NO774087L

NO774087L - Bygningspanel for bruk som taktekkingsmateriale, ytterveggkledning o.l.

Info

Publication number: NO774087L
Application number: NO774087A
Authority: NO
Inventors: Takashi Ishikawa
Original assignee: Takashi Ishikawa
Priority date: 1976-11-30
Filing date: 1977-11-29
Publication date: 1978-05-31
Also published as: JPS5376616U; DK523077A; AU507365B2; NL7713038A; IN147646B; BR7707943A; AR215150A1; DE2753213A1; GB1586369A; SE417118B; DE2753213C2; SU860713A1; CA1071827A; CH630137A5; FR2372286A1; SE7713509L; FR2372286B1; US4163351A; IT1091513B; BE861340A

Description

Bygningspanel for bruk som taktekkingsmateriale, yttervegg-kledning o.l.

Ved utforming av tak og yttervegger for en bygning med metallplater, blir platene konvensjonelt forbundet ved skjoter eller andre not-og-fjæranordninger utformet på platene. Også ved bygging av tak og yttervegger av plastmateriale er det vanlig å legge endepartiene av nærliggende bolgeplastplater over hverandre og feste dem sammen med spiker e.l.

Tak og yttervegger som er bygget ved ovennevnte fremgangsmåte har imidlertid forskjellige ulemper eller mangler, som nærmere omtalt nedenfor.

Ved bygging av et flatt tak unngår man ikke omfattende arbeid for å forberede materialet og boye til en stor del av skjoten på fabrikk og heller ikke blikkenslagerarbeid, dvs. banking og flattrykking av skjotene etter at disse er dannet på bygge-plassen, hvilket nedsetter arbeidseffektiviteten. Dertil kommer at pakking og transport av platematerialet vanskeliggjøres som folge av skjotene som er tildannet på platene. Et tak av en konstruksjon som beskrevet lider dessuten ofte av korrosjon av takkledningen m.v., som folge av inntrengning av regnvann forårsaket av kapillarvirkning. Denne konstruksjonstype krever dessuten tilleggsutstyr, som klemmer, hvilket hemmer arbeidseffektiviteten og oker omkostningene. Dessuten kan et tak som er konstruert med denne type bygningsmateriale bare ha en flat overflate med liten mulighet for design og tredimensjonal virkning.

Ved yttervegger som konstrueres med denne type materiale blir arbeidet nokså lite effektivt, fordi det plan som skal bearbei-des alltid er vertikalt og delvis fordi materialet benyttes for forskjellige veggarealer. Den resulterende vegg har også dårlig tredimensjonal virkning.

Foreliggende oppfinnelse går således ut på å overvinne de ovennevnte problemer ved de kjente metoder ved å tilveiebringe et bygningsmateriale som har en forbindelsesstruktur av monterings-eller overlappende art, snarere enn en skjot- eller not-og-f jaer struktur som kan muliggjore uonsket kapillarvirkning, og som muliggjor fritt valg av forbindelsesskjotens bredde og dessuten kan fremstilles fullstendig på fabrikk og videre kan danne et avsmalnende rom eller en åpning med en hoyde som gradvis oker fra materialets topp- til dets bunnparti, slik at det gir en god tredimensjonal virkning, samtidig som arbeidseffektiviteten okes og omkostningene reduseres.

Oppfinnelsen går videre ut på å tilveiebringe en bygningsplate med i det vesentlige omvendt T-formet profil, bestående av et hovedpart! med en skråstilt flate og et overlappende hodeparti som rager opp fra hovedpartiet og har et overlappende parti.

En annen hensikt med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bygningsplate hvor fliker er brettet opp eller ned fra hovedlegemet og de overlappende hodepartier for å hindre regnvann fra å trenge inn i materialet og for å motstå ytre krefter (f.eks. vekten av sne eller en person på taket, vindkrefter mot veggen m.v.), og som gir et estetisk tiltalende utseende av hele strukturen, når et antall plater er festet etter hverandre på et tak eller en vegg.

