NO744354L - - Google Patents

Description

Kontaktklemme.

Oppfinnelsen vedrører kontaktklemmer hvor en ledning holdes fast av blader eller klemkjever, hvor eventuelt kontaktklemmen trenger gjennom ledningsisolasjonen og får kontakt med selve ledningen.

Det er kjent et utall av elektriske kontakt systemer. Det system som er av interesse i forbindelse med foreliggende oppfinnelse, er det system hvor en ledning gripes mellom et par blader eller kjever som før innføringen av ledningen har kontakt med hverandre eller har en innbyrdes avstand. Bladene eller kjevene er vanligvis beregnet til å gripe om ledningen for oppnåelse av mekanisk og elektrisk kontakt. Ofte forefinnes det en innføringsdel hvor kontaktdelen til bladene åpner seg for å gi god orientering og gradvis griping av ledningen. De kjente kontaktklemmer av denne type kan eventuelt være av den type som skjærer seg gjennom ledningsisolasjonen. Vanlige anvendelsesområder for slike kontaktklemmer er ved skjøting av ledninger og ved ledningenes kontaktender.

Det er en rekke faktorer som er vesentlige for oppnåelsen av en akseptabel kontaktklemme som kan skjære gjennom ledningsisolasjonen. Noen av disse faktorer er mer utpreget når det dreier seg om miniatyrsystemer eller systemer hvor de enkélteo elementer er plassert ganske tett inntil hverandre.

En av de mest vesentlige (kanskje den mest vesentlige) faktorer er kontaktmotstanden.: . Denne faktor har tilknytning til den endring i kontaktmotstanden mellom ledningen og klemmen etter lengre tids bruk, eksempelvis i agressive omgivelser.

Den fysiske styrken og varigheten til forbindelsen mellom ledningen og klemmen er også viktig.

Andre faktorer har forbindelse med fremstilling, eksempelvis pålitelighetsgraden til kontaktklemmene i de forskjellige prøvestasjoner. Ved masseproduksjon bør antall vrak-deler være lite og bør kunne bestemmes med stor pålitelighets-grad.

Ifølge oppfinnelsen er det tilveiebragt en kontaktklemme som angitt i krav 1. Ytterligere trekk ved oppfinnelsen går frem av underkravene.

Den nye kontaktklemme virker meget godt under forskjellige fysiske og elektriske betingelser og tilfredsstiller de krav som man stiller til den for å få en rimelig og god fremstilling. Når det gjelder endringer i kontakmotstanden har det vist seg at den nye kontaktklemme oppviser utmerkede resultater ved bruksprøver, også i agressive omgivelser.

Kontaktklemmene ifølge oppfinnelsen har både sivil

og militsér interesse, og benyttes særlig i telefonsystemer. Produksjonsvolumet og bruksvolumet er høye og de pålitelighets-, krav som stilles av brukerne er meget stringente. Det kan nevnes at på et spesielt anvendelsesområde var det et kriterium at under de fastsatte prøvebetingelser ikke mere enn 1 av 10.000 kontaktklemmer skulle ha en kontaktmotstandsendring på 0,25 milliohm ved et pålitelighetsnivå på 95%-

Oppfinnelsen skal beskrives nærmere under henvisning til tegningene hvor

figur 1 viser et perspektivriss av en foretrukken utførelse,

figur 2 viser et perspektivriss av en annen foretrukket utførelse,

figur 3 viser et perspektivriss av kontaktklemmer

som vist i figur 2 montert i et kontakthus,

figur 4 viser et delvis grunnriss av den foretrukne utførelsesform,

figur 5 viser et snitt etter linjen V-V i figur 4,

figur 6 viser et snitt etter linjen VI-VI i figur 4, med innmotert ledning,

figur 7 viser et grunnriss av en utførelse for spleising av paralelle ledninger,

figur 8 viser et grunnriss av oppfinnelsen for ende-spleising av ledninger,

figur 9 viser et fotografi av en 24 gauge ledning innsatt i en kontaktklemme (iisblasj^nen går ikke frem av bildet), og

figur 10 viser et fotografi av et tverrsnitt av en

24 gauge ledning innsatt i klemmen. Heller ikke her går isolasjonen frem av bildet.

I figur 1 er det vist en kontaktklemme uten referanse til noen spesiell anvendelse. I figurene 7 og 8 er kontaktklemmen vist som skjøtemiddel for henholdsvis parallelle ledninger og ende-mot-ende-lagte ledninger.

I figurene 2 og 3 er det vist en kontaktklemme beregnet som avslutning for et båndformet kontaktelement 1. Figur 3 viser hvordan et slikt kontaktelement kan brukes i en kontakt-anordning.

Oppfinnelsen har således generell anvendelsesmulighet, med de største fordeler oppnås .ved bruk i miniatyriserte anlegg hvor det av meget små deler som fremstilles av vanligvis svake materialer, krever styrke, pålitelighet og lett fremstillings-mulighet.

