NO750894L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår et mateverk som innbefatter et antall roterende valser eller lignende som hver er forsynt med et antall helt eller delvis ringformede mateorganer som er anordnet fordelt rundt valsens omkrets og hensiktsmessig -forsynt med rifling eller fortanning for å fremmate gods, f.eks. trevirke, i retning hovedsakelig vinkelrett til valsenes rotasjonsakser.

Slike mateverk finner f.eks. anvendelse ved sagbruk, tre-bearbeidelsesanlegg og lignende. Ved en tidligere kjent utførelse har mateverket en flerhet av parallelle roterende materuller eller -valser som over hele eller deler av sine overflater er forsynt med en eller annen form for rifling eller fortanning for inngrep med gjenstander som skal fremmates. En annen kjent utførelse har en flerhet av parallelle roterende valser som hver har en rekke tannede eller riflede ringer som strekker seg i rett vinkel til valsenes lengderetning. Videre er det kjent å utforme matevalser med skrue-formede mateorganer.

Ved de ovennevnte og også andre kjente mateverk hefter imid-lertid den ulempe at der under fremmatningen ofte inntrer drifts-forstyrrelser eller -stans fordi mateorganene graver seg inn i over-flatene av det fremmatede gods og mister sitt drivende inngrep, så gjenstandene kiler seg fast mellom valsene. Dette problem er særlig alvorlig ved fremmatning av fuktig, nylig avvirket trevirke.

Ved fremstilling av treflis har innmatningen i flishuggere

ved kjente mateverk vist seg problematisk, da det her er ønskelig å kunne innmate upreparerte tregjenstander, f.eks. rydningsvirke, ukvistede trær, avfallsprodukter fra kryssfinérproduksjon m.v.

Hensikten med den foreliggende oppfihnelse er å rydde de ovennevnte ulemper av veien og skaffe et mateverk som med utmerket kapasitet er istand til å gjennomføre matningen uten driftsforstyr-relser forårsaket ved fastkiling og lignende.

Denne hensikt oppnås ifølge oppfinnelsen ved at ett eller flere av mateorganene er slik skråttstilt at plan hvori deres omkretser hovedsakelig ligger, danner skrå. vinkler med plan som står loddrett på valsenes rotasjonsakser, hvorved angrepsstedene mellom mateorganene og det fremmatede gods stadig flytter seg under valsenes rotasjon.

Ved at valsenes mateorganer, takket være skråstillingen, stadig flytter sine angrepssteder i forhold.til gods under fremmatning, blir^risikoen for fastkiling av gods eller inngravning av mateorganene ryddet av veien. Det har ved forsøk med mateverk ifølge oppfinnelsen, tilkoblet flishuggere, vist seg mulig uten videre å fremmate helt ukvistede trær med kraftige grener. Størrelsen av mateorganenes skråning i forhold til plan som står loddrett på valsenes rotasjonsakser, andrar til ca. 2-25°, fortrinnsvis 4-12°, skjønt disse vei-ledende verdier selvsagt kan varieres innen vide grenser, avhengig av anvendelsesområdet. Ved rotasjon av valsene varierer også mateorganenes angrepsvinkler i forhold til det fremmatede gods til stadighet, noe som ytterligere forbedrer fremmatningsevnen.

Det innbyrdes forhold mellom mateorganene på hver enkelt valse kan selvsagt velges vilkårlig, men ifølge et foretrukket trekk er plan gjennom omkretslinjer for to eller flere mateorganer innbyrdes parallelle.

Et ytterligere særtrekk ved oppfinnelsen består i at mateorganene på en valse i mateverket rager mer eller mindre, med passende klaring, inn mellom mateorganene på minst én tilgrensende valse.

For å gjøre det mulig å realisere dette særtrekk kreves det at mateorganenes dimensjoner målt "i valsenes lengderetning er mindre enn dimensjonene av de motsvarende rom som forekommer mellom og ved siden av valsenes mateorganer, at valsene i hver rotasjonsstilling befinner seg i en bestemt gjensidig fasestilling, at mateorganene hos hver enkelt valse er innbyrdes parallelle, og at mateorganene på samtlige valser som inngår i mateverket, har samme skråning.

