NO760467L - - Google Patents

Description

ANORDNING VED GLASSDØR ELLER VINDU

Foreliggende oppfinnelse angår en forskyvbar.'glassdør eller fransk vindu og nærmere bestemt et vindu av denne art som omfatter et ubevegelig parti og et bevegelig parti. Det ubevegelige eller faste parti omfatter en fast

karm som bærer minst en glassrute og/eller et fyllingselement. Det faste parti har en gjennomgangsåpning avgrenset ved hjelp av en ramme. Det bevegelige parti omfatter på sin side et karm likeledes med minst en glassrute og/eller en fyllingselement. Det bevegelige parti kan allikevel være dannet av

en enkel plate av herdet glass.

Den bevegelige del av glassdøren eller det franske vindu er forskyvbar: For det første horisontalt, i lengderetningen og parallelt med den ubevegelige eller faste del, mellom en posisjon med fullstendig åpning, hvori det er helt frigjort fra gjennomgangsåpnirigen og en posisjon med delvis lukking, hvori det befinner seg overfor innrammingen av denne åpning og i en avstand fra denne innramming; - og for det annet på tvers av det faste parti mellom posisjonen med delvis lukking og en posisjon med hel lukking., hvori det bevegelige parti er i tett kontakt med innrammingen;

Det foreligger allerede glidende franske vinduer, hvori det bevegelige parti dannet hovedsakelig av en karm med en glassrute og/eller et fyllingselement er forskyvbårt horisontalt og loddrett på det faste parti for å beveges fra sin delvis lukkende posisjon til sin fullstendig lukkende posisjon. Rammen i gjennomgangsåpningen bærer tetningspakninger som strekker seg sammenhengende over hele omkretsen.

Disse første kjente glidende dører har den ulempe at de er utilstrekkelig tette langs den nedre kant av det bevegelige, parti til tross for kontinuiteten av tetnings-pakningen båret av nevnte ramme. Den nedre tetningspakning som bæres av den nedre travers i rammen for gjennomgangsåpningen utsettes i virkeligheten hurtig for ødeleggelse på grunn av støvet og også de forskjellige støt som den utsettes, for under bruken. Den nedre travers i rammen utgjør en særlig utsatt terskel.

Det foreligger også franske vinduer av' den glidende type, hvor det bevegelige parti dannet av en enkel glassrute glir horisontalt og på skrå i forhold til det faste parti for å beveges fra sin delvis lukkende stilling til sin fullstendig lukkende stilling.

Bortenfor sin delvis lukkende posisjon følger

det bevegelige parti iVirkeligheten sin forskyvning skrått i lengderetningen mot rammen for gjennomgangsåpningen.. I dette tilfelle strekker også tetningspakningene seg sammenhengende over omkretsen av gjennomgangsåpningens ramme.

Disse andre kjente glidende franske vinduer

er beheftet med den ulempe at de krever en herdet glassrute med små dimensjoner på grunn av herdningen.

Det foreligger også et glidende vindu, hvor

det bevegelige parti er opphengt i ruller som rulier på en øvre skinne i det faste parti. For å gå fra den delvis lukkende posisjon til den fullstendig lukkende posisjon drives de bevegelige parti bl.a. ved hjelp av et. mekanisk system med kiler som griper samtidig inn i åpninger i den øvre og nedre travers i det faste parti for å bli ført nærmere henholdsvis bort fra rammen for gjennomgangsåpningen. Under funksjonen av det mekaniske system, dvs. f.eks. under dets bevegelse mot den faste ramme, løftes det bevegelige parti fordi det tvinger rullene som da holdes ubevegelige langs den øvre skinne, til å svinge om deres kontaktpunkter.med denne skinne, slik at de stilles skrått samtidig, med deres fester, hvortil de er virksomt opphengt.

I dette tredje kjente tilfelle er det bevegelige parti av vinduet forskyvbart skrått oppover for å beveges fra sin delvis lukkende posisjon til sin fullstendig lukkende posisjon og omvendt. Dette tredje kjente tilfelle kan ikke tilpasses for et virkelig fransk vindu på grunn av utformningen

og den spesielle utførelse av overliggeren i det ubevegelige parti av vinduet for å sikre tetningen langs dette overtre.

Således har alle de hittil kjente forskyvbare franske vinduer eller glassdører ulemper når det gjelder tetningen langs terskelen i rammen for gjennomgangs-

åpninger, særlig utsatt for støv og støt.

Formålet med foreliggende oppfinnelse er å skaffe en ny forskyvbar glassdør eller fransk vindu av denne art som gjør det mulig i stor utstrekning å avhjelpe de ovennevnte ulemper ved de kjente utførelser.

