NO752442L - - Google Patents

Description

Foreliggende oppfinnelse vedrorer en fremgangsmåte for påvisning av temperaturvariasjon over eller under en forutbestemt verdi, en kabel egnet til bruk i denne fremgangsmåte, en fremgangsmåte for fabrikasjon av en slik kabel, et apparat for påvisning av den nevnte temperaturvariasjon, såvel som noen spesielle anvendelser av den nevnte kabel.

Ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter en fremgangsmåte til påvisning av temperaturvariasjon over eller under en forutbestemt verdi, å sende et elektrisk signal av kort varighet langs en elektrisk stromkrets anordnet i termisk kontakt med det areal hvor temperaturvariasjonen skal påvises, hvilken stromkrets omfatter minst to vesentlig parallelle ledere isolert fra hinan-:nen og mellom hvilke er plasert ferromagnetisk materiale med et curiepunkt tilnærmet lik den forutbestemte temperatur, påvise en refleksjon av det elektriske signal og måle tidsintervallet mellom signalets sending og påvisningen åv dets refleksjon.

Når et elektrisk signal av kort varighet, såsom en spenningspuls, sendes fra en ende av en linje, vandrer den langs nevnte linje med en hastighet tilnærmet lysets hastighet. Hvis pulsen moter et impedansbrudd, vil noe av, eller hele pulsen, reflekteres tilbake fira arealet for bruddet. Hvi$ der ikke er noe slike brudd langs linjen, reflekteres ikke pulsen for den har vandret til ledningens ende hvor enten en åpen eller lukket

o stromkretstilstand kan forekomme og virke som et impedansbrudd. Pulsen reflekteres derfor tilbake fra enden av linjen.

i

På lignende måte, hvis et areal av oket magnetisk permeabilitet dannes ved et punkt langs linjen, vil pulsen se det som et brudd, og noa av eller hele pulsen vil reflekteres tilbake fra dette punkt, avhengig av okningen i permeabilitet. Enhver ikke-reflektert puls vil fortsette langs linjen til et videre brudd, såsom ved linjeenden.

Et kjent fenomen forbundet med ferromagnetiske materialer er den meget store endring i magnetisk permeabilitet ved en temperatur identifisert som curiepunktet, fra å være ferromagnetisk til å være paramagnetisk eller omvendt.

Når en elektrisk stromkrets som omfatter to parallelle ledere som er isolert fra hinannen og mellom hvilke er anbragt en mengde av et ferromagnetisk materiale, holdes ved en temperatur over curiepunktet av det ferromagnetiske materiale, vil materialet være paramagnetisk, og hvis en kort spenningspuls sendes langs stromkretsen, dannes ikke noe magnetisk felt, og pulsen vil vandre til enden av stromkretsen for den reflekteres. Tiden det tar for pulsen å vandre til enden og tilbake igjen kan måles. Hvis ved et punkt langs stromkretsen det. f er romagnetiske materiale utsettes for en tilstrekkelig lav temperatur til å kjole det under dets curiepunkt, vil det ved dette punkt bli ferromagnetisk og dets magnetiske permeabilitet vil okes vesentlig. Et areal med oket magnetisk permeabilitet vil sees ved en kort spenningspuls lopende langs stromkretsen, som et impedansbrudd og, avhengig av storrelsen av okningen i magnetisk permeabilitet, noe av eller hele pulsen vil bli reflektert tilbake derfra. Tiden det tar for pulsen å vandre langs stromkretsen så langt som bruddet og tilbake igjen kan måles og sammenlignes med tiden som er målt for pulsen for å vandre i stromkretsens hele lengde og tilbake. Fra de to målinger kan avstanden langs stromkretsen for det magnetiske brudd og herav arealet med redusert temperatur beregnes. -Av storrelsen av toppen som reflekteres fra bruddet, og den som reflekteres tilbake fra enden av stromkretsen, kan en idé om storrelsen av både temperaturreduksjonen og lengden av strom-kretspåvirkningen oppnåes. Hvis pulsen er tilstrekkelig stor, eller bruddet tilstrekkelig litet, kan også efterfolgende brudd identifiseres og måles.