Disse og andre formål, likesom fordeler og trekk ved oppfinnelsen vil fremgå klart av folgende beskrivelse av noen foretrukne utforelseseksempler som er vist i tegningen, hvor

fig. 1 gjengir en bygningsplate ifolge oppfinnelsen i perspektiv for å vise platens grunnleggende form og struktur,

fig. 2 er et snitt etter linjen II-II i fig. 1,

fig. 3 er et oppriss av flere plater ifolge fig. 1 montert på

et takunderlag,

fig. 4 er et snitt etter linjen IV-IV i fig. 3,

fig. 5 er et oppriss av en bygningsplate kombinert med et duk-lignende underlag,

fig. 6 er et snitt i det vesentlige som snittet i fig. 2 og viser platen sammen med en fylling hvormed rommet som dannes, under platen er fylt,

fig. 7 gjengir en bygningsplate i perspektiv med et belegg utformet på oversiden av den skråstilte flate,

fig. 8 er en gjengivelse i perspektiv av et annet utforelseseksempel av bygningsplaten ifolge oppfinnelsen, hvor en oppad-brettet flik i ovre ende av hovedpartiet er forsynt med en flens, mens de nedadbrettede fliker på begge sidekanter og nedre kant av hovedpartiet er forsynt med innadragende flenser,

fig. 9 er en gjengivelse i perspektiv av ytterligere et utforelseseksempel av bygningsplaten ifolge oppfinnelsen, hvor det er anordnet en flens ved omkretspartiet av det overlappende hodeparti og hvor det er dannet en ujevnhet på det overlappende hodeparti.

fig. 10 er en gjengivelse i perspektiv av et antall plater som angitt i fig. 9 i montert tilstand,

fig. 11 er et snitt etter linjen XI-XI i fig. 10 og

fig. 12 er en gjengivelse i perspektiv av ytterligere en utforelsesform av oppfinnelsen, hvor en flens, forsynt med en rib-be eller et fremspring, er anordnet på hver av de nedadvendte fliker i begge sidekanter av hovedpartiet.

Oppfinnelsen skal nå beskrives i detalj under henvisning til tegningen. I folgende beskrivelse, likesom i det ovenstående brukes ordene "oppside" og'hedside" for å betegne de retninger som er angitt med pilen A hhv. B i fig. 1. Betegnelsene "venstre" og "hoyre" betegner de retninger som er angitt ved pilene C og D. Også uttrykkene "oppad" eller "ovre" og "nedad"

eller "underside" betegner de retninger som er antydet med pilene E hhv. F. Samme og tilsvarende deler er betegnet med samme henvisningstall i samtlige figurer i tegningen.

Fig. 1 viser en grunnform for en bygningsplate ifolge oppfinnelsen. Bygningsplaten 1 er fremstilt av en. tynn metall- eller plastplate. Som materiale for metallplater kan det f.eks. benyttes overflatebehandlet stålplate, som en sinkbelagt plate, en farget plate, vinylkloridplate m.v., aluminiumplate, kopperpla-te, eller rustfri stålplate. En plastplate består fortrinnsvis av vinylklorid.

Bygningsplaten 1 har generelt omvendt T-formet e.l. profil. Mo-dulens profil er blitt valgt slik for å utelukke inntrykket av konvensjonelt "avlangt materiale" og gi et kontinuerlig inntrykk selv av et lite område av husets utside, samt for å lette hånd-tering og transport utfort av bare en person.

Platematerialet er utformet av et emne som nevnt ovenfor, som et integrert legeme ved tilboyning og/eller pressforming og har et overlappende hodeparti 2 og et hovedparti 3. Det overlappende hodeparti 2 består av et overlappende flateparti 4 av rektangulær e.l. form, en oppadvendt flik 5 utformet i ovre side av det overlappende parti 4 og oppadvendte fliker 6,7 utformet i hoyre. og venstre side. Flikene 6 og 7 er fortrinnsvis skrådd, .. slik at deres hoyde oker mot nedre side av det overlappende parti 4. Flikene kan selvsagt boyes med ringe hoyde. Flikene 5,6,7 skal hindre regnvann frå å stromme til det uonskede område og skal dessuten virke forsterkende, slik at platematerialet kan motstå utvendig trykk.

