NO762884L - - Google Patents

Description

Kommunikasjonssystemer.

Det er ofte ønskelig at forskjellige typer og begrens-ede mengder informasjoner overføres mellom en kontrollsentral og en rekke andre enheter, f.eks. der like enheter av utstyr skal kontrolleres fra et sentralt punkt. Et eksempel på dette er overvåking av en bensinstasjon, der pumpene nødvendigvis står under kontroll fra en sentral kiosk med overføring av instruksjoner fra sentralen til pumpene og overføring av informasjoner fra pumpene til den sentrale kiosk der informasjonen gj engis.

Tilgjengelige systemer for sammenkopling av data har i alminnelighet meget høyere overføringskapasitet for slike data enn det som er nødvendig, og arbeidshastigheten er propor-sjonal med hvor komplett og kostbart utstyret er. Å tilveie-bringe adskilte kommunikasjonskanaler for slik dataoverføring synes også å være kostbart.

En hensikt med oppfinnelsen er å komme frem til et kommunikasjonssystem som utgjør en liten belastning på kommuni-kasjonskanalene og ikke krever komplisert og kostbart utstyr.

I henhold til oppfinnelsen er dette oppnådd ved et kommunikasjonssystem som har forbindelse mellom en sentral overvåkningsenhet og en rekke overvåkede enheter over en enkel kommunikasjonskanal som kopler sammen alle de overvåkede enheter og den sentrale enhet, der kommunikasjonsstyringen foregår i overensstemmelse med et periodisk signal, hvorav forskjellige, på forhånd bestemte deler av hver syklus er tildelt overføring i forskjellige retninger i forhold til den sentrale enhet, der disse overføringer er på basis av binære informasjonssignaler med overføring av en på forhånd bestemt mengde informasjoner pr. syklusdel.

Det er fordelaktig at den enkle kommunikasjonskanal omfatter en mutippelkabel som kan benyttes for andre formål, såsom au.dioforbindelse mellom en sentral overvåkningsenhet og en overvåket enhet. Et system med adresserte pumper kan benyttes der informasjonen fra den sentrale overvåkningsenhet har et prefiks i form av adressen til en bestemt overvåket enhet, idet bare denne enhet vil bli påvirket av denne adresserte informasjon. Som et alternativ kan et tidsdelt multiplekssystem benyttes. 1

\rMOvervåkningsinformasjonen fra den sentrale enhet og ikke informasjoner det anmodes om fra pumpen, der et tidsmultiplekssystem muliggjør pumpebestemt kommunikasjon, krever bruk av ord som hvert er på flere biter og derved perioder av det periodiske overvåkningssignal. Et gjenkjennelsesformat kreves for slike ord, og oppfinneren har funnet at et passende format er en fast ordlengde med endebitposisjoner som alltid har på forhånd stilte.verdier for et gyldig ord, særlig når dette kan inntreffe ved en mottaker bare når et helt, gyldig ord er blitt mottatt. I og med at.bitene opptrer i rekkefølge, syklus ofor syklus, er det hensiktsmessig å benytte et skyveregister for den faste ordlengde og en binær "1" verdi for i det minste den bit som er ved utløpsenden av skyveregis terefet..

I et tidsmultiplekssystem vil hver overvåknings- og/ eller spørretidsspalte kreve et antall sykler eller perioder svarende til den faste ordlengde, og om det ønskes kan foran-staltninger treffes for toveis kommunikajons i én tidsspalte. På samme måte1 som overføring, av instruksjoner kan overføring, av data, f.eks. pris og mengde av tappet bensin eller prisjuster-inger ,tidsmultiplekseres i datablokker. Det er imidlertid enklere i alminnelighet å foretrekke at dataoverføring fra de overvåkede enheter ikke tidsmultiplekseres. I både

I både adresserte systemer og i tidsjusterete multi-plekssystemer er det foretrukket å benytte et periodisk signal på 400 Hz. Kommunikasjonskanaler kan f.eks. være en trippel-kabel med jord med felles- og datakjerner .såvel som adskilte kjerner for audiosignaler og tidsstyresignaler.