Kontaktklemmen i figur 1 er kanalformet og har to hovedsakelig parallelle sider 2 og en bunn 3- I hver av sidene

2 er det innformet par av motstående kjever 4,4a. To par kjever

4,4a er vist, men det kan naturligvis også benyttes et par eller flere enn to par. Med innformet menes her at metallet i sidene ikke er avskåret eller på annen måte brudt, men er strukket og/ eller bøyet og formet til kontinuerlig krummede kjever som henger sammen med sidene 2. Kjevene 4,4a danner jevnt krummede elementer med arbeidsflåter 5,5a.

Innføringsdelen er betegnet med 6,6a,for å forklare hensikten med denne nærmere skal det først gis en redegjørelse for fremstillingen av kontaktklemmen. Kontaktklemmen stanses, bøyes og formes av plane plater. Innføringene 6,6a fremstilles fordelaktig ved å stanse ut et V-formet hakk før innformingen av kjevene (og også før oppbøyingen av sidene) slik at etter at kjevene er formet, vil sidenes øvre kanter 7,7a strekke seg nedover og innover, idet de følger kjeveplanet, slik det best går frem av figurene 4, 5 og 6.

Som vist i figur 1 er det i sidene 2 uttatt slisser 8,8a slik at de nedre endene til kjevene 4,4a frigjøres fra sidene, 2. Som vist i figurene 2, 4 og 5 er endel av platen fjernet i bøyen i kanalen, mellom sidene 2,2a og bunnen 3- Ved den her viste spesielle utførelse som har en 90° bøy, og hvor bunnen 3 ligger meget tett opptil den nedre enden av kjevene, er det meget vesentlig at kjevenes nedre ende frigjøres, slik at man unngår for stor strekking og tilfeldig forming av metallet.

Der hvor det er mere"fritt areale tilgjengelig under kjeven

kan det eventuelt være.mulig å unnlate frigjøringen av kjeven, selv om en slik frigjøring foretrekkes også i slike tilfeller.

Fotografiene i figurene 9 og 10 viser hvordan man oppnår en hovedsakelig jevn og kontinuerlig deformering av ledningen med den nye kontaktklemmen. For å få en slik jevn deformering er, som vist i figur 5, innføringsdelen forsynt med et overgangsområde 9,9a som endrer kantvikélen slik at ledningen møter en vinkelstilt pregeflate ved kjevens øvre kant. Dette kan skje ved en preging i det området hvor kanten 7,7a forandrer vinkel for å følge formen til innføringsdelen 6,6a,

som vist i figur 5- Dette overgangsområde 9,9a er slik utformet fordi det er et overgangsområde mellom ledningens kontakt med den øvre kant 7,7a og med arbeidsflaten 5,5a. Derfor er overgangs-

området utformet ved det innerste området av kjeven som definert av arbeidsflaten 5,5a på kjeven. Overgangsområdet, som altså frembyr en vinkelstilt pregeflate, vil utøve komprimerende krefter på ledningen, og dette hjelper til med å oppnå den ønskede relativt jevne deformering av ledningen helt til den er helt innført. Uten overgangsområdet ville man ha et skarpt hjørne ved kjevens øvre kant over arbeidsflatene 5,5a, og disse skarpe hjørner ville da ha en tendens til å skjære seg inn i ledningen og bevirke skarpkantede deformeringer.

Innføringsområdet 6,6a, med det pregede overgangsområdet, danner fortrinnsvis en vinkel på ca. 45° med horisontalen. Det kan ofte være fordelaktig å utføre overgangsområdet med en ennå brattere vinkel mot en ledning mellom den øvre kant og arbeidsflaten på kjeven, for å øke overgangsvirkningen. Andre metoder kan benyttes for utforming av overgangsområdene 9,9a. Eksempelvis kan V-hakket i innføringsområdet forsynes med en vinkelstilt kant i steden for en rett avskåret skjærekant. Overgangsområdet kan derfor defineres som en jevn fortsettelse

av den øvre kant over til kjevens arbeidsflate.

Det kan i mange tilfeller være viktig å ha en stramm-ingsavlastning i kombinasjon med klemmen. En slik utførelse er vist i figurene 2 og 3-

I utførelsene i figurene 2 og 3, er kontaktelementet tilformet av 0,15 mm tykk kadmiumbronse. Kontakten er vanligvis gullbelagt enten overadet hele eller selektivt, eller begge deler. Ved bruk i et telefonsystem, med 24 gauge og/eller 26 gauge massiv isolert ledning, er avstanden mellom kjevene ca. 0,18 mm.

Fliken 14 er anordnet for å holde kontaktelementet

på plass i det isolerende kontakthus. En lignende flik 15 finnes i utførelsen i figur 8, for å holde delen på plass i et hus.

Figur 3 viser en del av en 50 kontakt polarisert bånd-typekontakt. Dette er en type som vanligvis brukes i telefonsystemer. Kontaktelementene er i dette tilfelle en senteravstand på 2,2 mm og de er montert i to parallelle rader i isolatoren 10, mellom ribber 11. Kontaktelementene 1 ligger i kanaler i klem-kontaktområdet, hvilke kanaler dannes av de nevnte ribber 11. Disse ribber støtter sidene 2,2a i klemkontakten slik at de ikke spres fra hverandre når en ledning føres inn.

