NO752904L - - Google Patents

Description

Appart for styring av elevatorkabin.

Oppfinnelsen angår et apparat for- styring av elevatorkabin som akselererer i samsvar med foreskrevet mønster, hvilket apparat frembringer signaler for i innlede stopp av kabinen og omfatter en posisjonsfølsom innretning som arbeider i samsvar med kabinens posisjon i forhåndsbestemt avstand fra en etasje hvor stopp skal innledes hår kabinen beveger seg med vanlig hastighet, for å retardere på ønsket måte til stopp i vedkommende etasje, anropsregistreringserteter for registrering av anrop for betjening av anrop for vedkommende etasje, en stoppebryter som betjenes av innrebningen i samsvar med et anrop for vedkommende etasje, for å innle.de stopp ved retardering av kabinen.

For å muliggjøre at elevatorkabiner kan foreta turer mellom til hverandre grensende etasjer hvor stoppeavstanden fra vanlig hastighet er mindre enn den vanlige avstand.mellom slike til hverandre grensende etasjer, er det vanlig praksis å anvende en etasjevelger. En del av denne velger beveges synkront med kabinen og frembringer et stoppesignal for en etasje hvis det er ønskelig å stoppe der efter ankomst av kabinen ved vanlig hastighet til stoppeavstanden fra etasjen. Allternativt kan det istedet for en slik etasjevelger anvendes en særskill bryter for hver retning av bevegelsen til-hver etasje i heissjakten cor påvirkning av kabinen ved ankomst til stoppeavstanden under vanlig hastighet fra vedkommende etasje for å tilveiebringe et stoppesignal for etasjen.

I noen heiseahlegg er den vanlig hastighet slik at

det er nødvendig med en større stoppeavstand enn halvparten av den vanlige avstand mellom tilhverandr.e grensende etasjer med allikevel mindre enn den vanlige avstand. I disse tilfeller er ekstra utstyr vanlig ved alle etasjer sammen med de ovenfor nevnte utstyr for å indikere om kabinen skal eller ikke skal gjøre en tur mellom til hverandre grensende etasjer. Dette utstyr er

nødvendig for å oppnå tilfredsstillende drift under slike turer. Efter start fra enhver etasje må kabinen med vanlig hastighet stoppeavstanden fra den neste etasje i bevegelsesretningen meget' kort efter at akselerasjonen er begynt. Uten ekstra utstyr som nevnt ovenfor vil stoppesignalet for en tur mellom til hverandre grensende stasjoner frembringes på tidspunktet for nådd avstand og vil hindre kabinen fra å akselerere til tilfredsstillende hastighet på en slik tur. Følgelig vil tiden strekkes ut på slike turer og det er ikke ønskelig.

Selv ved slik ekstra utstyr blir ikke driften tilfredsstillende. Det begrenser kabinens hastighet til en hastighet godt under det maksimale som kunne oppnås på slike turer under opprettholdelse av passasjerkomfår. Dette er særlig tilfelle ved anlegg hvor avstanden mellom hvert par til hverandre grensende etasjer ikke er den samme. For å unngå slik uttil-fredsstillende drift er enkelte anlegg også forsynt med indi-viduelt utstyr for hver retning i hvilken kabin kan nærme seg hver etasje på en tur fra en tilgrensende etasje. Dette utstyr anvendes for å indikere' ankomsten av kabinen til denne avstand fra vedkommende etasje som er bei^gnet å være den egnede avstand hvor stoppesignalet frembriges på en tur fra den tilgrensende etasje i riktig retning. Slikt utstyr er imidlertid kost-bart men ikke bare på grunn av omkostningene men også som følge av monteringen og justeringen for tilfredsstillende drift.

Hensikten med oppfinnelsen er å unngå disse ulemper

å tilveiebringe et enkelt styreapparat for elevatorkabiner som beveger seg med vanlig hastighet og trenger en stoppeavstand som er mere enn halvparten men mindre enn hele den vanlige avstand mellom etasjene, slik at kabinen kan akselerere til maksimal hastighet under opprettholdelse- av passasjerkomfår og turer mellom til hevrandre grensende etasjer uansett forskjellig avstand mellom slike etasjer.