Hvis et brudd er stort, kan hele den tilfeldige puls bli reflektert og. således hindre påvisning av noe brudd forbi dette. Der er to lesninger på denne ulempe. Én er temporært å "viske ut'* Refleksjonen ved anbringelsen av en passende formet permanent magnet langs lengden av kabelen ved selve det kolde punkt. Dette har den virkning å redusere ferrittens permeabilitet til en meget liten verdi. Den annen er å sende pulsen fra linjens motsatte ende.

På lignende måte kan en forandring fra den ferromagnetiske tilstand til den paramagnetiske, ved at et ferromagnetisk materiale varmes til en temperatur over dets curiepunkt, også påvises, og stillingen i en stromkrets ved hvilken okningen i temperatur er blitt påvist kan identifiseres og måles.

En sådan elektrisk stromkrets har fordelaktigst formen av en kabe1.

Utstyr for å sende en egnet kort spenningspuls langs en stromkrets, påvisning av dens retur og måling av den forlopne tid er kommersielt erholdelig i form av et "Time Domain Reflectometer", såsom modellen 1501, fabrikert av Textronix Incorporated, USA.

Ved bruk av et utstyr i likhet med dette, kan den gjentagende provningsteknikk anvendes hvis nodvendig, fra kabelens begge ender, hvilket muliggjor én noyaktig innstilling av bruddet som skal gjores, og en synlig fremvisning eller permanent registre-ring kan erholdes.

De mest egnede ferromagnetiske materialer som hittil er oppdaget er de magnetiske blote materialer, såsom ferrimagnetiske oxyder, generelt identifisert som blote ferritter. Særlig de magnetiske blote ferrittmaterialer som har en kubisk krystall-struktur er spesielt gagnlige. Disse har strukturen av mineral-spinell og er ofte referert til som spinellferrit-ter. De har den generelle formel MeFe^O^, hvor Me vanligvis representerer ett, eller i blandede ferritter, flere enn ett, av overgangsmeta1lene Mn, Fe, Co, Ni, Cu og Zn eller Mg og Cd.. Andre kombinasjoner av ekvivalent valens er mulig, og det er også mulig å erstatte noen eller alle de treverdige jernioner med andre treverdige metall-ioner. For foreliggende anvendelse er mangan sink ferritter (NiZn ferritt) mest egnet. De magnetiske egenskaper av disse spinellferritter oppstår fra gjensidig påvirkning mellom metall-ioner som innehar særskilte stillinger i forhold ti 1 oxygenioner i ferrittens krysta listruktur. Fullstendige detaljer av ferrittmaterialer av denne type og forskjellige andre, sammen med en diskusjon av deres magnetiske egenskaper kan finnes i publikasjo-nen "Soft Ferrites" Properties and Applications av E.C. Snelling, B.Sc.(Eng), C. Eng, F.I.E.E., utgitt av Iliffe Books Limited, London. Blote ferritter er kjent som har curiespisser mellom

-50°C og +350°C, og et materiale som har en særlig forutbestemt

temperatur for foreliggende bruk kan velges fra tabellene av ned-tegnede data.

En elektrisk stromkrets ifolge foreliggende oppfinnelse omfatter minst to parallelle ledere, isolert fra hinannen, og mellom hvilke er plasert en mengde av ferromagnetisk materiale. En hensiktsmessig stromkrets kan omfatte en kabel som kan være i form av to parallelle ledere isolert fra hinannen ved et dielektrisk materiale og mellom hvilke er anbragt og isolert fra samme et magnetisk blott ferromagnetisk materiale. En foretrukken form av kabelen ifolge foreliggende oppfinnelse er en ko-aksial kabel som har en sentral leder, hvilken kabel omfatter f.eks. en kobber-tråd eller en ståltråd hvis overflate er overtrukket med kobber eller annen god leder, omgitt av en isolasjon omfattende et dielektrisk materiale såsom polyetheri;. videre omgitt av en annen leder som fortrinsvis er i form av en vevet rorformet skjerm, eller et metallror, og har mellom de to ledere en mengde av ferromagnetisk materiale som kan være tilstede i form av perler tredd over den indre leder. Det ferromagnetiske materiale kan med fordel være et pulverisert blott ferrittmateriale som enten kan være homogent fordelt inne i isolasjonens dielektriske materiale eller anbragt som et lag, muligens sammen med et klebestoff på overflaten av en av lederne. I tilfelle av den foretrukne koaksiale form av kabelen kan det blote ferrittmateriale være anbragt på overflaten av den sentrale leder og dekket med et lag av isolasjonsmateriale.