Det ansees for viktig at bitsignalet har en høy grad av immunitet overfor støy. En passende anordning kan innbefatte en signalkilde med meget høyere frekvens enn det periodiske signal, slik at mange perioder av det førstnevnte signal vil opptre under hver halvperiode av det sistnevnte signal for å representere en binær verdi. En mottaker kan da benytte en integrator som frembringer et monotont trinnsggnal på grunnlag av det nevnte signal med høyere frekvens, og terskelanordninger til frembringelse av en angivelse av en binær verdi bare når signal-trinnet overskrider en på forhånd innstilt verdi. Amplituden på signalet med høyere frekvens behøver ikke da være av samme orden eller høyere enn den maksimale ventede støy.

Oppfinnelsen er kjennetegnet ved de i kravene gjengitte trekk og vil i det følgende bli forklart nærmere under henvis-ning til tegningene.

Fig. 1 ereet blokkdiagram for det komplette system,

fig. 2 er et blokkdiagram for en sende/mottakeranord-ning i et adressert system,

fig. 3 viser overvåkningstrinnet som benyttes i et tidsdelt multiplekssystem,

fig. 4 viser sammenfletningen av signalene i kommunikasjonskanalen ,

fig. 5 er et blokkdiagram for den sentrale overvåkningsenhet og

fig. 6 er et blokkdiagram for en overvåket enhet.

På fig. 1 er en sentral overvåkningsenhet CCU vist koplet med en enkel kabel 11 til en flerhet av overvåkede enheter CU. Systemet kan f.eks. være for en bensinstasjon der pumpene står over et bestemt område, og overvåkningsenheten CCU er da den sentrale kiosk eller et annet punkt for kontroll og betaling, og de overvåkede enheter CU er bensinpumpene som kan være av blandetypen.

Kabelen 11 representerer en felles kommunikasjonskanal mellom den sentrale overvåkningsenhet 10 og de overvåkede en-^ heter 12. Som allerede nevnt kan denne kabel omfatte en trippel-og-jordkabel som kopler alle enhetene sammen i en ring.

På fig. 2 som viser en sender/mottakeranordning er en klokkesignalkrets CD vist koplet for å motta det periodiske signal via linjen 21 fra den sentrale overvåkningsenhet over kommunikasjonskanalen.

Kretsen 20 frembringer firkantbølger med varierende merke-avstands-f orhold som klokkepiilstog. Et første pulstog på linjen 22 har pulsflanker som faller sammen med nullkrysningene av signalet på linjen 21 og påtrykkes for ny.justering av data. Andre pulstog på linjen 23 har sine forholdsvis positivt løp-ende kurver forlenget ved begge ender. Et tredje pulstog på linjen 24 er i motfase med pulstoget på linjen 23 slik at de forholdsvis positivt løpende kurver ligger helt innenfor kurvene for det første pulstog. Det annet pulstog på linjen 23 benyttes for å kople inn mottakeren RR med de forlengede kurver, og det tredje pulstog på linjen 24 benyttes til innkopling av en sender TR med de kortere kurver eller bølgeformer. Der er ingen overlapping ved innkoplingen av mottakeren RR og senderen RR. Denne anordning forutsetter at det er forbindelse fra en overvåket enhet til den sentrale overvåkning under de rela-tive positive kurver for den første klokkepuls og fra den sentrale overvåkning til den overvåkede enhet under de negative løp av kurvene, og disse vil svare til halvparten av signalet med lik polaritet på linjen 21.

Senderen TR omfatter et skyveregister SRI som fylles

i parallell over linjen 28 fra datatellere eller registre i den overvåkede enhet, f.eks. pris- og mengdetellere (ikke vist) når som helst et spørresignal mottas.

Skyveregisteret SR pulses av de stigende flanker av

det første pulstog slik at databitene opptrer i rekkefølge i det skyveregistertrinn som ligger lengst til høyre, og påtrykkes via en linje 29 på en OG-port Gl, for derved å påtrykke et inn-koplingssignal for en binær verdi, men ikke for den annen. OG-porten Gl har andre innganger koplet via linjen 31 til en forholdsvis høyfrekvent oscillator OSC og for å bli videre inn-koplet av linjen 24, slik at høyfrekvente signaler føres bare for en binær verdi og deretter bare når senderen koples inn. Utgangen 33 fra OG-porten Gl er koplet til kommunikasjonslinjen 34.

