NO744660L - - Google Patents

Description

Oppfinnelsen angår en bevegelig geometrisk form som omfatter en dobbeltsidig, kontinuerlig materialstrimmel.

Forskjellige geometriske former er tidligere kjent. Noen av disse former gjenfinnes på områdene bygningsartitektur, abstrakt kunst, komplekse maskindeler såsom kam- og medbringerdeler, og ut-stillings- eller dekcrasjonsgjensatnder for husbruk. Ved den foreliggende oppfinnelse er det imidlertid tilveiebragt en ny geometrisk form som har spesielle egenskaper som gjør den egnet for tilpasning for mange .forskjellige anvendelser.

Den bevegelige geometriske form ifølge oppfinnelsen, som har den generelle form av en hyperbolsk paraboloide, er fremstilt av et halvstivt, fleksibelt materiale. Såsnart formen er etablert i overensstemmelse med den senere beskrevne metode, inntar strimmelen den nye geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av"'strimmelen. Ved translasjonsbevegelse -av strimmelen, innenfor en generell bane som er angitt av formen, gjenfordeles de spenninger som frembringes i.strimmelen i hver stilling av denne, for å opprettholde fasongen på den geometriske form. De krefter som kreves for å omdanne strimmelen innenfor dennes generelle kontur eller form, er en funksjon av fleksibiliteten av det materiale som strimmelen er fremstilt av, og kan reduseres til minimale verdier.

Den nye og estetisk tiltalende form på anordningen ifølge oppfinnelsen kan følgelig utnyttes både for dekorasjonsformål og for andre mekaniske, nyttemessige formål. For eksempel er formen særlig godt egnet som en anordning for frem-- og tilbakegående bevegelse. Den nye form kan også utnyttes til å omforme lineære bevegelser til krumlinjede bevegelser eller omvendt. Andre viktige anvendelser av anordningen omfatter underholdning eller adspredelse samt øvelse eller trening. Slik det vil fremgå av den etterfølgende beskrivelse, kan f.eks. formen fremflyttes kontinuerlig eller vekselvis mens man uavbrutt opprettholder et fast grep på to punkter på formen. Dette antyder en mulig benyttelse ved anvendelser innen fysikalsk terapi for å skaffe øvelse for muskler i armene og håndleddene.

Det er således et formål med oppfinnelsen å tilveiebringe en ny geometrisk form som oppviser nye og uvanlige egenskaper som ikke er kjent fra de geometriske former ifølge den kjente teknikk.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en ny og nyttig geometrisk form som har enkel konstruksjon og er økonomisk å fremstille.

Et ytterligere formål er å tilveiebringe en ny geometrisk form som er fremstilt av en kontinuerlig strimmel av halvstivt, fleksibelt materiale, og som kan omdannes enten kontinuerlig eller vekselvis langs en bane som er generelt definert ved den nye form.

Et annet formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bevegelig geometrisk form som har den generelle fasong av en hyperbolsk paraboloide, men har en indre kant som danner en åpning sentralt i formen, og som er fremstilt av en sammenhengende materialstrimmel.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bevegelig geometrisk form av ovennevnte type som kan benyttes for dekorasjonsformål såvel som for mekaniske nytteformål.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bevegelig geometrisk form av den beskrevne type som kan omforme lineær bevegelse til krumlinjet bevegelse og omvendt.

Enda et formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en bevegelig geometrisk form av den angitte type som kan benyttes både for. underholdnings- og øvelsesf ormål.

Et ytterligere formål med oppfinnelsen er å tilveiebringe en fremgangsmåte for lettvint montering og forming av den foran beskrevne, bevegelige geometriske form.

For oppnåelse av de ovennevnte og ytterligere formål som skal beskrives senere, er det ifølge oppfinnelsen tilveiebragt en mobil eller bevegelig geometrisk form som omfatter en dobbeltsidig, kontinuerlig materialstrimmel, hvor hver side av materialstrimmelen har fire vendepunkter for således å resultere i fire overflatepartier med suksessive konkave og konvekse konturer. Motstående rover-flatepartier av strimmelen mellom de samme vendepunkter har motstående konkave og konvekse konturer. Den tosidige,- kontinuerlige materialstrimmel tvinnes eller vris slik at hver overflate omfatter to partier som i hovedsaken vender mot hverandre og to partier som er i hovedsaken rettet bort fra hverandre, idet de partier som vender mot hverandre og de partier som er rettet i motsatte retninger, er symmetrisk anordnet om og i hovedsaken parallelle med respektive plan som står normalt på hverandre. Den nye, bevegelige geometriske form ifølge oppfinnelsen er generelt i form av en hyperbolsk paraboloide som, når den er dannet av en kontinuerlig materialstrimmel, oppviser både en ytterkant og en innerkant hvor innerkanten danner en åpning sentralt i formen.