For dette formål støtter det bevegelige parti i et forskyvbart fransk vindu eller en glassdør ifølge oppfinnelsen seg på minst en bæreslede som er horisontalt forskyvbar for det første med det bevegelige parti under sin lengdeforskyvning og for det annet i.forhold til dette parti under sin tverrgående forskyvning, idet sleden er utstyrt med minst ett mekanisk organ som drives under sledens bevegelse i. forhold til den bevegelige del og virker på denne for å føre den til sin stilling med hel lukking lavere enn sin delvis lukkede stilling. På denne måte er.det bevegelige parti forskyvbart hovedsakelig nedover under sin overgang fra den delvis lukkende posisjon til sin fullstendig lukkende posisjon.

En slik forskyvning nedover av et bevegelig element i retning mot et fast element for å lukke en åpning anordnet i dette ubevegelige element er allerede i og for seg kjent i noen tilfeller.

Et første tilfelle gjelder en forskyvbar kjøret.øy-dør. Døren er opphengt og svingbart festet i en slede som omfatter ruller som oppe og nede ruller langs en rund stang i kjøretøy-veggen. Under dens bevegelse, mot fullstendig lukket posisjon forskyves døren i tverretningen nedover ved svingebevegelse av sleden om den runde stang mot det indre av kjøretøyet. I dette første tilfelle opptrer ikke problemet med tetning av nedre kant av døren på samme måte som for et fransk vindu eller en glassdør.

Et annet kjent tilfelle angår en dør som

er forskyvbar for fryserom. Døren er opphengt og svingbart festet i ruller som oppe ruller på en skinne festet til fryserommets vegg. Fra sin delvis lukkede stilling til sin fullstendig lukkede stilling kan porten senkes og føres inn mot rammen for adgangsåpningen til angjeldende rom. For dette formål er rullene i inngrep i fordypninger i skinnen, mens beslag på siden av døren samvirker med ruller på rommets

vegg for å føre døren nærmere veggen. I fullstendig lukket posisjon hviler døren mot bunnen av fryserommet og tetnings-problsmene langs den nedre kant opptrer ikke på samme måte som for en glassdør eller et fransk vindu.

Et tredje og siste tilfelle angår en annen forskyvbar dør for et fryserom. Døren er også opphengt og svingbart festet i to rekker ruller som respektive ruller på to innbyrdes perpendikulære støtteflater og som står skrått 45° og 135° i forhold til den tilsvarende vertikale vegg av fryserommet. Under sin bevegelse fra delvis lukket stilling til fullstendig lukket stilling senkes døren og skyves mot rammen for rommets adgangsåpning. For dette formål går en rekké

øvre ruller i fordypninger og nærmer seg rommets vegg og fører således med seg døren i samme retning, mens samtidig koniske kiler festet til bunnen av rommet tvinger den nedre kant av døren til å gli mot samme vegg. I fullstendig

lukket posisjon hviler døren mot bunnen av rommet under mellomkomst av en tetningspakning slik at i likhet med det foregående andre tilfelle opptrer ikke problemene med tetning langs nederkanten på samme måte som for et fransk vindu eller en forskyvar glass-dør.

Som et sammendrag er den nedadgående forskyvning av et bevegelig element mot rammen i en åpning i det ubevegelige element for å stenge denne åpning i og for seg kjent, men anvendt på forskjellige forskyvbare dører i franske vinduer og utført med organer som helt klart skiller seg fra de som er påtenkt ifølge oppfinnelsen, slik at det ikke er mulig for en fagmann på området å anvende disse på franske vinduer eller forskyvbare dører og løse de helt spesielle problemer som er forbundet med disse sistnevnte.

Ifølge et karakteristisk konstruktivt

trekk ved den nye forskyvbare glassdør eller det franske vindu er det bevegelige parti på sin nedre kant forsynt med nedre fremspring som under dets lengdeforskyvning og

i delvis lukket stilling hviler på den øvre kant av sideplater på en bæreslede, og som er i inngrep i den fullstendig lukkede posisjon i tilsvarende utsparinger i disse øvre kanter. Den nedre kant av dette bevegelige parti hviler på

de øvre kanter av sledens sideplater i fullstendig lukket posisjon. For å lette inngrepet henholdsvis utløsningen av de nedre fremspring i de tilsvarende utsparinger henholdsvis ut av disse utsparinger, har disse fremspring og utsparinger tilsvarende skrå flater.

