke å gjennomløpe en overliggende plate på tvers.

På fig. 39 er for tydelighetens skyld platetykkelsen overdrevet i forhold til de øvrige dimensjoner. Sett fra betrakteren er differansene mellom avstandene øye-bjelker innenfor et siffer knapt merkbare og ihvert fall ikke for-styrrende. Slik som senere nærmere beskrevet, kan man imidlertid også foreta anordninger ved hvilke alle lysutganger føres i det samme plan.

På fig. 39 er det vist et utsnitt av en kodeplate 2126 mellom platenes lysinngangsflater og en lyskilde 2128. Denne kodeplate virker som blender og kan ved hjelp av en ikke vist mekanisme beveges i den viste pilretning og derved anbringes i fastlagte'posisjoner i hvilke "kodede" blenderåpninger 2130 står overfor platenes lysinnganger. Den på figuren viste stilling lar lyset slippe frem til platene 2122, 2124a, 2122", 2124'a og 2122", slik at sifferet "3" fremkommer på indikatorfeltet. Ved forskyvning mot venstre fremkommer da blenderkoden for sifferet "2", og ved forskyvning mot høyre fremkommer sifferet "4", hvis blenderåpninger riktignok for størstedelen er dekket på tegningen.

Man innser at blenderen kan utformes på høyst enkel måte når - hvilket foretrekkes - lysinngangene for alle til et siffer hørende plater ligger innrettet over hverandre og i hovedsaken i en med blenderflaten parallell flate. Under disse betingelser trenger man nemlig bare en eneste lyskilde for fremstilling av alle sifre.

Prinsippet for den reflekterende kant ifølge fig. 38 kan man nå benytte seg av for også å anordne platene for alle sifre i en flersifret indikator innrettet over hverandre. En sådan, totalt firsifret og i overensstemmelse med dette av 28 plater oppbygget indikatoranordning er vist på fig. 40. i frontriss og på fig. 41 i grunnriss. De tilhørende sifferplass-

0 3

verdier fra 10 til 10 følger ovenfra og nedover. Utformingen av de to som eksempel utvalgte plater 2138 og 2140 er tegnet på nytt på fig. 42 hhv. 43.

Dersom man legger lysinngangsflåtene for alle plater umiddelbart over hverandre, slik som ved anordningen ifølge fig. 40 og 41, er det fare for at ikke nøyaktig parallelt med plateplanet innstrålt lys fra en blenderåpning 2130 skal an-komme som fremmed lys til de to umiddelbart tilgrensende plater. Her spiller også toleranseoverveielser en rolle. Det er derfor i bestemte tilfeller gunstigere at kodestrimlene pa høyde med umiddelbart på hverandre følgende plater forskyves vekselvis en strekning t i kodebærerens bevegelsesretning,

og at tilsvarende også platenes lysinngangsflater-forskyves vekselvis denne strekning t, hvilket fører til en sideveis forlengelse hhv. forkortelse av forbindelsesavsnittene med t/2. På fig. 44 hhv. 45 er vist de da oppstående konfigurasjoner

for de til platene 2138, 2140 homologe plater 2138' hhv. 2140' i anordningen ifølge fig. 46 og 47. Fig. 47 viser et grunnriss analogt med fig. 41. Det er skjematisk antydet at samtlige da frittliggende, kileformede lysinngangsavsnitt er innført i åpninger i en holdeplate 2144. Denne kan fremstilles som pre-sis jonsbyggedel i ett stykke, og de frittliggende lysinngangs-ender kan om nødvendig bøyes i overensstemmelse med dimensjons-messige tykkelsesavvikelser når montasjen foretas.

Fig. 48 viser et plateelement med grunnformen ifølge fig. 3, idet det imidlertid på lysutgangen er påsatt, påkittet eller på annen måte tilformet et ekstra, paralleliepipedformet lyslederstykke 2150, ved hvis øvre, frittliggende kant 2152 lyset kommer ut. Med sådanne ekstra lysledestykker i overensstemmelse med forskjellig dimensjonert høyde kan man bringe utgangen fra lyslederen til luft for alle plater i en samlet tallindikator inn i samme plan, for å oppnå optimal kontrast.

I stedet for en plan lysutgangsflate ifølge fig. 48 kan man også forsyne denne flate med konvekse ribber 2154 som ytterligere reduserer .spredningen og som strekker seg i retning av den lengste lysutgangskant. En sådan utformet ende av lys-lederstykket 2152' er vist på fig. 49 i noe forstørret målestokk i forhold til fig. 48.

Vanligvis vil man benytte indikatoranordningen for digital angivelse av analoge måleverdier. I mange tilfeller kan det være ønskelig å angi den laveste sifferplass bare i sprang på en halv dekade, slik at angivelsen der veksler mellom "5" og "0". Nullen kan man imidlertid også helt utelate når det eksempelvis dreier seg om plassen "etter komma", som da selvsagt fornuftigvis gjøres kjennelig."

Fig. 50 og 52 viser et eneste plateelement med hvilket det fullstendige tall "5" kan angis. Elementet omfatter på sett og vis fem enkelte plater i den nå allerede kjente konfigurasjon, kfr. platene 2122, 2124, 2122', 2124'a og 2122" ifølge fig. 39. Da imidlertid vedkommende bjelker alltid skal opplyses hhv. mørklegges samtidig, trengs bare en eneste lysinngang og som en følge av dette kan man utforme plateelementet i ett stykke med de nødvendige.refleksjonsflater.

Av fig. 53 fremgår hvordan man kan utforme et plateelement ved hvilket det sammen med bjelken. 2160 også skal opplyses et desimalpunkt 2162. Her er to kjennet-egn av betydning. For det første oppviser platen et innsnitt 2164 som adskiller bjelken 2160 fra desimalpunktet 2162. Slik som antydet ved hjelp av "lyspilene", blir Vedkommende prismeflater belyst i innbyrdes vinkelrett stående retninger og har derfor også forskjellig stilling i rommet. For det andre er lengden av de reflekterende kanter 2166, som fører lyset delvis til bjelken 2160 og delvis til desimalpunktet 2162, dimensjonert på en slik måte at indikatoren - forutsatt ensartet lysstrøm i lys-inngangsavsnittet 2168, opplyses på ensartet måte.

Fig. 54 - 56 viser tre ytterligere muligheter for hvordan lysuttredelsen kan frembringes i hovedsaken vinkelrett fra plateplanet. Det skal allerede på dette sted påpekes at den utforming av lysutgangen som så langt er lagt til grunn, med en under det ønskede sted anordnet prismekant, tillater oppnåelse av de beste resultater.

Også ved utførelsesformen ifølge fig. 54 er det anordnet et prisme. Det i pilretningen innfallende lys trer imidlertid først ut ved den innsnittede, på lysstrømmen i hovedsaken vinkelrett.stående kant 2170 og treffer deretter ytter-siden av prisme- eller refleksjonsflaten 2172 som er 45° skråttstilt i forhold til plateplanet og kanten 2170. Man innser at en del av lyset ikke kan komme ut.