Materialstrimmelen er med fordel fremstilt av et halvstivt, fleksibelt materiale. På denne måte inntar strimmelen den geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av strimmelen.

De spenninger som etableres i strimmelen, fordeler seg på nytt i hver relativ stilling av strimmelen for å opprettholde fasongen på den geometriske form.

I overensstemmelse med noen for tiden foretrukne utførel-ser, er formens ytre og indre kanter glatte eller jevne. Imidlertid kan utstående deler i form av fremspring være anordnet på inner-eller ytterkanten eller på begge kanter. Med sådanne fremspring . tilføyer den bevegelige geometriske form ekstra dimensjoner for mulige anvendelser som den kan benyttes til. Som foran antydet,

kan en sådan geometrisk form benyttes for dekorasjons-, fornøyelses-og"' øvelsesformål, og for mekaniske anvendelser.

Idet man har for øyet ovennevnte og ytterligere formål og fordeler som skal beskrives senere, omfatter oppfinnelsen anordninger, kombinasjoner og arrangementer av deler som skal beskrives nærmere i det følgende og som er vist på de medfølgende tegninger av en foretrukket utførelse, der fig. 1 og 2 viser grunnriss av oppsplittede, ringformede strimler ut fra hvilke den bevegelige geometriske form ifølge oppfinnelsen kan dannes, fig. 3 viser et side-riss av de to ringformede strimler på fig. 1 når strimlene er konsentrisk anordnet og motstående kanter er forenet slik at de sammenkoplede ringformede strimler eller den resulterende strimmel til-lates å strekkes i aksens hovedretning til^ffénerelle form av en skrueflate, fig. 4 viser et perspektivisk bilde av skrueflaten som er vist på fig. 3, og viser den måte på hvilken skrueflaten dannes ved adskillelse av de frie .ender av de respektive ringformede strimler, fig. 5 viser et frontriss av de sammenkoplede strimler etter at den ene av de frie ender av den resulterende strimmel er bøyd for å bringe deler av en av de resterende overflater.av skrueflaten tilbake til seg selv slik at deler av en eneste overflate vender mot hverandre, fig. 6 likner fig. 5 og viser tilstanden når én av de frie ender er blitt bragt i nærheten av den andre frie ende, og hvor de frie ender er innrettet for å bringe de tilsvarende overflater ved de frie ender i stillinger som i hovedsaken vender i samme retning, fig. 7 likner fig. 6 og viser tilstanden når de frie ender er forenet med hverandre for dermed å forårsake at hver av de opprinnelige skrueformede overflater danner en kontinuerlig overflate såsnart alle de motstående kanter er blitt sammenkoplet, fig. 8 viser et frontriss av den nye geometriske form som er et resultat av den ovenfor antydede og viste konstruksjon, idet formen generelt har fasong av en hyperbolsk paraboloide som begrenser en ytterkant og en innerkant, hvor innerkanten danner en åpning sentralt i formen, fig. 9 og 10 viser perspektiviske bilder av den på fig. 8 viste geometriske form, sett fra forskjellige vinkler for å illustrere klart den nye form, fig. 11 - 16 viser liknende frontriss som på fig. 8, idet hvert riss viser to punkter i svakt forskjøvne stillinger, fig. 17 og 18 likner'fig. 1 og. 2, men viser et antall langs lengden av innerkanten anordnede fremspring som strekker seg stort sett i retning av sentrum i de ringformede skiver, og fig. 19 viser et perspektivisk bilde av en andre utførelse av en bevegelig geometrisk form ifølge oppfinnelsen som er dannet av de på fig. 17 og 18 viste skiver.

Når det gjelder fig. 11 - 16, viser disse figurer den måte på hvilken formen ifølge oppfinnelsen, når den er fremstilt av et halvstivt fleksibelt materiale, tillater translasjon eller bevegelse av strimmelen langs en bane som er generelt definert ved strimme-lens utstrekning. Strimmelen kan således innta et ubegrenset antall relative stillinger idet spenningene som frembringes i strimmelen fordeler seg på nytt i hver relativ stilling for å opprettholde fasongen på den geometriske form. Selv om fig. 11 - 16 illustrerer translasjonsbevegelse av strimmelen for dermed å resultere i bevegelse av allé punkter på strimmelen, er det også mulig å fiksere ett punkt på strimmelen. Når ett punkt på strimmelen fikseres, vil bevegelse av den type som er antydet på fig. 11 - 16, forårsake at den geometriske form beveger seg frem og tilbake fra side til side om det fikserte punkt, idet bevegelsen omfatter krumlinjet bevegelse av "nikkende" type.