I en første utførelse av den nye forskyvbare glassdør eller det franske vindu er det mekaniske organ for forskyvning i tverretningen av det bevegelige parti dannet av en liten forbindelsesstang eller lignende som er svingbart festet til den nedre kant av dette bevegelige

parti, og som svinger skruelinjeformet om en horisontal aksel på bæresleden under virkningen av dennes forskyvning. Den

lille forbindelsesstang løfter under sin svingebevegelse først det bevegelige parti litt og senker det deretter sterkt for å føre det fra sin delvis lukkede stilling til sin. fullstendig lukkede stilling og omvendt. I praksis har denne lille stang minst en ribbe henholdsvis en rille ført.skruelinjeformet under dens svingebevegelse ved hjelp av sideplateelementer på bæresleden.

For å kunne bli styrt er bæresleden i det nye franske vindu svingbart festet til en hovedsakelig horisontal skyvestang som styres av en hovedsakelig vertikal betjeningsstang ved hjelp av en dobbelt platé som er svingbart festet til det bevegelige parti og til hvilken denne lille stang og betjeningsstangen er svingbart festet.

I en annen utførelse av det nye franske vindu er det mekaniske organ for den tverrgående forskyvning av det bevegelige parti dannet av et utstyr av stenger som enkeltvis er svingbart festet til bæresleden og til nederkanten av det bevegelige parti, og som svinger vertikalt og loddrett på dette under virkningen av en horisontal skyvevektarm. Skyvevektarmen er svingbart festet ved den ene ende til den nevnte nedre kant og ved den annen ende til en horisontal betjeningsstang. Skyvestangen svinger mellom sine ender om en svingetapp som

er bevegelig festet til en sko som kan gli i lengderetningen i en horisontal glideskinne på bæresleden-..

I en tredje utførelse av den nye glassdør ,

er det mekaniske organ for den tverrgående forskyvning av det bevegelige parti dannet ved hjelp av en vertikal løfteskrue som dreier seg aksialt i en mutter i bæresleden under virkningen av en horisontal tannstang som har inngrep med en fortannet del av denne løfteskrue. Løfteskruen omfatter et øvre hode

som er eksentrisk, som bærer,den nedre kant av det bevegelige parti, og som således er forskyvbar i tverretning av denne under dreiebevegelsen av løfteskruen.

For å sikre fordelen ved tening langs den øvre kant av.det bevegelige parti er denne forskynt med glideføringer festet til den øvre travers av den bevegelige ramme,, og som glir i skrå spor i den øvre travers på det ubevegelige parti.

Ytterligere detaljer og egenheter ved oppfinnelsen vil fremgå av følgende beskrivelse under henvisning til tegningene, som rent skjematisk viser, eksempler på utførelse av oppfinnelsen, idet fig. 1 er et frontoppriss av en første utførelse av et skyvevindu ifølge oppfinnelsen, fig. 2 er

et vertikalsnitt på tvers av vinduet tatt etter linjen II-II på.fig. 1, idet vinduet er 1 fullstendig lukket posisjon,

fig. 3 er et vertikalsnitt tilsvarende det foregående av vinduet i delvis lukket posisjon, fig. 4 er et horisontalsnitt av vinduet tatt etter linjen IV-IV på fig. 1, idet skyvevinduet er. i helt lukket posisjon, fig. 5 er et horisontalsnitt tilsvarende foregående av skyvevinduet i delvis lukket posisjon, fig. 6

er et oppriss delvis i snitt av et nedre parti av skyvevinduet, idet dette riss viser organene for drift av den bevegelige del av skyvevinduet for å forskyve dette mellom dets stillinger med delvis lukking og fullstendig lukking, idet vinduet betraktes i delvis lukket posisjon, fig. 7 er et horisontalsnitt av skyvevinduet etter linjen VII-VII på. fig. 6, fig. 8 er et delvis riss tilsvarende fig. 6 av den nedre del av det angjeldende skyvevindu i fullstendig lukket posisjon, fig. 9 er et riss tilsvarende fig. 7 av samme nedre del av skyvevinduet betraktet

i. fullstendig lukket posisjon, fig. 10 er et frontoppriss av den lille stang tilhørende drivorganene for det bevegelige

parti, av skyvevinduet mellom dets stillinger med delvis og

hel lukking, fig. 11 er et sideriss av samme lille stang,

fig. 12 viser det skruelinjeformede spor.i samme lille stang, fig. 13 og 14 viser skruelinjeformede føringsribber festet

