NO760363L

NO760363L -

Info

Publication number: NO760363L
Application number: NO760363A
Authority: NO
Inventors: S K Das
Original assignee: Continental Can Co
Priority date: 1975-02-13
Filing date: 1976-02-04
Publication date: 1976-08-16
Also published as: TR19125A; ES229852U; AT353631B; BE838260A; IL48954A; PT64767A; JPS51104989A; AU1045476A; MY8000040A; ZA76536B; AU502489B2; GB1528512A; SU627743A3; EG12251A; NL7600949A; DE2603881A1; ES229852Y; PT64767B; ATA65776A; CA1056318A

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer bunnformer for beholdere,

især forbedrede bunnformer for plastflasker av en type som er egnet til oppbevaring av musserende eller kullsyreholdige drikker, samt bedrede matriser for utformning av beholdere med en bunn som nevnt.

Tapping av kullsyreholdige drikker på plastflasker medforer en rekke problejner, hvorav flere skyldes flaskens basis- eller bunnutformning. En enkel overforing til plast av tradisjonelle glassbunnutformninger er utilfredsstillende på grunn av plas-tens tendens til å krympe eller forandre formen under trykk,

især ved de forhoyede temperaturer som kan forekomme under frakt og lagring. Den slags formforandringer kan innebære en slik forandring av tradisjonelle bunnformers form og dimensjoner at væskenivået i flasken synker under påfyllingslinjen. Derved kan kjoperen bli utilfreds og endog nekte å godkjenne fyllingsgraden og flasken kan komme til å virke som en gynge-hest, dvs. at den står ustott selv på et plant underlag, og kan derved fremkalle en negativ reaksjon fra kjoperens side.

På den annen side er det ofte onskelig at indre og ytre form

og dimensjoner av plastflasker ligner glassflaskenes som benyttes til samme formål, slik at plastflaskene kan håndteres ved hjelp av foreliggende utstyr og i enkelte tilfelle kan gi kjoperen en anvisning om det produkt de inneholder. I samtli-

ge tilfelle skal plastflaskene også være estetisk tiltalende.

En plastflaske som er fylt med en kullsyreholdig drikk og er lukket, må kunne tåle det stot som oppstår, hvis flasken fal-

ler fra i det minste en rimelig hoyde og mot en hard flate, og likeledes den trykkokning som folger med stotet. Da dette krav

også påvirker valget av materiale og bunnutformnings-teknikk, er det av den storste betydning for overveiningene i forbindelse med bunnens utformning.

Den optimale bunnutformning vil endelig ikke bare oppfylle de nevnte krav, men også gi en lettformet bunn med god materialokonomi, uten å nodvendiggjore urimelig kostbart og komplisert utstyr eller vanskelige eller omfattende produksjonstrinn.

Den samtidige US patentsoknad 335 974, innlevert 1973-02-26 og overdratt til innehaveren av foreliggende oppfinnelse, angir en beholder, hvor bunnens ytterflate omfatter et sentralt, konkavt kuppelparti, et konvekst, ringformet flankeparti rundt kuppelpartiet med overgang til kuppelpartiet og et tilstotende sylindrisk parti av beholderens sidevegg, samt en oppsetning av radialt stilte, konvekse fotpartier, som rager frem aksialt fra flankepartiet. Hvert enkelt fotparti går i sin radialt indre ende over i kuppelpartiet og i sin radialt ytre ende i sideveggen, mens fotpartiets sider går over i flankepartiet, slik at det gjenstår et smalt flankeparti mellom nærliggende fotpartier o

Det skal bemerkes at plast er svakest ved strekk-påkjenninger

og at nevnte bunnkonstruksjon dels utsetter kuppelpartiet utelukkende for trykkpåkjenninger og dels stanser strekk- og boye-påkjenningene ved kuppelpartiets basis og dermed muliggjor stor materialokonomi ved utformning av bunnen.