På tegningene er identiske eller liknende deler betegnet

med samme henvisningstall.

Idet det nå henvises til tegningene, og først til fig. 1 og 2, skal den bevegelige geometriske form ifølge oppfinnelsen beskrives ut fra at den er dannet av to oppsplittede, ringformede strimler 10 og 30. Selv om beskrivelsen vil bli oppsatt i den rekkefølge i hvilken strimlene monteres for til slutt å danne den nye form eller fasong, skal det påpekes at det ikke er nødvendig at den:samme eller en liknende form må dannes av to individuelle strimler, men kan støpes eller konstrueres ut fra en eneste sammenhengende strimmel.

Den ringformede strimmel 10 omfatter en skive 12 med en øvre overflate 14 og en nedre overflate 16 slik som vist på fig. 1. Skiven 12 er forsynt med en oppsplitting 18 for å danne et endeparti 20 merket med A, og et oppstående endeparti 22 merket med B.

På liknende måte omfatter den ringformede strimmel 30 en skive 32 med en øvre overflate 34 og en nedre overflate 36 slik som vist på fig. 2. Skiven 32 ér forsynt med en oppsplitting 38 for dermed å danne motstående endepartier 40 og 42 som er betegnet med bokstavene B henholdsvis A.•

Den ringformede strimmel 10 er forsynt med en sentral åpning 24. I den for tiden foretrukne utførelse er den sentrale åpning 24 begrenset .av en glatt innerkant 26. Den ytre omkrets eller y.tterkantkontur er begrenset av en glatt kant 28. For å lette beskrivelsen av den nye geometriske form og det prinsipp som gjør denne

mulig, er innerkanten 26 og ytterkanten 28 vist som enkle konsentriske sirkulære kanter. Modifikasjoner av inner- og ytterkantene skal beskrives nærmere i forbindelse med fig. 17 - 19.

På liknende måte er den ringformede strimmel 30 forsynt med en sentral åpning 44 som er begrenset av en sirkulær, glatt innerkant 46. Den ytre, sirkulære kant 48 er konsentrisk med innerkanten 46 og er likeledes glatt.

De øvre sider eller overflater 14 og 34 såvel som de nedre overflater 16 og 36 er slik definert for å lette beskrivelsen av oppfinnelsen. Disse overflater har ingen annen betydning, og det er åpenbart at man ved å snu skivene ville bytte om rollene for de beskrevne overflater.

Med de ringformede strimler anordnet som vist på fig. 1 og

b

2, skal det påpekes at endepartiet 20 som er vist til venstre for slissen 18 på fig. 1, er betegnet med bokstaven A. På den annen side er endepartiet 40 til venstre for slissen 38 betegnet med bokstaven B. Likeledes er endepartiene 22 og 42 til høyre for slissene 18 henholdsvis 38 betegnet med bokstavene B henholdsvis A.

Det første trinn ved montering av de ringformede strimler 10 og 30, er å anbringe strimlene den ene ovenpå den andre på konsentrisk måte, slik at skivene 12 og 32 overlapper hverandre med slissene 18 og 38 på linje med hverandre. I denne tilstand er endepartiet 20 anbragt i tilstøtende forhold til endepartiet 40 mens endepartiet 22 er tilstøtende til endepartiet 42. Et endeparti til høyre for slissen i den ene av strimlene forenes nå med et endeparti til venstre for en respektiv sliss i den andre strimmel. Således kan enten endepartiet 20 forenes med endepartiet 42 eller endepartiet 22 kan forenes med endepartiet 40. Det spesielle sett endepartier som sammenkoples på denne måte, er ikke av avgjørende betydning og de samme sluttresultater oppnås, slik det vil fremgå av det etterfølgende. Slik som antydet på fig. 3 og 4, er ende<p>artiene 20 og 42 blitt forenet i det foreliggende eksempel. Skjøten 50 kan dannes ved at endepartiene 20 og 42 forbindes ved hjelp av vilkårlige konvensjonelle anordninger, såsom skruer og vingemuttere 52.

Den resulterende form betegnes generelt som en høyre-skrueflate når de'gjenværende frie endepartier 22 og 40 adskilles fra hverandre eller den resulterende strimmel strekkes i hovedsaken langs symmetriaksen.