til en sideplate på bæresleden for det bevegelige parti

i skyvevinduet, fig. 15 og 16 viser tilsvarende ribber festet til den annen sideplate av bæresleden, fig. 17 og 18 viser det skruelinjede forløp av nevnte ribber i det ene tilfelle mot venstre og det annet tilfelle mot høyre, fig. 19 er et vertikalsnitt av det nedre parti av en annen utførelse av et skyvevindu ifølge oppfinnelsen betraktet i delvis lukket posisjon, fig. 20 er et delvis planriss av drivorganene for det bevegelige parti i det annet franske vindu, fig. 21 er et vertikalsnitt i likhet med det på fig. 19 av det angjeldende skyvevindu i helt lukket tilstand, fig. 22 er et tilsvarende planriss som fig. 20, men for skyvevinduet i helt lukket tilstand,

fig. 23 er et vertikalsnitt av det nedre parti av en tredje utførelse av et skyvevindu ifølge oppfinnelsen betraktet i delvis lukket posisjon, fig. 24 er et snitt på tvers av dettredje skyvevindu etter linjen XXIV-XXIV på den foregående figur,

fig. 25 er et horisontalt delsnitt av "det tredje skyvevindu etter linjen XXV-XXV på fig. 23, og fig. 26, 27 og 28 er respektive snitt tilsvarende de tre siste figurer, men for skyvevinduet i helt lukket stilling.

På de forskjellige figurer er anvendt de samme

henvisningstall for betegnelse av identiske elementer.

Det viste skyvevindu omfatter hovedsakelig

et ubevegelig parti og et bevegelig parti.

Det ubevegelige parti omfatter en fas-t karm 1 bestående av to sidestolper 2 og 3, en øvre travers 4 og en terskel 5, idet alle disse elementer er f.eks. av tre. Den faste karm 1 bærer dessuten en fast ramme 6 likeledes av tre og anbragt mot stolpen 2 mellom traversen 4 og terskelen 5 og forsynt f.eks. med en glassrute 7 eller et fyllingspanel.

Det bevegelige parti omfatter en bevegelig ramme 8 f.eks. av tre>bestående av to sidestolper 9 og 10 og to traverser, den ene øvre 11 og den andre nedre 12. Den bevegelige ramme 8 bærer en glassrute 13..

Den bevegelige ramme 8 strekker seg mellom traversen 4 og terskelen 5 og er forskyvbar bakenfor den ubevegelige ramme 6 i to på hverandre følgende faser. I den første fase kan den bevegelige ramme 8 forskyves horisontalt,

i lengderetningen og parallelt med planet for den ubevegelige ramme 6, mellom en helt åpen posisjon og en delvis lukket posisjon. I den helt åpne stilling befinner den bevegelige ramme 8 seg rett overfor den faste ramme 6 og er helt frigjort fra gjennomgangsåpningen 14 som nedentil er avgrenset av terskelen 5 og oventil av traversen .4 og i sideretning av stolpen 3 og stolpen 15 i den faste ramme 6. I den delvis lukkede stilling er den bevegelige 8 overfor og i en' avstand fra rammen om åpningen 14, hvilken ramme er dannet i virkeligheten av stolpene 3 og 15 og traversen 4. På den annen-side, i den annen fase kan den bevegelige ramme 8 forskyves på tvers av den faste ramme 6 eller av den faste karm 1, mellom den delvis lukkede stilling som er nevnt ovenfor, og en helt lukket stilling, hvori den er i tett kontakt med terskelen 5 og rammen rundt åpningen 14. Den bevegelige ramme 8 har en høyde som er bare litt mindre enn avstanden for traversen 4

og terskelen 5 fra den faste karm 1.

Den bevegelige ramme 8 er montert på bære-sleder 16 som er innbyrdes mekanisk forbundet i lengderetningen og horisontalt ved hjelp av forbindelsesstenger 17. Bæresledene 16 ruller samtidig på en nedre skinne 18 ubevegelig festet til terskelen 5, og som strekker seg parallelt med den faste ramme 6 og i en bestemt avstand fra denne.

I den første utførelse omfatter hver bæreslede

16 hovedsakelig to rulletrinser 19 montert henholdsvis på parallelle dreieaksler 20, hvis ender er anbragt i to sideplater

21 innbyrdes forbundet ved sine ender ved hjelp av festebolter

22 og avstandsringer 23. Hver slede 16 er videre utstyrt med en liten stang 24 eller et tilsvarende mekanisk element som kan svinge om en svingeaksel 25 parallelt med akslene 20 og ubevegelig festet ved sine ender til sideplatene 21. Den lille stang 24 er ved hjelp av en svingetapp 26 stadig svingbart festet til en plate 27 som er fast forbundet med den nedre kant

av den nedre travers 12 på den bevegelige ramme 8.