Fabrikasjon av kabelen for bruk ved fremgangsmåten ifolge oppfinnelsen kan utfores ved bruk av kjente metoder ved kabel-fremstiIling. For å sikre at den ferdige kabel er så reagerende for temperaturendringer som mulig, er det nodvendig å få en så hoy konsentrasjon som mulig av det ferromagnetiske materiale i tett nærhet av lederen langs hvilken pulsen sendes, uten å forårsake for stor Skning i kabelens samlede impedans.

A tre et stort antall ferrittperler inn i en koaksial kabel er ikke-en meget praktisk konstruksjonsanordning. Kabelen ville bli kostbar, fordi standard kabelproduksjonsmetoder ikke kunne utnyttes. Der ville også være en risiko for knusning av de sproe perler og innforing av uonskede diskontinuiteter. En annen konstruksjon av kabelen ville bestå i belastning av isola sjonsmaterialet med ferromagnetisk materiale. Blott ferroraagne-tisk materiale (f.eks. ferrittmateriale) kan være homogent fordelt som partikler med en diameter mellom 3 og 10 mikron (u.) i isolasjonsmaterialet for ekstrusjonen av dette. Pulveret kan fordeles jevnt i smeltet polyethen ved standard metoder og derefter pelletisert. Det pelletiserte materiale kunne derefter brukes for fremstilling av kabelen ved standard metoder. Det er funnet at dispersjon av ferrittpulver helt gjennom kabelens polyethenisola-sjon gjor kabelen langt mere tapsfrembringende enn en standard ubelastet kabel, med det resultat at det ville bli vanskeligere å påvise temperaturvariasjoner ved store avstander. I forbindelse med lange kabler vil derfor det særlige materiale bli blandet med et opplosningsmiddel og et klebemiddel og belagt direkte på overflaten av en leder. Belegningsoperasjonen kan påhjelpes ved å vedlikeholde en konstant strom (f.eks. 10 amp.) gjennom lederen mens den belegges. Denne metode bidrar til fremstilling av et belegg med praktisk talt konstant tykkelse. En annen metode for tilfdring av det blote ferromagnetiske materiale ved en hoy konsentrasjon uten å oke den samlede impedans for meget, er å ekstrudere på en leder et relativt tynt lag av isolasjonsmateriale (f.eks. polyvinylklorid) hvori er homogent dispergert en meget tung belastning av særskilt materiale, således at hvis bare dette materiale var brukt, ville kabelisolasjonen være for skjor for rimelig bruk og ville få en for hoy impedans, og derpå ekstrudere rundt denne et forholdsvis tykt lag av isolasjonsmateriale uten at ferromagnetisk materiale er dispergert i dette og derfor er mere boyelig.

For bruk under forhold med ytterst hoye temperaturer kan en ildfast kabel konstrueres omfattende en sentral leder av aluminium eller kobber omgitt av et pulverisert isolasjonsmateriale, såsom magnesiumoxyd, hvori er dispergert en viss mengde av sær-egent ferrittmateria le, og det hele er opptatt i et ytre ror av rustfritt stål, aluminium eller kobber virkende som den annen leder. Ferrittmaterialet kan være belagt på den sentrale leder som tidligere omhandlet, heller enn å være blandet med dielektri-kum hvis så foretrekkes. På lignende måte, i andre kabelkon-struksjoner, såsom de som har enten en olje eller en gel som dielektrisk isolasj<p>nsmedium, kan det magnetiske .blote ferromagnetiske materiale være suspendert i (olje eller gel) dielektrikumet på egnet måte eller kan fortrinsvis være belagt på den sentrale leder, og kabelen derefter fabrikert som vanlig.