På fig. 4 er den resulterende skrueflate vist når endepartiene 22 og 40 beveges i motsatte retninger. Det skal bemerkes at virkningen av at de to ringformede strimler 10 og 30 forenes på denne måte, er at de øvre overflater 14 og 34 går over i hverandre og definerer en sammenhengende skruelinjeoverflate. På liknende mate gar de nedre overflater 16 og 36 av de respektive ringformede strimler 10 og 30 over i hverandre for å danne en skruelinjeoverflate. De øvre overflater 14 og 34 vender således i hovedsaken i en eneste retning langs aksen for den resulterende skrueflate, mens de nedre overflater 16 og 36 på liknende måte vender i en eneste motsatt retning langs aksen.

På fig. 4 er også vist utskjæringsdeler 54 ved endepartiet 22, mens bolter 56 rager frem fra endepartiet 40 og er tilpas-set til å opptas i utskjæringsdelene 54 når^e frie ender av skrueflaten forenes på en måte som skal beskrives senere.

Som foran omtalt, er de ringformede strimler 10 og 30 fremstilt av et halvstivt, fleksibelt materiale. Dette materiale kan enten være en metallplate eller en plate av elastomert plast-materiale. Tykkelsen og hardheten av de ringformede strimler vil bestemme hvor lett den resulterende geometriske form kan forskyvas eller translateres langs seg selv, slik'det vil fremgå av det etterfølgende.

Idet det nå henvises til fig. 5, er det neste trinn ved monteringen av formkonstruksjonen at den ene frie ende av den resulterende spiral eller skrueflate som er vist på fig. 3,bendes for å forårsake at de nedre overflatepartier 16' og 36' '.yender mot hverandre i det på fig. 5 viste eksempel. Den på fig. 5 viste konfigurasjon oppnås ved at skiven 32 ved endepartiet 40 bendes innover eller mot endepartiene 20 og 42 og den nedre overflate 36 i området for endepartiet 40 bringes til en tilstand hvor den vender mot den nedre overflate 16 av skiven 12. Såsnart skiven 32 er deformert på denne måte, beveges endepartiet 40 kontinuerlig langs den nedre overflate 16 stort sett i retning mot 'urviseren slik som vist på fig. 4, inn-til endepartiet 40 er anbragt nær opp til endepartiet 22.

Omformingen mellom de former som er vist på fig. 5 og 6, utføres ved at de resulterende endepartier 22 og 40 tvinnes eller vris mot hverandre for å anbringe de nedre overflatepartier 16' og 36' i et felles plan. De frie ender og endepartiene 22 og 40 er da bragt på linje med hverandre slik at kantene ved de frie endepartier faller sammen med hverandre og forårsaker at de. øvre overflater 14 og 34 og de nedre overflater 16 og 36 ved de frie endepartier i

hovedsaken vender i samme retninger.

Det avsluttende trinn i konstruksjonsprosessen er forenin-gen av de frie ender med hverandre i en andre skjøt 58 som er vist på fig..7. Den resulterende bevegelige form eller figur er generelt betegnet med henvisningstallet 60. Man vil innse at ■ i formen 60 går de opprinnelige øvre overflater 14 og 34 over i hverandre i en kontinuerlig overflate. Likeledes går de opprinnelige nedre overflater 16 og 3 6 av de inngående ringformede strimler over i hverandre til en kontinuerlig overflate.

Det innses også at den nye bevegelige form 60 nå omfatter en indre kant 62 som representerer de opprinnelige innerkanter 26 og 46 som går over i hverandre når de ringformede strimler forenes som beskrevet. Likeledes begrenser formen 60 en ny kontinuerlig

ytterkant 64 som erstatter de opprinnelige ytterkanter 28 og 48

av de to inngående strimler. De ovenfor beskrevne kontinuerlige kanter og overflater er vist på fig. 7 og 9.

Den nye bevegelige figur eller form 60 definerer en interessant matematisk, vridd eller vindskjev overflate som på visse punkter likner den dobbelt opptrukne hyperbolske paraboloide.

Man skal imidlertid merke seg at den hyperbolske paraboloide er dannet av en massiv, vridd eller deformert plan plate. Formen 60 ifølge den foreliggende oppfinnelse er på den annen side i form av en kontinuerlig vridd strimmel med en begrenset bredde. Av denne grunn begrenses en innerkant 62 som danner en sentral åpning som opp-vises av formen 60. Det er tilveiebringelsen av den indre kant 62, og den sentrale åpning som denne representerer, som i vesentlig grad øker mangesidigheten av formen 60, da denne tillater de translate-rende og reciprokerende bevegelser som er blitt antydet ovenfor og som skal beskrives nærmere senere i forbindelse med fig. 11 - 16.