I den tidligere soknad betegnes kuppelpartiet som et sfærisk segment (en sfære betegnes generelt som optimal, trykkopptagen-de flate), hvorved det radiale profil av kuppelpartiets ytre overflate omfatter en konkav bue med krumningssentrum på flaskens midtakse. Det radiale profil for hvert enkelt fotpartis ytre overflate omfatter en enkelt konveks bue, som tangensialt går over i kuppelpartiets indre bue og i det sylindriske sideveggpartiet. Det aksialt ytterste punkt på den ytre bue omfatter et stottepunkt for flasken, når denne hviler stående på en horisontal flate. Det fremgår klart at det for effektiv fordel-ing og oppsplitting av de krefter som kan oppstå som folge av innvendig overtrykk og/eller stot mot en hard flate, benyttes krummede flater for praktisk talt hele bunnstrukturen. For at man skal unngå uonskede påkjennings-konsentrasjoner, er nærliggende flatepartier dessuten i myk innbyrdes overgang eller sam-menblanding.

Det har vist seg at belastningene på en slik bunnstruktur kan reduseres ved at krumningsradien i fotpartiets bue okes. Hvis denne radius okes, vil imidlertid støttepunktet fores innad, mot flaskens midtakse, slik at flasken vil stå mindre og mindre stott på en horisontal flate. Men stabilitet i opprettstående stilling er særlig viktig ved håndtering i bestemte typer av utstyr for flasketransport som er i bruk for tiden.

Hvis derimot fotpartiets bue gjores mindre for bedring av stabiliteten, og radien i kuppelpartiets bue derved okes, må materialet i kuppelpartiet gjores tykkere for å motstå utadbukling av kuppelen ved et innvendig overtrykk i flasken. Ytterligere et problem oppstår ved at fotpartiets radialt ytre ende mer og mer får formen av et skarpt hjorne, når den ytre buens radius avtar i lengde. Ved fremstilling ved blåsing vil det da bli me-og mer vanskelig å fylle ut dette hjorne av matrisen. Dessuten reduseres flaskens volum, samtidig som materialforbruket oker eller det må benyttes ytterligere material for opprettholdelse av volumet.

Ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter profilet av fotpartiets ytterflate en kurve, som går tangensialt over i de radiale profiler for kuppelpartiet og sideveggen, hvorved denne kurve omfatter et antall buer som går tangensialt over i hverandre, sna-rere enn den enkle konvekse bue ifolge ovenfor omtalte patent-søknad.

En slik konstruksjon tillater stor variasjonsbredde i utformningen av bunnstrukturen for at man skal imotekomme de undertiden motstridende krav som er omtalt ovenfor, samtidig som de fordel-aktige egenskaper som folger av den prinsipielle kuppel-og-fot-utformning bibeholdes. En matrise med slik, men komplementær, utformning foreslås likeledes ifolge oppfinnelsen.

Spesielle utforelsesformer, særtrekk og fordeler ved oppfinnel sen vil også fremgå av nedenstående beskrivelse under henvisning til tegningen.

Tegningen viser noen foretrukne utforelsesformer av oppfinnelsen, idet

fig. 1 er et sideriss av en beholder i form av en flaske i det vesentlige konstruert ifolge oppfinnelsen,

fig. 2 er et riss nedenfra i storre målestokk av bunnen av flasken ifolge fig. 1,

fig. 3 er et lengdesnitt i storre målestokk av flasken ifolge fig. 1, tatt etter linjen 3-3,

fig. 4 er et partielt lengdesnitt i likhet med det som er vist i fig. 3, men tatt etter linjen 4-4 i fig. 2,

fig. 5 er et partielt lengdesnitt av en matrise konstruert i det vesentlige ifolge oppfinnelsen og egnet til utformning av flasken ifolge fig. 1,

figc6 viser i diagram to radiale profiler, lagt på hverandre, av en flaskebunn-struktur ifolge en utforelse av oppfinnelsen og

fig. 7 er et diagram i likhet med det som er vist i fig. 6, hvor en flaskebunn-struktur ifolge en annen utforelsesform av oppfinnelsen er gjengitt.

En beholder i form av en flaske 10 er utformet i det vesentlige ifolge oppfinnelsen og fortrinnsvis fremstilt av en termoplast med den egenskap at den er så gasstett at flasken egner seg for oppbevaring av en musserende eller kullsyreholdig drikk i det minste under en ventet lagringstid, dvs. tiden fra tapping til konsum. Det er utviklet et antall materialer av denne type, fo eks. materialer betegnet med varemerket "Cycopac 910", fremstilt av Borg-Warner Corporation og med varemerket "Barex 210", fremstilt av Vistron Corporation. Flasken er fremstilt ved blåsing av et ekstrudert eller sproytestopt emne eller halvfabrikat, som fortrinnsvis er bearbeidet slik at materialet er blitt biaksialt orientert.