Stangen 24, hvis oppgave skal forklares

•senere, har to spor 2 8 og 2 9 som strekker seg skruelinjeformet omkring dens svingeakse og samvirker henholdsvis med to par tilsvarende ribber 30 og 31 på sideplatene 21. Ribbene 30 og 31 danner tilsammen en slags dobbel skruefortanning, den ene med venstre gjenger og den andre med høyre gjenger>i inngrep med sporene eller rillene 28 og 29, slik at svingebevegelsen av den lille stangen 24 er skruelinjeformet i forhold til akselen 25. Bevegelsen av den lille stang 24 fører således til kombinasjonen av en dreining om akselen 25 og en for-skyvningsbevegelsé langs denne aksel 25.

Forbindelsesstengene 17 for bæresledene 16 er svingbart festet til boltene 22 og til ringene 23 mellom sideplatene 21.

Sledene 16 kan være styrt ved hjelp av spesielle organer festet på den bevegelige ramme 8. Disse organer omfatter en hovedsakelig vertikal betj.eningsstang 32 svingbart festet véd hjelp av en svingetapp 33 til en dobbelt vektarm 34 som på sin side kan svinge om en svingetapp 3 5 i den bevegelige ramme 8. Vektarmen 34 er på sin side svingbart festet ved hjelp av en svingetapp 36 til en skyvestang 37 som er leddforbundet med bolten 22 og den tilsvarende avstandsring 23

for den første slede 16.

Videre omfatter platen 2 7 for den nedre travers 12 i den bevegelige ramme 8 to tverrgående nedre fremspring 38, mens de øvre kanter av sideplatene 21 på sledene 16 har to utsparinger eller hakk 39. Fremspringene 38 og hakkene 39

er innbyrdes adskilt en og samme avstand og er likeledes avgrenset av skrå flater som konvergerer mot bunnen og tilsvarende parvis.

Den øvre travers 11 i den bevegelige ramme 8

er videre utstyrt med føringer 40, såsom sko eller ruller som glir i skrå spor i den øvre travers 4 i den ubevegelige vegg 1.

Når den bevegelige ramme 8 befinner seg i

sine posisjoner med full åpning og delvis stengning eller er i bevegelse mellom disse to posisjoner, hviler den bevegelige ramme 8 ved hjelp av de nedre fremspring. 38 på de øvre kanter av sledens 16 sideplater 21. Man kan mer generelt si at under dens forskyvning i lengderetningen, er den bevegelige ramme 8, dvs. den bevegelige del av det franske vindu til stadighet i samme høyde og støtter seg ved hjelp av de nedre fremspring 38 på den øvre flate av sleden 16. Dessuten blir den bevegelige ramme 8 under sin forskyvning i lengderetningen forskjøvet samtidig med sledene 16 under virkningen av en kraft utøvet på en håndtak som den er forsynt med.

Når den bevegelige ramme 8 befinner seg i

sin delvis lukkende posisjon, har denne ramme praktisk

talt anlegg mot stolpen 3 i den ubevegelige karm 1'.

Når den bevegelige ramme går fra sin delvis lukkende posisjon til sin helt lukkende posisjon, er den utsatt-for virkningen av spesielle styreorganer for sledene 16. I dette øyeblikk vil en tilstrekkelig kraft utøvet på stangen 32 bevirke

•svingebevegelse av vektarmen 34 i retning mot urviserens, og forskyvning av stangen 37 på siden av sledene 16. Dette fører til en kort forskyvning av hele utstyret med sledene 16 mot den faste stolpe 2. Denne forskyvning av sledene 16 bevirker da ikke noen lengdeforskyvning av den bevegelige ramme 8. For-skyvningen av sledene 16 er slik at de nedre fremspring 3.8

på den bevegelige ramme 8 vil gripe endelig inn i de tilsvarende utsparinger 39 i den øvre kant av sideplatene 21.

Under den korte forskyvning av sledene 16 blir stangen 24.på hver slede som holdes tilbake av svingetappen 26 leddforbundet med den bevegelige ramme 8, tvunget til å svinge i retning mot urviserens om aksen 2 5 og samtidig å forskyve seg fremover, dvs..mot den faste ramme 6. Som følge derav vil den lille stang 24 først løfte den bevegelige ramme 8 litt og deretter senke den sterkt takket være innføringen av fremspringene 38 i utsparingene 39 helt til platen 27 selv hviler på de øvre kanter av sledens 16 sideplater 21 mellom fremspringene 38 og utenfor disse. Samtidig bringer den lille stang 24 den bevegelige ramme progressivt nærmere terskelen 5 og rammen rundt åpningen 14. På en mer generell måte kan man si at under sin tverrgående forskyvning blir den bevegelige ramme,

dvs. det bevegelige parti av skyvevinduet, ført ved hjelp av mekaniske organer på bæresledene 16 som forskyves noe i en fullstendig lukkestilling lavere enn den delvis lukkende posisjon.