.En interessant egenskap ved den nye .form 60 er de^s evne til å opprettholde den fassong som er vist på tegningene, selv

om formen kan være fremstilt av et halvstivt fleksibelt materiale. Formens 6 0 tendens til å opprettholde sin fasong er til stede selv når begrensede ytre krefter anvendes på formen. I denne forbindelse henvises til figurene 8 og 10 hvor den mobile form 60 er betraktet ved et spesielt tidspunkt. I den viste konfigurasjon oppviser formen 60 fire infleksjonslinjer 66. Disse infleksjonslinjer adskiller eller deler opp hver av overflatene, dvs. de opprinnelige forenede nedre overflater eller de opprinnelige forenede øvre overflater,

i fire overflatepartier som hver har suksessive konkave og konvekse konturer. Det er åpenbart at motstående overflatepartier av den resulterende strimmel mellom de samme infleksjonslinjer har motstående konkave og konvekse konturer.' De konkave overflater eller konturer er betegnet med henvisningstallet 68, mens de konvekse overflater eller konturer er betegnet med henvisningstallet 70.

I denne forbindelse kan formen 60 beskrives som en kontinuerlig materialstrimmel som er tvinnet eller vridd på en slik måte at hver kontinuerlig sløyfeoverflate omfatter to partier som i hovedsaken vender mot hverandre og to partier som i hovedsaken er rettet bort fra hverandre. De partier som vender mot hverandre og de partier som er rettet i motsatte retninger, er symmetrisk anordnet om og i hovedsaken parallelle med respektive plan som står normalt på hverandre. I det på fig. 10 viste eksempel er de overflatepartier som vender mot hverandre, alltid de konvekse overflater 70, mens de overflatepartier som er rettet bort fra hverandre, alltid er de konkave overflater.

De infleksjonslinjer 66 som er vist i formen 60, er forår-saket av og representerer en fordeling av spenninger i den resulterende kontinuerlige strimmel som forsøker å holde strimmelen i den fasong som er vist på fig. 8-16. Idet det henvises til fig. 11 - 16, vil det imidlertid være klart at strimmelen kan innta samme geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av strimmelen. De spenninger som frembringes i strimmelen, gjenfordeler seg i hvert tilfelle i hver relative stilling av strimmelen for å opprettholde fasongen på den geometriske form 60. I denne betydning for-søker de tilbakeførende eller gjenopprettende krefter på hvilket som helst enkelt punkt i den kontinuerlige strimmel å føre dette parti tilbake til planene for de opprinnelige flate, ringformede strimler 10 og 30. Det er disse gjenopprettende krefter som opprettholder den krumme eller vridde tilstand av formen 60 i en tilstand av likevekt eller stabilitet.

Formens 60 mobilitet eller evne til bevegelse eller translasjon langs seg selv er basert på de halvstive egenskaper til den resulterende strimmel, den sentrale åpning som er begrenset av innerkanten 62 og den resulterende fasongs evne til å oppnå en stabil likevekt og fordeling av spenningene som forsøker å holde strimmelen i den ønskede -fasong eller form. Idet det henvises til fig. 11 - 16, er den resulterende form 60 i hver figur vist med markeringer 72 og 74. Markeringene eller merkene 72 og 74 er anordnet på strimmelen for å indikere faste punkter på strimmelen for å

illustrere translasjonsbevegelsen som kan oppnås med formen 60. For-best mulig å forstå denne bevegelsestype kan det være nyttig å

forestille seg en imaginær, kontinuerlig bane eller korridor som er flat og utformet for å oppnå formen 60 i sitt indre. Dersom man kan tenke seg en sådan utformet bane eller føringskorridor, kan den translasjonsbevegelse som er illustrert på fig. 11 - 16, sammenlik-nes med den konstante fremflytting av hvert punkt på den kontinuerlige strimmel i formen inne i den imaginære føringsbane eller korridor. Uttrykt på en annen måte er den på figurene illustrerte bevegelse slik at hvert fast punkt på den resulterende form 60 kan bevege seg kontinuerlig langs en bane som er generelt definert ved formen selv. Merket 72 er således vist i det nedre venstre hj'ørne på fig. 11, mens merket 74 er vist i det øvre høyre hjørne. Ved

glidende bevegelse eller translasjonsbevegelse av hele strimmelen i den retning som er angitt ved de strektegnede piler, beveges imidlertid punktet eller merket 72 fremover mot den midlere venstre del, mens merket 74 beveges mot den midlere høyre del av formen.