Flasken 10 er forsynt med et ovre halsparti 12 med onsket av-slutning, f.eks. den viste kapselgjengen. En sidevegg 14 av valgfri, passende form forloper fra halspartiet til en bunn struktur 16, som lukker veggens nedre ende. Et endeparti 14a av veggen nær bunnstrukturen har fortrinnsvis en sylindrisk ytterflate, selv om andre former kan komme på tale, i det vesentlige former som er symmetriske om flaskens sentrale lengdeakse.

Ytterflaten 18 av bunnstrukturen 16 omfatter et sentralt, konkavt kuppelparti 20 med i det vesentlige sfærisk form, slik at det i det vesentlige er likformet med et kulesegment. Et konvekst, ringformet flankeparti 22 av flaten 18 omslutter kuppelpartiet 20 og går ved sin radialt indre kant over i dette og ved sin radiale ytterkant over i sideveggpartiet 14a.

Et antall radialt orienterte, konvekse fotpartier 24 forloper i aksiale plan utenfor flankepartiet 22. Skjont ti slike fotpartier er vist, kan antallet være så lavt som tre (det minste antall som gir en stabil stilling på en plan flate) og det hoyeste antall begrenses utelukkende av bunnens dimensjoner og material-tykkelse. Det foretrukne antall ligger mellom seks og tolv fotpartier .

Hvert enkelt fotparti 24 har en forholdsvis smal, radialt indre ende 26 som går over i kuppelpartiet 20 og en forholdsvis bred, radialt ytre ende 28, som går over i sideveggpartiet 14a. Hvert enkelt fotparti har også et par sidekanter 30,32, som divergerer radialt utad og går over i flankepartiet 22, slik at det dannes en boyd renne 33 mellom hvert par av nærliggende fotpartier med et smalt, forsterkende eller avstivende flankeparti 34 som bunn mellom dem. Dette flankeparti går i sin radialt indre ende over i kuppelpartiet 20 og i sin radiale ytterende over i sideveggpartiet 14a.

Et aksialt ytterpunkt 36 på hvert fotparti 24 ligger i et plan som er felles for alle fotpartiene, og dette plan er vinkelrett mot flaskens 10 midtakse. Derved kan flasken hvile i opprettstående stilling med punktene 36 stottet mot en horisontal flate.

Innerflaten 38 av bunnstrukturen 16 kan ha en hvilken som helst passende form og kan velges slik at materialet i bunnstrukturen får forskjellig tykkelse, f.eks. for de formål og på den måte som er angitt i den ovenfor omtalte, samtidige patentsøknad.

I fig. 5 gjengis et parti av en matrise 40 konstruert i overensstemmelse med oppfinnelsen og egnet til formblåsing av flasken ifolge fig. 1-4. Matriselegemet 42 kan bestå av to eller flere deler og kan ha en valgfri, kjent utformning tilpas-set for å lette formingsprosessen og den etterfolgende fjernel-se eller utstotning av den ferdige flasken. Matriseinnsatser kan forekomme på kjent måte for oppnåelse av spesielle eller uvanlige sideveggformer og ulike halsavslutninger.

Innerflaten i matrisen 40 begrenser et formhulrom 44 og er selvsagt komplementær til ytterflaten av flasken som skal frem-stilles. Hulrommet 44 er delvis begrenset av en sidevegg 46 av innerflaten og av et bunnparti 48, som stoter mot sideveggen ved et endeparti 46a av denne. Bunnpartiet 48 omfatter et sentralt, konvekst kuppelparti 50 med hovedsakelig sfærisk form og et konkavt, ringformet flankeparti 52, som dels går over i kuppelpartiet og dels i sideveggpartiet 46a.

Et antall uttagninger 54, som svarer til flaskens 10 fotpartier 24, er anordnet radialt og går ut aksialt fra flankepartiet 52. På samme måte som fotpartiene 24, som er vist i fig. 2, har uttagningene 54 en forholdsvis smal, radialt indre ende 56 som går over i kuppelpartiet 50, en forholdsvis bred, radialt ytre ende 58, som går over i sideveggpartiet 46a, og et par sidekanter 60,62, som divergerer radialt utad og går over i flankepartiet 52, slik at det gjenstår et flankeparti 64 mellom hvert par av uttagninger 54. Disse flankepartier 64 går ved sin radialt indre ende over i kuppelpartiet 50 og ved sin radialt yt-re ende til sideveggpartiet 46a.