Foreliggende oppfinnelse kan videre forklares og illu-streres ved henvisning til eksempler på bruk hvori metoden og apparatet kan benyttes, som i det folgende er beskrevet og vist under henvisning til tegningen.

En forste anvendelse av foreliggende fremgangsmåte og apparat er å påvise svikt i isplasjonssystemer som omslutter kolde materialer som kan fore til dannelsen av kolde punkter. Dette er en særlig viktig anvendelse, spesielt når vedkommende isolasjon omslutter et kryogenisk materiale og lekasje av kulde gjennom isolasjonen kunne fore til at den ytre beholdervegg utsettes for kryogeniske temperaturer og sprekkdannelse. Mere spesielt eksisterer et system av kryogenisk isolasjon hvor materialet i isolasjonen (f.eks. polyurethanskum) tjener som den virkelige beholder for en kryogenisk væske og svikt i isolasjonen kunne med-fdre sprekker gjennom hvilke kryogenisk væske kunne stromme kan-skje helt til kontakt med den utvendige beholdervegg. Foreliggende oppfinnelse tilveiebringer en fremgangsmåte ved hvilken sådan svikt i isolasjonen kan påvises ved et meget tidlig tidspunkt

o

og dessuten måles og kontrolleres.

En stromkrets ifolge foreliggende oppfinnelse kan in-stalleres enten i form av en kabel inne i selve isolasjonen eller i kontakt med enten innersiden eller yttersiden av den utvendige beholdervegg. Alternativt kan den ytre beholdervegg omfatte en av de parallelle ledere. Skjont temperaturen i nærheten av stromkretsen er over den forutbestemte temperatur, vil en kort spenningspuls som sendes langs den fra én ende, vandre til den annen ende, hvorfra den vil bli reflektert uten påvirkning på veien. Hvis en svikt oppstår i isolasjonen ved et punkt, vil kulde stromme gjennom den og kjole stromkretsen ved punktet nærmest svikten. Det ferromagnetiske materiale vil bli kjolt til under sitt forutbestemte curiepunkt og forårsake at et areal av oket magnetisk permeabilitet oppstår ved dette punkt. Hvis en kort spenningspuls derefter sendes langs stromkretsen, vil den reflekteres enten delvis eller fullstendig fra arealet med oket magnetisk permeabilitet avhengig av sistnevntes storrelse.

I tilfelle av en meget stor tank, såsom de som er in-stallert i tankskip for flytende petroleumgass (LPG) og flytende naturgass (LNG), som for tiden bygges, og de som er projektert for fremtiden, kan stromkretsen ifolge foreliggende oppfinnelse inkluderes i isolasjonen eller, forbindes med tankveggen på slik måte at hele isolasjonssystemet for hver tankvegg kan overvåkes ved en kontinuerlig stromkretslengde, f.eks. i form av en koaksial kabel som kan monteres i en buktet form som dekker hele arealet eller ved en rekke individuelle kortere stromkretser lagt i en passende form, og som kan avhores i rekkefolge. Når et areal med oket magnetisk permeabilitet oppdages, forutsatt at det ikke er så stort at hele pulsen reflekteres, kan en idé om dets dimen-sjoner erholdes ved forskjellige refleksjoner når pulsen krysser sine kanter, dvs. passerer vekslende gjennom områder av ferromag-netisme og paramagnetisme. For å lette dette, og påvisningen av videre kuldepunkter utover et forste, kan det fbrste areal av oket magnetisk permeabilitet oppheves ved anbringelsen av en permanent magnet nær inntil det, eller en liten direkte strdm kan fores langs stromkretsen for å minske den voksende permeabilitet av den kabellengde som påvirkes av kuldepunktet som vil tillate den korte spenningspuls å passere videre.

