NO761592L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse går ut på anvendelse av folier

til fremstilling av formlegemer ved vakuumdyptrekking, idet^ .foliene er fremstilt av blandinger av polystyren og dien/styren-segmentpolymerisater av typen A - B - A, hvor A er styren- og B er butadien-eller isoprenstrukturen.

Det er kjent å gjøre polystyren mindre ømfintlig -overfor slag-og støtpåkjenninger ved tilsetning av elastomere stoffer. Slike såkalte slagfaste polystyrentyper blir som kjent fremstilt ved blanding av homo-, ko- eller podepolymerisater av styren med gummielastiske stoffer. Det er imidlertid også kjent å fremstille slagfaste polystyrentyper ved podepolymeriserlng. I prinsippet er det også kjent å anvende såkalte butadien/styren-segment- eller -blokk-kopolymerisater som elastomer komponent tiløkning av slagstyrken. Man skjelner her mellom de såkalte A-B- eller A-B-A-typer, hvor A står for styren-strukturen og B for dienstrukturen. Andelen av det myknende butadien eller isopren i disse segmentpolymerisater svinger vanligvis mellom 50 og 85 og fortrinnsvis mellom 55 og 80 vektprosent.

De slagfaste polystyrentyper som fås ved blanding av polystyren og sementpolymerisater, er imidlertid fortsatt ikke tilfredsstillende med hensyn til slagfasthet når det gjelder fremstilling av formlegemer. Ved en andel av 8 vektprosent segmentpolymerisat utgjør således kjervslagstyrken bare 3,9 cm • kg/cm 2 (DT-AS 1 569 311, tabell III) .

Til forbedring av segmentpolymerisatene er disse derfor blitt blandet med andre slagfaste polystyrentyper (DT-AS 1 694 874,

DT-OS 1 669 662) eller man har fremstilt blandinger av slagfast polystyren, homopolystyren og segmentpolymerisater (DT-OS 2 128 503).

Man har også forsøkt å innarbeide ytterligere smøremiddel (DT-OS

2 055 891, DT-OS 2 163 248). Som det fremgår av teknikkens stand krever formmassene for å kunne gi verdier for slagseigheten som kan sammenlignes med verdiene for vanlige slagfaste polystyrentyper, tilsetninger av segmentpolymerisater på 20 vektprosent og mer til styrenhomopolymerisatet sammenlignet méd en gummiandel på ca. 8 vektprosent for oppnåelse av sammenlignbare verdier.

Det er nå funnet at man oppnår slagfaste formlegemer med høy transparens og glinsende overflate hvis folier som er fremstilt fra en blanding av 85-95 vektprosent polystyren og 5-15 vektprosent av et dien/styren-segmentpolymerisat av typen A-B - A, hvor A er styren- og B er butadien- eller isoprenstrukturen, bearbeides til formlegemer ved vakuumdyptrekking.

Egnede segmentpolymerisater av typen A - B - A som kan fås i handelen, har RSV-verdier i toluen (C = 0,2 g/dl) på mellom 0,80 og 1,30 og dieninnhold på mellom 55 og 80%, samtidig som dienet er isopren eller fortrinnsvis butadien. Molekylvekten, bestemt gel-kromatografisk, ligger herunder på mellom 60 000 og 130 000.

Ved anvendelse av de høyeremolekylære segmentpolymerisater av typen A - B - A, dvs. slike med en RSV-verdi på over 1,0, fortrinnsvis over 1,15, blir styrken åpenbar allerede fra andeler på 5 vektprosent i blandingen, men også her vil man med fordel anvende 8-15 vektprosent av segmentpolymerisatet. Ved anvendelse av de lav-molekylære segmentpolymerisater av A - B - A-typen vil man imidlertid anvende mer enn 5 vektprosent, fortrinnsvis 10-15 vektprosent.

Som styrenpolymerisater anvender man fortrinnsvis homopolystyren med K-verdier på mellom 55 og 70, fortrinnsvis mellom 60 og 68. Der kan imidlertid også anvendes såkalte halvslagfaste polystyrentyper, hvor gummiandelen ikke ligger på over 5%. Som gummi-typer anvendes i denne sammenheng de vanlige polybutadientyper eller butadien/styren-typer, idet der som polystyrentyper spesielt anvendes podepolymerisater. Der kan imidlertid også anvendes blandinger (sogenannte Abmischungen). Kopolymerisater er mindre egnet, da de høyere bearbeidingstemperaturer som er nødvendige, fører til en tiltagende beskadigelse av segmentpolymerisatene.

Styrenpolymerisatene kan som vanlig inneholde inntil 8 vektprosent, regnet på blandingen, av vanlige myknere (fra fremstillingen av). Som eksempler på myknere skal nevnes parafinolje, estere av ftalsyre og estere av stearinsyre.M<y>knihgsmidlene blir imidlertid ikke innarbeidet i blandingene resp. styrenpolymerisatene etter-på, da den ønskede forbedring ikke oppnås på denne måte. Fortrinnsvis blir segmentpolymerisatene anvendt i mengder på 8-15 vektprosent,

og de nevnte styrenpolymerisater således i mengder på 85-92 vektprosent .

Fremstillingen av blandingen kan foregå på vanlig måte, dvs.

i knetere, i blandevalseverk eller direkte i den ekstruder som anvendes til folieekstruderingen, hvis ekstruderens blandevirkning er tilstrekkelig. I denne forbindelse bør temperaturer på 200°C vanligvis ikke overskrides vesentlig. Fremstillingen av planfoliene finner sted ved den ekstruderingsprosess som er vanlig for slagfast polystyren .