Mottakeren RR omfatter et høypassfilter F koplet til kommunikasjonslinjen 34 for til angivelse av binære verdier å tilføre støt* av høyfrekvente komponenter til en forsterker A

som mater en integrator I. En utløserkrets T som er koplet til integratorens utgang, vil frembringe en utløserpuls hvis inte-

gratorens utgang når en på forhånd innstilt terskelverdi. For-sterkeren A blir fortrinnsvis mettet for hvert høyfrekvent amplitudemaksimum slik at støy vil trenge et antall spissverdier som er sammenliknbare med et ventet høyfrekvent støt for å på-virke utløserkretsen T. Integratoren I blir tilbakestilt av den bakre flanke av den positive kurve for pulsene på kinjen 23. Dette sikrer at tilstander som angir binære verdier hersker

ved utløserkretsens utgang 39 inntil etterat den neste stigende flanke av det første pulstog på linjen 22, via grenlinjen 40, bri bringer skyveregisteret SR2 til å bli nystilt for å flytte dets andre biter til venstre og for å oppta triggerutgangen i det trinn som ligger lengst til høyre. Man kan naturligvis foretrekke at detfskyveregistertrinn som ligger lengst til høyre automatisk registrerer triggerutgangens tilstand, og i dette tilfelle kan et tidspulstog, svarende til det man har på linjen 24, men forskjøvet en halvperiode, benyttes.

Skyveregisteret SR2 vil ha et antall trinn svarende • til lengden av et standard format styreord for hvilket de første og siste biter er binære "1", slik at PO-porten G2 som er koplet til de første og siste trinn i skyveregisteret SR2 vil endre tilstand av sin utgang 43 bare når et gyldig styreord er blitt mottatt. Da tjener linjen 43 til å kople inn en dekoder DC som i virksomhet avleder styresignaler for den overvåkede enhet fra innholdene i ett eller flere felter av styreordet i skyveregis- • teret SR2.

Sender/mottakeranordningen i den sentrale overvåkning vil stort sett være den samme som vist på fig. 2 bortsett fra at tidsstyresignalene vil sette sender og mottaker i virksomhet ved motsatte halvperioder av null-kryssingssignalet. Utgangene fra skyveregisteret SR2 vil-imidlertid kreve fremføring til passende avlesnings- og/eller utskrivningsutstyr for data.

For et system med adresserte enheter vil et dekodings-trinn være en sammenlikning med et adressert felt hvis lengde f.eks. er fire biter (noe som tillater opptil femten overvåkede enheter), med et på forhånd innstilt adresseregister eller en sats med vendere. Bare ved den enhet der det finnes tilpasning vil de andre biter bli dekodet eller styrelinjene satt i virksomhet for å arbeide i henhold til dekodingen. En dekoding med to-bitfunksjon vil muliggjøre fire valg av betjening, f.eks. klar og start, stopp, spørring av tellere eller registere og endring av en del av de date som holdes, f.eks. prisen på bensin med et bestemt oktantall. Der, slik tilfellet er med bensinpumper der overvåkede enheter er identiske og der det kan holdes mer enn en datadel og som derfor må kunne endres, kan dataendringssignalet gjelde alle de overvåkede enheter samtidig. Når så arbeidskoden hører til en av delene, kan adressefeltet påtrykkes et annet dekodertrinn for å identifisere de datadeler som skal endres. De nye data kan med fordel frembringes ved

anvendelse av en klokkedrevet teller i hver overvåket enhet og telleren klareres til null og tillates deretter å telle perioder inntil dens innhold tilsvarer de nye data. Det neste binære "1" signal fra den sentrale overvåking kan så påtrykkes direkte for å stanse telleren for innføring av tellerens innhold over de tilhørende datadeler, samtidig med tidstilbakestilling av den nystilte tellerstyring og dekodingsporten som blir satt i virksomhet av koderen for dataendring.