Evnen av apparatet ifolge oppfinnelsen til å reagere på en senkning i temperaturen kan brukes for å oppdage en svikt i en beholder eller et ror som inneholder en gass eller væske under . trykk. I denne situasjon vil et lite hull tillate det inneholdte materiale å stråle fra beholderen, og som et resultat av Joule Thomson effekten kjoles arealet som omgir hullet, et velkjent fenomen. Temperatursenkningen ved dette punkt er påvisbar ved stromkretsen av foreliggende apparat på samme måte som et kuldepunkt i et i solas j onssystern .

I tilfelle av en svikt av en sådan natur at den vil ska-de stromkretsen, oppdages også dette, da en diskontinuitet oppstår ved det beskadigede areal, og pulsen reflekteres fra dette.

Alternativt kan foreliggende fremgangsmåte og apparat brukes til å oppdage en svikt i et varmeisolerende system, hvor svikten kan fore til dannelsen av et hett punkt. Hete punkter kan være spesielt farlige, fordi de kan bli tenningskiIder. Eksempler på varmeisojasjonssysterner som kan beskyttes ved appara tet ifolge oppfinnelsen omfatter dem som omslutter kjemiske de-stillasjonsanlegg, ovner, kjeler, reaksjonsbeholdere og opphetede lagringsbeholdere. Metoden for oppdagelse av en svikt er lik den for påvisning av en svikt i et kryogenisk isolasjonssystem unn-tatt at pulsen reflekteres fra en magnetisk diskontinuitet forårsaket ved at en seksjon av det magnetiske blote ferromagnetiske materiale i nærheten av svikten passerer gjennom sitt curiepunkt og blir paramagnetisk mens resten forblir f err ornagnetisk.

Såvel som endringer i temperatur på grunn av isolasjons-svikt kan metoden og apparatet ifolge oppfinnelsen også oppdage en forandring frembragt ved en uonsket forandring i tilstand, f.eks. forårsaket ved mangelfullt opphetnings- eller kjolingsut-styr, som et resultat av at en kjemisk reaksjon går ut av kon-troll eller som resultatet av et utbrudd av brann, eller ved mangelfullt driftsutstyr på grunn av f.eks. svikten av dets lagring.

Refererende nu til tegningen viser fig. 1 apparatet ifolge oppfinnelsen festet til overflaten av et isolasjonssystem som har en svikt i samme, og fig. 2a, b, c, d og e viser alternative former av kabel ifolge oppfinnelsen.

Fig. 1 viser et "Time Domain Reflectometer" (T.D.R.) 1, koblet til en kabel 2 ifolge foreliggende oppfinnelse, som er festet til overflaten av et isolasjonssystem 3. En svikt i dette system 3 har forårsaket dannelsen av et kuldepunkt i arealet 4. Når en kort spenningspuls sendes langs kabelen 2 fra T.D.R. 1, og når kuldepunktet 4 ikke eksisterer, fores pulsen ureflektert så langt som til enden 9 av kabelen 2 hvor den ble reflektert. Når en kort spenningspuls langs kabelen. 2 fra T.D.R. 1, og kuldepunktet 4 er tilstede, vil det magnetiske blote ferromagnetiske mate-riale inne i kabelen 2 i seksjonene mellom punktene 5 og 6, og 7 og 8, i nærheten av kuldepunktet 4, passere gjennom sitt curiepunkt for å bli ferromagnetisk, og pulsen vil se magnetiske diskontinuiteter ved punktene 5, 6, 7 og 8. Ved punktene 5 og 7 vil forandringen være fra paramagnetisk til ferromagnetisk tilstand, som f.eks. gir en positiv refleksjon, og ved punktene 6

og 8 vil forandringen være tilbake fra den ferromagnetiske til den paramagnetiske tilstand som gir en motsatt refleksjon» De forskjellige tider som det tar for pulsene å vandre fra T.D.R. til hvert av punktene 5, 6, 7 og 8 vil bli vist og kan nedtegnes

permanent. Fra de erholdte tider og en kjennskap til hastigheten ved hvilken pulsen vandrer langs kabelen og tilbake kan de rela-tive avstander langs kabelen av hvert av punktene 5, 6, 7 og 8 beregnes. Hvis forlangt, kan T.D.R. være kalibrert til å vise derfne informasjon direkte.