Dette oppnås ifølge oppfinnelsen ved en forsinkelses-innretning som reagere i samsvar med ankomst av kabinen til den forhåndsbestemte avstand fra etasjen når den beveger seg med mindre enn vanlig hastighet for å tøye posisjonen ved hvilken stoppebryteren kan virke i samsvar med registreringen med anrop fra etasjen utover den forhåndsbestemte avstand. På denne måte er det mulig at kabinen kan øke sin hastighet éfter å ha nådd den vanlige stoppeavstand fra en etajse ved vanlig hastighet og hvor den skal stoppe, hvis den beveger seg med mindre enn" r£8fe&,' r r"* hastighet når den når dette punkt, eller utnytter indikeringen av ankomsten av kabinen til stoppeavstanden fra enhver etasje ved vanlig hastighet for frembrigelse av stoppesignaler for vedkommende etasje når kabinen beveger seg med vanlig hastighet ved ankomsten til dette sted eller ikke. ;Ytterligere trekk ved oppfinnelsen vil fremgå av kravene 2-5. ;Oppfinnelsen skal nedenfor forklares nærmere "•under henvisning til tegningene. Fig. 1 viser skjematisk bestanddlene i et elevator-anlegg omfattende en elevatorkabin ; en del av elevatorsjakten og annet tilhørende utstyr. Fig. 2 og 3 viser tilsammen-et forenklet koplingsskjerna for styreutstyret for et elevatorahlegg. ;Fig. 4 viser et forenklet koplingsskjema for en;del av utstyret for frembringelse av stoppesignalet.;Fig. 5 viser et diagram for hastighetskurven som funksjon av tiden for driften av en elevatorkabin. Fig. 6 viser et diagram for hastighetene som anvendes ved anvendelse av foreliggende oppfinnelse. ;På fig. 1 er en elevator kabin CA og en motvekt CW opphengt på vanlig måte i en heisevaier HR som er viklet om en heisetrommel TS som drives av en motor M. Trommelakselen er videre forsynt med et takkometer TACH som leverer et utgangssignal V TACH som representerer kabinens hastighet. Induktive brytere OEM er montert på utsiden av kabinen slik at de sam-virker med like og ulike grupper av vertikalt anordnede etasje-påvirkningsorganer l-PVD, 2FVU, 2FVD, 3FVU, 3FVD og TFVU (fig. 1) for å samvirke med kontaktene 01 og EMI (fig. 3). Disse hytere og påvirkningsorganer danner tilsammen den posisjonsfølsomme innretning i apparatet. ;Et etasjepåvirkningsorgan er anordnet for hver retning i hvilken kabinen nærmer seg hver etasje. Påvirkningsorganene for retning opp resp. ned er forsynt med bokstaven U resp. D i forbindelse med respektive referensebokstaver. ;Hvert etasjepåvirkningsorgan omfatter en indre og ytre aktiv del som er adskilt med en ikke aktiv del. Den tilhørend induktive bryter EM eller 0 koples inn og ut når den trer inn i og ut av påvirkningssonen for hver aktiv del av hvert påvirkningsorgan. Hvert påvirkningsorgan er anordnet slik i elevatorsjakten i forhold til den tilhørende etasje at den tilhørende induktive bryter forlater sonen ved den'ytre aktive del i IDO, 2U0, 2D0, etc. efter at elevatorkabinen: CA har nådd stoppeavstanden for vanlig ahstighet fra den etasje den nærmer seg i retning av vedkommende etasjepåvirkningsorgan. Ankomst til hver ytre aktive del skjer tilstrekkelig på forhånd fra stoppeavstanden ved vanlig hastighet for å muliggjøre betjening av etasjebryterne 1FL,2FL, etc. ;(fig. 3) i samsvar med betjeningen av de respektive induktive brytere EM og 0 for.å gi en riktig indikering av elevatorkabin-ens posisjon. ;Den indre aktive del IDI,2UI,2DI,.etc. er anordnet i forhold til de respektive etasjer for å gi en riktig overføring fra vanlig drift til utjevningsdrift under retardering. Utjevningsdrift er vel kjent og oppnås ved samvirke mellom oppover- og nedover utjevningsbryterne LVU og LVD som er montert utenpå kabirai CA-i forbindelse med utjevningskammer 1LCU,1LCD, 2LCU,2LCD, etc. som er tilsvarende anordnet i elevatorsjakten. Opp- og ned anorpsbrytere i etasjene 1SU,2SU,2SD, etc. og kabinenbrytere 1SC^2SC?etc. er vist både på fig. 1 og 2. Disse brytere betjener av passasjer og kutter kretsene fra E1+ til HL1 via et sett av energiseringsspoler for anropsbryterne og kabinbryterne for inkopling av disse. ;En