Ved fortsatt bevegelse av den resulterende strimmel i retning av de strektegnede piler, beveger punktene 72 og 74 seg til slutt til baksiden av formen på fig. 14 og fortsetter å bevege seg fremover til stillinger som er vist på fig*16. En figur etter fig. 16 vil vise seg å være lik fig. 11 hvor punktet 74 har beveget seg fra baksiden til det øvre høyre hjørne av formen og punktet 72 har beveget seg fra baksiden til det nedre venstre hjørne av formen. Des skal påpekes i forbindelse med fig. 11 - 16 at den der viste translasjonsbevegelse oppnås når hvert punkt av formen beveges i forhold til et fast punkt utenfor formen. Det er av denne grunn at strimmelen til-lates å fremflyttes mens den totale form synes å være stasjonær, men unntagelse av -referansen til markeringene 72 og 74. ;En vesentlig forskjellig effekt oppnås når den ovenfor beskrevne translasjonsbevegelse anvendes på en form 60 som er fiksert i et punkt på formen. Når dette gjøres, oppviser formen den ovenfor beskrevne translasjonsbevegelse, men beveger seg dessuten frem og tilbake fra side til side om det faste punkt i en syklisk bevegelse som ikke er ulik en nikkende bevegelse. ;Formen 60 kan benyttes for tallrike anvendelser. I til-legg til dekorasjons-, kunst- og fornøyelsesformål eller -anordninger, oppviser oppfinnelsen egenskaper som er nyttige i mekaniske arrangementer. Den translasjonsbevegelse som er beskrevet i forbindelse med fig. 11 - 16, kan utnyttes i en kamstyringsvirkning. Med ett punkt fiksert kan det oppnås en reciprokerende bevegelse som oppviser både lineære og krumlinjede komponenter. Slik som ;...ovenfor beskrevet, forårsaker fikseringen av ett punkt at formen;60 beveges frem og tilbake fra side til side om det faste punkt, hvilket er et nyttig trekk ved noen former for maskiner. I denne forbindelse kan den reciprokerende bevegelse mekaniseres ved vekselvis anvendelse av motsatte kjefter på den kontinuerlige strimmel i umiddelbar nærhet av det faste punkt. Reciprokeringsfrekvensen svarer da til den frekvens med hvilken de motsatte krefter anvendes på de deler av strimmelen som ligger nær det faste punkt. ;Selv om de foran beskrevne former oppviser jevne eller glatte indre og ytre kanter, skal det påpekes at fremspring med forskjellige former kan anordnes langs disse kanter. Idet det henvises til fig. 17 og 18, er det ker vist skiver 76 og 77 som likner skivene 12 og 32 som er vist på fig. 1 og 2. Hver av skivene 76 og 77 er forsynt med oppsplittinger eller slisser 78 og motstående endepartier 80 og 82»Hver av skivene er videre forsynt med et antall med samme innbyrdes vinkelavstand anordnede radiale slisser 84 som sammen begrenser sentrale åpninger eller hull 86.. For å hindre overlapping av to trekantede fremspring når skivene monteres, er det på hver skive anordnet et mellomrom 88 som tillater overlapping av endepartiene 80 og 82 uten at dette resulterer i overlapping av trekantede fremspring eller forlengelser. ;Fremgangsmåten ved montering av skivene 76 og 77 er iden-tisk med den som er beskrevet i forbindelse med skivene 12 og 32. Den resulterende form som er vist på fig. 19, er betegnet med hen-visningatallet 60'. Formene er åpenbart meget lik hverandre, med den unntagelse at formen 60' omfatter et antall trekantede fremspring som rager sentralt inn i formen. Endene eller spissene av hvert av fremspringene begrenser til sammen en firkantliknende åpning 90. Bevegelsesegenskapene for formen 60' likner de som er beskrevet i forbindelse med formen 60. ;Selv om ytterkanten 64 av formen 60 er blitt vist og beskrevet som jevn eller glatt, kan utstikkende deler eller fremspring på liknende måte være anordnet langs ytterkanten 64. Sådanne fremspring strekker seg stort sett i retning bort fra formens sentrale område. Ifølge en utførelse av oppfinnelsen har ytterkanten 64 en forutbestemt lengde. I denne utførelse er to forlengelser anordnet ved punkter langs den forutbestemte lengde slik at det derimellom dannes to like lengdepartier. Hver forlengelse strekker seg i en retning i hovedsaken normalt på det ytterkantparti.fra hvilken den rager frem, og hver forlengelse er ved sin frie ende forsynt med en overflate som er i hovedsaken parallell med det respektive ytterkantparti. Formen 60 kan understøttes på de to endeflater når forlengelsene, i form av ben, er anordnet nær opp til hverandre i motstående forhold. Når den ene av disse forlengelser eller ben er fast i rommet i forhold til den andre forlengelse, er som ovenfor antydet det andre fremspring bevegelig mellom to stillinger. ;I den ene stilling er forlengelsene anordnet i tilstøtende, i det vesentlige parallelle og motstående stillinger. I den andre-stilling vender de overflater av.forlengelsene som vendte mot hverandre i den første eller opprinnelige stilling, bort fra hverandre. Ved å suksessivt feste hvert av benene eller forlengelsene, kan formen ;flyttes fremover langs en lineær bane.;Av den foregående beskrivelse fremgår således at* den