Forskjellige sammenlåsinger av styringene kan innbe-fattes med den overvåkede enhet ved portstyring direkte koplet til dekoderen DC. For eksempel er en bensinpumpe hensiktsmessig utstyrt med en rekkefølgestyring som sikrer at det foran et klarsignal må komme en spørring som selv må komme etterat munn-stykket på bensinfyllingén er satt tilbake på plass på pumpen. Ved den sentrale overvåking krever sender/mottakeranordningen innbyrdes låsing for å sikre at når spørringen ved en overvåket enhet er blitt foretatt, kan ingen ytterligere spørring foretas før den første enhet har avsluttet sin dataoverføring.

For et tidsmultiplekssystem blir blekker av på hverandre følgende perioder tildelt hver overvåket enhet og disse blokker kan hensiktsmessig, når det gjelder antallet, falle sammen med ordlengden i systemet på samme måte som lengden av mottakerens skyveregistere. Nu behøver imidlertid ikke adresseinformasjoner å bli sendt ut. I stedet kan før hver fullstendig undersøkelse av de overvåkede enheter eller ved hensiktsmessig multiplum av dette, tellerne i hver av de overvåkede enheter synkroniseres ved sending av en på forhånd bestemt rekke biter.

Fig. 3 viser anvendelse av en sammenhengende rekke av kontrollord for overvåking av opptil ti overvåkede enheter. En komplett rekke omfatter 88 biter satt sammen av 11 åtte-bitord. Det første av disse ord SYN i hver syklus benyttes til syn- kroniseringsformål som allerede forklart. Hvert av de påfølg-, ende åtte-bit ord er knyttet til hver sin overvåket enhet og kan inneholde et hvilket som helst av de kontrollord som er vist på fig. 3. Når utstyret er i drift, vil det alltid bli sendt et kontrollord til og fra hver overvåket enhet. Som vist på fig. 3b ,blir hvert åtte-bit ord delt for å danne tre biter, vist som bitene A, B og C, og de sendes av den overvåkede enhet fulgt av et logisk "l".som alltid er tilstede,

med påfølgende sending av tre biter D, E, F fra overvåknings-sentret, og til slutt et ytterligere logisk "1". Alle disse biter blir sendt under klokkepuls halvperioder med samme polaritet, f.eks. i positive halvperioder. Biter merket "X" har ingen betydning og kan ha den ene eller den annen verdi.

Den andre del av fig. 3b viser de mulige kontrollord. Når det gjelder en bensinpumpe, vil anlegget være slik: Når en gitt pumpe ikke brukes men er klar foraanvend-else, vil den sende et tre-bit ord Q som angirt at den er i hviletilstånd. DE.t annen tre-bit ord med samme betydning sendes av den sentrale overvåkningskiosk..Når pumpen benyttes ved at tappemunnstykket.tas ut fra sin holder eller ved valg av bensinkvalitet, vil pumpen sende til kiosken "kalle" kontrollordet CG. Dette frembringer et signal i kiosken som normalt besvares av betjenten som da trykker inn en knapp, og dette fører til utsendelse av et "klar" kontrollord E til pumpen. Pumpen er nu klar til tapping av bensin, og mens dette foregår vil data for volum og total pris bli lagret i pumpen. På et-hvert tidspunkt under tappingen av bensin kan betjenten i kiosken stenge for videre tapping, f.eks..hvis han ser at bensin spilles. Dette fører til at "stans" kontrollordet H sendes til pumpen. Når tappingen av bensin opphører og slangemunn-stykket settes på plass,•sender pumpen "slutt" kontrollordet

FD .