Ved en foretrukken utførelse er derfsr samtlige matevalser som inngår i mateverket, innrettet til å rotere synkront seg imellom, altså med samme hastighet, samtidig som annenhver valse er innrettet til å rotere i en bestemt fase og de øvrige valser i en annen fase som er hovedsakelig 180° forskjøvet fra den førstnevnte fase. Herved vil mateorganene under rotasjonen beskrive en særlig matningsfrem-mende siksak-bevegelse.

Under henvisning til tegningen vil en utførelsesform for oppfinnelsen bli nærmere beskrevet eksempelvis. Fig. 1 viser en matevalse ifølge oppfinnelsen i grunnriss og delvis gjennomskåret. Fig. 2 er et grunnriss av et mateverk med flere matevalser, og fig. 3 er et enderiss av et mateverk ved en innførselsåpning til en flishugger. Fig. 1 viser en matevalse med et rørformet parti 1 som danner valsens mantelflate, og en flerhet av individuelle ringformede mateorganer 2. Disse mateorganer 2 er festet til røret 1 ved sveiser 5

og i slike stillinger at hvert av mateorganene skråner i forhold til et på valsens lengderetning loddrett plan. Skråningsvinkelen utgjør f.eks. ca. 7°. For å gi god sammenpasning mellom de skråttstilte mateorganer 2 og den sirkulære valse bør mateorganene være mer eller mindre ovale. Ved moderate skråvinkler, som på figuren, kan mateorganene imidlertid også utføres sirkelrunde, dvs. at en viss feil-pasning tas med på kjøpet. Mateorganene har ved omkretsen en rifling eller, tanning 3 for inngrep med gjenstander som skal fremmates- Tanningen 3 er på sidene avsluttet med avfasninger 4 og strekker seg -

i rett vinkel til mateorganenes sider 6, så tannflankene under rotasjon av valsene stadig endrer angrepsvinkel mot det fremmatede gods. Mateorganene 7 ved endene av matevalsen har i de flater 8 som vender mot matevalsens midtparti, en tilsvarende skråstilling som mateorganet 2, men står ved de flater 9 som vender mot endene av matevalsen, helt vinkelrett på valsens lengdeakse. Tanningene 10 på mateorganene 7

er i dette tilfelle parallelle med valsens lengdeakse for å forebygge fastkilingsvirkninger. Matevalsens rørformede parti 1 er f.eks. ved sveising festet til ringformede endestykker 11 som i sin tur er festet på en gjennomgående aksel 12 i valsen. Røret 1 rager ved endene 13 hensiktsmessig utenfor endestykkene 11 for å levne minimalt åpent rom mellom røret 1 og mateverkets sidevegger 14.

Monteringen av måtévålsén mellom mateverkets vegger 14 skjer ved hjelp av lagerskjold 15 som festes til veggene 14 med skruer 16.

I lagerskjoldet 15 sitter et lager 17 samt en tetningslamell 18. Lageret 17 er låst med en låsering 16 anbragt i et spor i akselen 12, og utenfor lageret 17 sitter en tetning 19 i form av en O-ring. På endene av akselen 12 er der festet kjedehjul 21 bestemt for inngrep med en d-rivkjede til drift av matevalsen.

Fig. 2 viser en flerhet av matevalser 22, 23, 24; 25, 26, 27 forsynt med ringformede mateorganer 2. Valsene 22, 23, 24 er ved endene forsynt med skiver 28 som roterer like ved mateverkets vegger 14. Valsene 25, 26, 27 er ved endene forsynt med mateorganene 7 for effektiv fremmatning ute ved veggenevog unngåelse av kilevirkninger.

..Hvert av de ringformede mateorganer på en valse rager mer eller mindre inn i et mellomrom mellom eller ved siden av de ringformede mateorganer hos den eller de tilgrensende valser. For å gjøre dette mulig er samtlige valser innrettet til å rotere synkront, altså med samme hastighet, samtidig som valsene 22, 23, 24 roterer med en fase-forskyvning på 180° i forhold til valsene 25, 26 og 27 og er noe aksialt forskutt i forhold til disse. Valsene drives synkront med kjeder 29 og kjedehjul 21 og avvekslende i faseopposisjon som det fremgår av figuren. Til driften tjener en skjematisk antydet driv-motor 31 som er forbundet med valsene ved hjelp av et kjedehjul 32 med kjede 33. Mateorganene 7 har den tidligere nevnte avsmalnende form for å passe inn i de rom mellom mateorganene 2 og skivene 28

som opptrer med varierende bredde under valsenes rotasjon. Ved mateverkets drift blir der meddelt mateorganene en ytterst matnings-fremmende vinglebevegelse, hvorunder mateorganenes angrepsflater og/eller vinkler mot det fremmatede gods stadig forandrer seg.