De aksialt ytterste punkter 66 i uttagningene 54 ligger i et felles plan som er vinkelrett mot lengdeaksen av matrisehulrom-met 44.

Bruken av matriser ved blåsing av beholdere er kjent. Kort omtalt opptas eller innesluttes et halvfabrikat eller et emne ved en passende temperatur i matrisens hulrom og ekspanderes inntil

dets ytterflate presses mot og foyer seg etter matrisens inner-i-flate. Ekspansjonen oppnås ved at det opprettes en ubalanse

mellom det trykk som påvirker emnets innerflate og det trykk

som påvirker emnets ytterflate, enten ved at det innfores trykk-gass i emnets indre eller ved at luften eller gassen som omgir emnet suges bort.

Bunnflatepartiet 48 i matrisen kan delvis utgjores av et frem-og-tilbake-bevegelig stempel e.l. (ikke vist), som fores inn i matrisen når emnet er opptatt eller innesluttet i denne, og hvis endeflate går mot emnets nærmeste flate for eller under ekspansjonen. Et eksempel på en slik innretning er omtalt i US patentskrift 3 412 186 av 1968-11-29. Selv om stemplets endeflate, om onsket, kan bearbeides slik at den er i overensstemmelse med formen av matrisens kuppelparti 50, hvorav den danner en sentral del, når stemplet er helt utenfor matrisens hulrom, kan anvendelsen av et slikt stempel fore til små, sentralt beliggende avvikelser fra tegningens formgivning av kuppelpartiet 20 for flasken. Slike avvikelser har imidlertid en neglisjerbar innvirkning på flaskens egenskaper og ligger fullt ut innenfor oppfinnelsens ramme.

For hvert materiale og hver formingsprosess for flasker bestemmes en bestemt bunnutformning ifolge oppfinnelsen av onsker som påvirker flaskens tabilitet i opprettstående stilling, stotfast-het, motstandsevne mot indre overtrykk, volum, innvendige og utvendige dimensjoner, estetisk kvalitet, materialokonomi og tilpasning til formingsprosessen. Forskjellige hensyn i denne forbindelse er nevnt ovenfor. Figurene 6 og 7 viser i forbindelse med nedenstående beskrivelse den fleksibilitet som oppfinnelsen byr formgiveren, når denne skal utlede en tilfredsstillende struktur fra gitte parametere.

Det vil uten videre fremgå at profilene som er vist i fig. 6 og 7, skjont de omtales i forbindelse med ytterflaten på flaskens bunnstruktur, også kan tillempes på innerflaten av bunnpartiet for tilsvarende matrise. Betegnelsene "konveks" og "konkav" må dog selvsagt byttes om for matrisens vedkommende.

Fig. 6 gjengir en viss utforelse av oppfinnelsen i form av to radiale profiler av bunnstrukturens ytterflate tatt ved forskjellige vinkelstillinger. Likeledes er det vist et parti av profilet 14b av ytterflaten for sideveggens nærliggende endeparti.

Et forste profil AGDE forloper radialt fra flaskens sentrale, vertikale akse 10a gjennom det aksialt ytterste punkt D i et av fotpartiene og til sideveggprofilet 14b. Dette profil er overlagret et andre profil ABF av et av bunnflankepartiene, hvilket profil også forloper radialt fra nevnte akse til sideveggprofilet. En brutt linje 10b angir det plan i hvilket de aksialt ytterste punkter av fotpartiene ligger og hvilket plan skjærer

aksen 10a i rett vinkel.

Ytterflatens sentrale kuppelparti er fortrinnsvis sfærisk, hvorved dets radiale profil er en konkav bue AB eller AC, som er vinkelrett mot aksen 10a i skjæringspunktet med denne akse og også har sitt krumningssentrum G på denne akse. Da punkt B ligger på buen AC, blir buen AB et segment av denne.

Det skal bemerkes at betegnelsen "bue" i hele foreliggende beskrivelse er benyttet for sirkelbue, dvs. en krummet linje med konstant krumningsradius. Ordet "kurve" er derimot benyttet som samlebegrep, slik at en kurve kan bestå av en enkelt bue eller av flere buer i en kontinuerlig, tangensial serie med krumningsradier av forskjellig lengde.