Som nærmere omtalt nedenfor, spiller det overlappende hodeparti 2 en dobbelt rolle som underlag ved skjoten mellom nærliggende

plater og som forankringsparti for fiksering av platene og videre for å gi hovedpartiet 3 elastisitet.

Hovedpartiet 3 omfatter et skrådd parti 8 med i det vesentlige rektangulær form, oppadvendte fliker 9,10, som er utformet ved ovre sidekant og fliker 11, 12,13 som er vendt nedad fra hoyre, venstre og nedre kant av det skrådde parti 8.

Det skrådde parti 8 virker som såkalt effektiv arbeidsbredde. De nedadvendte fliker 11,12 er enhetlige vegger, som skal dan-

ne et avsmalnende rom 14 som skal gi platematerialet en tredimensjonal virkning. De nedadrettede fliker 11, 12 begynner fra ovre sidekant av hovedpartiet 3, dvs. fra nedre sidekant av det overlappende hodeparti 2.

De oppadvendte flikene 9,10 er utformet ved ovre sidekant av hovedpartiet 3 i ett med og kontinuerlig fra de oppadvendte flikene 6,7 og skal hindre regnvann fra å lekke samt virker som foring eller anslag for nærliggende plater. Den nedadrettede flik 13 virker som tildekking for lukking av bunnen av det avsmalnende rom 14 og som forsterker mot utvendige krefter.

I det illustrerte utforelseseksempel er de oppadrettede fliker 5,9 og 10 og den nedadrettede flik 13 boyd nesten 90°, likesom de oppadrettede fliker 6,7 og de nedadrettede fliker 11,12.

Denne vinkel er dog ikke kritisk, slik at flikene kan boyes i

en annen vinkel.

Når det gjelder lengdene og hoydene, er hoydene H^,H2og H^fortrinnsvis like eller som: H^= H2, H]_ H3«Hoyden H. opp-rettholdes for å holde rommet 14 i lukket tilstand og fastsettes som null eller 5 mm (se fig. 2), avhengig av forholdet mellom lengdene L^ og L^.

Hvis lengden L, er mindre enn lengden L2, er platene anordnet

som vist i fig. 3 og 4, og hoyden H^rager til en bestemt dybde ned i rommet 14, for å virke som forsterker. Når lengdene L, og L_ er like, vil de oppadrettede fliker 9 og 10 komme i anlegg

mot den oppadrettede flik 5 for nærliggende plate. Skjont dette gir tilstrekkelig styrke og barriere mot regnvann ved anleggs-området, virker forsterkningen av rommet 14 utilstrekkelig. Lengdene L2og L^har stor innflytelse på den effektive arbeidsbredde av platene, mens lengden kan velges etter onske så lenge den tillater det overlappende parti 2 å virke som underlag og stotte for hovedpartiet 3 for nærliggende plate.

Lengden L,- står i et nært forhold til hoyden H2av de oppadrettede fliker 6,7. Det foretrekkes et forhold L^ - L,- = 2H2(se

fig. 5), men forholdet L4= L5er godtagbart.

Et underlagsmateriale 15 har i det minste en av funksjonene vanntetting, varme-isolasjon og fuktighetsadsorpsjon. Underlagsmaterialet 15 er fremstilt av plastfolie, asfaltfilt, tynn metallplate, syntetisk gummiduk, vanntett seilduk, kraftpapir eller asbestpapir som er behandlet for å bli vanntett osv. eller et laminert dukmateriale av minst to av de nevnte materialer.

Storrelsen av underlagsmaterialet 15 i forhold til platematerialet 1 bestemmes f.eks. som vist i fig. 5. Underlagsmaterialet 15 er enhetlig festet til undersiden av hovedpartiet 3 i sin ene ende og i et parti nær den andre ende er det festet til undersiden av det overlappende hodeparti 2.

Som det vil fremgå av fig. 5, kan underlagsmaterialet 15, som er enhetlig festet til hovedpartiet 3 og til det overlappende hodeparti 2, i kantpartiet, særlig i deler av kantpartiet som skal bringes i kontakt med en nærliggende plate, ha et lag 16 med klebestoff dekket med en papirstrimmel som kan skrelles av,

slik at vanntettheten mellom nærliggende underlagsmateriale 15 bedres (se fig. 3).