På fig. 3 ses i frontriss en innføringsåpning til et mateverk for en flishugger. Matevalsene, som er utformet i samsvar med oppfinnelsen, er her dreid 9 0° i forhold til stillingen på fig. 2. Ovenfor mateverket sitter en eller flere i og for seg kjente roterende trykk- og matevalser 34 som på ikke vist måte er innrettet til under rotasjon å bidra til matningen og presse gjenstander som skal fremmates,ned mot mateverkets valser.

Ved uttrykket "individuelle" mateorganer skal også forstås

to eller flere organer som tilsammen danner hva som i beskrivelsen av patentkravene er omtalt som individuelle.

Det sier seg selv at oppfinnelsen ikke er begrenset til de ut-førelsesformer som er vist på tegningen og beskrevet ovenfor. Så-ledes er det mulig å utforme mateorganene på en rekke forskjellige måter, f.eks. kan tanningen utføres direkte ringformet på omkretsen av eller i ett stykke med matevalsenes mantelflater. Det bør be-merkes at mateorganene ikke nødvendigvis må være utformet som lukkede ringer, men det er mulig å utforme dem som ringsegmenter som eventuelt er anbragt innbyrdes forskjøvet på valsene. Skjønt valsene med sine mateorganer er vist i en viss inngripende samordning og drives synkront i bestemte gjensidige fasestillinger, ligger det selvsagt fullt ut innen oppfinnelsens ramme å øke avstanden mellom valsene og drive disse helt uavhengig av hverandre. Ved uavhengig drift av. valsene er det selvsagt mulig å variere mateorganenes skråstilling og innbyrdes forhold etter opptredende behov. Videre er det ikke nødvendig å anvende de avsmalnende mateorganer 7, idet disse eventuelt kan sløyfes. Også andre modifikasjoner er tenkelige innen rammen av patentkravene.

Claims (9)

1. Mateverk med et antall roterende valser (22-27) eller lignende som hver er forsynt med et antall individuelle, helt eller delvis ringformede mateorganer (2, 7) som er anordnet rundt valsens omkrets og hensiktsmessig forsynt med rifling eller tanning (3)

for å fremmate gods, f.eks. trevirke, i retning hovedsakelig i rett vinkel til valsenes rotasjonsakser, karakterisert ved at ett eller flere av mateorganene (2, 7) er slik skråttstilt at plan hvori deres omkretser hovedsakelig ligger, danner skrå vinkler med plan som står loddrett på valsenes rotasjonsakser, hvorved an-grepstedene mellom mateorganene og det fremmatede gods stadig flytter seg frem og tilbake under rotasjon av valsene.

2. Mateverk som angitt i krav 1, karakterisert ved at mateorganenes (2) skråvinkel er 2-25°, fortrinnsvis 4-12°.

3. Mateverk som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at mateorganene (2) har innbyrdes overensstemmende skråstilling.

4. Mateverk som angitt i krav 3, karakterisert , ved at plan gjennom omkretslinjer for to eller flere mateorganer (2) på minst en av valsene er parallelle.

5. Mateverk som angitt i krav 4, karakterisert ved at matevalsene er: koblet for synkron rotasjon seg imellom, og at annenhver valse (22, 23, 24) er innrettet til å rotere i en fase og de øvrige valser (25, 26, 27) er innrettet til å rotere i en annen fase, hovedsakelig 180° forskjøvet fra den første.

6. Mateverk som angitt i krav 5, med to eller flere parallelle valser, karakterisert ved at mateorganer (2) hos en valse med passende klaring rager imv mellom mateorganene hos minst ^ en tilgrensende valse.

7. Mateverk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at minst en valse har minst ett ytterst, dvs. nærmest valsens ende, plasert mateorgan (7), forsynt med en flate (9) som vender mot enden av valsen og står loddrett på dennes rota-sjonsakse.

8. Mateverk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at mateorganene (2, 7) er utført som ringformede riflinger eller tanninger direkte på eller i ett stykke med matevalsenes mantelflater.

9. Mateverk som angitt i et av de foregående krav, karakterisert ved at mateorganene ved omkretsen er avfaset på sidene.