I den helt lukkende.posisjon hviler den bevegelige ramme 8' på terskelen 5 og sikrer tetthet langs den nedre tråvers 12 ved hjelp av en nedre tetningspakning 41 båret av denne travers 12. På den annen side, i samme stilling, er den bevegelige ramme 8 trykket på en tettende måte for det første mot den øvre travers 4 ved hjelp av en øvre tetningspakning 42 båret av den øvre travers 11, og for det annet mot stolpene 3 og 15 ved hjelp av sidetetningspakninger 43 og 44 båret henholdsvis av stolpene 3 og 15.

Det skal bemerkes at glideføringene 40 bare virker for å føre den øvre travers 11 i den bevegelige ramme 8 mot den øvre travers. 4 i den faste karm 1.

Det vil fremgå at de forskjellige beskrevne organer funksjonerer under returbevegelsen på en omvendt måte for å åpne skyvevinduet og særlig for å føre den bevegelige ramme 8 tilbake fra sin fullstendig lukkende stilling til sin delvis lukkende stilling.

I den annen utførelse vist på fig. 19 til 22 bærer hver slede 16 på en sideflate 21 to par over hverandre

anordnede små stenger eller ledd 45 og 46 som tjener som mekaniske organer som er istand til å overføre det bevegelige parti fra sin delvis lukkende stilling til sin fullstendig lukkende stilling og omvendt.

Hver liten stang eller ledd 45 og 46 er svingbart festet ved hjelp av en svingetapp 47 til et ,par labber 48 ubevegelig festet til sideplaten 21 på bæresleden 16. På den annen

side er hver liten.stang eller ledd 45 eller.46 likeledes svingbart festet ved hjelp av en annen svingetapp 4 9 til et annet par labber 50 fast forbundet overfor labbene 48 til en plate 51 festet til den nedre travers 12 på den bevegelige ramme 8.

Leddene 4 5 og 4 6 kan forskyves "samtidig,

og mens de til stadighet forblir innbyrdes parallelle. Hvert par ledd 4 5 og 4 6 danner i virkeligheten sammen med svinge-tappene 47 og 49 et parallellogram som er svingbart forbundet på en side til bæresleden 16 og på den motsatte side til den nedre travers 12 i den bevegelige ramme 8.

For å sikre den vekslende forskyvning av

leddene 45 og 46 om deres svingetapper .47 og således den vekslende vertikale forskyvningsbevegelse i høyden av platen 51bg den bevegelige ramme 8, er der anordnet en spesiell skyvevektarm 52 som er svakt bøyd. En ende av skyvevektarmen 52 er leddforbundet ved hjelp av en svingetapp 53 til et par labber 54 festet ubevegelig til platen 51 hovedsakelig på midten av avstanden som skiller leddene 45 og 46. Den annen ende av skyvevektarmen 52 er ved hjelp av en svingetapp 55 forbundet med en betjeningsstang 56 som strekker seg horisontalt og parallelt med bæresleden 16, dvs. i forhold til den nedre travers 12 på den bevegelige ramme 8. På den annen side svinger skyvevektarmen 52 i sitt midtre parti om.en bevegelig svingetapp 57 festet på en sko 58 som kan gli horisontalt og i lengderetningen i en glideskinne 59 på bæresleden 16, idet denne glideskinne 59 er begrenset i side-retningen av to føringsplater 60 og .61.

Når således den bevegelige ramme 8 er i anslag

i sin delvis lukkende stilling, vil enhver forskyvning av bæresleden 16 på grunn av .virkningen av betjeningsstangen 56 med-føre svingebevegelse åv skyvevektarmen 52 om syingetappen 57 i retning mot urviserens og samtidig forskyvning av skoen 58 mot den side som er motsatt betjeningsstangen 56. Dette fører til en forskyvning og fjernelse av platen 51 fra bæresleden 16 og således, en • nedbøyning åv leddene 45 og 46. Som følge derav blir den bevegelige ramme 8 forskjøvet samtidig fremover og nedover for å oppnå sin fullstendig lukkende stilling, hvori den nedre travers 12 på en.tettende måte hviler mot terskelen 5.