Betjenten i kiosken kan nu kalle opp pumpen og fra denne får den endelige informasjon om total bensinmengde som er tappet og den totale pris ved å sørge for at "spørre" signalet INT sendes til pumpen. Når dette er mottatt, sender pumpen sine data til den sentrale kiosk som en sammenhengende strøm av biter som hver vil sende en halvperiode av klokkesignalet med polaritet motsatt den som ble benyttet for kontrollordene,

f.eks. under den negative halvperiode. Formatet for slike

data vil bli beskrevet i det følgende. Etter å ha mottatt

disse data og etterat kunden har betalt, kan betjenten i kiosken nullstille pumpen og avlesning i kiosken ved å sørge for at et "godkjent" signal AC sendes pumpen. Både pumpen og kiosken går da tilbake til hviletilstand. Bruk av lytt/tal-utstyr styres ved at et "lytt" kontrollord AT sendes fra pumpen og et "tal" kontrollord S sendes fra kiosken.'Kontrollordet vil alltid opptre i den rekke som er angitt ovenfor bortsett fra at "stans" instruksjonen, "lytt" og "tal" kontrollordene kan opptre på et hvilket som helst tidspunkt. Fig. 3c viser formatet for de data som sendes fra pumpen til kiosken ved mottagning av et "spørre" signal. Dette er et 48 bitord som inneholder detaljene for det oktantall den tappede bensin har, pumpens identitet, prisen på den tappede bensin og de totale omkostninger for bensinen. Pris- og volumdata blir hensiktsmessig sendt i. binært kodet desimalform med blokker på fire biter for på hverandre følgende angivelse av faktorer, såsom hundredeler, tiendedeler, enheter og ti enheter på f.eks. kroner og liter. Som vist på fig. 3c kan dataordet omfatte en startbit, to biter SC som angir, oktantallet av den bensin som er tappet, et firebitstall PN som angir, hvilken pumpe som er i bruk, tyve biter som angir de totale omkostninger TC for den bensin som er tappet og sluttelig seksten eller tyve biter som angir det totale volum TV av tappet bensin. Det høyeste antall biter av de to som er nevnt når det gjelder bensinmengde dekker det metriske eksempel der bensin kan måles i hundredels liter. Som forklart senere blir dette 48 bits ord sendt to ganger slik at man får et totalt antall på 96 biter, og det varer derfor noe lenger enn fullstendig kontrollord-syklus. Den asynkrone sending av data er ikke noe problem siden betjenten i kiosken bare kan ordne med en pumpe om gangen på den tid det tar å kalle opp data meget liten.

Fig. 4 viser hvorledes kontrollord og data er flettet

i hverandre i kommunikasjonskanalen mellom pumpene og over-våkningskiosken. Sammenliknet med det adresserte system der all forbindelse mellom kiosk og pumpe fant sted ved klokkepulsenes halvperioder med en polaritet og all forbindelse fra

pumpe til kiosk var i halvperioder med motsatt polaritet,

blir sammenfletning i det tidsdelte multiplekssystem noe for-skjellig. Styresignaler sendes fra kiosken til pumpen under halvperioder som er det motsatte av halvperiodene for de data som sendes fra pumpen, men styreordene fra pumpen til kiosken benytter halvperioder med samme polaritet som fra kiosken til pumpen. Fig. 4a viser et firkantbølge klokkepulstog som frembringes av en klokkepulsgenerator fra den sentrale kiosfk og som sendes til pumpene langs en felles klokkepulskanal som er adskilt fra hovedkommunikasjonskanalen. Fig. 4b viser styreordene som sendes til og fra en bestemt pumpe og omfatter "drift" signalet R som sendes, fra pumpen til kiosken og "start" signalet EN som er sendt fra kiosken til pumpen. Disse to styreord gjentas hver gang pumpens tidsspalter opptrer og blir sent under positive halvperioder av klokkepulstoget. Fig.4c viser en del av det datasignal som sendes fra den annen pumpe til kiosken på samme tid. Dette signal sendes under den negative halvperiode av klokkepulstoget.

Sluttelig viser 4d tilstander av datakommunikasjons-kanalen under det intervall det her gjelder med styreordene sammenflettet og inneholdende datasignalene.

Fig. 5.er skjematisk blokkdiagram-for den sentrale overvåkningsenhet eller betjentens kiosk. Betjentens overvåkningsenhet OCU er koplet til et styreordregister CWR ved hjelp av'en rekkefølgelogikk SL for hver pumpe som skal over-våkes. Styrt av rekkefølgelogikken påtrykker styreordregisteret ^-defe nødvendige styreord på senderen PX som er koplet til databanen DH.Rekkefølgelogikken, registeret og senderen mates med klokkepulser fra en sentral klokkepulsgenerator CKG som også påtrykker klokkepulsene på klokkebanen CKH.