Kontaktene tilveiebringes ved at man holder kontakt-huset fast og setter inn ledningene, enten enkeltvis eller flere av gangen, med en ledning i hvert kontaktelement.

Ledningen 12 plasseres som vist i figur 6 over kanalen og med et egnet verktøy skyves den så ned i kanalen.

De jevnt avvinklede øvre kanter 7 3 7a vil få kontakt med isolasjonen på ledningen, og når ledningen skyves ned, vil kantene skjære gjennom isoleringen. Når ledningen presses lengre ned og metallet i ledningen får kontakt med kjevene, vil ledningen deformeres og få god kontakt med arbeidsflatene 5,5a på kjevene. Den primære deformering av ledningen er en innoverrettet kompresjon eller preging, med en viss oppoverrettet forskyvning av metall. Fotografiet i figur 9 og i figur 10, viser den endelige utførelse, dvs. med ledningen satt på plass. Man ser at man har fått en stor og god kompresjonskontakt mellom ledningen og kjevene. I horisontal retning, som vist i figur 9, er metallet defomert innover i en jevn kurve slik at man bibeholder den aksiale fiber-struktur i ledningen og unngår spenningskonsentrasjonspunkter.

I vertikal retning får man en viss oppoverrettet metallforskyvning, men mest utpreget er den pregedeformering som kan observeres.

Intensive forsøk, som innbefatter forskjellige agressive omgivelser, termiske varieringer, termiske sjokk, termisk eldring og fysiske styrke- og varighetsprøver har vist

at den nye klemmekontakt virker godt og fullt ut svarer til

de krav som stilles f.eks. til bruk i telekommunikasjonssystemer.

Claims (16)

1. Elektrisk klemkontakt, karakterisert ved at den innbefatter et avlangt legeme som danner en ledningsopptagende kanal med motstående sider, hvilket legeme har minst et par ledningsberørende kjever som er anordnet overfor hverandre og innformet fra de nevnte sider, inn i den ledningsopptagende kanal.

2. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver kjeves nedre avslutning er frigjort fra siden.

3. Klemkontakt ifølge krav 2, karakterisert ved at hver kjeves nedre avslutning er frigjort fra siden ved hjelp av en aksialt forløpende sliss i legemet.

4. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at hver kjeve har en innføringsdel hvor kjevens øvre kant strekker seg med en vinkel innover og nedover fra siden.

5. Klemkontakt ifølge krav 4, karakterisert ved at innføringsdelen på hver kjeve i sitt indre område har et overgangsområde hvor den øvre kant danner en vinkel som hovedsakelig er den samme som vinkelen i innføringsdelen.

6. Klemkontakt ifølge krav 5, karakterisert ved at kjevens øvre kant ved overgangsområdet er preget for dannelse av overgangsområdet.

7. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at den har minst to kjevepar.

8. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at den har organer for å hindre utspreding av sidene når en isolert elektrisk ledning føres inn i den ledningsopptagende kanal.

9. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ' ved at den innbefatter en isolert elektrisk ledning som er inn-ført i den ledningsopptagende kanal, idet avstanden mellom de innformede kjevepar er mindre enn dimensjonen til den strømbærende del av ledningen før innføringen, og ved at isolasjonen er åpen i området ved kjevene, slik at elektrisk kontakt er etablert mellom ledningen og kjevene.

10. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved at legemet videre innbefatter en bunn mellom sidene.

11. Klemkontakt ifølge krav 1, karakterisert ved en kontaktdel for kontakt med et sampasset element, og med en del for samvirke med en ledning, hvilken sistnevnte del innbefatter det nevnte avlange legemet og det eller de nevnte par av ledningsberørende kjever.

12. Klemkontakt ifølge krav 11, karakterisert ved at kontaktdelen er et båndelement fremstilt av et tynt, elektrisk ledende metall.

13. Klemkontakt ifølge krav 11, karakterisert ved at den innbefatter et isolerende kontakthus, flere kontakt-elementer som hver har en kontaktdel og den nevnte endedel, idet kontaktelementene bæres av det isolerende kontakthus.

14. Klemkontakt ifølge krav 13, karakterisert ved at deler av det isolerende kontakthus ligger nær sidene til kontaktelementet for derved å hindre en utspreding av sidene ved innføring av en ledning i elementet.

15. Fremgangsmåte ved fremstilling av et elektrisk klem-kontaktsystem, karakterisert ved at en metall-plate formes til et avlangt ledningsopptagende legeme, med en bunn og motstående sider som danner en ledningsopptagende kanal, ved at sidene forskynes med.hakk i fra de øvre kanter i de områder hvor kjevene skal formes, ved at minst et par ledningsberørende kjever formes, hvilke kjever er plassert overfor hverandre og strekker seg inn i kanalen når legemet er formet, idet hakkene danner en innføringsdel for hver kjeve, hvor hakk-kantene danner kjevenes øvre kanter, innover og nedover i fra siden mot kanalen.

16. Fremgangsmåte ifølge krav 15, karakterisert ved at kjeven frigjøres fra siden ved sin nedre avslutning ved hjelp av et aksialt forløpende kutt i siden, før innformingen av kj even.