NO743674L - - Google Patents

Description

Anker

Ankere, spesielt stokkankere, også tredelte ankere for yachter/med parallelt med leggen innsvingbar og/eller til besparelse av stueplass på leggen forskyvbar ankerstokk er kjent.

Foreliggende oppfinnelse vedrorer ankere og spesielt stokkankere, som fremfor alt benyttes på yachter.

Kjente ankere av denne type består av en massiv legg, som i en ende er utformet til et par -faste fliker, mens leggen i den an-nen ende foruten en ring eller sjakkel til befestigelse av ankertauet bærer ankerstokken, som kan svinges hhv. forskyves til et plan perpendikulært på eller parallelt med flikene, i avhen-gighet av om ankeret gjores i stand for ankring eller for bort-

stuing på eller under dekk»

Ved disse ankere har leggen ved ankring i det vesentlige den funksjon å sikre korrekt stilling på sjobunnen og bidrar prak-tisk talt ikke til å feste ankeret i sjobunnen.

Foreliggende oppfinnelse går ut på å tilveiebringe vesentlige forbedringer av fSigende art: Ankeret har vesentlig sterkere hold i sjobunnen enn de kjente ankerne.

Ankeret holder, selv med kort ankertau og er derfor meget for-delaktig ved dagens overfylte havner og reder. Konstruksjonen ifolge oppfinnelsen muliggjor fremstilling i serier av normer-te, små enkeltdeler, som kan monteres til forskjellige ankertyper etter vekt og storrelse. ifolge et byggekloss-system. Frem-stillingen er derfor rimelig og gir samtidig et mer mangfoldig resultat og kan som folge av utskiftningsmulighetene tilpasses spesialformål uten at man må gå over til en helt ny ankertype. Ved å fore med seg enkelte fliker og ankerstokker, kan man ved et passende valg av storrelse og vekt montere ankere ombord,

som spesielt er tilpasset de aktuelle sjobunnforhold. I motset-ning til et helt anker, kan de lose delene lett stues bort i kjolrommet.

For oppnåelse av ovennevnte og ytterligere, forbedrede egenska-per, består det nye anker ifolge oppfinnelsen av en legg, to fliker (armer), anordnet overfor hverandre og vinkelboyd mot hverandre i leggens ene ende, en sjakkel i leggens andre ende og en ankerstokk, som likeledes består av to motstående armer og er forskyvbart anordnet på leggen. Ankerstokken blir enten sperret på leggen i et plan perpendikulært på flikenes plan, for ankring eller forskyves for bortstuing på leggen i en stilling, parallelt med flikplanet og dreid 90°, nær fliken samt festes med bolter.

Ankerstokkens armer er i trekkretning utformet skovllignende konkavt, for at de ved trekking skal grave seg ned i sjobunnen med nedre lengdekant. På baksiden er de forsterket med en eller fle-re avstivningsribber for opptagelse av boyekreftene. De to ar mene er anordnet i pilhodeform, dvs. de danner sammen en i trekkretning åpen, stump vinkel, som i praksis er mellom 120°

og 180°.

Som ankerlegg brukes fortrinnsvis et ror med en utlopsåpning

for vannet i enden av leggen, mellom flikene og en lufteåpning i den andre leggenden. Derved spares vekt for håntering over vann, mens oppdriften motvirkes av hulrommet under vann. Dessuten kommer den vekt som spares inn på leggen, forstørrelsen av de holdende elementer, flik og stokk, tilgode. Den hule og luftede leggen har dessuten på grunn av den innsparte vekt den fordel at man ved samme vekt kan gi ankeret varierende formgiv-ning.

Hele konstruksjonen har alle byggekloss-systemets fordeler.

Den tillater at det av de tre hovedkonstruksjonselementer,legg, fliker og ankerstokk, ved valgfri montering av forskjellig di-mensjonerte enkeltelementer, etter et tilsvarende valg oppret-tes spesialtyper for spesielle formål, f.eks. for en sjobunn av spesiell beskaffenhet.

De nye konstruktive trekk ved oppfinnelsen er i detalj angitt i kravene.

Oppfinnelsen skal med hensyn til selve konstruksjonen og til virkemåten og de dermed oppnådde fordeler beskrives nærmere under henvisning til tegningen, hvor

fig. 1 er et sideriss av ankeret ifolge oppfinnelsen og viser dette under vann, nedgravet i sjobunnen,

fig. 2 er et tverrsnitt av flikene etter linjen 2-2 i fig. 1, fig. 3 viser ankeret ifolge fig. 1, sett ovenfra,

fig. 4 er et tverrsnitt av ankerstokken etter linjen 4-4 i fig.3, fig. 5 viser ankeret ovenfra eller fra siden i stuestilling og fig. 6 er et partielt snitt av leggen.

Av fig. 1 og 3 sees den hule leggen 2 med sylindrisk tverrsnitt, på hvis hoyre ende bossingen 4 sitter med 2 ankerfliker 6, som går ut fra hver sin side av bossingen. I tegningen danner flikene sammen en vinkel på ca. 90°. Som vist i fig. 1+3, er hver flik 6

(i tegningen på undersiden vendt mot hoyre) forsynt med en langsgående avstivningsribbe 7. Tverrsnittet av hver flik sva-rer således til fig. 7 som er tatt etter linjen 2-2 i fig. 1. Bossingen 4 har en boring 4', som forloper i flukt med en tilsvarende boring i leggen 2. I boringen 4' sitter bolten 11, eller en kile, som passerer gjennom de i flukt med hverandre forlopende boringene og fastholder bossingen 4 med flikene 6 på leggen 2. Bolten 11 er konisk tilspisset i den fremspringende enden og har en tverrboring for en sikkerhetsstift eller -splint 13, som hindrer at bolten 11 faller ut av bossingen 4 og leggen 2. Bolten 11 og splinten 13 sikres hensiktsmessig til bossingen

4 ved hjelp av en tråd, en snor eller kjede*slik at de ikke

kan gå tapt.