Hvis pulsen reflekteres fullstendig fra seksjonen 5 6il 6, eller hvis refleksjonene fåes fra seksjonene 7 til 8, og den efterfolgende er for liten for ndyaktig måling, kan en permanent magnet, f.eks. et boyelig plastfyllt magnetisk materiale festes nær seksjonen 5 til 6 for å oppheve diskontinuiteten der, da pulsen vil fortsette praktisk talt ureflektert til seksjonen 7 til 8 hvorfra et tilsvarende st.orre sett av refleksjoner vil erholdes. Dette ikke bare letter "kart legningen" av kuldepunktet 4, men mu-liggjør også at efterfolgende kuldepunkter lettere kan identifiseres .

Betraktes et skip for transport av flytende naturgass (L.N.G-), fremgår det at hver side av en tank på de storste sider ville kreve en kontinuerlig kabellengde lagt i sikTsak enten på dens ytre overflate, eller innleiret i den termiske isolasjon. Hvis således skipet har fem tanker, og det onskes å kontrollere de fire sider og bunnen av hver tank, ville der kreves 25 kabler.

Et automatisk omkoblingssystem kunne undersoke hver kabel i rekkefolge. Videre ville det være en fordel å kontrollere ekkoer ved begge ender av hver kabel. Ikke bare vil dette være en krysskontroll på tilstedeværelsen av kuldepunkter, men det vil muliggjøre at en ldsrevet eller på annen måte skadet kabel kan holdes virksom inntil en reparasjon kan utfores. Et antall av 50 brytere ville derfor være nodvendig. Et sådant koaksialt omkoblingssystem i en matrise egnet for utvelgelse ved en minicomputer kan erholdes på markedet.

Systemets hjerte er et "Time Domain Refleetometer"

(T.D.R.). Det sender kontinuerlig en rekke pulser ned en kabel og måler tiden for ekkoer som skal mottas. Det måler også am-plituden av refleksjonen, og muliggjor således at en beregning eller vurdering av strengheten av et kuldepunkt kan gjores. Denne informasjon blir normalt tegnet inn som en kurve på en strim-mel eller katodestråleror.

En minicomputer kan være en onskelig medhjelper. Denne ville muliggjore at de små ekkoer som resulterer fra meget fjernt-liggende kuldepunkter utvetydig trekkes frem fra bakgrunnsgnist-stoy. Denne stoy er en folge av ufullkommenheter i selve kabelen.

Hvis en minicomputer benyttes, vil den selvfølgelig drive de ovenfor nevnte brytere, og vet derfor hvilken tank og hvilken side den behandler til en bestemt tid. Den kan også omgjore avstanden til et kuldepunkt til en figur i meter sammen med en annen figur som angir den lengde av kabelen som er under curiepunktet. Sådan informasjon eller en stedshenvisning kan vises på et eller flere belyste paneler, som kan være plasert ved strategiske punkter i lugaren. Alarmklokker kan også ringe.

Avlesningen kan f.eks. vise:

Nr. 4 tank, Babord, 355 m (0,6 m)

Denne avlesning kan lett tilpasses den som ansees mest egnet for skipsbruk både fra drifts- og politelighetssynspunkter. Hvis nodvendig, kan informasjonen innfores automatisk i en logg-bok ved en skrivemaskin, sammen med tiden og datoen.

Den grunnleggende kurvestrimmelinntegning eller katodestråleror-fremvisning kan bibeholdes hvis nodvendig. Dette kan tjene som reservesystem, og det kan også være nyttig til feilret-ting .