forsterker Al på fig. 4 omfatter en del av forsinkelsesinnretningen å er en operasjonsforsterker som sammen med en kondensator C4 danner en lagringsinnretning. Denne lagrer amplituden av signalene som tilfører V^c£. fra takkométere TACH. De lagrede signaler tilføres på ledningen V-j-'\til en andre operasjonsforsterker A2 som danner en inverter. Signalene fra forsterkeren A2.tilføres på ledningen -V^ til en operajonsfor-sterker A3, Den sistnevnte forsterker er en summeringsifrsterker som arbeider som signalgenerator for en foreskrevet hastighet. ;Som følge av:de:".to inngangssignaler som- tilfører på ledningen -Vj:'. og referansesignalet som tilføres på ledningen E2+ eller E2- gjennom en variabel motstand RIO, leverer forsterkeren A 3 et utgangssignal på ledningen V2. Dette utgangssignal sammenlignes med signaler på ledningenV^føjp fra takko-metergeneratoren i sammenligningsinnretningen C0M1. Denne leverer en utgangsspenning som ehergiserer spolen i en forsinkelses-bryter SD når amplituden av inngangssignalet på ledningen V2er større enn amplituden av inngangssignalet på ledningen ^TACH °^ avener:'. serer spolen når amplituden av de inngangssignaler er den samme. Signalet på ledningen VTACHtilføres også en sammenligningsinnretning C0M2 for å levere en spenning for enerigsering av' spolen i en bryter Vm for maksimal hastighet når amplituden av signalet på ledningen VTACH er lik amplituden av signalet på ledningen VI som er innstillet for å representere vanlig hastighet. ;Fig. 5 viser tilnærmet hastighet som funksjon av tiden for en tur mellom to~tilhverandre grensende etasjer for en elevatorkabin for drift ifølge oppfinnelsen. Kurven mangler periodene, for begynnelse og' slutt av driftsperioden som ville representere en -økende akselerasjon i begynnelsen og en avtagende retardasjon under slutten. ;Selv om kurven er en tilnærmelse er den tilstrekkelig nøyaktig til å tjene formålet. På en tur hvor kabinen ikke beveger seg med foreskreven hastighet nårri.den når stoppavstanden fra en etasje kan kurven anvendes for å bestemme forholdet mellom kabinens hastighet ved den nevnte avstand og den maksimale hastighet som kabinen kan oppnå før en stoppeoperasjon innledes for å stoppe ved etasjen på ønsket måte efter turen. ;For å forstå^hvorledes forholdes bestemmes antas det at kabinen akselerer og retarderer ved en konstant."hastighet på 1.2 meter pr. sekung pr, sekund og overføres fra akselerasjon til retardasjon med en konstant';hastighet forandring på 2,4 meter pr.sekund pr.sekund pr.sekund. Det antas videre at under disse forhold er ■ stoppeavstanden for kabinenr som beveger seg med foreskreven hastigbet betegnet med STD, Da kurven på fig. 5 representerer en hastighet som er mi-ndre enn foreskreven hastighet vil området under kurven representere den samlede avstand S^som tilbakelegges under turen.' Da tidspunktet t representerer tidspunktet da kabinen ankommer til -stoppeavstanden fra etasjen ved foreskieven hastighet hvor kabinen skal stoppe på tidspunktet tf er området under kurven fra tidspuntet t til tidspunktet tf lik stoppeavstanden STD. Stoppeavstanden STD pluss avstanden som tilbakelegges fra tidspunktet tQtil t er betegnet med S og er lik den samlede avstand S, som tilbake- ;px;legges under turen. Følgelig kan den samlede avstand S an-gis ved uttrykket: ; eller fordi S = 1/2V t kan uttrrykket (1) skrives: ;P ; Det er videre klart at den samlede avstand St ogsa kan defineres ved uttrykket: ; Ved å sette uttrykket (2) lik utakket (3) får man: ; Da kurven er symmetrisk om tidspunktet Tx og størrelsen av hastigheten V s er lik størrelsen av hastigheten ;Vcl .S S = 1/2V cl t cl, kan uttrykket (4) skrives:; med ovenfor nevnte akselerasjon,retardasjon og hastighetsendring viser det seg matematisk at: ; hvor t =1 sekund,;c ;Ett sekund er den tid det tar , endre hastigheten V3.og en akselerasjon på 1,2 meter pr.sekund pr. sekund til hastigheten V& og retardering på 1,2 meter pr.sekund pr.sekund med en endrings-hastighet på 2,4 meter pr.sekund