Den samme ulempe foreligger også ved utførelsen ifølge fig. 55. Også her er den loddrett på lysstrømmen stående utgangskant 2180 innskåret. Det uttredende lys treffer imidlertid ikke en reflekterende flate, men derimot en skråflate 2182 som fortrinnsvis er skråttstilt i en vinkel 2184 på mindre enn 45°, og.som er forsynt med et belegg av et fluorescerende materiale, eventuelt i blanding med finfordelt metall, idet man eksempelvis benytter en fargeløs kunstharpikslakk som bæresubstans.

Ved platen ifølge fig. 56 er det på lysutgangsstedet bare anordnet en fordypning 2190, idet det til og med er tilstrekkelig å oppskrubbe stedet i en slik grad at det ikke lenger skjer noen lysrefleksjon. Spredevinkelen for det' uttredende lys vil her riktignok være større enn ved et reflekterende. prisme, men da imidlertid alle lysutg.anger, slik som ovenfor omtalt, kan ligge fritt mot indikatorfeltet og lyset derfor ikke svekkes gjennom overliggende plateelémenter, kan dette såkalte flomlysprinsipp være tilstrekkelig, særlig ved små indikatorenheter.

Fig'. 57 og 58 viser på nytt en vekt, men nå imidlertid under spesiell hensyntagen til kjennetegn ved indikatoranordningen.

En belastning av den ikke viste veieplattform mot kraften fra en tilbakestillingsfjær (ikke vist) bevirker en for fjæravbøyningen representativ dreining av en plate eller tallerken 2200 på hvilken det er festet en kodeplate 2202 i form av en sylindermantel. Ved hjelp av ikke viste midler, fortrinnsvis ved hjelp av en magnetlåsesperre, muliggjøres dreining av tallerkenen bare i inkrementer, slik at kodeplaten etter utsvingning av veiesystemet alltid inntar en posisjon i hvilken et kodemønster står nøyaktig foran indikatorinnretningens lysinnganger. Indikatoren har tre sifferplasser foran komma og én sifferplass etter komma. Da imidlertid indikerings-nøyaktigheten skal være bare 0,5 vektenheter (vanligvis kp) og den maksimale verdi som skal angis, skal beløpe seg til 120 vektenheter, trenger man ikke 28, men bare 23 plateelémenter: Det høyeste siffer veksler bare mellom "null" og "1", hvorved man på nytt kan la nullen bortfalle og således trenger bare to plater for "1".

Stablingén og avsatsinndelingen og således anordningen av de enkelte kodes trimler på kodeplaten 2202 er valgt i ' overensstemmelse med fig. 46 og 47.

I en åpning 2204 i vekthuset 2206 er det nedenfra innskyvbar en lyskildeanordning bestående av en i retning av platelysinngangene åpen kasse eller kappe 2208 for opptagelse av fire i handelen vanlige'tørrelémenter 2210, en skalabelysningslampe 2212, en reflektor 2214 og tilførsels-ledningene til tørrelémenter og lampe. Reflektoren er ganske enkelt en firkantet plates trimmel som er innspent mellom to uttagninger 2213, 2215 i kappen. Den inntar derved en parabolsk konfigurasjon i hvis brennlinje lampens glødetråd strekker seg. Størstedelen av lyset blir i overensstemmelse med dette ledet som parallellstråling inn i platenes lysinngangsflater foran hvilke det riktignok er innkoplet lysdelere 2216 som skal beskrives senere. Mellom lysledernes lysutganger og kodeplaten er det også anordnet en hjelpeblender 2218 som sik- ' rer at ikke noe fremmed lys forfalsker indikatoren. Platestabelen, hjelpeblenderen og lysdelerne er alle anbragt på en felles understøttelse- 2220 som ved hjelp av en skrue 2222 er festet i vekthuset og som ved hjelp av en- stillskrue 2224 kan høydejusteres i forhold til kodebæreren. Denne understøttelse omfatter også holdeplaten 2226 med åpningene for platenes lysinngangsavsnitt. Slik det fremgår av fig. 58, er holdeplaten ved siden av hver åpning forsynt med hakeliknende knaster 2228 over hvilke komplementært utformede klør 2230 på platene er i fjærende inngrep.

Over hvert sifferfelt ligger en maske 2232 som på den ene side er understøttet på -en avsats 2234 på vekthuset, og på den annen side på en avsats 2236 på understøttelsen 2220. Disse masker er matt-dunkle og oppviser gjennomsiktige utsparinger bare i området for indikatorbjeikene, hvilket tjener til kontrast!orbedring. I huset 2206 er det endelig innsatt en eventuelt innfarget, men imidlertid som helhet gjennomsiktig siktplate 2238. Også denne forbedrer kontrasten, da utenfra innfallende omgivelseslys må gjennomløpe denne siktplate to ganger, mens nyttelyset derimot må gjennomløpe platen bare én gang.

Fig. 59 - 62 viser sterkt skjematisert en anordning med tosifret, optisk digltalindikator, ved hvilken det til indikatoren er tilordnet bare én lyskilde, men hvor det likevel kan arbeides med to kodeplater, én for hvert siffer. Kodeplatene kan bevege seg synkront eller også uavhengig av hverandre, men imidlertid alltid i låsetrinn.

Av fig. 59 fremgår kodeplatene 2250 og de to nå allerede tilstrekkelig kjente stabler 2252 og 2254 av plater. Gjennom utsnittet i kodeplaten 2250 gjenkjenner man den koaksialt underliggende, andre kodeplate 2256.

Oppbygningen av lyslederplatene er tydeliggjort i snitt på fig. 60 hhv. 61. Hver plate i stabelen er forsynt med et lysleder-parallellepiped 2258 slik det ble vist og beskrevet på utgangssiden på fig. 48 og 49.. I tillegg er det her.imidlertid også på lysinngangssiden anordnet sådanne lysleder-parallellepiped 2260 med liknende utforming og for det samme formål. Lysleder-parallellepipedene 2258 og 2260 har for alle plater forskjellig lengde på en slik måte at alle lysinngangsflater og lysutgangsflater for hvert siffer ligger i et felles plan og dessuten også alle sifre står i et felles plan. Lyset fra den eneste lampe 2262 med reflektor 2264 med i hovedsaken parabolsk tverrsnitt blir ved hjelp av lysdeler-"ne 2266 ensartet oppdelt på de to kodeplater.

Før man nå går inn på utførelsen av lysdelerne, skal det gjøres enda noen bemerkninger angående tenkbare alternati-ve utførelsesformer av de hittil beskrevne deler.

I stedet for de loddrett på hverandre stående bjelker i hver syv-segment-indikator kan også vertikalbjelkene stilles noe på skrå, idet en fagmann ut fra den foregående beskrivelse uten videre vil innse de modifikasjoner som må foretas.på vedkommende plater av typen ifølge fig. 38. Ved en flersifret indikator kan man velge avstandene fra siffer til siffer like stor. eller med forskjellig størrelse.