Rommet som dannes under det skrådde parti 8 for hovedlegemet 3 kan fylles med kjernemateriale 17 eller fyllstoff, som vist i fig. 16.

Kjernematerialet 17 kan f.eks. være polyuretan-skumstoff, poly-isocyanulete-skumstoff, vinylklorid-skumstoff, glassull, stein-ull, gipsplate, gipsskumstoff m.v. Disse materialer kan formes til et fast kjernemateriale 17 og innpasses i rommet 14 eller de kan alternativt i flytende tilstand innfores i rommet 14 for å fylle dette.

Det vil fremgå at varme- og lydisolasjonsegenskapene, likesom lydabsorberingsegenskapene bedres vesentlig ved nærvær av et kj ernemateriale.

Det er unodvendig å si at ildfasthets- og brannmotstandsegen-skapene av konstruksjonen kan bedres ved tilsetning av en til- , sats til kjernematerialet 17 (se fig. 6). Materialer som egner seg som tilsatser er: ildfast pulvermateriale, boraks, natrium-karbid, aluminiumhydroksyd, perlittiske partikler, permikulitt, talk, zeolitt, sement, kalsiumkarbid, kalsiumsilikat, fiberma-teriale m.v.

Samtidig kan oversiden av det skrådde område 8 være helt eller delvis dekket med et belegg 18,. som vist i fig. 7. I tillegg til eller i stedet for belegget 18, kan partiet 8 opprues i overflaten, som angitt ved 19 i fig. 8.

Når det f.eks. skal utformes et mortel-litinbelegg som sjikt

18 på oversiden av partiet 8, dannes forst et underlag, hvorpå korn, f.eks. av kvarts -sand, glasspulver, steinpulver, keramisk pulver e.l. med kornstorrelse 0,5 til 1,7 mm, spres over underlaget med en tetthet på 100 til 200 korn pr.cm . Til slutt påfores et ovre belegg. Alternativt kan underlaget og pulveret påfores samtidig, hvorpå det avsluttende strok anbringes. Belegget kan selvsagt dannes ved den kjente teknikk med 2 strok og 3 brenninger.

Ovennevnte tetthet av korndispergeringen sikrer at kornene iso-leres fra hverandre og vil derved gi en klar folelse av konvek-sitet og konkavitet, slik at det oppstår en relieffvirkning.

Det vil heller ikke oppstå huller ved fikseringen av kornene og det underliggende og dekkende strok vil i kombinasjon gi en god forankring for kornene, slik at disse ikke faller av belegget.

Det kan samtidig dannes et tiltalende monster ved partiell an-riking av belegget med korn. Inntrykket av tredimensjonalt taktekkingsmateriale vil okes ytterligere ved at belegget bare påfores nedre parti av det skrådde stykke 8, hvorved området 20 (fig. 7) forblir ubelagt.

Når plater med et morterlitinbelegg benyttes som taktekkingsmateriale, oppnås dessuten den bemerkelsesverdige virkning at sne som ligger på taket hindres i å gli ned. Også arbeidsfolk på taket beskyttes mot å falle ned ved at de glir. Denne virkning er fordelaktig især i snerike områder, hvor sneskred fra tak

i forebygges.

Ruheten 19 bidrar til å hindre glidning, og gir samtidig et estetisk tiltalende utseende til oversiden av det skrådde parti 8.

De oppadbrettede fliker 9,10 av hovedpartiet 3 kan utformes helt eller delvis i ett med de oppadbrettede fliker 6,7 for det overlappende hodeparti 2. Som vist i fig. 8, kan disse fliker spesielt ha formen av et par hoyre og venstre fliker som er symmetriske og virker som ledeplater for regnvann og kontakt-stykker. Flikene 21, 22 er i endene boyd mot nedsiden, slik at det dannes horisontalt forlopende holdefliker 23,24. Som vist i fig. 8 har holdeflikene 23,24 en bredde som gradvis oker i retning av sidene. Disse holdefliker er tilpasset for inngrep med flenser på nærliggende plater (som vil bli nærmere omtalt nedenfor, er disse flenser utformet ved at nedre flik 13 boyes innad) slik at platene kan motstå en sterk vindkraft fra nedsiden.

