NO761020L - - Google Patents

Description

Den foreliggende oppfinnelse vedrører en kantskinne for anvendelse ved legging av gulv- og veggbelegg.

I nybygg er det vanlig at det, som skillekant mellom forskjellige gulvbelegg, f.eks. fliser, linoleum, parkett o.l. inn-legges metallskinner av T-profil i betongundergulvet, på slik måte at overkanten av skinnene befinner seg i flukt med de respek-tive, ulike gulvbelegg. Skinner av denne type kan imidlertid bare monteres i undergulvkonstruksjonen. Hvis gulvet allerede er fullført, er det ikke lenger mulig å legge inn slike skinner.

Det er derfor umulig å oppnå en ren skillekant mellom gulvbelegg som eksempelvis skal legges i eldre hus.

I slike tilfeller blir det i stedet anvendt dekkskinner

som legges over skjøten og fastskrues i gulvet. Det er derved nødvendig å anbringe dybler i gulvet. Kantskinnene må imidlertid være relativt brede og vil av den grunn som regel virke optisk forstyrrende.

Formålet med oppfinnelsen er å frembringe en kantskinne

for anvendelse ved legging av gulv- og veggbelegg, som også på

et senere tidspunkt kan fastgjøres til betongundergulvet eller råbyggveggen, innen beleggene påføres, og som vil gi en jevn avslutningskant, særlig for belegg med ujevne snittkanter.

For å oppnå dette er det ifølge oppfinnelsen foreslått en kantskinne i form av en L-formet vinkelskinne med en kort sluttkantgren og en relativt lengre forankringsgren. Skinner av denne art, av metall og eventuelt av plastmateriale, fastgjøres, fortrinnsvis ved liming, i kantsonen, idet forankringsgrenen bringes i anlegg mot gulvet, f .eks. et betong- eller sponplategulv, eller mot en vegg.

For at sluttkantgrenen skal få tilstrekkelig bøyefasthet, blir det ifølge oppfinnelsen foreslått at sluttkantgrenen skal ha større materialtykkelse enn forankringsgrenen. Det kan derved med fordel være anordnet utsparinger i forankringsgrenen, slik at limet vil kunne trenge nedenfra og frem til belegget, med derav følgende, forbedrete klebekontakt.

Ved hjelp av en slik kantskinne vil det også på en full-ført undergulvkonstruksjon kunne opprettes skillekanter av til-svarende art som de vanlig benyttete ved legging av gulvbelegg i nybygg. Gulvbelegget kan derved fremføres til den vertikale sluttkantgren fra begge sider. Ved anvendelse av gulvbelegg som består av keramikkmateriale, er det hensiktsmessig å etterlate en spalte som senere kan fuges med motsvarende materiale.

En slik kantskinne ifølge oppfinnelsen har imidlertid flere anvendelsesmuligheter, særlig ved legging av mangekantete eller uregelmessige keramikkplater. Det har hittil ikke vært mulig å legge slike plater med åpen avslutning, fordi de nød-vendige snittkanter f.eks. på florentinerveggfliser, ville bli synlig. Det var også umulig å. utforme hjørner med slike fliser.

Oppfinnelsen er nærmere beskrevet i det etterfølgende under henvisning til de medfølgende tegninger, hvori: Fig. 1 viser et snitt av en kantskinne som er montert på et undergulv, hvor det er utlagt keramikkmateriale på den ené side av skinnen. Fig. 2 viser et delplanriss av en gulvskinne Ifølge fig. 1. Fig. 3 viser et perspektivriss av en skinne som danner overkanten eller sidekanten av et veggbelegg. Fig. 4 viser et perspektivriss av en hjørnekonstruksjon med keramikkfliser. Fig. 5 viser likeledes et perspektivriss av en kantskinne for en sokkel av mosaikkfliser.

Det henvises innledningsvis til fig. 1 og 2. Kantskinnen av metall eller plastmateriale, som i samtlige figurer er be-tegnet med tallet 2, er i dette utførelseseksempel anvendt som skillekant mellom forskjellige gulvbelegg. Skinnen omfatter en relativt bred, vertikal sluttkantgren 21, med en bredde av 2-4 mm. Grensen 21 har fortrinnsvis en fri høyde av 3-15 mm. Den horisontale forankringsgren 22 er konstruert relativt tynn. Det foreslåes bredder av 0,5-1,5 mm. Den horisontale gren kan med fordel være utstyrt med gjennomgående åpninger hvori bindemidlet eller limet kan trenge inn. I nevnte eksempel er den horisontale gren 22 fastlimt til en gulvflate 1 av betong eller sponplater. Flisen 3 hviler i et relativt tynt limsjikt 4 som trenger inn i utsparingene 23 i grenen 22 og derved også danner en forbindelse mellom gulvflaten 1 og flisen 3.

Ved legging av teppevarer kan sonen rundt forankringsgrenen 22 utsparkles, for å forhindre inntrykking av teppe-materialet.

Skinnens vertikale gren 21 kan også være T-formet, og det er derved mulig, ved relativt stor, øvre bredde, å oppnå materi-albesparelser. Det må imidlertid tas i betraktning, at bøyepå-kjenningene i vinkelgrenene vil kunne nå betydelige høyder, og dette kan medføre at det bare vil være mulig å oppnå ganske små materialreduksjoner.

Fig. 3 viser avslutningen av f.eks. et flisefelt på en vegg 5. Den øvre, ujevne snittkant på de sekskantete fliser 6 avgrenses av kantskinnen 2.

Som vist i fig. 4 kan det, ved hjelp av kantskinnen 2, også frembringes en jevn avslutning ved et hjørne 7 som er ut-formet med sekskantfliser 8. Fra begge retninger fremføres flisene 8 med sine ujevne snittkanter mot sluttkantgrenen 21.

I mange tilfeller har det tidligere vært umulig å anordne en passende veggsokkel,<;>i forbindelse med gulvfliser, på grunn av de synlige, ujevne snittkanter, f.eks. ved mosaikkgulv. Ved hjelp av den skinne 2 ifølge oppfinnelsen, som er vist i fig. 5, vil det ved anvendelse også av slike fliser 9 kunne opprettes en jevn sokkellistkant. Ved veggen anbringes flisene på kjent måte på de fliser som er utlagt på gulvet. Grenen 21 av skinnen 2 danner den øvre sluttkant.

Claims (4)

1. Kantskinne til bruk ved legging av gulv- og veggbelegg, karakterisert ved at den er fremstilt av en L-formet vinkelskinne (2) med en kort sluttkantgren (21) og en relativt lengre forankringsgren (22).

2. Skinne i samsvar med krav 1, karakterisert ved at sluttkantgrenen (21) har større materialtykkelse enn forankringsgrenen (22).

3. Skinne i samsvar med krav i, karakterisert ved at forankringsgrenen (22) er utstyrt med gjennomgående åpninger (23) .

4. Skinne i samsvar med krav 1, karakterisert ved en sluttkantgren (21) med stort sett T-formet profil.