For å kunne gjenkjenne eller avlese indikatoren også på større avstand, kan indikatorfeltet hhv. indikator-tavlen 2238' på fig. 57 krummes optisk på tilsvarende måte som en forstørrelseslinse (sylinderlinse). Alternativt kan også indikatorfeltet utformes som en mattskive, hvorved bildet blir noe mer diffust, hvilket ikke ubetinget forringer tydeligheten. Endelig kunne platenes hhv. lyslederparallellipedenes lysutgangsflater forsynes med et fluorescerende eller også et fos-forescerende belegg, hvorved lyskilden i sistnevnte tilfelle bare vil trenge å opplyses meget kortvarig for å tilveiebringe et tilstrekkelig lenge selvlysende bilde. Det vil innses at lyskilden - når batteridrift foreligger - alltid bare innkoples under den egentlige måling, eller til og med bare når måle-verdien har innsvinget seg.

Når anordningen kan beskyttes på sikker måte mot om-givelsespåvirkninger, trenger ikke de på hverandre liggende flater av platen å gjøres speilende. Dersom det imidlertid er fare for at et medium med en annen brytningsindeks trenger inn mellom platene, f.eks. kondensvann, skjer det der ikke lenger noen totalrefleks jon og indikatoren fungerer ikke lenger. For

sådanne anvendelsestilfeller er det altså, best med speilbehand-ling av minst én plateside, f.eks. med påvalsing av en metall-folie eller liknende.

Fortrinnsvis vil man velge glassklart kunststoffmate-riale for platene, men.imidlertid kan enkelte plater eller alle plater på et bestemt sted innfarges på avvikende måte, f.eks. for å fremheve faresignaler.

Endelig ble det ovenfor nevnt at merkene 209, 211 kunne være anordnet for null-tareringen av vekten, men at man

imidlertid også kan innkople digitalindikatoren kortvarig for dette formål. For sistnevnte tilfelle ville da kodestrimmelen i minus-området ved et fullt utslag av vekten på 120 kp fort-løpende angi verdiene 120, 119,5 osv., hvilket er mindre klart for betrakteren enn når koden - hvilket derfor foretrekkes - utformes slik at angivelsen for for eksempel ti negative enheter fremkommer, som -0,5/ -1,0/ -1,5 osv.

Ved angivelsen av formålet med oppfinnelsen ble det bemerket at vekten som helhet skal fremstilles med minst mulige omkostninger, og videre at plassbehovet bare må være lite. For lyskildeanordningen betinger disse krav på den ene side anven-

deise av i handelen vanlige lavspenningslamper (batterimatning) for opplysningen, idet på den annen side det frembragte lys, på grunn av det lille rombehov og en ønsket lav belastning av strømkilden, må utnyttes mest mulig fullstendig, men på en slik måte at nøyaktig opplysning av de enkelte lysinngangsflater likevel blir mulig, selv når disse (fig. 46 og 47) er rom;lig forskjøvet.

For å oppfylle disse krav, blir ved en videre-utvik-ling av oppfinnelsen lysledende elementer kombinert med gløde-lampen. Disse lysledere skal - til forskjell fra de foran omtalte plater for indikatoren - av grunner som vil fremgå senere, betegnes som "tverrsnittsomformere" hhv. "lysdelere".

Grunnprinsippet er vist på fig. 63 og.64. Den her benyttede glødelampe 2300 oppviser en i glasskolben integrert samlelinse 2302 fra hvilken lyset kommer ut.bare svakt divergerende. I denne retning ligger den konkave lysinngangsflate 2304 til omformeren -2306 som skal omforme lyset i en skarpt begrenset bunt med liten divergens og som har et firkantet tverrsnitt med høyde h og bredde b..

Også her gjør man bruk av totalrefleksjonen ved grensefla-tene av et glassklart kunststofflegeme. I overensstemmelse med dette utvider omformeren seg kileformet i retning h og smalner av i retning b. Det divergerende lys som kommer ut ved den kant 2308 som ligger overfor'lysinngangen 2304, blir ved hjelp av en foran kanten anbragt sylinderlinse 2309 på nytt samlet, fortrinnsvis slik at det konvergerer noe i dette plan, med en brennlinje som i hvert fall ligger bortenfor de ved 2310 beliggende lysinngangsflater av indikatorplatene. Der-imellom ligger kodeplaten 2312, mens masken 2218 på fig. 57, 58 ikke er vist.

Slik det fremgår av fig. 67, kan sylinderl.insen som

konveks utgangsflate 2314 integreres med omformeren.

Fig. 65 og 66 viser i analog fremstilling med fig. 63 og 64 en.lyskildeanordning som.er spesielt utformet for indikatorsystemet på fig. 46 og 47. Som lyskilde er det anordnet en soffittenlampe eller skalabelysningslampe 2340 bak hvilken det

er anordnet en reflektor 2348 på en slik måte at lampens

glødetråd ligger i reflektorens brennpunkt (i tverrsnitt). Reflektoren er innspent på parabolsk krummet måte. På denne

måte oppnår man også her en parallellstrålebunt. Denne er rettet mot to sylinderlinser 2309' som er anordnet parallelt med hverandre og loddrett på strålebunten foran åpningene til en maske 2312. Den fra denne uttredende lysbunt, som oppviser strimmelformet tverrsnitt, blir av masken oppdelt i enkelt-

stående parallellstråler med firkantet tverrsnitt, som deretter faller på kodestrimmelen 2310.

Fig. 68 viser en forbedring for det tilfelle at det

i stedet for et firkantet tverrsnitt hxh skal opplyses et fler-tall av over hverandre liggende lysinnganger til indikatorplater.. I stedet for den ene sylinderlinse er det her også anord-

net en konvekst krummet lysutgangsplate 2318 av omformeren 2320, men imidlertid med en krumningssentrumlinje som.står loddrett på den tilsvarende linje på fig. 67. Foran lysutgangsflaten står en lysdelerblokk 2322 med en plan, mot omformeren vendende lysinngang og en integrert sylinderlinse 2324 for en respektiv lyslederplate. Fig. 69 viser det tilsvarende snitt. I det midlere område av omformeren 2320, hvor lyset likevel er rettet i hovedsaken akseparallelt, kan man ifølge fig. 70 fremstille omformeren 2320' i ett stykke med lysdelerblokken 2322' ved hjelp av et forbindelsesstykke 2326, hvilket letter monteringen og fremstillingen. Alternativt kan omformer og blokk også tilnærmet på midten sammenklebes med hverandre på lysledende måte.

Også på omformerens lysinngangsside er det mulig å foreta modifikasjoner som tillater en ytterligere prisreduk-

sjon og ytelsesevne. Således er holderen for en liten gløde-lampe med integrert linse dyrere enn for en såkalt soffitten-

lampe som også er mer ytelsesdyktig og har lengre levetid.

Dersom man vil anvende en sådan, må lysinhgangen modifiseres

slik som vist på fig.'71 og 72. Glødelampen 2330 er kombinert med en reflektor 2332 på liknende måte som antydet på fig. 57 -

62. Glødetråden står parallelt med kantene h. Omformeren

23 34 oppviser en i glødetrådplanet konkavt og i det på dette vinkelrette plan konvekst krummet lysinngang 2336 hvorved den tilstrebede såmlevirkning oppnås.

Slik fig. 73 og 74 viser, kan anordningen også utfø-res slik at soffittenlampens 2340 glødetråd står loddrett på omformerens 2342 hovedplan. Glødetrådens lengde er her tilnærmet like stor som omformerens bredde B.Vced lysinngangen 2346. Reflektoren 2348 er dimensjonert tilsvarende lang og smal. Omformerens inngangskrumning bevirker konvergensen i retning av den smalere lysutgang.