pr.sekund pr.sekund, slik at: ; Uttrykkene 5,6 og 8 kan kombineres slik: ; Da videre tid er lik hastighet delt med akselerasjon og akselerasjonen er konstant på tidspunktene t og t , kan uttrykket (9').:. • ;p a ;skrives:;eller ; Uttrykket 0-0) definerer forholdet mellom hastigheten av kabinen i stoppeavstanden fra etasjen hvor den skal stoppe og den maksimale hastighet som kabinen kan oppnå på en tur før.stopping innledes hvis kabinen skal arbeide i samsvar med kurven på fig. 5-Hvis stoppeavstanden befinner seg 2,4 meter fra etasjen som i foreliggende tilfelle, kan uttrykket (10) skrives: eller transpori neres a og løses i for V a: ; Fagmannen vil kunne inse at apparatet lett kan bygges for å løse den positive del av uttrykket (12), men det-har vist seg tilfredsstillende idet hastighetsområde som er av inte-resse nemlig opptil 120 meter pr.minutt, og anvende en rett-linjet tilnærmelse av uttrykket (12) som vist på fig. 6 og angitt ved uttrykket: ; Fig. 4 viser apparatet anvendt "for løsning av uttrykket (13). ;For nærmere å kunne verdsette oppfinnelsen og den måte . den arbeider på, antas det at kabinen CA befinner seg i første etasje. Under disse forhold vil første etasje bryteren 1FL (spoler på fig. 3) være energisert dvs. den siste av de to spoler. Sonebryteren Z (spoler fig. 3), start stoppbryteren S (spoler på fig. 2), etasjebryterne 2FL, 3FL, TFL (spoler på fig. 3) og anropsbryterne 1U, 1C, 2U, etc. (spoler på fig. 2) er avenergisert, dvs. den siste av de to spoler som skal energiseres. De resterende brytere befinner seg i avenergisert tilstand. Hvis et etasjeanrop registrerer ved at en passasjer trykker inn en trykknapp TSD (fig. 2) i en øvre etasje, bevirkes energisering av den øvre spole i anropsbrytern TD ved en sluttet krets fra ledningen E1+ til ledningen HL1. Som følge herav vil kontaktene'TD3 (fig. 2) sluttes og strøm tilføres spolen'fra hjelperetningsbryteren XU (spole på. fig. 2) gjennom sluttede kontakter NT4, TD-3, likeretteren CR1 og. kontaktene D2 og XD6 slik at hjelperetningsbryteren XU for retning oppover energiseres og slutter kontaktene XU1 (fig. 2) og slutter en krets til spolen i start- stoppbryteren S (spole på fig. 2) gjennom normalt sluttede kontakter NT2. Som følge herav energiseres bryteren S •og slutter kontakten Sl i kretsen for spolen, i bryteren U (spole på fig. 2) for retning oppover og bevirker energisering av spolen ved hjelp av de sluttede kontakter Sl, XU5, D2 og XD6. Dette energiserer bryteren U for retning oppover som sammen med. start-stoppbryteren S kan anvendes for start og drift av elevatorkabinen CA i retning oppover på enhver kjent måte. ;Et eksempel på hvorledes bryteren U på retning oppover og stoppbryteren S kan anvendes for å starte elevator-kåbinen CA er at kabinen er anordnet i et anlegg som drives ;av en likestrømsmotor i leonardkopling med en selvenergisert likestrømsgenerator. Som kjent kan bryterene S og U anvendes ;i et slikt anlegg for å betjene akselerasjonsbryterne som styr-er strømmen som flyter til generatorens, skjøntfeltviklingibr å starte og akselerere kabinen. Allternativt kan kabinen CA være anordnet i et anlegg som drives av en vekselsstrømsmot.or hvor bryterne SToguU kan anvendes for å tilføre en trinnspennirig til inngangen i en mønstergenerator som starter og akselererer i kabinen. ;Energisering av start- stoppbryteren S ogæå aktivi-serer forsinkelsesinnretningen (fig. 4). Kontaktene S3 (fig. ;4) sluttes i "serie med de sluttede kontakter Vm2 og forbinder ;utgangen av sammenligningsinnretningen C0M1 med spolen i forsinkelsesbryteren SD (spole på fig. 4). Sammariigningsinnretningen C0M1, en diferensialforsterker som tidligere nevnt, sammenligner amplituden av utgangssignalene fra summeringsforsterkeren A3 på ledningen V2med- amplituden av signalet på ledningen vTA<qH«>Signalet på ledningen V"2 frembringer som følge av referansesignalet på ledningen E2- som er tilført via sluttede kontakter U13 og den varieable motstand RIO til summeringsforsterkeren A3 e.r større