På den annen side vil forskyvning av den bevegelige ramme 8 fra dens fullstendig lukkende stilling til dens delvis lukkende stilling medføre omvendte bevegelser av leddene 45 og 46, av skyvevektarmen 52 og av skoen 58.

I den tredje utførelse av oppfinnelsen

vist på fig. 23 til 28 omfatter hver bæreslede 16 mellom sine sideplater 21 en horisontal mutter 62, hvori er skrudd inn vertikalt en løfteskrue 63 med ver-tikal akse. Løfteskruen 63 båret Ved hjelp av mutteren 62 har nedenfra og oppover en gjenget stamme 64, en krave 65 og et hode 66 som er eksentrisk i forhold til den gjengede stamme 64 og kraven 65. Det øvre parti av den gjengede stamme er fortannet vertikalt. Løfteskruen 6 3 bærer den bevegelige ramme 8 ved hjelp av et anslag med kuler 67, hvori den nedre ring 68 ligger an mot kraven 65 omkring hodet 66 og den øvre ring 69 støtter omkring dette hode 66 en støtteplate 70 for den nedre travers 12 i den bevegelige ramme 8.

Enhver dreiebevegelse av løfteskruen 6 3 omkring dens akse medfører en løfting eller senking av denne skrue 6 3 og en dreiebevegelse av hodet 66 omkring samme akse. Dreieforskyvningen av hodet 66 foregår mellom en posisjon vist på . fig. 23 hvori hodet 66 er innstilt i det plan som er loddrett på den bevegelige ramme 8 og gjennomløpes av den vertikale akse for løfteskruen 63 og en stilling vist på fig. 26 hvori hodet 66 er innstilt i samme plan, men dreid 180° i forhold til den foregående posisjon. Dreieforskyvningen av hodet 66 tilsvarer faktisk en halv omdreining om den vertikale akse for løfteskruen 63. Således bevirker enhver dreiebevegelse av løfteskruen 6 3 en kombinert bevegelse av den bevegelige ramme 8 som samtidig fører til løfting eller senking av denne løfteskrue 63 og etter en halv omdreining av hodet 66 på skruen.

Dreiningen av løfteskruen 6 3 styres ved hjelp av. en på siden anordnet horisontal tannstang 71 i stadig inngrep med det øvre fortannede parti av den gjengede stamme 64 på denne løfteskrue 63.

Når således den bevegelige ramme 8 béfinner

seg i anslag i sin delvis lukkende stilling, vil enhver forskyvning av bæresleden 16 under virkningen av tannstangen 71 bevirke dreining av løfteskruen 63 og følgelig senkning av den bevegelige ramme 8 og dens samtidige bevegelse nærmere

karmen 1. Omvendt, når den bevegelige ramme 8 forlater sin senkede stilling med fullstendig lukking, vil enhver forskyvning av bæresleden 16 ved hjelp av tannstangen- 71 bevirke omvendte bevegelser av låseskruen 6 3 og dennes hode 66.

I en utførelsesvariant av det tredje eksempel kan drivskruen for den bevegelige ramme 8 være anbragt horisontalt, og ha inngrep for det første med en vertikal mutter i bæresleden 16, og .for det annet med en horisontal tannstang båret av sistnevnte.

Den angjeldende drivskrue bærer da et hode ved den eksentriske ende forskyvbart vertikalt om den horison-tale akse for den gjengede stamme. Hodet kan drive en skyver eller en tilsvarende del som bærer den bevegelige ramme 8. På den måte vil enhver dreiebevegelse av skruen under virkningen av kamstangen drive en aksial forskyvning i horisontal retning av denne skrue og en løfting eller senking samtidig av sitt hode for å frembringe forskyvning nedover og fremover henholdsvis.løfting bakover av den bevegelige ramme 8 når denne går fra sin delvis lukkende posisjon, henholdsvis fullstendig lukkende posisjon til sin fullstendig lukkende posisjon henholdsvis delvis lukkende posisjon.

Selvom beskrivelsen har vært begrenset i virkeligheten til skyvevinduer, franske vinduer, er den oppfirineriske idé og de nye karakteristiske'trekk ved oppfinnelsen likeledes anvendelige på skyvevinduer slik at oppfinnelsen omfatter ikke bare franske vinduer, men også vinduer i samsvar med de etter-følgende krav.