På fig. 75 er bare antydet hvordan man ved anvendelse av en billigst mulig glødelampe (lommelyktpære) 2350, kombinert med en reflektor 2352, kan opplyse lysinngangen 2354 til en omformer 2 356.

De forskjellige utførelsesformer av lysinngangene, lyskildene og lysutgangene er, slik man uten videre vil innse, kombinerbare med hverandre.

Endelig viser fig. 76 og 77 hvordan man ved hjelp av en sådan lysomformer- og lysdeleranordning kan opplyse lysinngangene til avsatsvis stablede indikatorplater, slik de er vist på fig. 46 og- 47.

Det er her gått ut fra en utførelsesform av en lyskilde slik den er vist på fig. 73 og 74, kombinert med en omformer-utgang ifølge fig. 72. Etter omformerens 2362 lysinngang 2360 forgrener omformeren seg vekselvis til begge sider i form av "grener" 2 3 64 med innbyrdes lik høyde, idet kantene 2366 er totalreflekterende utformet. Hver "gren" 2364 oppviser en egen sylinderlinse 2368 ved hjelp av hvilken lyset rettes konvergerende mot indikatorplatenes lysinnganger. En sådan omformer er et i ett stykke fremstilt kunststoffsprøytestykke som kan fremstilles med små omkostninger. For ensartet opplysning er det fordelaktig at summen av utgangstverrsnitteneer lik inngangstverrsnittet.

Prinsippet for totalrefleksjonen ved under 4 5° stående flater og/eller kanter kan man selvsagt gjøre bruk av over-alt hvor man kan regne med en.lysstrøm i hovedsaken parallelt med hovedplanene. På denne måte blir lyset også ved hjelp av omformeren ført i vilkårlig innbyrdes vinkelrette plan og også

i innbyrdes parallelle plan, slik som ved utførelsesformen

ifølge fig. 59 - 62.

Alt etter de foreliggende anvendelsestilfeller er det ikke engang tvingende nødvendig å anordne en egen lyskilde. Det med indikatoranordningen bestykkede apparat kan oppvise en inngang for omgivelseslys som ved hjelp av lysledere liknende de beskrevne omformere, kombinert med reflektorer, samlet og innrettet tilføres til indikatorplatenes lysinnganger.

De - eventuelt speilbehandlede - plater kan ved hjelp av et optisk isolert klebemiddel sammenklebes' med hverandre til en blokk.. Tilsvarende gjelder for lysomformerne når man frem-stiller disse adskilt i forgreningsplanene, hvilket sprøyte-teknisk kan være enklere.

Fig. 78 viser i delvis gjennomskåret perspektivriss en utførelsesform av en maske (på fig. 57 betegnet med 2232) for en indikator med plater ifølge fig. 48.

Lysiederne 2150 er med sine lysutganger 2369 anbragt i en komplementær utbuktning eller forsenkning 2370 i masken 2372. Masken- med alle uttagninger lar seg fremstille i ett stykke og holder i stilling lysutgangene. Masken 2372 er sprøytestøpt av gjennomsiktig kunststoff som eventuelt er innfarget for kontrastøkning. På den ene side, fortrinnsvis den som vender mot betrakteren, er det påklebet eller påtrykket et maskefelt 2374 som frilegger segmentene.

En siste, i praksis prøvet utførelse av en vekt ifølge oppfinnelsen skal beskrives i detalj under henvisning til fig. 79 - 94, idet det delvis også gripes tilbake til tid-ligere beskrivelsesdeler.

Fig. 79 viser i vertikalsnitt vektens digitaliserings-og indikatordel. Først skal imidlertid overføringen av veie-plattformens vektbelastning til kodestrimlene beskrives under henvisning til fig. 80-85.

På fig. 84 er vist en tunge 2500 som enten er fast forbundet med veieplattformen 2661 eller også er bevegelig opp og ned proporsjonalt med dennes vertikalutslag. Mot tungen understøttes den korteste arm 2501 av en vinkelvektarm 2502 som ved hjelp av en tapp 2503 er lagret i et stativ 2504.

Den lengste arm 2505 er ved hjelp av en tapp 2506 leddforbundet med en tannstang 2507 som har en sidefortanning 2508 (fig. 80). Denne, fortanning går i inngrep med fortanningen til et tanndrev 2700 på den dreiebevegelige kodebærers 2648 hovedaksel 2701. I hviletilstand (ved ubelastet vekt) fremkommer et inngrep ifølge fig. 81, da måleorganet 2507 av en trådbøyle 2509 både holdes i kontakt med tungen 2500 og også er forspent i retning mot tanndrevets 2700 sentrum, idet en svak fjær 2512 hhv. 2513 trekker i bøylens krokliknende ender 2510 og 2511, idet fjærenes andre ender ved 2514 hhv. 2515 er påhektet på stativet 2504.

Når plattformen ved belastning inntar en eller annen endestilling, vil generelt tanndrevet av den magnetiske digi-taliseringsanordning bli dreid i forhold til tannstangen. Derved kan tannstangen bli trykket noe ut av fortanningen, slik som antydet på fig. 82, men imidlertid sørger et anslag 2702 . for at tannstangen aldri kommer helt ut av inngrep med tanndrevet. Den på fig. 82 antydede vinkel 2704 er tanndrevets

maksimale dreievinkel under innvirkning av magnetlåsesperren.

På stativet 2504 er det dannet oppståen.de fliker 2706 på hvilken lagerplaten 2708 er anbragt. På hovedaksélen 2701 er det dreiefast anordnet et nav 2710 på hvilket kodebæreren 2648, som er utført som meget tynn lettmetall-tallerken, er

fastskrudd. Samtidig blir det derved fastklemt en fjærtunge 2712 som på den ene side holder kodebæreren - på hvilken en

kodestrimmel 2647 er fastspent ved hjelp av det stigeliknende sperrestykke 2649 - grovt i stilling på akselen 2701, og på den annen side tjener som endeanslag for dén maksimale dreining på 360°, idet et motanslag 2713 er oppbøyd fra lagerplaten. Den nevnte grovinnstill ing muliggjøres ved at navet 2710 oppviser flere, i omkretsretningen forskjøvne slisser 2714, idet tungen 2712 er ført igjennom én av disse (fig. 85).

Indikatorsystemet omfatter tyveén plateelémenter for angivelse av alle tall fra -5 til +120 i inkrementer på 0,5 enheter. Plateelementene har grunnformen ifølge fig. 44 og 45 i den anordning som er vist på fig. 4 6 og 47. Strekningen "t" svarer her til et inkrement på 0,5 enheter.

Fig. 87 viser skjematisk plateelementenes lysinnganger. Til forskjell fra skjemaet ifølge fig. 46 og 47 er anordningen her slik innrettet at de underste to elementer 2601 og 2602 er tilordnet sifferplassen 10 2, dvs., alltid opplyses i fellesskap når den vekt som skal angis, er høyere enn 99,5 enheter.