enn amplituden av signalet på ledningen VTACHnår kabinen starter sin bevegelse i retning oppover.. Følgelig ;leveres sammenligningsinnretningen C0M1 et utgangssignal som energiserer spolen i forsinkelsesbryteren SD (fig. 4) via de sluttede kontakter S3 og Vm2, Forsinkelsesbryteren SD over-fører så sin energiserte tilstand og slutter kontaktene SD1 (fig. 2). ;De sluttede, kontakter SD1, EVD4 og 0DD4 forbinder ledningen E1+ med spolen i stoppeavstandsbryteren Sp (spole på fig. 2) og energiserer spolen slik at bryteren sluttes. Når ;stoppeavstandsbryterens Sp energiseres sluttes kontaktene Spl (fig. 4) og forbinde signalet fra ledningen'VTACHfra takko-metergeneratoren til inngangsmotstanden R5 i operasjonsfor-sterkeren Al. Denne lagrer utgangsspenningen på ledningen VTACH<p>å"ledningen vj_ for fremtidig anvendelse når kontaktene ;Spl brytes. Operssjonsforsterkeren A2 som er koplet som inverter leverer den inverse verdi av signalet på ledningen V^til ledningen -V.. Det inverterte signal tilføres den andre inngangsmotstand R8 i summeringsforsterkeren A3 og summeres med- referansesignalet gjennom det variable motstand RIO for å opprettholde amplituden av signalet på ledningen V2større enn på ledningen ^ YACR °s f5zS1SeliSholde forsinkelæsbryteren SD energisert. ;Fortsatt akselerering og bevegelse av kabinen CA i retning oppover' bringer også induksj onsbryteren EM inn i virke-sonen for den ytre aktive del 2U0 for det like etasjepåvirkningsorgan 2FVU slik at kontaktene EMI (fig. 3) sluttes. Dette slutter en krets for energisering av den andre etasjebryteren 2FL (spoler på fig. 3) via kontaktene El,- XU9 og EFL5. Som følge av energisert andre etasjebryter 2FL og dette tilkjennegir at kabinen nærmer seg den andre etasje. Samtidig sluttes en krets til spolen i den like etasjebryter EV (spole på fig. 3) via de sluttede kontakter El og Z6. Efter at denne bryter er energisert sluttes kontaktene EV5 for energisering av spolen i sonebryteren Z (spole på'fig, 3) via de sluttede kontakter og kontakten El. Energisering av sonebryteren X bevirker slutning av kontaktene Z3 og slutning av kretsen til avenergiseringene av i den første -etasjebryter 1FL (spoler på fig, 3) via kontaktene EM1V Z3, 1FL3. Avenergisering av den første etasjebryter 1FL sammen med energisering av den ande etasjebryter 2FL av-slutter overføingen av den indikerte lokalisering av kabinen fra første etasje til annen etasje. ;Betjening av den like etasjebryter EV slutter også kontaktene EVI for slutning av en krets til spolen for den forsinkede like etasjebryter EVD (spole på fig. -2) gjennom hvilke kontakter og den sluttede kontakt SD1 på den energiserte for-sinkelsesbryter SD, Som følge herav vil den like etasjebryter EVD bli energisert for å muliggjøre at kabinen CA, slik det ;skal forklares, fortsatt er i stand til å stoppe ved den andre etasje som følge av et anrop fra annen etasje uansett om anropet er registrert efter at kabinen har beveget seg ut oyer stoppe-.avstanden for den andre etasje ved vanlig hastighet. Energisering av forsinkelsesbrytern EVD for jevn etasje bevirker brytning av kontaktene EVD4 (fig. 2) for brytning ;av kretsen til spolen i stoppeavstandsbryteren Sp. Dette bevirker at kontaktene Spl (fig. 4) brytes og kopler ledningen<V>TACHfra innSan6smotstanden R5 i forsterkeren Al. Når dette skjer vil utgangsspenningen fra takkometeret TACH (fig. *1) i dette øyeblikk bli lagret av kondensatoren C4 (fig. 4). Denne spenning tilføres på Mningen V. og representerer hastigheten med hvilken kabinen beveget seg gjennom påvirkningssonen fer den ytrte aktive del 2U0 (fig. 1) av'det like etasjepåvirkningsorgan 2FVU. Denne ytre sone kan velges slik at den bare er stor nok til å muliggjøre at kabinen beveger seg med foreskreven hastighet for å holde etasjebryternes EV-..=og OD energinert i tilstretøelig tid til å avenergisere start- stoppbryteren S og en-tilhørende kabinbryter og/eHer etasjeanropsbryter 1U,.<t>.1C,2Uj2C52djetc. Det er" klart at lengden av disse soner følgelig