Dette system for bruk ombord i skip frembyr en kulde-punktpåvisning med god pålitelighet, iboende sikkerhet og lave installasjonskostnader. Dette skyldes at ganske store arealer av tankoverflater kan behandles med en enkelt kontinuerlig kabel og derved eliminere et overskudd av elektriske forbindelser og et meget stort antall kabelforbindelser til påvisningsanordningen.

Fig. 2a, b, c, d og e viser eksempler på alternative former for kabelen 2 på fig. 1.

På fig. 2a er vist en kabel med to parallelle ledere 11 og 12 isolert fra hinannen ved et dielektrisk materiale 13, og med mellom seg anbragt en mengde av et magnetisk blott ferromagnetisk materiale 14 vist dispergert i en egnet isolerende bære-del.

Fig. 2b viser en alternativ kabel med to parallelle ledere 11 og 12, forskjellen er at lederen 11 er omsluttet av en mengde av magnetisk blott ferromagnetisk materiale 14 dispergert i en egnet isolerende bærer,'mens den annen leder 12 er omgitt av et

utfyllt dielektrisk materiale 13.

Fig. 2c viser en kabel ifolge en foretrukken utforelse av oppfinnelsen, hvori en sentral kjerneleder 11 er omsluttet av en mengde av magnetisk blott ferromagnetisk materiale dispergert i en egnet dielektrisk bærer 14 som på sin side er omgitt av en annen leder 12 i form av en vevet skjer dekket med en elektrisk ikke-ledende beskyttende kabelarmering 15. Fig. 2d og 2e viser variasjoner av den koaksiale type av kabel vist på fig. 2c. I fig. 2d er den sentrale leder 11 omgitt av et lag 16 bestående av et dielektrisk isolerende materiale hvori er dispergert■en meget tung belastning av et magnetisk blott ferromagnetisk materiale, idet belastningen er sådan at hvis kabelen ble konstruert som på fig. 2c, ville isolasjonen væ-re for skjor til generelt å være effektiv, og omgivende denne et videre lag av et ubelastet dielektrisk isolerende mate-riale 13, videre omgitt av en vevet skjermleder 12, beskyttet ved en elektrisk ikke-ledende beskyttende kabelarmering 15, og på fig. 2e er den sentrale leder 11 et relativt tynt lag 17 av et magnetisk blott ferromagnetisk materiale bundet direkte på sin ytre overflate, og denne er omgitt av et' lag av en isolerende bærer 13 som på sin side er omgitt av en vevet skjermleder 12, beskyttet ved en elektrisk ikke-ledende beskyttelsesarmering 15.

Det vil forståes at ordet "parallell" brukes her til å definere en relativ plasering av lederne hvori disse er fjernet fra hinannen ved en praktisk talt konstant avstand.

Claims (25)

1. Fremgangsmåte for påvisning av temperaturvariasjon over eller under en forutbestemt verdi, karakterisert ved at et elektrisk signal av. kort varighet saties langs en elektrisk stromkrets anordnet i termisk kontakt med det areal hvor temperaturvariasjonen skal påvises, hvilken stromkrets omfatter minst to vesentlig parallelle ledere isolert fra hinannen og mellom hvilke er plasert ferromagnetisk materiale med et curiepunkt omtrent likt den forutbestemte temperatur, refleksjon av det elektriske signa 1 påvises og tidsintervallet mellom signalets sending og påvisningen av dets refleksjon måles.

2. Fremgangsmåte for påvisning av temperaturvariasjon ifolge krav 1, karakterisert ved å regne ut lengden av den elektriske stromkrets langs hvilken signalet har vandret inntil det reflekteres.

3. Fremgangsmåte for påvisning av temperaturvariasjon ifolge krav 1 eller 2, karakterisert ved derefter å sende et annet elektrisk signal fra den annen ende av dert elektriske stromkrets, påvise en refleksjon av det annet signal, måle tidsintervallet mellom sendingen av det annet signal og påvisningen av dets refleksjon og beregne lengden av den elektriske stromkrets langs hvilken dette annet signal har vandret inntil det reflekteres.

4. Fremgangsmåte for påvisning av temperaturvariasjon ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det elektriske signal av kort varighet er en spenningspuls.