Over disse ligger de fem elementer 2603....2607 for angivelse av en sifferplass.10 . Det er her tilstrekkelig med fem plateelémenter hvis segmenter representerer sifferet "5" og som alltid opplyses samtidig. Når den vekt som skal angis, utgjør en hel enhet, forblir elementene ganske enkelt mørke, idet angivelsen "...,0" sløyfes.

De overliggende plateelémenter med betegnelsene 2608 ... 2621 er på venstre side tilordnet sif f erplassen 10^" og på høyre side tilordnet sifferplassen 10°. Grunnen til denne anordning er at to og.to elementer kan utføres motsatt like. Mens de.samtidig opplyste elementer 2601 og 2602 ligger direkte ovenpå hverandre og likeledes også elementene 2603 - 2607, er det forøvrig mellom på hverandre følgende elementer anordnet et mellomrom på en femtedel av tykkelsen av et plateelement, for at eventuell inntrengende fuktighet ikke skal kunne føre til noen optisk kopling. Den totale høyde av stabelen utgjør således tyveén pluss'femten femtedels platetykkelser, altså tyvefire platetykkelser.

Lysutgangs-bjelkeskjemaet fremgår av fig. 86. På liknende måte som antydet på fig. 53, er kommaet 2606b integrert i plateelementet 2606- og opplyses i fellesskap med bjelken 260-6a. Slik som forklart under henvisning til fig. 50 - 52, . kan eventuelt - dersom dette skulle være prisgunstig - på den ene side elementene 2601 og 2602, og på den annen side elementene 2603 ...2607, også være fremstilt i ett stykke.

Plateelementene er anbragt i en mot vektens frontvegg åpen kasse eller kappe 2622, idet det underste element 2601 ligger på kappebunnen 2623. De V-formede platelysinnganger holdes høydemessig i stilling ved hjelp av et ben 2624 av den som presisjonsdel utstansede og til U-form bøyde blender 2625, idet blenderen er innført i et T-forrnet spor 2626 i kappens bakvegg 2627 og der er låst ved hjelp av fjærende tunger 2628 som er utskåret av blenderen. På sidene er de enkelte plateelémenter ført gjennom og fastholdt ved hjelp av sneppdeler 2629 som er påstøpt på kappens bakvegg 2627 i kappens indre.

I oppadretning er kappen 2622 lukket av -en maske 2630 hvis frontvegg 2631 dekker den åpne kappefront. Disse deler er forbundet med hverandre ved hjelp av fire sneppdeler 2632.

Oppbygningen av masken 2630 fremgår tydelig av fig.

88. I innretting med plateelementenes 2601....2621 lysutganger er det på maskedekkplatens 2720 underside tilformet en respektiv lyslederblokk 2722 overfor hvilken det er anordnet en fordypning eller forsenkning 2724 på platens overside. Dennes bunn kan være oppskrubbet med henblikk på kontrastøkning. På

dekkplatens overside er det påtrykket et kontrastøkende belegg 2726. Mellom lyslederblokkenes 2722 nedadvendende lysinnganger og plateelementene skjer lyskoplingen via Juft. Blokkenes lysinnganger er avrundet (se også fig. 79) for at fordypningene 2724 skal bli skarpt opplyst ved kantene.

På plateelementene er det foran påstøpt fliker 2633 (fig. 86). Disse er omsluttet av de av myk plast støpte klam-mere 2634 som er innført i et spor 2635 i maskefrontveggen 2631 og understøttes mot kappebunnen. På denne måte er alle plateelémenter entydig posisjonert og forankret i alle rom-akser.

Lyskilden er skjematisk vist på fig. 90 og 91. Den konveks-asfærisk-sylindriske kombinasjonslinse 2636 er fastholdt i det som hullblender utformede ben.2637 av blenderen 2625.'

Den konkav-sylindriske kombinasjonslinse 2638 er innsneppet i en uttagning 2639 i lampehuset 2640 som er innført gjennom en åpning 2641 i stativet 2504 og er forbundet med vekt-bunnde.len 2642 .

Endelig er glødelampen 2643 innskrudd i lampeholderen 2644 som nedenfra er innført i lampehuset 2640 gjennom en opp-bøyd gjennombrytning 2645 i bunndelen og er løsbart fastholdt i lampehuset ved hjelp'av en sneppdel 2646, for at lampen skal kunne utskiftes.

Fig. 89 viser utformingen av låsesperren i forstørret målestokk. Sperrestykket 2649 svarer til utførelsesformen ifølge fig. 17 - 20. Konstruktivt er sperrerens 2651 polstyre-plater 2650 utstanset i ett stykke av fjærbåndstål og bøyd til U-form. Permanentmagneten 2652 er innskjøvet mellom U-benene og-trenger således ingen ytterligere fastholdelse. På luft-spaltesiden er fingre 2653 innskåret på over- og undersiden og utspilt som fjærben. Justeringsmulighet i omkretsretningen er til stede.

Sperreren 2631 er innlagt i et oppad åpent spor 2654

i en på kappebakveggen 2627 påstøpt holder 2655 og ovenfra fastholdt ved hjelp av masken 2630, idet fingrene 2653 fra kappens indre understøttes mot dennes bakveger. Dette mulig-gjør at luftspalten 2656 mellom polf latefron ts idene<p>g sperrestykket 2649 kan innstilles nøyaktig, uavhengig av fremstillings-toleranser, ved hjelp av den gjennom åpningen 2657 tilgjengelige skrue 2658 som inngriper i den i holderen 2655 dreiesikkert innlagte mutter 2659.

Som kontrastøkende blender tjener en ramme 2660 som er innsneppet i veieplattformen 2661, og dessuten en i denne innlagt siktflaté 2662 som er skråttstilt slik at på denne innfallende og reflektert, fremmed lys ikke innvirker ugunstig på indikatorens avlesning.

Kappen 2622 er for befestigelse på stativet 2504, slik det best fremgår av fig. 86 og 95, påsneppet på en U-formet bærer 2663. Bærerens ben er på endene sponløst flat-presset, ombøyd og innført gjennom åpninger 2664 i stativets 2504 fliker 2514 og 2515, og oppad ombøyd. For ytterligere avstivende forbindelse er fliker 2665 ført rundt benendene fra oversiden. De fra stativet 2504 oppbøyde ben 2666 gir for-bindelsen den nødvendige sidestabilitet.

Fotdelen av den U-formede plate er mettet, slik at det ikke foreligger noen magnetisk kortslutning.

En tungeformet forlengelse 2667 av stativet 2504

er trukket innunder den langsgående del 2668 av bæreren 2663 og ifølge fig..79 sammenklinket med en mutter 2669. I denne mutter er innskrudd en skrue 2670 slik at.denne trykker mot delen 2668. Da bærerens motstandsmoment i overgangen 2671

fra sirkelrundt til flatt tverrsnitt er på det svakeste, resulterer en justering av skruen 2670 i en for innretting av platelysinngangene med kodeplatens 26 4 7 kodespor tilveiebragt relativbevegelse av kappebakveggen i vertikal retning-, særlig da overgangene 2671 er utformet i en høyde' som ligger tilnærmet på høyde med platestabelen.