er relativt liten. Selv om kabinen ikke beveger seg med foreskreven hastighet vil følgelig hastigheten med hvilken den beveger seg når kontaktene Spl bryter, ansees som hastigheten for stoppeavstanden fra den andre etasje ved foreskreven hastighet som tidligere angitt som det punkt ved hvilket induksjonsbryt-eren EM forlater påvirkningssonen for^den ytre aktive del 2U0. Hastigheten for stoppehastigheten evd foreskreven hastighet er tidligere forklårt i forbindelse med uttrykkene (1) til (13)

og er betegnet med referansen V og anvendes for å bestemme

.maksimal hastighet V Slsom kabinen kan oppnå, ved en hastighet mindre enn fodrskreven hastighet før stopp innledes. Ifølge foreliggende oppfinnelse anvendes den lagrede spenning på kondensatoren C4 som tilføres ledningen.når kontaktene Sl brytes som hastigheten V ved stoppeavstand med foreskreven

ir

hastighet for å bestemme den maksimale hastighet som kabinen kan oppnå.

Efter invertering i forsterkeren A2 blir spenningen

på ledningen V. overført til ledningen -V^og inngangsmot.-standen R8 av forsterkeren A3. Gjennom inngangsmotstanden RIO tilføres forsterkeren også for summering med spenningen på ledningen -v\ en referansé-spenning på ledningen E2-. Amplituden av referansespenningen i forhold til spenningen på ledningen

-V\ sammen med karakteristikken for forsterkeren A3' og verdien av motstandene R8 og E10 er slik at det leveres en spenning på ledningen Vp som er lik 2/10 av spenningene på ledningen V. pluss

en spenning som svarer til 1,25 meter pr.sekund. Følgelig kan uttrykket (13) skrides:

' og følgelig representerer spenningen på ledningen V ? maksimal hastighet som kabinen kan oppnå før stopp inneldes hvis den skal stoppe på tilfredsstillende måte ved annen etasje efter denne tur. Da intet anrop er registrert for annen etasje på dette tidspunkt vil spenningen på ledningen v"2 opprettholde for- fremtidig anvendelse hvis nødvendig.

Ytterligere bevegelse av kabinen fjerner induksjons-bryteren EM fra påvirkningssonen for den ytre. aktive del 2U0

av like etasjepåvirkningsorgan 2FVU og bevirker at kontaktene EMI brytes. Dette avenergiserer spolen for den like etasjebryter EV ved å bryte kretsen til ledningen E1+, slik at bryteren avenergiseres. ■ Somltidligere nevnt betegner dette at kabinen CA lokkaliseres i stoppeavstand fra den andre etasje ved foreskrevne hastighet.