Det anvendte styrenhomopolymerisat kan inneholde vanlige til-setningsstoffer som fargestoffer og/eller antistatiske midler.

Først ved anvendelsen av blandingene ved fremstillingen av formlegemer ved vakuumdyptrekking fås der formlegemer med utmerkede styrkeegenskaper, høy transparens og glinsende overflate.

Eksempel 1

På et blandevalseverk ble der fremstilt blandinger (Abmischungen) av 85 vektdeler av et homopolystyren (Vicat-mykningstemperatur 88°C, I^-verdi 8 g/10 min, temperatur 135°C, valsetid 15 min) og to for-skjellige styren/butadien/styren-sementkopolymerer: a) ABA-struktur, RSV-verdi 1,19 (C = 0,2 g/dl) målt i toluen, butadieninnhold 67% og

b) ABA-struktur, RSV-verdi 0,84 (C = 0,2 g/dl) målt i toluen, butadieninnhold 57%. Valsebanen ble malt til splittgranulat, og fra denne

ble der fremstilt en 1 mm tykk folie. Fra denne folie ble der dyp-trukket drikkebegre (6 g).

I tabell I er der angitt forsøksresultater sammenlignet med slagfaste polystyrentyper i henhold til teknikkens stand.

Under A er resultatene for et vanlig polystyren og under D er resultatene for et i handelen tilgjengelig slagfast polystyren med ca. 8% gummiinnhold angitt. Resultatene under B og C er i henhold til den foreliggende oppfinnelse. Det fremgår at der først ved den etterfølgende bearbeiding ved dyptrekking fås bedre verdier i forbindelse med det angitte blandingsforhold.

Slagseigheten og kjervslagseigheten etter DIN 54453 kan naturligvis bare benyttes til å beskrive styrkeegenskapene av råstoffet. For fastleggelse av styrken av dyptrukne drikkebegre ble en 100 g's pendelhammer sluppet ned på et bestemt sted på sideflaten. Den fall-høyde som førte til at 50% av begrene.gikk istykker, er angitt i

tabellen.

Det sterkt økte forhold mellom pendelfallhøyden og slagseigheten resp. kjervslagseigheten tydeliggjør den styrkeøkende virkning av dyptrekkingen på blandingene ifølge oppfinnelsen.

Eksempel 2

Under anvendelse av de i eksempel 1 anvendte bestanddeler i andre blandingsforhold ble der på et blandevalseverk fremstilt folier som deretter tjente til fremstilling av drikkebegre ved dyptrekking. De anvendte segment-kopolymerer var: c) ABA-struktur, RSV-verdi 0,92 (C = 0,2 g/dl målt i toluen), butadieninnhold 70% og d) ABA-struktur, RSV-verdi 1,22 (C = 0,2 g/dl målt i toluen), isopreninnhold 78,2%.

Resultatet av en prøving av disse materialer er angitt i tabell II. Under A og D er der angitt sammenligningseksempler, mens resultatene fra eksempel 1 er gjentatt under B og C. Resultatene under E viser at styrkeegenskapene etter vanlige prøvemetoder av blandinger av 90 vektprosent homopolystyren og 10 vektprosent butadien/styren-segmentpolymerisat (ABA) er fullstendig utilfreds-stillende, men at de dyptrukne begre er bruddfaste.

I forhold til sammenligningsprøven (D) er begre fra blandingene B, C, E og F transparente til glassklare og har en høy overflateglans.

Eksempel 3

En blanding av polystyrengranulat og et i granulatform foreliggende butadien/styren-segmentpolymerisat med lav molekylvekt (polymerisat b i henhold til eksempel 2E) ble bearbeidet på en 90er folieekstruder (25 D). Granulatblandingen lot seg uten videre be-arbeide til folier, og disse kunne bearbeides videre til begre. Pendelslaghøyden for disse begre var 60 cm.

Eksempel 4

Hvis homopolystyrenet erstattes helt eller delvis av slagfast eller halvslagfast polystyren, fås der ved anvendelse av slagfast polystyren (sammenligningseksempel J) ingen forbedring på de dyptrukne formlegemer. Ved anvendelse av såkalt halvslagfast polystyren (eksempel G og H) kan der imidlertid fastslås en tydelig forbedring, men naturligvis er gjennomsiktigheten av formlegemet ved anvendelse av disse slagfaste typer noe mindre. Prøveverdier er angitt i tabell III.

Sammenligningseksempel

Utskiftning av en del av ABA-segmentkopolymeren med parafinolje førte ikke til de samme styrkeverdier som når der utelukkende ble anvendt en ABA-segmentk-opolymer. I dette tilfelle ble parafinoljen innarbeidet i homopolystyrenet på et blandevalseverk før ABA-segmentkopolymeren ble tilsatt. Sammenligningseksemplene K og L (tabell IV) svarer til den teknikkens stand som er beskrevet i DT-OS 2 055 891

og DT-OS 2 163 248.

Claims (3)

1. Anvendelse av folier som er fremstilt ved ekstrudering av en blanding av 85-95 vekt prosent polystyren eller halvslagfast polystyren og 5-15 vektprosent av et dien/styren-segmentkopolymerisat av strukturtypen A - B - A, hvor A er styren- og B er butadien-eller isoprenstrukturen, til fremstilling av formlegemer ved vakuumdyptrekking.

2. Anvendelse av folier som angitt i krav ^ karakterisert ved at polystyrenet er et homopolystyren.

3. Anvendelse av folier som angitt i krav 1 eller 2, karakterisert ved at dien/styren-segmentkopolymerisatet har en dienandel på 50-80 vektprosent.