Fotpartiets radiale profil omfatter en kurve CDE som tangensialt går over i buen AB i punkt C og i sideveggprofilet 14b i punkt Eo Kurven CDE dannes av to konvekse buer CD og DE, som tangensialt går over i hverandre i punkt D og har krumningssentra H hhv. I.

Flankepartiets radiale profil omfatter en kurve BF som tangensialt går over i buen AB i punkt 8 og i sideveggprofilet 14b i punkt F. Kurven BF er vist som en enkel, konveks bue med krumningssentrum J, men også den kurven kan dannes av flere buer.

Sideveggprofilet 14b er vist som en rett, vertikal linje, som

angir at sideveggens endeparti i dette tilfelle er sylindrisk.

Den spesielle bunnform som er vist i fig. 6, har hatt stabilitet i opprettstående stilling som forste kriterium. Det er ty-delig at jo storre avstanden er mellom aksen 10a og punkt D, desto storre vil beholderens stabilitet bli, når beholderen står på en horisontal flate. Når nevnte avstand er bestemt, fås lengden av radien R 3 i buen DE som avstanden mellom punkt D og forlengelsen av sideveggprofilet 14b, mens stillingen for midtpunktet I bestemmes ifolge elementære og innlysende, geo-metriske metoder. Lignende metoder blir like innlysende for an-bringelsen av andre punkter og for konstruksjonen av de forskjellige buer som er angitt i fig. 6 og 7.

Det skal bemerkes at stotfastheten i området for buen DE kan synke til en uakseptabel nivå, hvis radien R^ gjores for liten.

Som angitt i forbindelse med ovenfor nevnte, samtidige patentsoknad, må materialet i kuppelpartiet gjores tykkere, hvis fotpartiets radiale profil består av en enkelt bue og dennes

krumningsradius reduseres for forbedring av stabiliteten, hvis samme motstandsevne mot utbukling av bunnen skal bibeholdes. Det blir da vanskelig å fylle ut tilsvarende skarpe hjorne i matrisen, flaskevolumet reduseres og det kreves mer materiale. Disse ulemper elimineres i konstruksjonen ifolge fig. 6, til tross for reduksjonen av radien R^, idet buen CD inngår i fotpartiets profil og dens krumningsradius er gjort vesentlig storre enn radien R^. De to buene CD og DE gir således forde-len ved en stor radius samtidig med en liten radius, hvilket åpenbart er umulig å tilveiebringe, hvis fotpartiets profil består av en enkelt bue.

Lengen av radien R£ velges slik at flankepartiet får en slik dybde, dvs. middelavstanden mellom buen BF og kurven CDE, at det får en betydelig avstivende virkning. Når radien R£ oker, vil også avstanden CE oke, slik at flankepartiets avstivende virkning strekker seg over en storre flate.

Lengden av radien R2avhenger til en viss grad av den verdi som velges for kuppelpartiets storste hoyde HQ over planet 10b.

Når denne hbyde oker, vil kuppelens stivhet oke, men på den annen side reduseres volumet og materialforbruket okes.

Når også hoyden HQog radien R3er bestemt, er også radien R1for buen AC, segmentet AB og stillingen av krumningssentret G fastlagt. Krumningssentret H for buen CD ligger på en linje 10c, som er parallell med aksen 10a og passerer gjennom punktet I. Ved denne konstruksjon går buene CD og DE tangensialt over i hverandre i fotpartiets aksialt ytterste punkt D. Derved til-veiebringes god materialokonomi for et gitt flaskevolum uten at stotfastheten reduseres ved og rundt fotpartiets ytterpunkt, hvor stotbelastninger vanligvis forekommer.

Plasseringen av punkt F, hvor buen BF går tangensialt over i sidevegg-profilet 14b, baserer seg på to overveininger: hvis det anbringes hoyt oppe på sideveggen, reduseres den estetiske kvalitet og likeledes flaskens volum, og hvis det anbringes lavt, reduseres ribbedybden av bunnens flankeparti og dermed den avstivende virkningen. Når stedet for punkt F er valgt, er også krumningsradien R4for buen BF og stedet for dennes sent-rum J bestemt.

Det skal bemerkes at forbindelsespunktet C mellom buene AC og CD ligger lengre fra aksen 10a enn forbindelsespunktet B mellom buene AB og BF i fig. 6. Dette gir det avstivede flankeparti okt utstrekning.

I fig. 7, som viser en annen utforelsesform ifolge oppfinnelsen, betegner 10a, 10b, 10c og HQlignende begreper og elemen-ter som i fig. 6.