For helt-ut og forstå hvorledes oppfinnelsen muliggjør at kabinen stopper for anrop som er registrert i den andre etasje selv om den registreres efter at kabinen er n.ærmre enn stoppeavstanden fra etasjen ved foreskreven hastighet, antas det at kort efter at den like etasjebryter EV er avenergisert betjener en passasjer anropsbryteren 2SU (fig. 2) i annen etasje.. Dette bevirker registrering at et anrop for annen etasje ved energisering-av spolen i bryteren 2U (spole på fig. 2) for anrop fra en øvre etasje ved slutning av kretsen fra ledningen E1+ til HL1 hvilket energiserer bryteren. . Ved betjening av anropsbryteren 2U i annen etasje sluttes kontaktene 2U1. Disse kontalter ligger i serie -med avenergiseringsspolen Sr i start- stoppbryterns S de sluttede kontakter EVD3, 2FL1 og XD4 og avenergiseringsspolen 2Ur (fig..2) i anropsbryteren 2U. Ved at anropsbryteren 2U"i annen etasje energiseres sluttes kontaktene 2U1 av avenergiseringsspolen 2Ur energiseres umiddelbart og bringer seg selv til avenergisert tilstand. Samtidig energiserer imidlertid avenergiseringsspolen Sr i start-r stoppbryteren S (spole på fig. 2) slik at også denne bryter avenergiseres.

Som ved kjent vil avenergisering av start- stoppbryteren S når kabinen beveger seg med foreskreven hastighet bli anvendt til å innlede en retardering av kabinen. I det ovenfor nevnte anlegg med likestrømsmotor av leonardtypen er det vanlig å

løse ut akselerasjonsbryteren av høyeste orden. Akselerasjonsbryteren av laveste orden koples ut når kabinen når en forhåndsbestemt avstand fra.etasjen hvor den skal stoppe. Ved et anlegg med vekselsstrømmotor anvendes den ibr å fjerne trinn-spenningen som tilføres mønstergeneratoren for start og akse-lerasjons for kabinen og for å bytte denne ut med en utjevnings-spenning som bevirker at kabinen retarderes til utjeningshastig-het.

Selv om start- stoppbryteren S er avenergisert kan imidlertid fortsatt virkning av forsinkelsesbryteren SD anvendes på enhver egnet måte til å forsinke innledningen av kabinens retardering. Forsinkelsesbryteren SD holdes energisert inntil hastigheten av kabinen CA representert ved signalet på ledningen VTACH er lik den foreskrevne signalspenning som frembringes av generatoren som omfatter forsterkeren A3 og tilføres ledningen V2. PÅ det tidspunkt da de to signaler som tilføres sammenligningsinnretningen C0M1 er like og som .ovenfor nevnt under slike forhold er spolen i bryteren SD avenergisert.

Avenergiseringen av forsinkelsesbryteren SD i forbindelse med avénergisering av start- stoppbryteren S kan anvendes for å starte retarderingen av kabinen på enhver egnet måte som om bryteren S er avenergisert når kabinen som beveger seg med foreskreven hastighet innleder retarderingen. Ytterligere senkning av hastigheten av kabinen til utlegningshastighet kan også oppnås på en måte som er lik den hvor kabinen utfører en tur ved hvilken den har oppnådd foreskreven hastighet.

■Når kabinen nærmer seg påvirkningssonen for d en indre aktive del 2UI (fig. 1) får det like etasjepåvirkningsorgan 2FVU, vil den like etasjebryter EM igjen bli energisert og slutter kontaktene EMI (fig.3), Dette slutter en krets til spolen i utjevningsbryteren LVA gjennom de sluttede kontakter Zl, Ull, 0D2S, EV2 og S6 og energisere bryteren for å bryte kontaktene LVA1.