Claims (9)

1. Forskyvbar glassdø r eller fransk vindu omfattende et ubevegelig parti med en gjennomgangsåpning og et forskyvbart parti, for det første horisontalt i lengderetningen og parallelt med det faste parti mellom en posisjon med fullstendig åpning, hvori det er helt frigjort fra gjennomgangsåpningen, og en posisjon med delvis lukking, hvori det befinner deg overfor innrammingen av denne åpning og i en avstand fra denne innramming, og for det annet på tvers av det faste parti mellom posisjonen med delvis lukking og en posisjon med hel lukking, hvori det er i tett kontakt med innrammingen, karakterisert ved at det bevegelige parti (8) støtter seg på minst én bæreslede (16) som er horisontalt forskyvbar for det første med dette (8) under sin lengdeforskyvning og for det annet i forhold til dette (8) under sin tverrgående forskyvning, idet. sleden (16) er utstyrt med minst ett mekanisk organ (24) .som drives under sledens bevegelse i forhold til den bevegelige del (8) og virker på denne for å føre den til sin stilling med hel lukking lavere enn sin delvis lukkede stilling.

2. Glassdør eller vindu ifølge krav 1, karakterisert ved at den bevegelige del (8) på sin nedre kant er forskynt med nedre fremspring (38) som under sin forskyvning i lengderetningen og i sin delvis lukkende posisjon hviler på de øvre kanter av sideplater (21) på bæresleden, og i sin fullstendig lukkende posisjon griper inn i tilsvarende-utsparinger (39) i disse øvre kanter, idet den nedre kant (12) av denne bevegelige del (8) hviler på de øvre kanter av sideplatene (21), bæresleden (16) i denne fullstendig lukkende posisjon..

3. Glassdør eller vindu ifølge krav 2, karakterisert ved at de nedre fremspring (38) i den bevegelige del (8) og utsparingene (39) i bæresleden (16) har tilsvarende skrå flater som letter inngrepet, henholdsvis frigjøringen av disse fremspring (38) i utsparingene (39) henholdsvis ut av utsparingene (39).

4. Glassdør eller vindu ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det mekaniske organ for tverrgående forskyvning av den bevegelige del (8) består av en liten stang eller ledd (24) e.l. svingbart festet til den nedre kant (12) av denne bevegelige del (8) og som svinger skruelinjeformet om en horisontal aksel (25) på bæresleden (16) under virkningen av sistnevntes (16) forskyvning, idet leddet (24) under sin svingebevegelse først løfter den bevegelige del (8) litt og deretter senker den igjen kraftig for å bringe den fra den delvis lukkende stilling til den helt lukkende stilling og omvendt.

5. Glassdør eller vindu ifølge krav 4, karakterisert ved at leddet.(25) på bæresleden (16) har minst en ribbe henholdsvis en rille (28, 29) ført skruelinjeformet under dets svingebevegelse ved hjelp av elementer (30, 31) på sideplatene (21) på bæresleden (16).

6. Glassdør eller vindu ifølge et av kravene 1 til 5, karakterisert ved at bæresleden (16) er svingbart festet til en skyvéstang (37) som er hovedsakelig horisontal og styrt ved hjelp av en betjeningsstang (32) som er hovedsakelig vertikal, ved hjelp av en dobbelt vektarm (34) som er leddforbundet med den bevegelige del (8), og hvortil stangen (37) og stangen (32) er svingbart festet..

7. Glassdør eller vindu ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at det mekaniske organ for tverrgående forskyvning av den bevegelige del (8) er utformet av et utstyr av ledd (45) og (46) som hvert ér leddforbundet med bæresleden (16) og med den nedre kant (12) av denne bevegelige del (8) og som kan svinge vertikalt og loddrett på delen (8) under virkningen av en horisontal skyvevektarm (52), hvilken vektarm (52) er leddforbundet med en ende av den nedre kant (12), med den annen ende til en horisontal betjeningsstang (56) og kan svinge mellom sine ender om en bevegelig svingetapp (57) festet til en sko (58) som kan gli i lengderetningen i en horisontal glideskinne (59) på bæresleden ■ (16) . .

8. Glassdør eller vindu ifølge et av kravene 1 til 3, karakterisert ved at de mekaniske organer for tverrgående forskyvning åv den bevegelige del (8) er dannet av en løfteskrue (63) som dreier seg aksialt i en mutter (62) på bæresleden (16) under virkningen fra en horisontal tannstang (71) som er i inngrep med et fortannet parti av løfteskruen (63), hvilken omfatter en eksentrisk del (66) som bæres av den nedre kant (12) og således forskyvbar i tverretningen av denne ved dreining av løfteskruen (63).

9. Glassdør eller vindu ifølge et av kravene 1 til 8, karakterisert ved at den øvre travers (11) av det bevegelige parti (8) er utstyrt med glideføringer (40) som fører denne travers (11) mot den øvre travers (4) av det faste parti.(1).