Et forste profil ABCDE av bunnstrukturens ytterflate forloper radialt utad fra flaskens midtakse 10a, gjennom det aksialt ytterste punkt D for et av fotpartiene, og til sideveggprofilet 14b, og er overlagret et andre profil AFG, trukket opp på lignende måte av et flankeparti mellom to nærliggende fotpartier. Ytterflatens sentrale kuppelparti er fortrinnsvis sfærisk, slik at dets radiale profil er en konkav bue AB eller AF med krumningssentrum H på aksen 10a. Buen AB er da også et segment av buen AF.

Fotpartiets radiale profil omfatter en kurve BCDE, som tangensialt på den ene side går over i buen AB i punkt B og på den annen side i sideveggprofilet 14b i punkt E. Kurven består av tre buer i serie, nemlig en konkav bue BC og to konvekse buer CD hhv. DE. Buene BC og CD går tangensialt over i hverandre i punkt C, mens buene CD og DE gjor dette i punkt D. Buene BC,

CD og DE har krumningssentre I, J hhv. K.

Flankepartiets radiale profil omfatter en kurve FG, som går tangensialt over i buen AF i punkt F og i sidevegg-profilet 14b i punkt G. Kurven er vist som en enkel, konveks bue med krumningssentrum L, men kan bestå av en tangensial serie av buer.

Utformningen av bunnstrukturen ifolge fig. 7 er gjort for tilveiebringelse av en forholdsvis stor motstandsevne mot stot og indre overtrykk, samtidig med god materialbkonomi, men til en viss grad på bekostning av flaskens stabilitet i opprettstående stilling. Avstanden BE er derfor gjort ganske stor for belast-ningsreduksjon og for okning av det avstivede flankepartiets utstrekning. Kuppelhoyden HQ er redusert for reduksjon av materialforbruket, alternativt okning av volumet. Samtidig er krumningsradien til buen AF (og dermed også til buen AB) forlen-get betydelig for opprettelse av et flankeparti med stor dybde.

For tilveiebringelse av store verdier både for avstanden BE og radien R^, er radien R^for buen DE gjort så stor som mulig av hensyn til stabilitetskravet, og den konkave bue BC er innfort i fotpartiprofilet.

De storste belastninger vil ventelig opptre i området ved punkt C, men hvis radien R^ for buen CD reduseres, vil hoyden av punkt C over plan 10b reduseres, slik at avstanden mellom punkt C og flankeprofilet FG oker og flankepartiets avstivende virkning okes i området med den store belastning, slik at denne reduseres. Det skal bemerkes at radien R^ er mindre enn radien R^i utforelsesformen ifolge fig. 7, skjbnt forholdet uten videre kan være omvendt. Dette kan være særlig bnskelig for beholdere utformet av et tynnvegget, meget sterkt materiale, f.eks. de nedenfor omtalte metaller.

Plasseringen av punkt C er ikke utelukkende valgt på grunnlag av estetiske hensyn, men også for at det skal være beliggende tilstrekkelig lavt på sidevegg-profilet til å tillate ubehind-ret materialtilfbrsel til fotpartiet under blåsingen, og like fullt hoyt nok til å gi bunnflankepartiet tilstrekkelig dybde.

Ved utforelsen ifolge fig. 7 ligger overgangspunktet F (mellom kuppelbuen AF og flankepartibuen FG) i storre radial avstand fra aksen 10a enn overgangspunktet C (mellom kuppelbuen AB og fotpartikurven BCDE). Ved denne utforelse er det klart at for-mingen med fordel kan skje i en matrise som er forsynt med et stempel e.l., som nevnt, idet den store radius R, og den lille radius R£ tilsammen tillater en viss bevegelse av stemplet uten alt for stor deformering av bunnstrukturen.

Nedenstående tabell angir et eksempel på mål for en bunnstruktur i en flaske med volum 0,946 liter og med en utforelse ifolge fig.7. I det benyttede koordinatsystem faller x- og y-aksene sammen med de brutte linjer 10b hhv. 10a og har origo i punkt 0. Koordinater og lengder er angitt i mm.

Ved visse anvendelser kan det være hensiktsmessig at radiene R^og R^er like lange. Kurven CDE vil da bestå av en enkelt bue. Fotpartiets radiale profil vil bestå av to buer, nemlig den konkave bue BC og den konvekse bue CDE, som går tangensialt over i hverandre i et punkt i avstand fra det aksialt ytterste punkt i fotpartiet.