På leggen 2 bærer ankeret videre en ankerstokk 8 med en bossing 10, som kan gli på leggen 2. Ankerstokken består av to armer 12, som er fast forbundet med bossingen lo og sammen omslutter en vinkel, som iallfall er storre enn 90° og mindre enn 180° og f. eks. er ca. 120°, som vist i tegningen.

Bossingen lo består fortrinnsvis av to like deler 10a og 10b, som er forbundet med hverandre med skruer 14.

Bossingen lo festes til leggen 2 på samme måte som bossingen 4, dvs. bossinghalvdelene loa og lob har boringer lo' i flukt med hverandre og en boring i leggen 2, som vist i fig. 1 og 3. Ankerstokken 8 fastholdes således ved hjelp av bolten 21 i den onskede stilling på leggen 2. I sin fremspringende ende har bolten 21 en tverrboring for en stift eller splint 22, som hindrer at bolten 21 faller ut. Både bolten 21 og splinten 22 sikres hensiktsmessig mot tap ved hjelp av en tråd, snor eller kjede.

Når bolten 21 trekkes ut av sin boring i ankerstokken 8, kan sistnevnte forskyves fra sin stilling på leggen 2 til stueposi-sjon på leggen 2, se fig. 5. Ankerstokken og fliken ligger da i samme plan og er tett sammenskjovet, slik at de tar mindre plass ved bortstuing.

Forsiden 15 av ankerstokkarmen 12 i fig. 4 er skovllignende konkavt utformet og bærer forsterkningsribben 13 på baksiden»

Som vist i fig. 6, er leggen 2 hul, som nevnt ovenfor, og har proppen 17 med hullet 16 på flikenden og et lite hull 18 i den andre enden til boringen 20 som begge befinner seg i endeprop-pen 19. Flensen 17 i enden av proppen på fliksiden av leggen 2 hindrer at bossingen 4 med flikarmene '6 glir av. I boringen 20 skrues sjakkelen 23 inn.

Ifolge oppfinnelsen har ankeret fSigende fordeler og virkemåte: Ved at ankerstokken 8 kan forskyves fra sin virkestilling på leggen 2 i fig. 1 og 3 til en plassbesparende lagringsposisjon, spares en god del bortstuingsplass på dekk. Ved at flikene og ankerstokken kan taes av leggen og stues bort for seg, spares meget stueplass under dekk.

Leggutformningen ifSlge oppfinnelsen har foruten ovennevnte fordel på grunn av den skovllignende konkave forside av flaten på armene 12 den tendens å grave seg ned i sjSbunnen med sin under-kant, som vist i fig. 1. Derved Skes ankerets festekraft vesentlig i sjSbunnen. Vinkelen mellom leggens 8 armer 12 bevirker at stokkendene ved Skt tau- eller kjettingtrekk presses sterkere mot sjSbunnen og graver seg dypere ned og derved skyver bortgra-vet materiale innover, hvor ankerhodet dekkes sterkere til og holdes bedre fast i sjSbunnen. Derved hindres også at ankeret brytes ISs ved roterende vinsjer eller skvalpesjS. Fordi anker-leggen 2 er hul og forsynt med åpninger i begge ender, kan vann tre inn i leggen,når denne er under vann, og fortrenge den luft som befinner seg der. Over vannet kan vannet derimot renne ut av leggen. Derved reduseres vekten over vann, slik at hånteringen blir lettere, uten at oppdriften på grunn av luft i leggen redu-serer den Snskede hSyere vekt under vann. Ved store ankertyper vil denne vekt spille en rolle.

Claims (5)

1. Anker, fortrinnsvis et flerdelt stokkanker med en legg, en dobbeltflik forskyvbar og låsbar på leggen, og en an-

kerstokk, likeledes forskyvbar og låsbar på leggen, med en sjak-kei til befestigelse av ankertauet på leggens stokkende, karakterisert ved at ankerstokken (8) i trekkretning er skovllignende konkavt (15) utformet.

2. Anker som angitt i krav 1, karakterisert ved at leggens'armer er pilhodeformet anordnet, slik at de skovlformete, konkave flater av ankerstokken (8) omslutter en åpen vinkel i ankertauets trekkretning.

3. Anker som angitt i krav 1 og 2, karakterisert ved at vinkelen som omsluttes av ankerstokkarmene på den åpne siden har en storrelse mellom 120° og 180°.

4. Anker som angitt i krav 1,2 og 3, karakterisert ved at hver av de to armene for ankerstokken (8) på indre leggende har en bossinghalvdel, ved hjelp av hvilken de to armene forbindes ved hjelp av forbindelsesorganer og som i forbundet stilling danner den komplette bossing som er forskyvbart og låsbart anordnet på leggen.

5. Anker som angitt i krav 1, karakterisert ved at leggen er et rett ror som er åpent i begge ender.