5. Fremgangsmåte ifolge et av de foregående krav, k a - rakte ri ssert ved at det ferromagnetiske materiale er dispergert i isolasjonsmaterialet ved hvilket lederne er isolert fra hinannen.

6. Fremgangsmåte ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at den elektriske stromkrets er en koaksialkabel.

7. Fremgangsmåte ifolge et av de foregående krav, karakterisert ved at det ferromagnetiske materiale er et blott ferrittmateriale.

8. Fremgangsmåte ifolge krav 7, karakterisert ved at det blote ferrittmateriale er ferrittpuIver.

9. Kabel for bruk ved fremgangsmåten ifolge hvilket som helst av de foregående krav, omfattende minst to vesentlig parallelle ledere isolert fra hinannen, karakterisert ved at ferromagnetisk materiale er anbragt mellom disse ledere. .

10. Kabel ifolge krav 9, karakterisert ved isolasjonsmateriale hvori det ferromagnetiske materiale er dispergert.

11.. Kabel ifolge krav 9, karakterisert ved at lederne er koaksiale og den sentrale leder er belagt med et ferromagnetisk materiale.

12. Kabel ifolge et av kravene 9, 10 og 11, karakterisert ved at lederne er isolert fra hinannen ved polyethen.

13. Kabel ifolge et av kravene 9 - 12, karakterisert ved at det ferromagnetiske materiale er et blott ferrittmateriale.

14. Kabel ifolge krav 13, karakterisert ved at det blote ferrittmateriale er et ferrittpulver.

15. Kabel ifolge krav 11 og 14, karakterisert ved pulverformig ferritt bundet ved et klebestoff på gummibasis.

16. Fremgangsmåte for fabrikasjon av en kabel ifolge krav 10 og 14, karakterisert ved at pulverisert ferromagnetisk materiale fordeles jevnt i isolasjonsmaterialet, og det således behandlede materiale brukes for i det minste delvis isoler-ing av lederne fra hinannen.

17. Fremgangsmåte ifolge krav 11 og 14, karakterisert ved at en ledningstråd er belagt med ferrittpulver, isolasjonsmateriale ekstruderes over den belagte tråd, en vevet me-talltrådskjerm påfores det isolerende materiale og metallskjermen dekkes med en beskyttende hylse.

18. Fremgangsmåte ifolge krav 17, karakterisert ved at den pulveriserte ferritt bindes med et klebestoff på gummibasis.

19. Apparat for påvisning av temperaturvariasjon over eller under en forutbestemt verdi, karakterisert ved en elektrisk stromkrets som har minst to vesentlig parallelle ledere isolert fra hinannen og mellom hvilke er plasert en mengde av et ferromagnetisk materiale med et curiepunkt tilnærmet ekvivalent til den forutbestemte temperatur, anordning for å sende et elektrisk signal med kort varighet langs den elektriske stromkrets, anordning for påvisning av refleksjonen av det nevnte signal, og anordning for bestemmelse av tidsintervallet mellom signalets sending og påvisningen.av dets refleksjon.

20. Apparat ifolge krav 19, karakterisert ved at den elektriske stromkrets omfatter en elektrisk kabel ifolge et av de foregående krav 9-15.

21. Apparat ifolge krav 19 eller 20, karakterisert ved anordning for sending av et signal i form av en spenningspulsgenerator.

22. Apparat ifolge et av kravene 19 - 21, karakterisert ved anordning til omgjoring av tidsintervallet til en avstand i lengdeenheten.

23. Apparat ifolge et av kravene 19 - 22, karakterisert ved en bryteranordning for kobling av anordningene for sending av et signal, påvisningen av dettes refleksjon og an-ordningen for målingen av tidsintervallet, alternativt med den ene og den annen ende av den elektriske stromkrets.

24. En termisk isolert kryogenisk lagringstank omfattende en kabel ifolge et av de foregående krav 9-15.

25. Termisk isolert rorledning formet for transport av gass, omfattende en kabel ifolge et av kravene 9 - 15.