Innkommende styreord og. data på databanen DH påtrykkes mottakeren RX. Utgangen fra mottakeren er koplet både til styreordregisteret CWR og til et dataordregister DWR. Som allerede nevnt opptrer innkommende styreord fra pumpene i halvperioder av klokkepulsenes bølgeform, som har polaritet motsatt den polaritet da pump.edata opptrer, og av den grunn vil de to registere bare akseptere den rette del av den mottatte informasjon. Alle styreord som mottas vil føre til at den rette angivelse blir gitt til betjentens overvåkningsenhet

OCU.

Når "spørre" styreordet sendes ut, vil det bli fM.gt av data i den form som er vist på fig.. 3c. Dataordregisteret DWR vil holde de første 48 biter av dataordet, det vil si det første gjennomløp av data, og vil deretter sammenlikne dette med den.annen opptreden av dataene. Sammenlikningen kan med fordel utføres med en verifiseringskrets VC som sammenlikner sammenhørende biter i den første og annen opptreden av dataene. Når data er verifisert, kan en a.kseptanslogikk AL ■ instrueres

. av,overvåkningsenheten OCU for å tillate data å bli. skrevet

i en skriver PR. Samtidig vil dataene..bli vist på en data-skjerm DP.

Det er her ikke tatt med detaljer ved de forskjellige deler av blokkdiagrammet som er beskrevet da, virkemåten for disse er velkjent.

Fig. 6. viser i blokkform kretsen ' for selve blande-pumpen.

Hver pumpe er koplet til den sentrale overvåkningsenhet med, de f elles data og klokkebaner DH og CKH. Innkommende

data som bare vil være i form av styreord blir først matet til.inngangsskyveregisteret ISR der synkroniseringsbitene detekteres av synk-detektoren SD. Deteksjon av disse biter starter en klokkeiteller CC som teller pulser inntil den har et tall som angir at den.neste blokk med pulser på databanen er knyttet til den pumpe det gjelder. Dette gjøres ved å sammenlikne telleren i klokke/telleren CC med pumpetallet PN som finnes i pumpegvervåkningsenheten PCU, ved hjelp av en pumpetallsammenlikner PNC. Utgangen fra pumpetallsammen-likneren påtrykkes som en "start" inngang til en dekoder DC og en enkoder EC• Dekoderen vil når den startes, dekode de styreord som sendes til pumpen og den vil påtrykke de rette signaler på pumpens overvåkningsenhet PCU for å bevirke det rette pumpesvar. En unntagelse fra,dette er "spørre" signalet INT som ikke påtrykkes pumpenswovervåkningsenhet. Kodeordene

fra pumpens overvåkningsenhet PCU som. skal sendes til kiosken frembringes av en enkoder EC som resultat av de rette.signaler

fra pumpens overvåkningsenhet PCU. Utgangen fra enkoderen EC påtrykkes, gjennom en overføringsport TG for å sikre riktig.

pulstidsstyring, til databanen DH.

Når pumpen tas i bruk, stiller kunden inn det oktantall man vil ha. Oktantallvelgeren GS sørger for at de rette to biter av binære data lagres i et overførende skyveregister TSR (fig. 3c). Pris- og volumtellerne for pumpen sender også innganger til det samme skyveregister og pumpens tallkode blir også lagret her. Når kunden er ferdig med å tappe bensin og betjenten ønsker å vite de endelige pris- og volumdata, blir "spørre" signalet INT avsendt. Dette signal fra dekoderen DC bringer innholdene av det overhørende skyveregister TSR til å bli klokket gjennom overføringsporten TG over på databanen DH, og. bringer også en gjentagelsesteller RPG til å sikre at de 48 biter av data deretter gjentas for bekreftelsesformål-.

På samme måte som for kretsene i kiosken er det ikke gitt noen detaljer ved de enkelte elementer i blokkdiagrammet fordi disse er velkjente.