Utforelsene ifolge fig. 6 og 7 er bare to av mange som kan virkeliggjores innenfor oppfinnelsens ramme og som kan varieres i overensstemmelse med skiftende krav, skiftende materiale og formingsprosesser og -utstyr.Konstruksjonen av spesielle bunn-strukturer ifolge oppfinnelsens anvisninger kan lett tilpasses velkjente metoder for dataprogrammering.

Skjont foreliggende beskrivelse vedrorer plastbeholdere, kan oppfinnelsen selvsagt med godt resultat benyttes for beholdere av andre materialer, f.eks. blikkbokser, spesielt bokser som utsettes for innvendig overtrykk. Oppfinnelsen er heller ikke begrenset til matriser for formblåsing av flasker, men kan og-så benyttes ved andre beholderformende matriser, f.eks. matriser som brukes ved pressforming av metaller.

Selv om oppfinnelsen bare er beskrevet i forbindelse med visse spesielle utforelser, er det innlysende at dette er gjort for å klargjore oppfinnelsen, men ikke for å begrense den, og ram-men for de etterfølgende patentkrav bor tolkes så omfattende som tidligere kjent teknikk tillater det.

Claims

Beholder med en sidevegg og en bunnstruktur som lukker beholderen ved et endeparti av sideveggen, hvor bunnstrukturen omfatter et sentralt, konkavt kuppelparti, et konvekst, ringformet flankeparti, som omgir kuppelpartiet og går over i dette og i sideveggens endeparti, og et antall radialt orienterte fotpartier, som forloper aksialt utad fra flankepartiet, hvorved hvert enkelt fotparti dels har sidekanter, som går over i flankepartiet for dannelse av et avstivende parti mellom hvert par av nærliggende fotpartier, og dels er utformet slik at dets radiale profilkurve går tangensialt over i kuppelpartiets radiale profil og i profilet for sideveggens endeparti,karakterisert vedat fotpartiets (24) radiale profilkurve (BCDE) omfatter et antallsirkelbuer i serie, som går tangensialt over i hverandre og av hvilke tilstøtende buer har innbyrdes ulike krumningssentra (l,J,K).
2. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat det radiale profil (AB) av kuppelpartiet (20) er en sirkelbue, hvis radius (R^) er storre enn radiene (R2,<R>3,<R>4) for sirkelbuene i fotpartiets (24) radiale profilkurve (BCDE) .
3. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat den sirkelbue (CD) i fotpartiets (24) pro-