nye geometriske form ifølge oppfinnelsen kan oppvise forskjellige former for bevegelse selv om den ikke har noen bevegelige deler.

Selv om man i det foregående har henvist til ringformede strimler, skal det påpekes at dette uttrykk ikke er ment å være begrenset til sirkulære, ringformede strimler, som antydet f.eks. på fig. 1 og 2. Uttrykket ringformet strimmel i forbindelse med den foreliggende beskrivelse og patentkravene er ment å omfatte hvilken som helst flat plate eller vilkårlige omkrets- eller kantkonturer. Dette uttrykk kan omfatte firkantede, trekantede eller vilkårlig formede plater. Uten hensyn til platenes ytterkontureller kantkon-figurasjon er hver plate forsynt med en indre åpning som igjen kan innta en vilkårlig form. Den indre åpning kan være anordnet hvor som helst innenfor de ytre kantbegrensninger, og ikke nødvendigvis være sentralt beliggende. De ovenfor omtalte' slisser strekker seg nå mellom indre og ytre kantgrenser.

Tallrike endringer av den her beskrevne konstruksjon vil kunne angis av en fagmann på området. Man vil imidlertid forstå at den foreliggende - beskrivelse angår en foretrukket utførelse av oppfinnelsen som bare gjelder som et eksempel og ikke skal betraktes som en begrensning av oppfinnelsen.

Claims (22)

