NO770888L - Selvklebende folie. - Google Patents

Description

Selvklebende folie

Foreliggende oppfinnelse vedrører en selvklebende folie, særlig en aluminiumfolie, og har til oppgave å utforme folien med hensyn på det selvklebende klister, på en slik måte at det oppnås særlig stor flammesikkerhet uten betydelig reduksjon av de vanlige selvklebende egenskaper.

Ifølge oppfinnelsen oppnås dette ved at det selvklebende klister består av en blanding av en poly-Z-^hålogenbutadien og en halogenert parafin.

En fordelaktig løsning av problemet består ifølge oppfinnelsen i at blandingen tilsettes stoffer som reduserer antenneligheten, for eksempel bariummetab.ørat, trif enylfosfat, br omerte difenyler eller difenyleter eller antimontrioksyd.

Videre er det ifølge oppfinnelsen en foredel at de stoffer som tilsettes blandingen har evne til å avspalte vann ved oppvarming, for eksempel aluminiumsilikater.

Ifølge oppfinnelsen frembringes en selvklebende folie, særlig en aluminiumfolie, som er meget vanskelig å anvende, mens det på den andre siden har tilfredsstillende selvklebende egenskaper. Dette gjelder særlig de hovedområder for bruken av ? folier utformet i overensstemmelse med oppfinnelsen, for eksempel for bygnings isolering. For eksempel kan fugene til lamellmatter av typen aluminiumdekkete glasullmatter tilklistres ved isola-sjonsarbeider, særlig isolering av rørledninger. Selvkleberens avtrekkings-og skjiærstyrke er tilstrekkelig for slike færmål. Selvklebingsevnen forblir uforandret i en årrekke. Antenneligheten er derimot så lav at forskriftene ifølge den tilsvarende DIN-norm 4102 oppfylles helt. Klisteret i en slik folie kan heller ikke føre glødeild videre, for eksempel langs en isolerjt rørledning fra en etasje til en annen.

Det er i og for seg kjent å fremstille en kontaktlim av folie-2-klorbutadiener ved tilsetning av harpikser, fyllmidler osv., idet denne limen etter lenger eller kortere åpen tid binder og herdner, hvoretter limen ikke lenger har noen selvklebende egenskaper. Det har imidlertid overraskende vist seg, at man av en blanding av poly-2-klorbutadien med halogenerte parafiner og/ eller lignende halogenerte stoffer oppnår et klister, som har både selvklebende egenskaper og beholder disse i en årrekke.

Til blandingen kan det evnetuelt tilsettes et tilsetningsstoff av kjente harpikser, såsom kolofonium, kolofoniumestre, poly-terpenharpikser, terpenfenolharpikser, fenolharpikser osv.

Man kan for å variere klisteregenskapene og eventuelt for å redusere antennelighet tilsette fyllmidler, såsom for eksempel sihkoksyd og titandioksyd, kritt eller også borholdige fosfat-eller halogenholdige uorganiske stoffer, såsom boriummetaborat, trifenylfosfat, bromerte difenyler eller difenyleter m. fl. eller antimontrioksyd. Videre kan man tilsette silikater, blant annet aluminiumsilikat og andre stoffer som har den egenskap,

ved<r->

at de/oppvarming avspalter vann og som derved reduserer antenneligheten.

Selvsagt kan det også tilsettes andre polymerer, såsom kautschuk, klorkautschuk, akrylater, styrenbutadien, styren-isopren osv.

Eksempel 1

.Man bløtla 265 g'*Bayprenn og 40 g "Alresen PA 101" i 900 g toluen, tilsatte 30 g titandioksyd, 10 g magnesiumoksyd og 10 g sinkoksyd og rørte til man fikk en homogen masse. Deretter tilsatte man 493 g klorparafin (omtrent 701 klor) og justerte ved ytterligere tilsetning av løsningsmiddel løsningens viskositet til 15 ' 000 m Pa-, s.

Den utstrukne og tørkete filmen (25g/m ) hadde en avtrekkings-styrke på 6 til 7 N/CM og en skjærstyrke på en 5 x 5 cm stor etikett på 8 timer ved en belastning på 2 kg.

Eksempel 2

300 g poly-2-klorbutadién. og 30 g polyterpenharpiks med et smeltepunkt på ca. 115°C ble bløtlagt i 900 g toluen, 30 g "Bromkal 70-5 DE" (en bromert difenyleterblanding) og 400 g klorparafin ble tilsatt og det ble rørt om til en ensartet masse var oppnådd. Ved utspeing med toluen ble viskositeten justert til ca. 15 000 m jPa. s og den tørkete filmen fikk lignende ver-dier som i eksempel 1.

En selvklebende folie ifølge oppfinnelsen er vist som er eksempel i tegningen.

Aluminiumfolien 1 har på sin ene side det selvklebende sjiktet 2, som består av en blanding av en poly-2-halogenbutadien og klorparafin. Blandingsforholdet kan avhengig av fordringene på den ene siden til de selvklebende egenskaper og på den andre siden til flammesikkerheten, bevege seg innenfor et område av 20 til 70% poly-2-halogenbutadien og 30 til 80% klorparafin. Under det selvklebende sjiktet 2 finnes det et beskyttelsessjikt 3 som ved fremstilling eller utforming er tilpasset til en så mye svakere klebeevne mot det selvklebende sjiktet, at det kan trekkes av.

Også andre halogenerte forbindelser som er likeverdige med hensyn til antenneligheten, kan velges helt eller delvis i stedet for de halogenerte parafinene, for eksempel klorerte polyalkener eller klorerte estre. Ved tilsetning av ytterligere stoffer som senker antenneligheten, for eksempel antimontrioksyd, kan flammesikkerheten, ifølge de iakttagelser som er gjort, særlig glødesikkerheten, økes videre uten betydelig reduksjon av de selvklebende egenskaper. Det samme gjelder ved tilsetning av motsvarende stoffer som avspalter vann ved oppvarming, for eksempel aluminiumsilikat. Dermed blir til og med flammesikkerheten til foliematerialet "forbedret.

Claims (3)

1. Selvklebende folie, særlig aluminiumfolie, karakterisert ved at det selvklebende klister består av en blanding av en poly-2-halogenbutadien og en halogenert parafin, særlig klorparafin.

2. Folie i samsvar med krav 1, karakterisert ved at det til blandingen tilsettes andre stoffer som senker antenneligheten, såsom bariummetaborat, trifenylfosfat, bromerte difenyler eller difenyleter eller antimontrioksyd.

3. Selvklebende folie i samsvar med krav 1, karakterisert ved .at det til blandingen tilsettes stoffer, som har den egenskap at de ved oppvarming åvspaXtef vann, for eksempel aluminiumsilikater.