filkurve som går tangensialt over i kuppelpartiets (20) profilkurve (AC) er konveks.
4. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat krumningsradien (R2) f°r ^en sirkelbue (CD) som går tangensialt over fra fotpartiets (24) profilkurve (CDE) til kuppelpartiets (20) profilkurve (AC) er storre en krumningsradien (R3) for den sirkelbue (DE) som går tangensialt over i profilet (14b) for sideveggens endeparti (14a).
5. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat overgangen (C) mellom kuppelpartiets (20) profilkurve (ABC) og fotpartiets (24) profilkurve (CDE) ligger i en storre radial avstand fra beholderens midtakse (10a) enn overgangen (B) mellom kuppelpartiets profilkurve og flankepartiets profilkurve (BF).
6. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat krumningssentrene (I,H) for de aksialt ytterste to sirkelbuene (CD,DE) i fotpartiets (24) profilkurve (CDE) ligger på en linje som er parallell med beholderens midtakse (10a), slik at overgangspunktet (D) mellom buene for samt-lige fotpartier (24) tilsammen blir bunnens (16) aksialt ytterste punkter, som ligger i et plan perpendikulært på midtaksen.
7. Beholder som angitt i krav 1,karakterisert vedat det i fotpartiets (24) profilkurve (BCDE) inngår en konkav sirkelbue (BC), som går tangensialt over i kuppelpartiets (20) profilkurve (AB) på den ene siden og i den resterende del (CDE) av fotpartiets profilkurve på den andre siden.
8. Beholder som angitt i krav 7,karakterisert vedat krumningsradien (R^) for den sirkelbue (DE) som går tangensialt over i profilet (14b) for sideveggens endeparti (14a) i den resterende del (CDE) av fotpartiets profilkurve er storre enn krumningsradien (R3) for den sirkelbue (CD) som er tilsluttet fra den andre siden.
9. Beholder som angitt i krav 7,karakterisert vedat overgangen mellom kuppelpartiets (20) pro filkurve (ABF) og fotpartiets (24) profilkurve (BCDE) ligger på kortere radial avstand fra beholderens midtakse (10a) enn overgangen (F) mellom kuppelpartiets profilkurve og flankepartiets profilkurve (FG).
10. Matrise for forming av beholdere og forsynt med en innerflate som begrenser et hulrom og er komplementær til ytterflaten av den beholder som skal formes, hvor innerflaten har en sidevegg og en bunnflate som lukker hulrommet ved et endeparti av sideveggen, hvor bunnflaten omfatter et sentralt, konvekst kuppelparti, et konkavt, ringformet flankeparti, som omgir kuppelpartiet og går over i dette og i sideveggens endeparti, og et antall radialt orienterte uttagninger, som forloper aksialt utad fra flankepartiet, hvorved hver enkelt uttagning dels har sidekanter som går over i flankepartiet for dannelse av et rib-beparti mellom hvert par av nærliggende uttagninger og dels er utformet slik at uttagningens radiale profilkurve går tangensialt over i kuppelpartiets radiale profil og i profilet for sideveggens endeparti,karakterisert vedat uttagningens (54) radiale profilkurve (BCDE) omfatter et antall sirkelbuer, som går i serie, tangensialt over i hverandre og av hvilke tilstotende buer har adskilte krumningssentra (I,J,K).
11. Matrise som angitt i krav 10,karakterisertvedat den er utformet for formblåsing av beholdere.
12. Matrise som angitt i krav 10,karakterisert vedat det radiale profil (AB) av kuppelpartiet (50) er en sirkelbue, hvis radius (R^) er storre enn radiene ^2^3/^4) for sirkelbuene i uttagningens (54) radiale profilkurve (BCDE).
13. Matrise som angitt i krav 10,karakterisert vedat den sirkelbue (CD) i uttagningens (54) profilkurve som går tangensialt over i kuppelpartiets (50) profilkurve (AC) er konkav.
14. Matrise som angitt i krav 10,karakterisert vedat krumningsradien (R2) for den sirkelbue (CD) som går tangensialt over i kuppelpartiets (50) profilkurve (AC) fra uttagningens (54) profilkurve (CDE) er storre enn krumningsradien (R3) for den sirkelbue (DE) som går tangensialt over i profilet (14b) for sideveggens endeparti (46a).
15. Matrise som angitt i krav 10,karakterisert vedat overgangen (C) mellom kuppelpartiets (50) profilkurve (ABC) og uttagningens (54) profilkurve (CDE) ligger i storre radial avstand fra hulrommets (44) midtakse (10a) enn overgangen (B) mellom kuppelpartiets profilkurve og flankeparti ets profilkurve (BF).
16. Matrise som angitt i krav 10,karakterisert vedat krumningssentra (I,H) for de aksialt ytterste to sirkelbuer (CD,DE) i uttagningens (54) profilkurve (CDE) ligger på en linje som er parallell med hulrommets (44) midtakse (10a), slik at overgangspunktene (D) mellom buene for samt-lige uttagninger (54) tilsammen vil bli bunnflatens (48) aksialt ytterste i et plan perpendikulært på midtaksen.
17. Matrise som angitt i krav 10,karakterisertved at det i uttagningens (54) profilkurve (BCDE) inngår en konveks sirkelbue (BC), som tangensialt går over i kuppelpartiets (50} profilkurve (AB) på den ene siden og i den resterende del (CDE) av uttagningens profilkurve på den andre siden.
18. Matrise som angitt i krav 17,karakterisert vedat krumningsradien (R^) for den sirkelbue (DE) som går tangensialt over i profilet (14b) for sideveggens endeparti (46a) i den resterende del (CDE) av uttagningens profilkurve er storre enn krumningsradien (R3) for den sirkelbue (CD) som er tilsluttet fra den andre siden.
19. Matrise som angitt i krav 17,karakterisert vedat overgangen (B) mellom kuppelpartiets (50) profilkurve (ABF) og uttagningens (54) profilkurve (BCDE) ligger i kortere radial avstand fra hulrommets (44) midtakse (10a) enn overgangen (F) mellom kuppelpartiets profilkurve og flankepartiets profilkurve (FG).