Av dette følger at- hele tannsegmentindikatoren med-regnet måleverdioverføringen og måleverdikvantiseringen ved formontering kan innbygges i stativet 2504. Stativet er kun

forbundet med bunndelen 2642 i punktene 2672 (fig. 86). Da således stativet ved vektbelastninger forblir forbindelses-og nedbøyningsstivt, kan det forventes en entydig angivelse også når bunndelen 2642 deformeres som følge av ujevnt under-lag. Fig. 92 viser en mulig utførelsesform av den elektriske kopling. Det fremgår at lampen 2643 kan innkoples både med en. tareringsbryter 2674 og med en vektbryter 2675 . Fig. 93 viser skjematisk utførelsen av vektbryteren 2675 ved vekt-nullstilling. I en fortrinnsvis i ett stykke fremstilt, støpt kunststoff-kontaktholder 2676 er en kontaktfjær 2677 og en kontakttunge 2678 innbyrdes isolert innlagt og festet i stativet 2504 ved hjelp av en skrue 2679, idet kontakt-.fjæren 2677 ligger til gods og. kontakttungen 2678 ved hjelp av en ikke vist tilkoplingstråd er forbundet med lampehusets 2640 klemme 2680. Dersom nå den i nullstilling mot kontaktfjæren

anliggende, med traversen 2507. forbundne trådbøyle 2509 beveger seg mot venstre, berører kontaktfjær og kontakttungen hverandre. Vektbryteren lukker ■ således strømkretsen og kopler inn og ut lampen på vektavhengig måte.

Det avlange hull 2698 i stativet 2504 muliggjør inn-.stilling av koplingspunktet på en vilkårlig minstevekt.

Det vil her innses at kontaktfjæren 2677 kan være

meget fleksibel for at ingen eller en bare meget liten tilbakevirkning av utbøyningskraften på vekt-nullstillingen skal forekomme.

Vektbryteren 2675 er hensiktsmessig koplet slik at

den også kan benyttes som tareringsbryter. I dette tilfelle må- kontaktfjæren for hånd trykkes mot kontakttungen for å

slutte lampestrømkretsen.. Selv om kontaktf jæren for denne funksjon må være noe mer bøyestiv og må koples grepriktig ved den fjærende ende, gjenstår det fremdeles passende gjen-tagelsesdeler for prisgunstig fremstilling.

Lampen 2643 trenger to seriekoplede, i handelen vanlige 1 ,.5-volt-batterier. Selv om de bare er 50 mm lange og 25 mm brede, er disses utskiftbare anbringelse i vekthuset plassmessig vanskelig. Her blir rommet til venstre ved siden av den på fig. 86 best viste kappe 2622 utnyttet, idet, slik som skjematisk vist på fig. 94, de to deler anordnes på skrå

over hverandre under utnyttelse av hele den avstand som er til disposisjon mellom på den ene side veieplattformen 2661

hhv. rammen 2660 og på den annen side bunndelen 2642.

Den fortrinnsvis av plast støpte batterikas.se 2680

er oppad åpen for innføring av de to batterier 2673. Batterikassen er i punktet 2681 svingbart forbundet med bunndelen.

På høyre side er den utformet som sneppdel 2682. Sneppdelen

2682 griper rundt kanten av utsparingen 2683 i bunndelen.

Denne sneppforbindelse lar seg løsne ved et tilsvarende trykk

på en tunge 2684, hvoretter batterikassen 2680 kan svinges ut av vekthuset i retning av pilen 2685 når batteriene skal utskiftes.

Batteri og lampe er slik avpasset i forhold til hverandre at en batteriutskiftning<:>bare må finne sted høyst én gang pr. bruksår, og en erstatning av en utbrent lampe er nød-vendig til og med bare tredje-hvert år'.

De to batterier er seriekoplet ved hjelp av ikke.

viste kontaktdeler og med den ene pol koplet til gods eller jord. Videre er den leder som forbinder den andre batteripol

med lampehusets 2640 klemme 2686, ikke inntegnet.

Claims (93)

1. Vekt, særlig personvekt, omfattende en vektarmbroanordning som bærer en veieplattform, en ved belastning av plattformen proporsjonalt deformert tilbakestillingsfjær eller en som funksjon av belastningen avbøyd motvekt, en drivverk-anordning for overføring av f jærdeformasjonen hhv. motvektav-^ bøyningen til en dreiebevegelig kodebærer, en optisk syv-segment-indikator for veieresultatet, en lyslederanordning hvis lysledere alt etter kodebærerens posisjon ved hjelp av dennes av gjennomsiktige og ugjennomsiktige kodeområder dannede kode opplyses fra en lyskilde hhv. avblendes i forhold til denne, mens lyslederens lysutganger danner indikatorens segmenter, og en anordning for innretting av lyslederinngangene med den til et veieresultat nærmeste tilordnede kode, karakterisert ved at den omfatter en magnetisk låsesperre for kodebæreren, et i drivverkanordningen anordnet, elastisk etter-givende element som innenfor inkrementet mellom to magnetlåse-trinn lagrer en i forhold til den utøvede magnetkraft motsatt rettet, i forhold til denne liten kraft, og plateformede lysledere hvis lysutganger er anordnet i hovedsaken loddrett på plateplanet og oppviser den ene lysinngangsflate, hvis dimensjon i retning av kodebærerbevegelsen er i hovedsaken lik et kodetrinn og et med dette overensstemmende magnetiåsetrinn, idet platene som danner den flersifrede indikator er stablet over hverandre parallelt med plateplanet, og hele det optiske system bortsett fra kodebæreren er stasjonært anordnet.

2. Vekt ifølge krav 1, karakterisert ved at den magnetiske låsesperre omfatter en under drift stasjonær permanentmagnet og et mykmagnetisk, med kodebæreren medført sperrestykke.

3 . Vekt ifølge krav 2, karakterisert ved at permanentmagneten for kraftjustering er montert.radialt og for innrettingsjustering i omkretsretningen er montert relativt i forhold til den dreiebevegelige kodebærers akse.

4. Vekt ifølge et av kravene 1-3, karakterisert ved at kodebæreren er hulsylindrisk utformet..

5. Vekt ifølge krav 4, karakterisert ved at kodebæreren på en aksial ende er forbundet med en tallerken som er anordnet på en aksel som oppviser i hovedsaken samme aksialdimensjon som kodebæreren.

'6. Vekt ifølge krav 5, karakterisert ved at akselen nær tallerkenen er .understøttet i et radial-aksial-kulelager og ved sin frie ende er opptatt i et radiallager.

7. Vekt ifølge krav 5, karakterisert ved at lyskilden er anbragt i det av kodebæreren omsluttede sylinderrom.

8. Vekt ifølge krav 7, karakterisert ved en mellom lyskilde og kodebærer stasjonært anordnet maske hvis åpninger er innrettet med lysinngangene til radialt utenfor kodebæreren beliggende lysledere som er stablet aksialt i forhold til kodebærerens akse.

9. Vekt ifølge krav 4, karakterisert ved at kodebærerens akse er rettet i hovedsaken loddrett på vektens bunnflate.

10. Vekt ifølge krav 5 og 9, karakterisert ved at tallerkenen er anordnet på-den mot plattformen vendende side av akselen.

11. Vekt ifølge krav 10, karakterisert ved at det er anordnet en ved belastningav plattformen med en forutbestemt vekt betjenbar bryter for lyskilden.