1. !• Bevegelig geometrisk form, omfattende en dobbeltsidig, kontinuerlig materialstriirønel, karakterisert ved at hver side av materialstrimmelen har fire vendepunkter for således å frembringe fire overflatepartier med suksessive konkave og konvekse konturer, idet motstående overflatepartier av strimmelen mellom de samråe vendepunkter har motstående konkave og konvekse konturer.
2. 2. Geometrisk form ifølge krav 1, karakterisert ved at materialstrimmelen er dannet av et halvstivt fleksibelt materiale, idet strimmelen inntar den geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av strimmelen, idet de i strimmelen frembragte spenninger fordeler seg på nytt i hver relativ stilling av strimmelen for å opprettholde fasongen på den geometriske form.
3. 3. Geometrisk form ifølge krav 1 eller 2f karakterisert ved at det nevnte materiale er en metallplate.
4. 4. Geometrisk form ifølge krav 1 eller 2, karakterisert ved at det nevnte materiale er en plate av elastomer plast.
5. 5. Bevegelig geometrisk form, omfattende en dobbeltsidig, kontinuerlig materialstrimmel, karakterisert ved at strimmelen er vridd slik at hver overflate omfatter to partier som i hovedsaken vender mot hverandre og to partier som er i hovedsaken rettet bort fra hverandre, idet de partier som vender mot hverandre og de partier som er rettet i motsatte retninger, er symmetrisk anordnet om og i hovedsaken parallelle med respektive plan som står normalt på hverandre.
6. 6. Geometrisk form ifølge krav 5, karakterisert ved at materialstrimmelen er dannet av et halvstivt fleksibelt materiale, idet strimmelen inntar den geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av strimmelen, idet de i strimmelen frembragte spenninger fordeler seg på nytt i hver relativ stilling av strimmelen for å opprettholde fasongen på den geometriske form.
7. 7. Geometrisk form ifølge krav 5 eller 6, karakterisert ved at det.nevnte materiale er en metallplate.
8. 8. Geometrisk form ifølge krav 5 eller 6, kara k te- r i s e r t ved at det nevnte materiale er en plate av elastomer plast.
9. 9* Bevegelig geometrisk form med generell fasong som er hyperbolsk paraboloide, karakterisert ved at formen omfat- <ter> en kontinuerlig materialstrimmel for således å danne både en ytre kant og en indre kant, idet den indre kant danner en åpning sentralt i formen.
10. 10. Geometrisk form ifølge krav 9, karakterisert ved at den indre kant er glatt.
11. 11. Geometrisk form ifølge krav 9, karakterisert ved at den indre kant er glatt og omfatter i det minste én forlengelse som strekker seg i en retning i hovedsaken sentralt i formen.
12. 12. Geometrisk form ifølge krav 11, karakterisert ved at et antall forlengelser er anordnet langs lengden av den indre kant, idet hver forlengelse strekker seg i en retning i hovedsaken sentralt i formen.
13. 13. Geometrisk form ifølge krav 12, karakterisert ved at de nevnte forlengelser er trekantede.
14. 14. Geometrisk form ifølge krav 9, karakterisert ved at den nevnte ytre kant er glatt.
15. 15. Geometrisk form ifølge krav 9, karakterisert ved at den ytre kant er glatt og omfatter i det minste én forlengelse som strekker seg i hovedsaken bort fra formens sentrale område.
16. 16. Geometrisk form ifølge krav 15, karakterisert ved at det er anordnet et antall forlengelser som hver strekker seg i en_retning i hovedsaken bort fra formens sentrale•område.
17. 17. Geometrisk form ifølge krav 16, karakterisert ved at strimmelen er dannet av et halvstivt fleksibelt materiale, idet strimmelen inntar den geometriske form i et ubegrenset antall relative stillinger av strimmelen, idet de i strimmelen frembragte spenninger fordeler seg på nytt i hver relativ stilling av strimmelen for å opprettholde fasongen på den geometriske form.
18. 18. Geometrisk form ifølge et av kravene 9-17, karakterisert ved at den nevnte ytre kant har en forutbestemt lengde og at to forlengelser er anordnet ved punkter langs den forutbestemte lengde slik at det derimellom dannes to like lengdepartier.
19. 19. Geometrisk form ifølge krav 18, karakterisert ved at hver forlengelse strekker seg i en retning i hovedsaken normalt på det ytterkantparti fra hvilket den rager frem, idet hver forlengelse ved sin frie ende er forsynt med én overflate som er i hovedsaken parallell med det respektive ytterkantparti, og formen kan understøttes på de nevnte endeflater når forlengelsene er anordnet nær hverandre i motstående forhold.
20. 20. Geometrisk form ifølge krav 18, karakterisert ved at den ene av de nevnte forlengelser er fiksert i rommet i forhold til den andre forlengelse, idet den andre forlengelse er bevegelig mellom to stillinger, nemlig en første stilling hvor forlengelsene er anordnet i tilstøtende i hovedsaken parallelle og motstående stillinger, og en andre stilling i hvilken de overflater av forlengelsene som vender mot hverandre i den første stilling, sender bort fra hverandre i den andre av de nevnte stillinger.
21. 21. Bevegelig geometrisk form, karakterisert ved at den er dannet av to konsentriske ringformede strimler som hver har første og andre motstående overflater som vender i samme retning og hver har tilstøtende første og andre motstående kanter, idet respektive første og andre kanter av hver av strimlene er anordnet nær opp til hverandre, og .en første kant av den ene strimmel er forbundet med en andre kant av den andre strimmel for å resultere i en spiral hvor respektive første overflater og andre overflater av hver av strimlene går over i hverandre, idet den ene av de frie ender av strimlene er bøyd for å bringe deler av den ene av overflatene til mot hverandre vendende tilstand, idet den nevnte av de frie ender er bragt nær opp til den andre frie ende og de frie ender er vridd og forenet for å bevirke at de første og andre overflater går .over i hverandre, idet begge de første og andre overflater blir kontinuerlige når alle de nevnte motstående kanter er forenet.
22. 22. Fremgangsmåte ved fremstilling av en bevegelig geometrisk form ifølge ett eller flere av de foregående krav, karakterisert ved de trinn at to oppsplittede ringformede strimler anbringes konsentrisk i forhold til hverandre, idet hver av strimlene har respektive første og andre motstående overflater som vender i de samme retninger og første og andre motstående kanter, at en første kant av den ene strimmel forbindes med en andre kant av den andre strimmel for å forårsake at de første og andre overflater går over i hverandre ved forbindelsespunktet, idet den resulterende form er en spiral hvor de første overflater i hovedsaken vender i en første retning og de andre overflater i hovedsaken vender i en motsatt retning, at den ene frie ende av den resulterende spiral bøyes for å forårsake at deler av den ene- av overflatene Vender mot hverandre, at de nevnte kanter ved de frie ender av spiralen bringes i nærheten av hverandre, at de frie ender og motstående kanter innrettes for å bringe tilsvarende første og andre overflater ved de frie ender til stillinger som i hovedsaken vender i samme retning, og at de frie ender forenes med hverandre, slik at de før-ste og andre overflater hver danner en kontinuerlig sløyfe når alle de motstående kanter er blitt forbundet.