Blokkdiagrammene på fig. 2, 5 og 6 viser bare bestemte utførelsesformer for oppfinnelsen og andre kretsanordninger kan benyttes.

Antall biter som er tildelt styring og dataordene kan variere, og dette gjelder også ordenes mening. En hvilken som helst hensiktsmessig synkroniseringsanordning kan benyttes.

Forskjellige tilføyelser kan gjøres for å forbedre immunitet mot støy når det gjelder de sendte informasjoner, men slite anordninger er velkjente.

Claims (12)

1. Kommunikasjonssystem for kommunikasjon mellom en

   sentral overvåkningsenhet og en flerhet av overvåkede enheter over en enkel kommunikasjonskanal, som forbinder alle de overvåkede enheter og den sentrale enhet, karakterisert v e d at kommunikasjonsstyringen er i overensstemmelse med

   et periodisk signal hvorav forskjellige deler av hver periode er tildelt sending i forskjellige retninger i forhold til den sentrale enhet, hvilken sending er grunnlagt på binære informasjonssignaler med en på forhånd bestemt mengde informasjoner pr. periodedel.
2. 2. System som angitt i krav 1, karakterisert v e. d at informasjonen i form av styreord som sendes i den ene eller annen retning og data som sendes bare fra en overvåket enhet til den sentrale overvåkende enhet.
3. 3. System som angitt i krav 2, karakterisert v e d at hver overvåket enhet er adressert av den sentrale overvåkningsenhet,idet alle informasjoner som sendes fra den sentrale overvåkningsenhet til en adressert kontrollert enhet sendes under halvperioder av en periodisk bølgeform med en polaritet,og alle informasjoner fra en overvåket enhet til den sentrale overvåkningsenhet sendes under halvperioder av den periodiske bølgeform med motsatt polaritet.
4. 4. System som angitt i krav 2, karakterisert v e d at hver overvåket enhet er tildelt et spesielt tidsintervall i en tidsmultipleks syklus, der alle styreord sendes i den ene eller annen retning mellom en overvåket enhet og den sentrale overvåkningsenhet i det tidsintervall som er til-

   delt denne enhet under halvperioder av bølgeformen med motsatt polaritet.
5. 5. System som angitt i krav 4, karakterisert v e d at i det minste noen av styreordene som sendes i den ene eller annen retning følger en på forhånd bestemt rekkefølge.
6. 6. System som angitt i krav 4 eller 5, karakterisert ved at tidsintervallet som er tildelt en bestemt overvåket enhet har tilstrekkelig varighet til å tillate et styreord å bli sendt både til og fra den overvåkede enhet.
7. 7. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 4-6, karakterisert ved at den fullstendige multiplekssyklus innbefatter en på forhånd bestemt rekke av synkroniseringsinformasjoner.
8. 8. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 4-? 7, karakterisert ved at alle data som er knyttet til en enkel arbeidssyklus for en overvåket enhet sendes som et enkelt multippelbitord av på forhånd bestemt lengde.
9. 9. System som angitt i krav 8, karakterisert ved kontrollanordninger for kontroll av nøyaktigheten i et mottatt dataord.
10. 10...Sys.tem som angitt i krav 9,. karakterisert v e d at kontrollanordningen omfatter sendeanordninger i den overvåkede enhet, beregnet på å gjenta sendingen, av dataordet,

    og sammenlikningsanordninger i den sentrale overvåkningsenhet beregnet på å sammenlikne hver bit av det opprinnelige dataord med den tilsvarende bit av gjentatte dataord.
11. 11. System som angitt i et hvilket som helst av kravene 1—10, karakterisert ved at det periodiske signal har firkantet bølgeform.
12. 12.. System som angitt i et hvilket som helst av kravene

    1-11, karakterisert ved at informasjonen sendes med en hastighet på en bit/periodedel.

    13; System som angitt i et hvilket som helst av de fore-gående krav, karakterisert ved at de overvåkede enhéter er bensinpumper av blandetypen og at den sentrale overvåkningsenhet er en overvåkningsenhet hørende til en betjent.