Alle eller noen av de oppadbrettede fliker 9,10 og nedadbrettede fliker 11,12,13 for hovedpartiet 3 og de oppadbrettede fliker 5, 6,7 for det overlappende hodeparti 2 er forsynt med flenser som forloper horisontalt fra flikene.

I den utforelsesform som er vist i fig. 9, er det anordnet åtte flenser 25-31 og 37. Disse flensene 25-31 og 37 er anordnet for å stabilisere platene, når disse er anordnet på takunderlaget og lignende deler, som vist i fig. 10. Flensene 27,28,29 på flikene 11,12,13 kan være innadboyd, som vist i fig. 8 for å rage fra flikene inn i rommet 14 under det skråstilte parti 8. Videre kan flensene 27 og 28 være forsynt med ribber 32, 33, som vist i fig. 12.

I den utforelsesform som er vist i fig. 9 og 11, er de oppadrettede fliker 6,7 og 5 utformet som ribber, som rager frem fra det overlappende hodeparti 2, og partiene av sistnevnte utenfor disse ribbelignende fliker benyttes som flenser 30,31 hhv. 37.

Overflaten av det overlappende parti 4 av del 2 kan helt eller ,delvis være forsynt med fremspring av forskjellige former, hvorav et eksempel er vist i fig. 9. Fremspring 34 er utformet på det overlappende område 4 på et sted hvor skjotpartiet for nærliggende plate anbringes og har en hoyde på 3 til 10 mm. Dette fremspring er utformet på overlappingspartiet 4 for både

å hindre regnvann fra å trenge inn i platen og for å forsterke og oke elastisiteten av den avstottende ende, når hovedpartiet 3 utover en elastisk påvirkning i en retning perpendikulært på skråningen. Spesielt vil regnvann fra retningen av pilen X i fig. 11 stanses og ledes tilbake til nedsiden av fremspringet 34 på partiet 4. Også regnvannsinvasjon som folge av kapillarvirkning, som ville finne sted ved den boyde grense av platen 1 vil i stor utstrekning unngås som folge av takets eller ytterveg-gens skråstilling. Fremspringet 34 kan utformes som vist i fig.

11. For ovrig kan fremspringet 34 ha valgfri form.

Skjont dette ikke er vist, kan fliken 5 for det overlappende hodeparti 2 forsynes med en flens som rager mot nedsiden.

I det folgende skal monteringen av plater ifolge oppfinnelsen beskrives under henvisning til et eksempel hvor de benyttes som taktekkingsmateriale.

Det vises til fig. 4, som er et snitt etter linjen IV-IV i fig.

3 og viser platene i montert tilstand. Forst anbringes en plate, la på en underlagsplate 35 og festes til sistnevnte med spiker 36, som drives i et valgt parti av overlappingspartiet 4 eller flensene 25,26, 30,31. Deretter anbringes en annen plate lb på platen la, som vist i fig. 3, på en slik måte at baksiden av

det skrådde parti 8 for plate lb kommer i kontakt med i det minste et parti av de oppadragende fliker 6,7 for plate la, og festes til underlagsplaten med spiker på samme måte som plate la. Neste plate lc og ytterligere plater anbringes og festes etter tur på samme måte for fullforing av et tak.

Som det vil fremgå av fig. 4, er grensepartiet mellom hovedpartiet 3 og det overlappende hodeparti 2 noe boyd eller buet. Dette skyldes en elastisitet som det skrådde parti får og som er typisk for platens mekaniske egenskaper og strukturelle trekk.

Samtidig er det skrådde parti utfort slik at det kommer i tett kontakt med det vertikale parti av det underliggende platemate-riale. Det overlappende hodeparti 2 skal virke som underlagsmateriale for skjotpartiet for en annen plate som anbringes på den plate som hodepartiet 2 horer til, og det skal samtidig hindre regnvann fra å trenge inn i rommet under platen. Det vil også fremgå at den oppadragende flik 5 virker som forsterker for å opprettholde det skrådde rom 14.