I mellomtiden før disse kontakter brytes vil utjevningsbryteren LVU få retning oppover for annen etasje betjenes av kammen 2LCU (fig. 1) slik at kontakten sluttes. Dette holder bryteren U for retning oppover energisert via kretsen som omfatter de sluttede kontakter LVU (fig. 2) når kontaktene LVA1.

er brutt. Denne krets opprettholdes for å muliggjøre at kabinen kan arbeide med utjevningshastighet inntil den når etasjen og utjevningsbryteren LVU trer ut av påvirkningen fra utjevningskammen 2LCU. Bryteren Vm (spole på fig. 4) for maksimal hastighet er anordnet for å hindre forsinkelsesbryteren SD fra å tre i. funksjon med innledning av retardering

.i samsvar med avenergiseringen av start- stoppbryteren S på turer hvor kabinen når sin foreskrevene hastighet. Ved opp--treden av en amplitude av signalet på ledningen v"TACH som er lik amplituden av signalet V^leverer sammenligningsinnretningen C0M2 en spenning som er tilstrekkelig til å.energisere spolen for bryteren Vm for maksimal hastighet. Som følge derav blir bryteren energisert og bryter kontaktene VM2 (fig. 4) i spole-kretsen til forsinkelsesbryteren SD. Efter at bryteren Vm for maksimal hastighet er energisert holdes den i denne tilstand for resten av turen av strømmen som tilføres den spole fra tilførselen på ledningen E3 via kontaktene Vml og U7

eller D7.

Claims (4)

1. Apparat, for styring av elevatorkabin som akselererer

i samsvar med et foreskrevet mønster, hvilket apparat frembringer signaler for å innlede stopp av kabinen og omfatter en posisjonsfølsom innretning (0,EM,1D0,2U0, etc) som arbeider i samsvar med kabinens posisjon i forhåndsbestemt avstand fra en etasje hvor stopp skal innledes når kabinen beveger seg med vanlig hastighet, for å retardere på ønsket måte til stopp i vedkommende etasje, anropsregistreringsenheter (1SC, etc, ISU, 2SD, etc.) for registrering av anrop for betjening av anrop for vedkommende etasje, en stoppebryter (S) som betjenes av inn- ^ retningen (0,EM,IDO,2U0, etc.) i samsvar medet anrop for vedkommende etasje, for å innlede stopp ved retardering av.kabinen, karakterisert ved en f orslnkelsesinnretning (TACH, SP, A1,A2,A3, C0M1,SD,EVD., ODD) som reagerer i samsvar med ankomst av kabinen til den 'forhåndsbestemte avstand fra etasjen når den beveger seg med mindre enn vanlig hastighet for å tøye posisjonen ved hvilken stoppebryteren kan virke i samsvar med registreringen av anrop fra etasjen ut over-den forhåndsbestemte avstand.

2. Apparat ifølge krav 1, karakterisert ved at forsinkelsesinnretningen (TACH, SP,A1,A2,A3,C0M1,SD, EVD,ODD) omfatter en hastighetsfølsom innretning (TACH) som virker i samsvar med kabinens øyeblikkshastighet og leverer et tilsvarende signal, en signalgenrator (SP,A1,A2,A3) for foreskrevet hastighet som reagerer på ankomst av kabinen til den forhåndabestemet avstand fra etasjen og leverer et signal som representerer foreskrevt hastighet ved den forhåndsbestemte avstand og er en funksjon av kabinens øyeblikkshastighet ved ankomsten, og en sammenligningsinnretning (C0M1) som frembringer et signal for å forsinke innledningen av stopp inntil et forhåndsbestemt forhold hersker' mellom signalet for øyeblikkshastighet og signalet for foreskrevet hastighet.

3. Apparat ifølge krav 2, karakterisert j v e d at sammenligningsinnretningen (C0M1) leverer ikke sig- nal for å forsinke stopp hvis kabinen har den foreskrevne hastighet, .

4. Apparat ifølge krav 3, karakterisert ved at forsinkelsesinnretningen (TACH,A1,A2,A3, C0M1,SD,EVD, ODD) har en signallagringsinnretning (C4) for lagring av øye-blikkshastigheten ved den forhåndsbestemte avstand, en generator (R10,E2+,E2-,D13,U13) som leverer et reguleringssignal, og en summeringsforsterker (A3) som summerer det lagrede øyeblikkshastighet ssignal og reguleringssignalet og leverer signalet for foreskrevet hastighet, 5. ■ Apparat ifølge et av de foregående krav, karakterisert ved at den foreskrevne hastighet ved hver tur hvor kabinen ikke har sin vanlige hastighet, er den hastighet som er bestemt i samsvar med det foreskrevne mønster til å være den største som kan opptre før innledning av stopp, hvis den skal retarderes til stopp ved etasjen på ønsket måte.