12. Vekt ifølge krav 11, karakterisert ved at plattformen oppviser et vindu me^ ~" et merke gjennom hvilket vindu tallerkenoversiden med en null-ka-libreringsstrekk kan betraktes.

13. Vekt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at vekten oppviser en teleskopisk i plattformen anbragt bunndel i hvilken kodebæreren er dreibart lagret om en loddrett akse og på hvilken på den ene side lyskilden og på den annen side lyslederne med en lysomformer og en maske er montert som byggegruppe, idet lysleder-lysomformer-byggegruppen i forhold til kodebæreren er hø ydejusterbar i retning fra dennes akse.

14. Vekt ifølge krav 13, karakterisert ved et i bunndelen anordnet kammer for opptagelse av en spenningskilde for den elektriske lyskilde.

15. Vekt ifølge krav 2 og 5, karakterisert ved at akselen, tallerkenen og kodebæreren danner en i ett stykke fremstilt byggedel på hvilken sperrestykket er festet.

16. Vekt ifølge krav 15, karakterisert ved at byggedelen består .av gjennomsiktig kunststoff på hvilket sperrestykket og de ugjennomsiktige områder av koden er på-presset eller påtrykket.

17. Vekt ifølge krav' 15, karakterisert ved at byggedelen består av ugjennomsiktig kunststoff i hvilket de gjennomsiktige områder av koden er gjennombrutt.

18. Vekt ifølge krav 2 og 5, karakterisert ved at et av en folie bestående kodebånd er festet på taller-kenomkrétsen ved hjelp av sperrestykket.

19. Vekt ifølge krav 18, karakterisert ved ■at sperrestykket er avskåret av et utstanset bløtjern-strimmel-materiale som med et klammer er fastspent på tallerkenomkretsen og dermed fastholder kodebåndet.

20. Vekt ifølge krav 18, karakterisert ved at sperrestykket er en i skruelinje f orm viklet tråd som om-spenner tallerkenomkretsen i omkretsretningen.

21. Vekt ifølge krav 2 og 5, karakterisert ved at det er anordnet et kodebånd av en folie på hvilken sperrestykket er påtrykket og som ved hjelp av en spennfjær fastholdes på den ytre omkrets.av en koaksial tallerkenflens.

22. Vekt ifølge krav 21, karakterisert ved på tallerkenomkretsen anordnede fingre som på formsluttende måte griper inn i gjennombrytninger i folien.

23. Vekt ifølge krav 2 og 5, karakterisert ved at tallerkenen og sperrestykket er fremstilt i ett stykke av et'mykmagnetisk materiale, at tallerkenen oppviser en koaksial ytterflens og- at et av en folie bestående kodebånd presses mot ytterflensens indre omkrets ved hjelp av en fjærring.

24. Vekt ifølge krav 23, karakterisert ved nær ytterflensomkretsen anordnede trykkstykker for aksial posisjonering av folien.

25. Vekt ifølge krav 18, karakterisert ved at sperrestykket er en i ett stykke fremstilt polymerring med innleirede sperrestykkedeler som '.• radial-elastisk• fastspenner kodebåndet på en tallerkenflens.

26. Vekt ifølge krav 11, karakterisert ved at det med bryteren er parallellkoplet en andre hjelpebryter som lukker ved betjening av en nullpunkt-innstillingsanordning.

27. Vekt ifølge krav 13, karakterisert ved at en av lyskilde og spenningskilde bestående byggegruppe gjennom en åpning i bunndelens bunn er utskiftbart innsatt i det av kodebæreren omsluttede sylinderrom.

28. Vekt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at kodeplatens låsesperre er utformet i ett stykke for et sperrestykkebånd.

29. Vekt.ifølge krav 28, karakterisert ved at båndet med kodeplaten er en utstanset del.

30. Vekt ifølge krav 28, karakterisert ved at båndet og koden er anbragt på en gjennomsiktig bærer.

31. Vekt ifølge krav 28, karakterisert , ved at båndet og koden er påtrykket på bæreren.

32. Vekt ifølge krav 28, karakterisert ved at båndet ved en dreibart anordnet kodeplate er utformet som en spennring for befestigelse av kodeplaten på en bærer.

33. Vekt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sperrestykket er viklet av tråd i form av en skruelinje med en til låsetrinnene svarende deling.

34. Vekt ifølge krav 3.3, karakterisert ved at sperrestykket ved en dreibart anordnet kodeplate som en spennring er påspent på en bærer for befestigelse av kodeplaten på bæreren.

35. Vekt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sperrestykket er et bølgebånd med mot sperreren vendende fremspring.

36. Vekt ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at sperrestykket er utformet som en bærer med utpressede fremspring.

37. Vekt ifølge krav 14, karakterisert ved at en kodeplatebærer er utformet som en tallerken og at det ved dennes omkrets er utstanset og rettvinklet ombøyd tenner som tjener som låsesperrestykker og mot hvilke kodeplaten er fjærende presset som motlager.

38. Vekt ifølge et av kravene 28 37, karakterisert ved at det er anordnet flere bærere.

39. Vekt ifølge krav 38, karakterisert ved at sperrerne er kraftnøytralt anordnet i forhold til dreielag-ringen.

40. Vekt ifølge krav 38, karakterisert ved at sperrerne er anordnet på begge sider av et sperrestykke.

41. Vekt ifølge krav 37 eller 38, karakterisert ved at bæreren, kodestrimmelen og sperrestykket er fremstilt i ett stykke av et mykmagnetisk . platamateriale.

42. Vekt ifølge krav 33, karakterisert ved at sperrestykket er utformet elastisk i sin bevegelsesretning.

43. Vekt ifølge krav 28, karakterisert ved at kodeplaten oppviser utsparinger ved hjelp av hvilke den er posisjonerbar i aksial retning og i omkretsretningen.på en dreiebærer.

44. Vekt ifølge krav 1, karakterisert ved at lysutgangen er tilveiebragt ved hjelp av en i en vinkel på ca. 45° med plateplanet skråttstilt, reflekterende skråflate.

45. Vekt ifølge krav 44, karakterisert ved at skråflaten er utformet som endekant av platen.

46. Vekt ifølge krav 44, karakterisert ved at skråflaten på platens lysutgangsside er innskåret.

47. Vekt ifølge krav 1, karakterisert ved at lysutgangen er dannet ved en fordypning eller oppskrubbing på platens lysutgangsside.

48. Vekt ifølge ett av kravene 44 - 47 , karakterisert ved at alle platers lysutganger vender fritt mot et indikatorfelt.

49. Vekt ifølge krav 1 eller 44, karakterisert ved at alle indikatordannende plater er plant utformet.

50. Vekt ifølge krav 1 eller 44, , karakterisert ved at i det minste noen plater i indikatoren oppviser på plateplanet loddrette, på sin side plateformede lysleder- avsnitt i området for lysinngangen og/eller lysutgangen-.

51. Vekt ifølge krav 50, karakterisert ved . at alle.lyslederavsnitts lysutganger ligger i et felles plan.

52. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at platene oppviser et, sett på' plate-hovedplanet, tilnærmet kileformet lysinngangsavsnitt.