Nærliggende plater monteres sammen, som vist i fig. 11 i storre målestokk, med en overlappende lengde som er stor nok til å hindre regnvann fra å trenge inn på baksiden av platene ved kapillarvirkning.

Claims

Bygningsplate til bruk som taktekkings- eller ytre veggmateriale, karakterisert ved at den har et

stort sett omvendt T-formet profil og hovedsakelig består av et hovedparti med et skråstilt område og et overlappende hodeparti med et overlappende område som rager mot ovre side i ett stykke med det skråstilte område, at hovedpartiet har en oppadragende flik utformet i ovre kant, nedadrettede fliker utformet i hoyre og venstre sidekant med en hoyde som gradvis oker der flikene nærmer seg nedre kant, og en nedadrettet flik utformet i nedre kant, hvorved flikene er utformet i ett med det skråstilte område, og at det overlappende hodeparti har en oppadragende flik utformet i ovre kant, oppadragende fliker utformet i venstre og hoyre sidekanter mei en hoyde som gradvis oker der flikene nærmer seg nedre kant, hvorved de oppad- og nedadragende flikene er utformet i ett med det overlappende område.
2. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at en platelignende underlagsmateriale, som i det minste er fleksibelt og vanntett, er enhetlig festet til baksiden av hovedpartiet og det overlappende hodeparti, hvorved underlagsmaterialet har blottlagte partier som rager utenfor overkanten og begge sidekantene av det overlappende hodeparti.
3. Bygningsplate som angitt i krav 2, karakterisert ved at en del av de blottlagte partier av underlagsmaterialet er forsynt med et lag av klebestoff, som er dekket med en papirstrimmel som kan skrelles av senere.
4. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at det beholdes et rom under det skråstilte parti av hovedpartiet.
5. Bygningsplate som angitt i krav 4, karakterisert ved at nevnte rom er forbundet med eller fylt med et kjernemateriale eller et fyllstoff som er ildfast, varme-isolerende og stoyisolerende.
6. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakte- Irisert ved at det skråstilte område av hovedpartiet

helt eller delvis på oversiden er forsynt med et belegg og/ eller oppruing.
7. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de oppadragende fliker som er utformet i overkanten av hovedpartiet helt eller delvis er utformet i .

ett med og kontinuerlig fra de oppadragende fliker som er utformet i venstre og hoyre sidekanter av det overlappende hodeparti.
8. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den oppadragende flik i overkant av hovedpartiet har en holdeflik tilboyd mot undersiden fra fliken.
9. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at i det minste en av de oppad og nedadboyde fliker som er utformet i overkant, venstre og hoyre sidekant og underkanten av hovedpartiet og overkant og venstre og hoyre sidekant av det overlappende hodeparti er forsynt med en flens som forloper horisontalt fra flikene......
10. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de nedadboyde fliker som er utformet i hoyre og venstre sidekant av hovedpartiet er forsynt med res-, pektive flenser som forloper horisontalt fra flikene, hvorved flensene er forsynt med respektive ribber.
11. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at de nedadboyde fliker som er utformet i venstre og hoyre sidekanter og underkanten av hovedpartiet er forsynt med respektive flenser som forloper horisontalt fra flikene, hvorved flensene er rettet mot og bort fra et rom som er utformet under det skråstilte område.
12. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at det overlappende område av det overlappende hodeparti er oppruet.
13. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakte-,r i s e r t ved at den oppadboyde flik som er utformet i overkanten av det overlappende hodeparti er forsynt med en flens som strekker seg mot nedre endekant av nevnte overlappende hodeparti.
14. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at hovedpartiet og det overlappende hodeparti er fremstilt av metallplate eller plastplate.
15. Bygningsplate som angitt i krav 1, karakterisert ved at den lengde med hvilken det overlappende hodeparti rager fra hovedpartiet er storre enn avstanden mellom ovre og nedre endekanter av det skråstilte område for hovedpartiet.