53. Vekt ifølge krav 52, karakterisert , ved at den ved kileavsmalningen anordnede lysinngang er konkavt forsenket.

54. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at platene oppviser refleksjonskanter som forløper i en vinkel på 45° med lysutbredelsesretningen.

55. Vekt ifølge ett av de foregående krav, ved hvilken det med ett plateelement skal indikeres flere segmenter, karakterisert ved at plateelementet oppviser bare én lysinngang og at den innstrålte lysstrøm reflekteres til lysutgangene på i forhold til plateplanet parallelle og/eller loddrette enkeltbaner.

56. Vekt ifølge krav 55, karakterisert , ved at banene er adskilt fra hverandre ved hjelp av innsnitt i plateelementet.

57. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lysutgangene oppviser på disse dannede, parallelle sylinderlinseavsnitt.

58. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lysutgangene er forsynt med et fluorescerende belegg.

59. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at lysutgangene er forsynt med et fosfore-scerende belegg.

60. Vekt ifølge ett av de' foregående krav, karakterisert ved at alle platers lysinnganger i hovedsaken ligger i en i forhold til kodeplaténs bevegelsesretning parallell flate.

61. Vekt ifølge krav 60, karakterisert ved at alle platers lysinnganger er like store.

6 2. Vekt ifølge krav 61, karakterisert ved at lysinngangene for i det minste én del av platene er anordnet over hverandre i en i forhold til blenderens bevegelsesretning vinkelrett retning.

63. Vekt ifølge krav 62, karakterisert ved at alle platers lysinnganger er anordnet over hverandre.

64. Vekt ifølge krav 62, karakterisert ved at platenes lysinnganger er anordnet over hverandre vekselvis i to parallelle retninger vinkelrett på blenderens bevegelsesretning.

65. Vekt ifølge krav 64, karakterisert ved at platenes lysinnganger er fastholdt i en holdeplate.

66. Vekt ifølge krav 65, karakterisert ved at platenes lysinnganger er låst på.formsluttende måte i holdeplaten.

67. Vekt ifølge ett av kravene 61-66, karakterisert ved at det til alle plater er "tilordnet bare en felles lyskilde.

68. Vekt ifølge krav 67, karakterisert ved at lyskilden omfatter en elektrisk glødelampe og en lyssamlen-de omformer som retter lyset gjennom blenderåpningene mot lys-lederplatenes lysinnganger.

69. Vekt ifølge krav' 68, karakterisert ved at omformeren er utformet som en i ett stykke fremstilt kunst stoff del med i hovedsaken totalreflekterende ytterflater.

70. Vekt ifølge krav 69, karakterisert ved at omformeren på sin lysutgangsside oppviser minst én på■denne anordnet sylinderlinse.

71. Vekt ifølge krav 64 og ett av kravene 69 og 70, karakterisert ved at omformeren oppviser forgrenede lysutganger av hvilke hver er tilordnet lysinngangen i ett av plateelementene.

72. Vekt ifølge ett av kravene 69 - 71, karakterisert ved at omformeren oppviser refleksjonskanter hhv. refleksjonsplater som i hovedsaken danner en vinkel på ca. 45° med lysutbredelsesretningen i omformeren.

73. Vekt ifølge ett av kravene 60-72, karakterisert ved at det mellom omformerens lysutganger og blenderen er anordnet en maske.

74. Vekt ifølge ett av kravene 60 - 73, karakterisert ved at blenderen er utformet som kodeplate med gjennomsiktige hhv. ugjennomsiktige områder.

75. Vekt ifølge krav 74, karakterisert , ved at kodeplaten er anordnet bevegelig mellom lyskildeanordningen og plateelementenes lysinnganger, at kodeplaten er bevegelig i inkrementer, og at de til hvert siffer tilordnede kodestrim-ler er anordnet ved siden av hverandre, loddrett på kodeplatens bevegelsesretning. '

76. Vekt ifølge krav 75, karakterisert ved at kodeplaten oppviser gjennomsiktige åpninger med i hovedsaken samme størrelse som'plateelementenes lysinnganger.

77. Vekt ifølge krav 51, 65, 67 og 73 - 76, karakterisert ved at plateelementene, holdeplaten og lysomformeren er sammenfattet til en første felles byggegruppe som er justerbar i forhold til kodeplaten.

78. Vekt ifølge krav 77, karakterisert ved at glødelampen og eventuelt en til denne tilordnet spenningskilde er sammenfattet til en andre felles byggegruppe.

79. Vekt ifølge krav 77 og 78,' karakterisert ved at den første og den andre byggegruppe er angragt i et felles hus med kodeplaten og dennes lagre, og at den andre byggegruppe er lett uttagbar av huset.

80. Vekt. ifølge krav 79, karakterisert ved at huset over plateelementenes lysutganger oppviser en gjennom-, siktig siktplate.

81. Vekt ifølge krav 79, karakterisert ved at det i huset på den mot indikatorfeltet vendende side av plateelementene er anordnet en kontrastmaske som er gjennomsiktig bare i området for de segmenter som skal fremvises.

82. Vekt ifølge krav 44 og/eller 69, karakterisert ved at plateelementene og/eller omformeren er speilende i det minste på noen ytterflater.

83. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at de umiddelbart mot hverandre vendende platesider er optisk isolert fra hverandre.

84. Vekt ifølge krav 71, karakterisert ved at- lysomformeren med forgrenede lysutganger er flerdelt utformet og at de enkelte deler ved berø ringsflatene er optisk isolert fra, hverandre.

85. Vekt ifølge krav 83 og/eller 84, karakterisert ved at platene hhv. lysomformerstykkene er forbundet til en blokk ved hjelp av et optisk isolert klebemiddel.

86. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at ett av de lysførende elementer - lyskilde, lysomformer, kodeplate, plateelémenter, maske, indikatorplate - er gjennomsiktig innfarget.

87. Vekt ifølge ett av de foregående krav, karakterisert ved at en gjennomsiktig maske komplementært til plateelementenes lysutgangsavsnitt oppviser posisjonerings-uttagninger.

88. Vekt ifølge krav 55, karakterisert ved at det ved siden av ett eller fle jb segmenter i tillegg er anordnet én eller flere lysutganger for indikering av et komma, et fortegn eller liknende.

89. Vekt ifølge krav 8 og 65, karakterisert ved at masken og holdeplaten danner en udelt byggedel.

90. Vekt ifølge krav 89,. karakterisert ved at holdeplaten og masken er utført som en presisjonsstansedel som er trukket rundt.en kant av kodebåndet.

91. Vekt ifølge krav 1, karakterisert ved at låsesperren og platene er forhåndsmontert i et stativ som på sin side er forbundet med vekthusets bunn.

92. Vekt ifølge krav 91, karakterisert ved at platene er posisjonert i forhold til hverandre i en kasse- liknende byggegruppe, og at byggegruppen som helhet er justerbar i forhold til stativet og dermed i forhold til kodebæreren og låsesperren.

93. Vekt ifølge krav 63 eller 64, karakterisert ved at platene oppviser en innbyrdes avstand som er lik en brøkdel av platenes tykkelse-på en slik måte at optisk kopling på grunn av inntrengende fuktighet unngås.